Skip to main content

Når digitaliserer Sentralbanken Pengene sine?

Noe skjedde i fjor sommer etter at Facebook annonserte at de kommer til å lansere sine egne private digitale penge som de kaller Libra. Nå er det litt usikkert om og eventuelt når de gjør det. Men da gikk det bare noen uker før den kinesiske sentralbanken publiserte sitt prosjekt for digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og skyldte på Libra for grunnen til at de publiserte det nå, ettersom de har arbeidet med prosjektet siden 2014. Når først Kina publiserte gikk det bare et par uker før Kongressen i USA ba sentralbanksjef Powel om å få opp farten med å gjøre det samme. Den første setningen i brevet lyder slik «som du er klar over forandrer pengene nå form», og det har de rett i. Etter det har det ene tatt det andre og jeg skal gå gjennom en rekke, men langt fra alle, av de prosjektene i sentralbankene som er i bevegelse. Det er nemlig et poeng at det gir et komparativt fortrinn å være først dersom landet lykkes med å bli brukt som internasjonal oppgjørsvaluta, slik Kina ønsker. I små lokale valutaer som i Norden er det nok best om mange land gjør det samtidig.

Blockchain/DLT

De fleste sentralbankene arbeider med hypotesen at en DLT er den beste basis-teknologien, men at teknologien fremdeles er umoden. En sentralbank må ha fokus på finansiell stabilitet, og da kan ikke teknologien feile eller verdiene stjeles fra wallet, slik kryptovaluta fungerer i dag. Da oppnår man ikke den tillit som er nødvendig i befolkningen. Samtlige sentralbanker som jobber med piloter eller til og med de håndfull sentralbanker som er like ved å lansere benytter private nettverk (Permissioned only). Det er helt naturlig at åpne nettverk (permissionless) kan ikke benyttes ved betaling ettersom man skal tilfredsstille KYC og arbeidet mot korrupsjon, skatteunndragelse og terror finansering. Det faktum at det er mulig å lage en fork, og spesielt hardfork slik både Bitcoin og Ethereum har opplevd, må ikke kunne skje med en DBDC. «Noen» må være ansvarlig for protokollene, ekte open source fungerer ikke i disse miljøene. De fleste sentralbankene har oppdaget at programmerbare penger og bruk av smartkontrakter er et gode. Ettersom det etter hvert finnes så mange ulike Blockchain/DLT teknologier med ulke protokoller, skaper det også utfordringer for sentralbankene. Det hadde vært enklere om det ble som med internett TCP/IP og http protokollene ble global standard, punktum. Det kan virke som om Hyperledger familien og Corda frem til nå er de mest brukte i sentralbankenes pilotstudier.

Hva gjør bankene med betalinger?

Dagens infrastruktur for både lokale og internasjonale betalinger ble introdusert på 1980 tallet, og var frem til nylig lite endret. En liten lapp her og der for å tette noen hull. Men de siste årene har Facebook, Amazon og Google lagt listen mye høyere for kundereisen, i tillegg til at sentrale aktører har oppdaget at Blockchain baserte teknologier kan endre fremtiden. Dermed har SWIFT introdusert SWIFT gpi, EU har introdusert TIPS og TARGET2 og Norges Bank sammen med Finans Norge en ny direkte betalings rutine. En gruppe nordiske banker arbeider med P27 prosjektet, og tilsvarende finnes både i USA og Asia. Resultatet av alle disse prosjektene er at betalinger vil ta sekunder fra en bankkonto til neste innenlands og noen minutter med SWIFT gpi internasjonalt. Dermed mister krypto og Blockchain baserte teknologier en de viktigste salgspoengene sine, og gjør at sentralbankene muligens kan ta det med ro? Men en distribuert kryptert token-basert økonomi har veldig mange andre fordeler enn bare betalinger.

 

Sverige

Den svenske riksbanken utlyste en anbudskonkurranse i 2018 og valgte i januar 2020 Accenture som rådgiver og teknisk gjennomfører og DLT teknologien Corda fra R3 til et pilotprosjekt. R3 er et amerikansk softwareselskap som er eid av et stort antall banker. Corda er en privat kjede hvor hver node blir invitert inn av de som styrer nettverket. Hver deltager i Corda må drive sin egen node, og transaksjonene går fra node til node. Corda er bygget for banker og bankenes behov for KYC, AML og CTF, men har også en rekke svakheter. Sverige har startet et pilotprosjekt som skal pågå frem til februar 2021, så vil de ta stilling til neste skritt.

 

Frankrike

Den franske sentralbanken har nå ute en forespørsel om tilbud om å delta i et pilotprosjekt, som de kaller eksperiment. De ønsker både å teste ut teknologier, og gjøre analyser av makroøkonomien ved CBDC. De ser for seg at de velger partner før sommerferien og starter pilotprosjektet rett etter sommeren. De er også åpne for DLT, men holder spørsmålet om teknologi åpent.

 

England

Den engelske sentralbanken var en av de første sentralbankene i verden med studier av CBDC, men det meste var skrivebordsanalyser. I mars kom de med en ny rapport og denne gangen langt mer teknisk og løsningsorientert. De fulgte opp uken før påske med et webinar med 1 200 deltagere for de som ønsker mer informasjon og en seksjon med spørsmål og svar. Er du interessert i CBDC er denne rapporten god lesning. De foreslår for eksempel at private bankene og regulerte Fintech selskaper «åpner» wallet for kundene og med det er ansvarlig for KYC og AML. De har også fokus på «open banking» og at andre enn banker tilbyr nye tjenester utover betaling. Privat informasjon om hver kunde kan lagres i banken, og ikke i nettverket som hjelper på GDPR og sikkerhet om privat informasjon. De åpner for innspill på rapporten frem til midten av mai, men hva de så vil gjøre har de ikke informert om. Den engelske sentralbanken er muligens den eneste sentralbanken som er positiv til Facebook Libra prosjektet og har offentlig informert at det er mye fra det prosjektet som kan være nyttig for samfunnet, og at Libra kan bli en systemviktig kilde for betalinger.

 

6 banker i felles prosjekt

Midt i januar i år annonserte sentralbankene i Sverige, Canada, Sveits, England og Japan i tillegg til den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankenes sentralbank (BIS) at det starter et felles prosjekt. Det er ikke kommer ut mye detaljer, men flere av de som står prosjektet nært mener hovedfokuset er arkitektur og hvilken rolle sentralbanken bør ha i forhold til de private bankene og innbyggere i et land. I stor grad en skrivebords øvelse. Det er langt mer enn teknologi som er viktig ved utvikling av CBDC så det er smart at mange sentralbanker arbeider sammen om slikt.

 

Canada

Sentralbanken i Canada har et prosjekt som heter Jaspar, som de startet for mange år siden. I den første fasen brukte de Ethereum, som de forlot i fase nummer to til fordel for Corda. Den 25. februar i år kom de med en ny rapport hvor de innleder med å informere at de ikke har noen umiddelbare planer om å introdusere CBDC, men de vil ombestemme seg dersom 1) bruken av kontanter blir irrelevant som betalingsmiddel eller 2) en privat digital pengeenhet tar en stor del av betalingsmarkedet i Canada. Og en slik privat digital pengeenhet kan muligens være Libra?  Dersom de i fremtiden kommer til å introdusere en CBDC er det en avgjørelse som må tas av den politiske ledelsen i landet, men sentralbanken fortsetter å forberede for en slik avgjørelse.

 

Marshall øyene

Marshall øyene ligger i Stillehavet nesten midt mellom Amerika og Asia, og har frem til nå brukt amerikanske dollar som landets valuta. De har nå som mål å lansere sin digitale sentralbank penge om kort tid. De har valgt en annen privat blokkjedeteknologi som heter Algorand. Sean Ford hos Algorand sier til Coindesk at teknologien kan skalere til et stort antall transaksjoner i sekundet uten problemer og i tillegg er alle betalinger endelig og kan ikke gjøres om, på samme måte som kontanter er. Den digitale mynten kalles SOV og vil bli knytet til kursen på USD. Med SOV vil øygruppen endelig få sin egen valuta.

 

Kambodsja

Kambodsja er et annet land som opplyser at de kommer til å lansere en digital sentralbank penge i løpet av dette året. Prosjektet heter «Project Bakong» og gikk i pilot sommeren 2019. Mynten kalles Bakong. Presidenten i sentralbanken Chea Serey sier til Coindesk at Bakong blir bedre og billigere enn debet og kredittkort både for brukere og butikker. De har nå startet å rulle ut Bakong til 11 av landets største banker og håper å være operativ om ikke lenge. Hver person må ha en bankkonto som knytes til e-lomeboken (Wallet) slik at verdier flyter sømløst mellom vanlige bankkontopenger og digitale sentralbankpenger. Sentralbanken opplyser at de regner med at de fleste regninger vil bli betalt med Bakong i fremtiden. Det er det japanske selskapet Soramitsu som levere blokkjedeteknologi, og de opplyser at de har kontakt med andre sentralbanker i Asia. Systemet er basert på Hyperledger Irhoa teknologien, som er en privat blokkjedeteknologi, spesiallaget for banker, betaling og tokeniserte realaktiva.

Norge

Norges bank har et team på omtrent 4 personer som bruker tid på digitale sentralbank penger, noe de har gjort i flere år. De følger nøye med på hva som skjer i Sverige, i tillegg til andre sentralbanker og de har utviklet god kompetanse både på teknologier og makroøkonomiske analyser av en eventuell innføring av CBDC. De har så langt ikke ønsker å starte pilot prosjekter, men nå opprettes et «laboratoriet» slik at de er bedre forberedt dersom de blir nødt til å sette opp farten. De har en «vent og se» holdning, slik en rekke andre sentralbanker har. 

Singapore

Prosjekt Ubin startet november 2016 med sentralbanken i Singapore, MAS (finanstilsynet i Singapore), Bank of America Merrill Lynch, BCS Information system, Credit Suisse, HSBC, J.P.Morgan, Mitchibushi UFJ Financial Group, OCBC Bank, R3 (Corda), Singapore bank, Overseas bank og Deloitte. Hensikten var å test hvordan tokens (kryptovaluta) kan forbedre det finansielle systemet i Singapore. Prosjektet er nå inne i sin 5. fase og har som mål å lage bro over til andre Blockchain protokoller og nye bruksområder slik at økosystemet utvides. De har også gjort tester av grensekryssende betalinger med sentralbankene i Canada og England.

 

Brasil

Prosjektet ble startet siste halvdel av 2016. FEBRABN (Brazilian Federation of banks) deltok i prosjektet. Prosjektet hentet lærdom fra andre prosjekter ved starten, som prosjekt Ubin (Singapore), Emerald (Skotland) og Jasper (Canada). Sentralbanken vurderte flere user cases, og valgte til slutt SALT systemet som prosjekt for å teste DLT. SALT (System for Transaction Settlement) er et backup system basert på RTGS (straks betaling) dersom hovedsystemet for oppgjør svikter. Brasil har tett teknisk integrasjon med straks betalinger til noen av sine naboland. I 2018 satt sentralbanken opp et laboratorium og en sandkasse for testing av ulike forhold. De har også valgt å bruke Corda fra R3 i den videre utprøvingen.

 

Sentralbanken i Europa og Japan.

Prosjekt Stella ble startet desember 2016 i fellesskap av ECB (European Central Bank) og BOJ (Bank of Japan, Japans sentralbank). Mens ECB benyttet lokalt installert hardware, benyttet BOJ skybasert hardware. I testen ble det benyttet transaksjonsvolumer fra virkeligheten for disse to markedet, mellom 10 og 70 transaksjoner i sekundet (RPS- Requests Per Second). Basis var også straks-betalinger basert på Real-Time Gross Settlement (RTGS). Dette var i stor grad en teknisk test av stabilitet og betalingshastighet, og i mindre grad en test av makroøkonomi og utstedelse av krypto valuta.

Det ble testet transaksjonsvolumer opp mot 250 transaksjoner i sekundet, noe som medførte utfordringer som ikke ble løst i testen. Det ble også oppdaget at antall noder reduserte betalingshastigheten, opp mot 65 noder reduserer hastigheten med 0,2 sekund i forhold til 4 noder. Også den fysiske avstanden mellom nodene har betydning for betalingshastigheten, for eksempel innenfor Japan rundt 0,6 sekunder i snitt, mens en betaling fra Frankfurt i Europa til Osaka i Japan tok 1,5 sekunder.   

Prosjekt Stella eksisterer fremdeles og er nå inne i sin fase 4, og den siste formelle rapporten om fase 4 kom januar 2020.

 

Venezuela og Iran

Begge disse landene har lansert sine CBDC i produksjon og begge land er gjenstand for sanksjoner. Tanken var nok at en CBDC kan omgå sanksjonene, men president Trump var raskt ute med å advare alle som rørte disse digitale pengene. Iran valgte Hyperledger, mens Venezuela valgt Ethereum og ERC20 token. I Venezuela betaler myndighetene ut lønn til mange offentlig ansatte og pensjoner til pensjonister i Petro som den digitale pengeenheten heter.  Men med mange tusen prosent inflasjon veksler de fleste til seg Bitcoin og kryptovaluta eller dollar cash om de klare, så fort som mulig. Noen videre suksess har ingen av disse landene med CBDC.

 

Uruguay

Sentralbanken i Uruguay har kjørt et pilotprosjekt med e-pesos i noen år med opptil 10 000 brukere. De har nå lansert en verktøykasse for videre utvikling av dette prosjektet. 

 

Kina

Jeg startet denne bloggen med Kina og vil avslutte med Kina. Den kinesiske sentralbanken informerte høsten 2019 at de «snart» kom til å lansere sin CBDC. Men så ble det stille. I mars 2020 kom det melding om at de hadde tekniske utfordringer, men at de fikk bruke en Blockchain patent som AliPay har og som har løst problemet. Dermed er de igjen «snart» klar til å lansere. Det er ingen tvil om at de arbeider med formål å lansere så snart det er teknisk mulig. Kina har problemer med korrupsjon, noe de tror CBDC kan hjelpe dem med. De ønsker å bytte ut USD med egen valuta ved internasjonal handel, noe CBDC kan hjelpe dem med. De har mange uten bankkonto, de får nå tilgang til de digitale pengene. De arbeider sammen med de største bankene og både AliPay og WeChatPay for å distribuere de nye digitale pengene, dermed tar sentralbanken tilbake kontrollen med betalingsinfrastrukturen som i dag finnes hos AliPay og WeChatPay. Dersom Kina lanserer CBDC kommer nok andre land til å sette opp farten. Jeg har skrevet om det kinesiske prosjektet i en rekke tidligere blogger.   Og her

 

Det finnes mange andre sentralbanker med CBDC prosjekter, men jeg avslutter her. Men spørsmålet er fremdeles når digitaliserer sentralbanken pengene sine? Jeg TROR tidligst 2021 i Kina, 2022 i noen land i Europa og 2023 i USA. Da følger det lysets bevegelser vestover, fra øst til vest. Dersom det skjer vil det vokse frem et helt nytt økosystem frem mot 2030, og det skriver jeg om i min neste bok som kommer i 2022.

Les også mitt innlegg i Finansavisen om digitale sentralbank penger

Når kommer neste sentralbank med krypto penger?

BoE - Staff working paper No 605, July 2016.

Når kommer neste sentralbank med krypto penger?. Ettersom jeg var inne på krypto penger laget av sentralbanker for noen uker siden kan det være av interesse å dykke litt inn i en av dem, den engelske sentralbanken. Det interessante med dette dokumentet er diskusjonen rundt makroøkonomien, og ikke så mye teknologien. 

Fokus for dette 90 sider lange dokumentet er hvordan makroøkonomien kan fungere med en digital pengeenhet utstedt av sentralbanken. Teknologien som er nevnt er basert på DLT (Distributed Ledger Technology) , uten at det er gjort noen teknisk analyse slik andre sentralbanker har gjort. Avslutningsvis er det utarbeidet en rekke interessante matematiske modeller for gjennomføring av CBDC (Central Bank Digital Currencies).
Kort oppsummert: 30 % av BNP bør være i CBDC, som vil øke BNP med 3 %. Publikum bør få sette inn innskudd i sentralbanken på rentebærende konto (i tillegg risikofritt) i konkurranse med bankenes kontopenger som betalingsmiddel.

Ettersom det ikke finnes noe empiri å undersøke har denne studien benyttet DSGE modellen med parametere fra USA før finanskrisen før 2007. Det er benyttet 30 % av BNP i CBDC ettersom det tilsvarer de kvantitative lettelse flere sentralbanker har benyttet de sist 10 årene. Resultat viser at å benytte CBDC vil øke BNP med 3 % på grunn av bedre betalings infrastruktur og tilpassing av skatt. Ettersom innovasjonen både vedrørende kontanter og elektroniske penger (lønnskonto, bedriftskonto, lån og innskudd) ikke har funnet sted på mange ti-år, representerer private penger, slik som Bitcoin innovasjon både som betalingsmiddel og verdienhet. Det er spesielt den desentrale hovedboken (distributed ledger) som medfører innovasjon ved at sentralbankens uunnværlighet bortfaller.
Dagens betalings systemer er basert på en sentral enhet med sentralbanken i sentrum. Bankene gis adgang gjennom innskudd i sentralbanken, og med det en fordring på sentralbanken. Betaling mellom kunder i en bank medfører bokføring i denne bankens hovedbok. Betalinger mellom flere banker gjøres ved bokføring i disse’s hovedbøker og via bokføring i sentralbanken, alternativt en oppgjørsbank i utlandet. For å sørge for tillit er banker regulert og gjenstand for kapitaldekningskrav og andre krav. Regulering av finansmarkedet skaper inngangsbarrierer og gir bankene prismakt og makt til å prise gjeld.
Digitale penger har en rekke fordeler slik som økt konkurranse, økt tilgjengelighet og økt fleksibilitet. Men digitale penger medfører også ulemper, som kostnaden ved å ha mer en enn hovedbok som skal synkroniseres med eksisterende og kostnadene ved at aktørene ikke har tillit til hverandre. Dersom nye aktører skal ha muligheten til å delta må det finnes en mekanisme for å velge dem inn.

Kryptovaluta har mye av de mekanismene som behøves og Bitcoin er den fremste av disse. Aktører (minere) som ønsker å legge transaksjoner til hovedboken må også bevise at de aksepterte en stor kostnad ved å få det gjort, noe som kalles «Proof of Work» (PoW). Ettersom minere konkurrer er det den som legger ned mest arbeid som har størst sannsynlighet for å vinne. Fordelen med PoW er at den tillater nye aktører bare dersom de er villige til å betale prisen for å delta, uten at den nye aktøren har noen kontrakt eller avtale med de andre aktørene, noe som sikrer et komplett desentralt system.

For å sikre at en blokk mines omtrent hvert 10 minutt, tilpasser vanskelighets-graden i algoritmen seg kontinuerlig etter tiden mellom hver blokk. Blir tiden mye mindre enn 10 minutter blir algoritmen vanskeligere å løse og omvendt om det tar lengre tid. Som kompensasjon for å mine en blokk får aktøren/den som miner transaksjons avgiftene + utstedelse av nye kryptovaluta. Dette siste subsidierer kostnaden ved å godkjenne transaksjonene (mine) og holde nettverket i drift.
Ulempen med PoW er at hver miner har fokus på egen kompetansekraft og sub-optimerer investeringene for å vinne i konkurransen slik at øko systemets samlede investering i datakraft er alt for stor og den sosiale faktor reduseres. Dermed forbrukes langt mer elektrisk kraft enn hva som behøves. BoE sin konklusjon er at dersom et land skal benytte kryptovaluta, må det finnes andre mekanismer enn PoW.

Jeg var intervjuet på NRK bare nyheter på radioen torsdag denne uken (22.februar). Spørsmålet om energi sløsing kom selvsagt opp, og jeg forklarte prinsippet med Proof of Stake. Dette vil på det nærmeste eliminere energi sløsingen, ved at minere blir valgt ut på forhånd og det dermed ikke er noen konkurranse. Utvalgsprosessen er et hett tema og konkurransen flyttes dit. En mekanisme er at den som har minet fleste transaksjoner med minst energi på kortest mulig tid tilbake i tid, velges flest ganger. En annen mekanisme er at den som eier mest kryptovaluta blir oftest foretrukket, ettersom vedkommende har mest å tape på feil i mine prosessen. Men da kan man jo kjøpe seg jobb – og det er ikke bra. Uansett kommer det i fremtiden nye algoritmer og sikker verifikasjon av transaksjoner, som bruker lite strøm.

Når verden kobles sammen på nytt

Inspirert av George Gilder’s glimrende bok «Life after Google» har jeg dukket litt ned i grunnteknologi og hvordan fremtiden muligens kan påvirkes av hvordan verden kobles sammen digitalt. Boken til Gilder er anbefalt lesning for alle som driver med teknologiutvikling. Selv om, eller muligens på grunn av at han har passert pensjonistenes rekker har han en sylskarp penn krydret med gode relevant historie. Han forteller i detalj hvordan Google oppsto, hvordan de benyttet dataressursene på Stanford universitet og hvordan de bygde sine egne servere med billige komponenter som i tillegg var mye raskere enn det som kunne kjøpes i markedet. Han inkluderer et langt avsnitt om hvorfor de bygget den første serverfabrikken i Dalles på vestkysten hvor strøm var billig fra vannkraft og nærheten til datakablene under Stillehavet til Japan. Jeg tok teknisk fagskole svakstrøm i 1977 med pensum på analog radio og TV, men hvor vi også lagde enkle digitale apparater ved å lodde inn transistorer manuelt. En transistor kan innta to verdier, enten på eller av, eller 1 og 0. Transistorene som brukes i Quantum forskingen kan innta begge tilstander samtidig, derfor kommer prosessorkapasiteten til å eksplodere, når de får orden på teknologien.  I hovedprosessoren i mobiltelefonen din er det 400 milliarder transistorer på en silicon skive, tynt som et hårstrå. Silicon flytter fotoner (lys) dårligere enn karbon, så de nye kretskortene kommer til å være basert på karbon, og ikke silikon.

Gilder tar leseren gjennom historien og linker til det Google’s imponerende fremvekst. Men han mener ti-året der Google, Facebook, Twitter og Instagram styrer verden snart er tilbakelagt. Internett var ment å være en distribuert arkitektur, men både Google, Facebook, banken din og Brønnøysund registrene er siloer på internett og inneholder bare fragmenter av din identitet. Han mener forbrukerne kommer til å kreve at nettet blir distribuert og at du får kontroll over dine data selv. Og teknologien som skal gjøre det mulig er Blockchain. Blockchain har i seg tilstrekkelig kraft til å være fundamentet i den fremtidige økonomien som vokser frem de neste 5 årene.

Det har dukket opp en rekke prosjekter i Norge for å bygge datasentre basert på grønn strøm fra vannkraft og fornybar energi. Det er sannsynligvis investert flere milliarder kroner i slik datasenter allerede i Norge og nye milliarder er på vei inn. Men enda viktigere enn store datasentre er at infrastrukturen under er på plass, men raske optiske kabler av beste kvalitet. De beste kablene har så rene krystaller at om man laget et vindu med dem som er kilometer tykke kan man fint se gjennom det. I tillegg må man ha tilgang til internasjonal infrastruktur, og det er her sjøkabler kommer inn i bildet, og derfor Google plasserte seg i Dalles alt i 2005. Det er godt mulig 5G nettet kan endre bildet noe om noen år? Norge har ingen direkte kabel hverken til USA eller Asia, noe Danmark, Irland og England har. Norge må også via Sverige for det meste av datatrafikk sørover til Europa. Nordavind DC er et prosjekt som har som mål å koble Norge rett på sjøkablene til USA i Irland, sannsynligvis viktigere enn de fleste er klar over. Prosjektet ventes å koste 650 millioner kroner og står ferdig i 2021. Å ha store datasenter men liten optisk infrastruktur er litt som å ha en ny Ferrari, men med humpete grusveier.

Vi er midt i en «Cloud (sky) computing» bevegelse, og de fleste store bedrifter flytter stadig mer både prosessorkapasitet og datalagring ut i Cloud. Cloud er en forutsetning for IoT og en rekke nye tjenester, og stort sett også for Blockchain teknologien. Det gjør at datasystemene kan skalere mye raskere enn dersom man har serverne plassert i eget hus, og må kjøpe nye servere hver gang man skal utvide. Men med den enorme trafikken som for eksempel kunstig intelligens vil medfører mellom bruker og datasenter blir det etter hvert svært upraktisk å sende data frem og tilbake hele tiden. I tillegg slukes det mengder med energi. Det er påstått at Google kunstige intelligens forbruker fire kilowatt bare for å oppdage forskjellen på en katt og en hund. Dermed er det som kalles Sky (himmel) computing på vei inn om noen år. Utgangspunktet er at privatpersoner, selskaper og mindre lokale datasentre deler på å levere prosessor-og lagringskapasitet. Kortreist. Litt som fildelingsnettverkene for noen år siden. Norske Friends software og Arne Blix arbeider med en slik spennende teknologi. For å få infrastrukturen og økosystemet til å fungere behøves en desentral teknologi som Blockchain. Og igjen er det Blockchain økosystemet, men blant annet muligheten for mikrobetalinger, som blir hoved-infrastrukturen i den nye økonomien.  

Vel, selv om jeg er mest opptatt av penger, makroøkonomi og Blockchain/DLT, er det viktig å følge med litt både på høyre og venstre side. Ting henger sammen.

 

Noen digitale betalinger bør være anonyme

Etter 6 år i bankverden har jeg frem til nå være konsekvent, digitale betalinger bør ikke være anonyme. Hverken kryptovaluta eller stablecoin. Derfor bør heller ikke digitale sentralbank penger ha mulighet til anonyme betalinger. De fleste har ingenting å skjule. Spørsmålet er bare HVEM som kan følge med. Det er jo bare de med urent mel i posen som ønsker at hverken banken eller myndighetene kan se betalingene og formuen deres? Digitale betalinger kan jo alltid spores. De siste månedene har jeg blitt litt i tvil.

 

Venezuela 2020

I Venezuela har president Nicolás Maduro Moros, en tidligere bussjåfør, gitt landet stadig større økonomiske utfordringer siden 2012.  Venezuela er et land med nær 30 millioner innbyggere, har enorme ressurser i olje og gass samt gull og diamantlforekomster. Olje står for 80 % av eksporten fra Venezuela. I 2018 var inflasjonen mer enn en million prosent på årsbasis, noe som betyr at sentralbankens penger blir bortimot verdiløse i løpet av en uke. I 2020 er inflasjonen «bare» 2 358 %. I 2019 åpnet hele 40 nye kryptobørser i Venezuela og de som kan rømmer med pengene sine gjør det til kryptovaluta, først og fremst Dai, USDC og Bitcoin. I 2018 var det presidentvalg i Venezuela og opptellinger har kommet til at Juan Guaidó vant valget og skulle innsettes 23. januar 2019. Men Maduro nektet og har kloret seg fast i presidentpalasset. Dermed innførte mange land, inkludert USA, sanksjoner mot Venezuela, noe som har ført til en humanitær krise, sykehus uten medisiner og befolkning uten mat, elektrisitet og rent vann.

I November kom det frem at USA har samarbeidet med kryptobørsen Circle som sammen med Coinbase er ansvarlig for stablecoin USDC.  USDC er lenket til amerikanske dollar. USA og de fleste land har anerkjent Juan Guaidó som president. USA sender penger i form av USDC til Guaidó slik at han kan bidra til at sykehus kan kjøpe medisiner og at befolkningen får mat. U.S. Treasury Department har forsøkt å sende penger via det offisielle systemet med banker og sentralbanker, men Maduro har ifølge media delvis stoppet det og delvis benyttet midlene selv. Dermed har U.S. Treasury Department sendt midlene i form av USDC rett til Guaido, P2P uten at Maduro har mulighet til å stoppe eller få kjennskap til det. Faktisk helt anonymt for nasjonalforsamlingen, politiet, sentralbanken og presidenten.  Tjenesten de benytter er utviklet av Airtm. I Venezuela kan midlene veksles på en av de mange kryptobørser, eller midler kan kjøpes for kryptovaluta eller USDC. Det meste av pengene fra USA er beslaglagte midler fra Venezuela i USA.

Vanlige folk på rømmen

Om du Googler krypto i kombinasjon med flykninger kommer en rekke interessante saker opp. Folk i autoritære land som forfølges og straffes for avvikende syn. Journalister som fengsles for å gjøre jobbens sin. Eller i krig og kriser. Noen klarer å rømme landet. Men før de gjør det har de vekslet inn alle pengene sine i kryptovaluta som Bitcoin. Så tar de med seg privat og offentlig nøkkel i hukommelsen, eller på en papirlapp og kommer seg i sikkerhet i et nytt land. Der kan de igjen veksle sine kryptovaluta til den lokale valuta i det landet de er kommet i sikkerhet til. For myndighetene i det landet de kommer fra er overføringen anonym.

Diktatorer på rømmen

Det er ikke bare uskyldige innbyggere som rømmer. Også presidenter og ministere rømmer, om de kan. Intergrias360 har en liste over de 10 største korrupsjonspresidentene i historien (som er oppdaget og publisert). På toppen troner M o h a m e d S u h a r t o som var president i Indonesia frem til 1998, etter 31 år som president, som stakk av gårde med i overkant av 300 milliarder kroner, fra et land som oppfattes som et utviklingsland. Deretter følger F e r d i n a n d M a r c o s på Filippinene (100 milliarder), M o b u t u S e s e S e k o i Congo (50 milliarder) og S a n i A b a c h a i Nigeria (50 milliarder).  Felles for disse landene er at de er fattige og pengene kunne kommet veldig godt med på andre måter. Global Witness anslo i 2019 at hele 87 000 eiendommer i England og Wales eies fra skatteparadiser, 40 % av dem i London. I enkelte fornemme områder i London står opp mot halvparten av leilighetene tomme det meste av året. Eiet av noen som har formuen plassert anonymt i et skatteparadis. Etter 5-6 år selges leilighetene og sorte penger har blitt blendahvite.

Hvem bestemmer hva som er anonymt?

Når vi nå diskuterer digitale sentralbankpenger er anonymitet en viktig del av beslutningen. Det er viktig for samfunnet at det er veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å unndra skatt, bidra til pengevasking, hjelpe kriminelle miljøer og bidra til terrorfinansiering. Da må «noen» ha mulighet til å sjekke og stoppe verdioverføringer. Men hvem er «noen»? I Venezuela og noen andre land kan det ikke være politiet, sentralbanken, bankene eller regjeringen. I Norge kan det muligens være økokrim, finanstilsynet eller muligens andre som har taushetsplikt. Myndighetene i USA har innført sanksjoner mot bl.a. Iran, som EU ikke er helt enige i. Likevel stopper betalingene fra en kunde i Amsterdam til en leverandør i Iran fordi overføringen benyttet SWIFT. SWIFT gjøres oftest opp i New York når valutaen er USD; og dermed stopper betalingen i New York. Da spiller det ingen rolle hva myndighetene i Nederland mener om en helt legal handel med et selskap i Iran.        

Jeg har ikke noen konklusjon i denne bloggen, bare et ubesvart spørsmål på tampen av 2020. HVEM skal bestemmer hva som kan betales anonymt og hva som ikke kan være anonymt? For det et åpenbart at noen betalinger bør kunne være anonyme også i fremtiden.     

Norges Bank med Digitale Sentralbank Penger og BIS årsrapport.

Norges Bank lanserte sin rapport nummer 2 om Digitale Sentralbank Penger (DSP) nesten samtidig med at sentralbankenes sentralbank (BIS) lanserte sin annual economic repport, for noen uker siden. Begge omhandler fremtidens penger og jeg skal derfor bruke noen sider på å oppsummere de to rapportene i denne bloggen.

Norges bank, digitale sentralbank penger

Norges Bank, publisert 27. juni 2019

Det har i mange år vært spekulert i når en sentralbank lanserer en krypto basert Digital Sentralbank Penge (DSP) som erstatning for kontanter. Mange mener Sverige vil bli først ute, men det kan se ut til at andre er raskere. Norges Bank blir i alle fall neppe først, selv om de har arbeidet med tema i noen år. Finansdepartementet har også bedt Norges bank å ta det med ro i Proposisjon 97 L side 104 der det heter «en eventuell innføring av elektroniske sentralbank penger krever videre utredning, herunder konsekvenser for bankene og kredittformidlingen, og at sentralbankloven nå ikke bør legges til rette for det». Norges bank lanserte rapport nummer en for ett år siden, og nå kom altså rapport nummer to, neste år sikkert nummer tre. Denne rapporten viser at Norges bank jobber godt og dypt i spørsmålet rundt DSP. Det nye er at Norges bank nå i større grad stiller spørsmål ved om det er behov for en DSP, ettersom betalingsinfrastrukturen bankene tilbyr alt er så bra. Samtidig informerer de om at kontanter nærmest vil bli utradert som betalingsmiddel om ikke alt for lenge. Dermed er det muligens like greit at all betaling henger på infrastrukturen til bankene i fremtiden, slik Norges bank ser det? Men Norges Bank har også lest dokumentet til Facebook Libra, og det kan tenkes at slike initiativer kan bidra til at vi får konkurranse i betalingsmarkedet, uten at Norges Bank trenger å foreta seg noe. Et av argumentene for en DSP er at det skal være konkurranse om betalingsinfrastrukturen og konkurrenten må være uavhengig av bankene, i tilfelle bankenes infrastruktur bryter sammen. Et annet poeng er at det bør finnes et kredittrisiko-fritt alternativ til bankenes kontopenger, ettersom kontopenger er en fordring på banken, som kan gå konkurs, noe som dekkes opp til grensen for innskuddsgaranti. Et siste element er at det bør være et tvunget betalingsmiddel i Norge, slik kontanter er. Om for eksempel et stort kinesisk selskap kjøper fra et lite norsk selskap og kineserne forlanger å betal i Kinesisk virtuell valuta QQ (fra Tencent) noe det norske selskap ikke klarer å håndtere, kan det norske selskapet krever betaling i norske kontanter dersom handelen foretas i Norge.

I rapport en fra i fjor ble det skissert to mulige løsninger. Den ene var en kontobasert modell hvor bedrifter og private kan ha en innskuddskonto i sentralbanken hvor innskuddet konverteres til DSP. Den andre løsningen var verdibasert modell hvor publikum kan veksle inn kroner til en DSP og fylle opp et debetkort eller mobilapp som kan handles for, slik klippekort hos Ruter eller Vy fungerer. De lander i denne rapporten med en token-modell som ligner mest på konto modellen. Man kan sette inn penger på en konto i sentralbanken for å veksle til DSP. Så kan man installere en wallet på mobiltelefonen, nettbrettet eller hjemmedatamaskinen som kan benyttes til å betale med, både på nettet og i fysiske butikker. Det er Norges bank som utsteder DSP, men det er bankene som distribuerer DSP, slik de gjør med kontanter i dag (sikkert mot en avgift). DSP skal være uavhengig av bankenes betalingsinfrastruktur, noe som sikkert blir en utfordring for betalingsterminalene i butikkene. Fordelen her er at det er enkelt for tredjeparter som VIPPS, TINK og andre å lage ekstratjenester på toppen av DSP. Det er Norges Bank eller et selskap styrt av sentralbanken som skal drifte og være ansvarlig for infrastrukturen. Sentralbanken ønsker ikke å komme i posisjon til å bli ansvarlig for «kjenn din kunde» og AML reglene, noe de ønsker at bankene eller andre med konsesjon skal ta seg av. Dermed må kundene henvende seg til bankene for å få tilgang til DSP.

Den tekniske løsningen som beskrives har mye til felles med Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT). Brukeren eier en wallet (e-lommebok) og med det en offentlig og en privat kryptert nøkkel. Dersom eieren mister den private nøkkelen, mister man også innholdet i wallet, slik som i Blockchain. Men det er ikke noen «minere», men et begrenset antall verifiseringsnoder akseptert av Norges bank som med det sørger for distribuert og sikker verifisering av transaksjonene. På mange måter har den beskrevne tekniske løsningen mye til felles med Libra prosjektet til Facebook.          

 

BIS (publisert 21. juni 2019)

Bank for International Settlements (BIS)) kalles også sentralbankenes bank, kom med en rapport om økonomisk utsikt for 2019. Det var mye makroøkonomi, men også et langt kapittel om fremtidens penger og bankstruktur basert på det de kaller «big tech», som inkluderer plattformselskaper som Alibaba,  Amazon, Google, Facebook og Tencent (WeChat). BIS er veldig klar på at big tech kan medføre radikale endringer for banker og forsikringsselskaper.  De opplyser at i gjennomsnitt har disse selskapene allerede 11,3 % av sine inntekter fra finansmarkedet, mot 46,2 % innen kommunikasjon og 21,6 % fra salg av varer og tjenester. Andelen finansielle tjenester er sterkt økende og i både Kina og USA utgjør omsetning fra disse kjempene over 20 % av BNP, etterfulgt av India og Brasil. Det var i første rekke betalingstjenester som var fokus, men nå brer de seg inn i lån og sparing. Som et eksempel nevnes pengemarkedsfondet Yu’ebao som drives av Ant Financial (Alibaba) som har 350 millioner kunder og forvalter 1 200 milliarder kroner, som derved er verdens største pengemarkedsfond. Også utlån har økt raskt de siste årene både i Kina, USA og England, og i tillegg er big tech den dominerende utlåner til SMB markedet i Korea og Argentina. Flere av disse har også startet å tilby forsikring.

Utfordringen for den tradisjonelle banksektoren er at disse selskapene allerede har milliarder av kunder og de har enorme databaser med kundedata. Dermed kan de tilby finansielle tjenester som er mer relevante enn bankene fordi de benytter data i kombinasjon med kunstig intelligens for å tilby personaliserte tjenester til hver enkelt kunde. Kunnskapen om å utnytte plattformstrategier gjør også at de raskere enn tradisjonell virksomhet får store markedsandeler og dermed blir vanskelig å konkurrere med for bankene. De finansierer sin virksomhet ulikt bankene også, og som eksempel nevnes at Ant Financial finansierer utlån med «asset backed securities, ABS» strukturer som gjør at de selger lånene til investorer i pakker, og dermed nullstiller balansen, noe bankene har mindre muligheter til å gjøre.     

Rapporten er vel verd å lese for de som er interessert i teknologi, bank og fremtidens penger.

Norske Digitale Sentralbank Penger og Sveits tilbake til middelalderen

Blir sveitsiske banker satt tilbake til middelalderen 12. Juni?

Den 12. Juni skal det være en folkeavstemming i Sveits om prinsippet med «Fractional reserve banking» skal forbys. I min bok «Fra huleboer til robot» hadde jeg et kapittel om «Fractional Reserve banking». Dette prinsippet er navet i det moderne pengesystemet, og det er interessant å følge valget i Sveits. Konsensus i pressen er at dette ikke blir gjennomført, men problemstillingen har en viss parallell til rapporten fra Norges Bank for en uke siden om Digitale Sentralbank Penger (DSP). Det er også nevnt at dersom dette vedtas i Sveits vil muligens andre land følge etter. Sveits gjennomfører en folkeavstemming av forslag som har mer enn 100 000 underskrifter.

Hvem er det som «trykker» norske kroner? Dette beskriver jeg i boken min i tillegg til at jeg har

. Det er bankene (DNB, Nordea, Sparebank 1, Eikabankene, etc.) som «trykker» de alle meste pengene som er i omløp i Norge, anslagsvis 96 % av M3 pengemengden. Når du som kunde av en bank ønsker et lån på for eksempel 5 millioner kroner, og banken aksepterer det, får du 5 millioner inn på konto mot at du leverer sikkerhet til banken, for eksempel pantbevis på eiendommen som tinglyses. I bankens regnskap skylder du 5 millioner som er på aktivasiden i bankens balanse og på passiva-siden er tinglyst sikkerhet som banken «skylder» deg. Norges Bank er ikke involvert i denne transaksjonen i det hele tatt, annet enn at banken må rapportere dette til Norges Bank og at banken må sette til side en fraksjon av beløpet som sikkerhet i tilfelle du ikke kan betale tilbake. Det er med det bankene som «trykker» nesten alle pengene vi bruker i Norge, alle pengene du har på lønnskonto og det er gjeld som driver pengemengden. Prinsippet kalles «Fractional Reserve Banking». Og det er dette Sveitserne skal stemme over å forby.

Dersom dette går gjennom blir det sentralbanken i Sveits som «trykker» alle pengene slik det var i middelalderen, bare at denne gangen er de nok digitale (DLT?). Bankene får bare låne ut de pengene som innskytere har satt inn, noe som vil redusere pengemengden dramatisk. Men nå er Sveits i en spesiell situasjon, med mange formuende utlendinger som har satt inn store beløp. Grunnen til at noen ønsker dette er for å være sikker på at skattebetalerne ikke må trå til dersom det kommer en ny finanskrise. Det er bare innskytere og aksjonærer som taper dersom en bank er i problemer.

Digitale Sentralbank Penger i Norge.

Norges Bank kom med en rapport om Digitale Sentralbank Penger (DSP) for en uke siden. I innledningen informerer de at arbeidet har startet og at dette er en foreløpig rapport. At den er foreløpig er godt, for det er etter min mening endel svakheter i rapporten. Det antydes to ulike modeller. Den første kalles kontomodellen, hvor hver person i Norge kan sette inn penger i sentralbanken og få renter på dem, risikofritt. Dette blir i så fall første gang privatpersoner kan sette inn innskudd i sentralbanken på mange, mange år. Innskuddet konverteres til en ny valutaenhet som heter Digitale Sentralbank Penger (DSP) som har kurs 1:1 i forhold til norske kroner. Så kan man handle og betale med sine DSP. For bankene betyr det at mange milliarder innskuddskroner forsvinner til sentralbanken, men den konsekvens at utlån må reduseres og dermed netto renteinntekter, som for de fleste bankene utgjør mellom 60 og 90 % av alle inntektene. Alternativt må bankene låne penger i markedet gjennom for eksempel utstede obligasjoner, noe som er dyrere for bankene enn innskudd fra kundene, som igjen sannsynligvis vil øke utlånsrenten til bankkundene. Alternativt presenteres en «verdimodell» som i prinsippet betyr at befolkningen må kjøpe DSP av sentralbanken for å kunne betale, men uten at hver person har en konto i sentralbanken. Dette har noen likhetstrekk med distribuert tankegang i kryptovaluta, men verdien er støttet av sentralbanken. Hver person kan da få et debetkort med DSP på, eller bruke en mobilapp lastet med DSP. Uansett hvilken av disse to modellene som benyttes vil bankene miste inntekter, og sentralbanken bli en større «utsteder» av norske kroner. Likhetene til Sveits er der, selv om Sveits går mye lenger. Grunnen til at Norges bank arbeider med dette er at bruken av kontanter går mot null, og spørsmålet de må finne ut av er «hvilken rolle skal sentralbanken ha i fremtiden?»

Det er mye å si om det som nå hender både i Norge og resten av verden, men det er viktig for diskusjonen å være klar over hvem som trykker pengene du og jeg bruker og hvem som støtter dem. I Norge har vi sedler og mynt som er «trykket» av sentralbanken, dermed har vi en fordring på sentralbanken, eller for å si det annerledes, sentralbanken skylder oss penger. De pengene du og jeg har på lønnskonto eller sparekontoene våre er en fordring på den banken du bruker, banken skylder deg penger. Dersom banken din går konkurs er pengene du har på konto (både lønnskonto og sparekonto) tapt, sentralbanken støtter ikke disse pengene. Vi kaller det kontopenger. Det er derfor vi har innskuddsgaranti ordning i Norge på 2 millioner (de fleste land har rundt 100 000 Euro), slik at småsparere ikke skal tape alt om en bank går konkurs.

Sentralbanken har ikke antydet noe om hva slags teknologi de ser for seg med DSP, noe som er merkelig. Men andre sentralbanken har arbeidet mye med Blockchain og Distributed Ledger Technology (DLT) og jeg har laget et dokument som oppsummerer noen av prosjektene, last ned PDF filen herfra.

Jeg skal dukke mer inn i DSP senere, dette var en kjapp oppsummering etter å ha skumlest rapporten.

Nye digitale og smarte penger er god hjelp i kriser som Covid-19

 

Pengene våre er i ferd med å skifte form. Det gir muligheter til mange nye og spennende tjenester. Men det hjelper også gjennom kriser som Covid-19.

 

Bitcoin ble introdusert på halloween (31. oktober) 2008. Man kan mene hva man vil om kryptovaluta, men Bitcoin er en katalysator til de endringene som nå kommer. Teknologien bak Bitcoin som heter blokkjedeteknologi har utløst et skred av nye teknologier bygget over samme lest, som for eksempel DLT (Distributed Ledger Technology). Og disse teknologiene muliggjør at penger skifter form.

 

Kina var det første store landet som innførte det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). De er såkalte token baserte og de kan programmeres med det som kalles smartkontrakter. I tillegg går betalingen P2P (person til person) ingen bank imellom, som både er billig, sikker og raskt. I Kina fungerer også DSP offline, uten at partene er koblet på nettet. De første digital Yuan (e-RMB) fra sentralbanken ble satt i omløp for et år siden. Kina kaller det en pilot selv om mer enn 10 000 butikker akseptere disse nye pengene, 10-talls millioner mennesker bruker dem og de testes ut i 28 byer, ifølge Business Times. Noen land har forsøkt seg med matkuponger i pandemien med vekslende hell. USA opplevde at 85 % av pandemiutbetalingen på 1 200 USD til hver person i 2020 ble satt in på sparekonto. Hensikten var støtte i en vanskelig tid og fart i økonomien. Kina programmerte derimot en utløpsdato på pengene og at de bare fungerer til forbruk. I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. Nå kan også sentralbanken plutselig følge med hvor pengene brukes, i hvilke butikker og i sanntid. Og sikkert også hvem som bruker dem. Ettersom sirkulasjonshastigheten på pengene stiger kan også pengemengden reduseres. Moms kan f.eks. betales umiddelbart. 

USA har snart brukt tilsvarende fire av våre oljefond på hjelp og støtte. I Europa 750 milliarder Euro felles + hva hvert enkelt land har gitt av støtte.  Land som fra før hadde mye gjeld får enda mer. IMF har i løpet av pandemien hjulpet mange fattige land med lån, uten forfallsdato. Tilsammen over 7 000 milliarder kroner, til rente på 0,05 % i form av SDR (Special Drawing Rights) ifølge The Economist.  Dersom pengemengden kan reduseres, reduseres også lånebehovet.

86 % av verdens sentralbanker arbeider med digitale sentralbank penger ifølge BIS (sentralbankenes sentralbank). Det gjør også dyktige ansatte i den norske sentralbanken. Men det kommer til å ta mange år. Lovene må endres, regulering må endres og det er politiske beslutninger som må tas. Teknologien har Kina og et par andre land som har innført DSP bevist at fungerer.

Kryptovaluta har tiltrukket seg anslagsvis 20 000 milliarder kroner på verdensbasis ifølge CoinMarketCap 12. april. Mye av dette er profitt fra kjøp som ikke er solgt enda. Vi har fått det som kalles stablecoin, en form for kryptovaluta med fast kurs til USD; Euro eller annen vanlig valuta. Stadig flere betalinger benytter stablecoin som USDC. Siste skudd på kryptostammen er Non Fungible Token, som på noen få måneder har tiltrukket seg flere hundre milliarder kroner. Om man liker dem eller ikke, disse token er en del av bevegelsen mot en ny form for penger. I tillegg kan DSP altså være til god hjelp i kriser som Covid-19.

Nytt om Blockchain & DLT i EU

Jeg var på Blockchain workshop sist uke arrangert av EU Blockchain Observatory (jeg er medlem) i Paris. Den hadde fokus på konsekvenser av Blockchain/DLT og hvordan lovgivningen må ta inn over seg konsekvensene av smartkontrakter i Blockchain/DLT i nær fremtid. Jeg deler her notatene mine med deg.

Fra å kommer fra et lite miljø i utkanten av Europa, ble det en tankevekker å møte de formelle diskusjonene i EU. Det var også overraskende at de diskusjonene og konklusjonene som fremkom endte med direkte råd til EU kommisjonen om fremtidens regulering. I tillegg var kompetansenivået overraskende høyt både på teknologiske innovasjon og konsekvenser av de endringene vi står overfor. Jeg hadde på forhånd trodd at Sveits ledet det som har med tokenisering/fundraising og ICO, mens Amsterdam var en hub for bruk av Blockchain/DLT i tillegg til London. Men flere korrigerte meg med at Paris sannsynligvis er Europa’s Blockchain «hovedstad», med en jungel av små innovative selskaper og nærhet til EU kommisjonen. På disse møtene var det representanter fra banker, IT selskaper, reguleringsmyndigheter og politikere.

 

Paris 12. desember 2018 (dette er rett fra mine egne notater)

  • EU er opptatt av å jobbe med mindre oppstartselskaper i tillegg til banker og store selskaper. De ønsker konkurranse i finansmarkedene og vil legge til rette for at oppstartselskaper også får en positiv fremtid.
  • EU har en rekke program/finansieringsordninger og spesielt kan det være for norske selskaper i programmene «Blockchain partnership» og «Interoperabilitet».
  • ESMA ønsker innspill på hvordan security token skal behandles og om formelle krav til smartkontrakter
  • Deltager fra EU kommisjonen understreket at vi er på vei fra en sentralisert verden til en desentralisert verden. Internett og digitalisering gjorde store endringer, men det meste er fremdeles sentralisert, ikke bare med hensyn på børser og banker, men også det faktum at Facebook, Twitter og Amazon er sentraliserte tjenester i den digitale tidsalder. Blockchain med sin desentrale natur vil endre fremtiden for oss. La oss derfor sørge for at vi klarer å innovere og ikke stoppe utviklingen, men sørge for at vi får en «future proof» regulering av Blockchain/DLT slik at kundene får bedre og sikrere tjenester i fremtiden. Det vil øke konkurransen. Vi må søke mot regelbasert regulering. Det kan tenkes at utility token bør ha en egen regulering, ettersom det egentlig er betaling på forskudd for en fremtidig tjeneste.
  • Dermed brøt det ut en diskusjon om hva de ulike token er, hvilken forretningsmodell som ligger bak.
  • Representanten fra Malta’s finanstilsyn redegjorde for det arbeidet de har gjort rundt regulering av krypto markedet, (noe jeg har informert om tidligere på @Works).
  • Det er viktig at dette markedet blir regulert så fort som mulige for å skaffe forutsigbarhet. Det er mange som investerer og de har behov for å vite hva som skjer neste år og de neste 3-5 årene.
  • Blockchain skjer NÅ, det er viktig at innovasjon og regulering jobber SAMMEN.
  • I enkelte land anser myndighetene security token og ICO som investerings verktøy (som fond) og de er dermed regulert i gjeldende lovverk som investeringer.
  • I Frankrike jobber myndighetene/finanstilsynet aktivt med innovatørene for å forstå forretningsmodellene. De lanserte en rapport både på Fransk og Engelsk for en uke siden rundt tokenisering og regulering. Det er åpenbart at ICO’er skaper entusiasme og fellesskap for sparing og investering som må utnyttes.
  • Dette øko-systemet er nytt og ordene er nye. Token, ICO, cryptoasset er stort sett det samme, vil det være bra om noen gjorde et arbeide for å skape et felles vokabular for hele bransjen, som også forklarte forretningsmodellene?
  • Custody, passe på at ingen stjeler verdier er viktig, også i dette markedet. Det bør også inkludere å passe på privatnøkkelen til kundene. Mistes privatnøkkel til et wallet er verdiene borte.
  • Myndighetene bør gå foran og etablere sandbox?
  • Det ble en diskusjon rundt privat eller åpent nettverk (Permissioned eller permission-less). Det er viktig for EU at det skal være enkelt for forbrukerne å benytte dette nye øko-systemet. Med det følger at det må utvikles en global ID løsning.
  • Felles terminologi kom opp flere ganger.
  • Det er også viktig at det som allerede eksisterer blir regulert i tillegg til at man finner en mekanisme for å regulere det som kommer.
  • ECB jobber med en digital Euro, men det vil ta tid.
  • Smartkontrakter i Blockchain er hverken smarte eller kontrakter, men programkode og må ansees som software og ikke juridiske bindende kontrakter mellom to parter.
  • Det er ønsket at det finnes en lovgivnings på smartkontrakter fordi noen har en selveksekverende effekt, og det må derfor finnes en regulering av dette.
  • Det er også et behov for en regulering av sekundærmarkedet for kryptoaktiva, som et eksempel dersom det finnes en regulering av utstedelse av ICO, bør det også finnes en regulering av omsetning av ICO’er. Det omsettes kryptoaktiva for 12 milliarder Euro daglig.
  • I sveis er det slik at eierskap, for eksempel av eiendom, kun kan overføres skriftlig eller via en mellommann som kan være en bank. Dette passer ikke inn i Blockchain tankegangen Liechtenstein har nylig endret sin lovgivning på dette punktet for å tilpasse seg den nye tiden. Dette er noe hvert land må ta inn over seg og gjøre noe med.
  • Artikkel 22 i EU forbyr kontrakter å være selvoppfyllende, hva kan gjøres?
  • Det er viktig å avklare hvem som har ansvaret dersom en smartkontrakt feiler eller skaper uante konsekvenser for en av partene i smartkontrakten. Er det programmereren som skrev smartkontrakten? Burde smartkontrakter være reviderte av en revisor? Er det banken til plattformen som har ansvaret? Det er ofte mange partner eller deltagere i en smartkontrakt og ansvaret blir fort pulverisert. Dersom man benytter MS Excel til å gjøre en beregning og gjennomfører en kontrakt basert på resultatet av den beregningen, og det viser seg at det er en bug i Excel som medfører at analysen i Excel er feil – kan man saksøke Microsoft?
  • Det ble også en diskusjon rundt DAO (Distribuerte Anonyme Organisasjoner), dette er selskaper uten ledelse og styre, alle beslutninger blir tatt med konsensus og smartkontrakter. «selskapet» er ikke registrert i noe land og der er ingen fysiske personer som er ansvarlig for noe som helst. Disse «selskapene» kan eie store verdier (den første DAO fikk inn 1,5 milliarder kroner) og det er ingen regulering som dekker dette fenomenet. Men det var en bred enighet at DAO er kommet for å bli, og det blir flere av dem i fremtiden.
  • Blockchain nettverk kan ha noe som kalles orakel, som er informasjon «utenfra» for eksempel aksjekursen fra Bloomberg. Diskusjonen ble rundt hva som skjer dersom kursen fra Bloomberg var feil. For eksempel at det var en smartkontakt som ble gjennomført for eksempel salg av en stor beholdning aksjer dersom kursen fra Bloomberg var under 100. Men så viste det seg at kursen fra Bloomberg var feil, og smartkontrakten skulle ikke vært eksekvert. I Blockchain «fanger bordet» mer enn i tradisjonell teknologi.
  • Det ble også noe diskusjoner rundt smartkontrakter og grensekryssende nettverk. Det er et faktum at ulike land har ulike regler for hva som skal til for at en kontrakt er juridisk bindende . Noen land kan muligens godta digital signatur, mens andre land ikke godtar dette. Fransk og Tysk lov er her helt forskjellig. Da er det en utfordring med grensekryssende smartkontrakter. Om man i tillegg legger på kunstig intelligens (AI) blir det veldig utfordrerne.
  • I Sveits finnes det DAA (Desentrale Autonome «Associations»)

 

 

 

Om å investere i Initial Coin Offering (ICO)?

Jeg holdt et innlegg på CryptoFinance 2017 på torsdag kveld. I den anledning tenkte jeg det var på tide at noen kom med anbefaling i forhold til investering i ICO’er. ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 20 milliarder kroner internasjonalt. I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering».

Personlig er jeg gammeldags nok til at jeg ikke forstår hvorfor det er smartere å investere i en ICO i et oppstartselskap enn i aksjene i samme selskap. Og i sommer ga jo regjeringen Solberg med skattefordeler ved å investere i aksjer i oppstartselskaper, noe ICO investorene går glipp av (tror jeg).

Her er mine tre anbefalinger:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oppstartselskaper med en flodbølge av ny finansiering

Evolusjon foregår ofte i bølger. Noen år er spesielle, som 2007 (jeg skal komme tilbake til det om noen uker). Jeg var inne i dotcom boblen før den sprakk i 2000 da jeg solgte selskapet mitt, Tazett, noen måneder før boblen sprakk. Gode penger ble kastet ukritisk etter glimrende teknologi med elendig forretningsmodell. (Tazett ble kjøpt av Tieto og eksisterer den dag). Så ble det stille, og vanskelig å skaffe finansiering til oppstartselskaper, særlig i Norge. Nå har en ny vår startet for oppstartselskaper, og vi kommer sannsynligvis til å oppleve mange nye selskaper, og forhåpentligvis gode forretningsmodeller med nye digitale arbeidsplasser.

Dagens Næringsliv skrev i går at Orkla har etablert et venture selskap (VC – Venture Capital) for å investere penger i gründer selskaper med produkter og tjenester innen de områder Orkla er i eller kan tenkes å bli involvert i. Vi i bankbransjen kaller oppstartselskaper spesielt innen teknologi for finans for Fintech. Så godt som alle store banker i verden har VC avdelinger som kjøper hele eller deler av små fremadstormende Fintech selskaper. I Europa har de spanske bankene BBVA (med nær 2 milliarder kroner i VC kapital) og Santander (med 1 milliard kroner i VC kapital) fått mye oppmerksomhet.

I Norden er det svenske SEB som leder, både i beløp og erfaring. Deres VC investeringer strekker seg tilbake til 1995. De har invester 3 milliarder kroner i 100 selskaper som til sammen har etablert 2 200 nye arbeidsplasser. De investerte i fjor i svenske Tink, et av de selskapene som kommer til å utfordre VIPPS og MobilPay neste år når PSD2 blir innført i EU. De har også investert i Coinify som utvikler en ny Blockchain betalingsteknologi. Sparebank 1 kjøpte MCash i Norge (som nå slås sammen med VIPPS) og det finnes andre eksempler. Nordea har signalisert at de setter opp et VC fond etter modell av Santander og det vil ikke forundre meg om DnB gjør det samme. Dette i tillegg til at ordinære VC selskaper som Northzone og Alliance øker investeringene i teknologi fokuserte oppstartselskaper. Dermed kommer det til å strømme hundrevis av millioner inn i norske oppstartselskaper de neste årene.

Frem til nylig var konsensus at Fintech selskapene utfordrer og etter hvert utkonkurrer bankene med ny teknologi og nye forretningsmodeller. Nå er tonen langt oftere at Fintech selskapene samarbeider med bankene om å gi kundene en bedre kundeopplevelse og nye tjenester. Jeg har selv startet et par Fintech selskaper og følt det nesten fandenivoldske ønske om suksess og å endre min del av verden. Mennesker på fast lønn har ganske enkelt ikke den samme «passion» og brennende ønske om å lykkes. Dermed har fintech selskapene både større hastighet, bedre innovasjonsevne og ikke minst å innovere for en brøkdel av kostnadene en bank har. Men Fintech selskapene mangler ofte noe helt vesentlig, kunder og kritisk masse. Det har bankene. Dermed er å samarbeide mellom bank og Fintech en god vinn-vinn, noe som kommer bankens kunder til gode. Grafen her er fra en foredragsserie jeg holder med tittel «Fremtidens bank».

Det er selvsagt mange Fintech selskaper som kommer til å utfordre bankene og «stjele» kunder fra bankene. Betalinger var den første bølgen vi opplevde med for eksempel PayPal. Når kommer den også fra teknologiselskaper langt større enn bankene som Facebook, Google, Amazon, AliPay, WechatPay etc. Vi har P2P låneselskaper som Zopa, FundingCircle, Lending Club etc. og vi har CrowdFunding Plattformer. Nå ruller det inn nye utfordrere med plattformer som erstatter tradisjonelle aksjefond og andre fond.

Det nye nå med nye Fintech er at bankene ofte ikke kjøper hele selskapet, men 10-15-20 % av selskapet. De deltar også ofte i styret eller som aktiv rådgiver for å bidra til at oppstartselskapet blir tilført kompetanse. På den måten reduseres risikoen for bankene, produktene blir bedre, Fintech selskapene har større sannsynlighet for suksess og alle blir glade. Men som Tellef Thorleifsson i Northzone sa på distrupsjons-konferansen til DN denne uken, 9 av 10 selskaper lykkes ikke. Og det er helt umulig å forutsi på forhånd hvem som lykkes og hvem som mislykkes.

Oxford Driving Disruptive Growth Programme på Oxford universitet

Oxford Universitetet

 

Da har jeg gjennomført programmet «Disruptive Growth» på Oxford universitet, juni 2019. Oxford er et av verdens eldste universiteter med aner tilbake til 1096. De siste 800 årene som universitet med høyere utdannelse. Bare å gå rundt på universitetsområde er en opplevelse i engelsk arkitektur, parkplanlegging og sans for detaljer. Jeg skal her dele noen av det jeg noterte, sikkert nyttig for andre.

 

Programmet jeg deltok på gikk over 4 lange dager tettpakket med god informasjon. 4 dager kjemisk fri for kryptovaluta. Programmet inneholdt også foredrag fra ledelsen i flere av verdens fremste selskaper. Disrupsjon oppfattes av de fleste som en negativ hendelse, noe som ødelegger ens forretningsmodell, noen ganger så mye at det er kroken på døren slik som for Kodak og Nokia, men kan likevel være en positiv hendelse, noe som øker ens omsetning radikalt, ofte som disrupsjon innenfra.

 

L’Oreal er et eksempel på positiv disrupsjon. De var med på digitisering (ikke digitalisering) bølgen på 1990 taller der alle med respekt for seg selv utviklet en hjemmeside på internett og plasserte salgsbrosjyrene der med informasjon om produkter og i noen tilfelle priser. Dette kalles også «digital lipstick», man selger det samme som før, men flaten mot kunden er internett og etter hvert mobilt internett. L’Oreal har fortsatt med reklame på gamlemåten i magasiner og gjennom utsalgsstedene. Men i 2013 startet en reise som skulle forandre L’Oreal. For det første var dette et av de beste økonomiske årene noen gang for selskapet, og dermed rett tidspunkt for å investere i fremtiden. De ansatte en CDO (Chief Digital Officer) i 2014, den første noen gang i L’Oreal som ha digitalisering som eneste ansvar. Så kom Makeup Genius som er en mobilapp som lastes ned på mobiltelefonen. Kundene tar en selfie med telefonen, så vil de få forslag til produkter i L’Oreals portefølje som kan gjøre kundene enda vakrere. Det er innebygd kunstig intelligens som analyserer og gir forslag. Men fremdeles er dette i kategorien digitisering og ikke digitalisering. Samtidig startet arbeidet med å skaffe seg nye inntekter basert på rene digitale tjenester, det som kalles digital transformasjon. I 2018 kjøpte L’oreal selskapet Modiface, som har utviklet flere patenter innen augement reality (AR). Med slike tjenester kan kundene teste ut sminke, hårfarger, hårfasonger og mye annet for sitt utseende fra sofakroken hjemme. Og L’Oreal tar betalt for tjenestene, som selvsagt er automatisert med kunstig intelligens og fri for menneskelig innblanding. En helt ny inntektskilde, men innen utseende til sine kunder. Selskapet anså at noen kom til å tilby slike tjenester på ett eller annet tidspunkt og gjorde det heller selv enn å vente. Som det ble sagt mange ganger de fire dagene, «disrupt or be desrupted». L’Oreal har også ute en neglelakk som måler UV ståler og kan varsle om at det er på tide å smøre seg med mer solbeskyttelse. Modiface teknologien bli sannsynligvis bygget inn i speil som kan henges på veggen på badet eller soverommet, slik at man får hjelp med utseende hver dag uten å ty til den klumpete mobiltelefonen. De arbeider også med  wearables slik som sensorer i klær (tingenes internett) og andre ting man har på seg. Strategien er at 20 % av omsetningen (topplinjen) kommer fra e-commerce innen utgangen av 2020 og at det utvikles en «digital love» brand som understøttes av den digitale transformasjonen. De har utviklet tre hovedregler 1) de skal ikke komme i en «catch up» situasjon, der andre er først og de må løpe etter 2) de skal ha fokus på egen utvikling - ikke så mye på hva andre gjør 3) de prøver å se inn i fremtiden, hvilke motetrender, endret adferd og behov de tror kommer, for så å disrupte seg selv.

 

Dualisme

L’Oreal har samme utfordring som tradisjonelle banker og mange andre etablerte bransjer. De har en eksisterende forretningsmodell med produkter og tjenester som har eksistert i veldig mange år og som de tjener masse penger på. For å innovere må man både sørge for å fortsette på gamlemåten og i parallell utvikle nye metoder, inntektsstrømmer og forretningsmodeller. Konsulentselskapet Gartner kaller dette bimodal utvikling når man både sørger for at dagens IT løsninger fortsetter å fungere, samtidig som man utvikler helt nye. Mode 1 er å sørge for at driften fortsetter som før, mens mode 2 er nye systemer og/eller måter å arbeide på. Gartner er opptatt av at en og samme person ikke skal være i begge modes, men at det skal være adskilte deler eller grupper av selskapet for å optimere hastigheten til transformasjon. Jeg har hørt noen si at dette er som å skifte motoren på et fly, mens flyet er i luften. Det er en utfordrende situasjon å være i både med hensyn på menneskene i organisasjonen og de kapabiliteter som finnes til rådighet.

 

First mover

Et spørsmål som ble diskutert er om man bør være «first mover» eller «fast follower». Om man ser på de mest verdifulle selskapene i verden i dag består de fleste av selskaper som er «first mover» slik som Amazon, Facebook, Alibaba, WeChat og Google. Av de 10 største selskapene har bare 20 % noen videre fysiske verdier i balanse av betydning, og 80 % har immaterielle rettigheter, tjenester og kundeflate som inntektsdrivere.  For 40 år siden var det motsatt, 80 % hadde store fysiske lagre, mange av dem oljeselskaper med enorme mengder både utvunnet og ikke utvunnet olje «på lager». Kantar, et konsulentselskap innen markedsutvikling, kom med en interessant grafikk. De som er first mover får som oftest de største kostnadene ved å utvikle de nye tjenestene eller produktene. De som kommer etter har det lettere fordi de har et mål å sikte på og de vet hvor de skal, mens de første ofte må prøve seg litt frem. Men dersom de første klarer å treffe riktig har de en lang periode med høye inntekter før noen andre kommer inn. Ofte er det i tillegg veldig vanskelig å komme inn fordi de første klarer å skalere så ekstremt raskt slik som Facebook og Amazon, som gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, med en «fast follower» strategi. Men dersom etterfølgere lykkes vil det på et tidspunkt som regel oppstå en priskrig, som alle taper på, foruten kundene. Et eksempel på rask utbredelse er selskapet Bird som brukte bare 14 måneder på å nå 2 milliarder dollar i verdi, mens Uber brukte 4 år på det samme. Bird er et selskap som leier ut elektriske sparkesykler, slike som Oslo ble oversvømt av sommeren 2019. Den digitale verden gir opphav til enorme muligheter i et globalt økosystem, om man bare tenker stort nok fra første skritt. Det som også er ganske gjennomgående for de som er først å forsetter å være først. De kommer med stadig nye produkter og tjenester i stadig nye segmenter for fortsetter å distrupte der de mellomlander. Det er noe med kulturen i bedriften som er unik, og som man veldig sjeldent finner hos etablerte aktører. Et eksempel er Airbnb som nå kommer med utleie av kontor og møterom for bedrifter, i tillegg til at ryktene vil ha det til at de planlegger å gå inn i reisebransjen med en ny type reisebyrå.

Hva kjennetegner vinnere?

Vi brukte selvsagt mye tid på å analysere hva som kjennetegner de som stadig vinner. En av de viktigste egenskapene er å ha en langsiktig plan og holde på den. En annen er hvordan de definerer markedet sitt og stadig evner å finne nye markeder for eksisterende produkter eller tjenester. Det ble vist at 72 % av de som betraktes som vinnere i sitt segment har fokus på langsiktig planlegging, mens bare 38 % av de som ikke lykkes har langsiktig planlegging i fokus. Villighet til å gå inn i nye markeder er også en driver til suksess. Amazon er et eksempel på at ekstremt fokus på friksjonsfri handel er nøkkelen til suksess. Amazon regner med at 80 % av leveringene i byområder vil foregå med droner om kort tid. Og muligens viktigst av alt, kulturen i bedriften er nøkkelen til suksess. Kultur spiser strategi til lunch er slagordet. Det er også en signifikant forskjell mellom de som legger energi i å bygge en merkevare, et brand, og de som bare leverer en tjeneste eller produkt. Børsverdien for selskaper med gode merkevarer er i snitt nær tre ganger høyere enn de som «bare» har fokus på produkter og tjenester av tilsvarende størrelse, og i tillegg har de mer lojale kunder. Brandbygging er en av de viktigste brikkene til fremtidig suksess, både for selskapet og selskapets aksjonærer.

 

Vel - jeg kan ikke gjengi alt fra fire proppfulle dager med glimrende informasjon, men dette er noen av de poengene jeg ønsker å dele med dere nå. Mye av dette og mer til kommer nok i den neste boken min som kommer på Hegnar Media våren 2020 og har forretningsmodeller som den røde tråden.

Pengenes historie på Nordnet podcast

En stille sommerdag var jeg invitert til «studio» hos Nordnet. De har en flott serie podcast om investeringer og pensjon, men denne gangen var det innholdet i boken min «Penger fra huleboer til robot» som var tema. Jeg og Anders Skar fikk en super dialog og endte med den lengste podcast’en Nordnet har, 1 timer og 16 minutter. Mye om historien til penger og litt om fremtiden til penger.


https://blogg.nordnet.no/pengepodden-investor-penger-fra-huleboer-til-robot/

Interessent i pengenes historie? dette kan være en «kjapp» gjennomgang.

 

 

 

 

 

Når jeg først er inne på ting som ligger ute var jeg hos NRK i februar for å diskutere energisløsingen ved kryptovaluta. Jeg fikk lydopptaket og har lagt det ut på Youtube.

Penger i endring og nå blir de våpen

Vi er på vei inn i en svært spennende periode for banker og deres kunder. Jyske bank i Danmark satt ned lånerenten på lån med rentebinding i 10 år til minus 0,5 % mandag sist uke. De var ikke først, for mange lånekunder i Danmark har hatt negativ rente siden 2015.

Nå er det også mange banker som vurderer negativ innskuddsrente, men det er konkurranse om å ikke være først. Den Europeiske sentralbanken har hatt negativ styringsrente i flere år, noe også Sverige og andre land har. Hva med rentemarginen fremover? Norges bank har fremdeles positiv styringsrente, uten at det ser ut til å hjelpe på valutakursen.  Tradisjonell makroøkonomisk teori er i ferd med å bli avleggs. Vi er på vei inn i et område vi aldri har vært før. Pengemengden (kontopenger) er et resultat av låneopptak, men penger er ikke lenger en kostnad for samfunnet, men en inntekt.

I tillegg til at nye penger skifter betydning, blir penger i stadigs større grad brukt som våpen. Kinesiske Yuan passerte den magiske grensen på 7 Yuan for en dollar sist uke, noen den ikke har gjort på over 10 år. Før har kinesiske myndigheter hjulpet amerikanerne med å holde kursen over 7 ved støttekjøp og støttesalg av valuta. Men nå er det slutt på hjelpen og USA klaget til IMF for å få forståelse for at Kina bruker valutakursen som et våpen i handelskonflikten. Med 10 % mer toll og 7 % lavere valutakurs siden mai har Kina nesten nullstilt Trumps toll, regnet i dollar for amerikanske importører dersom prisen er satt i Yuan. For kinesiske eksportører betyr kursendringen mer inntekter, om prisen er satt i dollar. Et interessant poeng er at Kina er den største långiveren til USA gjennom massive kjøp at statsobligasjoner gjennom mange år, noe jeg tror de nå har sluttet med. Høyere dollarkurs gir høyere avkastning, og det kan tenkes de starter et massivt salg av USD baserte obligasjoner snart? Flere av makroøkonomene på Arendalsuka sist uke mente FED renten kom til å bli null i god tid før valget neste høst etter Trump’s angrep på sentralbanksjef Jerome Powell. Det ser ut til å være politikere som styrer og ikke økonomer. Dermed stiger obligasjonskursen og gir enda en grunn til salg. Men veldig lav og endatil negativ renter hos sentralbankene, fjernes også et av de viktigste våpnene sentralbanken har for å sikre finansiell stabilitet i fremtiden. Vi er på vei ut på upløyd mark også her. Lav rente fostrer lav økonomisk vekst, noe Japan er et bevis på etter 20 år med lav rente.

I tillegg kommer de endringene Blockchain-baserte token gir. Facebook Libra har jeg nevnte i tidligere blogger. Libra blir en ny global pengeenhet (kryptovaluta) med fast kurs i forhold til en valutakurv. David Markus som leder arbeidet har informert at den ikke blir lansert før finanstilsynet er tilfreds med hvitvasking, korrupsjon og anti terror rutinene i Libra. Libra har resultert i veldig mange diskusjoner blant politikere og bankfolk, og har allerede resultert i kompetanseoppbygging i denne nye formen for penger. JP Morgan lanserte sin egen kryptovaluta i februar for at bedriftskundene kan betale raskere og billigere. USC som drives frem av en stor gruppe banker regner med å komme i markedet i løpet av året. Så har vi Ripple, Coinbase og etter hvert Norwegian som lanserer sine egne token-baserte penger for betalinger. Bankenes monopol på å «trykke» penger forvitres. Dette er den tredje nye bevegelsen, bare i denne korte bloggen.

Vi går en spennende tid i møte og pengenes verdi er igjen i sentrum. Som jeg har sagt i utallige foredrag de siste årene, det er ingenting som støtter verdien av pengene dine annet enn tillit. Er vi på vei mot en ny gullstandard? Eller blir det som i Frankrike etter solkongens død i 1715, papirpenger med betegnelsen Livres (samme som Facebook’s Libra) støttet av verdien av eiendom?

Privat eller anonym med Blockchain

Når Satoshi Nakomoto lanserte Bitcoin oktober 2008 var det viktig for han/hun/dem at den som sendte og den som mottok betaling skal være anonym. Det har jo ført til at banker har holdt seg unna, fordi myndigheten krever at alle som deltar i en betaling skal vise sin identitet for å forhindre terrorfinansiering og korrupsjon, eller heller at det skal være mulig å oppdage at slikt har skjedd. Men det er en forskjell på å være anonym og å være privat. Dersom du går til legen ønsker du at legen kjenner intime detaljer om deg slik at du får rett behandling, du ønsker ikke å være anonym slik at legen ikke vet noen ting om deg. Men du ønsker ikke at andre utenfor legekontoret skal få vite det. Da er dette privat informasjon. Det er greit at sykehuset får tilgang til denne informasjonen, dersom du er utsatt for en ulykke.

Slik er det også med betalinger. Det er OK at banken vet hvem du er og hvem du betaler til, og det er OK at Finanstilsynet får tilgang til denne informasjonen, for de har taushetsplikt. Men det er IKKE OK at naboen eller de på kontoret får all informasjon om betalingene dine og hvor mye du har på konto.
Monero Blockchain basert teknologi har slått seg opp etter sommeren 2017 med påstanden om at alle som betaler eller mottar betaling er helt anonyme. Monero har i følge DN fått med seg artister som Mariah Carey, Weezer, Kaskade, Motorhead og Toby Keith fordi de mener at anonymitet er viktig. Utfordringen med Bitcoin er at de aller fleste som bruker Bitcoin ikke er anonyme.

De siste årene har digitaliseringen utviklet flere kommersielle aktører som Google, Facebook, Amazon, WeChat, Alibaba og en rekke andre som snart vet mer om hver av oss enn vi vet selv. Så kommer bankene som ned til hver minste øre vet hvordan finansene våre er. I 2018 innføres PSD2, som gjør at alle bankene snart vet alt, uansett hvilken bank du bruker, om du som kunde aksepterer det.

Samtidig som EU myndighetene åpner opp for deling av informasjon med PDS2, begrenser de deling av informasjon med GDPR. GDPR er et EU direktiv som skal begrense muligheten for at privat informasjon kommer på avveie og at de store innsamlere av digital informasjon må ta mer hensyn til forbrukerne og ikke misbruke den informasjon de har samlet inn. PSD2 og GDPR går hver sin vei.

Dersom de som utvikler nye Blockchain eller DLT teknologier hadde lært seg forskjellen på privat og anonym hadde teknologien fått langt mer innpass i større grupper, og bankene hadde neppe vært like restriktive. Dersom myndighetene kunne søke etter mulig terrorfinansiering, korrupsjon og skatteunndragelse på en enkel måte, hadde nok også finanstilsynet og sentralbanken bidratt mer positivt til utbredelsen av DLT. Og hadde du og jeg hatt bedre styring over bruken av de digitale dataene Facebook og Google har samlet på oss, hadde vi nok hjulpet dem enda mer. Hvorfor betaler for eksempel ikke Google meg noe når de tar betalt av en butikk som ønsker informasjon om hva jeg søker på, på internett, selv om de ikke opplyser til butikken om hvem jeg er.

 

Privat og offentlig tilgjengelig informasjon i Blockchain & DLT

Det er mange utfordringer i Blockchain/DLT som fremdeles er dårlig løst, men mange arbeider nesten døgnet rundt for å tette hullene. Det er estimert at det vil bli investert ikke mindre enn 48 millioner kroner hver eneste dag i 2018 i ulike Blockchain prosjekter verden over (2,2 milliarder dollar, mot 975 millioner dollar i 2017). Deutsche Bank sin VC avdeling hadde registrert ikke mindre enn 65 000 Blockchain prosjekter i 2017. I London sist uke fortalte de at anslagsvis halvparten ble avsluttet uten at det ble noen suksess.

Satoshi Nakomoto som introduserte Bitcoin løste en rekke omfattende utfordringer som mange banker brukte hundrevis av millioner på å løse flere tiår tidligere, men helt i mål kom ingen før Satoshi gjorde det oktober i 2008. Flere banker var med på Didicash prosjektet mens Citibank la ned noen hundre millioner i e-cash prosjektet, noe det står mer om i min bok «Penger fra huleboer til robot»  (som du kan se om du klikker på linken finnes den siste boken min nå som eBOK)

 

Digitale sedler

De sedlene du og jeg stadig sjeldnere bruker har mange gode egenskaper. For det første gjør de at jeg kan betale det jeg skylder deg, slik at vårt mellomværende er oppgjort, så jeg skylder deg ikke noe lenger. Oppgjøret tar nøyaktig det sekundet det tar meg å rekke frem seddelen og for deg å ta imot den. I tillegg er det ingen som får vite at jeg har gitt deg pengene, betalingen er hel anonym, selv om du og jeg kjenner hverandre og kan se hverandre (selv om vi ikke kjenner hverandre). I tillegg er sedlene en fordring på Norges Bank, slik at selv om den banken du vanligvis bruker går konkurs i morgen, kan du ta med deg sedlene dine til en annen bank og benytte dem der. Ettersom norske kroner er et pliktig betalingsmiddel i Norge må alle butikker ta imot sedlene dine som betaling for varer de selger, og de eier pengene idet du gir dem fra dem. Dermed får sedlene en verdi, selv om det ikke støttes av gull eller sølv.

I så måte er digitale kontopenger som vi alle bruker og får inn på lønnskonto hver måned som lønn, en nokså klønete konstruksjon. Penger fra min konto til din konto tar ofte nesten et helt døgn, og butikkene må vente en hel uke på oppgjør fra Visa og Mastercard. Men bankene slipper å løpe rundt med sedler, det er digitale penger.

Digitale betalinger er sporbare, banken din og myndighetene kan se hver eneste betaling du foretar deg i bankenes systemer. Skattemyndighetene kan også få den informasjonen. Hvem du betaler til og hvor mye. Det er ingen måte å gjemme bort en transaksjon.

Det Satoshi gjorde var å lage digitale sedler med Bitcoin. Ettersom digitale transaksjoner kan spores gjorde Satoshi i stedet det slik at sender og mottaker var anonyme. Bankene og myndighetene kan se hver eneste transaksjon, men de vet ikke hvem som sender eller mottar penger. Dette er enkelt og genialt og faktisk den eneste måten man kan erstatte sedler med en digital betalingsenhet. Nå er dette med anonymitet i Bitcoin en illusjon, og myndighetene vet eiere av de aller fleste wallets i Bitcoin. Dermed er privatlivets fred ikke lenger intakt. Spørsmålet er heller hvorfor noen ønsker å unngå at skattemyndighetene får informasjon om sine betalinger?

Private Blockchain nettverk


Private Blockchain nettverk er lukkede nettverk der man må identifisere seg før man kan få opprettet et wallet og delta i nettverket. Bankene liker det beste slik. Da kan de gjøre en «Kjenn din kunde» (KYC) med kopi av pass og en rekke spørsmål før kunden får opprettet et wallet og kan delta i nettverket. Da har bankene alt på den sikre siden og følger tilsynets instrukser. Ettersom alle er kjente kan man også sanksjonere overfor de som eventuelt prøver å være litt for smarte. Noen private nettverk har ikke «mining» i det hele tatt, slik som Corda, men transaksjonene henger sammen med algoritmer og må bli godkjent ved konsensus.

Ulempen, eller problemet, med de fleste private (permissioned) nettverkene i dag er at alle vet alt om alle. Privat Ethereum er i prinsippet slikt. Jeg ønsker ikke at min nabo vet hvor mye jeg har på konto eller kan se alle mine betalingstransaksjoner. Og jeg ønske i alle fall ikke at selgere av alle mulige produkter skal se det. Samtidig bryr jeg meg ikke noe om banken får vite hvor mye jeg har på konto, eller skattemyndighetene for den sakens skyld.

Det investeres millioner av kroner hver uke i mange prosjekter for å løse dette, utdele roller. Formålet er at du og jeg får tilgang til vår konto (wallet) og kan følge med i de transaksjonene som berører oss, men ikke hva naboen driver med. Banken har tilgang til den informasjonen de trenger for å gjøre jobben sin, og myndighetene har tilgang til hva de har behov for. Corda har løst det med å lage et hierarki i transaksjonsstrømmen, slik at bare du og den du sender penger til har informasjon om transaksjonen, mens finanstilsynet kan få opprettet en «observer node» som vet alt om alle.

Hyperledger Fabric er en Blockchain teknologi som mange store selskaper i verden bruker. De kom for kort tid siden med en ny versjon (1.0) som har løst dette med privat informasjon. I Fabric kan man utdele roller slik at bare de som skal se informasjonen får tilgang til det. Hyperledger Fabric kommer nå med versjon 1.1 hvor man kan opprette «kanaler» som gjør det er mulig å opprette grupper som deler informasjonen. Noe tilsvarende som om noen startet et TV kanal og man abonnerer på å få tilgang til kanalen. En annen måte å se det på er at man oppretter en digital landsby der landsbybeboere kan se hva de andre gjør, men ingen utenfor landsbyen. Deres neste steg er å inkludere «sub ledger» hvor privat informasjon tas enda et skritt videre i versjon 1.2 senere i år.

Den klart mest brukte Blockchain teknologien i verden er Ethereum, men over 200 000 programmerere som lager løsninger. JP Morgan har tatt patent på en løsning de kaller Quorum som er «et lag» utenpå Ethereum som også løser utfordringen med privat informasjon. I Quorum utdeler man roller tilsvarende i Hyperledger Fabric. Det kommer ganske sikker andre og enda bedre løsninger bare i løpet av de neste 3-4 månedene. Quorum er open source slik at det de siste månedene har kommet Fintech selskaper slik som BLK.IO i London kan levere ekstratjenester rund privat informasjon i en Ethereum teknologi.

En utfordring som må løses ganske snart er når eieren av konto/wallet er en maskin, noe som ganske sikkert blir tilfelle om noen år med «tingenes internett» kommer seilende for fullt.

Offentlige Blockchain nettverk


Bitcoin er et offentlig nettverk. Hvem som helst kan laste ned en wallet på mobiltelefonen eller PC’en og i utgangspunktet være anonym. Det er ingen sjekk av hvem du er når du åpner en wallet (konto). Men du kan ikke betale før du har noen Bitcoin å betale med, og da må du enten til en kryptobørs hvor du i de fleste tilfeller må identifisere deg (og dermed er du ikke anonym lenger) eller du kan få noen til å sende deg noen Bitcoin, og du er anonym i alle fall en liten stund tid. De fleste kryptobørsene i verden er regulert av sine finanstilsyn og plikter å lagre identiteten til eiere av wallets de handler med. Slike lister kan sendes myndighetene på forespørsel.

Dermed er offentlige nettverk i utgangspunktet det beste for å beholde privat informasjon privat, og med det løsningen på utfordringen jeg startet med her. Ingen, ikke heller myndighetene, får innsyn i hva du driver med. Nå er det engang slik at mange åpne sporbare nettverk, for eksempel Bitcoin, er det slik at myndighetene har identiteten bak hvem som eier de aller feste ulike wallets.

Men også i private nettverk er det mulig å tilfredsstille samfunnets behov for kontotroll og sørge for at ingen lurer unna penger som skulle gå til å bidra til å holde samfunnet i gang (betale skatt og avgifter). IOTA er inne på en slik tankegang. Dersom din identitet lagres krypter og kobles sammen med din offentlige nøkker på en sikker server eller distribuert i et nettverk, der bare du og de du gir tilgang til har adgang er problemet løst. Du kan gi din bank og skattemyndighetene tilgang til din wallet. Med det mye strengere personvernet i GDPR regime fra EU som inntrer fra mai i år, gir denne løsningen deg den tilnærmet perfekte løsningen på utfordringen. Du kan ganske enkelt selv bestemme hvem som har tilgang til dine date og hvor lenge. Alle andre kan ikke se hva du holder på med.

Fremtid

Jeg kommer rett fra Blockchain Expo i London. Expo samlet mange hundre utstillere, de fleste små Fintechselskaper, og veldig mange tusen deltagere. En av sporene i foredragene var hvordan bank, finans og forsikring kommer til å få en ny hverdag basert på Blockchain / DLT om noen år. Men når jeg satt meg ned med flere av de mange hundre oppstartselskapene som går «all in» i Blockchain / DLT overraskes jeg av hvordan de designer nye algoritmer og hvordan de endrer arkitekturen i konsensus mekanismene. Jeg er mer sikker enn tidligere på at den teknologien de fleste av oss kommer til å bruke om noen år, ikke finnes enda. Noen, til og med store banker, utvikler nå hybrid Blockchain som tar med seg fordelene med private nettverk inn i åpne nettverk. Dermed vil dette privat og offentlig informasjon bli løst på en glimrende måte om ikke så lenge.

Dersom Bitcoin med betalinger representerer Blockchain versjon 1 og Ethereum, Hyperledger og Corda med sine smartkontrakter representerer Blockchain versjon 2, kommer nå en bølge av versjon 3 inn over oss. Transaksjoner organiseres i parallelle arkitekturer (i motsetning til sekvensielle som i versjon 1 og 2), konsensus krever liten prosessorkapasitet og tilnærmer ikke noe strømforbruk. IOTA og HasGraph er representanter for en tidlig fase av versjon 3.


Som en form for oppsummering

Dersom det finnes et nettverk hvor du har full kontroll på din egen informasjon, hva du har på konto, alle transaksjonene dine, dine lån, din pasientjournal fra legen, tannlegen, forsikringene dine, hvordan du kjører bilen din, ulykker du har hatt med bilen, når du setter deg på bussen til jobben om morgenen eller kommer hjem, hvor mye strøm du bruker, hvem du har ringt til etc. har vi kommet et langt stykke på veien. Om du i tillegg kan styre hvem som har tilgang til hvilken informasjon er vi i mål. Legen og sykehuset har tilgang til pasientjournalen din, men ingen andre. Banken og Skattemyndighetene får tilgang til finansiell informasjon. Bilverkstedet får tilgang til bilinformasjonen din. Blockchain / DLT er muligens den eneste teknologien som har i seg mange komponenter som har mulighet til å løse dette. IOTA har prosjektet MyData som er en av flere som håper å løse dette.

Private Digital Money / Private Digitale Penger

WHAT MIGHT HAPPEN WHEN YOUR FUTURE MONEY DOES NOT COME FROM EITHER A CENTRAL BANK OR A COMMERCIAL BANK? - I have now translated my newly updated 2018 reports to English.

HVA SKJER MED MAKROØKONOMIEN OG MYNDIGHETENES MULIGHET TIL Å STYRE ØKONOMIEN NÅR DELER AV PENGEMENGDEN HVERKEN UTSTEDES AV SENTRALBANKEN ELLER DE KOMMERSIELLE BANKENE? Jeg har oppdatert dokumentet som ble første gang publisert høsten 2018, nå også på engelsk.

English

Why might we get more Private Digital Money “PDM” (cryptocurrency and stable coin)? 1) Digital money payment travels much faster from sender to receiver, and especially cross country. 2) The infrastructure becomes simpler and cheaper, in contrast to the current infrastructure where there are usually 3 banks plus a central third party (central bank or clearing house) involved.  3) There is a growing need for micro-payments, as we each contribute to hundreds of payments every day, a small amount of money each time. IoT and the new mobile network 5G will contributed to this. Today's infrastructure is too expensive and slow when dealing with micro-payments. 4) Blockchain technology has the ability to remove counterparty risk and also create smart contracts. If one uses smart contracts to robotise process flows, one must necessarily then use a PDM for settlement. 5) The shop and/or customer today pays between 1.5% and 2.5% of the payment amount to Visa, Mastercard and other card companies. The future will not accept this level of cost for payments.

Read the full 25 pages report here

 

Norsk

Hvorfor kan det hende vi får mer Private Digitale Penger? (krypto aktiva) 1) Betalingen med digitale penger går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt i rapporten har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter. 2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere. 3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og det nye mobilnettet 5G er en driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr og treg dersom/når det skjer. 4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør. 5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere så høye kostnader for betaling. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank.

Les hele den 30 sider innholdsrike rapporten her

PSD2 er keiserens nye klær

Jeg hadde innlegg i bloggen min i november hvor jeg satt spørsmålstegn ved om PSD2 er keiserens nye klær, nå har jeg tatt bort spørsmålstegnet. (http://www.finansit.no/blogg/26-er-psd2-keiserens-nye-klaer.html) De siste månedene har det vært ekstremt hypet rundt PSD2. Sist uke var det «Finans Fokus» fra Finansforbundet. PSD2 kommer nok til å påvirke hverdagen til de fleste kundene i bankene, men mer som en evolusjon enn en revolusjon. Det er de åpne API’ene som er nøkkelen til revolusjon, og de hadde kommet uansett PSD2.

Vi befinner oss i midten.
Vest for oss, i USA, har de hatt åpne API i flere tiår, drevet frem av krav fra kundene om å eie sine egne bankdata, levert av bankene i åpne API’er. Bankene ble tvunget til å dele konto og betalingsinformasjon digitalt. Dermed dukket tredjeparts leverandører som Moven, Simple, Stripe, Square og en håndfull andre opp. Men ingen av dem har fått noe særlig suksess. Moven har i dag underkant av en million kunder i USA pluss noen hundre tusen i Australia og New Zealand, og de estimerer to millioner kunder innen utgangen av 2017. Av de anslagsvis to hundre millioner amerikanere som har bankkonto (anslagsvis hundre millioner amerikanere har ikke bankkonto) utgjør Moven stusselige 0,5 % av markedspotensialet. Moven har de siste 12 måneder også etablert seg i England og er på vei inn i andre land. Øst for oss, i Kina, har de store teknologi selskapene som Alibaba (AliPay) og Tencent (WeChatPay) tatt store deler av bankmarkedet, ikke bare som tredjeparts leverandører, men som selve banken - etter hvert med full banklisens. De har tatt rollen til bankene med ekstremt stor suksess, selv uten PSD2, men med åpne API’er til tusenvis av eksterne «under»leverandører. Enkelhet er vinneren og WeChatPay tar markedsandeler fra AliPay, fordi mer enn 800 millioner kinesere bruker WeChat som sosial nettverk (som Facebook her hjemme), og de gjør betalinger inne i den sosiale kanalen. Det skal bli interessant å følge hva Klarna planlegger etter at de sist uke fikk full banklisens i Sverige og VISA har kjøpt seg inn som aksjonær i Klarna. VISA har stort fokus på B2B betalinger, ikke bare butikk og restaurant kunder, dermed konkurrer de med bankene om bedriftsmarkedet.

Evolusjon.
Utfordringen til bankene er at tilgang til bankkonto etter hvert blir irrelevant. Åpne API’er hadde trengt seg frem uansett veldig snart. Nordea annonserte integrasjon med spare-appen SPIFF i februar, Storebrand med spare-appen Deams sist uke, Nordnet informerte i går at de kommer med boliglån og mer integrasjon med Fintech selskaper og hva er den tekniske koblingen – API selvsagt. I tillegg er mellomledd som tredjeparts leverandører av e-lommebok (wallet), slik som Moven, en fordyrende og forsinkende del av en ny verdikjede. Betalinger er alt gratis for privatpersoner i Norge, men ikke for butikker, restauranter og bedriftene. De nye selskapene som lager de flotte nye mobile appene, må tjene penger. Skal de ta det fra kundene - eller fra dagens betalingsinfrastruktur som er NETS/BankAxept/VISA/Mastercard? 0,5 % av det norske markedet, som er det Moven har oppnådd i USA, utgjør i størrelsesorden 20 000 brukere, noe som neppe er tilstrekkelig for selskaper som skal opp og frem. Og kundene ønsker bare en app på sin mobil, ikke mange. Den tyske utfordrerbanken N26 har kunder i 17 land, bygger banken basert på komponenter slik som betalinger fra TransferWise, sparing fra Raisin og investering fra Vaanmo. Derimot kommer nok bankene til å bruke denne muligheten til å hente informasjon fra andre banker slik at du i VIPPS, MobilePay, SWISH, Tink og andre kan ha alle bankenes konti i en og samme app. Hva er sannsynligheten for at internasjonale banker som Barclays, RBS, Santander og BBVA tar en jafs i Norge med sine glimrende app’er?

Revolusjon.
Men hva med butikkjedene? De får nå plutselig mulighet til å sende betalingsinstruksjoner rett inn i bankenes systemer, de kan selv sjekke saldo på kunden (etter at kunden har akseptert det). Tenk deg dette scenariet: en kunde kommer inn i en butikk og butikken kjenner igjen kunden ut fra ansiktsgjenkjenning, en data-varde, eller kunden drar mobiltelefonen sin over en skanner, eller en kombinasjon av ulike identitets metoder. Så sjekker butikken saldo på konto og betalingsmønster mens kunden handler. Når kunden er ferdig går vedkommende rett ut uten å stoppe i kassen for å betale. Varene registreres med RFID eller som i Amazon Go. Butikken trekker rett på konto ved å bruke de åpne API’ene (ingen VIPPS eller MobilPay). La oss dra dette tenkte scenario et skritt videre. Butikken er Meny, kunden er registrert TRUMF kunde, og kundens betaling går rett fra TRUMF kortet. Dersom kunden ikke har TRUMF konto, sendes betalingene til kundens bank. For de som har TRUMF kort går det ingen betaling, men kunden kan velge auto-trekk på konto hver måned eller annen form for å gjøre opp, uten bruk av bankkonto. POENGET ER AT PENGER BLIR EN INNEBYGD DEL AV KJØPSOPPLEVELSEN. Dermed blir både bankene, VIPPS, MobiPay NETS, BankAxept mindre relevant. Åpne API’er har i så fall startet en revolusjon.

Fintech
Men det finnes en mengde nyttige tjenester som Fintech selskapene sikkert kommer til å utvikle basert på åpne API. En finansiell Avatar er nok en av dem, en virtuell tjener som passer på at kundene ikke gjør dumme ting med pengene sine og sørger for at de holder seg langt unna «luksusfellen». En virtuell assistent som hjelper kundene til å forene pengene sine med deres gode liv.
Likviditets styring, budsjett planlegging, søke opp gode priser på alt fra lån og innskudd til forsikring, etc. Mulighetene er uendelige - utfordringen blir forretningsmodellen.

Report on Private Digital Money / rapport om Private Digitale Penger

WHAT MIGHT HAPPEN WHEN YOUR FUTURE MONEY DOES NOT COME FROM EITHER A CENTRAL BANK OR A COMMERCIAL BANK? - I have now translated my newly updated 2018 reports to English.

 

HVA SKJER MED MAKROØKONOMIEN OG MYNDIGHETENES MULIGHET TIL Å STYRE ØKONOMIEN NÅR DELER AV PENGEMENGDEN HVERKEN UTSTEDES AV SENTRALBANKEN ELLER DE KOMMERSIELLE BANKENE? Jeg har oppdatert dokumentet som ble første gang publisert høsten 2018, nå også på engelsk.

 

 

 

 

 

Download the english version of the report (last update March 2020)

 

Last ned norsk versjon av rapporten her   (oppdatert Mars 2020)