Norske politikere har i mange år bidratt til at folk sparer for lite, både for egen pensjon og for et fremtidig godt liv. Andre land, som England, har hatt skattemotiverte pensjons sparing (i ISA regime) i mange år. Men i år kommer flere nyheter. Først kommer AksjeSpareKonto om noen uker, som jeg omtalte i bloggen min for noen uker siden. Så kommer ny IPS hvor beløpet er økt fra 15 000 kroner til 40 000 kroner i årlig sparing. Beløpet kan trekkes fra som kostnad på skatten, som gir nesten 10 000 mindre skatt å betale hvert år. I tillegg endrer myndighetene skatteprosenten når du tar ut pengene til pensjon, slik at den blir lik skatt på kapitalinntekt, i motsetning til skatt på lønnsinntekt som i dag. Dermed blir plutselig IPS et interessant spareprodukt for mange. Dagens IPS ordning er dårlig for de fleste.

Pensjonskonto.
På toppen av det hele snakkes det om pensjonskonto hvor du som ansatt i en bedrift selv velger hvem som skal forvalte innskuddspensjonen din, og ikke som i dag hvor bedriften du er ansatt i velger pensjonsleverandør. Da kan du også sette sammen innskuddspensjon konto med eventuelle pensjonskapital bevis fra tidligere arbeidsgivere på en enkel måte. Det kommer til å føre til en priskrig blant de store bankene og forsikringsselskapene, tjenestene blir bedre, kundene sannsynligvis gladere og fremtiden et bedre liv for flere. Men det kommer neppe i 2017.

Avkastning de siste 10 år.
Da er det interessant å se på hva det har vært best å spare i de siste 10 årene, mellom 2006 og 2016. Klart beste, men også med høyest risiko, er kryptovalutaen Bitcoin som har beveget seg fra null i 2009 til 2 600 dollar pr en Bitcoin i mai (1 100 i 2016). Det er matematisk uendelig. Om man ser fremover kommer neppe den eksplosive kursveksten til Bitcoin til å fortsette, muligens til og med synke etter hvert som andre cryptovalutaer tar markedsandeler. Men cryptovaluta som en aktivtaklasse kommer sannsynligvis til være en god investering i fremtiden, bare hold deg unna de kryptovalutaene som er basert på Ponzi type skjema. Det må finnes en aktiv børs for kryptovalutaen slik at du kan veksle fra kryptovaluta til norske kroner når du selv vil og med det beløpet du selv vil.

Har du greie på kunst og gamle mynter har det også gitt god avkastning de siste ti årene. Slike verdigjenstander er det alltid knapphet på fordi det ikke lages mer av det samme, og dermed stiger prisen når interessen tar seg opp. Boligprisene har jo steget ekstremt de siste årene, men det ser ut til at vi får en liten nedtur nå, før det stiger igjen om noen år. Bolig har vært en god investering i mange generasjoner og senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum tar feil når han i DN denne uken påstår at vi ikke kan bo oss til rikdom.

Utgitt på Hegnar Media august 2018

Dette er boken for deg som ønsker å vite litt mer om de investerings-valgene du tar før du foretar investeringene. Den gir deg en god innføring i hvert enkelt tema slik at du er bedre rustet til å foreta veloverveide investeringsbeslutninger. 

Denne boken dekker blant annet: 

2021 blir nok et pussig år for sparing og investering. Kryptovalutaen Dogecoin steg 769 % i løpet av 24 timer den 29. januar 2021, til en markedsverdi på litt over 10 milliarder dollar (ca. 86 milliarder kroner med en kurs på 8,60 NOK/USD). Morten Iversen hadde en fin artikkel i DN den 30. januar med forklaring på Dogecoin. Til sammenligning har Telenor en samlet børsverdi på 200 milliarder kroner. Dogecoin falt fort og dagen etter, den 30. januar, var markedsverdien nede i 3 milliarder dollar, et fall på 70 %, eller et papirtap for «investorene» på 60 milliarder kroner på en dag.

Stor volatilitet

I aksjemarkedet har kursen på noen få aksjer opplevd en eventyrlig økning i kursen, på høyde med kryptovalutamarkedet siden årsskifte. Kursen på selskapet Gamestop 1. januar var 17 dollar pr. aksje, mens kursen den 30. januar var 328 dollar med et handelsvolum den siste dagen på 22 millioner dollar. Kursen eksploderte mandag 25. januar etter at nettsamfunnet på Reddit har fått hobbyinvestorer, gamblere og lykkejegere uten finansiell kompetanse til å kjøpe aksjer med begge hender. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert 22 i Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Midt i euforien denne uken stoppet aksjemeglerselskapet Robinhood omsetningen i Gamestop et døgn. Robinhood har 13 millioner brukere, 1 200 ansatte og er en av de største aksjemeglere i USA for småinvestorer, mye fordi kostnadene er lave. De har også spesialisert seg på marginhandel og lån for kjøp av aksjer. Det samme har andre plattformer som Schwab og TD America. I henhold til Financial Times økte marginkontoen til meglerne fra 26 milliarder dollar til 33,5 milliarder dollar noen hektiske dager denne uken. Robinhood alene måtte hente inn 1 milliard dollar i likviditet ved å trekke på kredittfasiliteter de hadde tilgjengelig. Robinhood, Schwab og TD har også oppgjør internt uten bruk av felles motpart som DTCC (det vi Norge bruker verdipapirsentralen til).  De forklarer stoppet med å beskytte både kundene og selskapet. Men nå varsler tilsynsmyndighetene og andre en granskning av stoppet. Med noen uker siden Twitter, Facebook, Google og Amazon kastet ut Donald Trump, er det igjen et spørsmål om hvem som skal bestemme hva i vår digitale verden. Demokratiet virker åpenbart ikke, når avgjørelser skal tas på sekunder.  Også her hjemme i Norge opplever vi noe tilsvarende når tyske hobbyinvestorer kjører kursen i selskaper som NEL, Quantafuel og Kalera mye på grunn av bloggeren Michael Doepke (finansavisen 30. januar). Quantafuel steg riktignok bare 30 % på noen dager i starten av januar. Andre aksjer med store daglige utslag er Norwegian som har mange småinvestorer i Sverige og Danmark, i tillegg til Aker Carbon Capture (mer enn 400 % på det meste siden august 2020) som rir den grønne bølgen.

Den nye normalen?

Spørsmålet jeg stiller er om det som har hendt den første måneden av 2021 spesielt og de siste 12 månedene generelt, er om dette er den nye normalen eller om dette er et blaff og resultat av FOMO (Fear of Missing Out), at folk kjeder seg på hjemmekontor og samtidig har fått uvanlig mye penger mellom hendene samt gratis penger med en rente mot null prosent. Jeg har skrevet to fagbøker om investeringer utgitt på Hegnar Media (Investeringsguiden). Der beskrives noen av de teoretiske faktorer som beskriver prisingen av aksjer. En av dem er P/E, som er pris delt på fortjeneste. Dersom selskapet er priset til 100 kroner pr. aksje og fortjenesten er 10 kroner pr. aksje er forholdet 10. En høy P/E betyr at selskapet prises høyt i forhold til resultatet, og kursen antas å være «dyr». En annen faktor er pris/bok, som er markedsverdi delt på bokført verdi. Ved forholdstall under 1 bør man forvente god avkastning, om forholdstallet er over 2 er det lite sannsynlig for avkastning, heller tap på investeringen. Fundamentet er at selskapet er godt ledet og tjener penger. Beklager til de som kjøpt og lest boken min: verden kan se ut til å bli skrudd sammen på en annen måte nå enn for to år siden. Nå må man muligens henge med i sosiale kanaler og kaste seg på euforien når den setter fart, men vær klar til å hoppe av på sekunder døgnet rundt. Teknisk analyse og finansiell analyse fungerer muligens ikke like bra lenger? Det er ikke bare i småselskaper, det gjelder også selskaper som Tesla, Facebook, Amazon, Google og Microsoft. Dersom man ikke har disse aksjene i sin portefølje er det helt umulig å slå indeksen på børsen. Det siste et stikk til diskusjonen om aktiv eller passiv forvaltning. Det hele virker mer som standard markedsmekanisme for fysiske produkter, det som er populært får stor omsetning og det burde man ha.

Shorting av aksjer

Opprøret i Gamestop blir forklart med at demokratiet virker fordi de fæle hedgefondene har shortet aksjen, og nå har de tapt 20 milliarder dollar på kursoppgangen som Reditt leserne i gruppen r/wallstreetbets har besørget. Shorte vil si at man selger aksjer man ikke har. Det er ulovlig å selge såkalt «nakent», så de som selger må låne aksjer av noen som har og deretter selge de lånte aksjene. Dersom kursen synker, det er jo hele poenget, kan man kjøpe aksjer billigere og levere tilbake de lånte aksjene. Det hele gir profitt på at aksjekursen faller. De som låner ut tjener noen prosenter i renter. Shorting tok fart med fremveksten av hedgefond på 1990 tallet. I forbindelse med finanskriser har myndighetene noen ganger forbudt shorting, fordi det kan føre til større fall i aksjeverdiene enn det naturlig ville ha gjort, fordi flere selger.

Investeringenes natur

Årsaken til at det finnes aksjer er fordi et aksjeselskap har behov for penger til å investere i produkter og tjenester, noe som er godt for samfunnet fordi det skaper arbeidsplasser og økonomisk gode. For at de som har investert risikokapital i arbeidsplasser skal få muligheten til å få tilbake pengene, helst med gevinst, finnes aksjebørsen som kobler kjøper med selger. Aksjemeglere besørger at overføring av aksjene går fra selger til kjøper og at betalingen går fra kjøper til selger.  

Hvilken samfunnsnytt som genereres av at 86 milliarder kroner blir kanalisert til Dogecoin vet jeg ikke. Det kunne fint skapt noen millioner nye arbeidsplasser. Men det er vel ikke bare kryptovaluta som neppe genererer samfunnsnytte, hva med kunst, brukte frimerker, gull og en haug med andre aktiva klasser?

Jeg har skrevet en bok som heter "Penger fra huleboer til robot" som utkommer på Hegnar Media i mars. Dette er historien til penger og finansmarkedet og hvordan det har påviket hele vår historie. Siste halvdel er om teknologi og hvordan banker og finansmarkedet kan se ut de neste 15 årene. Jeg kommer over morsomme historier som burde ha vært med i boken, men som dukket opp for sent. Disse blir samlet i et tillegg til boken. Her er første historie.

For å søke andre blogg innlegg i denne serien søk på "Penger FHTR".

De fleste av oss har en livsforsikring og pensjonssparing i et forsikringsselskap som kommer til utbetaling til de etterlatte dersom vi skulle bli utsatt for en ulykke og falle fra, eller vi går av med pensjon. Men hvem fant opp denne nyttige tjenesten?

Det var en gang to prester som synes synd på enker etter andre prester og fant ut at de ville gjøre noe med det. Året var 1744 og landet var Skottland. De foreslo for sine prestekollegier at alle betalte inn litt av lønnen hvert åt i et fond, som skulle forvalte pengene etter beste evne med den hensikt å få avkastning hvert år. Dersom en prest døde skulle de etterlatte koner og/eller mindreårige barn få del av avkastningen. Prestene het Alexander Webster og Robert Wallace. (bildet er av Alexander Webster)

Problemet var imidlertid å finne ut hvor mange penger hver prest måtte innbetale, hvor mange prester som normalt døde hvert år, hvor mange etterlatte og hvor lenge etterlatte normalt levde (enker fikk utbetalt så lenge de levde). De kontaktet professor Coiln Maclaurin ved universitet i Edinburgh. Colin var professor i matematikk og hjalp sine prestevenner med å finne ut hvor mange prester som døde hvert år og lage en sannsynlighets beregning for dødsrisikoen basert på de store talls lov etter Jacob Bernoullis. Resultatet var at det til enhver tid fantes 930 prester i Skottland og 27 av dem vill i gjennomsnitt dø hvert år, hvorav 18 av dem vill etterlate seg en enke. 5 av dem som ikke etterlot seg en enke ville etterlate seg et foreldreløst barn.

Dermed kunne Webster og Wallace beregne seg frem til hvor mye hver prest måtte betale inn hvert år, noe som utgjorde to pund, to shilling og to pence. Dette medførte at enken kunne motta 10 pund i året, som var mer en tilstrekkelig for å leve godt på den tiden. Prestene kunne øke beløpet i året, som ville gi enken enda mer enn 10 pund. Deres kalkulasjon estimerte at fondet ville ha 58 348 pund innen 20 år, noe som viste seg å være helt nøyaktig (58 347).

Dette fondet lever fremdeles i våre dager og heter Scottish Widows. Scottish Widows er et av den største livsforsikring og pensjons leverandører i England med 3 500 ansatte og et fond på nesten 1 000 milliarder kroner. I dag kan hvem som helst tegne forsikring der.

Dette blogg innlegget er hentet fra boken min Investeringsguiden som kommer på Hegnar Media årsskifte 2017/2018.

De fleste banker og tilbydere av spareprodukter sliper knivene i disse dager. AksjeSpareKonto slippes om noen uker, og få måneder etter kommer nye IPS. Skal man velge AksjeSpareKonto som kommer 1.september 2017 eller IPS (Individuell Pensjon Sparing) som kommer 1.november 2017? Eller litt av begge? Eller muligens Unit Linked/fondskonto som har eksistert i mange år? Vi nordmenn har 1 150 milliarder kroner på innskuddskonto i bankene, det er i alle fall ikke veldig smart.

AksjeSpareKonto MÅ ha 80 % i aksjer eller aksjefond og hvor lurt er det å kjøpe aksjefond nå, når vi har all-time-high på børsen og står foran noen høstmåneder som historisk er elendig for aksjeinvestorer? IPS på den annen side medfører at man kan diversifisere til renter og obligasjoner når det stormer på børsen.

I figuren er det følgende forutsetninger. Avkastning på aksjefond er 6 % i året. Det benyttes 40 år med sparing. Skatteprosenten er som i 2018. I den åpne aksjefond konto byttes det fond for 10 % av porteføljen hvert år, som betyr at det betales skatt for realisert gevinst hvert år. Det spares 40 000 i året i alle de fem spareformene. Skatten påvirker ikke oppsparingen, men den akkumulerte skatten tas hensyn til ved beregning av utbetalingsbeløpet. I grafen vises det beløp som kan tas ut av sparekonto, tatt hensyn til både realisasjonsskatt, formueskatt hvert år, og skjermingsfradrag. Det er benyttet 0,5 % formueskatt, dvs. noen år med og noen uten formuesskatt. Fribeløpet for formueskatt er i år 1,4 millioner, de aller fleste betaler aldri formueskatt, bare en av tre over 65 år betaler formueskatt i Norge i følge SSB. 2 % rente på bankinnskudd.

40 000 i året har etter 40 år vokst til:

Bank innskudd     2 100 112
Åpne fond           2 794 483
Unit Linked         4 389 412
AksjeSpareKonto 4 558 094
IPS                    4 780 669   (Individuell Pensjon Sparing)
0,5 % årlig           391 256 (årlig forvaltningskostnad fra bank/leverandør)

Disse tallene stemmer neppe med tallene fra din bank. Små endringer i forutsetningen kan gi store endringer i resultatet.

Det er mye som kan variere i dette eksemplet og det er ikke sikker IPS er den beste løsningen for alle. Dersom for eksempel formueskatten er null (noe den er for de fleste), vil AksjeSpareKonto være mer lønnsom enn IPS, selv med skattefradraget hvert år. Unit Link vil også være mer lønnsom enn IPS. Husk at man betaler finansskatt på hele beløpet man tar ut i en IPS, ikke bare avkastningen slik som i AksjeSpareKonto.

Myndighetene vurderer å øke forsikringsdelen i en Unit Link til 150 %, som medfører økte årlige kostnader og sannsynligvis at produktet blir frosset av bankene.

Grunnen til at åpne fond kommer så dårlig ut er at det i dette eksempel er lagt inn at 10 % av porteføljen byttes ut hvert år. Noen fond selges og andre kjøpes. Resultatet er at det må betales skatt hvert år av realisasjonsgevinsten, hvert år.

Dersom banken eller forsikringsselskapet tar 0,5 % av verdien i administrasjonsgebyr i året vil det medføre nesten 400 000 kroner i samlede administrasjonsgebyr for IPS avtalen i løpet av de 40 årene. Dette betyr at det er avgjørende for deg som sparer å velge det selskapet som har lavest årlige gebyrer. Det gjelder også å velge de fond som har de laveste gebyrene, med mindre fondene klarer å levere høy avkastning inklusive gebyrer.

Uansett hvordan man ser på det, kommer bankinnskudd dårligst ut i sammenligningen. Unit Link, AksjeSpareKonto og IPS kommer så tett på hverandre at det stort sett er hipp-som-happ hva man velger.

Det kan se ut til at vi har truffet rentebunnen, både i Norge og globalt. Boliglånsrentene fra de aller fleste bankene har steget litt de siste månedene, fordi bankene sier at rentene de betaler er for pengene de låner ut er litt høyere enn tidligere. Norges Bank mener også rentebunnen er nådd, mens enkelte andre eksperter ikke er like sikre.

Uansett, en eller annen gang treffer vi rentebunnen og da kan det være smart å følge med for alle som har penger stående å vente på pensjonstiden, og det har jo de fleste av oss. Innskuddspensjonen din er som regel delt inn i lav, medium og høy risiko, hvor lav risiko ofte er rentefond. De sparepengene du har plassert i rentefond er ofte investert i obligasjoner. En obligasjon er et lån, og en statsobligasjon er et lån til staten. En obligasjon har en kurs som en aksje og en rente som et lån. Renten betales ofte en eller to ganger i året. Det morsomme her er kursen.

Når rentene i markedet går ned, går kursen opp. Og når rentene i markedet går opp, går kursen ned. I grafikken fra Netfonds ser vi Nordea Eiendom Obligasjon, med en rentefot på 4,25 %. Når renten i markedet går ned slik som i 2014 er det mange investorer som ønsker å kjøpe denne obligasjonen, fordi det er bedre å få 4,25 % rente på sparepengene enn en mye lavere rente i andre og nye obligasjoner. Dermed sier de som eier denne obligasjonen «dersom dere kjøper denne obligasjonen av meg må dere betale en kurs som er høyere enn pålydende 100». Dermed stiger kursen, fra 106 til 117, som er 10 % på et år. På samme måte synker kursen dersom renten i markedet stiger.

Noen lar banken styre pensjons sparing uten å delta selv. Andre er litt mer aktiv, endrer sammensetningen på pensjonskontoen i internett portalen til banken. Litt aktiv kan være smartere enn helt passiv. For de som er litt aktiv kan det derfor være smart å redusere andelen med obligasjoner i pensjonssparingen sin på et eller annet tidspunkt om ikke alt for lenge. Avkastningen på denne delen av pensjonspengene dine kommer sannsynligvis til å bli veldig liten eller negativ en stund, inntil rentetoppen nås eller flater ut. Spørsmålet er vel mer om det er smart å øke risiko ved å flytte pengene til aksjefond, for hva hender med aksjer de neste årene? Men nå har økonomene i Norges Bank regnet seg frem til at korrelasjonen mellom avkastningen i aksjer og obligasjoner er negativ med 0,3 de siste 10 årene. Om det også er rett de neste årene kommer aksjefond til å gå opp om obligasjon/rentefond går ned. Sånn er det med den saken!

Folketrygden

Folketrygden kommer ikke til å være tilstrekkelig for de aller fleste av oss når vi går av med pensjon. Dersom du er gjeldfri, har lite med faste utgifter (strøm, forsikring, mat, etc.) og ikke planlegger dyre ferier, kan det muligens holde med folketrygden. Men de aller fleste er ikke der.

Statsansatt

De som er statsansatte (stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med statlig eierskap) får 66 % (dette kalles ytelsespensjon) av lønnen utbetalt i pensjon dersom de har arbeidet der i 30 år med 100 % stilling. Pensjonen blir redusert med levealder justering. Siden vi lever lengre enn tidligere, blir summen som skal betales ut til hver enkelt spredd på flere år, som betyr litt mindre hvert år. I tillegg er det ikke mulig å arbeide etter at man er gått i pensjon, da blir pensjonsutbetalingen redusert med en avkortning. Dersom man arbeider lengre, blir også pensjonsutbetalingen høyere. Det som faktisk skjer her er at Folketrygden betaler den den skal, så fyller staten opp slik at det blir 66 %. LO har signalisert at de ønsker en fleksibilitet, slik at det er mulig å ha en fleksibel oppstart på pensjonstilværelsen, slik private næringsliv har.

Privat sektor

I privat næring har de fleste gått over til innskuddspensjon. I prinsippet åpner selskapet en sparekonto for den ansatte hvor det settes inn mellom 2 og 7 % av lønnen hver måned. For de som tjener mer enn 7,5 G (ca. 660 000 kroner) settes det normalt inn 10-20 % av det overskytende. Dette er penger som betales ut til den ansatte når vedkommende går av med pensjon, tidligst når vedkommende er 62 år. Som et eksempel: en person tjener 650 000 kroner, og bedriften setter av 4 % i året i 30 år (se bort fra prisstigning og avkastning) blir det en pott på 780 000. La oss legge på 200 000 kroner for avkastning og prisstigning så blir det 1 million. Dersom vedkommende lever i 25 år som pensjonist, blir det 40 000 kroner i året i pensjon, i tillegg til folketrygden. Det er ikke mye.

Det hadde vært fordelaktig både for samfunnet og den enkelte om det var mer incentiver til å spare til sin pensjon i en privat spareavtale. De fleste vestlige land har gode ordninger, men ikke Norge. I dag (2016) finnes det noe som heter fondskonto (kan også hete Unit Link, Zero Konto, etc.) som medfører litt lavere skatt på gevinst (25 % i stede for 28,75%) , men viktigst at man ikke betaler skatt før man tar penger ut av kontoen. Det betyr en skattekreditt, ettersom salg av aksjer og fond med gevinst normalt skal beskattes det året salget gjøres. Men om man selger aksjer eller fond som står på en fondskonto, kommer skatten først når man tar penger ut av kontoen, som regel som pensjonist. I en fondskonto kan man ha aksjer, fond og andre verdipapirer. Regjeringen har foreslått at det opprettes noe som kalles aksjekonto fra 2017, som på mange måter fungerer likt, bare at skattesatsen er den samme som for aksjesalg uten slik konto, 28,75 %.

Nordmenn bør spare mer til pensjon

Nordmenn har mer enn tusen milliarder kroner stående på bankkonto til en svært lav rente. Det ville vært bedre både for samfunnet og den enkelte om store deler av dette hadde blitt overført til en pensjons-spare konto med høyere avkastning enn innskuddsrenten. En måte for å motivere til dette på er slik England har gjort det, skattemotivert pensjonssparing. ISA (Individual Savings Account) er noe likt fondskonto, men det utløser ingen skatt for fremtidig avkastning. Null. Pengene som settes inn i en ISA er alt skattlagt, derfor ikke ytterligere skatt på avkastningen. Det er en grense oppad til hvor mye hver enkelt kan sette inn i en ISA i året avhengig av hva slag type ISA man har, på det meste ca. 150 000 kroner i året. Det har ført til at mange nå sparer langt mer til sin pensjon enn tidligere. ISA ble innført i 1999, som en erstatning for TESSA (Tax exempt special saving accounts), som hadde bedre skattemotiv, men med begrenset sparebeløp. USA har et lignende arrangement.

I Norge har vi en ordning som kalles IPS (Innskuddsbasert Pensjons Sparing) hvor man kan spare opp til 15 000 kroner i året og trekke fra beløpet på skatten. Det er en noen fordeler og flere ulemper med dette, bl.a. at det betales skatt som lønnsinntekt når man tar ut pengene som pensjonist (tidligst 62 år) som gjør at IPS IKKE lønner seg for de fleste av oss. Du sparer 28,75 % nå, men de fleste betaler mer enn 30 % skatt som pensjonist. Det er stort sett bare fremtidens minstepensjonister som er tjent med å ha en IPS avtale, resten burde ha en fondskonto. Dersom du ønsker å sjekke med din egen økonomi, her er et Excel ark til hjelp: http://www.minfinansguide.no/hjelpedokumenter.html

Lykke til med sparing til pensjon.

I revidert statsbudsjett denne uken bekrefter regjeringen ønsket om at flere bør spare mer for egen pensjon. De aller fleste av oss kommer til å få rundt 60 % (etter skatt) av utgiftene våre dekket fra Folketrygden når vi går av med pensjon, nye 20 % fra pensjon innbetalt fra arbeidsgiver mens de siste 20 % må vi sørge for selv. Dersom vi er nøysomme, luker bort sydenturer fra budsjettet og eier egen gjeldfri bolig, kan vi muligens klare oss uten egen sparing. De som har ytelsespensjon har fordeler i dette regnestykket. Nordmenn har nærmere ett tusen milliarder kroner stående på bankkonto med maksimalt rente på 1,75 %, men de fleste har lavere rente. Dersom disse midlene hadde vært på aksjebørsen de siste 10 årene hadde disse pengene gitt 740 milliarder i avkastning i stedet for maksimalt 175 milliarder i renteinntekter. Hverken rentes rente eller skatt er ikke regnet med. Uansett har mange gått glipp av mye moro, mange børsnoterte selskaper har gått glipp av ny likviditet og mange nye arbeidsplasser ble ikke skapt.

Men nå ser det ut til at har politikerne begynt å forstå alvoret, eller rett og slett evner å gjøre noe med det de alt har forstått. «AksjeSpareKonto» lanseres i år, sannsynligvis i sommer. Jeg har laget en kjapp grafikk for å visualisere effekten. Tre personer sparer 2 000 kroner i måneden i 20 år. A setter pengene i banken med en rente på 1,75 %, han sitter da igjen med 491 000 kroner etter at han har betalt skatt på renter og formueskatt. B kjøper aksjer på en vanlig aksjekonto hos en megler og sitter igjen med 575 000 etter at han har hatt 5 % avkastning på aksjene og betalt både skatt av gevinst (50 % rullering hvert år) og formueskatt. C åpner en AksjeSpareKonto etter de nye reglene og sitter igjen med 653 000 etter at han solgte seg ut etter de 20 årene, betalte skatt og formueskatt. Det er ikke tatt hensyn til utbytte for B og C. Det er tatt med at forvalter av AksjeSpareKonto tar 0,3 % årlig avgift for å administrere kontoen.
For oss som har vært med noe tiår og opplevd innføring av RISK på 1990 tallet (et ganske klønete forsøk på å unngå dobbelt beskatning), pensjonssparingen IPA på tidlig 2000 tallet og deretter IPS i 1998 (som ikke er bra for noen – nesten) kan det se ut til at vi er på vei opp fra grøften hva gjelder privat sparing.

AksjeSpareKonto medfører at man ikke skattlegges hver gang man selger med gevinst, men nå man tar ut penger fra kontoen, i mitt eksempel etter 20 år. Det betyr en skattekreditt. I tillegg har regjeringen foreslått lavere skatt når du tar ut pengene på slutten, enn om du har en vanlig aksjekonto hos en megler. Formueskatten er den samme for alle tre alternativene, foruten at aksjer og aksjefond sannsynligvis gis en rabatt på 10 % grunnet risiko, mens bank ikke har noen rabatt. De bankene som leverer AksjeSpareKonto kommer ganske sikkert til å beregne et årlig forvaltningsgebyr, og jeg har benyttet 0,3 % av verdien på konto. Noen kommer nok til å ta mer, men neppe mange mindre. I mitt eksempel utgjorde det 22 000 kroner som legges til «Skatt samlet» i figuren.
Denne beregningen er bare en enkel visualisering og på ingen måte korrekt. For det første kommer det nesten helt sikker endringer i disse ordningen mange ganger de neste 20 årene. Skattesatsene kommer til å bli endret mange ganger. Gebyrene som beregnes er gjenstand for endringer og ikke minst konkurranse mellom bankene. Men håpet for fremtiden er at Norge går enda noen skritt ut av grøften og bruker skatt aktivt som incentiv for privat sparing. For eksempel kombinere skattefradrag for hver årlig sparing og null formueskatt som i IPS ordningen og med fordelene i AksjeSpareKonto.

Hvordan fungerer AksjeSpareKonto?
• Ta kontakt med banken din for å åpne en AksjeSpareKonto (ASK) (når det åpner i sommer)
• Overfør et beløp fra lønnskonto eller annen konto + spar gjerne litt hver måned
• Så kan du kjøpe og selge aksjer og aksjefond for beløpet
• Vanligvis betaler du skatt hvert år for gevinst ved salg, men det gjør du IKKE i en ASK. Skatt betaler du først når du tar penger ut av kontoen til lønn eller annen konto.
• Når du tar ut penger og må betale skatt trekkes skjermingsfradraget fra. Skjermingsfradrag var noe som kom i 2006 og øker kostprisen med rundt 1 % i året, prosentsatsen varierer hvert år avhengig av renten i Norges Bank, og gjør at du betaler litt mindre skatt.
• Du må betale formueskatt hvert år, rundt 0,85 %, varierer nok litt fra år til år i fremtiden. Det er sannsynlig at du får 10 % rabatt på beløpet i 2017. Det betyr at dersom du har formue på 100, betaler du formueskatt av 90.
• Du må betale skatt av utbytte du mottar hvert år

DNB har en fin video som forklarer godt, se her.

Med fredagens toppnotering på 721 på Oslo børs indeks, har indeksen steget fra 113 i mai 1997 og fra 413 i mai 2007. Det er 7,4 % i året de siste 10 årene og hele 26 % i året de siste 20 årene. Men – det som går kommer ned, så det er vel forventet en korreksjon snart? Som du ser av grafen her over kursutviklingen på Oslo børs mellom 1997 og 2017 har den steget hele tiden. I boken min «Investeringsguiden» som kommer i november eller desember i år, kommer jeg til å forklare hvorfor. Som du ser inneholder denne 20 års perioden flere nedturer, som nedturen på ca. 50 % i 2008/2009, men børsen kommer tilbake i løpet av 3-6 år. Det er bare viktig at du ikke er nødt til å selge på bunn.

DNB lanserer mobil-appen SPARE i morgen. Finansavisen hadde en artikkel på fredag, og web sidene våre er oppdatert. SPARE er en helt ny app hvor du får oversikt over aksjene du har på børsen og hvor du i tillegg kan handle aksjer. I tillegg kan du handle fond og få oversikt over hvor mye du har spart i fond. Du kan også få oversikt over pensjonsavtalene du har både i DNB og hos andre leverandører som Nordea, Sparebank1 og andre, forutsatt at du aksepterer at DNB henter denne informasjonen fra Norsk Pensjon (du må inn med Bank ID). Dermed kan du få beregnet hvor mye pensjon du muligens kan regne med å få utbetalt når du går av med pensjon.

På toppen av dette kan du opprette sparemål. For eksempel en cruisereise om 2 år, eller leilighet hvor du trenger egenkapital, samt hvilken dato dette planlegges realisert. Så legger du inn om du ønsker å spare litt hver måned og på hvilken dato det skal trekkes fra lønnskonto til sparekonto, eller om du ønsker et lite beløp hver gang du handler, eller rett og slett at overfører et impulsbeløp til sparekonto nå. Så kan du hele tiden følge opp hvor mye spart og hvor mye som gjenstår. Du kan ha mange sparemål.

Regjeringen kommer sannsynligvis til å innføre AksjeSpareKonto (ASK) om noen uker. SPARE er klargjort for ASK og ASK vil finnes i SPARE kort tid etter at regjeringen har annonsert dato og endelig innhold. Dermed får du enda flere muligheter til å spare skatt og bredere utvalg av hva du kan spare i.

SPARE er en såkalt MVP (minimum viable product) som betyr at dette ikke er et ferdig produkt. Det er selvsagt testet og har ingen sikkerhets problemer, men det kan hende det fremdeles finnes noen få feil i appen. I tillegg har vi en lang liste med nye funksjoner som kommer til å bli introdusert i nye oppdateringer litt etter litt. For våre kunder betyr det at de alt nå kan få tilgang på en ny tjeneste fra oss for sparing.

Les mer her

Dette blogg-innlegget er i tilknytning til boken min «Investeringsguiden» som kommer på Hegnar Media november/desember 2017.

Vi i Norge har tusen milliarder kroner stående i innskuddskonti i norske banker. De ti siste årene har innskuddsrenten gått fra 4,4 % til under 2%. Gjennomsnitts-rente på innskudd de siste 10 årene er 2,54 %. Dersom du hadde plassert 1 000 kroner på en innskuddskonto i 2007, ville du hatt 1 317 kroner i dag (2017) på konto. I følge SSB har konsumprisen økt med 22 % i samme periode, som gir deg bare 97 kroner mer å bruke (1 317 – 1 220) Om du derimot hadde kjøpt et passivt fond som tilsvarer hovedindeksen på børsen hadde du hatt 2 918 kroner i dag. Det er mer enn dobbelt så mye som banksparing. Men du hadde også økt risikoen. 21. Januar 2008 hadde verdien av fondet ditt vært nede i 855 kroner. Denne grafikken har jeg laget selv basert på kurshistorikk fra Netfonds.

Dagens nærings har de siste ukene hatt en serie artikler om fond og sparing i Norge. Det er et par momenter det er viktig å ta med seg fra disse artiklene:

Et fond som har gjort det dårlig de siste årene fortsetter sannsynligvis med det. Noen fondforvaltere er ganske enkelt ikke flinke til å velge aksjer i fondet. Styr unna dårlige fond, selv om banken din anbefaler disse fondene.

Noen fond gjør det bedre enn de fleste over tid. De kan ha et og annet dårlig år, men stort sett gjør de det bedre. Velg et slikt fond. Gambak er trukket frem som et eksempel på et slike fond.

Det er prispress på de fleste områder, også i fondsbransjen. Noen fond koster opp mot 2 % i årlige forvaltnings gebyrer, mens andre koster ned mot 0,3 %. Dersom du velger et fond med 2 % årlige gebyrer og har penger der i 10 år er du «lettet» for litt over 20 % av pengene dine i bare kostnader. Velg et billigere fond, gjerne ned mot 0,5 %. I følge Dagens Næringsliv sliter mange aktive fond (som ofte er dyre) med å slå indeksen. Prisen får du oppgitt av de som selger fond og på http://www.morningstar.no/. Sammenlign avkastning før du velger.

Alle fond oppgir avkastning i forhold til en referanse indeks. Det hjelper lite at et fond gjør det bedre enn referanseindeksen, når referanseindeksen går ned med 40 % i året slik om i 2008. At fondet «bare» gikk ned med 35 % hjelper ikke for lommeboken din. Sjekk avkastningen i fondet i faktiske penger, såkalt «absolutt avkastning». Som jeg skrev i den forrige «Investeringsguiden» fra 2004 kan det være smart å være litt aktiv med pensjonssparingen din. Går børsen ned veldig mye på kort tid og det ser ut til at den skal fortsette med det, bytt til rentefond en stund og bytt tilbake til aksjefond når nedturen er over. Les om «stop loss» i boken min.

Hvordan fungerer aksjefond? (