DETTE ER IKKE ET RÅD OM HVERKEN Å KJØPE ELLER SELGE BITCOIN.

Få spekulasjonsmarkedet er mer lojal til bobleteorien enn Bitcoin.

Når jeg skrev min første bok om Bitcoin for Hegnar Media senhøsten 2017 tok jeg med et kapittel som het «bobler og slikt». Der viste jeg den klassiske grafen for en finansiell boble. To måneder etter at jeg leverte manuskriptet sprakk Bitcoin boblen vinteren 2018. Neppe på grunn av meg. Når jeg i mars i år kom med bok nummer to om Bitcoin tok jeg med det samme kapittelet. Få ting er så risikofylt som å driste seg til å spå fremtiden til Bitcoin og kryptovaluta. Dette er ikke noe spådom, bare en sammenligning av Bitcoin kursen med klassisk boble teori.

Det kan selvsagt hende at Bitcoin kursen fortsetter å stige, i så fall et brudd på lojaliteten. Men det kan også hende kursen følger den klassiske kurven og får en tur ned. I det etterfølgende er noen grunner til at det siste muligens kan inntreffe.

 ICO

I 2017 ble det investert 4 249 millioner Euro i blokkjede prosjekter på verdensbasis. I 2018 økte det til 11 285 millioner Euro før det i 2019 var nede i 2 854 millioner Euro. Det er antatt at mesteparten av 2018 pengene gikk inn i ICO’er. Det utgjør i størrelsesorden 100 milliarder norske kroner. Videre er det antatt at 2/3 av disse pengene er tapt delvis fordi utstedere av ICO token var kriminelle uten hensikt til å kunne levere noe som helst. Andre igjen hadde nok gode hensikter men evnet ikke å levere. Spørsmålet er hvem var det som tapte alle disse pengene og hvor kom pengene fra? I farten kan jeg ikke finne noen historier om folk som har gått fra gård og grunn som følge av tapet på ICO. I kryptoverden dukker det stadig opp lignende bevegelser og de har ofte 3 eller 4 bokstaver.

Likviditet

La meg ta et eksempel. Elon Musk og Tesla investerte 1,5 milliarder dollar i Bitcoin i januar 2021. Gjennomsnittprisen i januar var rundt 35 000 dollar, noe som ga Tesla anslagsvis 42 900 Bitcoin. Kryptobørsen som Tesla brukte hadde ikke noe problem med å behandle ordren ettersom Tesla betalte inn dollar til børsen før vekslingen gjennomføres. Det gir børsen likviditet. Det var sannsynligvis også mange små ordre over flere uker, og ikke en stor ordre. Hadde Tesla valgt å selge alle sine Bitcoin 14. april 2021 når kursen sto i 64 500 dollar ville dollarbeløpet vært 2,76 milliarder dollar. Så mye penger i likviditet har neppe børsen.  Kursen vil muligens gå ned, men først etter at salgsordren var lagt inn og forpliktende kurs gitt. Det finnes riktignok flere muligheten børsen kan bruke for å unngå kollaps på. Om man ganger opp Tesla kjøpene med alle de millioner privatpersoner og selskaper som har kjøpt kryptovaluta er det sannsynligvis enorme urealiserte verdier liggende i wallets rundt om i verden. Kommer vekslingsbørsene til å ha likviditet til å veksle til fiat penger dersom det oppstår et «run» på krypto?

Den 27. april informerte Elon Musk at Tesla har solgt 10 % av sine Bitcoin for å teste likviditeten i markedet. Det er åpenbart ikke bare jeg som lurer på dette.

For Tesla har dette også gitt en ripe i miljø lakken. Digiconomist har estimert at Bitcoin medfører utslipp av 50 megatonn CO2 i året. Med anslagsvis 19 millioner Bitcoin utvunnet utgjør det anslagsvis 2,6 tonn Co2 for hver Bitcoin lagret eller i sirkulasjon ett år. For Tesla utgjør dette anslagsvis 113 tusen tonn CO2 som en konsekvens av Bitcoin spekulasjonen.

Hver dollar telles flere ganger

Et annet forhold til risiko er de såkalte DeFi produktene. For å ta ett eksempel MakerDAO. Ved å deponere 1 million dollar i ETH får man utbetalt 0,66 millioner dollar i Dai. CoinMarketCap viser MarketCap både i ETH og Dai og de blir summert. Dermed blir hver dollar investert, talt flere ganger, i dette tilfelle 1,66 ganger. I andre DeFi produkter blir hver dollar talt mer enn to ganger. Når dollaren trekkes ut av markedet faller markedsverdien dobbelt, noe som kan dra med seg kursen. Markedsverdien på Dai 26. april var anslagsvis 3,6 milliarder dollar.

Ingenting vokser inn i himmelen

Jeg har flere ganger omtalt Bitcoin som digitalt gull, og gullprisen har steget jevnt og trutt de siste tusen årene. Kryptomarkedet får stadig nye tilvekster slik som ICO rundt 2017, STO året etter og nå DeFi og NFT (Non Fungible Token). Ved hver ny tilvekst blir noen milliarder dollar tapt i elendige prosjekter. Den totale pengemengden inn i krypto øker. Men på et eller annet tidspunkt flater kurven ut for nye penger inn i kryptoverden. Aksjer, eiendom og andre aktiva klasser får også sin del av investering og spekulasjon. Da blir hoved-bevegelsen at verdier flyttes fra en aktiva klasse til neste. For eksempel ser det ut til at verdier de siste ukene har flyttet seg fra Bitcoin til NFT. På veien må verdiene innom ETH på grunn av hvordan DeFi instrumentene er konstruert, som dermed får en utilsiktet oppgang.

Etter mars 2020 da pandemien traff den vestlige verden har de aller fleste aktiva klasser fått tilført enorme mengder likviditet. Aksjer på verdens børser har steget, mange aksjer med flere hundre prosent. Det samme har kryptovaluta. Det kan tenkes at når pandemien er over og mange ønsker å bruke oppsparte midler til reiser, restaurantbesøk og familie, vil de også ønske å trekke midler ut av kryptomarkedet.

Regulering og karbonfottrykk

Regulering er bra for kryptomarkedet fordi det gir markedet tillit, og det igjen kan gi økt investering. Men det kan også bremse den enorme veksten. Kina gjorde Bitcoin og kryptovaluta forbudt å bruke til handel og betaling i 2018. Mer enn 70 % av verdens Bitcoin mining uføres fremdeles i Kina. Ifølge de som kjenner landet er det et resultat av distriktspolitikk. Det skaper inntekter til fjerne områder i Kina som ikke har mange andre inntekter. Men nå skriver kinesisk presse at det skal bli slutt. Bitcoin mining passer ikke inn i Kinas streben enn å redusere karbon fotavtrykket. Tyrkia gjør det samme etter at flere kryptobørser har kollapset de siste ukene. Den siste, Thodex, tok med seg verdier for 2,5 milliarder dollar ut av landet. Mer enn 60 personer i flere kryptobørser er arrestert. Ryktene vil ha det til at India også vil forby handel med kryptovaluta. Janet Yellen som ble finansminister i USA var tidlig ute og fortalte at kryptovaluta må bli strengere regulert. Espen Barth Eide (AP) som sannsynligvis blir minister for et eller annet departement etter valget i høst informerte over en hel side i Finansavisen 27. april at han vi strupe kryptovalutaer. I Europa innføres MiCa reguleringene muligens om kort tid for bedre investorbeskyttelse. Bevegelsen er definitivt i retning av strengere regulering, mindre CO2 utslipp og beskyttelse av investorenes interesser.  Det trenger ikke å strupe Bitcoin eller kryptovaluta, men det fører muligens til en annen utvikling av kursen i fremtiden. Og det kan tenkes at Bitcoins lojalitet til bobleteoriene beholdes.

Dette er ikke råd om hverken kjøpe eller selge kryptovaluta. Man bør aldri spekulere mer enn man har råd til å tape. Man bør heller aldri lånefinansiere en spekulasjon, fordi det øker risiko.

Utgitt på Hegnar Media august 2018

Dette er boken for deg som ønsker å vite litt mer om de investerings-valgene du tar før du foretar investeringene. Den gir deg en god innføring i hvert enkelt tema slik at du er bedre rustet til å foreta veloverveide investeringsbeslutninger. 

Denne boken dekker blant annet: 

2021 blir nok et pussig år for sparing og investering. Kryptovalutaen Dogecoin steg 769 % i løpet av 24 timer den 29. januar 2021, til en markedsverdi på litt over 10 milliarder dollar (ca. 86 milliarder kroner med en kurs på 8,60 NOK/USD). Morten Iversen hadde en fin artikkel i DN den 30. januar med forklaring på Dogecoin. Til sammenligning har Telenor en samlet børsverdi på 200 milliarder kroner. Dogecoin falt fort og dagen etter, den 30. januar, var markedsverdien nede i 3 milliarder dollar, et fall på 70 %, eller et papirtap for «investorene» på 60 milliarder kroner på en dag.

Stor volatilitet

I aksjemarkedet har kursen på noen få aksjer opplevd en eventyrlig økning i kursen, på høyde med kryptovalutamarkedet siden årsskifte. Kursen på selskapet Gamestop 1. januar var 17 dollar pr. aksje, mens kursen den 30. januar var 328 dollar med et handelsvolum den siste dagen på 22 millioner dollar. Kursen eksploderte mandag 25. januar etter at nettsamfunnet på Reddit har fått hobbyinvestorer, gamblere og lykkejegere uten finansiell kompetanse til å kjøpe aksjer med begge hender. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert 22 i Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Midt i euforien denne uken stoppet aksjemeglerselskapet Robinhood omsetningen i Gamestop et døgn. Robinhood har 13 millioner brukere, 1 200 ansatte og er en av de største aksjemeglere i USA for småinvestorer, mye fordi kostnadene er lave. De har også spesialisert seg på marginhandel og lån for kjøp av aksjer. Det samme har andre plattformer som Schwab og TD America. I henhold til Financial Times økte marginkontoen til meglerne fra 26 milliarder dollar til 33,5 milliarder dollar noen hektiske dager denne uken. Robinhood alene måtte hente inn 1 milliard dollar i likviditet ved å trekke på kredittfasiliteter de hadde tilgjengelig. Robinhood, Schwab og TD har også oppgjør internt uten bruk av felles motpart som DTCC (det vi Norge bruker verdipapirsentralen til).  De forklarer stoppet med å beskytte både kundene og selskapet. Men nå varsler tilsynsmyndighetene og andre en granskning av stoppet. Med noen uker siden Twitter, Facebook, Google og Amazon kastet ut Donald Trump, er det igjen et spørsmål om hvem som skal bestemme hva i vår digitale verden. Demokratiet virker åpenbart ikke, når avgjørelser skal tas på sekunder.  Også her hjemme i Norge opplever vi noe tilsvarende når tyske hobbyinvestorer kjører kursen i selskaper som NEL, Quantafuel og Kalera mye på grunn av bloggeren Michael Doepke (finansavisen 30. januar). Quantafuel steg riktignok bare 30 % på noen dager i starten av januar. Andre aksjer med store daglige utslag er Norwegian som har mange småinvestorer i Sverige og Danmark, i tillegg til Aker Carbon Capture (mer enn 400 % på det meste siden august 2020) som rir den grønne bølgen.

Den nye normalen?

Spørsmålet jeg stiller er om det som har hendt den første måneden av 2021 spesielt og de siste 12 månedene generelt, er om dette er den nye normalen eller om dette er et blaff og resultat av FOMO (Fear of Missing Out), at folk kjeder seg på hjemmekontor og samtidig har fått uvanlig mye penger mellom hendene samt gratis penger med en rente mot null prosent. Jeg har skrevet to fagbøker om investeringer utgitt på Hegnar Media (Investeringsguiden). Der beskrives noen av de teoretiske faktorer som beskriver prisingen av aksjer. En av dem er P/E, som er pris delt på fortjeneste. Dersom selskapet er priset til 100 kroner pr. aksje og fortjenesten er 10 kroner pr. aksje er forholdet 10. En høy P/E betyr at selskapet prises høyt i forhold til resultatet, og kursen antas å være «dyr». En annen faktor er pris/bok, som er markedsverdi delt på bokført verdi. Ved forholdstall under 1 bør man forvente god avkastning, om forholdstallet er over 2 er det lite sannsynlig for avkastning, heller tap på investeringen. Fundamentet er at selskapet er godt ledet og tjener penger. Beklager til de som kjøpt og lest boken min: verden kan se ut til å bli skrudd sammen på en annen måte nå enn for to år siden. Nå må man muligens henge med i sosiale kanaler og kaste seg på euforien når den setter fart, men vær klar til å hoppe av på sekunder døgnet rundt. Teknisk analyse og finansiell analyse fungerer muligens ikke like bra lenger? Det er ikke bare i småselskaper, det gjelder også selskaper som Tesla, Facebook, Amazon, Google og Microsoft. Dersom man ikke har disse aksjene i sin portefølje er det helt umulig å slå indeksen på børsen. Det siste et stikk til diskusjonen om aktiv eller passiv forvaltning. Det hele virker mer som standard markedsmekanisme for fysiske produkter, det som er populært får stor omsetning og det burde man ha.

Shorting av aksjer

Opprøret i Gamestop blir forklart med at demokratiet virker fordi de fæle hedgefondene har shortet aksjen, og nå har de tapt 20 milliarder dollar på kursoppgangen som Reditt leserne i gruppen r/wallstreetbets har besørget. Shorte vil si at man selger aksjer man ikke har. Det er ulovlig å selge såkalt «nakent», så de som selger må låne aksjer av noen som har og deretter selge de lånte aksjene. Dersom kursen synker, det er jo hele poenget, kan man kjøpe aksjer billigere og levere tilbake de lånte aksjene. Det hele gir profitt på at aksjekursen faller. De som låner ut tjener noen prosenter i renter. Shorting tok fart med fremveksten av hedgefond på 1990 tallet. I forbindelse med finanskriser har myndighetene noen ganger forbudt shorting, fordi det kan føre til større fall i aksjeverdiene enn det naturlig ville ha gjort, fordi flere selger.

Investeringenes natur

Årsaken til at det finnes aksjer er fordi et aksjeselskap har behov for penger til å investere i produkter og tjenester, noe som er godt for samfunnet fordi det skaper arbeidsplasser og økonomisk gode. For at de som har investert risikokapital i arbeidsplasser skal få muligheten til å få tilbake pengene, helst med gevinst, finnes aksjebørsen som kobler kjøper med selger. Aksjemeglere besørger at overføring av aksjene går fra selger til kjøper og at betalingen går fra kjøper til selger.  

Hvilken samfunnsnytt som genereres av at 86 milliarder kroner blir kanalisert til Dogecoin vet jeg ikke. Det kunne fint skapt noen millioner nye arbeidsplasser. Men det er vel ikke bare kryptovaluta som neppe genererer samfunnsnytte, hva med kunst, brukte frimerker, gull og en haug med andre aktiva klasser?

De av oss med noen år i investormarkedet har lært å ta hensyn til forholdstall som P/E, P/B, Sharps Ratio og om selskapet det investeres i er solid, godt ledet og med en flott fremtid. Men med inntreden av sosiale kanaler som Facebook, Twitter og Reddit i kombinasjon med personer som Elon Musk og grupperinger som wallstreetbets har noe veldig viktig endret seg for fryktelig mange.

Avkastning

Avkastning i grafikken vises bare for det siste året, fra juli 2020 til juli 2021. For de fleste investorer og de som sparer til pensjon er dette selvsagt en alt for kort historikk. Men for diskusjonen om dette er den nye normalen kan det siste året være et godt eksempel. Grafikken her viser kursen på 6 ulike aktiva som er mye omsatt på veldig ulike markedsplasser. Grafikken viser prosentvis endring hver måned, akkumulert. Grafen får ikke med seg daglige utslag slik som Gamestop aksjen som steg og sank ekstremt mye i slutten av januar og tidlig i februar. Bitcoin (BTC) er den første kryptovalutaen som ble utviklet. Ethereum (ETH) kalles kryptovaluta versjon 2.0 ettersom den introduserte smartkontrakter. De hadde begge en veldig hyggelig reise for de som spekulerte i dem i fjor sommer og har vært med frem til nå. Men de som spekulerte i dem for tre måneder siden har gått på en ordentlig smell. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden og går dundrende underskudd. AMC er en kjede med fysiske kinoer rundt i verden, mest i USA. Begge disse er hauset opp av tusenvis av småsparere som følger råd på Reddit. Aker Carbon Capture er midt i den grønne bølgen, driver teknologiutvikling for å fange karbon før det slipper ut i luften og er notert på Oslo Børs. Også MPC Container Shipping er et selskap notert på børsen i Oslo og driver med frakt av containere, stort sett fra Asia til Europa.

Som du kan se av grafikken er GameStop og AMC de to beste spekulasjonene mellom juli 2020 og juli 2021. Om man valgte BTC, ETH, Aker CC eller MPC Container i 2020 spiller nesten ingen rolle. MPC og ETH ligger på topp og de to andre på bunn blant disse fire. Jeg ser bort fra kjedelige men solide investeringer som Apple (51%), Google (66 %) og Microsoft (35 %). Felles for de 6 jeg har med er både høy volatilitet og høy avkastning de siste 12 månedene.

Om man ser på grunnlaget for disse aktiva er det store ulikheter. Aksjer på børsen finnes i utgangspunktet for at selskapene skal kunne hente inn penger enklere for å ansette flere arbeidere, utvikle nye produkter og delta i å bygge landet. Kryptovaluta har ingen hensikt annet enn som en spekulasjons-aktiva. Kryptovaluta kan i så måte sammenlignes med spekulasjon i kunst, gull, brukte frimerker og lignende.

Jeg skrev en blogg om dette i januar. 

Risiko

Regnet som gjennomsnitt av månedlige endringer i kursen de sist 12 månedene i absolutte verdier har AMC en månedlig kursrisiko på 74 %, Gamestop 70 %, ETH 37 %, Aker CC 29 %, BTC 26 % og MPC 23 %. De to aksjene som er utsatt for Reddit oppmerksomhet er altså dobbelt så risikofylte som de fire andre. De fire andre er relativt like hva gjaldt kursrisiko det siste året. 

Bitcoin styres av et dataprogram, software. Det samme gjelder Ethereum. Dataprogrammene skaper digitale mynter som spekulanter gir verdi fordi de håper at noen andre senere vil gi en høyere pris. Det er ingenting fysisk av verdi bak hver mynt. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Det er ikke helt usannsynlig at de går konkurs på et eller annet tidspunkt. AMC Theatres er en kjede med fysiske kinoer og lokaler for store arrangementer bestående av 11 000 kinolerret i store deler av verden. Omsetningen har ligger rundt 5 milliarder dollar i året, foruten 2020 hvor omsetningen stupte til 1,2 milliarder på grunn av Covid-19. Resultatet for 2020 ble et tap på 500 millioner USD. Aker CC er et selskap notert på Oslo Børs som har utviklet en teknologi for å rense karbon fra pipe-utslipp før det slippes ut i luften. Slik kan karbon lagres uten å forurense luften. Teknologien er utvikler over mange år i selskapet Aker Solution, og Aker CC ble skilt ut som eget selskap sommeren 2020. Aker CC har frem til nå tilnærmet null omsetning, men blir likevel høyt verdsatt av investorene fordi man håper på store inntekter i fremtiden. Aker CC er også midt i bærekraft og ESG bølgen, som noen mener er en boble. MPC Container er et shipping firma som eier og driver skip som frakter containere. Markedet for containerfrakt har tatt av det siste året med knapphet på skip, og dermed også mangedobling av prisen som må betales for å frakte en container fra Kina til Europa. Muligens er fordelene forbigående?

Felles for de fire aksjene er at de har en ledelse, et styre, fører regnskap som revideres av anerkjente revisorer og de er forpliktet til å kommunisere med sine aksjonærer. Felles for kryptovaluta er at de hverken har ledelse, styre, fører regnskap eller noen krav om kommunikasjon med sine spekulanter. Derimot er de alle registrert på en børs og har høy likviditet.

Hva påvirker kursen?

Det er fortellingene som påvirker kursen mest. Det at Elon Musk på Twitter første uken i februar fortalte at han hadde kjøpt Bitcoin for 1,5 milliarder dollar påvirket aktivt at kursen steg fra rundt 35 000 dollar til 56 000 dollar på et par uker. Det var flere som hengte seg på med sine fortellinger og pressen slo det opp på førstesidene. Elon Musk hadde tidligere gjort det samme med en annen kryptovaluta, Dogecoin. Her hjemme har både Røkke og Spetalen hengt seg på, uten at det har påvirket Bitcoin kursen. Bitcoin er et globalt fenomen og noen titals millioner dollar fra norske ukjente spekulanter har ubetydelig virkning. Derimot har Røkke påvirkning på Aker Carbon Capture kursen på vår hjemlige børs. Men enda mer påvirkning har fortellingen om at verden har behov for å redusere CO2 utslipp og det å fange CO2 før det slippes ut i luften er en god strategi slik at markedet for Aker CC produkter og tjenester kommer muligens til å skaffe dem store inntekter, en gang i fremtiden. Når det gjelder Gamestop var det fortellingen om hedgefondene som hadde såkalt «shortet» aksjene som utløste kursstigningen. Det var ikke ønske om å spekulere i et selskap som går dundrende underskudd som var årsaken, men ønske om å ødelegge for hedgefondene som førte til at hundretusen-vis av småsparere satset pengene sine, og relativt mange til og med lånefinansierte spekulasjonen. Aksjemegler på nett Robinhood måtte tvang selge Gamestop aksjer for nesten hundre tusen kunder og stenge er stort antall kunder ute når kursen falt som en sten etter at effekten av fortellingene forsvant.      

For aktiva som aksjer, eiendom og mange andre investeringer er det tross alt noe fysisk som kan forklare noe av verdien. For aktiva som kryptovaluta er lite annet enn historiene som kan forklare verdiene.   

Fortellinger har i tusenvis av år medført at vi blir påvirket og handler deretter. Men med internett og endringene i hvordan informasjon spres og at hver av oss har direkte tilgang til millioner og milliarder mennesker har endret effekten av historiene. Dermed blir det muligens andre forhold som blir viktigere for investorene i fremtiden enn P/E og P/B og tradisjonell investeringsanalyse.

Spekulasjons-strategi

Når det gjelder aksjer finnes det mange strategier som er brukt. Mange ser også på fundamentale forhold slik som markedet for selskapets produkter og tjenester, ledelsen og fremtid for bransjen. Teknisk analyse er også mye benyttet både for aksjer og i den senere tid for kryptovaluta. En ekstra utfordring med kryptovaluta er at de er stort sett uregulert, som betyr at det ikke finnes noe finanstilsyn som bidrar til investorbeskyttelse og det finnes ingen som vil kompensere dersom spekulanten blir offer for svindel.

En trend de siste månedene er likevel at de store bankene, spesielt i USA, lar rike kunder med stor risiko appetitt ha en liten del av investeringsporteføljen i kryptovaluta og/eller veldig volatile aksjer, mellom 1 % og 5 %. De som evner å tåle et mulig tap.

Uansett er det viktig å ikke spekulere med mer penger enn man har råd til å tape. Og det er smart å IKKE lånefinansiere sine spekulasjoner, det vil øke risikoen betydelig. Det siste fikk noen Gamestop eiere smertelig erfare i månedsskifte januar februar når kursen stupte fra 325 til 50 dollar på noen få dager.

Disclaimer: Jeg har noen få aksjer i Aker CC og helt ubetydelige verdier i BTC og ETH.

ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 30 milliarder kroner internasjonalt.

I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering» i august.

Jeg har fått mange spørsmål om kryptovaluta og ICO de siste månedene, derfor har jeg laget er 5 minutters video hvor jeg forklarer hva en ICO er. Og ikke minst har jeg med mine 3 investerings råd om ICO (og Kryptovaluta).

«Nå til dags vet folk prisen på alt, men ikke verdien av noe» Oscar Wilde (1854-1900)

Dette er ikke et investeringsråd, snarere en fraråding. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Bitcoin

Nå har Bitcoin og med det kryptovaluta eksistert i 11 år og kursen på Bitcoin har gått fra to pizza for 10 000 Bitcoin i 2010 til rundt 7 500 USD for hver Bitcoin i dag.  Det finnes neppe noen spekulasjon de siste 10 årene med bedre avkastning enn Bitcoin, dersom du kjøpte Bitcoin for 10 år siden. Hensikten med Bitcoin var rask og enkelt betaling uten banker, men det meste av hensikten er blitt borte underveis, derimot kan Bitcoin og noen andre kryptovalutaer betraktes som en aktivaklasse for investering/spekulasjon. Noen kaller det digitalt gull. Det finnes mer enn 2000 ulike kryptovalutaer, noen er ren svindel, de fleste bør man holde seg unna, men et par prosent kan godt eksistere om nye 11 år og Bitcoin er muligens en av dem.

Finansmarkedet

Kryptomarkedet fungerer ganske ulikt aksjemarkedet. Dette er en liten privat sammenligning av disse to markedene. Med aksjemarkedet mener jeg både enkeltaksjer notert på Oslo børs og aksjefond fokusert på norske børsnoterte aksjer. Aksjene på Oslo børs er basert på relativt store selskaper, og hvert selskap har et styre, administrerende direktør og ledelse, regnskapene sjekkes av revisorer og all viktig informasjon skal deles med markedet. Det gjør at de som investerer har en mulighet til å ha en formening om fremtiden til bransjen, hvor god ledelsen er og om dette aksjeselskapet har en god eller dårlig fremtid. Mange selskaper blir også omtalt i avisene og av aksjeanalytikere. I tillegg er det mange store investorer med hundrevis av millioner kroner som gjør profesjonelle og dyktige avgjørelsen før investeringen, som igjen påvirker kursen til hvert selskap. Bitcoin har hverken styre, ledelse, noen ansvarlig person eller noen form for revisor. Derimot er innholdet ekstremt enkelt. Litt som gull, og hva er gullprisen i morgen? Alle vet at det skapes omtrent 1 800 nye Bitcoin hver dag fra «minere», noen som halveres anslagsvis hvert 4. år, neste gang om en måneds tid, som igjen betyr at det maksimalt kan skapes 21 millioner Bitcoin. Det er dermed en begrenset mengde Bitcoin. Om investor som kjøper Bitcoin tror noen andre ønsker å kjøpe sine Bitcoin senere for en høyere pris, kan investor håpe at det blir en god investering. Et annet poeng er at de aller fleste investorene i Bitcoin er «ikke profesjonelle» investorer, uten noe særlig finansiell kompetanse og med mye mindre penger enn investorene i aksjemarkedet. Dermed blir det helt andre drivere i kryptomarkedet enn i aksjemarkedet. FOMO (Fear Of Missing Out) er til tider også en medvirkende årsak, der «hvermansen» kjøper Bitcoin fordi andre har gjort det, fortalt om det og tjent på det og mange blir redd for å miste en mulighet til gratis penger.

Sammenligning

Som vist i figur 1 hopper kursen til Bitcoin opp og ned mye mer enn aksjemarkedet. Figuren viser totalindeksen på Oslo børs (OSEBX) de siste 2 årene fra 16 april 2018 til 16 april 2020 i blått. Både aksjeindeksen og Bitcoin starter i null 16. april 2018, og grafikken viser akkumulert prosentvis endring fra dag til dag. Bitcoin vises i Orange. Som du kan se er det lite samvariasjon (korrelasjon) mellom aksjemarkedet og Bitcoin med unntak av noen få perioder med dramatisk nedgang i aksjemarkedet. Det kan bety at det kan være smart å ha en liten porsjon av sin finansielle portefølje i Bitcoin som diversifisering. Men samtidig er risikoen mange ganger så stor som i aksjemarkedet etter at kursen har gått ned med mer enn 20 % på en uke flere ganger disse to årene, og det har ikke aksjemarkedet like ofte. Men Bitcoin har også gått opp med 30-40 % på veldig kort tid flere ganger også. Gjennomsnittlig daglig endring i aksjemarkedet var 0,81 % disse to årene, mens gjennomsnittlig endring i Bitcoin kursen hver dag var omtrent dobbelt så stor. «Timing» er et begrep i finansmarkedet som betyr at man kjøper når kursen er lav og selger når kursen er høy. Dersom du har flaks og treffer toppene og bunnene i Bitcoin kursen er dette en ekstremt lukrativ spekulasjon, men de aller fleste treffer hverken bunn eller topp. I tillegg er det sannsynligvis vanskeligere å gjette kursen på Bitcoin i morgen enn på aksjen til f.eks. Equinor på Oslo Børs. Derfor er det mange som har et langsiktig perspektiv på Bitcoin spekulasjonen og tror at kursen for eksempel skal doble seg de neste to årene. Jeg var med på et virtuelt møte med eksperter og Akademika i Europa for noen uker siden hvor mange gjettet Bitcoin prisen om 12 måneder, og snittet var 15 000 dollar/Bitcoin.

Det er forøvrig et par trender det er verd å merke seg. Stadig flere store bedrifter benytter Bitcoin for grensekryssende betalinger spesielt der mottaker er i land med dårlig finansiell infrastruktur. En annen trend er at også store profesjonelle investorer investerer noe av porteføljen i Bitcoin og et par andre kryptovalutaer. Dette kan stabilisere og profesjonalisere dette markedet på sikt. Men det er fortsatt en utfordring at markedet er lite likvid. Store investorer og fond kjøper gjerne for et par hundre millioner kroner i slengen. I dag er det utfordrende både og kjøp og i større grad selge slike volumer. 12. mars i år inntraff en begivenhet som har satt spor. Den dagen var det mange selgere og nesten ingen kjøpere av Bitcoin. Spreaden økte til over 5 % og de fleste klarte ikke å komme seg ut av sine posisjoner og Bitcoin kursen falt med 37 % på bare en dag. Slike begivenheter setter en støkk i profesjonelle investorer.

 Jeg har mer informasjon om investeringer i boken min 

Det er ingen oppsummering her, bare en ufullstendig diskusjon av forskjellene mellom aksjemarkedet og kryptomarkedet. Dette må ikke tas som en anbefaling av hverken det ene eller det andre.        

Kryptovaluta som investering

Kryptovaluta kan godt være en god investering i fremtiden. Men risikoen er sannsynligvis også stor. I tillegg er det veldig lav korrelasjon med aksjer og de fleste andre aktiva klassene, slik at kryptovaluta kan godt være nyttig i forbindelse med diversifisering av investeringsporteføljen din.

Enkelte land har våren og sommeren godkjent Bitcoin og andre kryptovalutaer som godkjent betalingsmiddel. Flere sentralbanker startet arbeidet med en digital krypto valuta rundt 2015, som gjør at en slik valuta etter hvert sannsynligvis blir «stuerent». Om det skjer vil kryptovaluta bli et enda mer attraktivt investeringsobjekt. Da er det fordel å velge en valuta hvor pengemengden blir begrenset, slik som Bitcoin, som i 2017 bare kan generere 1800 nye coin i døgnet i 2017, som halveres hver fjerde år, og maksimalt 21 millioner innen 2040. Det er som oftest slik at begrenset tilgang betyr høyere pris over tid.

Figuren er hentet fra www.blockchain.info og viser Bitcoin våren 2017. Fra et nivå rundt 1000 dollar for en Bitcoin steg den til over 3000 to måneder senere, for så å falle til under 2000 måneden etter. Volatiliteten og med det risikoen er veldig stor. Vurderer du å investere bør du nok begrense det til et beløp du har råd til å tape.

Noen kryptovalutaer har som formål å effektivisere for eksempel betalinger. Rippels XRP er en slik valuta. Det er ikke sikkert disse valutaene kommer til å stige veldig mye, ettersom hensikten er billig og rask betaling. Da blir en rask kursstigning uhensiktsmessig. Før du eventuelt investerer, ta rede på hensikten med valutaen.

Her er en liten list pr. sommer 2017 fra https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_cryptocurrencies:
Bitcoin (BTC) 2009 den mest kjente
Auroracoin (AUR) 2014 forsøk på å erstatte kroner, Island
BIT Connect (BCC) 2016 nettverkdreven for investeringer
DigitalNote (XDN) 2014 for banker og kontrakter
Ethereum (ETC) 2015 for smartkontrakter
Litecoin (LTC) 2011 tidlig ute og fortsatt i drift
Ripple (XRP) 2013 internasjonal betaling

Kryptovaluta børser

En forutsetning for at kryptovaluta skal ha en verdi er at det er mulig å veksle fra kryptovaluta til en sentralbank valuta som Norske kroner. XRP er notert på børsene BitGo, Bitso, Coinone, BIT bank, SCAs BuyBitcoin, AlphaPoint, Quoine’s QRYPTOS og SBI Virtual Currencies. Bitcoin er notert på noen titalls børser i verden som Svenske Safello. Ether som er valutaen i Blockchain teknologien Ethereum er også notert på noen titalls børser, ofte de samme som XRP. Det finnes flere hundre ulike coins, som går under fellesbetegnelsen «altcoins», alternative coins til Bitcoins.

ICO

Initial Coin Offering er blitt et populært tilskudd i løpet av 2017. Mange oppstartsselskaper utsteder ICO istedenfor aksjer når de skal hente finansiering. De som investerer kjøper coins/mynter istedenfor valuta. Disse coins er kryptovaluta på linje med Bitcoin. Deretter får de listet sine ICO på en kryptovaluta børs, slik at eierne av disse coins/mynter (kalles ofte token på Engelsk) kan få norske kroner for myntene sine, dersom de ikke ønsker å være investorer lenger. Dersom det ikke finnes noen mulighet for å veksle fra mynter til kroner bør man være skeptisk til investeringen.

Det finnes også noen fond som istedenfor fondsandeler gir investor/sparer coins/mynter. Verdien på myntene stiger (eller synker) med verdien på underliggende i fondet, på samme måte som aksjefond. Men prisen indikerer også hvilken tillit fondsforvalter har. En god forvalter kan oppnå høyere kurs på sine fond enn en dårlig forvalter, selv om verdien av underliggende er den samme. Myntene kan veksles inn hos forvalter og i noen tilfelle hos en kryptovaluta børs, om man ikke lenger ønsker å være investert. TaaS er et slikt fond, der underliggende er Bitcoin, Ether og andre kryptovaluta.

ICO har en eksplosiv utvikling i 2017, og det er ventet at totalvolumet vil passere 5 milliarder kroner innen utgangen av 2017, mot nær null i 2016.

Ponzi skjema

I kjølevannet av kryptovaluta utviklingen kommer det personer som ikke har rent mel i posen. Det gjør det nesten alltid når noe nytt er på gang. En av disse er sannsynligvis «onecoin» som flere aviser skrev om vinteren 2016/2017. De er etterforsket for svindel i mange land blant annet i Bulgaria, Latvia, Østerrike, Tyskland, Sveits, Belgia og Sverige. De selger en coin som en investering til naive «investorer» som ønsker å henge seg på coin bølgen. Om man gjør noen enkle Google søk finner man at bakmenn kommer fra tidligere Russland, kjøper eiendommer over an lav sko for penger de sannsynligvis får inn på coin salget.

Her er mer informasjon

(denne teksten er hentet fra boken min Investeringsguiden som kommer på Hegnar Media desember 2017)

Dette blogg innlegget er hentet fra boken min Investeringsguiden som kommer på Hegnar Media årsskifte 2017/2018.

De fleste banker og tilbydere av spareprodukter sliper knivene i disse dager. AksjeSpareKonto slippes om noen uker, og få måneder etter kommer nye IPS. Skal man velge AksjeSpareKonto som kommer 1.september 2017 eller IPS (Individuell Pensjon Sparing) som kommer 1.november 2017? Eller litt av begge? Eller muligens Unit Linked/fondskonto som har eksistert i mange år? Vi nordmenn har 1 150 milliarder kroner på innskuddskonto i bankene, det er i alle fall ikke veldig smart.

AksjeSpareKonto MÅ ha 80 % i aksjer eller aksjefond og hvor lurt er det å kjøpe aksjefond nå, når vi har all-time-high på børsen og står foran noen høstmåneder som historisk er elendig for aksjeinvestorer? IPS på den annen side medfører at man kan diversifisere til renter og obligasjoner når det stormer på børsen.

I figuren er det følgende forutsetninger. Avkastning på aksjefond er 6 % i året. Det benyttes 40 år med sparing. Skatteprosenten er som i 2018. I den åpne aksjefond konto byttes det fond for 10 % av porteføljen hvert år, som betyr at det betales skatt for realisert gevinst hvert år. Det spares 40 000 i året i alle de fem spareformene. Skatten påvirker ikke oppsparingen, men den akkumulerte skatten tas hensyn til ved beregning av utbetalingsbeløpet. I grafen vises det beløp som kan tas ut av sparekonto, tatt hensyn til både realisasjonsskatt, formueskatt hvert år, og skjermingsfradrag. Det er benyttet 0,5 % formueskatt, dvs. noen år med og noen uten formuesskatt. Fribeløpet for formueskatt er i år 1,4 millioner, de aller fleste betaler aldri formueskatt, bare en av tre over 65 år betaler formueskatt i Norge i følge SSB. 2 % rente på bankinnskudd.

40 000 i året har etter 40 år vokst til:

Bank innskudd     2 100 112
Åpne fond           2 794 483
Unit Linked         4 389 412
AksjeSpareKonto 4 558 094
IPS                    4 780 669   (Individuell Pensjon Sparing)
0,5 % årlig           391 256 (årlig forvaltningskostnad fra bank/leverandør)

Disse tallene stemmer neppe med tallene fra din bank. Små endringer i forutsetningen kan gi store endringer i resultatet.

Det er mye som kan variere i dette eksemplet og det er ikke sikker IPS er den beste løsningen for alle. Dersom for eksempel formueskatten er null (noe den er for de fleste), vil AksjeSpareKonto være mer lønnsom enn IPS, selv med skattefradraget hvert år. Unit Link vil også være mer lønnsom enn IPS. Husk at man betaler finansskatt på hele beløpet man tar ut i en IPS, ikke bare avkastningen slik som i AksjeSpareKonto.

Myndighetene vurderer å øke forsikringsdelen i en Unit Link til 150 %, som medfører økte årlige kostnader og sannsynligvis at produktet blir frosset av bankene.

Grunnen til at åpne fond kommer så dårlig ut er at det i dette eksempel er lagt inn at 10 % av porteføljen byttes ut hvert år. Noen fond selges og andre kjøpes. Resultatet er at det må betales skatt hvert år av realisasjonsgevinsten, hvert år.

Dersom banken eller forsikringsselskapet tar 0,5 % av verdien i administrasjonsgebyr i året vil det medføre nesten 400 000 kroner i samlede administrasjonsgebyr for IPS avtalen i løpet av de 40 årene. Dette betyr at det er avgjørende for deg som sparer å velge det selskapet som har lavest årlige gebyrer. Det gjelder også å velge de fond som har de laveste gebyrene, med mindre fondene klarer å levere høy avkastning inklusive gebyrer.

Uansett hvordan man ser på det, kommer bankinnskudd dårligst ut i sammenligningen. Unit Link, AksjeSpareKonto og IPS kommer så tett på hverandre at det stort sett er hipp-som-happ hva man velger.

Norge har fått mange nye og helt ukjente millionærer det siste halvåret, og verden har fått nye dollar billionærer. Chris Larsen’s kryptovaluta formue passerte 55,8 milliarder USD (ca. 450 milliarder norske kroner). Han eier 5,19 milliarder XRP (valutaen i Ripple) og 17 % av aksjene i selskapet Ripple, som han var med på å starte. Han er med det rikere enn Larry Page (Google) og Larry Elisson (Oracle). Jed McCaleb startet Ripple sammen med Chris og eier 5,3 milliarder XRP til en verdi av i overkant av 20 milliarder USD. Jed McCaleb startet senere Blockchain teknologien Stellar med kryptovaluta XLM og har en milliard XLM (valutaen i Stellar) til nye 800 millioner USD. Jed McCaleber er med det 1 milliard dollar rikere enn Elon Musk. I Ripple finnes det flere med kryptoformuer over en milliard USD.

www.ccn.com annonserte sist uke at det kan finnes så mange som 200 nye dollar milliardærer i ulike kryptovaluta, og trakk frem Winklevoss tvillingene som eksempel. Ved å programmere et enkelt program i Bitcoin kan man fort sette opp en «femti på topp» liste over de wallets som har flest Bitcoin. Mange av de på topp eies av Bitcoin børser, men de aller fleste er eiet privat. Og det er sannsynlig at noen har flere enn en Bitcoin wallet. Noen i toppskiktet, slik som Winklevoss brødrene vet man wallet adressen til og kan regne seg fram til verdien i dollar. Det er nå også wallets som gjør det mulig å knyte flere wallets sammen slik at eieren lett kan få oversikt over verdiene i de ulike wallets. Det er antatt at Satoshi Nakamoto, som grunnla Bitcoin, har en million Bitcoin i sine wallets, til en verdi av 16 milliarder dollar.

Jeg holder en del foredrag i Norge om Blockchain og kryptovaluta, og ikke helt sjeldent kommer det tilhørere bort etterpå og forteller om sine Bitcoin og kryptovaluta investeringer. Det er ofte mage millioner kroner i fortjeneste. Jeg vil ikke bli forundret om det er mer enn 250 Nordmenn som har tjent mer enn en million norske kroner på Bitcoin og kryptovaluta. Samtidig at mer enn 50 har tjent mer enn 10 millioner. Her får norske banker en helt ny kundegruppe formuende personer, unge og med fokus på digitale tjenester. Dagens Næringsliv kunne presentere 10. desember at Kristoffer Koch kjøpte 5000 bitcoin for 200 kroner i 2009. Det har finansiert leilighet og hytte, ga ti millioner kroner i salgsinntekter i desember, samt verdier for ytterligere ti millioner kroner i de siste 100 myntene han har igjen. De siste 100 myntene er nå verd 16 millioner kroner.

Dersom de fleste er smarte investorer og selge ut før det smeller (og det gjør det jo til slutt), og oppgir gevinsten på skatteseddelen slik de skal, renner det fort inn noen ti-talls millioner inn i statskassen. Gevinst på kryptovaluta er skattbar finansinntekt på linje med aksje avkastning (men uten skjerming rente) og skattlegges med 30,82 %. Det skal muligens også betales formueskatt?