Flere har de siste ukene avskrevet Facebook Libra med informasjon om at PayPal ønsker å trekke seg ut av samarbeidet og at myndighetene i flere land vurderer å forby pengeenheten Libra. I tillegg er både Mastercard og Visa nevnt som utbrytere, sammen med Stripe og et par andre. Det er opplyst at det finnes en liste med mer enn 1 500 store globale selskaper som ønsker seg inn, og er villig til å investere de 10 millioner dollar det koster å delta. Jeg vil ikke bli forundret om JP Morgan er en av disse, muligens sammen med Santander. Samtidig er det litt rart at Visa og Mastercard var med i utgangspunktet. Jeg er fremdeles bull og tror at Facebook Libra kommer til å lykkes, muligens litt forsinket. Jeg var midt i stormen da internett kom for alvor på 90 tallet, og husker godt senatshøringen i USA for å vurdere om internett burde forbys. Uansett er Libra prosjektet allerede en suksess. Det har vært flere høringer i Senatet i USA, og med det en massiv oppbygging av kompetanse blant tilårskomne politikere. Det politiske Europa har også hevet seg på bølgen, hvor bl.a. finansministeren i Frankrike mener de skal forby Libra når (ikke om) den kommer, noe som sannsynligvis betyr at noen har lært ministeren hva dette dreier seg om. Det har vært mange diskusjoner i EU. Finanstilsynene i en rekke land har jobbet mye med spørsmålet. Her hjemme skal jeg holde innlegg for Finans Norge (foreningen av norske banker) i november om Libra, digitale sentralbank penger og nye betalingsinfrastrukturer. Dette blir andre gang jeg står på scenen for norske banker med Facebook Libra som diskusjonstema.

Sentralbanker som skifter gir

Den Kinesiske Sentralbanken (PBoC) har informert at de planlegger å lansere en digital pengeenhet om kort tid. Jeg har beskrevet det i min blogg tidligere. Mye av grunnen er at de ønsker å komme Libra i forkjøpet og dermed stenge døren for Libra, ikke med forbud, men ved å levere noe som er bedre, tidligere. De har lenge ønsket å bli kvitt amerikanske dollar som global oppgjørsvaluta, noe en digital sentralbank penge kan bidra til. PBoC sier de har jobbet med en digital sentralbank penge siden 2014, og at det er Libra som gjør at de skynder seg nå. De legger opp til en tre-lagsstruktur 1) sentralbanken «trykker» digitale penger 2) bankene veksler inn fra sentralbankreserver og 3) publikum både private og selskaper får tilgang til digitale sentralbankpenger. Dette er i prinsipper slik kontanter distribueres på i dag. Digitale sentralbank penger er en fordring på sentralbanken, og med det i prinsippet risikofri. Libra blir en fordring på Libra Association i Sveits, og med det en kredittrisiko på Libra Association.

I USA skrev representantene French Hill og Bill Forster i senatet et brev til sentralbanksjef Powell den 30. september med beskjed om å få opp farten i arbeidet med en digital sentralbank penge. De presiserer at sentralbanken har fått rollen for å sørge for finansiell stabilitet. Grunnen til hastverket er ifølge representantene at Libra kommer til våren og at Kina vil endre globalt oppgjør i handel med sin digitale penge. De innleder brevet med å presisere at «the nature of money is changing», og det har de jammen rett i.

Sentralbankenes bank (BIS) har i flere omganger siden i sommer kommet med artikler som indikerer at sentralbankene må sette opp farten, noe IMF har ivret for i flere år. Sist var BIS ute med forslag om en syntetisk digital sentralbank penge (sCBDC). Forslaget går ut på å la e-penge selskaper som PayPal få tilgang til sentralbankreserver, slik bankene har, og med det bli helt integrert i det eksisterende betalingssystemet mellom bankene. 

Hva med Libra?

Libra som betalingsinfrastruktur er stort sett det samme som PayPal. Man oppretter en digital lommebok, fyller den opp med penger fra bankkontoen og så betaler man eller mottar betaling med andre som har en digital lommebok i det samme lukkede systemet. Pengene du overførte fra banken din, finnes forhåpentligvis på PayPal (eller Libra) sin bankkonto, slik at du kan få penger tilbake til banken når du ønsker det. Slikt sett er det pussig at Libra har fått slik oppmerksomhet, men Facebook er ikke PayPal. I tillegg var Facebook ukloke nok til å si at teknologien var basert på Blockchain. De burde utelatt det fra informasjonen, slik sentralbanken i Kina har gjort, så hadde de sluppet mange spørsmål. Hvilken teknologi spiller egentlig ingen rolle, poenget er gratis betaling, også grensekryssende, på sekunder, sikkert, med høy stabilitet, som har tillit og kan stoles på.

Nå får Libra gjengen tid til å endre kurs slik at de kommer ut i vater neste gang, ettersom de var ute så tidlig. I tillegg har de røyket ut mange av konkurrentene og motstandere bare ved sin blotte tilstedeværelse. Jeg tror nok det skjer mer under middagene der ledelsen i Facebook, Libra, Visa, MasterCard, Stripe, PayPal og de andre frekventerer, enn det som kommer ut i media. Og skulle Libra floppe, har de allerede oppnådd enormt mye.

Om du ikke har leste dokumentet mitt om «Private Digitale Penger» bør du gjøre det nå. Den engelske versjonen her.    

Det var lenge vært spekulert i hvilke planer Facebook har for Blockchain og betalinger etter at de ansatte David Marcus i fjor sommeren. David kom fra stillingen som sjef i PayPal og i tillegg satt han i styret til CoinBase, en av de største kryptobørsene i verden. I vinter gikk det meldinger om at teamet til David var blitt nærmere 50 personer og at de satt nærmest innelåst i en bunker i Facebook hovedkvarteret, med egen vaktstyrke rundt seg. Facebook har anslagsvis 2,5 milliarder brukere, derav 90 millioner bedrifter, og de gjør det godt i stort sett hele verden, inkludert tallrike land som India. I følge Ipsos er det nå nesten 3,5 millioner nordmenn som har en profil på Facebook. 84 % av de som har en profil bruker Facebook hver dag.

Libra: blir til

Facebook har lansert Libra (www.libra.org) et nytt betalingsmiddel, «Libra’s mission is to enable a simple global currency and financial infrastructure that empowers billions of people.” For å si det på norsk er formålet å bidra til at milliarder av mennesker og nær hundre millioner bedrifter får en infrastruktur for betaling som er enkel og friksjonsfri å bruke og som styrker det sosiale fellesskapet. Mark Zuckerberg sa i et intervjue for noe tid siden at det bør være like enkelt å sende penger til noen, uansett hvor i verden, som det er å sende et bilde til noe. De som stadig sender penger på kryss av landegrensene, både private og bedrifter vet jo at dette er langt fra tilfelle i dagens bankinfrastruktur. Man kan godt lure på hvorfor Facebook går ut med dette nå, nesten ett år før de er klare til å lansere tjenestene. En grunn kan for eksempel være at de vet noe vi andre ikke vet, at det er andre plattformer på samme størrelse som har samme planer, og Facebook ønsker å være først med nyheten. En annen grunn kan være at ettersom de nå slipper API dokumentasjonen, gjør de det mulig for tredje parter å utvikle tilleggstjenester før infrastrukturen er i produksjon, slik at de får kjempeløft når det settes i produksjon våren 2020. Tilleggstjenester fra tredjeparter kan være nye wallet’s, integrasjon med betalingsløsninger i fysisk butikk eller nettbutikk, tett sammenkobling med ERP/regnskapssystemer eller privatøkonomi og robot rådgivning. Jeg har lest det såkalte «White Paper» og her er min forståelse av prosjektet så langt.

Libra: «white paper»

Dokumentet starter med å beskrive at den internasjonale betalingsinfrastrukturen i dag er på nivå med mobiltjenestene for 20 år siden, da en sms kostet nær 2 kroner å sende og telleskrittene for å ringe var dyre, uansett hvilken operatør man valgte. I tillegg er det 1,7 milliarder mennesker som står utenfor det økonomiske systemet i verden, til tross for at de fleste har en mobiltelefon. I tillegg blir de som trenger det mest flådd av banker og lånehaier i forbindelse med forbrukslån. Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) har en rekke innebygde egenskaper som kan avhjelpe dette. Det er en distribuert arkitektur hvor ingen sentral aktør bestemmer. Det er P2P, person til person. Det er åpen tilgang for alle som har internett aksess. Men utbredelsen av kryptovaluta har så langt ikke kommet ordentlig i gang, bl.a. på grunn av den enorme volatiliteten i for eksempel Bitcoin, mulighet for å forhindre korrupsjon og terrorfinansiering og dårlig skalering (transaksjoner pr. sekund). Derfor må en ny infrastruktur arbeide tett med bankene og reguleringsmyndighetene. Dokumentet oppsummerer mulighetene slik:

• We believe that many more people should have access to financial services and to cheap capital.
• We believe that people have an inherent right to control the fruit of their legal labor.
• We believe that global, open, instant, and low-cost movement of money will create immense economic opportunity and more commerce across the world.
• We believe that people will increasingly trust decentralized forms of governance.
• We believe that a global currency and financial infrastructure should be designed and governed as a public good.
• We believe that we all have a responsibility to help advance financial inclusion, support ethical actors, and continuously uphold the integrity of the ecosystem.

Libra: Ny pengeenhet

Libra er navnet på pengeenheten. Libra Association er en ikke-for-profitt organisasjon med sete i Genève i Sveits som skal administrere utviklingen. Alle som deltar i den tekniske gjennomføringen ved å opprette en valideringsnode (noe tilsvarende «mine» i Bitcoin) blir medlemmer og får en stemme når noe skal avgjøres. Pr. juni 2019 er det 27 medlemmer som kalles «Funding members» som inkluderer Visa, Mastercard, PayPal, PayU, Stripe, Booking Holdings, eBay, Facebook/Calibra, Farfetch, Lyft, Mercado Pago, Spotify AB, Uber Technologies, Inc., Iliad, Vodafone Group, Anchorage, Bison Trails, Coinbase, Inc., Xapo Holdings Limited, Andreessen Horowitz, Breakthrough Initiatives, Ribbit Capital, Thrive Capital, Union Square Ventures, Creative Destruction Lab, Kiva, Mercy Corps, Women’s World Banking. Det er ventet at listen av medlemmer vil øke til over hundre innen lanseringen første halvår 2020. I følge et intervjue med David Marcus forventer de at flere av de store bankene vil være medlemmer før neste sommer, og de har alt hatt samtaler med flere sentralbanker, bl.a. Bank of England.     

Facebook har opprettet et eget selskap under navnet Calibra som har sin egen lisens (muligens banklisens etterhvert?). Calibra vil være medlem i Libra Association på linje med alle andre «funding members» i Libra, men at Calibra vil ta en lederrolle i utviklingen i 2019 for å beholde farten.  Det opplyses også at informasjon fra Facebook ikke skal deles med Libra og omvendt.

Libra: Nå blir det litt teknisk.

Facebook har utviklet en helt ny Blockchain teknologi fra grunnen av, som de kaller Libra Blockchain. Årsaken sier de er at ingen av de teknologiene som finnes i dag (Bitcoin, Corda, Hyperledger, Ethereum,…) kan behandle flere milliarder wallets og mange hundre tusen transaksjoner i sekundet, og samtidig være både stabil og sikker. De ønsker å ha kontroll på hvem som har verifiseringsnodene, i alle fall i starten, derfor starter det som et lukket nettverk (Permissioned) men de har åpenbart et brennende ønske å bevege seg mot et åpent nettverk (Permission less) etterhvert.  For å utvikle smartkontrakter og initiere transaksjoner benytter Libra Blockchain et nytt programmeringsspråk som kalles Move. Move har en rekke fordeler blant annet er det relativt enkelt å skrive og samtidig både sikkert og effektivt, men gode muligheter for å avdekke bug i koden. Move er også effektivt med hensyn på store datamengder, delvis fordi hver ressurs kan bare ha en eier og «dobbelt spending»/kopiering problemet er enklere løst. Libra Blockchain benytter også (BTF) konsensus mekanisme (Byzantine Fault Tolerant), som øker stabiliteten og reduserer latency. BTF medfører også at inntil 1/3 av nodene kan falle ut, uten at nettverket får tekniske problemer (ingen single point of failure). Hver transaksjon blir beskyttet med Merkle trees mekanismen og blir ikke samlet i blokker, men ligger i en distribuert form for database.  Dette siste gjør det enklere for tredje parter å aksessere de data de har rett til å benytte.

Libra: «pengene»

Libra vil bli en kryptovaluta i kategorien stable coin, men en kurs som er lite volatile, i motsetning til Bitcoin. Kursen på Libra vil følge kursen på en valutakurv, uten at dokumentet avslører hvilken. Men jeg kan gjette at USD, Euro og Japanske Yen blir dominerende. Det betyr for oss i Norge at kursen fort kan bevege seg noen prosent i måneden i forhold til norske kroner. For å veksle til seg en Libra må man betale med USD, Euro, JPY, kroner eller annen «fiat» valuta. Disse pengene settes i en bank, og ikke bare en bank, men mange banker (distribuert custody) i flere land. Libra ser også for seg at statsobligasjoner med kort løpetid (sertifikater) danner noe av sikkerhet for verdien i Libra. Både innskudd (i alle fall normalt) og sertifikater er rentebærende, og disse rentene er ment å dekke kostnadene ved å drifte Libra nettverket. Det betyr at det står enten penger i banken eller beholdning av statspapirer som sikkerhet for verdien av hver Libra. Det er bare avtalte noder som får mulighet til å utstede nye Libra, og er ansvarlig for at tilsvarende verdi settes i banken. Når noen ønsker å bytte fra Libra til lokal valuta er det de samme nodene som gjør det, ved å brenne (dette er Blockchain utrykket for å slette) Libra og ta tilsvarende mengde fiat penger ut av banken. Planen er at noen av medlemmene kjøper Libra for et større beløp, slik at det fort blir en betydelig pengemengde i Libra fra første dag.

Libra: Fremover

Dokumentet inneholder litt om planen fremover. Det blir mye testing og mye arbeide med å være sikker på at API’ene er enkle å bruke for tredjepart utviklere. I tillegg gjenstår det mye arbeide rundt organiseringen av det hele.

Min konklusjon: Libra har stor sannsynlighet for å lykkes

I mitt dokument «Når private digitale penger blir en signifikant del av pengemengden» fra februar 2019 lister jeg opp en del forutsetninger for at en pengeenhet som Libra skal bli en suksess. Libra tilfredsstiller de aller fleste. 1) de sørger for at kursen er relativt stabil mot en rekke store valutaer 2) de sørger for at Libra kan brukes til å handle med i et stort antall butikker og netthandler 3) de sørger for sikkerhet, stabilitet og skalering og 4) de bygger inn tillit ved måten det organiseres på. Det er slett ikke umulig at Libra kan bli en suksess, og dermed redusere bruken av fiat penger (kontopenger i kroner). Jeg har ikke noen tro på at Norske kroner blir borte av den grunn, men jo flere som bruker Libra istedenfor kroner, jo mindre kontroll har sentralbanken og myndighetene på pengemengde og finansiell stabilitet og jo lavere blir inntektene som bankene får fra transaksjoner både fra privatkunder og bedriftskunder. Om man ser på andre virtuelle valutaer som har lykkes, for eksempel MPesa i Kenya, bygges det fort nye tjenester på toppen, slik som innskudd med renter, lån med en gunstig rente, sparing og fordelskort. Til og med sentralbanken i Kenya utsteder statsobligasjoner i MPesa, en ren virtuell valuta. Dermed blir mye av det bankene tjener penger på i dag utsatt for en ny type konkurranse. Et annet viktig hinder er KYC, kjenn din kunde. Libra må kunne dokumentere hvem som sender penger og hvem som tar imot penger og pengenes opprinnelse. Dette er mye av grunnen til at bankene til nå har vært avventende til kryptovaluta. Med vissheten at Facebook har enorme mengde data om hver profil, i tillegg har både Visa og MasterCard sine databaser som hjelpe til, i tillegg til de bankene som blir med. KYC og AML kommer sannsynligvis til å bli løst bedre enn i dagens regime, hvor store banker blir tatt i å delta i hvitvasking hvert eneste år til tross for «tonnevis» av regulering.

La oss anta at alle 2,5 milliarder profilene får en wallet i Libra og at hver person eller selskap i gjennomsnitt har 2 000 kroner i Wallet (på konto). I vestverden vil det nok fort bli rundt 10 000 for privatkunder og 100 000 for bedriftskunder, men i mindre utviklede land bli nok beløpet under 100 kroner. Dermed snakker vi om en pengemengde i størrelsesorden 5 000 milliarder kroner. Med en snittrente på 1,5 % vil renteinntektene fra innskuddet utgjøre 75 milliarder kroner i året, noe som Libra mener er mer enn tilstrekkelig til å drifte hele nettverket/infrastrukturen, slik at det blir gratis å bruke.

Vi går et spennende år i møte, og Libra er bare ett av mange Blockchain baserte prosjekter på vei til oss.

Jeg har de siste årene skrevet mye om nye penger, og som så ofte før har jeg vært litt for tidlig ute. Men når bevegelsen først kommer får den som regel mer styrke enn jeg trodde. Og det kan se ut til at nettopp det er i ferd med å skje nå. Muligens greit å summere litt opp nå, før bevegelsen virkelig starter.

Bitcoin

Bitcoin ble lansert oktober 2008 og den første Bitcoin ble laget januar 2019.

Bitcoin har en begrenset pengemengde idet det maksimalt kan lages 1 800 nye coin hver dag, som halveres hvert 4. år, neste gang sommeren 2020, som igjen betyr at det maksimalt kan lages 21 million Coin og den siste i om ca. hundre år. En begrenset mengde taler for høy kurs for hver coin, og Bitcoin er mer egnet som en aktivtaklasse i en spareportefølje, eller ren spekulasjon, enn som en infrastruktur for betaling. Det er nå utvunnet nesten 18 millioner av disse 21 millioner, og et par millioner er mistet og dermed borte. Bitcoin kan håndtere maksimalt 7 transaksjoner i sekundet. Skulle det fungert som et globalt betalingsmiddel burde hastigheten oppe i hundre tusen transaksjoner i sekundet. Markedsverdien i dag er anslagsvis 1 600 milliarder kroner, noe som utgjør ca. 70 % av summen av alle kryptovaluta.

Facebook Libra

Facebook er muligens det eneste av de store selskapene i verden som IKKE burde lansere en ny pengeenhet etter en lang serie brudd på å holde privat informasjon privat. Men nå er det Facebook som lanserer Libra, og selv om de får en lengre reise enn for eksempel Google hadde fått, er det stor sannsynlighet for at de lykkes, om enn muligens noe forsinket. Planen er lansering våren 2020. Libra Foundation blir et nytt selskap med sete i Sveits der finansmyndighetene er mer åpne for krypto enn USA og resten av Europa. David Marcus som leder Libra sier likevel at de har som mål å tilfredsstille alle krav finansmyndighetene har, muligens også i USA og EU? David sa i senatshøringen i sommer at målsetting med Libra er å bidra til at de 1,7 milliarder som i dag er unbanked, får en mulighet til å bli med i det finansielle systemet. Han sa videre at betaling mellom bedrifter på kryss av landegrensene blir det nest viktigste. Facebook har 90 millioner bedriftskunder, og legger man til de som alt er partnere (Mastercard, Visa, PayPal, PayU, Stripe, eBay og flere) dekker gruppen de aller fleste bedrifter i den vestlige verden. Tatt hensyn til at internasjonal betaling mellom bedrifter ved bruk av bank både er langsom og dyr, er det stor sannsynlighet for at Libra vil medføre et skifte i internasjonale betalinger. Deretter kommer betalingen mellom privatpersoner, og kjøp av tjenester som apper og fysiske varer som f.eks. det som selges på Instagram (som eies av Facebook). Dr. Philipp Sander på Frankfurt Business School tror pengemengden i Libra blir 2 500 milliarder kroner innen noen få år, større enn Bitcoin, og det kommer til å bety både utfordringer og muligheten for både banker og reguleringsmyndighetene. Ettersom Libra er basert på at man kjøper en Libra coin med norske kroner eller annen valuta, vil det ikke medfører at den totale pengemengden øker, og dermed liten risiko med hensyn på finansiell stabilitet. Muligens har Libra den motsatte effekt ved at friksjonen i betalingsmidlet blir redusert, og finansdepartementet dermed burde juble for økt handel? Men Libra er dårlig egnet som spekulasjon slik Bitcoin er ettersom kursen er relativt stabil i forhold til norske kroner, kursen fastsettes av en valutakurv, der USD, GBP og Euro sannsynligvis blir de dominerende. Libra Foundation i Sveits bestemmer alt om fremtiden til Libra, etter lansering. Frem til lansering bestemmer Facebook det meste. I Libra Foundation har alle partnere en stemme hver, slik at Mastercard, Visa og de andre bestemmer like mye som Facebook. Når noen veksler til Libra settes kronebeløpet inn på en bankkonto og tas ikke ut før noen veksler fra Libra til kroner eller annen valuta. Noen av disse pengene i banken brukes til å kjøpe statsobligasjoner i «sikre» stater, for å få avkastning. Denne avkastningen går til å betale utgiftene for å drifte betalings infrastrukturen Libra.  Dersom Philipp Sander får rett med 2 500 milliarder kroner og renteinntektene er 1 %, vil Libra tjene 25 milliarder kroner i året i renteinntekter, sannsynligvis nok i massevis til å drifte infrastrukturen. Dermed blir betalinger gratis, sannsynligvis også for bedrifter. 

CashOnLedger

CashOnLedger er et europeisk selskap som gjør stort sett det samme som Libra planlegger. CashOnLedger er allerede i operasjon og samarbeider med en Spansk bank. De benytter en privat Ethereum teknologi og benytter Quorum fra JP Morgan for å sikre compliance. De har e-penge lisens fra reguleringsmyndighet i EU. Når du som kunde veksler fra kroner til en Euro token, settes pengene dine i den spanske banken, dermed støttes hver Euro token av bankinnskudd. Så kan man betale med Euro token til andre som har en wallet fra CashOnLedger. Det er laget API slik at dersom mottaker ikke har en wallet sendes pengene til bankkonto ettersom systemet holder SWIFT/IBAN nummer. Det finnes utstrakt mulighet for å programmere pengene med smartkontrakter.

Det er en rekke slike selskaper som lanserer sine tjenester i disse dagene, og jeg tar med CashOnLedger bare som et eksempel. Sannsynligvis vil noen forsvinne, og andre oppnå suksess og med det utgjøre en reel trussel for bankenes inntekter. Det som har vist seg er at når først en slik grunnmur er på plass kommer nye tjenester som innskudd, lån, sparing og prosjektfinansiering.

USC

En helt annen utvikling står Utility Settlement Coin (USC) for. Mens penger slike som CashOnLedger brukes mellom private og bedrifter, er USC betaling mellom banker og sentralbanker. Penger for private kalles ofte retail penger og penger mellom banker og sentralbanker kalles wholesale penger. USC er wholesale penger. Prosjektet startet for noen år siden med den sveitsiske banken UBS og har siden fått med seg 12 andre banker som Banco Santander, BNY Mellon, Barclays, CIBC, Commerzbank, Credit Suisse, ING, KBC Group, Lloyds Banking Group, MUFG Bank, Nasdaq, Sumitomo Mitsui Banking Corporation og State Street Corporation. Hensikten er å redusere kostnadene forbundet med internasjonale betalinger og øke hastigheten, til det beste for bankenes kunder. Prosjektet hentet inn nær 600 millioner kroner i sommer for å gjennomføre planene og de håper å komme i produksjon kort tid etter nyttår. Når en kunde av en norsk bank betaler til en kunde av en bank i for eksempel USA benyttes en samarbeidende bank i USA, såkalt korrespondentbank. I den banken har den norske banken en innskuddskonto som benyttes til å betale til mottaker i USA. Det hele binder mye likviditet for bankene, noe USC har til hensikt å redusere dramatisk gjennom en ny form for kredittrisiko. USC benytter en Blockchain teknologi med basis i Ethereum, men de har gjort store endringer for blant annet å få opp hastigheten.

Den Kinesiske sentralbanken - People's Bank of China (PBoC)

PBoC har jobbet med en digital valuta i mange år, såkalt digitale sentralbank penger eller CBDC som er den engelske forkortelsen. Nå ser det ut til å komme. Noen mener før nyttår, andre rett etter nyttår, ettersom to av de sentrale personene i banken hver for seg opplyste på et seminar tidlig i august at lanseringen var nær. (Mr. Mu Changchun og sjefsøkonom Mr. Sun Tianqi) En av de to informerte også at Facebook Libra var noe av grunnen til at det skjedde nå, fordi de ønsker å stenge døren for Libra, uten å forby det, men ganske enkelt gi markedet noe bedre før det var for sent. Kina har problemer med korrupsjon og svart økonomi med kontanter, noe sentralbanken opplyser at de nå skal bli kvitt. De ser for seg å fase ut kontanter fullstendig og erstatte det med en digital valuta. Det har skjedd flere ganger tidligere at dagens valuta blir forbudt, og må veksles inn innen en vis dato. De påstår at betalinger skal være anonyme slik kontanter er, men at sentralbanken skal bli kvitt korrupsjon fordi de nå kan spore betalingene. For meg virker det som umulig, men vi får se hvordan teknologien fungerer. De opplyser også at det ikke er sikkert det er en ren Blockchain type teknologi, ettersom de har behov for å kunne håndtere 300 000 transaksjoner i sekundet, noe ingen Blockchain teknologi kan i dag. Men transaksjonene skal være krypterte, det skal være mulig å legge på smartkontrakter og det meste av de tekniske løsningene som er frigjort ligner på en Blockchain/DLT teknologi. Mekanismen fungerer ved at sentralbanken utsteder digitale penger som bankene kjøper gjennom å innløse sentralbankreserver, slik de i dag gjør ved kjøp av kontanter. Så kan bankene distribuere dette til bedrifter og privatpersoner i wallet på mobiltelefon, PC, klokker eller annen smart enhet. Sentralbanken opplyser også at de ønsker at denne nye digitale pengeenheten skal benyttes i internasjonal handel istedenfor USD, som vil redusere friksjonen som kinesiske bedrifter opplever i dagens globale handel. Alt i alt vil dette medføre økt handel, bedre stabilitet, redusert korrupsjon og hvitvasking av penger. Den engelske sentralbanken gjorde en analyse for to år siden og konkluderte at BNP vil stige med 3 % bare på grunn av redusert friksjon ved betaling grunnet en digital sentralbank penge.  

Mange andre sentralbanker arbeider med tilsvarende prosjekter, men det kan se ut til at Kina er først ute. Dersom Kina lanserer sin CBDC rundt juletider, vil nok flere andre land følge relativt raskt, og 2020 kan bli et veldig spennende år.            

 Dette blogg innlegget kan lastes ned som en pdf file, trykk her

Litt egenreklame:

Fremtidens bank og Blockchain, workshop:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Fremtidens_bank_-_informasjon_2.pdf

Penger fra huleboer til robot:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_fra_huleboer_til_robot_-_informasjon.pdf

Penger og vin, en reise i historien:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_og_vin_informasjon.pdf

Jeg var på Frankfurt School of Business and Finance på tirsdag 3. september, de har fått et eget Blockchain senter i høst, ledet av Dr. Philip Sander. Skolen har mange likhetstrekk med BI i Norge, i nye lokaler like utenfor Frankfurt sentrum og med litt over 40 000 studenter. Tema for samlingen på tirsdag var hvilken konsekvens Facebook Libra og nye penger kan ha for bedrifter i Europa. Her skal jeg dele noen av hovedpunktene med dere.

Dr. Sander tar utgangspunkt i at Libra kommer til å skaffe seg 250 millioner brukere i løpet av noen få år, og at hver bruker har 1 000 Euro liggende i sin wallet til enhver tid i gjennomsnitt. Det betyr en «pengemengde» på 250 milliarder Euro, som sannsynligvis betyr at Libra vil ha en større markedsverdi enn Bitcoin. Sander mener også at mye av grunnen til at Facebook valgte å informere om Libra så lenge før planlagt lansering er at de nå har mulighet til å korrigere kursen frem mot lansering til våren. Han mener også at de 28 partnerne som nå er presentert av Libra kan bli mange flere enn 100 før lansering, ettersom det åpenbart er stor interesse for å delta. Han mener videre at dette neppe er noen trussel for europeiske bedrifter ettersom Libra åpenbart har til hensikt å bidra til bedre betalingsinfrastruktur på tvers av landegrensene, også for bedrifter.

Selskapet Tangany presenterte sine tanker om sikker lagring av krypto aktiva og diskuterte flere konkrete løsninger rundt både hot wallet og cold wallet. De trakk for eksempel frem fordeler og ulemper med Ethereum og privat Ethereum, uten å foretrekke den ene fremfor den andre avhengig av behov. Crypto Kitties hadde for eksempel 14 000 transaksjoner hver dag når det var mest hektisk i 2017, mens snittet nå ligger på 89 transaksjoner om dagen. De trakk også fram noen av de markedsplassene som de anså som sikker lagring av krypto aktiva i wallets som Coinbase, Binance, Brave og Bitwalla.

MakerDAO hadde også innlegg om hva de leverer nå og hvilke planer de har for den nærmeste fremtiden. MakerDao er en interessant historie med tanke på hva bankene foretar seg, eller heller burde foretatt seg. De har definert sin plass i verdikjeden ganske detaljert hvor de for eksempel ikke deltar i kundeflaten, men lar det være opp til partnere og Fintech selskapene. De leverer både innskuddstjenester (foreløpig bare krypto), lån med sikret «pant» (også krypto), betalingsinfrastruktur og plain vanilla derivater med margin call. Mye likt det bankene gjør. De arbeider med nye tjenester basert på fiat inn og fiat ut. I tillegg har de en ledelsesmodell som er desentral, basert på smartkontrakter hvor det en gang i uken er et «ledelse» møte hvor alle som har token kan delta i å stemme i det som kalles «weekly open governance call».

D-fine gikk gjennom AML (Anti Money Launding) og CTF (Counter Terror Finance) reguleringene i EU, og minnet om at AMLD5 er vedtatt og at landene må starte og innføre reguleringen senest 10 januar 2020 og de skal være implementer senest juni 2020. KYT (Know Your Transaction) er en viktig brikke i de nye reguleringene. De advarte også mot å benytte vekslingsplattformer som ikke var regulert i av landets reguleringsmyndigheter, minibanker med krypto til fiat tjenester og OTC markedet – og selvsagt anonyme tokens som Monero.

Det var også innlegg som påsto at USD var i ferd med å minste sin posisjon som den foretrukne valuta i globale handler og som valutareserver for sentralbanker, både fordi amerikanerne er i ferd med å rote det til for seg selv og fordi det nå kommer inn digitale penger (tokens) både i privat regi slik som Libra og fra enkelt store sentralbanker. Et annet poeng i den sammenhengen ble det påstått er at pengemengden i USD og Euro nå er nesten det samme, men gjeldsbelastningen og renteutgiftene til FED i USA er i ferd med å forvitre verdien av hver USD. 

BaFin som er finanstilsynet i Tyskland holdt også et innlegg. De er svært godt oppdatert og har klare retningslinjer. De har gjort «ande testen» slik mange andre tilsynsmyndigheter har gjort og konkludert bla. at token er security token (som en aksje) dersom eierskapet er overførbart, det inneholder en rettighet eller at verdien er gjenstand for prismekanisme på markedsplass, pluss et par andre faktorer. Dersom noen trår over grensen vil de først få en advarsel, deretter pålegg om endringer og om det ikke hjelper blir produktet/tjenester forbudt. I enkelte tilfeller kan det tenkes de forfølger en sak for å statuere et eksempel. Men de ønsker seg klare rammeverk for det videre arbeidet. 

Det ble også presenter en tokenbasert Euro i samarbeide mellom et Blockchain selskap i Tyskland og en bank i Spania. Det var mange gode innlegg og nyttig informasjon, men jeg gir meg her. Jeg konkluderer at vi i Norge, i alle fall de jeg ofte er i kontakt med, har minst like god kompetanse rundt nye penger, tokenisering og krypto aktiva som våre venner i Tyskland. 

De siste 12 månedene har mye forandret seg for oss som jobber i finansmarkedet og for de som sparer til egen pensjon eller andre sparemål. Enkeltvis er det ikke så dramatisk, men når man summerer blir det av betydning. Her en noen eksempler.

AksjeSpareKonto blir tilgjengelig fra 1. september, behandlet i en tidligere blogg her. Så kommer IPS som jeg også har omtalt tidligere.

PSD2er et regulativ fra EU som kommer seilende neste år. Det gjør at bankene må åpne sine datasystemer for tredje part som godkjennes av finansmyndighetene (en form for lisens) og for hverandre. I første omgang gjelder det kontotransaksjoner, kontosaldo og betalinger. Det snakkes alt om PSD3 som sannsynligvis inkluderer enda mer informasjon, sikker også rundt pensjon og sparing. Av en eller annen merkelig grunn har ikke EU gitt føring på hvordan data utvekslingen skal skje teknisk, dermed blir nok litt "armer og bein" det første året, men mange banker er sammen om Berlin samarbeide, som skal rydde opp i dette innen utgangen av 2018. Rotet rundt teknologien gjør nok at det vil ta noen år før PSD2 får signifikant effekt i Norge. Grunnen til at PSD2 kommer er at EU ønsker mer konkurranse, bedre tjenester og billigere tjenester til kundene.

Etter sist finanskrisevar det mange banker som fikk tilført penger fra staten, betalt fra skatteinnbetaling. Dette vil ikke EU ha noe mer av og har besluttet at stater i fremtiden ikke skal betale for å holde banker flytende. Først skal aksjonærene få svi ved at aksjeverdien setter til null. Så skal obligasjonseierne få svi ved at obligasjonene settes til null. På Kypros forlangte EU at også de kundene som hadde store innskudd i banken skulle barberes ned til 100 000 Euro (stort sett Russere). Dermed flyttes risikoen fra staten over til aksjonærene, de som låner banken penger og de som setter penger i banken – bort fra innbyggere i landet.

For to uker siden kjøpte Santander bank Popular Bank for en (1) Euro. Popular Bank var ikke konkurs, men ECB (den Europeiske sentralbanken) hadde konkludert at det var sannsynlig at Popular ville gå konkurs i nær fremtid. Dermed ble banken satt under administrasjon, og lagt ut for salg. Det var mange som bød på Popular, men Santander vant fordi de var de eneste som ikke krevde statlig garanti for å overta, og de vil tilføre 7 milliarder Euro til Polular. Popular har 15 000 ansatte, etablert i 1926, hovedkontor i Madrid, men hadde store tap (37 milliarder Euro i råtne lån) i utlånsporteføljen. Ana Botin som er styreformann i Santander sier til Financial Times «Dette er bra for Spania, bra for Europa og null kostnad for skattebetalerne» Reguleringsmyndigheten tar over kontrollen tidlig for å sørge for kundenes beste.

I USA ønsket Trump å oppheve Dodd-Frank Act, reguleringen som kommer etter finanskrisen i 2008. Finansminister Steven Mnuchin har fått i oppdrag av Trump å gjøre noe. Resultatet er så lang et forslag om å la de mindre bankene slippe stress testing og bli unntatt for Basel 3 risikovektet lån regelverket, slik at de lettere kan konkurrere med de store bankene. Det er antydet at banker med mindre enn 50 milliarder dollar i utlån får en lettere hverdag, med mindre behov for stress testing. Store banker har midler til rigide kapitalkrav og stress tester, mens mindre banker ikke har det like mye. Igjen er det økt konkurranse på like vilkår og bedre tjenester til forbruker som er målet.

I Kina og Singaporehar myndighetene regulering som bremser kryptovaluta og Bitcoin, men ser ut til å se gjennom fingrene med det. I stedet ber de for eksempel Bitcoin børser opplyse hvem som står bak krypto wallets når det veksles mellom sentralbank penger og krypto penger. Dermed innføres en form for pengevask rutiner og avdekking av kriminelle aktiviteter. På den måten tiltrekkes de seg smarte hoder fra hele verden, og ser ut til å ta over ledelsen innen kryptopenger og Blockchain fra USA og Canada.

For å oppsummere: vi går åpenbart inn i en tid hvor reguleringsmyndigheten tar aktive grep for å bidra til bedre, billigere og mer effektive finansielle tjenester for forbrukerne. Dette bør bank og finansnæringen ta inn over seg.

Nå er en håndfull småputtland i ferd med å lansere digitale sentralbank penger (DSP / CBDC). Sist ute er San Marino som er Europas 3. minste land etter Monaco og Vatikanstaten. San Marino ligger i fjellene øst i Italia mellom Firenze og Rimini, og har 32 000 innbyggere men er likevel det landet i Europa med høyest BNP per innbygger. San Marino er verdens eldste republikk som stammer fra 300 år etter Kristi fødsel, hvor nasjonalforsamlingen velges hvert 4. år. De er medlemmer i EU og benytter i dag Euro som valuta, selv om de formelt ikke er med i Euro samarbeidet. Covid-19 har gitt republikken utfordringer og nye lån på 360 millioner Euro. Dermed lanserer de nå planen om den digitale valutaen Titano (etter fjellet Titano) støttet av sentralbanken, kun gyldig innenfor landets grenser. Ikke nødvendigvis Blockchain/DLT basert og i form av et debetkort som kan brukes i alle butikker, restauranter og ved betaling av offentlige utgifter. Tanken er at offentlige ansatte og pensjonister får utbetalt lønnen sin i Titano. Dette er til forveksling det samme de gjør i Kina nå med e-RMB, og har en mye viktigere effekt for fremtidens øko-system enn den rent teknologiske.

Ved å utbetale offentlige ansatte og pensjonister i en ny digital valuta flytter de generering av penger bort fra de private bankene og over til sentralbanken. For hundre år siden var det sentralbanken som trykket alle pengene våre i form av sedler og mynt. I den digitale verden er det de private bankene som har overtatt pengetrykkingen. Prinsippet kalles «fractional reserve banking». Samtidig tvinger sentralbanken nå handelsstanden til å akseptere de nye pengene rask. Bruken av kredittkort kommer til å bli kraftig redusert, ettersom både San Marino og Kina bygger inn fordelskort, rabatter og andre nyttige tjenester (smartkontrakter) i bruken av de nye pengene. Alternativet for San Marino er å utstede obligasjoner i Euro på det åpne markedet, slik både EU, USA og de fleste andre land gjør. Mens obligasjoner har en rente som skal betales til investorene, kan Titano meget vel være rentefritt og betraktes som et lån fra innbyggerne, slik kontanter i prinsippet er. Selvsagt mye bedre for en stat med Covid-19 utfordringer enn å måtte betale renteutgifter i fremtiden.  

Mens land som Sverige, Canada, England og et par andre land markedsfører sine CBDC prosjekter med stor iver, dukker det stadig oftere opp små land som bare plutselig lanserer digitale sentralbank penger. Jeg hadde en blogg for litt siden om det. Felles for mange av disse landene er at de ikke hadde sin egen valuta, men brukte Euro, USD eller andre valutaer. Mye korrupsjon og dårlig finansiell infrastruktur er ofte også en gjenganger. Marshall øyene ligger i Stillehavet nesten midt mellom Amerika og Asia, og har frem til nå brukt amerikanske dollar som landets valuta. De har nå som mål å lansere sin digitale sentralbank penge om kort tid. De har valgt en privat blokkjedeteknologi som heter Algorand. Et annet øyparadis styres av Eastern Carribean Central Bank som styrer finansene for en gruppe øyer i Karibia med blant annet Barbuda, Antigua, Dominica, St. Lucia, St. Vincent og en håndfull andre sydhavsøyer. De lanserer sin pilot nå i disse dager, med plan om full utrulling innen utgangen av året. Her er kontanter mest brukt, og den fysiske flytting av kontanter mellom øyene er en utfordring. En annen øy som er mer kjent for oss i Norge er Mauritius som nå i mai annonserte at de «snart» vil lansere sin egen CBDC. Mauritius lanserte i mars i år en egen lisens for kryptovaluta handel og oppbevaring av kryptovaluta (custodian). Risikoen for finansiell ustabilitet er mye lavere i små land med dårlig finansielle infrastruktur, enn i land som Norge med en moden infrastruktur. Derfor er det muligens naturlig at slike land tar steget først? Innføringen av CBDC er like mye et politisk spørsmål som et teknologisk, siden hele økonomien i landet blir påvirket, i tillegg til forholdet til andre land.

Det er sagt at en god krise ikke må kastes bort og Covid-19 er en slik krise. Covid-19 har generert mange nye prosjekter rundt fremtidens penger og prosjektet i San Marino er bare ett av dem. Og det er ikke bare sentralbankene som arbeider med nye prosjekter, også private banker og private selskaper arbeider med token i ulike former basert på Blockchain/DLT. Store globale infrastruktur-leverandører som MasterCard, Visa og American Express investerer stort i nye betalingsmidler og teknologileverandører som Facebook, Apple, Spotify, AliPay, Tencent og andre gjør det samme. Året 2020 er snart halvferdig, mye har skjedd, men enda mer vil skje resten av året.

Jeg fikk et spørsmål fra Tom Staavi på Futurebank 2020 i Oslo på torsdag på scenen sist uke, som jeg var uforberedt på og som jeg ikke svarte veldig bra på. Spørsmålet var rundt styre og ledelsen i bankene og nye teknologier. Mitt svar var at bankene bør sørge for at det finnes personer i styret og topp ledelsen som har tilstrekkelig digital forståelse, 20-30 % i tallet. Det er for så vidt riktig, men tenger nok utdypning. Digital forståelse er mye mer enn å kunne bruke biltelefonen sin.

Forsidebilde til denne bloggen viser brødrene John og Patrick Collison når de startet Stripe i 2010, 18 og 20 år gamle. Stripe har nå 2 000 ansatte og ble verdsatt til 35 milliarder dollar i emisjonen september 2019, med et kobbel av verdens fremste venture kapitalisert på eiersiden.  Det andre bildet er viser Kjerstin R. Braathen som leder solide DNB. Nå er det ikke alderen som er avgjørende, men den digitale forståelsen og kompetansen samt nysgjerrigheten og pågangsmotet. Mens Collisson brødrene har bakgrunn fra MIT (Massachusetts Institute of Technology) og Harvard University, har Braathen en mastergrad i ledelse fra École supérieure de commerce de Nice Sophia-Antipolis. Styret i Stripe består stort sett av teknologer som Diane Greene som tidligere ledet Google Cloud, Michelle Wilson tidligere leder i Amazon og Jonathan Chadwick, tidligere finansdirektør i VMware, McAfee og Skype. Styret og topp ledelsen i DNB består stort sett av økonomer.

Jeg var ansatt i Nordea noen år og kom relativt tett på Casper Von Kokskull, som da var administrerende direktør for Nordea (hele Norden). De hadde mye av den samme sammensetningen i styret som DNB, bare en i styret med adekvat digital forståelse, men til gjengjeld var hun en av de fremste i Nord Europa på sitt felt. Men det virket som om hun konstant kom til kort mot økonomene. Derfor kan det bli avgjørende at det blir 2-3 teknologer både i konsernledelsen og styret i en bransje hvor stadig flere kaller seg teknologibedrifter med banklisens og ikke banker. Hva kjennetegner forresten en teknologibedrift?

Utfordringen med ny teknologi slik som Blockchain, kunstig intelligens, analyser og nyttig-gjøring av store datamengder og tingenes internett (IoT) er at man først må forstå hvordan teknologien virker før man kan dra nytte av den. Det betyr at bedriften bør sette av en pott penger hvert år som kan brukes til å «leke» med den nye teknologien, og forstå hva den kan brukes til og hvordan den kan skape nye inntekter i fremtiden. JP Morgan setter for eksempel av neste 30 % av IT budsjettet til helt ny teknologi, som Blockchain og kunstig intelligens, mens DNB og Nordea i forhold bare setter av smuler. Å holde liv i gamle systemer tar ofte det meste av budsjettet.

Jeg skal derfor dukke litt ned i JP Morgan. Jamie Dimon ble sjef i 2004 og startet en voldsom digital transformasjon som eskalerte rundt 2013. Banken hadde rundt 2010 et teknologibudsjett på nesten 100 milliarder kroner årlig, hvorav minst 20 % gikk til helt ny teknologi, som kunstig intelligens og Blockchain, noe som har økt frem mot 2020 til nær 30 %. I 2018 hadde JP Morgan flere programmerere enn Facebook og Twitter til sammen. JP Morgan investerte mellom 2016 og 2018 mer alene enn alle bankene i Europa til sammen i Fintech selskaper. JP Morgan startet allerede like etter Ethereum utviklerkonferansen i 2015 arbeidet med en plattform på toppen av Ethereum (en Blockchain teknologi) som de kaller Quorum. Quorum ble presentert på SIBOS i 2016 og var da det andre Blockchain prosjektet JP Morgan presenterte, Juno var det første. I februar 2019 presenterte JP Morgan JPMCoin er kryptovaluta for bedriftskundene for raskere og billigere betalinger mellom kunder av JP Morgan basert på Quorum, på et tidspunkt der JP Morgan hadde registrert hele 67 patenter på ulike Blockchain/DLT teknologier. Prosjektet COIN (COntract INtelligence) basert på kunstig intelligens ble presentert våren 2017 og de som fulgte med burde nok ha oppfattet hva som var i emning. COIN er et system basert på kunstig intelligens som utvikler og skriver kontrakter som advokatene i selskapet tidligere hadde gjort manuelt. COIN er både mye raskere og med mindre feil enn menneskene, og dermed ble nær 1 500 advokater erstattet av en håndfull dataprogrammerere over natten.

I min siste bok som heter «Det som forandret verden» og kom ut for noen uker siden bruker jeg L’Oreal som et av flere eksempler. De har tradisjonelt levert sminke, hårspray og fysiske produkter til kvinner i hele verden. I 2014 ansatte de en «Chief Digital Officer» og de har klart å vri omsetning over på rene digitale tjenester. L’Oreal investerer nå massivt i Blockchain, kunstig intelligens og IoT. Et eksempel er «my little factory» som utvikler personaliserte produkter basert på kunstig intelligens og AI. De lanserte Makeup Genius hvor kundene kan ta en selfie og får hjelp til makeup ved å benytte utvidet virkelighet. De har som mål at 20 % av omsetningen skal være ren digital innen utgangen av dette året. Luksusprodusentene Prada og Gucci hadde for 5 år siden omtrent lik omsetning. Gucci har de siste årene etablert det de kaller et «skyggestyre» med unge ansatte som jevnlig møter i det ordinære styre, og med det investert i helt nye tjenester og produkter. Gucci informerer nylig i Harvard Business Review at dette er en vesentlig årsak til at omsetningen har økt med 136 % de siste 5 årene, mens omsetning til Prada er redusert.

I Europa finnes det nå veldig mange såkalte utfordrerbanker. Også i Norge har vi noen av disse, og Aprila Bank er et godt eksempel. Aprila ledes nå av en teknolog med bakgrunn fra konsulentbransjen, Fintech og DNB IT. De har fokus på SMB (Små og Medium store Bedrifter) som lenge har vært dårlig betjent av de store bankene. De gjør bl.a. det mulig for en bedrift å få penger fra en faktura samme dag som faktura skrives ut, med en egen knapp inne i regnskapssystemet. Banken er blitt usynlig. Teknologien de har utviklet er så bra at andre banker har spurt om å få kjøpe eller leie den, til og med Kinesiske banker ifølge Halvor Lande fra scenen på Futurebank 2020 sist uke. Aprila blir muligens den første banken i Norge som kan kalle seg en teknologibedrift, dersom forutsetningen for å være teknologibedrift er at man har inntekt på salg av ren teknologi.

DNB leverte et ekstraordinært godt 2019, i stor grad som et resultat av en rekordgod rentemargin på utlån. Utlån er hovedtjenesten til DNB, og sto for anslagsvis 73 % av inntektene i 2019, noe den mer eller mindre har gjort i nesten 200 år. Bloomberg har i disse dager en stor sak om den Sveitsiske banken UBS. UBS sin hovedtjeneste er forvaltning av formue for rike personer i hele verden, noe det blir stadig flere av. Mens UBS lenge levde godt tross mye manuelle rutiner, har de i det siste gjort det stadig dårligere og aksjekursen har vært synkende noen år. Nå leter de etter en ny administrerende direktør og spesifiserer at det bør være en med digital kompetanse. Markedet for formuesforvaltning blir stadig mer digitalisert og robotisert, og UBS trenger ifølge Bloomberg nye digitale koster.   

De av oss med noen år i investormarkedet har lært å ta hensyn til forholdstall som P/E, P/B, Sharps Ratio og om selskapet det investeres i er solid, godt ledet og med en flott fremtid. Men med inntreden av sosiale kanaler som Facebook, Twitter og Reddit i kombinasjon med personer som Elon Musk og grupperinger som wallstreetbets har noe veldig viktig endret seg for fryktelig mange.

Avkastning

Avkastning i grafikken vises bare for det siste året, fra juli 2020 til juli 2021. For de fleste investorer og de som sparer til pensjon er dette selvsagt en alt for kort historikk. Men for diskusjonen om dette er den nye normalen kan det siste året være et godt eksempel. Grafikken her viser kursen på 6 ulike aktiva som er mye omsatt på veldig ulike markedsplasser. Grafikken viser prosentvis endring hver måned, akkumulert. Grafen får ikke med seg daglige utslag slik som Gamestop aksjen som steg og sank ekstremt mye i slutten av januar og tidlig i februar. Bitcoin (BTC) er den første kryptovalutaen som ble utviklet. Ethereum (ETH) kalles kryptovaluta versjon 2.0 ettersom den introduserte smartkontrakter. De hadde begge en veldig hyggelig reise for de som spekulerte i dem i fjor sommer og har vært med frem til nå. Men de som spekulerte i dem for tre måneder siden har gått på en ordentlig smell. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden og går dundrende underskudd. AMC er en kjede med fysiske kinoer rundt i verden, mest i USA. Begge disse er hauset opp av tusenvis av småsparere som følger råd på Reddit. Aker Carbon Capture er midt i den grønne bølgen, driver teknologiutvikling for å fange karbon før det slipper ut i luften og er notert på Oslo Børs. Også MPC Container Shipping er et selskap notert på børsen i Oslo og driver med frakt av containere, stort sett fra Asia til Europa.

Som du kan se av grafikken er GameStop og AMC de to beste spekulasjonene mellom juli 2020 og juli 2021. Om man valgte BTC, ETH, Aker CC eller MPC Container i 2020 spiller nesten ingen rolle. MPC og ETH ligger på topp og de to andre på bunn blant disse fire. Jeg ser bort fra kjedelige men solide investeringer som Apple (51%), Google (66 %) og Microsoft (35 %). Felles for de 6 jeg har med er både høy volatilitet og høy avkastning de siste 12 månedene.

Om man ser på grunnlaget for disse aktiva er det store ulikheter. Aksjer på børsen finnes i utgangspunktet for at selskapene skal kunne hente inn penger enklere for å ansette flere arbeidere, utvikle nye produkter og delta i å bygge landet. Kryptovaluta har ingen hensikt annet enn som en spekulasjons-aktiva. Kryptovaluta kan i så måte sammenlignes med spekulasjon i kunst, gull, brukte frimerker og lignende.

Jeg skrev en blogg om dette i januar. 

Risiko

Regnet som gjennomsnitt av månedlige endringer i kursen de sist 12 månedene i absolutte verdier har AMC en månedlig kursrisiko på 74 %, Gamestop 70 %, ETH 37 %, Aker CC 29 %, BTC 26 % og MPC 23 %. De to aksjene som er utsatt for Reddit oppmerksomhet er altså dobbelt så risikofylte som de fire andre. De fire andre er relativt like hva gjaldt kursrisiko det siste året. 

Bitcoin styres av et dataprogram, software. Det samme gjelder Ethereum. Dataprogrammene skaper digitale mynter som spekulanter gir verdi fordi de håper at noen andre senere vil gi en høyere pris. Det er ingenting fysisk av verdi bak hver mynt. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Det er ikke helt usannsynlig at de går konkurs på et eller annet tidspunkt. AMC Theatres er en kjede med fysiske kinoer og lokaler for store arrangementer bestående av 11 000 kinolerret i store deler av verden. Omsetningen har ligger rundt 5 milliarder dollar i året, foruten 2020 hvor omsetningen stupte til 1,2 milliarder på grunn av Covid-19. Resultatet for 2020 ble et tap på 500 millioner USD. Aker CC er et selskap notert på Oslo Børs som har utviklet en teknologi for å rense karbon fra pipe-utslipp før det slippes ut i luften. Slik kan karbon lagres uten å forurense luften. Teknologien er utvikler over mange år i selskapet Aker Solution, og Aker CC ble skilt ut som eget selskap sommeren 2020. Aker CC har frem til nå tilnærmet null omsetning, men blir likevel høyt verdsatt av investorene fordi man håper på store inntekter i fremtiden. Aker CC er også midt i bærekraft og ESG bølgen, som noen mener er en boble. MPC Container er et shipping firma som eier og driver skip som frakter containere. Markedet for containerfrakt har tatt av det siste året med knapphet på skip, og dermed også mangedobling av prisen som må betales for å frakte en container fra Kina til Europa. Muligens er fordelene forbigående?

Felles for de fire aksjene er at de har en ledelse, et styre, fører regnskap som revideres av anerkjente revisorer og de er forpliktet til å kommunisere med sine aksjonærer. Felles for kryptovaluta er at de hverken har ledelse, styre, fører regnskap eller noen krav om kommunikasjon med sine spekulanter. Derimot er de alle registrert på en børs og har høy likviditet.

Hva påvirker kursen?

Det er fortellingene som påvirker kursen mest. Det at Elon Musk på Twitter første uken i februar fortalte at han hadde kjøpt Bitcoin for 1,5 milliarder dollar påvirket aktivt at kursen steg fra rundt 35 000 dollar til 56 000 dollar på et par uker. Det var flere som hengte seg på med sine fortellinger og pressen slo det opp på førstesidene. Elon Musk hadde tidligere gjort det samme med en annen kryptovaluta, Dogecoin. Her hjemme har både Røkke og Spetalen hengt seg på, uten at det har påvirket Bitcoin kursen. Bitcoin er et globalt fenomen og noen titals millioner dollar fra norske ukjente spekulanter har ubetydelig virkning. Derimot har Røkke påvirkning på Aker Carbon Capture kursen på vår hjemlige børs. Men enda mer påvirkning har fortellingen om at verden har behov for å redusere CO2 utslipp og det å fange CO2 før det slippes ut i luften er en god strategi slik at markedet for Aker CC produkter og tjenester kommer muligens til å skaffe dem store inntekter, en gang i fremtiden. Når det gjelder Gamestop var det fortellingen om hedgefondene som hadde såkalt «shortet» aksjene som utløste kursstigningen. Det var ikke ønske om å spekulere i et selskap som går dundrende underskudd som var årsaken, men ønske om å ødelegge for hedgefondene som førte til at hundretusen-vis av småsparere satset pengene sine, og relativt mange til og med lånefinansierte spekulasjonen. Aksjemegler på nett Robinhood måtte tvang selge Gamestop aksjer for nesten hundre tusen kunder og stenge er stort antall kunder ute når kursen falt som en sten etter at effekten av fortellingene forsvant.      

For aktiva som aksjer, eiendom og mange andre investeringer er det tross alt noe fysisk som kan forklare noe av verdien. For aktiva som kryptovaluta er lite annet enn historiene som kan forklare verdiene.   

Fortellinger har i tusenvis av år medført at vi blir påvirket og handler deretter. Men med internett og endringene i hvordan informasjon spres og at hver av oss har direkte tilgang til millioner og milliarder mennesker har endret effekten av historiene. Dermed blir det muligens andre forhold som blir viktigere for investorene i fremtiden enn P/E og P/B og tradisjonell investeringsanalyse.

Spekulasjons-strategi

Når det gjelder aksjer finnes det mange strategier som er brukt. Mange ser også på fundamentale forhold slik som markedet for selskapets produkter og tjenester, ledelsen og fremtid for bransjen. Teknisk analyse er også mye benyttet både for aksjer og i den senere tid for kryptovaluta. En ekstra utfordring med kryptovaluta er at de er stort sett uregulert, som betyr at det ikke finnes noe finanstilsyn som bidrar til investorbeskyttelse og det finnes ingen som vil kompensere dersom spekulanten blir offer for svindel.

En trend de siste månedene er likevel at de store bankene, spesielt i USA, lar rike kunder med stor risiko appetitt ha en liten del av investeringsporteføljen i kryptovaluta og/eller veldig volatile aksjer, mellom 1 % og 5 %. De som evner å tåle et mulig tap.

Uansett er det viktig å ikke spekulere med mer penger enn man har råd til å tape. Og det er smart å IKKE lånefinansiere sine spekulasjoner, det vil øke risikoen betydelig. Det siste fikk noen Gamestop eiere smertelig erfare i månedsskifte januar februar når kursen stupte fra 325 til 50 dollar på noen få dager.

Disclaimer: Jeg har noen få aksjer i Aker CC og helt ubetydelige verdier i BTC og ETH.

Vi nærmer oss slutten på et begivenhetsrikt år for Bitcoin, kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Bitcoin kursen har skutt i været, godt hjulpet av at profesjonelle investorer tar posisjoner med hundrevis av millioner kroner i slengen. Privatpersoner i mange rike land har aldri noen gang i historien hatt så mye kapital tilgjengelig for sparing og investering som nå. Samtidig er innskuddsrenten nær null, og i noen land negativ, noe den sannsynligvis blir i mange år.  Stablecoin som USDC, Tether, JPMCoin og etter hvert Diem (tidligere Libra) har fått nye venner og nye distribusjonskanaler for å være til nytte for nye kunder. Kina lanserte sine digitale sentralbank penger i april og har nå rullet ut til 5 ulike områder i Kina med mer enn 100 millioner innbyggere. De har gjennomført air drops i form av lotto noen ganger for å få opp bruken. Mer enn 9 000 butikker, online-handels-plattformer og offentlige betalinger aksepterer nå e-RMB. De har også jobbet med kundeflaten og tatt bort mange av friksjonene som bankene har ved å utnytte wallet til AliPay, WeChatPay og bankenes mobilbanker, i tillegg til å sørge for offline betalinger ved at wallet i mobiltelefonen fungerer som et fysisk debetkort i kortterminalen i butikken. Det er nå en håndfull sentralbanker rundt om i verden som har gjort det samme og lansert DSP/CBDC til publikum og bedrifter.

Brexit

Brexit inntreffer 1. januar 2021 med eller uten en avtale. London har i mer enn ett tusen år vært finanshovedstaden i Europa. Og det kommer de til å bli i mange år fremover. Det startet sannsynligvis med en viking ved navn Ganger Rolf og hans etterkommer Vilhelm Erobreren som i 1070 innførte prinsippet om tally sticks, en distribuert ledger arkitetektur (DLT) med fysiske trepinner som etter hvert ble statsobligasjoner omsatt på markedsplassene i London. (mer om det i min neste bok som kommer i april) For noen år siden var konsensus at finansdistriktet i London blir tømt og at Amsterdam, Paris og Frankfurt tar over rollen som finanshovedstad i Europa på grunn av Brexit. Men mens de Europeiske hovedstedene knivet seg imellom vokste London. Storbanken JP Morgan har i dag 2 000 flere ansatte i England enn før 2016. Goldman Sachs er 900 flere og MFUG 400 flere. Selv om mange også har ansatt flere i sentrale Europa, er økningen størst i London. Selv BNP Paribas og UBS har økt staben i London.

En av effektene av konkurransen mellom sentrale Europe og London kan godt gi energi til økt digitalisering, fjernings av friksjon i verdioverføring, bedre klima for anti korrupsjon (AML) og kortere verdikjeder i business. I tillegg til kunstig intelligens (AI) og IoT er DLT (Distributed Ledger Technology) den teknologien som sannsynligvis vil vokse raskest de neste årene og muliggjøre den digitale transformasjonen som blir nødvendig. E24 skriver at det er ventet køer med trailere som er 100 km lange på begge sider av kanalen, hvor bare 5 % har de riktige tollpapirene i orden etter 1. januar. Utfordringen er ikke den fysiske flyttingen av varer, den har fungerer i mange år, men administrasjonen av papirene. Det har passert opp mot 20 000 trailere daglig mellom England og Sentral-Europa uten fysiske problemer.

Kan det tenkes at sentralbanken i England finner ut at de bør sjøsette sine digitale pund raskere enn først planlagt for å sette fart i oppgjør av handel med Europa? Programmerbare digitale penger gir også mange effektivitetsforbedringer på informasjonsflyten utover bare betalinger. Det kan jo tenkes at de landene i Sentral-Europa som blir mest berørt slik som Frankrike, Tyskland, Nederland og Danmark presser ECB også til å sette opp farten? Med stor ubalanse i økonomien er risikoen mindre ved å sette opp farten, enn når alt er i balanse. Det er en av grunnene til at det er enklere å ta avgjørelsen om DSP/CBDC i East Caribeean Central Bank enn i European Central Bank. Dersom ECB setter opp farten kan det medføre store ringvirkninger.

EU

Den Europeiske sentralbanken ECB har informert at de planlegger å starte noen form av teknisk pilot av en digital sentralbankpenge innen sommeren 2021. Det kan tenkes at de gjør som andre, starter flere prosjekter i parallell. Det har både Singapore og Frankrike gjort. Samtidig bobler det under overflaten ved at både Spania, Italia, Frankrike og Sverige gjør sine CBDC piloter uten ECB, men etter å ha kommunisert med ECB. EU har også i flere år ønsket at Euro skal brukes mye mer i internasjonal handel istedenfor amerikanske dollar. De har også gjentatte ganger informert at de ønsker en Europeisk konkurrent til Visa og Mastercard. De har også etablert en Europeisk konkurrent til SWIFT, uten at det har lykkes så bra. SWIFT utfører det meste av internasjonalt oppgjør i New York. Muligens kommer EU til å sette opp farten ytterligere i 2021, og særlig med tanke på både Brexit og Kina?

Jo Biden og USA

Presidentvalget i USA er avgjort i Bidens favør, etter en måned med noen humper i veien. Biden er utdannet advokat og var i nesten 40 år senator for staten Delaware, frem til januar 2009. Ikke bare har Biden en god utdannelse, i motsetning til noen andre presidenter, men han ser ut til å samle den mest kompetente administrasjonen som USA har hatt på mange år når har inntar det hvite hus i januar. Kan det ha en betydning for hastigheten på digital transformasjon i USA og nye digitale penger? Sannsynligvis vil det det. Delaware har under Biden beveget seg til å bli den mest digitale staten i USA når det gjelder offentlig forvaltning og i særdeleshet det som han med selskaper å gjøre. Det å registrere et selskap, oppdatere årlige regnskaper, skatteinformasjon og avslutte selskaper gjøres i stor grad digitalt. Mer eller mindre som i Norge. Det er en av grunnene til at mange selskaper velger å registrere seg der, rett og slett for at det er enkelt. At det er enkelt å skjule hvem som er den rettmessige eier av selskapene, slik skatteparadisene også gjør, er muligens ikke like positivt i våre øyne. Men det gjør også de fleste andre stater i USA. Alt i 1974, mens Biden var senator etablerte staten Delaware “Delaware Broadband Fund” for å sørge for internett og etter hvert bredbånd til alle. I 2009 skapte de DTI (Delaware Technology & Information) et prosjekt for å flytte mest mulig offentlig administrasjon ut i skyen som den første staten i USA. Nå er 80 % skybasert. DTI har også prosjekter for digital identitet, Open Data og API standardiseringer og en rekke andre prosjekter.

Sannsynligvis tar Biden dette med seg inn i det hvite hus og engasjerer seg i en fornying av USA som nødvendigvis må inneholde digital transformasjon. USA har de siste fire årene blitt frakjørt av andre nasjoner, Kina spesielt, innen de fleste felt når det gjelder bruken av ny teknologi. Digital transformasjon er mer en endring i kultur, mennesker, prosesser og forretningsmodeller enn en ren teknologisk endring. Med tanke på den enorme bruken av sjekker og kontanter i USA, bør nye digitale penger bli en viktig brikke for Biden & Co. En av de viktigste argumentene sentralbanken i EU brukte for å begrunne arbeidet med digitale sentralbank penger er at det støtter og muliggjør en digital transformasjon i Europa og med det bedret konkurranseevne.  

Top down eller bottom up.

Kina og USA har to diamentalt ulike innfallsvinkler. Kina har en top down strategi der viktige beslutninger fattes av politisk ledelse og mye av finansieringen kommer fra offentlige midler. President Xi sa for eksempel i desember 2019 at «blokkjedeteknologi kommer til å spille en vital rolle for industrien. Vi må øke bruken og nytten av denne teknologien». Dermed ble det pøst enda mer penger inn i Blockchain og kryptobaserte prosjekter. Samtidig gjorde de det vanskelig for Bitcoin og fremmede prosjekter. Resultatet er mange tusen små selskaper som arbeider med Blockchain/DLT, overlegent fleste patenter i verden og i år digitale sentralbank penger (DSP). USA har alltid vært drevet av private krefter og innovasjon. Det offentlige har mange ganger støttet det private gjennom offentlig-private prosjekter. Det brakte de første amerikanere til månen og det ser ut til å frakte en ny generasjon både til månen og mars gjennom Space-X prosjektet. Digital Dollar prosjektet som har utviklet seg som et samarbeide mellom FED i Boston og MIT er også et slikt prosjekt. De har startet fysisk test av en DLT basert digital sentralbank penge. Libra prosjektet (skiftet navn til Diem 1. desember) har sine røtter i USA, i tillegg til at hele krypto og stablecoin bevegelsen startet der. Men som Shoshana zuboff skriver i sin siste bok «Demokratiets tempo er langsom av natur, fordi det tynges av redundans, kontrollmekanismer, lover og regler». Fremveksten av kryptovaluta og stablecoin har frem til nå vært uten lover og regler. 

Det er bare uker til 2021, et år hvor det meste kommer til å gå fortere enn i 2020. Og spesielt innen digitale sentralbank penger, private stablecoin og kryptovaluta.               

Jeg er i ferd med å lese ferdig Andreas M. Antonopoulos sin bok «The internet of Money». Boken er om Bitcoin og Blockchain, men mer interessant er hans refleksjoner om hvor vi er på vei. Gartner kaller det den nye «programbare» økonomien. Hvordan den nye desentralisering av forretningslogikk og tillit, samt måten de elektroniske nettverkene gjennomgår evolusjon og noen ganger revolusjon på. Jeg er så gammel at jeg husker datanettverkene på 1970 tallet, med en IBM 36 eller stormaskin i midten og dumme terminaler ute hos brukerne. All forretningslogikk var installert på stormaskinen, og skulle vi legge inn nye tjenester ble det gjort på stormaskinen, noen få ganger i året. Smarte nettverk, dumme terminaler. Så kom PC’ene og mye forretningslogikk ble flyttet bort fra stormaskin og til PC’ene. Mange sluttet å bruke stormaskin og nettverkene ble bare brukt til å frakte datatrafikk mellom PC’ene. I telebransjen skjedde det samme. Frem til 2007 (før Iphone) fantes forretningslogikken hos teleoperatørene og både telefon og mobiltelefon var «dumme» dingser som gjorde at vi kunne snakke med hverandre og sende tekst meldinger. Skulle en ny tjeneste som å videresende samtale eller talemelding introduseres, ble det gjort hos teleoperatøren, noen få ganger i året. I tillegg ble enkelte kunder gitt bedre betingelser enn andre, ved at for eksempel store selskaper fikk lavere pris og bedre tjenester enn privatpersoner. Da var nettverket smart og telefonene dumme. Nå er det omvendt - telenettverkene er dumme og telefonene er smarte. Nettverket sender bare en jevn strøm av informasjon mellom telefonene og bryr seg ikke om bedriften er stor eller liten, om beløpene er store eller små, om det er konge eller fant som sender. Nesten all forretningslogikk befinnes seg i telefonene eller hos tjenestetilbyder. Og oppdateringer og nye versjoner med nye tjenester kommer daglig.

Nettverkene vi brukes som bank er av type smarte nettverk, mens det kundene har hjemme og på kontoret er av typen dumme. Søker du på lån er det datasystemene i banken som gjør jobben, mens det du gjør er bare å fylle ut et formular elektronisk og sende det til banken. Det samme med betalinger enten du bruker VIPPS / MobilePay eller internett banken hjemme. Og uansett om du er privatperson eller selskap. Med den teknologiske utviklingen vi er inne i er det mye som tyder på at bank bransjen vil oppleve det samme som tele bransjen. Kan det bli kunden som blir bank og banken blir et dumt nettverk? Hva da med reguleringsmyndighetene? PSD2 er et EU regulativ som etter planen blir innført om 8 måneder. Det tvinger bankene til å åpne opp sine datasystemer for andre såkalt sikre tredjeparter, selskaper som er godkjent av Finanstilsynet og har sikkerhet og kompetanse i orden. Det betyr at det sannsynligvis kommer nye apper til mobiltelefon og internett koblede PC’er som utfører mye smartere finanstjenester enn de som finnes i dag fra bankene. Kommunikasjonen mellom bank og kunde bruker et data-språk som kalles API. Når gode API’er etter hvert blir en hygienefaktor, blir konkurransen flyttet til å utvikle flere og bedre API’er. Dermed blir også forretningslogikken steg for steg flyttet fra banken og til mobiltelefonen eller internett på PC. Og da blir bankene tilbydere av dumme nettverk for finansielle tjenester, og det er mulig vi ikke lenger bruker betegnelsen bank men tilbyder av finansielle tjenester? Og disse tilbyderne er like gjerne Facebook, Google, Amazon, Alibaba, Tencent og Telnor, som DNB, Nordea og Sparebank 1.

Kan det hende Rune Bjerke får rett i at DNB blir et teknologiselskap som tilfeldigvis også leverer finansielle tjenester?

ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 30 milliarder kroner internasjonalt.

I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering» i august.

Jeg har fått mange spørsmål om kryptovaluta og ICO de siste månedene, derfor har jeg laget er 5 minutters video hvor jeg forklarer hva en ICO er. Og ikke minst har jeg med mine 3 investerings råd om ICO (og Kryptovaluta).

Jeg holdt et lite innlegg på NFI i Oslo 15. juni med tittel «What is money?».

Spørsmålet om hva penger er har opptatt meg lenge og jeg skrev faktisk en bok om det i 2016 «Penger fra huleboer til robot».

For 20 år siden var det få som stilte dette spørsmålet, men etter at Bitcoin kom til verden i 2008 er spørsmålet stadig oftere blitt reist. Bitcoin ble presentert som en måte å betale fra en person til neste uten at en bank var involvert, og mange mente at bankene var i ferd med å bli overflødige. Men bitcoin har ikke tatt den posisjonen og kommer heller aldri til å gjøre det. Skaperne under pseudonymet Satoshi Nakamoto kalte heller ikke bitcoin for penger men for digitale kontanter i motsetning til pengene som bankene var ansvarlig for.

Den tradisjonelle definisjonen på penger er 1) et betalingsmiddel 2) en måte å oppbevare penger på og 3) en regnskapsenhet.

Betalingsmiddel

Allment brukt betalingsmiddel som man har tillit til at kan brukes på Rema1000, Meny, COOP, betale for elektrisitet, internett/telefon, skatter og alt annet.  I Norge er norske kroner et pliktig betalingsmiddel i henhold til loven og slik kommer det til å være så lenge du som lese dette lever. Det betyr at de aller fleste får sin lønn i norske kroner, prisene i butikkene blir i norske kroner samt at skatter og offentlige innbetalinger er i norske kroner. Grunnen til at du aksepterer å få lønnen din i norske kroner er at du har TILLLIT til at du kan betale hva du vil med det. BIS (Bank for International Settlement) som kalles sentralbankenes sentralbank kaller det «nettverkeffekten».

Oppbevaring

At man kan legge til side penger til for eksempel pensjon og at man har TILLIT til at pengene fremdeles har verdi etter 20, 30 eller 40 år. Inflasjonen spiser litt hvert år, men penger forsvinner ikke – i alle fall ikke i Norge. Det finnes en rekke eksempler på verdioppbevaring som ikke er penger, som for eksempel aksjer på børsen, eiendom, gull og kunst.

Regnskapsenhet

At Brønnøysundregistrene, investorer, skatteetaten og andre som mottar regnskap aksepterer enheten. 

Bitcoin og andre coin i kryptoverden tilfredsstiller ingen av disse kriteriene og er hverken penger eller noen form for valuta. Volatiliteten er større enn de fleste aksjene på børsen. Bitcoin kan brukes som noen form for betalingsmiddel på linje med aksjer, gamle frimerker, god vin, korn (i Egypt for 5 000 år siden ble korn brukt som betalingsmiddel, side 16 i nevnte bok) og annet som kan benyttes som byttemiddel ved handel. Slike kryptoverdier kalles stadig oftere asset på engelsk, noe som på norsk kalles aktiva. Kryptoaktiva er en riktigere betegnelse på Bitcoin og dets like. Men bitcoin introduserte oss til blokkjedeteknologien og i den finnes muligens deler av teknologien for fremtidens penger.

Hva som har verdi har variert over tid

Malerier av kjente malere var i middelalderen ikke spesielt verdifulle, men ansett som pyntegjenstander, selv om det var status å ha flotte bilder av en kjent kunstner på veggen. Det var amerikanerne som satte fart på kunstmarkedet og de tidligere pyntegjenstandene ble verd millioner for ikke å si milliarder. Det er sagt at indianerne solgt hele Manhattan i New York for en dollar, noe som i dag sikkert er verd tusenvis av milliarder dollar - minst. I mai 2010 hadde Laszlo Hanyecz i overkant av 10 000 helt verdiløse bitcoin. Han kjøpte to pizzaer for 10 000 BTC og beviste at bitcoin faktisk hadde en ørliten verdi. 10 000 BTC sommeren 2022 er verd 2,26 milliarder kroner. Sina Estavi kjøpte den første Twitter melding som en NFT av Jack Dorsey for 2,9 millioner dollar februar 2021, mens NFT boblen var på vei inn i eufori fasen. Året etter forsøkte han å selge den, og fikk høyeste bud på 280 dollar. Digitale verdier har en tendens til å variere veldig i pris, og de fleste blir etter hvert null verd. Mye av grunnen er at tilbudssiden ofte er elastisk, som betyr at markedet flommer over av lignende når kjøperne står i kø. Noe av årsaken er at produksjonskostnadene er lave og ledetiden kort.

Bitcoin og andre coin

Kryptoaktiva er bare software. Ny software har en tendens til å erstatte gammel software. Windows erstattet DOS og har eksistert i snart 30 år, etter stadige forbedringer. Men det meste er flyttet videre til internett nettlesere, IOS og Android. Det som ble laget i DOS i 1980 ble verdiløst alt rundt år 2000. Bitcoin har eksistert i 14 år og kommer muligens til å eksistere i minst 14 år til, men en gang er det nok slutt. PoW var viktig konsensus mekanisme i 2010, men er nå nærmest utdatert, på samme måte som PoS sannsynligvis blir utdatert om noen år. Ethereum har eksistert i 7 år og forsøker desperat å følge Windows sitt eksempel ved å oppgradere til PoS. Som jeg sa til NRK før sommeren, lykkes de ikke med å oppgradere til PoS er det slutt om et par år (jeg ble feilsitert i NRK). Nå finnes det så mange gode alternativer i form av Solana, Algorand, Cardano og andre, såkalte Ethereum killere. Ethereum har alt mistet mellom 30 % og 40 % markedsandel. Bikker de 50 % går det fort nedover.     

Musikkbransjen kan brukes som eksempel. Før 1920 måtte man møte opp fysisk for å høre musikk. Så kom radioen rundt 1930 som gjorde at man kunne høre musikk hjemme, synkront (når de ble spilt). Så kom gramafonplatene som gjorde at man kunne høre musikk hjemme asynkront (når man ønsket). Deretter kom i tur og orden lydbånd, kassetter, CD, mini CD, MP3 filer og nå strømming over internett. Hva er dine CD’er verd i dag? Ny teknologi og nye forretningsmodeller endrer noe grunnleggende hele tiden.  Og forretningsmodellene er noe krypto markedet arbeider mye med om dagen. Men fremdeles finnes det sikkert noen som bruker CD’er og er villig til å betale?

Kryptoaktiva har ikke lykkes med det BIS kaller nettverkseffekt, og sannsynligheten for at de noen gang gjør det er svært nære null. I El Salvador, hvor bitcoin er pliktig betalingsmiddel, har det hele endt opp som en gigantisk fiasko. Et betalingsmiddel som varierer i pris med flere prosent fra du får lønning til du rekker frem til butikken får ikke tillit og uten tillit blir det umulig å få nettverkseffekt. Selv Elon Musk har dumpet de fleste av sine bitcoin.

Stablecoin

Mange mener stablecoin kan kalles penger, i alle fall e-penger. Reguleringsmyndighetene ser ut til å være litt enig og mange finanstilsyn rundt i verden vurderer å regulere stablecoin som e-penger, som betyr at alle aktørene som i dag omsetter stablecoin må skaffe seg lisenser. Det kan tenkes aktiva-basert stablecoin hvor verdien dekkes av innskudd i bank og likvide statsobligasjoner kan ha noe for seg. Algoritme baserte stablecoin har neppe noe for seg, alkymi i pengemarkedet har aldri fungert over tid. Aktiva basert stablecoin som USDC og USDT kan i en viss grad sammenlignes med et rentefond som DNB, Nordea, Sparebank 1 og andre banker leverer, uten at bankene kaller det penger eller ønsker at kundene bruker fondsandelene som betalingsmiddel. Stablecoin som USDC og USDT er likevel i ferd med å komme i en vanskelig situasjon fordi rentene øker. Og når rentene øker reduseres kursen på obligasjonene. I balanseregnskapet til Circle og Tether er sikkerheter beregnet som antall obligasjoner ganger med kursen. Dermed har et par prosent av det som støtter verdien alt forsvunnet. På den annen side er kupongrenten på 10 åringen i USA 2,85%, så det kommer noen renteinntekter. I tillegg blir det mindre attraktivt å ha penger stående i en stablecoin når du får renter på innskudd i banken. MiCa (Market in Crypto Asset) som innføres i EU/EØS fra 2024 forbyr stablecoin å betale renter.

De private bankene

Det er de private bankene som i dag lager de aller fleste penge vi bruker, det som kalles kontopenger. Det gjør de når de gir lån til sine kunder ved å «trykke» penger når de setter lånebeløpet inn på kontoen til låntager. Sentralbanken er ikke deltager i denne pengetrykkingen. Jeg har skrevet om det i flere av mine bøker utgitt på Hegnar Media. Sentralbanken lager «bare» kontanter og i økende grad digitale sentralbankreserver, som bankene kan benytte. Det som støtter verdien av pengene til bankene er at låntaker garanterer for verdien ved å pantsette boligen, varelageret eller maskinene som lånet er ment å finansiere. Noe av denne støtten flyttes inn i sentralbankens balanse og risiko når reservene økes, for eksempel ved kvantitative lettelser.

JPMorgan, Wells fargo, Deutche Bank og et titalls andre store internasjonale banker har laget token-baserte private banker penger. JPMorgan kaller sine JPMCoin og lar sine storkunder betale grensekryssende med det. Token penger flytter seg raskere og billigere enn kontopenger. Den tyske bankforeningen kom med en rapport i fjor sommer som anbefalte bankene å gjøre det samme fordi fremtiden og industri 4.0 trenger token penger som kan programmeres. En stor gruppe japanske banker gjør tilsvarende vurderinger i sin rapport fra i fjor høst.

Konklusjon

Mye kan brukes som betalingsmiddel og mye kan brukes som verdioppbevaring, men det er ikke penger av den grunn.

Her er mine slides fra «what is money».

In English after the Norwegian text.

Graphics generated by Finansit from Shutterstock.com

Så godt som alle sentralbanker i verden har arbeidet med prosjekter for DSP i mange år. Først i form av analytiske arbeider hvor forhold til betalingsmarkedet og finansiell stabilitet har vært avgjørende. Begge disse temaene er omfattende og analyser fortsetter. De siste årene har også ulike teknologier blitt testet, mest knytet til Blockchain og DLT. Nå har noen veldig få land satt DSP i produksjon eller i pilot, uten at noen land så langt kan sies å være spesielt vellykket. I denne bloggen er hensikten å rette søkelys på oppgaven med å introdusere DSP ute i befolkningen i et demokrati slik Europa er og forsøke å starte prosessen med å ta inn over seg utfordringene det vil bli å gjennomføre et vellykket prosjekt samt estimere omfang og kostnader. 

Hvordan måle en vellykket introduksjon?

DSP er en ny form for penger, i tillegg til og ikke erstatning for dagens penger. Det betyr at penger i form av sentralbankenes kontanter og private bankenes kontopenger også i fremtiden vil dominere, som igjen betyr at MasterCard, Visa, ApplePay, GooglePay, AliPay Etc. og i Norge VIPPS vil dominere betalingsmarkedet. Men det er muligens et ønske fra sentralbankhold at digitale sentralbankpenger vil skape konkurranse og ta 20-30 % av betalingsvolumet. Skal det skape konkurranse må det nødvendigvis ta fra det som eksisterer. Det kan gjøre at eksisterende tilbyder forbedrer sine tjenester og/eller reduserer prisene. Dersom volumet DSP blir veldig lavt og verdien for samfunnet liten, vil prosjektene neppe kunne kalles vellykket og det ville muligens vært bedre at prosjektet ikke ble gjennomført? Sentralbankene bør sette seg mål for hvor stor markedsandel DSP skal få.

Hva skal til for å skape nettverkeffekt?

I digital innovasjon og digitale plattformer er ordet «klister» mye brukt. Man skaper en ny innovativ tjeneste med noen få tidlig-brukere. Disse få brukere synes tjeneste er så bra at de får med seg sine venner og forretningspartene. De igjen får med seg flere og man har skapt en positiv spiral fordi tjenestene «klistrer» seg på hele omgangskretsen. Det avgjørende er at tjenesten er så bra at den positive spiralen eskalerer og både teknologien og tjenestene faktisk skalerer. Dersom tjenesten ikke har verdi nok får man en negativ spiral som er veldig vanskelig å komme ut av. Selv for en sentralbank. Det er typisk for de som lykkes at man evner å legge til rette for å få med seg mange andre til å utvide tilbudet slik f.eks. Apple gjorde med introduksjonen av AppStore. Åpen kildekode og standard API har ofte vært nøkkelen til digital suksess.   

DSP som pliktig betalingsmiddel.

Så godt som alle sentralbankene har forutsatt at DSP skal være pliktig betalingsmiddel på linje med kontanter. Det betyr at alle skal kunne bruke DSP, også de som av ulike grunner ikke er digitalt modne eller har fysiske begrensninger, som f.eks. eldre uten mobiltelfon og computer. Det betyr også at alle næringsdrivende må kunne ta imot DSP som oppgjør for en handel, både i fysiske butikker og ved netthandel. Dette svært ambisiøst og blir et omfattende og kostbart prosjekt. I EU er det f.eks. stor forskjell mellom Finland og Romania når det gjelder utbredelse av digital infrastruktur. Skal et slikt prosjekt lykkes vil det kreve ressurser langt utover det ECB og sentralbankene rår over i dag. Et offentlig-privat prosjekt er muligens eneste vei videre, men hvem gjør og betaler for hva?

Distribusjon og to lags infrastruktur

De fleste sentralbankene ser for seg at bankene og PSP (Payment Service Provider) distribuerer DSP til sine kunder. Sentralbankene utsteder (minter) DSP som sendes til banker/PSP når de bestiller. Bankene betaler sentralbankene ved å trekke på konto for sentralbankreserver, tilsvarende det de gjør for kontanter i dag. Da blir DSP bokført som en fordring på sentralbanken i banken. Deretter kan en kunde av bank/PSP be om å få DSP til sin DSP-wallet ved at banken trekker beløpet fra en innskuddskonto. Noen foreslår at det blir mulig å fylle opp DSP-wallet fra en innskudd-minibank med kontanter dersom man ikke har eller vil bruke bankkonto. Det vil være avgjørende at sentralbankene finner forretningsmodeller som motiverer hele distribusjonsleddet ende-til-ende.

Regulering og juss.

Personvern og GDPR er viktig, både av regulativer hensyn og for tilliten blant befolkningen. Anonyme betalinger skal sannsynligvis være mulig, også for DSP, spesielt for offline betalinger. Samtidig er samfunnets behov for beskyttelse mot hvitvasking og betaling for illegal virksomhet viktig, i tillegg til investorbeskyttelse. «Compliance by design» er nevnt av flere ettersom dagens penger gir mulighet for omfattende illegale virksomhet. FN har antydet at så mye som 5 % av verdens BNP sirkulerer i miljøer for illegal virksomhet, og kun et veldig lite antall straffeforfølges. Dette setter store utfordringer og generer ekstra kostnader til DSP prosjektene både i forbindelse med design, gjennomføring og løpende forbedringer. 

Kompetansemangel.

Det virker relativt klart at sentralbankene ikke har den kompetansen de trenger for å gjennomføre et vellykket DSP prosjekt. Sentralbankene har ansatte med solid kompetanse på makroøkonomi, betalingsinfrastruktur, rente og valuta samt forhold som påvirker finansiell stabilitet. Å innføre en ny form for penger med en ny form for teknologi er et helt annet prosjekt som krever en helt annen form for kompetanse. En løsning kan muligens være å etablere en ny organisasjon med nyansatte, men finnes den rette kompetansen i Europa og i så fall ønsker de å bli ansatt i en sentralbank?   

Hastighet

Mens DSP prosjektene i offentlig regi utvikler seg i sakte tempo (de synes nok selv det går fort) endres betaling og finansverden med stor hastighet. Stablecoin og krypto flyter inn i den generelle økonomien på alle kontinenter, også i Europa. DeFi med både lån og innskudd tar stadig større plass på bekostning av bankene. I tillegg helt nye og innovative finansielle tjenester. Og nå kommer enda en bølge med nye tjenester basert på AI. Nye tjenester basert på nye teknologier er kommet for å bli og det vil (som alltid) akselerere.  Det betyr at DSP prosjektene kommer til å måtte konkurrere om plassen i verdikjedene. Det igjen krever nye former for organisering og samhandling av hele verdikjeden.   

Kostnader til teknisk oppstart.

ECB sendte ut «Calls for applications for digital euro component providers» januar 2024. Det var for å få tilbud fra private bedrifter for å utvikle deler av løsningen, med en kostnadsramme på 1,2 milliarder Euro. Med det som utgangspunkt blir kostnadene erfaringsmessig fort 3-4 milliarder Euro for ECB. I tillegg til ECB må hver av de 20 sentralbankene i Eurolandene gjøre sine investeringer.

Når kostnadene behandles her er det viktig å huske på at alle fortsatt må investere i dagens løsninger med kontanter, kontopenger og nye reguleringer som kommer i like stort tempo i fremtiden som nå. Nå er DORA på trappene og hvitvasking av penger er i sterk fokus i de fleste land.

Sentralbankene må minst kunne:

• Utstede (mint)
• Slette (burn)
• Ta imot bestilling til/fra bankene/PSP
• Bokføre og administrere
• Etablere tilsyn og overvåkning av markedet for DSP
• Etablere separate enheter (IT og administrasjon) eller avdelinger for DSP
• Etablere en ny organisasjon

Kostnadsestimat pr. sentralbank i snitt                 200 millioner kroner / 20 millioner €

Med 20 sentralbanker i Euro blir dette 400 millioner Euro + noen milliarder hos ECB.

Bankene/PSP må minst kunne:

• Bestille og sende tilbake DSP fra sentralbanken
• De må kunne ha oversikt over egen beholdning av DSP
• DSP må bokføres tilsvarene som for kontanter
• De må kunne «onboarde» kundene som skal ha wallets og DSP
• Ettersom DSP sannsynligvis blir «custodal» tilsvarende som kontopenger, må de balanseføre og holde oversikt over beholdningen og transaksjoner til egne kunder
• De blir også blir ansvarlig for eventuelle maks beholdning for kundene
• Anti hvitvasking og rapportering må også omhandle DSP
• Etablere nødvendig organisasjon for DSP og vedlikehold av IT systemer
• Integrasjon med kjernebank systemene

Mange banker er konsern hvor moderbanken tar de fleste kostnadene. Likevel er det kostnader for hver bankfilial.

Kostnadsestimat pr. gruppe bank/PSP gruppe                  100 millioner kroner / 10 millioner €

Med 400 estimerte grupper av banker i EU (det er 4 100 banker i EU) som kan samarbeide om teknologi og administrering blir det 4 milliarder Euro. I Norge regner jeg med 8 grupper, som DNB, Nordea, SpareBank 1, Eika, Danske Bank, de Svenske bankene, andre utenlandske samt norske uavhengige småbanker.

Handelsstanden må minst kunne:

• Ta imot DSP som betalingsmiddel ved å endre betalingsterminal/nettkasse
• Bokføre DSP (ERP systemene + egne prosesser)
• Oppgjør med banken til/fra DSP og bankkonto
• Betale ansatte lønn og underleverdører i DSP?
• Betale forskuddsskatt og Moms i DSP?

Det antas at leverandører av ERP systemer og kasseterminaler tar store deler av kostnadene. Det antas her et snitt på 10 000 kroner pr. butikk. Vesentlig mer for store bedrifter med mange ansatte og mindre for små enmanns-butikker. Kostnadene blir mer i form av årlige lisenskostnader enn første års investeringer. Det er 630 000 registrerte bedrifter i Norge, 206 000 bedrifter med omsetning og 123 000 SMB selskaper i Norge. Jeg regner med at halvparten ca. 60 000 blir påvirket av DSP. Det er 26 millioner registrerte bedrifter i EU. Med tilsvarende logikk som for Norge blir 2 millioner bedrifter direkte berørt av Digital Euro. Det er anslagsvis 120 banker i Norge og 4 100 banker i EU.  

Et «fast and dirty» estimat er omtrent 1,6 milliarder Norske kroner i etablering for Norge og 6,4 milliarder Euro for EU-landene. Det antas at rundt 65 % av de samlede kostnadene hviler på leverandører av bank og betaling. Et spørsmål er selvsagt hvem som skal absorbere disse kostnadene når ECB og de fleste sentralbankene har påpekt at slutt-kundene ikke skal ta kostnadene, det vil si DSP skal være gratis for sluttkundene.

Det er vanlig å anta at årlige vedlikehold av digitale tjenester utgjør 20 % av første års investering. I dette tilfelle bør det ofte etableres nye prosesser og muligens organisasjoner i tillegg til teknisk innovasjon, vedlikehold og nye softwareversjoner slik at årlige kostnader sannsynligvis blir i størrelsesorden 30 % av start-investeringen. Det igjen betyr rundt 500 millioner NOK i Norge og 2 milliarder Euro i EU.

What is required to deploy Digital Euro into production.

Virtually all central banks in the world have been working on projects for CBDC for many years. First in the form of analytical work where relations to the payment market and financial stability have been crucial. Both of these topics are extensive and analyses continue. In recent years, various technologies have also been tested, mostly related to Blockchain and DLT. Now, a very few countries have put CBDC into production or in pilot, without any country so far being particularly successful. In this blog, the purpose is to put a spotlight on the task of deploying retail CBDC in production in a democracy such as Europe and to try to start the process of taking on the challenges that will be involved in implementing a successful project and estimating the scope and costs.

How to measure a successful introduction?

Digital Euro is a new form of money, in addition to and not a replacement for today's money. This means that money in the form of central bank cash and private bank account money will also dominate in the future, which in turn means that MasterCard, Visa, ApplePay, GooglePay, AliPay Etc. will dominate the payment market. But it is most likely a desire from the central bank that Digital Euro will create competition and take 20-30% of the payment volume. If it is to create competition, it must necessarily take parts from what exists. This may cause existing providers to improve their services and/or reduce prices. If the Digital Euro volume becomes very low and the value to society is small, the projects can hardly be called successful and it would perhaps be better if the project was not put in production in the first place? Central banks should set target goals for how large a market share Digital Euro should get.

What is needed to create a network effect?

In digital innovation and digital platforms, the word "sticky" is used a lot. You create a new innovative service with a few early users. These few users think the service is so good that they bring their friends and business partners with them. They in turn bring more people with them and you have created a positive spiral because the services "stick" to the entire circle. The crucial thing is that the service is so good that the positive spiral escalates and both the technology and the services actually scale. If the service does not have enough value, you get into a negative spiral that is very difficult to get out of. Even for a central bank. It is typical for those who succeed that they are able to facilitate the support of many others services to expand the offer. As for example Apple did with the introduction of the AppStore. Open-source code and standard API have often been the key to digital success.

Digital Euro as a legal tender.

Virtually all central banks have assumed that CBDC should be a legal tender on par with cash. This means that everyone should be able to use Digital Euro, even those who for various reasons are not digitally mature or have physical limitations, such as the elderly without a mobile phone and computer. It also means that all retailers (online and offline shops) must be able to accept Digital Euro as payment for a trade, both in physical stores and online. This is very ambitious and will be a comprehensive and expensive project. In the EU, for example, there is a big difference between Finland and Romania when it comes to the level of digital infrastructure. If such a project is to succeed, it will require resources far beyond what the ECB and most central banks have at their disposal today. A public-private project is probably the only way forward, but who does and pays for what?

Distribution and two-tier infrastructure

Most central banks envision banks and PSPs (Payment Service Providers) distributing CBDC to their customers. The central banks issue (mint) Digital Euros that are sent to banks/PSPs when they order. The banks pay the central banks by drawing on their central bank reserve accounts, similar to what they do for cash today. The Digital Euro is then recorded as a claim on the central bank in the bank. A customer of a bank/PSP can then request Digital Euros to be added to their Digital Euro wallet by having the bank deduct the amount from a deposit account. Some suggest that it will be possible to top up the Digital Euro wallet from a deposit ATM with cash if you do not have or want to use a bank account. It will be crucial that central banks find business models that motivate the entire distribution chain end-to-end.

Regulation and law.

Privacy and GDPR are important, both for regulatory reasons and for public trust. Anonymous payments should probably be possible, especially for offline payments and small amount? At the same time, society's need for protection against money laundering, tax fraud and payment for illegal activities is important, in addition to investor protection. "Compliance by design" has been mentioned by several as today's money allows for extensive illegal activities. The UN has suggested that as much as 5% of the world's GDP circulates in environments for illegal activities, and only a very small number are prosecuted. This poses major challenges and generates additional costs for Digital Euro projects both in connection with design, implementation and ongoing improvements.

Lack of expertise.

It seems clear that most central banks most likely do not have the expertise they need to deploy a successful CBDC in production. Central banks have employees with solid expertise in macroeconomics, payment infrastructure, interest rates and currencies, as well as conditions that affect financial stability. Introducing a new form of money with a new form of technology is a completely different project that requires a completely different form of expertise. One solution could be to establish a new organization with new employees, but is there the right expertise in Europe and if so, do they want to be employed in a central bank?

Speed

While the Digital Euro project is developing at a slow pace (they probably think it's going fast), the payment and financial world is changing at a great speed. Stablecoin and crypto are flowing into the general economy on all continents, including Europe. DeFi with both payment, loans and deposits is taking an increasingly larger place at the expense of old regulated entities and banks. In addition, completely new and innovative financial services. And now another wave of new services based on AI is coming. New services based on new technologies are here to stay and will (as always) accelerate. This means that Digital Euro project will have to compete harder for their place in the future value chains. This in turn requires new forms of interaction of the entire value chain.

Technical start-up costs.

The ECB issued a "Call for applications for Digital Euro component providers" in January 2024. It was to obtain offers from private companies to develop parts of the solution, with a cost framework of 1.2 billion Euros. Based on this, the costs will quickly become 3-4 billion Euros for the ECB. In addition to the ECB, each of the 20 central banks in the Eurozone countries must make their investments.

When the costs are discussed here, it is important to remember that everyone in the value chain still has to invest in today's solutions with cash, private bank account money and new regulations that are coming at just as fast a pace in the future as they are now. DORA is now on the horizon and money laundering is in strong focus in most countries.

Central banks must at least be able to:

• Issue (mint)
• Delete (burn)
• Accept orders to/from banks/PSPs
• Bookkeeping and administration
• Establish supervision and monitoring of the Digital Euro market
• Establish separate units (IT and administration) or departments for Digital Euros
• Establish a new organization

Cost estimate per central bank on average 20 million €

With 20 central banks in the Euro this will be 400 million € + a few billion at the ECB.

The banks/PSP must at least be able to:

• Order and return Digital Euro from and to the central bank
• They must be able to keep track of their own Digital Euro holdings
• Digital Euro must be booked in the same way as cash
• They must be able to "onboard" customers who will have wallets and Digital Euro
• As Digital Euro will likely become "custodial" similar to bank account money, they must keep track of the holdings and transactions for their own customers
• They will also be responsible for any cap holdings for their customers
• Anti-money laundering and reporting must also deal with Digital Euro
• Establish the necessary organization for Digital Euro and maintenance of IT systems
• Integration with core banking systems

Many banks are groups where the parent bank takes most of the costs. Nevertheless, there are costs for each bank branch.

Estimated cost per group of bank/PSP group 10 million €

With 400 estimated groups of banks in the EU (there are 4,100 banks in the EU) that can cooperate on technology and administration, this will be 4 billion euros.

The retail sector (shops) must at least be able to:

• Accept Digital Euro as a means of payment by changing payment terminal/online checkout
• Bookkeeping Digital Euro (ERP systems + own processes)
• Settlement with the bank to/from Digital Euro and bank account
• Pay employee salaries and subcontractors in Digital Euro?
• Pay advance tax and VAT in Digital Euro?

It is assumed that suppliers of ERP systems and payment terminals take a large part of the costs. An average of 10,000 NOK/1000 Euro per store is assumed here. Significantly more for large companies with many employees and less for small one-man stores. The costs will be more in the form of annual license costs than first-year investments. There are 630,000 registered companies in Norway, 206,000 companies with turnover and 123,000 SME companies in Norway. I estimate that half, about 60,000, will be affected by a retail CBDC in Norway. There are 26 million registered companies in the EU. With similar logic as for Norway, 2 million companies will be directly affected by Digital Euro. There are an estimated 120 banks in Norway and 4,100 banks in the EU.

A "fast and dirty" estimate is about 1.6 billion Norwegian kroner in establishment for Norway and 6.4 billion Euros for the Eurozone countries. It is assumed that around 65% of the total costs rest on providers of banking and payment. A question is of course who will absorb these costs when the ECB and most central banks have pointed out that end-customers should not bear the costs, that is, Digital Euro should be free for end-customers.

It is common to assume that annual maintenance of digital services constitutes 20% of the first year's investment. In this case, new processes and possibly organizations should often be established in addition to technical innovation, maintenance and new software versions so that annual costs are likely to be in the order of 30% of the initial investment. That in turn means around 500 million NOK in Norway and 2 billion Euros in the EU.

(in English after the Norwegian Text)

Digital Euro Association har en tracker: https://cbdctracker.org/

BIS (Bank for International Settlement) som også kalles sentralbankenes sentralbank kom i juni med en oppdatering av hva som skjer rundt digitale sentralbankpenger (DSP). De sender årlig et spørreskjema til sentralbankene rundt om i verden om deres arbeide med DSP og i rapporten oppsummerer de svarene. 86 sentralbanker har svart og av dem arbeider 94 % med DSP på en eller annen måte.

Rapporten kan hentes ned her https://www.bis.org/publ/bppdf/bispap147.pdf men jeg skal i det følgene oppsummere noen av mine inntrykk fra rapporten.

De fleste sentralbankene skyver en eventuell dato for å sette DSP i produksjon foran seg. Rundt 15 % svarte for tre å siden at de regnet med å utstede DSP innen tre år. Stort sett de samme svarer fremdeles at de regner med innen tre år. Samtidig er gruppen som regner med å utstede innen seks år også omtrent den samme som sist, anslagsvis 50 %. Det kan bety rundt år 2030 - tidligst.

En trend er også at flere sentralbanker bruker mer tid på det som kalles wholesale DSP (wCBDC), det vil si betaling mellom banker og finansinstitusjoner (FI), det såkalte interbankmarkedet. Sannsynligvis har det en sammenheng med at BIS Innovation Hub (BIS IH) har startet wCBDC prosjekter slik som mbridge og Agorá og at mange sentralbanker «bare» henger seg på. En mer effektiv måte å flytte sentralbankreserver på, spesielt grensekryssende, er definitiv en fordel i en global verden med mye grenseoverskridende handel. Jeg er litt usikker på om geopolitiske forhold de neste årene kan redusere behovet noe? Likevel konkluderer rapporten med at det er sannsynlighet for at wCBDC utstedes i produksjon før rCBDC i mange land.   

Retail DSP (rCBDC), som er betaling mellom privatpersoner og bedrifter, er fremdeles en vesentlig del av prosjektene hos sentralbankene (ca. 75 % av de svarte), spesielt i økonomier som er mindre utviklet og hvor betalingsinfrastrukturen er dårlig, med mye kontanter. Finansiell inkludering er ofte nevnt som en viktig motivasjon for å innføre DSP. Det nye er at i denne rapporten er at også digital inkludering er nevnt, og der har jo vi i Norge en utfordring ifølge rapporten om utenforskap fra Forbrukerrådet. Jo mer digitalt et samfunn er jo flere faller naturlig nok utenfor, og en godtl designet DSP kan være til god hjelp.

Billigere, raskere og sikrere grensekryssende betalinger er en felles motivasjon både for wCBDC og rCBDC for både utviklede og mindre utviklede økonomier. 

Stort sett går DSP prosjektene fremover, om enn langsommere enn de fleste så for seg for noen år siden. BIS rapporten nevner denne gangen stablecoin som en utfordrer som kan bli avgjørende. Stablecoin brukes i dag stort sett i kryptomiljøene, men har mye i seg som gjør at det kan fortrenge både sentralbankpenger og bankenes kontopenger i fremtiden, noe som igjen kan påvirke finansiell stabilitet. Det avgjørende prinsippet at en krone skal være en krone uansett hvilket betalingsmiddel (form for penger) man bruker. Det som kalles «singles of money» er bærebjelken i den finansielle økonomien, noe som kan bli utfordret dersom stablecoin får for stor innflytelse i den normale økonomien. Derfor er god regulering viktig.

Utover det som står i rapporten er Thailand inne i en interessant utvikling som jeg skal bruke noen linjer på om litt.  ECB, den Europeiske sentralbanken, ser også ut til å fortsette sine Digital Euro prosjekter uten å se seg for mye hverken til venstre eller høyre. Det kan være smart tatt hensyn til den geopolitiske og proteksjonistiske fremtiden som ser ut til å vokse frem. Det kan potensielt påvirke hva vi i Norge gjør fremover. I tillegg til ECB prosjektene deltar mange sentralbanker i Euro-land i egne wCBDC prosjekterer, utenom ECB. e-CNY i Kina fortsetter også til tross for elendig utbredelse så lang. Nå har sentralbanken i Hong Kong valgt å introdusere e-CNY i Hong Kong i tillegg til at de har sitt eget rCBDC prosjekt for digitale Hong Kong Dollar. Også i India skjer det ting.

Tilbake til Thailand, her er det noen viktige elementer og test-arena for resten av verden. Myndighetene (ikke sentralbanken) har besluttet å distribuere gratis (helikopter)penger til personer over 16 år med inntekt under en viss grense. Det var et valgløfte fra valget sist sommer.

Av landets 70 millioner innbyggere er planen å gi penger til anslagsvis 50 millioner innbyggere. Hver skal få 10 000 Baht, 280 USD, rundt 3 000 norske kroner, som er 50 % av en normal månedslønn.

Sentralbanken i Thailand har i mange år deltatt i tester av teknologi i forbindelse med DSP, bl.a. BIS IH prosjektet mbridge. Sentralbanken har gjort tester av Digital Baht en stund uten en dato for å utstede i produksjon. De har til og med kjørt en pilot ett års tid, med betaling for virkelige varer i et begrenset og kontrollert teknisk miljø.  Teknologien er basert på en ren blokkjedeteknologi. En token har verdien av en Baht. Banker og andre med lisens skal kunne utvikle wallets for mobiltelefoner. Utbredelse av mobiltelefoner og bruk av wallets, ofte med QR kode, er svært utbredt i Thailand. Derfor regner sentralbanken med at det er overkommelig å introdusere Digital Baht i den normale økonomien.

• Det er verd å merke seg at dette ikke er vanlige sentralbankpenger til allment bruk men en form for digitale kuponger produsert til et spesielt formål.
• Sentralbanken planlegger å sende disse spesialpengene rett til sluttbruker uten å gå via banker eller andre. Hensikten er å unngå korrupsjon og at distribusjonsleddet tar for høye gebyrer.
• Pengene får en utløpsdato på seks måneder og må brukes innen det. Man regner med at ettersom det er personer med lav inntekt, vil pengene uansett blir brukt nesten umiddelbart.
• Pengene kan bare brukes i autoriserte butikker i nærheten av der mottaker bor. Det blir ikke mulig å bruke disse pengene på alkohol, sigaretter eller marijuana. Det er det som kalles PBM (Purpose Bound Money) eller formålsbundene penger på norsk.
• Disse spesialpengene kan bare brukes i fysiske butikker, ikke netthandel. Dette vil ifølge sentralbanken medføre at sirkulasjonen av penger i samfunnet øker med anslagsvis 2,7 ganger i forhold til kontanter. I motsetning til kontanter er det ikke hensiktsmessig å legge dem til side/under madrassen for sparing.
• Personer med kriminelt rulleblad og som er dømt for det får ikke utbetalt slike penger. Det samme gjelder butikker som er dømt for lovbrudd, de får ikke mulighet til å delta.
• Man trenger ikke registrere seg eller ha bankkonto. Bare last ned den offisielle wallet fra sentralbanken, identifisere seg, så fylles den med 10 000 Baht.
• I motsetning til e-CNY finnes det ingen mulighet for å veksle fra digital baht til kontanter i en minibank eller kontopenge i en bank. Det er fordi myndighetene ikke ønsker at verdien skal vare utover seks måneder. Fagøkonomene er likevel usikre på om dette vil lede til at prinsippet med singles of money blir utfordret ved at digital baht får lavere kurs enn kontanter og kontopenger fordi de varer kortere. Det kan også tenkes at personer med digital bath kjøper «lovlige vare» og bytter med varene med kontanter eller alkohol. Thailand har en tradisjon for slik bytting. For kort tid siden var «jeg betaler dine offentlige utgifter med kontopenger og du betaler meg kontanter» en hit i Thailand blant person litt lurvete rulleblad.
• Hensikten er å stimulere til mer handel og en blomstrende økonomi.
• Myndighetene har satt av 560 milliarder Baht til prosjektet finansiert fra parlamentet i stor grad fra innbetalt skatt.

Ettersom sentralbanken med PBM trer inn i finanspolitikken i tillegg til pengepolitikken har fagøkonomer ment at tilliten til sentralbanken som en uavhengig organisasjon kan bli utfordret, noe som potensielt kan være ødeleggende og en fare for finansiell stabilitet.

Hva som skjer med de som har digital baht etter seks måneder har jeg ikke fått klarhet i. Det blir neppe noe svarteper-spill. Muligens kan digital baht veksles inn i kontanter, som er de eneste pengene sentralbanken lager, foruten sentralbankreserver? Dersom pengene bare blir verdiløse vil kursen på Digital Baht sannsynligvis gå mot null når seks måneder nærmer seg.

Parlamentet ønsket dette gjennomført rundt årsskifte 2023/2024 men sentralbanken var ikke klar.  Vi får se når det gjennomføres. I disse dager er det jo også problemer for regjeringen som ble valgt sist sommer. Uansett blir dette et interessant prosjekt å følge med på for resten av verden.

What happens to CBDC (Central Bank Digital Currency) now?

Digital Euro Association has an tracker: https://cbdctracker.org/

BIS (Bank for International Settlement), which is also known as the central bank of central banks, came in June with an update on what is happening around CBDC. They annually send a questionnaire to the central banks around the world about their work with CBDC and in the report they summarize the answers. 86 central banks have responded and 94% of them work with CBDC in one way or another.

The report can be downloaded here https://www.bis.org/publ/bppdf/bispap147.pdf but in the following I will summarize some of my impressions from the report.

Most central banks push a possible date for putting DSP into production ahead of them. Around 15% answered three years ago that they expected to issue DSP within three years. Mostly the same banks still answer that they expect within three years. At the same time, the group that expects to issue within six years is also roughly the same as last time, approximately 50%. That could mean around 2030 - at the earliest.

A trend is also that several central banks are spending more time on what is called wholesale CBDC (wCBDC), i.e. payments between banks and financial institutions (FIs), the so-called interbank market. It probably has something to do with the fact that the BIS Innovation Hub (BIS IH) has started wCBDC projects such as mbridge and Agorá and that many central banks are "just" hanging on. A more efficient way to move central bank reserves, especially cross-border, is definitely an advantage in a global world with a lot of cross-border trade. I am a bit unsure whether geopolitical conditions in the next few years may reduce the need somewhat? Nevertheless, the report concludes that it is likely that wCBDC will be issued in production before rCBDC in many countries.

Retail CBDC (rCBDC), which is payment between individuals and businesses, is still a significant part of the projects of the central banks (about 75%), especially in economies that are less developed and where the payment infrastructure is poor, with a lot of cash. Financial inclusion is often mentioned as an important motivation for introducing DSP. The new thing is that in this report digital inclusion is also mentioned. The more digital a society is, the more people are naturally left out, and a well-designed CBDC can be of great help.

Cheaper, faster and more secure cross-border payments are a common motivation for both wCBDC and rCBDC for both developed and less developed economies.

For the most part, the DSP projects are moving forward, albeit more slowly than most people imagined a few years ago. This time the BIS report mentions stablecoin as a challenger that could be decisive. Stablecoin is today mostly used in the crypto community, but has a lot in it that can displace both central bank money and private bank account money in the future, which in turn can affect financial stability. The decisive principle that one dollar must be one dollar regardless of which means of payment (form of money) one uses. The so-called "singles of money" are the mainstay of the financial economy, which could be challenged if the stablecoin gains too much influence in the normal economy. Good regulation is therefore important.

In addition to what is stated in the report, Thailand is in the middle of an interesting development that I will use a few lines on in a bit. The ECB, the European Central Bank, also seems to continue its Digital Euro projects without looking too far left or right. It may be smart taken into account the geopolitical and protectionist future that seems to be emerging. It could potentially affect what we in Norway do in the future. In addition to the ECB projects, many central banks in Euro countries participate in their own wCBDC projects, outside of the ECB. e-CNY in China also continues despite its lousy spread so far. Now the central bank in Hong Kong has chosen to introduce e-CNY in Hong Kong in addition to having their own rCBDC project for digital Hong Kong Dollars. Things are happening in India too.

Back to Thailand, here are some important elements and test arena for the rest of the world. The authorities (not the central bank) have decided to distribute free (helicopter) money to people over the age of 16 with an income below a certain limit. It was an election promise from last summer's election.

Of the country's 70 million inhabitants, the plan is to give money to an estimated 50 million inhabitants. Each will receive 10,000 Baht, 280 USD, around 3,000 Norwegian kroner, which is 50% of a normal monthly salary.

The Central Bank of Thailand has for many years participated in tests of technology in connection with CBDC, i.a. BIS IH project mbridge. The Central Bank has been doing tests of the Digital Baht for some time without a date to start issue in production. They have even run a pilot for a year, payment for real goods in a limited and controlled technical environment. The technology is based on pure blockchain technology. One token has the value of one Baht. Banks and others with a license will be able to develop wallets for mobile phones. The spread of mobile phones and the use of wallets, often with a QR code, is very widespread in Thailand. Therefore, the central bank reckons that it is affordable to introduce Digital Baht into the normal economy.

• It is worth noting that this is not ordinary central bank money for general use but a form of digital coupons produced for a special purpose.
• The central bank plans to send this special money directly to the end user without going through banks or others. The purpose is to avoid corruption and the distribution link charging excessive fees.
• The money has an expiry date of six months and must be used within that time. It is expected that as there are people with low incomes, the money will be used almost immediately anyway.
• The money can only be used in authorized shops near where the recipient lives. It will not be possible to spend this money on alcohol, cigarettes or marijuana. This is what is called PBM (Purpose Bound Money).
• This special money can only be used in physical stores, not online shopping. According to the central bank, this will mean that the circulation of money in society increases by an estimated 2.7 times compared to cash. Unlike cash, it is not appropriate to put it aside/under the mattress for savings.
• People with a criminal record and who have been convicted of it will not be paid such money. The same applies to shops that have been convicted of offences, they will not be given the opportunity to participate.
• You do not need to register or have a bank account. Just download the official wallet from the central bank, identify yourself, and it will be filled with 10,000 Baht.
• Unlike e-CNY, there is no possibility to exchange from digital baht to cash in an ATM or private bank account money in a bank. This is because the authorities do not want the value to last beyond six months. Professional economists are still unsure whether this will lead to the principle of singles of money being challenged by the digital baht getting a lower exchange rate than cash and private bank account money because they last shorter. It is also conceivable that people with a digital bath buy "legal goods" and exchange the goods for cash or alcohol. Thailand has a tradition of such exchange. A short time ago, "I pay your public expenses with private bank account money and you pay me cash" was a hit in Thailand among some people.
• The purpose is to stimulate more trade and a thriving economy.
• The authorities have set aside 560 billion Baht for the project financed by the parliament largely from tax paid.

As the central bank with PBM enters fiscal policy in addition to monetary policy, professional economists have believed that trust in the central bank as an independent organization could be challenged, which could potentially be devastating and a danger to financial stability.

What happens to those who have digital baht after six months, I have not received clarity. There will hardly be any the last one lose game. Possibly digital baht can be exchanged into cash, which is the only money the central bank creates, besides central bank reserves? If the money just becomes worthless, the rate of Digital Baht will probably go towards zero when six months approaches.

Parliament wanted this implemented around the turn of the year 2023/2024, but the central bank was not ready. We will see when it is implemented. These days there are also problems for the government that was elected last summer. In any case, this will be an interesting project for the rest of the world to follow.

The Economist hadde en interessant grafikk i mai. På den ene aksen antall Covid-19 smittede pr. 100 000 og på den andre aksen transporteffektivitet (buss, t-bane, trikk, tog og bil) og i tillegg hvor mange daglige bevegelser. New York, Milano og München har god kommunikasjon, mange som reiser og høy smitte, mens Berlin, Houston og Roma har lav smitte og lite bevegelse selv om folketettheten er nesten den samme. Trento i Italia har høy smitte selv om det relativt er lite befolket, men veldig god infrastruktur og mange som beveger seg. Som et resultat av Covid-19 utføres det nå store mengder forskning på helsedata både anonyme og noen som ville vært godt inne i en GDPR gråsone og utenkelig for noen måneder siden. I følge OECD genererer verden 2,5 exabytes med informasjon hver dag, av dette er anslagsvis 30 % helserelaterte data. I 2017 ble det lastet ned 3,7 milliarder helse-relaterte apper til mobiltelefoner i verden. Samtidig bruker OECD landene under 5 % av budsjettet på å utnytte disse data, noe som OECD anslår at landene taper det samme som hele bruttonasjonalbudsjettet til Sverige på. Det er antatt at hver av oss vil generere 64 gigabyte med data hver dag innen 2025. Bare i YouTube lastes det nå opp videoer tilsvarende 2,4 gigabyte hvert eneste sekund, døgnet rundt.

Hvilepulsen øker når kroppen arbeider med en infeksjon, som Covid-19. Det ble solgt 145 000 Fitbit, Polar og smartklokker med pulsmåler i Norge i fjor, og det finnes sikkert mer enn en million brukere i Norge. Her kunne nok helsemyndighetene sporet pandemien, om de hadde tilgang til informasjonen og utnyttet ny teknologi.   For 5-6 år siden gikk det virkelig opp for meg at stordata-analyser og kunstig intelligens kan bidra til at verden blir et bedre sted å leve. I et prosjekt i Japan utført av Fujitsu med bruk av kunstig intelligens festet forskere en sensor på bena til kuer ute hos noen bønder, litt på måfå. Bøndene pleide å ta temperaturen på kuer for å finne ut når de bør insemineres. Ved å kombinere data fra sensorene, når de var klar for insemineringen, hvilket kjønn avkommet fikk og et par andre datapunkter som i utgangspunktet ikke hadde noe med hverandre å gjøre, fant forskerne ut noe uventet. Kuene begynner å bevege seg, ofte med dobbelt så mange skritt hver dag når de nærmer seg perioden for inseminering. I tillegg fant de at dersom inseminering ble gjort tidlig i perioden ble den hankjønn, og i den siste delen hunnkjønn. Tilsynelatende data som ikke hadde noe med hverandre å gjøre medførte ny kunnskap når teknologien gjorde sine analyser. Det som startet det hele var at data ble hentet inn, lagret og gjort tilgjengelig.

Vi lagrer informasjon i siloer. Smittestopp appen fra helsemyndighetene lagrer bevegelsesinformasjon og hvem du er sammen med i en sentral database. Apple og Google lagrer stort sett den samme informasjonen, men den lagres i din mobiltelefon, fordi den er din. Bankene lagrer dine data om hvem du betaler til og får penger fra, saldo på konto og mye mer i sine egne systemer, hver bank for seg. Fastlegen din har intime helsedata om deg, sykehuset har også det, og bare litt utveksles mellom de to. Selv ikke du har tilgang til alle dine egne helsedata. Og blir du involvert i en trafikkulykke i Spania, får ikke sykehuset i Spania tilgang til noe av dette, selv om det kunne reddet livet ditt. Facebook har enorme mengder data om deg, dine venner og hva som interesserer deg, ditt kjønn, politisk tilhørighet og sannsynligvis religion, det samme har Google, men de to samarbeider ikke (så langt jeg vet). Derimot har begge tredjeparts apper som utnytter data slik Cambridge Analytica hadde. Nå har også NAV fått en enda mer omfattende base med informasjon fra 400 000 nye arbeidsledige og permitterte. I Norge er vi på mange måter i forkant både med å digitalisere informasjonen og for å samarbeide horisontalt. DSOP (Offentlig Private samarbeide) er et godt eksempel der det tenkes horisontalt og lages bro mellom ulike siloer. Kompensasjonsordningen for Covid-19 er eksempel der Skatteetaten leverer informasjon om 2018 selvangivelsen (det siste som fantes) og nyere momsoppgaver. Brønnøysundregistrene leverte informasjon om selskaper og hvem som kan signere/søke for selskapene. DNB deltok med å lage web sidene for å søke og Itera hjalp til med lagring i MS Azure.

Spørsmålet er likevel hvem som skal lagre og eie mine data?  Hvem tar kostnadene ved å utvikle tjenestene som lagrer data om meg? Hvem skal få benytte hvilke data og til hvilken pris? Er det en offentlig oppgave?  Om ikke, hvilken privat bedrift har vi tillit til? Det burde vel være en global aktør? Forsikringsselskapene kunne selvsagt tenke seg tilgangen til dine helsedata i tillegg til sporingsdata slik at de kunne si opp forsikringen om du er i en spesiell risikogruppe. Men er du frisk og lever forsiktig kan du være villig til å dele disse data med forsikringsselskapet dersom du fikk mye lavere forsikringspremie OG var sikker på at selskapet ikke delte det videre. Et selskap med en helt ny tjeneste kan muligens betale litt for noen av dine data, selv om de er anonymisert? Det har noe med tillit å gjøre. I de fleste land i verden er det utenkelig at staten skal eie og administrere dine data. Tilliten til staten og offentlig forvaltning i land som USA, England og store deler av sør Europa er tilnærmet fraværende (under 25 % i enkelte land). Bankene har nesten like dårlig tillits-prosent i de samme landene. Sosiale nettverk som Facebook har flere steder bedre tillit, til tross for flere tilfeller av privat informasjon på avveie.

Muligens er det deg som bør oppbevare dine egne data? Da er det bare deg som kan få tilgang til alle dine data, med din egen private nøkkel. Da kan du gi sykehuset tilgang til de data de behøver for å behandle deg, enten det er fra fastlegen, tannlege, hvor du har oppholdt deg den siste tiden, hvem du har vært sammen med, hva du handlet i butikken og hvilke medisiner du kjøpte på Apoteket. Du kan bevise for politimannen som stopper deg i en rutine-kontroll hvor du har vært, hvor fort du kjørte (GPS) og at du har lov til å kjøre bilen du kjører. Politimannen trenger ikke personnummeret ditt eller adresse, han trenger bare å vite et du har gyldig førerkort. Vi gir for mye informasjon til for mange i dag. Bare tenk på hvor mange som har kredittkort nummeret ditt, sammen med utløpsdato, og muligens sikkerhets nummer (3 siffer). Da har de i praksis det de trenger for å trekke på kortet ditt. Men da kan du klage til MasterCard og få pengene tilbake, noe MasterCard og andre tar seg betalt for med høyere transaksjonsavgift. Men det trenges en teknologi som er 100 % innbrudds sikker og virker hvert eneste sekund, hver dag og hele året. Distributed Ledger Technology (DLT) er et første skritt mot en slik teknologi, men dagens DLT teknologier er fremdeles umodne. Umoden er også den politiske ledelsen til disse nye digitale utfordringene. Vi har også fått lagring av informasjon i «skyen» tilgjengelig over alt, ting som er koblet til internett (IoT) og snakker med hverandre, kunstig intelligens og effektive måter å lagre informasjon på. Og likevel fortsetter vi å få nye siloer. Det er å håpe at «noen» som er til å stole på tar ansvaret snart.

Rune Bjerke i DnB sa i januar at banken skulle bli teknologiselskap, noen Eva Grinde i DN 30. januar satt et spørsmålstegn ved. Etter det kom det flere innlegg i flere aviser om dette tema. Telenor sa på et seminar for noen uker siden at de skal bli bank. Kinesiske AliPay fortar nesten hundre tusen betalingstransaksjoner i sekundet på det meste, i sin mobilapp, men de regnes som et teknologiselskap. Hva med ApplePay, SamsungPay, Google Wallet, Facebook og andre «teknologiselskaper» som selger banktjenester, både betaling, innskudd og lån? Noen av de tyske bilfabrikkene begynner etter sigende sågar med robot-basert pensjonssparing, etter at de en årrekke har gitt lån til de som kjøper biler. AliPay har alt i størrelsesorden 4 000 milliarder kroner under forvaltning i pensjonssparing via sin mobil app.

En bank har lenge vært helt avhengig av teknologi. Den dagen datasystemene ikke virker, stopper banken helt opp. Så enkelt er det, jeg har jobbet i bank noen år. Goldmann Sachs informerte for litt siden at de hadde sagt opp 600 tradere i USA og erstattet dem med 200 dataprogrammerere, og det de leverer er robotbasert kunstig intelligens-tjenester innen formuesforvaltning. Men er de en bank eller et teknologiselskap? Rema 1000 startet med forsikring i fjor, Coop og Norgesgrupppen (Meny, Kiwi, etc.) med flere er sammen om Retail Payment, betalinger. Det kan hende det snart er like greit å fjerne de gammeldagse båsene. Facebook leverer både sosiale nettverk, banktjenester og sikkert veldig snart legetjenester. Google gjør det samme + søkemotortjenester, og i tillegg selvkjørende biler. Telenor leverer infrastruktur til fast og mobilnettet, i tillegg til banktjenester i 7 land (de har faktisk alt 21 millioner bankkunder, dobbelt så mange som Nordea og fem ganger så mange som DnB).

Verden er i forandring, men enkelte henger åpenbart ved det gamle. Verden kommer aldri noen gang til å forandres så sakte som nå. Jeg har skrevet boken «Penger fra huleboer til robot» som kommer ut i disse dager. Når man ser på endringstakten de siste par hundre årene, både for penger og banknæringen er det slående hvor fort endringene kommer over oss nå. Både ny teknologi og at samfunnet med Facebook, Twitter, Instagramm etc. endrer «noe» i oss, noe som forsterker endringstakten. Teknologi gjør at nye tilbydere av banktjenester kan etableres raskt og med lite startkapital. Det reguleringsmyndigheten til nå har definert som systemkritiske banker er snart hverken banker eller systemkritiske. Penger skifter form og farge og kan like godt være et soverom som leies ut på Airbnb, likes på facebook, Eurobonus poeng i SAS, Trumf poeng eller annet som har verdi og som kan byttes på en av de utallige byttebørsene som dukker opp. Hva om du kan betale neste Uber tur i Oslo med 500 likes på Facebook, eller 200 Eurobonus poeng i SAS? Hvor er penger og bank da? Hvordan skal moms og skatt beregnes etter det? Hvilken rolle skal finanstilsynet ha?

Vi står antageligvis ved et paradigmeskifte hva gjelder penger og det vi kaller banktjenester. Det er teknologi som gjør det mulig, men det er delingsøkonomien og endringene i samfunnet som får det til å akselerere. Thomas Friedman har nylig kommet med en bok som heter «Thank you for being late» hvor har mener vi går inn i akselerasjonens tidsepoke. Thomas skrev den fantastiske boken «The world is flat» i 2005, og har en egen evne til å fange og forklare den tiden vi er inne i. Teknologiselskaper leverer det vi frem til nå kalte banktjenester og de tradisjonelle bankene leverer regnskap, jus og rådgivning samt snart mange andre tjenester i tillegg det vi frem til nå har kalt banktjenester. Da blir spørsmålet om et selskap er bank eller teknologiselskap irrelevant. Spørmålet er hvilke tjenester de leverer.

Med inntog av finansielle tjenester utført av roboter, chatbots og kunstig intelligens som kommer til å eskalere de nærmeste 3-5 årene blir det nok også et spørsmål om dette er elektroniske tjenester slik skattedirektoratet har en tendens til å definere slikt, og med det bli momsbelagte tjenester? Eller blir det nødvendig å ilegge robotene inntektsskatt slik Bill Gates foreslo for noen uker siden, dersom robotene tar jobben fra mennesker? Samfunnet er jo slikt skrudd sammen at staten må ha inntekter for å betale for veier, politi, skole, sykehus og mye mer. Og får vi ekstrem arbeidsløshet? Neppe. Mange trodde det når internett kom seilene for 20 år, men det ble skapt 2,6 nye jobber for hver som ble borte pga. internett.

Thomas Friedman har rett, vi går inn akselerasjonens tidsepoke og det blir helt fantastisk spennende.

Jeg leser i disse dager en fantastisk bok som heter «De som beveger verden» av Ayn Rand, min favoritt forfatter. Boken fremhever de som setter seg mål, arbeider så svette og blod siler, blir utskjelt, baksnakket og latterliggjort av sine medmennesker fordi de er så besatt på å endre verden til et bedre sted for alle, stiller viktige spørsmål ved måten vi gjør «ting» på i dag, tør gå egne veger, og til slutt ender opp med å lansere nye produkter og tjenester. Boken harselerer også med alle de som er og blir middelmådige, grå mus som lever på andres harde arbeid, det er aldri deres skyld at livet går på tverke, men omstendighetene som har brakt dem dit. Boken er på 1 283 sider, utgitt på Kagges forlag med ISBN 978-82-498-0949-1 og er på det sterkeste anbefalt av meg - herved.

Dette sammenfaller litt med en erkjennelse som har vokst frem i meg de siste månedene. Hvem er det som forandrer verden?

En gang i tiden var Blockbuster den største video distributør i verden. Universal og andre Hollywood film studioer regjerte i film produksjon. Men Netlfix ble skapt av smartingen helt utenfor bransjen og har endret en hel bransje. En gang regjerte Nokia over verdens mobiltelefonmarked. Men et var en Fortranprogrammerer med sans for design med navn Steve Jobs som endret mobiltelefon bransjen. Ikke bare selve telefonapparat, men hele infrastrukturen - som Telenor 
En gang var det Kodak som fullstendig dominerte fotografibransjen. Men det var teknologiselskaper som skapte revolusjon og det faktum at de fleste av oss nå tar bilder daglig og deler med hele verden på sosiale medier. En gang var det de mektige pampene i Warner, EMI, Sony og Universal som styrte musikkindustrien, men så kom først Itunes og så teknoselsksaper som Spotify og feide den etablerte elite ned i grøften før de ante hva som traff dem. Hadde Henry Ford kommet fra en hestegal familie, hadde neppe T-Forden og bilens utbredelse fått slikt momentet. Som Ford selv skal ha sagt «Hadde jeg spurt mine kunder hva de ønsket seg, hadde de svart en raskere hest».I følge Dagens Næringsliv i går hadde Øystein Stray Spetalen en tale dagen før hvor han sa «Vinnere er i stand til å skille informasjon fra støy», «forandring sjelden eller aldri kommer fra de store aktørene, men fra nye aktører som utfordrer markedslederne og ser ting annerledes».

Tiden der produktutvikling er kunde-drevet og «fast follower» var en gangbar strategi er bak oss.

Det jeg vil frem til er at det neste alltid er noen uten for den bransjen som gjennomgår en revolusjon som introduserer det nye produktet eller den nye tjenesten. Jeg er redd dette også kommer til å gjelde bank og finansbransjen. Det er neppe de eksisterende bankene som dominerer innskudd, lån, betaling og sparing om 20 år. Size does NOT matter. Som Bill Gates sa i 1994 «banking is essential banks are not”. Jeg kommer til å ta opp igjen dette tema i en ny blogg om kort tid.

Jeg har skrevet en bok som heter "Penger fra huleboer til robot" som utkommer på Hegnar Media i mars. Dette er historien til penger og finansmarkedet og hvordan det har påviket hele vår historie. Siste halvdel er om teknologi og hvordan banker og finansmarkedet kan se ut de neste 15 årene. Jeg kommer over morsomme historier som burde ha vært med i boken, men som dukket opp for sent. Disse blir samlet i et tillegg til boken. Her er første historie.

For å søke andre blogg innlegg i denne serien søk på "Penger FHTR".

De fleste av oss har en livsforsikring og pensjonssparing i et forsikringsselskap som kommer til utbetaling til de etterlatte dersom vi skulle bli utsatt for en ulykke og falle fra, eller vi går av med pensjon. Men hvem fant opp denne nyttige tjenesten?

Det var en gang to prester som synes synd på enker etter andre prester og fant ut at de ville gjøre noe med det. Året var 1744 og landet var Skottland. De foreslo for sine prestekollegier at alle betalte inn litt av lønnen hvert åt i et fond, som skulle forvalte pengene etter beste evne med den hensikt å få avkastning hvert år. Dersom en prest døde skulle de etterlatte koner og/eller mindreårige barn få del av avkastningen. Prestene het Alexander Webster og Robert Wallace. (bildet er av Alexander Webster)

Problemet var imidlertid å finne ut hvor mange penger hver prest måtte innbetale, hvor mange prester som normalt døde hvert år, hvor mange etterlatte og hvor lenge etterlatte normalt levde (enker fikk utbetalt så lenge de levde). De kontaktet professor Coiln Maclaurin ved universitet i Edinburgh. Colin var professor i matematikk og hjalp sine prestevenner med å finne ut hvor mange prester som døde hvert år og lage en sannsynlighets beregning for dødsrisikoen basert på de store talls lov etter Jacob Bernoullis. Resultatet var at det til enhver tid fantes 930 prester i Skottland og 27 av dem vill i gjennomsnitt dø hvert år, hvorav 18 av dem vill etterlate seg en enke. 5 av dem som ikke etterlot seg en enke ville etterlate seg et foreldreløst barn.

Dermed kunne Webster og Wallace beregne seg frem til hvor mye hver prest måtte betale inn hvert år, noe som utgjorde to pund, to shilling og to pence. Dette medførte at enken kunne motta 10 pund i året, som var mer en tilstrekkelig for å leve godt på den tiden. Prestene kunne øke beløpet i året, som ville gi enken enda mer enn 10 pund. Deres kalkulasjon estimerte at fondet ville ha 58 348 pund innen 20 år, noe som viste seg å være helt nøyaktig (58 347).

Dette fondet lever fremdeles i våre dager og heter Scottish Widows. Scottish Widows er et av den største livsforsikring og pensjons leverandører i England med 3 500 ansatte og et fond på nesten 1 000 milliarder kroner. I dag kan hvem som helst tegne forsikring der.

Hemmeligheter oppfattes som løgn. Anonymitet oppfattes som om noe ulovlig skjer. Men åpenhet er tillit, skrev Dave Edgers i «the Cirkle». Samfunnet vårt er i rask forandring, vi treffer ikke lenger de vi handler med fysisk og vi får «venner» på Facebook, Instagram og LinkedIn vi aldri kommer til å treffe og i tillegg ikke aner om vi egentlig ønsker dem som venner når det kommer til et stykke. Da må tillit bygges på nye måter.

Kina

Ekstremvarianten er det nye sosial scoring systemer som rulles ut nå. Det ble presentert i 2016 og har frem til nå vært frivillig å delta i, men fra i år blir det obligatorisk. Det har likevel vært upraktisk å ikke være frivillig, hundrevis av millioner kinesere er med helt frivillig. Kina har en tradisjon ettersom Ant Financial (AliPay) har «Sesam Credit» og Tencent har «China Rapid Finance», mer eller mindre en første versjon av det nye sosial scoring systemet. Sesam Credit er bygget opp av fem ulike data kilder. Den første er betalings historikken, som betyr at dersom du betaler regningene dine etter forfall, eller ikke betaler hele beløpet på kredittkortet hver måned, uansett grunn, får du en dårlig poengsum. Den andre er oppfyllelse, som betyr at du gjør det du blir bedt om enten det er dugnad i bofellesskapet, bidrag i barnehagen og på skoler eller hjelpe trengende. Det tredje er personlig karaktrestikk som betyr bruk av mobiltelefon, hvor du bor, hvilke skoler du har gått på og lignende. Oppførsel er den fjerde og muligens vanskeligste, ettersom det inkluderer hva du kjøper på nettet, om du spiller på nettspill, drikker alkohol, hvilke restauranter og barer du oppsøker (og betaler for), foreninger og klubber du er medlemmer av. Den femte og siste er relasjoner og venner, som betyr at om du er «venn» med noen på Facebook og denne «vennen» viser seg å være en pervers seksualforbryter vil din score falle til bunnen. Muligens på tide å sjekke hvem du omgås med på sosiale medier?  Det offentlige poengsystemet som nå blir obligatorisk går enda lengre ved å inkludere offentlige tjenester som helsetjenestene, transport og overvåkningskamera ute i det «frie». Går du på rødt lys og et kamera fanger det opp, får du dårligere karakter. De med dårlig karakter får ikke ta fly eller hurtigtog, de kan ikke søke visse jobb-stillinger, ungene kommer ikke inn på de beste skolene, man må forhåndsbetale hoteller, internett hjemme går saktere og en rekke ulemper. Derimot om man har høy score slipper man å forhåndsbetale hoteller og får en rekke fordeler.  Nå ruller Kina også ut digitale sentralbank penger, som ved hjelp av det som kalles smartkontrakter kan gi enda flere fordeler til de med høy score. Allerede nå er mer enn syv millioner kinesere nektet å bestille fly og hurtigtog fordi de har for lav scoring.

Amazon og reiser

Vi har rundt oss en scoring system vi også, og vi har vennet oss til det uten å reagere. Velger du produkter med nesten 5 i score hos Amazon? Bryr du deg noen gang om poengsummer fra null til ti når du skal bestille et hotell på Hotels.com? De aller fleste gjør det, meg inkludert, og jeg velger heller et hotell med 9 av 10 i score enn et hotell med 5 av 10 i score. Prisen på 9 hotellet skal være veldig mye dyrere enn 5 hotellet om prisen spiller noen rolle. På tripadvisor går poengsummen opp til 5, men der kan man gi score til restauranter og andre aktiviteter i tillegg til hoteller. Men hvem er det som legger inn score? Det er hvem som helst og man trenger ikke engang har vært på hotellet. Undersøkelser har vist at de som er misfornøyde er mindre aktive til å legge inn poengsum enn de som er fornøyde, som betyr at scoren stort sett er bedre enn burde vært for de fleste.  The Times hadde i fjor sommer en artikkel som påsto at så mange som en tredjedel av alle scoringene på TripAdvisor er falske. Det er også vist at noen legger inn veldig dårlig score på konkurrenter både hoteller og restauranter, for å øke egen trafikk og rakke ned på en konkurrent. Også tjenester som Airbnb og Uber har scoring både av kundene og av leverandørene. Hvor ofte tror du en gjest og en Airbnb vert har blitt enig om å gi hverandre en god score? Og resultatet av dette? Vi i vesten har også scoring på det vi gjør og leverer, men det er neppe helt til å ha tillit til.

Presidenter og politikere

I vest har vi en president om snakker veldig mye og noen ganger gir informasjon som ikke er helt riktig. I øst har en president i et mye større land som snakker veldig lite og ikke alltid om det som er viktig. Begge påvirker vår hverdag på hver sin måte. I Norge hadde vi en egen paragraf 105 i straffeloven som forbød politikere å lyve til sine velgere. Men vi har hatt stortingspolitikere som har brukt skattepengene våre på høyst private utgifter slik som Mazyar Keshvari som nå er dømt, og han er ikke den første, både fra blå og rød side. Hvem er den neste?

Maskiner

Vi er på full fart inn i et maskinsamfunn, om vi vil eller ikke.  Du har sittet i et fly som er styrt av en autopilot i mange år, jeg har til og med landet i et fly på 100 % autopilot i tett tåke. Vi får selvkjørende biler som har ført til at sjåføren har flyttet fokus over på noe helt annet enn trafikken. Sykehusene får roboter som gjør til dels kompliserte operasjoner. Med 5 G kommer en ny bølge av maskiner som gjør ting helt på egen hånd, tingenes internett (IoT). Hvem skal man stole på her? Programmereren som laget dataprogrammet, selskapet som leverer og tester teknologien og installerer den eller de som laget flyet og bilen? Vi er selvsagt nødt til å stole mere på egenskapene til en selvkjørende bil enn poengene på hotels.com, men spørsmålet om tillit er like aktuelle.

Tillit

Jeg hadde en blogg om identitet for ett år siden, identitet har noe med tillit å gjøre. Noen personer kan man alltid stole på, og andre bør man aldri stole på. Men for å vite forskjellen må man kunne identifisere vedkommende, og det er her den digitale utviklingen gir oss en utfordring. Teknologien Blockchain har mange elementer som kan være viktige som at det ikke går an å manipulere det som alt er gjort, at alle deler samme informasjon samtidig slik at forsøk på juks oppdages, at avtaler (smart kontrakter) gjør det de får beskjed om når tiden er inne, innbrudds sikkert. Men likevel må noen sørge for at det som lagres digitalt er sannhet. Bygge bro mellom det fysiske og det digitale. Og i så fall finnes det bare en sannhet med Blockchain.

Uansett teknologi – vi står overfor en utvikling menneskeheten aldri har vært i tidligere.

Til boken «Who can you trust” av Rachel Botsman.

Jeg startet å skrive denne bloggen før jeg fikk boken, men ble enda mer engasjert i løpet av boken. Den er herved anbefalt på det sterkeste. Den inneholder mange gode eksempler og er helt oppdatert tidsmessig. I tillegg er den meget godt skrevet. Jeg bestilte den på nettet av en norsk distributør.

Nå er det en bevegelse både i vest og øst for å begrense den monopolistiske makten mange store teknologiselskaper har. I Australia foreslo myndighetene å tvinge BigTech til å betale for stoff fra aviser og magasiner de frem til nå har forsynt seg av gratis. Når også EU og deler av USA inntar samme holdning, kan det hende de blir tvunget til å betale for seg. Facebook har foreløpig stoppet nyhets-feed i Australia. Innovasjon er som oftest som en pendel, litt for mye ut på BigTech sin side, deretter litt for mye ut den andre veien, før den finnes en ny likevekt. 

Mange journalister og toppolitikere har kritisert Twitter, Facebook, Google og Amazon for å utestenge Donald Trump etter opptøyene 6.januar. Av frykt for mer vold ble han utestengt. Sannsynligvis har ingen på denne kloden en mer nøyaktig personlighetsprofil av Donald enn den maskinelle intelligensen i disse selskapenes algoritmer. Muligens viste de allerede den 6. januar hva han kom til å skrive de neste ukene, nesten ordrett. I tillegg engasjerer mange seg nå for å redusere BigTech nærmest totalitære påvirkning på oss. Det er nok en utfordring å forhindre pendelen i å svinge for langt den andre veien nå.

Årsaken til at Donald, terrorister og ekstremister kan bruke sosiale media relativt fritt til å verve meningsfeller og fremmedkrigere er en lov i USA som ble vedtatt i 1996, da Mark Zuckerberg var 11 år gammel. Loven er seksjon 230 av «Communications Decency Act». «Ingen tilbyder av en interaktiv datatjeneste skal behandles som utgiver av informasjon levert av andre». Hensikten er at selskaper som er teknisk leverandør av en digital tjeneste ikke kan stilles til ansvar for innhold som brukerne legger ut. Det er selvsagt andre lover som forbyr å oppildne til vold og ulovligheter. Loven kom lenge før sosiale medier dukket opp, i en periode hvor man på fullt alvor diskuterte om internett skulle forbys. Lobbet frem av musikk og filmbransjen. Det er åpenbart at uten denne loven hadde ikke Facebook, Twitter, Instagram eller Google eksistert. Det hadde heller ikke TripAdvisor, Hotels.com, Uber, Airbnb og hundrevis av andre plattformselskaper, hvor kommentarer og tilbakemeldinger legges ut nesten uten filter.

Hvor går grensen for ytringsfrihet? Hva bør man gjøre om noen lyve bevisst? For å stjele to setninger fra boken Overvåkningskapitalismen av Shosahana Zuboff «Hvem vet det? Hvem beslutter det? Hvem beslutter hvem som beslutter det?» og «Demokratiets tempo er langsom av natur, fordi det tynges av redundans, kontrollmekanismer, lover og regler».  Mange har de siste ukene ropt på regulering av sosiale medier, nye lover eller splitte opp store teknologiselskaper. Facebook har vært her i 13 år. Avstanden mellom teknologiens muligheter og reguleringsmyndigheters forståelse av teknologiens konsekvenser blir stadig større. Teknologien er global. Det bør også grensesetting være.

Tingene rundt oss får ører, øyne og munn i form av kamera, mikrofoner og høyttalere. Hjernen og hukommelsen får de i form av enorme databaser som aldri glemmer og maskinell intelligens i en eller annen skytjeneste ett eller annet sted i verden. Vi kjøper smart-tv, smart-alarmer, smarthøytalere, smarte dørlåser, robotstøvsugere, smarte kjøleskap samt biler med kamera både foran og bak i tillegg til mikrofon inne i bilen (hands-free). Senger som både tar pulsen vår, følger med på åndedrett og kroppstemperatur for å være så smart som bare mulig. Robotstøvsugere som ikke bare lager kart over boligen vår, men også har kamera for å følge med på hva vi gjør, slik at den ikke går i veien for oss. Disse tingene snakker til hverandre, «lærer» av hverandre og lagrer data. Hvor tror du all denne informasjonen lagres og prosesseres? Ofte hos de samme som utestengte Donald. Om ord kan være en utfordring for demokratiet, neste steg blir handling.

De aller fleste av oss benytter Facebook, Twitter og Google og har stor glede av dialog med venner, bekjente, klubbdeltagere og meningsfeller. Ensomme har lettere for å komme i kontakt og single finner partnere. Eldre på institusjon kommuniserer med familien. Mange nye og nyttige tjenester har kommet til, millioner av arbeidsplasser er skapt og skatt innbetalt til statskassene. Facebook har ifølge bloggen til Zach Ferres 60 millioner kodelinjer, noe som vil koste anslagsvis 2 500 millioner dollar å utvikle. Selskapet har omtrent 45 000 ansatte og har skrevet hver kodelinje mer enn en gang gjennom årene. Slike banebrytende tjenester kommer ikke til å bli utviklet under tyngden av for mye lover og regler eller få finansiering med for mye redundans. Selv ikke i Kina. Muligheten for profitt for risikokapital er en nødvendighet for at samfunnet skal få tilgang til slike tjenester «gratis». Men det er nok muligens en grense der også.         

For å avslutte med Zuboff «Hvem beslutter hvem som beslutter det?» Nå var det en håndfull teknologer som besluttet å stenge ute Trump. Men ingen hadde besluttet at det var dem som skulle beslutte det. Vi trenger muligens en global institusjon med tilstrekkelig kompetanse og tillit til å beslutte hvem som skal beslutte neste gang, og i tillegg gjøre det i løpet av minutter. Og det kan ikke være maskinell intelligens, men human intelligens med empati, kreativitet og vidsyn.