Skip to main content

Trenger vi virkelig cash/kontanter lenger?

Jeg viser til den siste tidens innlegg i flere aviser og kommentarer om Bitcoin som bør forbys, digitale penger og polemikken mellom Christoffer Hærnes i Skandiabanken og Leif Veggum i Norges bank om kontanter i DN.


97 % av den samlede mengden betalingsmidler som disponeres av publikum i Norge skjer med digitale norske kroner. Men i antall transaksjoner «over disk» er kontanter oftere brukt. Finansdepartementet skrev «Høring - Beredskap for kontantdistribusjon» tidligere i år basert på informasjon fra Finanstilsynet og Norges Bank. Konklusjonen var at bankene bør ha en større beholdning av kontakter i tilfelle krisetider. (les mer her)  I motsetning til Sverige og andre land plikter butikkene i Norge å ta imot cash som betaling, mens i Sverige kan de nekte å ta imot kontanter. Mulig burde vi gjøre som svenskene?


La oss ta en kikk på historien til penger.

Jeg var på Kypros i forbindelse med jobben i 2011, da alle bankene gikk konkurs etter at IMF og EU i fellesskap hadde akseptert at Greske statsobligasjoner skulle nedskrives med 50 %. Alle de Kypriotiske bankene hadde store beholdninger Greske statsobligasjoner i sine bøker. Bankene ble stengt i flere uker, og innbyggerne fikk lov til å ta ut noen hundre kroner av gangen fra minibankene. Butikker og restauranter sluttet å akseptere kredittkort, de hadde løpende utgifter som skulle betales. Da fungerte kontanter som reserve en stund før Kypriotene gikk over til sjekker, person-til-person gjeld og Bitcoin. Kypros var en av de første som fikk Bitcoin minibanker.


Det mest markante i senere tid var de tre bankstreikene i Irland mellom 1966 til 1976. I 1970 streiket bankene i hele seks måneder sammenhengende. I løpet av noen uker var det så god som tomt for cash i omløp. Det som så skjedde var at folk benyttet sjekker så lenge det varte. Når sjekkheftet var tomt laget folk sine egne private sjekker skrevet både på servietter og toalettpapir. Noen satt på et frimerke, både som en form for skattebetaling og fordi det så mer troverdig ut. Når bankene kom i gang igjen og folk skulle veksle inn alle disse private sjekkene viste det seg at så godt som alle sjekkene ble gjort opp, uten tap. I denne perioden spilte pubene en viktig rolle. Har man i noen år jevnlig vært innom puben, kjenner de som jobber i puben deg godt, og kan gå god for deg. Pubene ble etter hvert nesten som en fungerende børs, hvor tillit og ens gode navn og rykte ble omsatt til nødvendige varer og tjenester. Selv bedrifter overlevde fint denne perioden og mangelen på cash skapte svært lite negative konsekvenser, annet enn høy inflasjon når bankene kom i gang igjen. Det største problemet var i forbindelse med kjøp og salg av eiendom, ettersom heftelsesdokumentene befant seg i bankene som var stengt.


De som har leste boken min «Penger fra huleboer til robot» er godt kjent med M-Pesa. Dette er et komplett betalingssystem i Kenya hvor penger er telleskritt/ringetid i mobiltelefonen. Basert på SMS kan man betale hvem som helst som har mobiltelefon bare med å ha mobiltelefon nummeret til mottaker, og betalingen er ikke Kenyanske shilling utstedt av sentralbanken, men som nevnt tellerskritt. M-Pesa utgjorde i 2015 nesten 60 % av Kenyas BNP, og det er ingen bank eller sentralbank involvert i verdikjeden. Jeg vil anta Telenor og Telia på kort varsel kan sette opp tilsvarende i Norge om nødvendig. For noen uker siden utstedte den Kenyanske sentralbanken statsobligasjoner i M-Pesa, med minste tegning ca. 250 kroner for å få folk til å spare til pensjon. Et annet alternativt betalingssystem er Hawala som har eksistert siden 1200 tallet, spesielt blant muslimske handlende. Det er antatt at to tredjedeler av betaling til familiene i Pakistan fra de som arbeider i USA og Europa i dag benytter Hawala. Vi snakker flere titalls milliarder norske kroner hvert år bare til Pakistan.


Etter at Ludvig den 14., solkongen, i Frankrike døde i 1715 var Frankrike nærmest konkurs. De fikk hjelp av skotten John Law som foreslo å utstede papirpenger fra staten støttet av verdien av eiendom i USA, ikke støttet av gull eller sølv som i andre land. Tilliten til pengeverdien ble rasert når befolkningen fant ut at landeiendommene var ubrukelig sump rundt Mississippi. Dermed sluttet man å bruke penger og det meste av handel skjedde i form av byttehandel i flere tiår, noe som medvirket til den franske revolusjonen. Tillit og ens gode navn og rykte ble dermed ens største formue, slik det ble i Irland i 1970.

. (jeg har et par andre eksempler i boken min). TEM ble utviklet i havnebyen Volos i 2011, når den Greske finanskrisen var på sitt høyeste. Dette er en lokal valuta hvor man kan bytte til seg TEM i en elektronisk lommebok ved å tilby produkter og tjenester. Så kan man kjøpe det man trenger for de TEM man har på konto. En TEM er det samme som en Euro. Ganske enkelt byttehandel satt i system.
Det jeg vil frem til er at vi kommer til å eksistere og drive handel selv i en krisesituasjon, og selv om bankene ikke har paller fulle av pengesedler stående på lager i tilfelle krise eller at Norges bank står klar med sedler og mynt som en back up valuta. Lærdommen fra historien er tydelig.

 

Utfordrer BigTech bankene?

Mange av de store amerikanske, GAFA (Google, Amazon, Facebook, Apple) - teknologiselskapene har lansert kredittkort det siste halvåret. Betaling har de vært involvert i lenge. Amazon har introdusert kredittkort med JP Morgan som utsteder, Apple har inngått samarbeide med storbanken Goldman Sachs, Facebook lanserte denne sommeren og Google blir foreløpig sistemann ut av de store med kredittkort sammen med banken Citigroup. I tillegg kommer Uber med egne kredittkort sammen med en bank og det samme gjør PayPal. Her hjemme har vi ikke BigTech, men BigRetail og OBOS (som også eier en bank), COOP, Rema1000 og mange andre har lansert sine «egne» Visa og Mastercard. Ingen av GAFA har så langt ønsket å bli bank, men de har ekstremt fokus på gode brukeropplevelser og innovasjon, derfor må de litt inn infrastrukturen til bankene, uten ulempen som følger med streng regulering og enorme kostnader til anti korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering.

Noen stor suksess har GAFA så langt ikke, og det spørs om de vil få det i fremtiden. Det å bare ha en E-Lommebok (Wallet) blir neppe noen stor slager, så lenge de fragmenterer markedet som nå. Det viktigste for GAFA er en sømløs og enkel handel, hvor betaling er helt integrert i brukeropplevelsen. I motsetning til Apple har Google lagret transaksjonsdata i mange år når man betaler fra Google Pay. Etter åtte år i markedet har Google Pay bare 12 millioner brukere i USA. Bare 14 % av husstander i USA som har kredittkort bruker Apple Pay. Antall brukere av Amazon Pay var bare 5 % i forhold til PayPal ifølge rapport fra Second Measure. Det er viktig å merke seg at disse selskapene benytter banker og den eksisterende infrastrukturen som underleverandør av betalingstjenester og utstedelse av kredittkort. Noen, slik som Amazon, leverer også innskudd og lån.

For å hoppe fra vest til øst, har de kinesiske BigTech lykkes enormt med sine tjenester som inkluderer betaling og enkle banktjenester. Både AliPay og WeChatPay har mer enn en milliard brukere hver av sine tjenester i Østen. Men det de tilbyr er mye annerledes en GAFA selskapene. I Kina kan du stort sett leve livet ditt inne i en og samme app, bestille taxi, blomster, hotell, fly og ferie, spill, betale regninger og mye annet. Volumet utgjør en tredjedel av Kinas forbruk årlig.  Men det må legges til at vår bruk av kredittkort ikke kom til Kina, de hoppet rett fra kontanter til mobilbetaling. Det tar alltid litt tid å snu en fullastet oljetanker, så vesten kommer nok etter om litt. Så omfattende er virksomhetene og så viktig for finansiell stabilitet i Kina at sentralbanken har tatt med både Alibaba og Tencent (WeChatPay) i sitt prosjekt for å lansere en «Digital Sentralbank Penge» (CBDC) om kort tid. Dermed får de begge tilgang til sentralbankreserver. Det er en konkurransefordel de kan benytter når de etterhvert fokuserer enda mer på kunder i vesten. Og ikke bare privatpersoner, men i større grad bedrifter. 

Facebook har lansert prosjektet Libra, en helt ny infrastruktur for betalinger. Kort fortalt en stablecoin (på en måte kryptovaluta med fast kurs) som man kan veksle til seg for norske kroner, eller annen vanlig (fiat) valuta. Dermed går selve betalingen helt utenfor det etablerte banksystemet, noe som gjør at spesielt grensekryssende betalinger blir både raskere og mye billigere. Enkelte har sagt gratis, men det er ikke utenkelig at Libra kommer til å ha en ørliten transaksjonsavgift. Det finnes en rekke slike prosjekter i dag som Tether, USDC, CashOnLedger (Euro) og andre. IBM er involvert i noe av det samme med IBM World Wire som er en infrastruktur for betaling mellom banker, det samme er Ripple med XRapid. I tillegg kommer altså den kinesiske sentralbanken med sin CBDC ganske snart. Da får Libra sannsynligvis en konkurrent, og AliPay og WeChatPay en gratis dytt i baken.

Vi har de siste årene opplevd at de fleste store nordiske bankene åpenbart ikke helt henger med i sitt arbeide mot korrupsjon og hvitvasking. Bare Handelsbanken har unngått oppslag så langt. Sist ute var DNB som muligens har hjulpet kjeltringer med å hvitvaske over 600 millioner kroner. Vi får se hvordan dette ender både for DNB, Nordea, Danske bank og de andre som er involvert i følge media. Til og med Vatikanet i Roma er beskyld for å delta i hvitvasking, og halve styret i Vatikanet bank har nå trukket seg. I Norden har vi i prinsippet tre lag med banker, 1)de lokale sparebankene, 2)de store lokale bankene som DNB og 3)sentralbanken. Når nå de virkelig store bankene som JP Morgan, Wells Fargo, Goldman Sachs, Citibank og andre kommer i partnerskap med GAFA selskapene til Norge, kan det da hende banker som DNB plutselig befinner seg mellom barken og veden? Litt for langt unna kundene og litt for små for Google, Amazon, Facebook og Apple.

Det er ikke lenge til 2020 – det blir et spennende år for oss som er interessert i bank og teknologi.

Valutakrigen mellom øst og vest kan ende med nye digitale penger til folk flest

Bare de siste ukene har både den europeiske sentralbanken, den amerikanske sentralbanken og bankenes sentralbank (BIS) kommet med rapporter om digitale sentralbankpenger. «Noe» er i ferd med å skje.

 

Den finansielle krigen mellom USA og Kina eskalerer. Det er slett ikke umulig det gir næring til nye digitale penger enten det er i form av sentralbank digitale penger slik som kinas e-RMB eller helt private digitale penger slik som Libra. Dagens Næringsliv hadde en pussig artikkel i september om toppsjefen i amerikanske Microstratgy hvor styret ikke lenger så på bankinnskudd i amerikanske dollar som en sikker plassering av overskuddslikviditet og i stedet plasserte 500 millioner dollar i bitcoin. Det er vel å overdrive, men om det er slik mange bedriftseiere i USA tenker har bankene en utfordring. Den gigantiske opphopning av lån som USA har tatt opp de siste årene, og nå under Covid-19 spesielt, kan man lure på om de noen gang klarer å betale tilbake.

Økonomiske utfordringer

Det meste USA har gjort vis a vis Kina de fire siste årene har til syvende og sist vært til fordel for Kina. I løpet av disse årene har styrkeforholdet økt med 25 % i kinas fordel. Mens Covid-19 har medført en svekkelse av den amerikanske økonomien med omtrent 9 %, har den kinesiske økonomien økt med nesten det samme bare det siste kvartalet. Mens USA de siste 20 årene har slått inn hoveddøren til Afghanistan, Irak, Libya og andre og pøst på med ressurser, har Kina sneket seg inn bakdøren i land etter land i Afrika og Asia med hundrevis av millioner innbyggere og store naturressurser. I følge CNBC forventes det at økonomien i Kina vil stige med 5,2 % i 2020, muligens det eneste landet i verden med stigende økonomi i 2020. I august økte eksporten fra Kina med 9,5 %, den tredje største økningen noen gang. I september fortsatte trenden. Mens den amerikanske sentralbanken har en rente nære null, noe også Europa har, er renten i sentralbanken i Kina pluss 3,85 %. Kina har de siste månedene også fått en flom av utenlandsk kapital inn til landet, fra hele verden, inkludert fra USA. Det er slett ikke utenkelig at de geopolitiske spenningene gir energi til nye smarte digitale penger raskere enn ventet.

 

Nye smarte digitale penger

Kongressrepresentantene French Hill og Bill Foster skrev et brev til Jerome H. Powell som var sjefen i den amerikanske sentralbanken FED, den 30. september 2019. Dette er den første setningen «Som du er klar over skifter naturen til penger form». Brevet var et spørsmål om hva sentralbanken planlegger i forbindelse med nye digitale penger. Brevet ble skrevet uker etter at Kina hadde lansert ideen om digitale sentralbankpenger og Facebook hadde lansert Libra. En stadig viktigere brikke i denne eskaleringen er nye digitale og token-baserte penger. Kina lanserte sine digitale sentralbanker penger (e-RMB) i april i år ute hos en begrenset del av befolkningen med noen ti-tall millioner innbyggere. En rapport fra august i år informerer at litt over 8 859 butikker, restauranter og taxi i tillegg betaling for offentlige tjenester nå aksepterer disse nye digitale pengene som betalingsmidler i daglig handel. Dette kan gi Kina en enorm fordel i internasjonal handel. Spesielt om de brukes i global handel istedenfor USD, noe de sannsynligvis kommer til å gjøre. De siste månedene har flere miniputt land sendt digitale sentralbankpenger ut til befolkningen og næringslivet. Først var det East Caribbean Central Bank, så kom Marshall øyene, og den 20. oktober var det Bahamas sin tur. I tillegg er Singapore, Sveits og Kambodsja kommet på listen over «snart». Felles for alle disse prosjektene er at pengene blir programmerbare, de er basert på token, de blir smarte, helt digitale, billige i drift og effektive.  

Smart programmerbare penger

De nye digitale pengene som er lansert frem til nå er såkalte token penger. I tillegg kan transaksjoner programmeres for å gjøre pengene smarte. Token penger fungerer på en annen måte enn de digitale kontopengene du og jeg bruker i dag. For det første benytter de en form for DLT (Distributed Ledger Technology) som gjør betalinger både raskere, billigere og sikrere. De fungerer i prinsippet som en digital versjon av kontanter, hvor hver digital seddel har et unikt serienummer og hver transaksjon stemples med et tidsstempel. Det gjør hele økonomien mer oversiktlig både for privatpersoner, bedrifter og ikke minst myndighetene. I tillegg kan pengene programmeres. Et eksempel er et samboerpar som skal kjøpe sin første leilighet og som under visning mistenker at gulvet i dusjen ikke er tett. De kan betale i form av en smartkontrakt hvor selger ikke får pengene før en takstmann har verifisert at gulvet er tett. Selgeren har sikret seg pengene (en form for pant) så lenge takstmannen verifiserer, ettersom smartkontrakten ikke kan endres.  Effekten av smarte digitale penger vil være en flom av nye finansielle tjenester.

 Denne bloggen sto også i en kortere utgave i finansavisen, les den her

VIPPS + BankAxept + bankID = betaling i et knøtteskall

Sist uke informerte VIPPS, BankAxept og BankID (VBB) at de slår seg sammen i et felles selskap. Uken før var professor Tor W. Andreassen fra NHH ute i Finansavisen og forklarte at plattformselskaper som GAFA (Google, Amazon, Facebook og Apple) prises mer enn dobbelt så høyt som tjenestetilbydere. Utfordringen til VBB er at selskapet får nær monopol på mobiltelefonbetalinger og underliggende infrastruktur i et knøttlite land som Norge. Den underliggende infrastrukturen er så treg og kostbar at Norges bank gjentatte ganger, senest på betalingskonferansen for noen uker siden, anmodet om at noe bør gjøres og det snart. En utfordring med monopoler slik som VBB i den digitale verden er at de normalt konstant blir utfordret av nye og mer innovative aktører. Og skal noen lykkes i Norge må de rykke opp verdikjeden med roten. Jeg hadde er blogg-innlegg den 1. november hvor jeg var mer detaljert om de amerikanske plattform selskapene.


Jeg hadde gleden av å ha en lang samtale med AliPay sine representanter i Norge for noen dager siden. AliPay har over en milliard brukene av mobilappen sin. AliPay er ikke en tjeneste slik som VIPPS, men en plattform og et økosystem. Anslagsvis 530 millioner i Kina, 200 millioner i India (Paytm), Thailand (sammen med Kasikorn Bank), Malasia (sammen med Public Bank Bhd) og andre land. Oppstarten i India var spesielt imponerende og falt sammen med statsminister Modi’s “Demonetization”av India i fjor ved å inndra de største sedlene fra sirkulasjon for å redusere korrupsjon. Paytm er så langt den klare vinneren og klarte imponerende 5 millioner nye brukere de to første ukene i november (400 000 nye kunder pr. dag), de gjennomfører over 7 millioner betalinger pr. dag (dobbelt av hva Nets gjør). De aller fleste betalinger i India kommer fra Android telefoner. I Norden har AliPay et godt samarbeide med Epassi i Finland, og Finland har nå en rekke butikker som aksepterer AliPay for kinesiske turister. Også i Norge er det stadig flere butikker som aksepterer AliPay. AliPay sin strategi er å gå inn i nye land i samarbeide med en lokal bank, slik de har gjort i Malysia og Thailand. AliPay er et typisk plattformselskap hvor betalinger er bare en liten del av tilbudet. Man kan kjøp reiser, bestille taxi, forsikring, filmer og underholdning og mye mer i en og samme mobilapp. De har en god palett med API som inviterer andre til å bygge tjenester på toppen av AliPay. Den andre store leverandøren fra Kina er WeChatPay fra Tencent som har tjenester veldig lik hva AliPay har og er omtrent like store. WeChatPay inngikk et samarbeide med spanske BBVA for en stund siden og har et mål om å vokse i Europa.


Bain & Company’s (har også kontor i Oslo) har nylig gjennomført en undersøkelse med 133,171 bankkunder i 22 land. I land med tidkrevende bank prosesser slik som i India og Mexico vil opp mot 90 % av bankkundene like godt ha tillit til et teknologiselskap som en bank for å passe på innskuddet og betalingene. En grunn til at for eksempel M-PESA har lykkes så godt i Kenya er at teleselskaper har langt større tillitt i befolkningen enn hva bankene har. Hele 27 % av kundene i USA bruker Siri, Alexa eller Google Assistant tjenester og forventer å kunne bruke tilsvarende til banktjenester. Santander har lansert stemmestyrte banktjenester i England og Capital One i USA. Ved å lansere nye digitale tjenester viser undersøkelsen at bankenes tillit øker hos sine kunder. De fleste svarte i undersøkelsen at de like gjerne vil ha tillit til de teknologiselskapene de alt benytter slik som Facebook, Google, Twitter, Alibaba og Tencent, som sin daglige bank. Dette stemmer med andre undersøkelse flere av de store internasjonale konsulent selskapene har gjort de siste årene. Når kundeflaten blir digital og pris blir enkel å sammenligne er enkelhet den dominerende kjøpsdriveren ved siden av pris.


Banktjenester er strengt regulert, men det kan tenkes at bankene ikke bør gjemme seg bak denne inngangsbarrieren for lenge? Den teknologiske utviklingen går nå så fort at reguleringsmyndigheten ikke klarer å følge med. De siste måneders eksplosive volum i ICO er et eksempel på det. Det er derfor ikke helt utenkelig at det kommer en ny form for finansielle tjenester som unngår å være regulert, men at de blir selvregulert. Med selvregulert mener jeg at de får volum fordi kundene har tilstrekkelig tillit til selskapene. Har de ikke tillit mister de kundene sine, dermed har de et økonomisk insentiv til å sørge for sikkerhet og tillit. Og da er en konsesjon fra Finanstilsynet irrelevant for kunden.

Web 3.0 bringer med seg Facebook Metaverse

 

Facebook Metaverse er mye omtalt de siste ukene og kom som en overraskelse på de fleste. Det burde det ikke ha gjort.

 

Det har bygget seg opp over flere år. Spill som «Fortnight» og hele e-sport bølgen ga oss en introduksjon. Metaverse er muliggjort med flere nye teknologier som forsterker hverandre og en ny måte å tenke på. Generasjon Z har vokst opp med det og generasjon Y har vennet seg til det. Det er grunnlagt på internett. Det inkluderer kunstig intelligens, stordata analyser, virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR). Den siste brikken er blokkjedeteknologi. Metaverse er en av delene i det som kalles Web 3.0. Det vil endre bank, finans og advokatbransjen. Og det vil endre handel og hvordan det økonomiske systemet blir skrudd sammen på om noen år. Det er en del av neste bølge internett, Web 3.0. Spørsmålet er når og hvordan du også blir berørt. Det vil si din digitale tvilling/avatar.

Digitale tvillinger

I en vanlig ganske ny bil finnes det mer enn 100 sensorer. Det finnes ofte et par kamera i front av bilen og et par bak slik at sjåføren kan se på dashbordet hva som er bak bilen når vedkommende rygger. Det finnes sensorer for å måle avstanden både foran og bak. I tillegg finnes det radarer som ser i alle retninger i forbindelse med selvkjøring. Det finnes sensorer som måler hvor mye drivstoff det er igjen, om det er riktig lufttrykk i dekkene, om motoren går varm, om det regner og hvilken temperatur det er ute. I tillegg finnes det en eller flere GPS instrumenter som finner ut hvor bilen befinner seg til enhver tid og kan regne ut hastigheten til bilen, hvor høyt bilen er over havnivå og mye mer. Kort sagt nesten alt som skjer i en moderne bil måles på en eller annen måte. Og de fleste nye biler er koblet til internett hele tiden. Med de nye mobile nettverkene basert på 5G er også hastigheten til nettet langt bedre enn tidligere.

La oss anta at hjemme hos eier av bilen står en PC koblet til internett hele tiden. Alle sensorene i bilen sender en kontinuerlig strøm av informasjon til PC’en. Hvert eneste sekund oppdateres informasjon. Det kan tenkes at den gjør det selv når den står parkert. Om noen setter seg ved PC’en hjemme kan de se bilen på skjermen, de kan se hva som skjer foran bilen, nesten som om man sitter i førersete i bilen mens den kjører. Man kan se seg rundt og hva som skjer vedsiden av bilen. Man får opp alt som finnes på dashbordet i bilen, nøyaktig det samme som sjåføren. Alle sensorene slik som lufttrykk, drivstoff og avstand til bilen foran vises. I tillegg ser man på kartet hvor bilen kjører og i hvilken hastighet. Det programmet som finnes på PC’en kan vi kalle en digital tvilling. Ikke i den fysiske bilen, men en digital representasjon av bilen på PC’en. Og alt kan lagres på PC’en. Og det som finnes digitalt på PC kan også finnes i den virtuelle verden.

Amerika

Når Europeere flommet til det forjette landet Amerika oppdaget mange noe ikke trodde kunne være mulig. Det fantes kilometer på kilometer med land i ville vesten som ingen eide. Det var bare å sette ut grensestolpene på så stort land du ønsket, evnet å vedlikeholde og som ingen allerede krevde. Gratis -ingen å betale til.  Når nye bosettere kom, tok de heller nytt land gratis enn å betale for det du alt hadde tatt. Og du kunne bygge akkurat det huset du ønsket, gjøre nøyaktig hva du ville med det, ingen boligetat, bygge-godkjennelser eller søknader.

Metaverse

Begrepet Metaverse ble unnfanget av forfatteren Neal Stephenson i 1992 i forbindelse med boken Snow Crash. I boken opptrer virkelige mennesker i form av avatarer i en virtuell verden. Det er verd å merke seg at i 1992 var internett i sin spede begynnelse og tanken om en virtuell verden helt fjernt for de fleste. Etter det har vi vært gjennom diverse forsøk som «Active Word» i 1995 som helt og holdent var basert på boken til Neal, «Second Life» fra Linden Lab i 2003 og Roblox i 2005. De siste årene har det derimot vært nesten en eksplosjon i tilbudet med NeosVR fra Solirax i 2018, Facebook Horizon i 2019, Fortnite fra Epic Game, Decentraland i 2020, Microsoft Mesh i 2021 og Facebook Metaverse i 2021.  

Metaverse er på en måte dagens versjon av Amerika. En virtuell parallell verden. Internett og web 2.0 brakte med seg en desentral muligheten til å utvikle apper, tjenester og tilbud markedsført uten å be om tillatelse. Og det var ditt. Du kan kommunisere en-til-en eller en-til-millioner i sosiale medier og reklame. Det kom selvsagt en rekke lover og tilsyn av ymse slag til etterhvert. Noen oppfører seg ikke pent når desentralt og anarki får styre. Tillit er den evigvarende bærebjelken til effektivitet og rettferdighet. Bitcoin og blokkjedeteknologi brakte med seg en desentral mekanisme for å betale og registrere digitalt eierskap til både fysiske og virtuelle ting. Og det er foreløpig så godt som uregulert, uten tillatelse, det som på engelsk kalles permissionless. Hvordan eierskapet og verdioverføring skal utøves programmeres, uten advokater (Token/ NFT / DAO). Hvordan pengene opptrer, programmeres uten banker (kryptovaluta/stablecoin). Hvordan organisasjoner ledes programmeres, uten ledelse og styre (DAO). Eierskap er i form av en digital token. En digital token som enkelt kan omsettes på en markedsplass med en såkalt Atomic type transaksjon som fjerner motpartsrisiko. Og når motpartsrisiko er fjernet trengs ikke meglere, enten det er eiendomsmeglere, skipsmeglere eller aksjemegler. Men meglere i dag har også en annen funksjon, de er kundeflaten til markedsplasser der selger treffer kjøper. Markedsplasser må man ha også i en token-verden i Web 3.0.   

I Metaverse omsettes virtuelle eiendommer. Bilder, musikk og konsertbilletter i form av NFT (Non Fungible Token). Som i ville vesten finnes det en uendelig mengde NFT’er. Hvorfor betale for en NFT ettersom det er en uendelig mengde av dem? På plattformen The Bay (inspirert av PiratBay) kan man laste ned alle NFT’er som noen gang er laget, helt gratis. Det bli en file på 17 terrabyte. NFT bilder er nemlig ikke lagret i blokkjeden, bare eiersertifikatet er lagret i blokkjeden. Dermed kommer spørsmålet om verdi og penger inn i bildet. Hvorfor er det dyrere for et mål tomt på Bygdøy i Oslo, enn på Finnmarksvidda? Hvorfor kosten et frimerke som er 100 år gammelt og oppbrukt 100 000 kroner, mens et nytt og ubrukt koster 10 kroner? Hvorfor koster en Bitcoin 500 000 kroner, selv om den ikke kan brukes til noe som helst nyttig? Som den engelske økonomen David Ricardo (1772 – 1823) sa «Hvorfor er vann, som vi er helt avhengig av tilnærmet gratis, mens diamanter som vi knapt kan bruke til noe som helst fornuftig, svindyre?». Du har sikkert svaret. Men hvor mye koster det å leie ditt gode navn og rykte noen timer? Du skjønner, jeg skal bare ……… og i den virtuelle verden er identitet bare…….  Geoffrey Huntley som skapte the Bay skriver på web siden sin at NFT’er er dagens tulipan boble.

Grunntanken i Web 3.0 er at tilbudet er desentralt og horisontalt. Demokratisk og rettferdig er også deler av klippen Web 3.0 står på. Det betyr at selskaper som Facebook IKKE skal få en monopolistisk og vertikal posisjon som i dagens Web 2.0. Internett var ment å være en teknologi for desentrale tjenester, men domineres nå av noen få monopoler som Facebook, Google, Apple, Amazon, Microsoft, Alibaba og Tencent. Web 3.0 har som mål å bryte ned monopolene, ifølge de som er aktive i utviklingen. Facebook har opplyst at de investerer i størrelsesorden 10 milliarder dollar i Metaverse. Spørs om de ikke lykkes med å ta store deler av Web 3.0 ettersom få har midler til å konkurrere?

Tvillingbrødrene Winklevoss skapte en av verdens største kryptobørser, Gemini. Gemini har nå hentet inn 400 millioner dollar i et nytt fond som skal investere i metaverse tjenester. De har blant annet kjøpt et stort landområde i Facebook metaverse hvor de skal bygge kontorbygg. Der skal de blant annet åpne en bank, ikke en fysisk bank men en ren virtuell bank. Der planlegger de å la mindre selskaper slippe til for å begrense Facebook’s dominans.

La meg ta en tenkt handletur i 2025

Jeg setter meg ned i sofaen hjemme en lørdag formiddag i november. Det er kaldt og guffent ute. Det blåser og regner vannrett. En typisk inne-dag med fyr på peisen. Jeg legger nettbrettet i fanget, tar på meg brillene, setter på litt god musikk og en god kopp sjokolade. Så lar jeg min avatar gå inn døren på det virtuelle Oslo shoppingsenter. Jeg har funnet ut at jeg trenger en ny bukse, så jeg lar avataren gå inn i den første klesbutikken som er en Gant store. Butikken har overraskende mange kunder så tidlig på en lørdag. Jeg legger merke til en mor som drar ungene etter seg inn i butikken. Tror ungene heller ønsker seg en butikk med leker. Jeg pleier å velge Skonnor eller Ferner Jakobsen for da har jeg mer å velge mellom i en og samme butikk, men de er ikke på dette kjøpesenteret enda. Ettersom det er i den virtuelle verden er det også fort gjort å bevege seg til neste butikk. I Gant store finner jeg frem til hyllen med den type bukser jeg ønsker og finner riktig typen bukse i hyllen. Det er mange andre i butikken, men heldigvis ingen som har tatt min størrelse enda. Den er en mørkeblå bukse. Jeg tar den med til kassen og ber ekspeditøren bak kassen om å sende den hjem til meg med «RettHjemNå» tjenester. Ekspeditøren sier det koster 50 kroner ekstra.  Jeg, dvs. min avatar, aksepter det og legger inn betalingene i min wallet. Jeg legger også inn en smartkontrakt i betalingen som ikke gir Gant tilgang til pengene før «RettHjemNå» har bekreftet at buksene er levert til meg. Dermed åpner jeg for at «RettHjemNå» kan dobbelt signere transaksjonen med sin private nøkkel. Ekspeditøren gjør dermed betalingstransaksjonen om til en atomic type transaksjon slik at de beholder eierskapet til buksen inntil den er betalt. Butikken gjennomfører fysisk leveringen fra sitt lager på Alna i Oslo, fordi kjøpet gikk rett inn i logistikk-systemet deres. Jeg spør ekspeditøren i butikken om de kan bestille samme bukse i samme størrelse i fargen mørk brunt, fordi den ikke fantes i hyllen. Ekspeditøren svarer at det er utsolgt i hele Norge, men at de skal sende en bestilling til hovedlager for Europa i Nederland. Det vil ta en ukes tid. Dermed sender logistikk systemet til Gant for Norge en bestilling til logistikk systemet for Gant i Europa, og broen mellom den virtuelle verden og den fysiske verden er sluttført.

NFT (Non Fungible Token)

NFT er alt nevnt noen ganger her. De fleste tror NFT bare er eierskap til et digitalt bilde, musikk eller video. Musikeren KYGO har solgt musikk og video som NFT for millioner. NRK hadde i juli 2021 en artikkel om kunstneren Trym Ruud som har solgt digitale bilder for 11 millioner kroner. NFT er veldig mye mer enn bilder og musikk.

NFT bygger på blokkjedeteknologi og det faktum at eierskap er representert i form av en digital token. En digital token kan sees på som en sjetong i et Casino som har verdiene 100, 200 eller 500 avhengig av hvilken farge sjetongen har. Blokkjedeteknologien inneholder noen viktige elementer som gjør dette mulig, og som tradisjonell teknologi ikke løser like bra. For det første finnes det en mekanisme for å hindre «double spending». Det gjør at eier kan stole på eierskapet, det finnes alltid bare en eier. For det andre er det enkelt å dele informasjon, distribuert, ettersom all informasjon er tilgjengelig for alle, med begrensing i at det er kryptert. Det medfører at det er mulig å holde privat informasjon privat dersom arkitekturen er riktig. Beslutningene er også desentrale ved at konsensusmekanismen i prinsippet er basert på at flertallet bestemmer. Dette siste er grunntanken i DAO hvor det utstedes «governance token» som kan ansees å være en aksje og de som har «governance token» har en stemme når noe skal bestemmes. For det tredje er teknologien desentral, som betyr at mange datasentre arbeider for å sørge for å at nettverket er tilgjengelig for alle alltid. Dersom et sentralt datasenter får tekniske problemer mister kundene sine tjenester, mens i en blokkjedeteknologi vil andre sørge for at kundene ikke lider noen skade.

 I Web 3.0 er NFT mye mer enn bilder, musikk og video. NFT er sannsynligvis helt avgjørende for at Web 3.0 og Metaverse skal lykkes.

Corporate vritual world

Det er ikke bare Facebook som kommer med Metaverse, det er mange andre også inkludert nevnte Gemini. I tillegg er det i ferd med å etableres plattformer for profesjonelle tilbydere og butikker, det som kalles «enterprise metaverse». De nye teknologiene som er viktige her er IoT og maskin til maskin kommunikasjon som gjør det mulig at tingene kommuniserer med hverandre takket være superrask 5G mobilnett. Det gjør det mulig med prediktiv dataanalyse, som kan forutse hva som skal skje før det har skjedd. Et av tilbudene her er Microsoft som har lansert Mesh. Mesh har mye til felles med Facebook metaverse, men i tillegg er det et utviklermiljø som gjør at andre kan lage tjenester, litt som MS dotnet utvikler miljøet. Der har Microsoft også inkludert sine hololens og mixed reality hodesett. Og som de fleste utviklermiljøene i skyen er det enkel tilgang til objekter fra kunstig intelligens, mobil kommunikasjon og mye annet. Nvidia er en av verdens største utviklere av databrikker. De har også utviklet et miljø mye likt Microsoft Mesh som kalles Omniverse. Et eksempel er bryggerigiganten InBev som bruker Microsoft Mesh og digitale tvillinger til å styre gjæringsprosessen i mange av sine 200 bryggerier. Også mange av smart-by prosjektene benytter entreprise metaverse i sine utviklinger. Til forskjell fra Facebook metaverse arbeider enterprise metaverse tilbydere sammen i større grad, som gjør det mulig å utvikle en virtuell butikk i Omnivers og inkludere den i Mesh.

World Economic Forum - Bank og finans i 2030

Digitalisering

Bank og finans står nå ved et veiskille. De neste 12 årene kommer til å medføre større transformasjon enn de siste hundre årene. Dette er en interessant artikkel om hvordan WEF ser på bank og finansbransjen frem mot år 2030. 22 sider engelsk har blitt til 6 sider norsk og lettlest.

Dette dokumentet er en oversettelse og oppsummering av en rapport fra World Economic Forum.

 

Last opp PDF filen her