15. september -10 år i dag siden Lehman Brother gikk konkurs, og tidenes mest fantastiske reise startet.
Lehman Brothers som ble grunnlagt i 1850 og hadde 26 000 ansatte over hele verden, en av de største investeringsbankene i verden, gikk konkurs på denne dagen for 10 år siden. Det er de siste dagene skrevet opp og ned i avisene, så jeg skal ikke gjenta det her. Men det ble sannsynligvis triggeren til det Satoshi kom med halvannen måned senere. Finanskrisen hadde alt bygget seg opp i over ett år etter at den første lokalbanken i USA gikk overende våren 2007 på grunn av tap på utlån, men på Oslo børs steg totalindeksen frem til sommeren 2007.
Oljefondet.
For statens pensjonsfond utland (Oljefondet) ble dette starten på den beste perioden noen gang i fondets historie. Finansdepartementet hadde året før akseptert at fondet kunne øke aksjevektingen fra 40 % til 60 %. Aksjekursene på Oslo børs startet et markant fall alt tidlig på året 2008, lenge før Lehman Brother kollapsen og sluttet nedturen februar 2009. Oljefondet kjøper og selger aksjer for å beholde vekting. Når kursen på aksjene synker medfører det at det som var 40 % i aksjer, muligens bare er 30 % i aksjer etter en stund. Resultatet av det er at fondet må kjøpe mer aksjer for å komme opp til 40 %. Og når 40 % er blitt 60 % må fondet kjøpe enda mere aksjer. Dermed kjøpte oljefondet stadig billigere aksjer med «begge hender» i hele 2008. Indeksen lå i februar 2009 rundt 200 og passerte for en måned siden 900, mer enn tredobling. Årlig avkastning i oljefondet var i 2009 på 25,6 %, det beste året for fondet noen sinne. Aldri så galt så er det godt for noe.
Bitcoin
Halvannen måned etter Lehman kollapsen entret en mystisk person eller heller en gruppe personer scenen under dekknavnet Satoshi Nakomoto. Satoshi hadde i følge informasjon på nettet i over ett år, siden finanskrisen startet sin oppbygging våren 2007, jobbet med et prosjekt for å erstatte kontanter med en digital pengeenhet som gjorde det mulig å betale for seg, billig og raskt, og uten at bankene deltok. Pengeenheten kalte Satoshi Bitcoin. Med kontanter kan man normalt se motparten inn i øynene, fordi det er fysisk levering av penger mot varer i hånden. I tillegg er betaling med kontanter anonyme, ingen andre enn betaler og mottaker får informasjon om transaksjonen. Ettersom alle digitale transaksjoner er sporbare gjorde Satoshi det slik at sender og mottaker er anonyme, selv om transaksjonen kan sees av alle. Faktisk den eneste måten å erstatte kontanter på.
For å få Bitcoin til å fungere lanserte Satoshi Blockchain, en teknologi og en infrastruktur. Satoshi gjorde det ved å sette sammen tidligere arbeider av flere av de store bankene i USA og arbeidene til de liberale i Cypherpunk bevegelsen på riktig måte. Brikke var der mange år tidligere, men ingen hadde satt dem sammen på riktig måte før Satoshi.
Bitcoin protokollen har vist seg å fungere veldig bra og er fremdeles i virksomhet til tross for tusenvis av forsøk på å bryte den ned fra Hackere. De som har stjålet Bitcoin har gjort det fra Hotwallets og ikke selve infrastrukturen, muligens noe av svakheten Satoshi ikke løste. Men Bitcoin ble ikke slik Satoshi ønsket at det skulle bli, og Satoshi forsvant helt i 2011, etter å ha vært relativt aktiv på forum og i blogger frem til det. Kursen på Bitcoin har løpt helt løps og nådde sist desember over 20 000 dollar på enkelte kryptobørsen, avgiften for å gjøre en betaling var på det meste over 100 dollar og tiden det tok var mer enn to døgn. Nå er det vel helst den vanvittige sløsingen med energi som opptar de fleste.
La oss håpe kursen på Bitcoin kommer godt under en dollar veldig snart, da blir vi kvitt de fleste minere. Grunnen til at det å mine en blokk i dag gir 12,5 BTC er for å subsidiere transaksjonskostnaden, Satoshi ønsket at det skulle være nærmest gratis, noen som blir halvert hvert fire år, neste gang sommeren 2020. Bitcoin kursen må kommer ned på et nivå hvor det er mulig å mine med en hjemmePC, slik det var i 2009, og slik Satoshi ønsket det, som betyr at de svære serverparkene må ut av verdikjeden og transaksjonsavgiften må ned mot null.
Blockchain
Bitcoin førte med seg Blockchain som etter hvert har blitt DLT (Distributen Ledger Teknology) som vil komme til å endre de aller fleste bransjer innen de neste 10 årene. Det så nok ikke Satoshi helt for seg den 15. september 2008, når han/dem var nesten klar til å lansere Bitcoin. Jeg er ganske sikker på at vi om nye 10 år vi si at få har forandret verden mer enn Satoshi.
Jeg har det siste året fått presentert en rekke DLT baserte løsninger for bank og finans. Felles er at informasjon deles og de bakenforliggende aktiva postene blir gjennomsiktig frem til kunden. Prinsippet kalles å «tokenisere» aktiva poster i balansen. Lehman Brothers holdt de bakenforliggende postene skult, var gode til å selge en «pakke» råtne lån, pakket inn i lekkert papir til kunder som ikke oppdaget innholdet eller manglet adekvat kompetanse (slik et par av kraftkommunene i Norge manglet) til å vurdere innholdet. Dersom Blockchain/DLT hadde vært hovedteknologien i bankverden i 2008, ville finanskrisen neppe fått slikt omfang, muligens ikke engang inntruffet. Kundene hadde hatt mulighet til å se hva «pakken» inneholdt ned til hvert enkeltlån og informasjonen hadde vært sekundoppdatert.
Når kommer neste krise?
Kriser kommer med jevne mellomrom. Nå er det 10 år siden den siste og det er vel på tide med en nye om ikke så lenge? Arbeidsløsheten er like lav som i 2007 i de fleste land, aksjebørsene er høyere enn i 2007, lånebyrden er omtrent det samme, og de fem største bankene i USA sto for 32,6 % av verdiskapningen i 2007, nøyaktig det samme som i dag. Hundrevis av små banker er borte (55 bare i Spania), slik at makten er mer sentralisert i motsetning til distribuert. Sannsynligvis henger finanstilsynet like mye, eller muligens enda mer, etter innen finansiell og teknologisk innovasjon, og evner sannsynligvis like lite som i 2008 å være proaktiv. Men aldri så galt vil det sikkert være godt for noe, også neste gang.
2 Prisstigning:
I forbindelse med G20 denne uken kom den franske finansministeren med informasjon om at Frankrike både er positive til kryptovaluta og ICO'er. Så positiv at de vurderer egne visa for utenlandske selskaper som ønsker å benytte Frankrike som land for utstedelse av nye ICO, forutsatt at ICO'ene holder et minimum av kvalitet og at reguleringen er på plass.
Det er fire parameter i en slik prosess 1-utsteder (sentralbank eller annen) 2-form (elektronisk eller fysisk) 3-tilgjengelighet (global eller begrenset) 4-overføringsmekanisme (sentral eller desentral). En CBCC er i elektronisk form for sentralbank penger som overføres desentralt, dvs. person til person (P2P) uten mellomledd. Dette skiller CBCC fra andre sentralbank penger slik som kontopenger som distribueres på en sentral måte via bankenes innskudd i sentralbanken. 
på sentralbanken i form av innskudd digitalt. Den største delen av dette er innskudd bankene har gjort for å sikre betaling, såkalt foliokonto i sentralbanken.
Årsaken til den ekstreme økningen i Bitcoin kursen er at Kineseriene har fått øynene opp for Bitcoin som en investering. Og når så mange kjøper samtidig går kursen opp. Det gjelder uansett hvilke aktiva som ligger til grunn (les om flere slike eksempler i boken min «Penger fra huleboer til robot»). Bitcoin har også den iboende egenskap at det fort blir knapphet, ettersom det bare kan lages 1 800 nye Bitcoin hver dag. Grunnen til det er et de som «miner» får 12,50 Bitcoin for hver blokk, og det kan «mines» en blokk hvert 10. minutt, døgnet rundt. (dette er også forklart i boken min). Dermed blir det trangt i døren inn og kursen stiger.
Dagens Næringsliv skriver 25. januar at den kinesiske sentralbanken er i ferd med å utvikle en ny digital pengeenhet, basert på Blockchain (samme teknologi som Bitcoin). De er ikke den eneste sentralbanken som er i ferd med dette, men de ligger sannsynligvis lengst fremme. Den kinesiske sentralbanken har det siste året ansatt en stor gruppe matematikere, eksperter på kryptografi og ny teknologi, og har dermed sannsynligvis kapasitet til å gjennomføre et slikt prosjekt. Når først en sentralbank har lansert en kryptovaluta, kommer de andre etter. En Blockchain, eller i det minste delt ledger, basert kryptovaluta vil medføre både raskere og billigere betaling, spesielt når betaling går over landegrensene. Men for oss i bank betyr det sannsynligvis færre kunder og mindre inntekter.
I 2017 ble det investert 4 249 millioner Euro i blokkjede prosjekter på verdensbasis. I 2018 økte det til 11 285 millioner Euro før det i 2019 var nede i 2 854 millioner Euro. Det er antatt at mesteparten av 2018 pengene gikk inn i ICO’er. Det utgjør i størrelsesorden 100 milliarder norske kroner. Videre er det antatt at 2/3 av disse pengene er tapt delvis fordi utstedere av ICO token var kriminelle uten hensikt til å kunne levere noe som helst. Andre igjen hadde nok gode hensikter men evnet ikke å levere. Spørsmålet er hvem var det som tapte alle disse pengene og hvor kom pengene fra? I farten kan jeg ikke finne noen historier om folk som har gått fra gård og grunn som følge av tapet på ICO. I kryptoverden dukker det stadig opp lignende bevegelser og de har ofte 3 eller 4 bokstaver.
Ingenting vokser inn i himmelen
Regulering er bra for kryptomarkedet fordi det gir markedet tillit, og det igjen kan gi økt investering. Men det kan også bremse den enorme veksten. Kina gjorde Bitcoin og kryptovaluta forbudt å bruke til handel og betaling i 2018. Mer enn 70 % av verdens Bitcoin mining uføres fremdeles i Kina. Ifølge de som kjenner landet er det et resultat av distriktspolitikk. Det skaper inntekter til fjerne områder i Kina som ikke har mange andre inntekter. Men nå skriver kinesisk presse at det skal bli slutt. Bitcoin mining passer ikke inn i Kinas streben enn å redusere karbon fotavtrykket. Tyrkia gjør det samme etter at flere kryptobørser har kollapset de siste ukene. Den siste, Thodex, tok med seg verdier for 2,5 milliarder dollar ut av landet. Mer enn 60 personer i flere kryptobørser er arrestert. Ryktene vil ha det til at India også vil forby handel med kryptovaluta. Janet Yellen som ble finansminister i USA var tidlig ute og fortalte at kryptovaluta må bli strengere regulert. Espen Barth Eide (AP) som sannsynligvis blir minister for et eller annet departement etter valget i høst informerte over en hel side i Finansavisen 27. april 
Et annet forhold er statsfinansene i USA, som jeg har vært inne på i tidligere blogger. Finansieringen av Covid-19 hjelpen er gjort ved at sentralbanken (FED) trykker penger for harde livet og dermed øker gjelden, stort sett gjennom statsobligasjoner. Den offentlige gjelden i USA var i februar 23 409 milliarder dollar (Kina var långiver av nesten halvparten), mens den i mai økte til 25 746 ifølge Statista. Det er en økning på 10 % på to måneder, og utgjør nå 109 % av BNP en økning fra 35 % i 2010. Det finnes en morsom nettside som teller opp gjelden i USA, 
sin egen digitale dollar til bruk for egne bedriftskunder, noe som medførte at Wells Fargo også er i ferd med å gjøre det samme. Kompetanse finnes i massevis i USA. Når Kina i fjor sommer annonserte at de «snart» kom med en CBDC ble det sendt et brev fra kongressen i USA til FED sjef Powell at også FED må få opp farten. Lansering av CBDC er like mye politikk og makroøkonomi som teknologi. 
Nå kan ting tyde på at USA kommer til å bruke en Blockchain løsning ved høstens valg. Det amerikanske postvesen har fått registret et pantet på en løsning for valg som benytter Blockchain. Strategien er at de som har stemmerett får et passord i et brev i posten. Så kan de laste ned enn app eller bruke en nettleser tjeneste. Kombinasjonen av pålogging og passordet vil identifisere hver person og de gis muligheten til å stemme elektronisk. Hva man stemmer og hvem man er legges i to ulike databaser slik at det er umulig å finne ut hvem stemte hva.
De siste årene er det avdekket et større antall pengetransaksjoner fra det som antas å være forbrytere i Russland til vesten gjennom Danske bank og Swedbank. UBS har hjulpet kunder med å gjemme unna formue fra skattemyndighetene i flere land og akseptert en bot på 44 milliarder kroner. Standard Chartered har akseptert en bot på 10 milliarder etter å ha hjulpet med betalinger til terrorister i Syria, Iran og et par andre land på FN’s sanksjonsliste. I Norge har Santander Consumer bank fått en bot på ni millioner, Komplett bank på 18 millioner og Bien Sparebank en alvorlig refs for manglende AML kontroll. Listen er lang og den kommer sannsynligvis til å bli lengre de neste årene, fordi dagens metode for AML og CTF (Counter Financing of Terrorism) er en reaktiv prosess, som for all fremtid kommer til å ligge på etterskudd. Bankene har likevel økt innsatsen for å tilfredsstille tilsynet og unngå negativ omtale og i Danske bank er det nå 1 900 ansatte som jobber med dette på fulltid, Nordea 1 200 og DNB 400, også de mindre sparebankene dobler antall ansatte innen compliace.
Chainanalysis som er et amerikansk selskap som har spesialisert seg på å spore og avdekke ulovlige transaksjoner i kryptovaluta har inngått en rekke samarbeidsavtaler de siste året, like før jul med Binance som er verdens største kryptobørs mål i volum. Sjefen i Binance sa til Coindesk i november at “The ultimate goal of our partnership with Chainalysis is to create an environment in blockchain where everyone feels safe. We believe the fight against money laundering to be collaborative and pro-active.” Chainanalysis leser alle transaksjoner i for eksempel Bitcoin og benytter mønstergjenkjenning, kunstig intelligens, egenutviklede algoritmer og ulike open-source tjenester til å avdekke ulovligheter. Det er ingen tvil om at de fleste i dette markedet ønsker å bli kvitt ulovlige transaksjoner, slik at tillit skapes og volumene kan ta seg opp.
Hvilke krav må i så fall en slik teknologi tilfredsstille? For det første må den som sender og den som mottar oppgjør være kjent, som betyr en kjent identitet. AML reglene som tilsynsmyndigheter har spesifisert krever også at midlenes opprinnelse skal være kjent og kan etterprøves. FN har en rekke sanksjonslister, men det er de økonomiske sanksjonene som er av interesse her. I dag er det forbudt eller svært begrenset mulighet for handel med f.eks. Afghanistan, den sentral afrikanske republikk Kongo, Nord Korea, ISIL and Al-Qaida, Iran og Libya. USA har innført sanksjoner mot Cuba, Iran, Russland og detaljert til enkeltpersoner nær Putin, Sudan og Venezuela og noen flere. EU har også en egen sanksjonsliste hvor blant annet Russland står etter annekteringen på Krim halvøya i 2014, og Nord Kypros etter okkupasjonen fra Tyrkia. I tillegg finnes sanksjonslister lokalt slik som Quatar som har kommet i unåde hos Saudi Arabia, United Arab Emirates, Bahrain og Egypt. Det er også på det rene at disse listene må oppdateres relativt hyppig, slik verden ser ut nå. Men vi snakker om ny teknologi og ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid å gjennomføre.
Det er visst i ferd med å bli en kamp om å utvikle fremtidens digitaliserte handelsplattform for den stadig økende (tross noen tilbakeslag) globale handel. Bruk av containere i forbindelse med last på skip og på landjorden har revolusjonert måten varer sendes på tvers av landegrensene. Nå er det kjeder med krypterte containere, eller blokker, med digitale papirer, såkalt Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT), som skal føre global handel til neste steg. Jeg skal derfor ta for meg noen av de mange prosjektene som pågår nå.
Maersk startet februar 2014 et Blockchain prosjekt for å løse disse utfordringene. I 2016 gikk prosjektet samen med IBM for å videreutvikle systemet, og i januar 2018 startet Maersk og IBM et felles selskap for å drifte og videreutvikle systemet. De har med seg banker og selskaper som DuPont, Dow Chemical, Tetra Pak, havne myndighetene i Houston og Rotterdam, tollmyndighetene i Nederland, samt U.S. Customs and Border Protection. De åpner nå opp for nye banker, forsikringsselskaper, konkurrerende befraktere og andre som er en del av verdikjeden. Strategien er å bli den foretrukne plattform for internasjonal handel. Teknologisk benytter de Hyperledger Blockchain teknologi driftet på IBM cloud plattform basert på «open source» og en rekke åpne API’er, slik at andre selskaper kan bygge nye verdiøkende løsninger, tilsvarende Apples app store. På IBM cloud finnes også mulighet for å bygge på med kunstig intelligens, Internet of things og andre muligheter som ligger klar til å bli benyttet. Maersk og Danske Bank fikk august 2017 EU godkjennelse for «GateTu» selskapet, et felles eid selskap, for å forbedre betaling og papirer over landegrensene. Maersk har også et omfattende samarbeide med Alibaba for direkte bestilling av frakt ved bestilling av varer på Alibaba plattformen, som er en av de største i verden, og gjennomført med bruk av IBM’s Hyperledger Blockchain teknologi. I tillegg til IBM deltar selskaper som SWIFT, mange av verdens største banker, Cisco, Microsoft og en rekke andre selskaper i Hyperledger samarbeide.
Evergreen, en av de største containerfrakt selskapene i verden med hovedkontor i Taiwan, har et nytt samarbeide med Bolero som har spesialisert seg på elektroniske fraktpapirer og bankgarantier. De har fått med seg rivalen essDOCS på en felles løsning for elektroniske papirer i forbindelse med global handel basert på Blockchain.
Det har de siste månedene vært en mange artikler om hvem som bør «mine» nye blokker i Blockchain. «Originalen» er Bitcoin og der gjelder Proof of Work (PoW). Den som legger ned det mest omfattende arbeidet (bruker mest strøm) vinner som oftest konkurransen om å være den som «miner» den neste blokken. Stadig flere argumenterer for at den som leverer den beste innsatsen skal få lov til å «mine» den neste blokken, og at det skal bli slutt på konkurransen, samt at sløsing med strøm blir borte. Men så enkelt er det selvsagt ikke. Hvem leverer den beste innsatsen?
Ethereum og de fleste andre kryptovalutaene har kopiert Satoshi’s strategi med PoW. Men nå er det altså mange som jobber mot neste versjon av Blockchain, med Proof of Stake (PoS). Konkurransen blant «minere» blir borte og man innfører en valgprosess (voting) for hvem som skal «mine» den neste blokken. Dermed blir energisløsingen borte og det blir lettere å få opp farten på antall transaksjoner pr. sekund. Visa behandler 50 000 transaksjoner i sekundet og AliPay sier de kan behandle 250 000 transaksjoner i sekundet i den nye infrastrukturen de arbeider med nå. Blockchain teknologien må komme opp på disse nivåene. En miljøvennlig måte å velge neste «miner» på er at den som de siste dagene har «minet» raskest og med minst energiforbruk blir valgt oftest. En annen måte er at den som eier flest kryptovaluta får «mine» oftest, ettersom den har størst interesse av at alt går riktig for seg. Det finnes en 4-5 andre mekanismer for valg av neste «miner» man arbeider med. Vitalik Buterin som skapte Ethererum har kastet seg inn i arbeidet med en PoS løsning for Ethereum de kaller Casper med tanke på å få en sikker løsning på plass så fort som mulig. Mest av alt for å få opp farten, men en bi effekt er at energiforbruket går dramatisk ned. Og med tanke på alle de 200 000 programmerere i verden som lager programmer i Ethereum, i tillegg til de tusenvis av applikasjonene som kjører i Ethereum er dette fantastisk for miljøet. Både Statoil og Det Norske Veritas pluss hundrevis av banker og andre store selskaper bruker Ethereum teknologien. PoW er gjennomtestet og sikker, det er ikke en ny teknologi som PoS - mange er skeptisk.
Her er listet tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon.
Jeg har de siste årene påstått at Blockchain teknologien sannsynligvis kommer til å forandre mange forretningsmodeller for mange bransjer. Skeptikerne er mange. Er det ikke snart på tide å få noe i nyttig ut av Blockchain og DLT? Jeg har her samlet en knipe tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon.
We-Trade er en av svært mange plattformer for det som betegnes som «trade finance» ,og den første som gikk i produksjon sommeren 2018. «trade finance» er i stor grad den delen av internasjonal handel som inkluderer bankene, som betyr at eksportør ønske å sikre seg at faktura blir betalt og importør ønsker å sikre seg at varene kommer frem uskadd før det betales. Bankene kommer da inn som mellommenn og gir bankgarantier og andre garantier for evnen til å betale på vegne av importøren, eller ofte hjelper eksportør ved å finansiere faktura slik at eksportør får betalt tidligere, eller andre tjenester som bidrar til å eliminere risikoen både eksportør og importør har, i tillegg til å bidra med likviditet. Dette tjener bankene mye på. Men prosessen generer også en lang kjede med papirer som skal skrives ut, signeres, sendes og kontrasigneres, arkiveres, være gjenstand for revisjon og ofte krangler (10 %) fordi varene er feil eller inneholder mangler, i et marked hvor aktørene ikke har for mye tillit til hverandre. We-Trade effektiviserer prosesser, reduserer kostnader og medfører at parter som tidligere ikke stolte på hverandre nå får en gjennomsiktig plattform, og mye mindre papir å forholde seg til. Banken får også en enklere hverdag.
er et norsk selskap som bidrar til at det plukkes opp plastikk fra havet. De har laget en form for global panteordning. Om du plukker en kilo plast fra havet og levere til et godkjent returpunkt får du STELLAR token for 1 dollar. Empower har en rekke donorer som ønsker å støtte en god sak og har betalt inn i fiat penger som Empower konverterer til STELLAR token (Kryptoaktiva). Donorene kan følge hver eneste kroner de donerer frem til den som har plukket opp plast, alt er sporbart og gjennomsiktig, P2P. Dette har skapt en rekke tiltrengte arbeidsplasser i utviklingsland.
Det Norske Veritas som nå heter DNV.GL var tidlig ute med en Blockchain løsning i produksjon i september 2017. DNV.GL utsteder sertifikater til en rekke bedrifter og personer for å verifisere at skipet, oljeriggen, flyet, selskapet eller personen tilfredsstiller de krav og den kvalitet som stilles. Sertifikatene benyttes for å få tilgang til forsikring, anløp i havner, lån fra banker, nye prosjekter og annet. Problemer til DNV.GL har vært falske sertifikater. Sertifikatene har frem til september 2017 vært skrevet ut på papir, med fin logo og riktig underskrift. Men en enkel skanner og litt «copy-paste» er det enkelt å forfalske et sertifikat, og de blir ikke ofte sjekket. Men i september 2017 la DNV.GL ut alle 90 000 sertifikatene i en Blockchain løsning, der sertifikateiere fikk en QR kode, enten på PC eller mobil, som kan sendes og enkelt verifiseres. Løsningen ble utviklet sammen med Deliotte og benytter Ethereum som teknologi.
Vakt er et selskap registret i England og med kontorer i London. Vakt ble skapt i 2017 av oljeselskapene BP (BP.L), Royal Dutch Shell (RDSa.AS), Norges Equinor, energi-handel-selskapene Mercuria Energy Group og Koch Supply and Trading, i tillegg til Gunvor gruppen. Bankene ABN Amro, ING og Societe Generale har senere kommet inn på eiersiden. Vakt gikk i produksjon høsten 2018. Vakt digitaliserer og automatiserer handel i olje og gass, noe som sparer både kjøpere og selgere av råvarene for mye arbeide og kostnader. Vakt benytter Blockchain som kjerne, noe som også medfører at motpartsrisiko reduseres gjennom atomic type transaksjoner. Plattformen håndterer også betaling og finansiering av utestående faktura gjennom integrasjon med Komgo, en plattform som eies av 10 banker i tillegg til eierne av Vakt. Vakt er åpen for handel med nordsjøolje, men vil i løpet av 2019 åpne for olje fra USA og andre steder, i tillegg til andre energibærere.
Det kommer mange nyheter hver eneste dag. For de som ikke har tid til å lese alt fra mediene har jeg satt sammen en lite knipe Blockchain nyheter.
Mobilbetaling med krypto
Betaling hjem (Remittance).
Jeg var på en full dag med Blockchain workshop sist uke i London. Andre bransjer arbeider minst like mye med Blockchain teknologien som bankene.
Det ble påstått at bankene kan spare opp mot 60 milliarder dollar i året ettersom hurtigere oppgjør reduserer kapitalbinding i «trade finance». Et annet case for trade finance som ble vist var ABN Amro sitt prosjekt Deliv€R som benytter Hyperledger for en komplett trade finance løsning med utgangspunkt i samarbeide med importører i Nederland og havnevesenet i Rotterdam. Målsettingen var enklere papir-flyt og redusert kapitalbinding.
De siste ukene har det vært mange skriverier om at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Marc Andreessen var en internett pioner og gründer til Netscape og leder et av de største Venture fond i USA sa for noen år siden at «Blockchain blir like viktig for oss om 20 år som internett er det i dag». Noe er kinesere og amerikanere åpenbart enige om.
Li Wei, ansvarlig for forsking og utvikling i sentralbanken sier til avisen at de har kjørt en pilot på «trade finance» som på norsk er import og eksport finansiering en stund i Shenzhen, noe som kommer til å bli utvidet snart. Sentrale aktører poengterer at teknologien ikke må bli brukt til lyssky aktiviteter og korrupsjon, men å hjelpe Kina å bli kvitt fattigdom, sult, hjelpe småbedrifter frem og bygge bedre kredittsystemer for de mange bedriftene. I følge DN er det over 60 selskaper i Kina som invester i Blokkjeder eller har tilknytning til teknologien. Mitt guestimat er at det er mange hundre selskaper, muligens så mange som tusen.
Dersom man summerer verdien av de 50 mest verdifulle kryptovalutaene i dag (søndag 10. september) kommer man til 975 397 788 130 kroner, med en dollarkurs på 7,71 NOK pr USD. Det er nesten like mye som Norske privatpersoner og Norske bedrifter har på innskuddskonti i bankene (ca. 1 154 000 000 000). Bare Bitcoin Classic alene utgjør 504 milliarder kroner, mens Bitcoin Cash utgjør 64 milliarder kroner. Er dette en boble? Noen av de 900 ulike kryptovalutaene der ute er nok bobler, samtidig som de meste verdifulle kryptovalutaene i 2027 (om 10 år) neppe har sett dagens lys enda. Det hender så mye på Blockchain og kryptovaluta fronten hver eneste dag at det er vanskelig å følge med. Når store internasjonale banker som sveitsiske UBS får med seg banker som Credit Suisse, Barclays, UBS Group, Canadian Imperial Bank, HSBC, Mitsubishi UFJ Financial Group og State Street Bank i et prosjekt for å lansere en ny global Blockchain-basert kryptovaluta for internasjonalt oppgjør første halvår 2018, er det alvor. 
En annen spennende retning de siste ukene er at stadig flere bygger større og mer komplekse applikasjoner og datasystemer basert på Blockchain teknologien. Det er Ethereum og Hyperledger som ser ut til å være infrastrukturen og teknologien de fleste foretrekker. Det finnes nå flere titalls prosjekter bare i bank sektoren som bygger nye kjernebank systemer som erstatter de gamle (og skrøpelige) systemene de fleste banker bruker i dag. I Norge er det minst et par Fintech selskaper som arbeider med dette. For de som ser konsekvensene av smart kontrakter i Blockchain er det innlysende at om dette fungerer vil det snu opp ned på applikasjonsutvikling i banksektoren. 
Vi lever i akselerasjonens tidsalder og ny teknologi kommer i eksponentiell fart. Det gjelder definitivt Blockchain teknologien og konsekvensene av denne teknologien. Thomas Fridman har en glimrende analogi i sin siste bok. Elvepadlere har to dødssynder, den ene er å forsøke å padle mot strømmen, det andre er i stikke åren ned i vannet for å bremse farten. Begge kan få et tragisk utfall. Den eneste måte å ha kontroll på er å padle fortere enn vannet rundt deg. Slik er det med teknologi også.
Jeg skal i denne bloggen ta en titt på Kina og utvikling av teknologi de neste årene.
Huawei har vært favorittskyteskive i USA. Selskapet har 180 000 ansatte og leverer teknologi til telekom bransjen også i Norge og har investert stort i komponenter til 5G nettet og mobiltelefoner. Mange av delene kjøper de fra USA, blant annet prosessorer brikker og operativsystem (Android). USA har påstått at Huawei har plassert spionutstyr i 5G komponenter og derfor er de kommet på en svarteliste. Huawei har dermed blitt jaget inn i et hjørne og har kommet med en ny toppmodell av smart telefonen, helt uten komponenter fra USA. Man reagerer oftest med angrep når man er jaget inn i et hjørne, det er hva Huawei og andre kinesiske produsenter nå gjør. Huawei’s toppmodell har en strippet versjon av Android, uten kart, gmail og andre Google tjenester. Men nå kommer Huawei med kart sammen med TomTom. Men de kommer sannsynligvis med neste versjon mobiltelefon helt på egen kjøl. Kina opplyste for to år siden at de kommer til å etablere et geosystem i konkurranse med GPS (som er amerikansk), muligens kommer både Huawei og andre kinesiske leverandører med et kartsystem som overgår Google Map og tilhørende tjenester om noen år? Det er nå engang slik at om du går i andres fotspor kommer du aldri forbi, men kineserne har til hensikt å komme forbi.
Et annet eksempel er hurtigtog som kan gå opp mot 400 kilometer i timen, noe som vil bety litt over en time Oslo-Bergen. Tyske Siemens, andre europeiske og Japanske leverandører av tog har avtaler med Kina om salg av tog mot at de også overfører kompetanse til Kina. Resultatet er at Kina nå også produserer sine egne tog, men fremdeles er 2/3 av nye lyntog i Kina produsert av Europeiske eller Japanske bedrifter. Kina har nå hele 29 000 kilometer lyntog forbindelse. 
Den 24. desember ble også den først Blockchain baserte ETF (børshandels fond) registrering i Kina. Dette er ikke et fond som investerer i kryptovaluta, men Penghua Fund investerer i aksjer i oppstartselskaper som bygger tjenester med Blockchain som teknologi. To dager senere (26. desember) åpnet Shenzhen Stock Exchange en Blockchain 50 indeks.
Det kommer en stadig større strøm av nyheter om Blockchain og DLT hver eneste dag. Her kommer et lite knipe nyheter fra de siste ukene.
Europa
hvor hver enkelt eier og kontrollerer sine egne data, fullstendig desentralisert. Med tanke på tabbene Facebook har gjort de siste månedene, er det ikke umulig de kan lykkes med tiden. Men Byrnes største fokus er en ny plattform for handel i verdipapirer som tokeniserer aksjer, obligasjoner, derivater og annet og med det effektiviserer hele handelsprosessen. Han referer til Robert Greifeld, styreformann på Nasdaq, som november 2017 sa at alle verdipapirer KAN bli tokenisert i fremtiden. Byrne sier at alle VIL bli tokenisert innen 5 år.