Skip to main content

Hva er penger egentlig

Jeg holdt et lite innlegg på NFI i Oslo 15. juni med tittel «What is money?».

Spørsmålet om hva penger er har opptatt meg lenge og jeg skrev faktisk en bok om det i 2016 «Penger fra huleboer til robot».

For 20 år siden var det få som stilte dette spørsmålet, men etter at Bitcoin kom til verden i 2008 er spørsmålet stadig oftere blitt reist. Bitcoin ble presentert som en måte å betale fra en person til neste uten at en bank var involvert, og mange mente at bankene var i ferd med å bli overflødige. Men bitcoin har ikke tatt den posisjonen og kommer heller aldri til å gjøre det. Skaperne under pseudonymet Satoshi Nakamoto kalte heller ikke bitcoin for penger men for digitale kontanter i motsetning til pengene som bankene var ansvarlig for.

Den tradisjonelle definisjonen på penger er 1) et betalingsmiddel 2) en måte å oppbevare penger på og 3) en regnskapsenhet.

Betalingsmiddel

Allment brukt betalingsmiddel som man har tillit til at kan brukes på Rema1000, Meny, COOP, betale for elektrisitet, internett/telefon, skatter og alt annet.  I Norge er norske kroner et pliktig betalingsmiddel i henhold til loven og slik kommer det til å være så lenge du som lese dette lever. Det betyr at de aller fleste får sin lønn i norske kroner, prisene i butikkene blir i norske kroner samt at skatter og offentlige innbetalinger er i norske kroner. Grunnen til at du aksepterer å få lønnen din i norske kroner er at du har TILLLIT til at du kan betale hva du vil med det. BIS (Bank for International Settlement) som kalles sentralbankenes sentralbank kaller det «nettverkeffekten».

Oppbevaring

At man kan legge til side penger til for eksempel pensjon og at man har TILLIT til at pengene fremdeles har verdi etter 20, 30 eller 40 år. Inflasjonen spiser litt hvert år, men penger forsvinner ikke – i alle fall ikke i Norge. Det finnes en rekke eksempler på verdioppbevaring som ikke er penger, som for eksempel aksjer på børsen, eiendom, gull og kunst.

Regnskapsenhet

At Brønnøysundregistrene, investorer, skatteetaten og andre som mottar regnskap aksepterer enheten. 

Bitcoin og andre coin i kryptoverden tilfredsstiller ingen av disse kriteriene og er hverken penger eller noen form for valuta. Volatiliteten er større enn de fleste aksjene på børsen. Bitcoin kan brukes som noen form for betalingsmiddel på linje med aksjer, gamle frimerker, god vin, korn (i Egypt for 5 000 år siden ble korn brukt som betalingsmiddel, side 16 i nevnte bok) og annet som kan benyttes som byttemiddel ved handel. Slike kryptoverdier kalles stadig oftere asset på engelsk, noe som på norsk kalles aktiva. Kryptoaktiva er en riktigere betegnelse på Bitcoin og dets like. Men bitcoin introduserte oss til blokkjedeteknologien og i den finnes muligens deler av teknologien for fremtidens penger.

Hva som har verdi har variert over tid

Malerier av kjente malere var i middelalderen ikke spesielt verdifulle, men ansett som pyntegjenstander, selv om det var status å ha flotte bilder av en kjent kunstner på veggen. Det var amerikanerne som satte fart på kunstmarkedet og de tidligere pyntegjenstandene ble verd millioner for ikke å si milliarder. Det er sagt at indianerne solgt hele Manhattan i New York for en dollar, noe som i dag sikkert er verd tusenvis av milliarder dollar - minst. I mai 2010 hadde Laszlo Hanyecz i overkant av 10 000 helt verdiløse bitcoin. Han kjøpte to pizzaer for 10 000 BTC og beviste at bitcoin faktisk hadde en ørliten verdi. 10 000 BTC sommeren 2022 er verd 2,26 milliarder kroner. Sina Estavi kjøpte den første Twitter melding som en NFT av Jack Dorsey for 2,9 millioner dollar februar 2021, mens NFT boblen var på vei inn i eufori fasen. Året etter forsøkte han å selge den, og fikk høyeste bud på 280 dollar. Digitale verdier har en tendens til å variere veldig i pris, og de fleste blir etter hvert null verd. Mye av grunnen er at tilbudssiden ofte er elastisk, som betyr at markedet flommer over av lignende når kjøperne står i kø. Noe av årsaken er at produksjonskostnadene er lave og ledetiden kort.

Bitcoin og andre coin

Kryptoaktiva er bare software. Ny software har en tendens til å erstatte gammel software. Windows erstattet DOS og har eksistert i snart 30 år, etter stadige forbedringer. Men det meste er flyttet videre til internett nettlesere, IOS og Android. Det som ble laget i DOS i 1980 ble verdiløst alt rundt år 2000. Bitcoin har eksistert i 14 år og kommer muligens til å eksistere i minst 14 år til, men en gang er det nok slutt. PoW var viktig konsensus mekanisme i 2010, men er nå nærmest utdatert, på samme måte som PoS sannsynligvis blir utdatert om noen år. Ethereum har eksistert i 7 år og forsøker desperat å følge Windows sitt eksempel ved å oppgradere til PoS. Som jeg sa til NRK før sommeren, lykkes de ikke med å oppgradere til PoS er det slutt om et par år (jeg ble feilsitert i NRK). Nå finnes det så mange gode alternativer i form av Solana, Algorand, Cardano og andre, såkalte Ethereum killere. Ethereum har alt mistet mellom 30 % og 40 % markedsandel. Bikker de 50 % går det fort nedover.     

Musikkbransjen kan brukes som eksempel. Før 1920 måtte man møte opp fysisk for å høre musikk. Så kom radioen rundt 1930 som gjorde at man kunne høre musikk hjemme, synkront (når de ble spilt). Så kom gramafonplatene som gjorde at man kunne høre musikk hjemme asynkront (når man ønsket). Deretter kom i tur og orden lydbånd, kassetter, CD, mini CD, MP3 filer og nå strømming over internett. Hva er dine CD’er verd i dag? Ny teknologi og nye forretningsmodeller endrer noe grunnleggende hele tiden.  Og forretningsmodellene er noe krypto markedet arbeider mye med om dagen. Men fremdeles finnes det sikkert noen som bruker CD’er og er villig til å betale?

Kryptoaktiva har ikke lykkes med det BIS kaller nettverkseffekt, og sannsynligheten for at de noen gang gjør det er svært nære null. I El Salvador, hvor bitcoin er pliktig betalingsmiddel, har det hele endt opp som en gigantisk fiasko. Et betalingsmiddel som varierer i pris med flere prosent fra du får lønning til du rekker frem til butikken får ikke tillit og uten tillit blir det umulig å få nettverkseffekt. Selv Elon Musk har dumpet de fleste av sine bitcoin.

Stablecoin

Mange mener stablecoin kan kalles penger, i alle fall e-penger. Reguleringsmyndighetene ser ut til å være litt enig og mange finanstilsyn rundt i verden vurderer å regulere stablecoin som e-penger, som betyr at alle aktørene som i dag omsetter stablecoin må skaffe seg lisenser. Det kan tenkes aktiva-basert stablecoin hvor verdien dekkes av innskudd i bank og likvide statsobligasjoner kan ha noe for seg. Algoritme baserte stablecoin har neppe noe for seg, alkymi i pengemarkedet har aldri fungert over tid. Aktiva basert stablecoin som USDC og USDT kan i en viss grad sammenlignes med et rentefond som DNB, Nordea, Sparebank 1 og andre banker leverer, uten at bankene kaller det penger eller ønsker at kundene bruker fondsandelene som betalingsmiddel. Stablecoin som USDC og USDT er likevel i ferd med å komme i en vanskelig situasjon fordi rentene øker. Og når rentene øker reduseres kursen på obligasjonene. I balanseregnskapet til Circle og Tether er sikkerheter beregnet som antall obligasjoner ganger med kursen. Dermed har et par prosent av det som støtter verdien alt forsvunnet. På den annen side er kupongrenten på 10 åringen i USA 2,85%, så det kommer noen renteinntekter. I tillegg blir det mindre attraktivt å ha penger stående i en stablecoin når du får renter på innskudd i banken. MiCa (Market in Crypto Asset) som innføres i EU/EØS fra 2024 forbyr stablecoin å betale renter.

De private bankene

Det er de private bankene som i dag lager de aller fleste penge vi bruker, det som kalles kontopenger. Det gjør de når de gir lån til sine kunder ved å «trykke» penger når de setter lånebeløpet inn på kontoen til låntager. Sentralbanken er ikke deltager i denne pengetrykkingen. Jeg har skrevet om det i flere av mine bøker utgitt på Hegnar Media. Sentralbanken lager «bare» kontanter og i økende grad digitale sentralbankreserver, som bankene kan benytte. Det som støtter verdien av pengene til bankene er at låntaker garanterer for verdien ved å pantsette boligen, varelageret eller maskinene som lånet er ment å finansiere. Noe av denne støtten flyttes inn i sentralbankens balanse og risiko når reservene økes, for eksempel ved kvantitative lettelser.

JPMorgan, Wells fargo, Deutche Bank og et titalls andre store internasjonale banker har laget token-baserte private banker penger. JPMorgan kaller sine JPMCoin og lar sine storkunder betale grensekryssende med det. Token penger flytter seg raskere og billigere enn kontopenger. Den tyske bankforeningen kom med en rapport i fjor sommer som anbefalte bankene å gjøre det samme fordi fremtiden og industri 4.0 trenger token penger som kan programmeres. En stor gruppe japanske banker gjør tilsvarende vurderinger i sin rapport fra i fjor høst.

Konklusjon

Mye kan brukes som betalingsmiddel og mye kan brukes som verdioppbevaring, men det er ikke penger av den grunn.

Her er mine slides fra «what is money».

 

  

Hvem er Bank, hvem er teknologiselskap og hvorfor det?

Rune Bjerke i DnB sa i januar at banken skulle bli teknologiselskap, noen Eva Grinde i DN 30. januar satt et spørsmålstegn ved. Etter det kom det flere innlegg i flere aviser om dette tema. Telenor sa på et seminar for noen uker siden at de skal bli bank. Kinesiske AliPay fortar nesten hundre tusen betalingstransaksjoner i sekundet på det meste, i sin mobilapp, men de regnes som et teknologiselskap. Hva med ApplePay, SamsungPay, Google Wallet, Facebook og andre «teknologiselskaper» som selger banktjenester, både betaling, innskudd og lån? Noen av de tyske bilfabrikkene begynner etter sigende sågar med robot-basert pensjonssparing, etter at de en årrekke har gitt lån til de som kjøper biler. AliPay har alt i størrelsesorden 4 000 milliarder kroner under forvaltning i pensjonssparing via sin mobil app.

En bank har lenge vært helt avhengig av teknologi. Den dagen datasystemene ikke virker, stopper banken helt opp. Så enkelt er det, jeg har jobbet i bank noen år. Goldmann Sachs informerte for litt siden at de hadde sagt opp 600 tradere i USA og erstattet dem med 200 dataprogrammerere, og det de leverer er robotbasert kunstig intelligens-tjenester innen formuesforvaltning. Men er de en bank eller et teknologiselskap? Rema 1000 startet med forsikring i fjor, Coop og Norgesgrupppen (Meny, Kiwi, etc.) med flere er sammen om Retail Payment, betalinger. Det kan hende det snart er like greit å fjerne de gammeldagse båsene. Facebook leverer både sosiale nettverk, banktjenester og sikkert veldig snart legetjenester. Google gjør det samme + søkemotortjenester, og i tillegg selvkjørende biler. Telenor leverer infrastruktur til fast og mobilnettet, i tillegg til banktjenester i 7 land (de har faktisk alt 21 millioner bankkunder, dobbelt så mange som Nordea og fem ganger så mange som DnB).

Verden er i forandring, men enkelte henger åpenbart ved det gamle. Verden kommer aldri noen gang til å forandres så sakte som nå. Jeg har skrevet boken «Penger fra huleboer til robot» som kommer ut i disse dager. Når man ser på endringstakten de siste par hundre årene, både for penger og banknæringen er det slående hvor fort endringene kommer over oss nå. Både ny teknologi og at samfunnet med Facebook, Twitter, Instagramm etc. endrer «noe» i oss, noe som forsterker endringstakten. Teknologi gjør at nye tilbydere av banktjenester kan etableres raskt og med lite startkapital. Det reguleringsmyndigheten til nå har definert som systemkritiske banker er snart hverken banker eller systemkritiske. Penger skifter form og farge og kan like godt være et soverom som leies ut på Airbnb, likes på facebook, Eurobonus poeng i SAS, Trumf poeng eller annet som har verdi og som kan byttes på en av de utallige byttebørsene som dukker opp. Hva om du kan betale neste Uber tur i Oslo med 500 likes på Facebook, eller 200 Eurobonus poeng i SAS? Hvor er penger og bank da? Hvordan skal moms og skatt beregnes etter det? Hvilken rolle skal finanstilsynet ha?

Vi står antageligvis ved et paradigmeskifte hva gjelder penger og det vi kaller banktjenester. Det er teknologi som gjør det mulig, men det er delingsøkonomien og endringene i samfunnet som får det til å akselerere. Thomas Friedman har nylig kommet med en bok som heter «Thank you for being late» hvor har mener vi går inn i akselerasjonens tidsepoke. Thomas skrev den fantastiske boken «The world is flat» i 2005, og har en egen evne til å fange og forklare den tiden vi er inne i. Teknologiselskaper leverer det vi frem til nå kalte banktjenester og de tradisjonelle bankene leverer regnskap, jus og rådgivning samt snart mange andre tjenester i tillegg det vi frem til nå har kalt banktjenester. Da blir spørsmålet om et selskap er bank eller teknologiselskap irrelevant. Spørmålet er hvilke tjenester de leverer.

Med inntog av finansielle tjenester utført av roboter, chatbots og kunstig intelligens som kommer til å eskalere de nærmeste 3-5 årene blir det nok også et spørsmål om dette er elektroniske tjenester slik skattedirektoratet har en tendens til å definere slikt, og med det bli momsbelagte tjenester? Eller blir det nødvendig å ilegge robotene inntektsskatt slik Bill Gates foreslo for noen uker siden, dersom robotene tar jobben fra mennesker? Samfunnet er jo slikt skrudd sammen at staten må ha inntekter for å betale for veier, politi, skole, sykehus og mye mer. Og får vi ekstrem arbeidsløshet? Neppe. Mange trodde det når internett kom seilene for 20 år, men det ble skapt 2,6 nye jobber for hver som ble borte pga. internett.

Thomas Friedman har rett, vi går inn akselerasjonens tidsepoke og det blir helt fantastisk spennende.

Hvem er det som forandrer verden?

Jeg leser i disse dager en fantastisk bok som heter «De som beveger verden» av Ayn Rand, min favoritt forfatter. Boken fremhever de som setter seg mål, arbeider så svette og blod siler, blir utskjelt, baksnakket og latterliggjort av sine medmennesker fordi de er så besatt på å endre verden til et bedre sted for alle, stiller viktige spørsmål ved måten vi gjør «ting» på i dag, tør gå egne veger, og til slutt ender opp med å lansere nye produkter og tjenester. Boken harselerer også med alle de som er og blir middelmådige, grå mus som lever på andres harde arbeid, det er aldri deres skyld at livet går på tverke, men omstendighetene som har brakt dem dit. Boken er på 1 283 sider, utgitt på Kagges forlag med ISBN 978-82-498-0949-1 og er på det sterkeste anbefalt av meg - herved.

Dette sammenfaller litt med en erkjennelse som har vokst frem i meg de siste månedene. Hvem er det som forandrer verden?

En gang i tiden var Blockbuster den største video distributør i verden. Universal og andre Hollywood film studioer regjerte i film produksjon. Men Netlfix ble skapt av smartingen helt utenfor bransjen og har endret en hel bransje. En gang regjerte Nokia over verdens mobiltelefonmarked. Men et var en Fortranprogrammerer med sans for design med navn Steve Jobs som endret mobiltelefon bransjen. Ikke bare selve telefonapparat, men hele infrastrukturen - som Telenor
En gang var det Kodak som fullstendig dominerte fotografibransjen. Men det var teknologiselskaper som skapte revolusjon og det faktum at de fleste av oss nå tar bilder daglig og deler med hele verden på sosiale medier. En gang var det de mektige pampene i Warner, EMI, Sony og Universal som styrte musikkindustrien, men så kom først Itunes og så teknoselsksaper som Spotify og feide den etablerte elite ned i grøften før de ante hva som traff dem. Hadde Henry Ford kommet fra en hestegal familie, hadde neppe T-Forden og bilens utbredelse fått slikt momentet. Som Ford selv skal ha sagt «Hadde jeg spurt mine kunder hva de ønsket seg, hadde de svart en raskere hest».I følge Dagens Næringsliv i går hadde Øystein Stray Spetalen en tale dagen før hvor han sa «Vinnere er i stand til å skille informasjon fra støy», «forandring sjelden eller aldri kommer fra de store aktørene, men fra nye aktører som utfordrer markedslederne og ser ting annerledes».

Tiden der produktutvikling er kunde-drevet og «fast follower» var en gangbar strategi er bak oss.

Det jeg vil frem til er at det neste alltid er noen uten for den bransjen som gjennomgår en revolusjon som introduserer det nye produktet eller den nye tjenesten. Jeg er redd dette også kommer til å gjelde bank og finansbransjen. Det er neppe de eksisterende bankene som dominerer innskudd, lån, betaling og sparing om 20 år. Size does NOT matter. Som Bill Gates sa i 1994 «banking is essential banks are not”. Jeg kommer til å ta opp igjen dette tema i en ny blogg om kort tid.

Hvem fant opp kollektiv livsforsikring og pensjonssparing?

Jeg har skrevet en bok som heter "Penger fra huleboer til robot" som utkommer på Hegnar Media i mars. Dette er historien til penger og finansmarkedet og hvordan det har påviket hele vår historie. Siste halvdel er om teknologi og hvordan banker og finansmarkedet kan se ut de neste 15 årene. Jeg kommer over morsomme historier som burde ha vært med i boken, men som dukket opp for sent. Disse blir samlet i et tillegg til boken. Her er første historie.

For å søke andre blogg innlegg i denne serien søk på "Penger FHTR".

De fleste av oss har en livsforsikring og pensjonssparing i et forsikringsselskap som kommer til utbetaling til de etterlatte dersom vi skulle bli utsatt for en ulykke og falle fra, eller vi går av med pensjon. Men hvem fant opp denne nyttige tjenesten?

Det var en gang to prester som synes synd på enker etter andre prester og fant ut at de ville gjøre noe med det. Året var 1744 og landet var Skottland. De foreslo for sine prestekollegier at alle betalte inn litt av lønnen hvert åt i et fond, som skulle forvalte pengene etter beste evne med den hensikt å få avkastning hvert år. Dersom en prest døde skulle de etterlatte koner og/eller mindreårige barn få del av avkastningen. Prestene het Alexander Webster og Robert Wallace. (bildet er av Alexander Webster)

Problemet var imidlertid å finne ut hvor mange penger hver prest måtte innbetale, hvor mange prester som normalt døde hvert år, hvor mange etterlatte og hvor lenge etterlatte normalt levde (enker fikk utbetalt så lenge de levde). De kontaktet professor Coiln Maclaurin ved universitet i Edinburgh. Colin var professor i matematikk og hjalp sine prestevenner med å finne ut hvor mange prester som døde hvert år og lage en sannsynlighets beregning for dødsrisikoen basert på de store talls lov etter Jacob Bernoullis. Resultatet var at det til enhver tid fantes 930 prester i Skottland og 27 av dem vill i gjennomsnitt dø hvert år, hvorav 18 av dem vill etterlate seg en enke. 5 av dem som ikke etterlot seg en enke ville etterlate seg et foreldreløst barn.

Dermed kunne Webster og Wallace beregne seg frem til hvor mye hver prest måtte betale inn hvert år, noe som utgjorde to pund, to shilling og to pence. Dette medførte at enken kunne motta 10 pund i året, som var mer en tilstrekkelig for å leve godt på den tiden. Prestene kunne øke beløpet i året, som ville gi enken enda mer enn 10 pund. Deres kalkulasjon estimerte at fondet ville ha 58 348 pund innen 20 år, noe som viste seg å være helt nøyaktig (58 347).

Dette fondet lever fremdeles i våre dager og heter Scottish Widows. Scottish Widows er et av den største livsforsikring og pensjons leverandører i England med 3 500 ansatte og et fond på nesten 1 000 milliarder kroner. I dag kan hvem som helst tegne forsikring der.

Hvor blir pengene av?

Eivind Gjemdal i Bits, som er bankenes felles selskap for betalinger, hadde et fint innlegg for noen uker siden med overskriften «Er kontantenes tid forbi?». Konklusjonen var at vi lever i en tid i endring. I en tid der digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) ser ut til å nærme seg oss, har kontanter stadig ofte blitt trukket frem som en reserveløsning dersom (eller når) strømmen går og nettet er nede. Da hadde det nok vært kjekt å vite hvor pengene/kontanter befinner seg, og det på forhånd. Samtlige DSP/CBDC prosjekter forteller at digitale sentralbank penger er i tillegg til og ikke en erstatter for kontanter. 

Norge

I Norge gikk tusen kroner seddelen ut av sirkulasjon søndag 14. november 2020. Den ble satt i sirkulasjon 19. juni 2001. I henhold til media var det 4,8 milliarder kroner i gamle tusen kroner sedler som fremdeles er «der ute», men som nå ikke lenger kan brukes til å kjøpe noe for. De kan for en periode veksles inn hos Norges Bank. Noe slikt kan ikke skje med DSP. I alt er det anslagsvis 40 milliarder kroner i kontanter ute i det norske samfunn. I 2010 var tallet 50 milliarder, så volumet er redusert med 20 % på ti år. Tusenkroner-lappen utgjøre 12 milliarder, femhundrelappen 15 milliarder, to hundre lappen 6 milliarder og hundrelappen 2 milliarder. I Sverige er tallet 60 milliarder svenske kroner. Med dobbelt så mange innbyggere skulle man tro tallet var større, eller i Norge mindre.

Detaljhandel og dagligvarehandel i Norge omsatte for 138 milliarder kroner i 3. kvartal, uten moms, noe som utgjør 690 milliarder med moms på årsbasis. Dersom 3 % (Norges bank data) gjøres med kontanter er det 21 milliarder kroner, noe som er 70 millioner daglig med 300 handledager i året. Dersom vi antar at butikkene i snitt bruker to dager på å sette pengene i banken ligger det 150 millioner i kontanter rundt i kassaapparat i Norge. I 2017 var det 2 000 minibanker i Norge, la oss anta 1 500 i dag, hver med et snitt på 50 000 kroner, som er 0,75 milliard kroner. I private hjem, og spesielt hos eldre, er det nok også noen kroner i kontanter, la oss anta 200 000 personer med 5 000 kroner i snitt, noe som utgjør en milliard kroner. Gjetter også at en milliard eller så befinner seg utenfor Norge.  Om vi også antar at 6 milliarder er på avveie, slik som de 4,8 i gamle tusensedler og nye 5 milliarder i omløp i ulovlige og kriminelle nettverk i Norge, gjenstår i overkant av 25 milliarder som enten befinner seg i sentralbanken eller i hvelvet ute i bankene.  DNB hadde 1. januar omtrent 160 millioner kroner i kontanter, som betyr at bankene samlet sannsynligvis har omtrent 400 millioner kroner lagret i kontanter. Det betyr at det burde befinne seg anslagsvis 24 milliarder kroner i kontanter i Norges Bank. Jeg har ikke funnet noe dokumentasjon på det, så dette er ren gjetting. Det utgjør ti dager med normal handel i detalj og varehandel og bare fem dagen om også grossistleddet må betales med kontanter. Men kontanter sirkulerer så det holder nok lenger enn dette.

USA

USA har faktisk en litt sikrere infrastruktur ved kriser ettersom de fremdeles bruker sjekker på papir. Anslagsvis halvparten av all handel, spesielt med større beløp, er i form av papirsjekker. Når myndigheten skulle betale ut 1 205 dollar til alle som betaler skatt i USA som kompensasjon for Corona-19 ble det sendt 120 millioner sjekker i posten. Enkelte fikk pengene først flere måneder etter på bankkontoen eller i kontanter.

FED (sentralbanken i USA) har anslått at anslagsvis to tredjedeler av alle amerikanske sedler befinner seg utenfor USA og kommer aldri tilbake til USA. Det betyr selvsagt store inntekter til FED i form av seigniorage, men elendig i form av løsning i tilfelle kriser i USA. Et eksempel er Zimbabwe som i mange år brukte USD om lokal valuta etter at sin egen valuta krasjet på grunn av hyperinflasjon frem mot 2009. Marshall øyene og en rekke andre land bruker USD som sin lokale valuta, i tillegg til kriminelle nettverk i mange land benytter dollarsedler i oppgjør. De fleste har vel sett filmene om narkokarteller i Mellom-Amerika som hadde så mange dollarsedler at de gravde dem ned i hagen i store kasser. De fleste blir aldri funnet igjen og har råtnet i den fuktige jorden.

De siste ti årene har USD kontanter i sirkulasjon økte med anslagsvis 7 % i året, et par prosent mer enn BNP. Det er anslagsvis 1 500 milliarder dollar i sirkulasjon (13 750 milliarder kroner), hvor 100 dollar seddel utgjør 1 200 milliarder, omtrent halvparten av disse befinner seg utenfor USA. Mange sentralbanker stusser over at kontanter i omløp stiger til tross for at digitale penger også øker. Men for USA medfører det at anslagsvis 500 milliarder dollar befinner seg noe sted i USA i form av kontanter. Det utgjør anslagsvis 1,5 milliarder dollar for hver amerikaner og er sikkert tilstrekkelig i tilfelle strøm og nettbrudd. Det er omtrent hundre ganger mer enn Norge. I tillegg har de jo sjekker, det har ikke Norge.

England

Den engelske sentralbanken stusset også over at de stadig trykket flere pengesedler til tross for stadig mer betaling med kort og mobiltelfon i 2015. De fant for egen regning ut at 25 % av kontantene ble brukt til handel over disk i butikker og bensinstasjoner. Nye 25 % var lagret hjemme hos privatpersoner ettersom mange i England ikke stoler på bankene og foretrekker å legge kontanter i safen hjemme. Men hvor ble den siste halvparten av?

Professorene Goodhart og Ashworth ved London School of Economics gjorde et dypdykk og kom til at nesten 50 % av sedlene brukes i den sorte og grå økonomien. Den grå økonomien er lovlig handel inkludert det vi i Norge kaller sort arbeide, som kontant betaling til håndverkere, andre produkter og tjenester som ikke registreres (ikke moms). Den sorte økonomien er narkotika, pengevasking og all annen straffbar og ulovlig aktivitet. Resultatet av dette er at anslagsvis 150 milliarder norske kroner i cash flyter rundt i kriminelle miljøer, og det bare i Engelske pund. Hva med den Europeiske sentralbanken? To tredjedeler av alle Eurosedler som trykkes er 100, 200 og 500 Euro sedler. Hvem har noen gang sett en 500 Euro seddel? Bare i 2014 økte mengden sedler og mynt i Euro med anslagsvis 600 milliarder norske kroner.

 

Italia og Hellas

En morsom anekdote angående sort økonomi er historien om G8 møtene og Italia. Da G8 ble dannet i 1987 var Italias økonomi ikke stor nok til å bli medlem av G8. Italienerne gjorde dermed en estimering av hvor stor den sorte økonomien var i Italia og plusset dette på landets BNP statistikk. Resultatet var at Italia plutselig hadde en økonomi større enn England og dermed ble et selvskrevent medlem av G8. Noen år senere gjorde de andre landene det samme, og England ble igjen en langt større økonomi enn Italia. Det Italia ikke hadde tenkt på var at de plutselig måtte betale inn til EU mer enn Engelskmennene.

I tillegg til Romania og noen land i den tidligere østblokken er det Italia, Spania og Hellas som har høyest bruk av kontanter i Europa. Frem til Covid-19 var opp mot 90 % av all fysisk handel i kontanter. I forhold til reservevaluta ved DSP i tilfelle kriser gjør det jo disse landene mindre sårbare ettersom det åpenbart finnes tilstrekkelig med kontanter ute i samfunnet. Den italienske regjerningen opplyste i oktober 2020 ifølge Reuters at de antar at 109 milliarder Euro (1 160 milliarder kroner) skulle vært betalt i skatt og moms i året men er ikke innrapportert, noe som utgjøre 21 % av omsetning i fysisk handel. Derfor lanserte statsminister Conte et program til 50 milliarder Euro med skattefordeler for de som går over til betalingsterminal med bank/kredittkort. Data fra den europeiske sentralbanken for 2019 viser at bare 12,3 % av BNP var kortbetalinger i Italia, mot Europa snittet på 16,7 %. Men Covid-19 har også i Italia medført mer kortbetaling. Men fremdeles tar ikke Taxi og andre imot kort. Leger og tannleger har ofte en pris om man betaler med kontanter og en høyere pris om man betaler med kort.

Europa

Den Europeiske sentralbanken leverte en rapport i oktober med tittel «On the edge of a new frontier: European payments in the digital age». Rapportens fokus var transformasjon til en mer digital infrastruktur for bedriftene i Europa. Rapporten informerer at antall betalinger med kontanter gikk ned fra 79 % til 73 % og kortbetalinger opp fra 19 % til 24 % i snitt mellom 2016 og 2019. Rapporten informerer også om det samme som den engelske sentralbanken, at til tross for økt handel med kort økes også trykking og sirkulasjon av kontanter med 10 % i året i Europa. European Data Journalister opplyser at ved utgangen av 2018 var det 1 231 milliarder Euro i sedler i omløp noen som utgjorde 8 % av EU BNP, derav 520 milliarder Euro i 500 Euro sedler. De fant også at mens tyskerne i gjennomsnitt hadde 100 Euro i lommeboken hadde franskmenn bare 32 Euro. I tillegg opplyser de at en million Euro i 500 Euro sedler bare veier to kilo, noe som er veldig praktisk for de som unndrar moms og skatt. I henhold til ECB «Cash 2030» strategi skal både sentralbanker og private banker ha tilstrekkelig med kontanter som en kriseløsning dersom digitale betalinger tar over frem mot 2030. Rapporten har også et avsnitt om «digital Euro» som banken kaller digitale sentralbankpenger. Konklusjonen er at både overgangen til kortbetaling og digitale sentralbankpenger vil hjelpe til med å digitalisere hele den europeiske industrien og øke konkurransekraften til Europa.

 Hvor tar pengene veien?

Mye blir liggende i hvelvet i sentralbanken, spesielt kontanter. Bankene lagrer svært lite kontanter, men står i stede for det aller meste av den totale pengemengden i form av kontopenger som befinner seg på en bankkonto. De befinner seg for det meste enten hos befolkningen eller hos selskaper. Men veldig mye av pengene befinner seg også i sirkulasjon i kriminelle nettverk, og spesielt i form av kontanter. Dersom erfaringen fra Italia og England gjelder resten av Europa, sirkulerer det anslagsvis 2 500 milliarder kroner i kontanter i kriminelle miljøer bare i Europa. I tillegg kommer milliardene de klarer å sirkulere ved bruk av vanlige bankkonti.    

Hvordan blir bankene i år 2030?

Peder Østbye i Norges Bank la ut linken til en ny rapport fra World Economic Forum (WEF) for noen dager siden, samtidig som jeg var midt i avsnittet «the fall of banks» i Chris Skinners nye bok «Digital Human». Jeg har derfor oversatt og oppsummert rapporten på norsk, du kan laste ned dokumentet, se senere i denne bloggen.

WEF mener at det lave rentenivået vi har hatt som en følge av finanskrisen for 10 år siden kommer til å fortsette mange år til. Det fører til at myndighetene får færre verktøy i sin verktøykasse til å sørge for finansiell stabilitet, samtidig som investorer tar større risiko for å få avkastning. Teknologi og spesielt kunstig intelligens og Blockchain/DLT kommer til å tvinge bankene til å endre forretningsmodellene sine frem mot 2030. Om de ikke gjør det kommer Fintech, Techfin og de store plattformene som GAFA og BAT til å gjøre det. På toppen av det hele konsekvensene av PSD2 som kommer seilene litt etter litt.

  • Rapporter er delt inn i tre avsnitt:
  • Regulering og myndigheter
  • Digitalisering med kunstig intelligens, Blockchain og PSD2
  • Makroøkonomi og markedsrisiko

Du kan laste den mitt norske sammendrag her 

Hvorfor bruke Blockchain / DLT

Jeg har laget en liten film om 10 grunner til at Blockchain / DLT teknologien kan være nyttig i utvikling av nye digitale tjenester. Jeg brukte den for Open Innovation Lab på torsdag som en del av min presentasjon, og fikk spørsmål om jeg kunne dele. Dermed la jeg på tale og har lagt den ut på Youtube. 

Den inneholder ikke det viktigste, nemlig betalinger, så det skal jeg lage en ny video på om kort tid.

 

Hvorfor kan det hende vi får Private Digitale Penger (PDP) basert på Blockchain/DLT?

1) Betalingen går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt her har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for P27,. TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter.

2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere.

3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og 5G er driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr dersom/når det skjer.

4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør.

5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere det. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank. 

 

 

 

 

CEPR (Centre for Economic Policy Research) er en internasjonal organisasjon som de siste årene har gjort en rekke studier av konsekvensene av Private Digitale Penger. Professor Sayuri Shirai har skrevet flere artikler om tema og har i en artikkel 6. mars 2019 lansert følgende grafikk:

 

 

Det ble en 27 sider lang rapport som forteller om hvordan betalinger og banker fungerer i dag og i tillegg hvilken rolle sentralbankene har. Deretter hvordan krypto aktiva muligens kan bli fremtidens penger og hvorfor det bør bli det. Det er også brukt plass på å forsøke å forstå det nye øko-systemet som ser ut til å vokse frem, og noe om hvordan det bør reguleres. Det er også noen sider som veldig kortfattet forklarer hva Blockchain og DLT er og hvordan det fungerer.  

Innholdsfortegnelsen i rapporten ser slik ut:

  • Innledning
  • E-penger og digitale penger
  • Hyperinflasjon ødelegger penger og tillit
  • Hva slags penger bruker vi i dag?
  • Hva er Private Digitale penger?
  • Krigen om den globale handelsvaluta
  • Pengene i den nye økonomien
  • Digitale sentralbank penger (DSP/CBDC/CBCC)
  • Kan DSP/CBDC endre bankstrukturen?
  • Elektroniske kommersielle bankers penger
  • Private Digitale ikke-bank penger
  • Pengemengden i den nye økonomien
  • Risiko for finansiell politikk
  • Investering, sparing og renter i den nye økonomien
  • Nasjonaløkonomi i den nye økonomien
  • Finanstilsynet og regulering
  • Sentralbanken og myndighetenes rolle
  • Hva skjer om PDP får stor utbredelse?
  • Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology)
  • Året er 2030
  • Referanser

Du kan laste ned og lese hele rapporten herfra

I dag lanserer verdens første sentralbank kryptovaluta

Sentralbanken i Venezuela lanserte Blockchain baserte digitale penger i februar, som den første sentralbanken i verden. Penge enheten heter Petro, utstedes ifølge planen i dag, og støttes etter sigende av ett fat olje for hver Petro. Venezuela har verdens største forekomst av olje, i tillegg til gull og diamanter. I den grad noen har tillit til at sosialist regime i det skakkjørte landet ofrer noe olje for å støtte verdien av en kryptovaluta er dette muligens ikke så dumt, men med en inflasjon på 1 500 % (produkter dobler i pris hver måned), er det neppe mange som biter på det agnet. Når ideen først ble lansert og «white paper» i januar var det snakk om å benytte Ethereum ETC20, men idet forhåndssalget av 100 millioner Petro til en verdi av 5 milliarder USD, var teknologien endret til NEM. Det fleste husker vel at Coincheck ble frastjålet NEM for noen milliarder for kort tid siden. USA har frosset penger for Venezuela ettersom de anklager presidenten for korrupsjon, og i dag kom en president ordre fra Trumf om at amerikanske statsborgere ikke får kjøpe eller selge Petro. Og i motsetning til andre finansielle tiltak, sies det at den som bryter dette forbudet kommer til å få politiet på døren umiddelbart. Det spekuleres i om dette er startskuddet for at USA omsider regulerer krypto valuta på en effektiv måte.

Venezuela er imidlertid ikke alene. Den 28 februar informerte Marshall øyene at de vil utstede sentralbank-«trykket» kryptovaluta, og både Iran og Russland har informert om de arbeide med det samme. Felles for alle disse er at de opplever sanksjoner fra vesten, og tror kryptovaluta som i prinsippet er global, kan løse opp i problemene.

BIS (Bank for International Settlements) la ut en rapport siste uke om bruk av kontanter i verden. Både Sverige og Danmark ble trukket frem for stor del elektroniske mobile penger og kortbruk. Samtidig gikk rapporten gjennom flere elektroniske betalingsmidler (som MPesa i Kenya). CBDC (Central Bank Digital Currencies) som for de fleste er representert ved kryptovaluta, ble også diskutert. Rapporten kom like før G20 møte og det er ventet at dette er tema på møtet. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1803g.htm BIS publiserte en rapport september 2017 som diskuterte hvordan og når sentralbankene kan og bør utstede kryptovaluta. Ganske interessant lesning for de som er interessert i den slags. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1709f.htm

Private penger

Japans største bank Mitsubishi UFJ Financial Group Inc. Informerte i Januar at de kommer til å utstede en kryptovaluta i mars, og det er bare 10 dager igjen av mars. Banken har 111 000 ansatte (10 ganger større en DNB) og spørsmålet det blir spennende å følge med på er om de lykkes med å få et øko-system på plass og om publikum har tillit til at banken kan støtte verdien av de digitale pengene. Dersom de lykkes med begge disse viktige faktorene blir det er spørsmål om hvilken rolle sentralbanken skal ha i fremtiden.

Identitet - klippen i digital transformasjon

Hvem banker på min dør? Hvem er du som baker mitt brød eller koker min mat? Hvem er du jeg gjør en handel med? Hvem er det jeg kan stole på? Hvem skal jeg passe meg for?

 

Identitet har alltid, så lenge homo sapiens har eksistert, vært avgjørende for liv og helse. I landsbyene frem til middelalderen kjente alle hverandre og deres familier og med det hvem man kan stole på og hvem man bør unngå. Identiteten lå i fysisk nærhet, at man så hverandre, ansikter, ganglaget, øynene og stemmen. Hver og en har sin egen historie. Noen hadde ryktet for vær slu og alltid prøve å lure seg unna, eller endatil stjele når muligheten bød seg. Mens andre hadde et rykte som hederlig og alltid gjør opp for seg, en man kan stole fullt og helt på. Hel ved. Noen ble betraktet som late, mens andre ble betraktet som arbeidsomme flittige maur.

I tidligere tider

Når landsbyene ble byer og antall mennesker ble flere enn de man daglig var i kontakt med, ble identitet en utfordring. Ordningen med etternavn kom på 1700 tallet, før det hadde de fleste bare fornavn. Om vi leser i Bibelen om Jesu disipler finner vi Peter - klippen, Jakob sønn av Sebedeus og tolleren Matteus. På Island gjorde man inntil ganske nylig som vikingene, man fikk et fornavn og deretter «sønn av ??» eller «datter av ??». Identiteten gir tilgang til goder eller ulemper. En morsom anekdote her er historien fra Firenze i 1409. På denne tiden var Firenze nær sitt høydepunkt med kjente kunstnere, forfattere og politikere. En større gruppe kjente personer skulle treffes for å spise middag sammen. Alle inviterte, foruten Grasso treskjæreren, møtte opp. Hvor var han? De andre ble forbannet over at den snobben ikke møtte opp og heller ikke ga beskjed om at han ikke kom, så de fant på en spøk for han. Stjele hans identitet. Da Grasso dagen etter kom hjem og banket på sin egen ytterdør og forventet sin mors stemme, fikk han svar fra en stemme som lignet hans egen. Stemmen kalte seg selv Grasso og kalte Grasso Matteo. I det samme kom Donatello forbi og sa «Hei Matteo, om du ser etter Grasso gikk han nettopp inn.» Forbannet gikk Grasso til Piazza de San Giovanni for å finne noen venner og få slutt på dette tøyset. Men der sto personer fra kommune og ba han, som Matteo, betale gjelden han skylde kommunen. Men det kunne han ikke, så det ble en natt i fengsel. Historien endte godt, men den benyttes ofte i sammenheng med hva identitet er. Tanken med å bruke etternavn oppsto også i Firenze på 1500 tallet, ettersom skattemyndighetene hadde problemer med identitetene og hvem som skulle betale hva. Skikken med etternavn bredte seg sakte gjennom Europa.

I vår tid

I vår stadig mer digitale verden er identitet blitt en utfordring. Mange tjenester benytter pålogging ved hjelp av Facebook eller Google. Men mange overgrepssaker der voksenpersoner gir seg ut for å være tenåringer på Facebook og i sosiale medier og med det får en tillit de ikke er fortjent til, er et tegn på at vi ha store utfordringer som må løses, og det snart. Vi ser hverandre ikke lenger fysisk, det hele skjer foran en PC eller mobiltelefon, tusen av kilometer fra motparten. Jeremyn Bentham, en engelsk filosof, foreslo på 1800 tallet at alle skulle få tatovert navn, fødselssted og fødselsdato på håndleddet. Om det hadde blitt fulgt vil flyktningestrømmen og immigrasjonen blitt langt enklere å håndtere i 2015.                        

India har innført «Adhaar» et ID program for sine 1,3 milliarder innbyggere, og som består av en 12 sifferet kode. De aller fleste i India er registrert, noe de blir når de er født eller møter opp på et offentlig kontor etter at de er født. Koden representerer ti fingeravtrykk, iris skannet og fødselsdato og er muligens verdens mest omfattende identitetsprogram. Adhaar er påkrevd for å få pensjon, søke på skoler, søke om lån i banken, få elektrisitet eller internett og de flest tjenester man trenger. Men Adhaar har også medført lidelser for noen, som i februar 2018 da en kvinne fødte utenfor et sykehus fordi hun ikke slapp inn siden hun ikke hadde Adhaar, eller at 55 år gamle Sainaij ikke fikk registret sin multi-handikappende datter på 29, ettersom hun ikke klarte å få datteren til kommunekontoret. Dermed forsvant den kommunale støtten for datteren.            

Identitet er ikke bare hva du heter og når du er født. Det er like mye hvem du er. Om du er en slu jævel eller en man kan stole på. Om du liker både Kinamat og kjøttekaker eller om du er redd for konsekvensene av global oppvarming og med det kjører El-bil eller tog, alternativt buss om den går på biogass. Det er derfor Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent samler så mye informasjon de bare kan om sine brukere. Da kan de dermed selge «deg» til de som ønsker å kjøpe tilgang til deg ved hjelp av AdWord og andre markedsførings tjenester. Navnet ditt er bare litt av deg. Det er også hvem du omgås med, hvor du jobber, din storfamilie og barn og hva det kan føre til i fremtiden.

Jeg jobbet for mange år siden med finansielle rådgivere i store deler av Europa, i tillegg til USA. Jeg tok en eksamen i England som kreves av finanstilsynet for å være finansiell rådgiver i England. De norske finansielle rådgivere hentet på den tiden inn informasjon om sine kunder ut fra hva tilsynet krever, slik som navn, personnummer, alder, ektefelle, muligens barn, hvilke finansielle produkter de har kompetanse på og noe om risikoprofil og litt til (noe de fremdeles gjør). De engelske og i større grad de amerikanske hentet inn informasjon om venner, foreldre, storfamilien, bakgrunnen til ektefelle/partner, interesser, sport, hvordan kunden ønsket pensjonisttilværelsen å være og mye mer. En norsk «kjenn din kunde» analyse var på 2-3 sider, mens en engelsk fort kunne bli 30 sider. Resultatet av dette var at de engelske rådgivere kunne gi langt bedre tjenester til sine kunder, tilpasse sparingen og investeringene til kundens beste på en langt bedre måte enn de norske. Det faktum at kunden delte mer av sin identitet med sin rådgiver resulterte i betraktelig bedre tjenester. «Fit and proper» som de sa i England som ble «egnet og hensiktsmessig» i Norge.

I fremtiden

De store plattformselskapene som Facebook, Google og Amazon har etter hvert så mye informasjon om deg at de nesten kjenner deg bedre enn du gjør selv. De lagrer informasjon om hva du søker på nettet, hvilke produkter du kjøper på nettet (og ofte også i butikken), hva du skriver på Facebook og Twitter, hvilke «venner» du har på sosiale medier og hva de skriver og driver med. På toppen av all denne informasjon legger plattformene kunstig intelligens som superraskt analyserer, ser sammenhenger vi mennesker ikke evner å se, og etter hvert konkluderer. De kan derfor lage en profil på deg som er nærmere din identitet enn om noen hadde gjort jobben med å intervjue deg. Kina har lansert et system for sosiale karakter (les mer her) hvor hver enkelt blir gitt en karakter mellom 500 og 800. Dersom du får lav karakter får du ikke, lån, kan ikke kjøpe flybillett eller billett på hurtigtog og dine barn kommer ikke på gode skoler. Kina bytter i disse dager ut 30 millioner overvåkningskameraer med nye kameraer med ansikts-gjenkjenner. Resultat er at om du går på rødt lys i trafikken reduseres karakteren din automatisk. Betaler du dine regninger i tide og gjør ellers følger kardemomme by lovene får du god karakter. Basert på denne digitale identiteten disse plattformene etter hvert lager på sine bruke kan de også endre hele sin forretningsmodell. Amazon går for eksempel fra å være «shop and ship» til å bli «ship and shop». Det betyr at de frem til nå har som forretningsmodell at de sørger for at det er enkelt for kundene å bestille på nettet, for så å sende det raskest mulig i posten eller med droner hjem til kundene. Det de nå starter med er at de sender produktene hjem til kundene FØR kundene har bestilt produktet, fordi de kjenner kundene bedre enn kundene kjenner seg selv. Dersom kunden mot formodning ikke ønsker produktet, kan de returnere det gratis. Detter er en banebrytende endring i hele forretningsmodellen.

Nå kommer autonome roboter, enten det er i form av autonome biler, droner eller andre innretningen ingen eier, fordi de eier seg selv. De er selv ansvarlig for sine egne handlinger. Dersom en autonom bil uten eier kjører på et menneske med døden til følge, hvem skal straffes for dødsfallet? Kan en autonom bil få bankkonto? Hvordan skal en bank gjøre KYC (kjenn din kunde) av en autonom bil? Bilens identitet ligger ikke bare i registreringsnummeret, men i de dataprogrammene som utgjør den kunstige intelligensen, i bremsesystemene, og evnen til å manøvrere, i komforten til passasjerene og i effektiviteten til plattformen hvor man kan bestille og betale for transporten. Man kan for eksempel si at Google’s software har større tillit enn GE sin software for selvkjørende biler, og dermed påvirkes identiteten til de bilene som benytter GE sin software.

Identitet er en av de største uløste oppgavene når vi nå fosser videre inn i den digitale verden. Stadig flere systemer og tjenester på nettet benytter pålogging ved hjelp av Facebook og Google. Fordelen er selvsagt at det er en global løsning, ulempen er at det er relativt enkelt å skaffe seg en facebook konto og profil med falsk identitet. I Norge benytter vi Bank ID, som er en lokal variant hvor hver som får en Bank ID en gang måtte møte opp fysisk i en bank og vise passet for å få sin ID. DNB har lansert IDMee som gjør det samme, men digitalt med å benytte chipen i passet i kombinasjon med en selfie fra mobiltelefonen. Det kan avhjelpe med å verifisere at du er deg, men ikke hvem du er. Det vi behøver og det raskt, er en global løsning som sikkert og effektivt kan verifisere at du er deg, og i tillegg hvem du er. Det kan sannsynligvis like godt gjøres av et privat eid selskap som en global aktør som FN, eller Verdensbanken. Dersom forretningsmodellen er god nok, bør det være en attraktiv forretningside for et privat selskap, det er nær 8 milliarder mennesker på jorden, og om noen år enda flere autonome maskiner.     

Det er ikke helt umulig at vi må tilbake til før 1700 tallet, men gjøre det digitalt? Banken Nordea har sammen med OP bank og Tieto i Finland i pilot et system for identifisering basert på Blockchain teknologien. Hver enkelt kan registrere sin profil og bilde (det er ikke helt så enkelt), men så må arbeidsgiver, venner, familie og andre verifisere at det som er registret er riktig. Litt som i landsbyene på 1500 tallet? Men det kan godt hende det også bør være biometri, som fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning, iris, stemme, ganglag, DNA eller annet?

IMF med ny rapport om digitale penger.

Bare to dager etter at jeg lanserte min oppdatering til rapporten om digitale penger, lanserte IMF sin rapport om det samme. Mye likt og noe ulikt.

 

IMF har en glimrende måte å klassifisere penger på, som er litt uvant. De deler penger i to typer, den ene kaller de objekt-penger, det vil si mynter som inkluderer kontanter eller elektroniske mynter i form av kryptovaluta. Den andre typen er fordrings-penger som er en fordring på utsteder for eksempel kontopenger som alle norske banker utsteder når noen tar opp et lån, eller noen utsteder en obligasjon. Deretter benytter de en annen type betegnelse i form av sentralbankpenger, b-penger som er kontopenger utstedt av banker, e-penger som er penger i sirkulasjon i for eksempel PayPay eller AliPay som jeg også beskrev i min rapport. Så introduserer de en ny type penger som jeg ikke har sett tidligere, i-penger. I-penger er en form for fordrings-penger. La oss si at jeg kjøper bilen av deg for 100 000 kroner, men jeg har ikke b-penger til på min bankkonto og ønsker ikke å ta opp lån. Derimot eier jeg pengemarkedsfond for 500 000 kroner. I stede for å selge fond for å få b-penger til å betale til deg, overfører jeg eierskapet til 100 000 kroner i pengemarkedsfondet til deg, noe du aksepterer. Denne betalingen er i form av det IMF kaller i-penger, en betalingsinfrastruktur utenom bankene og bruk av tradisjonelle penger. Jeg beskriver det samme i min rapport, men jeg kaller det tokenisering av eiendeler. IMF tror i-penger kan spille en rolle i fremtiden og Blockchain er en egnet teknologi til det.

IMF er åpenbart ikke noen stor tilhenger av digitale sentralbank penger, slik Norges bank, svenske riksbanken og andre sentralbanker har foreslått. De, i alle fall de to herrene som har skrevet rapporten, heller mer mot at istedenfor at sentralbanken åpner for at publikum skal få konto i sentralbanken bør de heller åpne for at e-pengefortak får holde sentralbank reserver. De kaller det syntetiske digitale sentralbank penger (sCBDC). I dag er det bare banker som får åpne innskudd i sentralbanken og holde sentralbankreserver for å få betalingsinfrastrukturen til å fungere. Dersom e-penge foretak som PayPal, engelske Oyster, Woldpay, Uber, Airbnb, Google Pay, Revolut, JPMCoin, Coinbase, Intuit og 50-60 andre i verden får holde sentralbankreserver reduserer kredittrisiko til publikum og betalingsmekanismen kan yte større konkurranse til bankenes nærmest monopol. Nå informerer rapporten at noen land, f.eks. Kina, Hong Kong, India og Sveits (muligens litt av grunnen til at Libra foundation er registrert der?) alt har åpnet for at e-pengeforetak kan ha sentralbankreserver.  Rapporten gjentar også at dersom e-pengeforetak får bedre rammebetingelser kan de vokste svært raskt på grunn av plattform effekten, og med det yte betydelig utfordringer for eksisterende banker og muligens finansiell stabilitet. Rapporten tar også opp utfordringene med KYC / AML /CFT som må løses, sammen med FN’s sanksjonsliste som hindrer korrupsjon, terrorfinansiering, pengevasking og betaling med regimer og land som har FN sanksjoner mot seg. Slik betaling må stoppes.

Det er en 20 siders rapport med liten skrift og mye godt innhold så jeg skal slutte her. Men rapporten slutter med å konkludere at innovasjon og endring vil sannsynligvis endre landskapet for bank og penger slik vi i dag kjenner det.

Link til IMF rapporten

Link til min rapport om digitale penger

Intervju med "The tokenizer"

 

Tokenisering av verdier har vært på min agenda en stund, ettersom jeg tror det er en av mange brikker i fremtidens penger. De som leste dokumentet jeg publiserte på mandag fikk det nok med seg. Tokenisering av bankinnskudd i norske kroner, verdipapirer som aksjer og obligasjoner, eiendom, prosjektfinansiering og mye annet kan muligens endre strukturen i finans for all fremtid. Da var det interessant at "The tokenizer" ringte sist uke og ba om et intervjue. Litt om bank og krypto også.

https://thetokenizer.io/2019/07/16/do-banks-fit-into-the-equation-of-tokenization/

Investere/spekulere i Bitcoin?

«Nå til dags vet folk prisen på alt, men ikke verdien av noe» Oscar Wilde (1854-1900)

Dette er ikke et investeringsråd, snarere en fraråding. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

 

Bitcoin

Nå har Bitcoin og med det kryptovaluta eksistert i 11 år og kursen på Bitcoin har gått fra to pizza for 10 000 Bitcoin i 2010 til rundt 7 500 USD for hver Bitcoin i dag.  Det finnes neppe noen spekulasjon de siste 10 årene med bedre avkastning enn Bitcoin, dersom du kjøpte Bitcoin for 10 år siden. Hensikten med Bitcoin var rask og enkelt betaling uten banker, men det meste av hensikten er blitt borte underveis, derimot kan Bitcoin og noen andre kryptovalutaer betraktes som en aktivaklasse for investering/spekulasjon. Noen kaller det digitalt gull. Det finnes mer enn 2000 ulike kryptovalutaer, noen er ren svindel, de fleste bør man holde seg unna, men et par prosent kan godt eksistere om nye 11 år og Bitcoin er muligens en av dem.

Finansmarkedet

Kryptomarkedet fungerer ganske ulikt aksjemarkedet. Dette er en liten privat sammenligning av disse to markedene. Med aksjemarkedet mener jeg både enkeltaksjer notert på Oslo børs og aksjefond fokusert på norske børsnoterte aksjer. Aksjene på Oslo børs er basert på relativt store selskaper, og hvert selskap har et styre, administrerende direktør og ledelse, regnskapene sjekkes av revisorer og all viktig informasjon skal deles med markedet. Det gjør at de som investerer har en mulighet til å ha en formening om fremtiden til bransjen, hvor god ledelsen er og om dette aksjeselskapet har en god eller dårlig fremtid. Mange selskaper blir også omtalt i avisene og av aksjeanalytikere. I tillegg er det mange store investorer med hundrevis av millioner kroner som gjør profesjonelle og dyktige avgjørelsen før investeringen, som igjen påvirker kursen til hvert selskap. Bitcoin har hverken styre, ledelse, noen ansvarlig person eller noen form for revisor. Derimot er innholdet ekstremt enkelt. Litt som gull, og hva er gullprisen i morgen? Alle vet at det skapes omtrent 1 800 nye Bitcoin hver dag fra «minere», noen som halveres anslagsvis hvert 4. år, neste gang om en måneds tid, som igjen betyr at det maksimalt kan skapes 21 millioner Bitcoin. Det er dermed en begrenset mengde Bitcoin. Om investor som kjøper Bitcoin tror noen andre ønsker å kjøpe sine Bitcoin senere for en høyere pris, kan investor håpe at det blir en god investering. Et annet poeng er at de aller fleste investorene i Bitcoin er «ikke profesjonelle» investorer, uten noe særlig finansiell kompetanse og med mye mindre penger enn investorene i aksjemarkedet. Dermed blir det helt andre drivere i kryptomarkedet enn i aksjemarkedet. FOMO (Fear Of Missing Out) er til tider også en medvirkende årsak, der «hvermansen» kjøper Bitcoin fordi andre har gjort det, fortalt om det og tjent på det og mange blir redd for å miste en mulighet til gratis penger.

Sammenligning

Som vist i figur 1 hopper kursen til Bitcoin opp og ned mye mer enn aksjemarkedet. Figuren viser totalindeksen på Oslo børs (OSEBX) de siste 2 årene fra 16 april 2018 til 16 april 2020 i blått. Både aksjeindeksen og Bitcoin starter i null 16. april 2018, og grafikken viser akkumulert prosentvis endring fra dag til dag. Bitcoin vises i Orange. Som du kan se er det lite samvariasjon (korrelasjon) mellom aksjemarkedet og Bitcoin med unntak av noen få perioder med dramatisk nedgang i aksjemarkedet. Det kan bety at det kan være smart å ha en liten porsjon av sin finansielle portefølje i Bitcoin som diversifisering. Men samtidig er risikoen mange ganger så stor som i aksjemarkedet etter at kursen har gått ned med mer enn 20 % på en uke flere ganger disse to årene, og det har ikke aksjemarkedet like ofte. Men Bitcoin har også gått opp med 30-40 % på veldig kort tid flere ganger også. Gjennomsnittlig daglig endring i aksjemarkedet var 0,81 % disse to årene, mens gjennomsnittlig endring i Bitcoin kursen hver dag var omtrent dobbelt så stor. «Timing» er et begrep i finansmarkedet som betyr at man kjøper når kursen er lav og selger når kursen er høy. Dersom du har flaks og treffer toppene og bunnene i Bitcoin kursen er dette en ekstremt lukrativ spekulasjon, men de aller fleste treffer hverken bunn eller topp. I tillegg er det sannsynligvis vanskeligere å gjette kursen på Bitcoin i morgen enn på aksjen til f.eks. Equinor på Oslo Børs. Derfor er det mange som har et langsiktig perspektiv på Bitcoin spekulasjonen og tror at kursen for eksempel skal doble seg de neste to årene. Jeg var med på et virtuelt møte med eksperter og Akademika i Europa for noen uker siden hvor mange gjettet Bitcoin prisen om 12 måneder, og snittet var 15 000 dollar/Bitcoin.

Det er forøvrig et par trender det er verd å merke seg. Stadig flere store bedrifter benytter Bitcoin for grensekryssende betalinger spesielt der mottaker er i land med dårlig finansiell infrastruktur. En annen trend er at også store profesjonelle investorer investerer noe av porteføljen i Bitcoin og et par andre kryptovalutaer. Dette kan stabilisere og profesjonalisere dette markedet på sikt. Men det er fortsatt en utfordring at markedet er lite likvid. Store investorer og fond kjøper gjerne for et par hundre millioner kroner i slengen. I dag er det utfordrende både og kjøp og i større grad selge slike volumer. 12. mars i år inntraff en begivenhet som har satt spor. Den dagen var det mange selgere og nesten ingen kjøpere av Bitcoin. Spreaden økte til over 5 % og de fleste klarte ikke å komme seg ut av sine posisjoner og Bitcoin kursen falt med 37 % på bare en dag. Slike begivenheter setter en støkk i profesjonelle investorer.

 Jeg har mer informasjon om investeringer i boken min 

Det er ingen oppsummering her, bare en ufullstendig diskusjon av forskjellene mellom aksjemarkedet og kryptomarkedet. Dette må ikke tas som en anbefaling av hverken det ene eller det andre.        

Kan (Facebook) Libra bli en global finansiell supermakt?

Libra prosjektet ble lansert av Facebook som en ny pengeenhet for betalinger sommeren 2019, planlagt å gå live sommeren 2020. De har støtt på mange hindringer, noen mener de ikke kommer til å lykkes, mens andre tror de vil lykkes. Jeg tilhører nok den siste gruppen, men her vil jeg fokusere på noen helt annet som en mulig konsekvens av dette prosjektet, og muligens tilsvarende prosjekter som kommer etter hvert.

Dersom alle de 2,4 milliarder brukere av Facebook begynner å bruke denne pengeenhet, hvorav 3,4 millioner i Norge, og hver til enhver tid har 250 dollar innestående på Calibra kontoen (det heter Wallet eller e-lommebok) vil det medføre i overkant av 5 500 milliarder kroner (600 milliarder dollar) innestående på konto til enhver tid. Libra er ikke en kryptovaluta, men en «stable coin» og ligner mest en e-penge på linje med PayPay. Og de fleste som bruker PayPal har jo penger på PayPal konto det meste av året. 5 500 milliarder kroner medfører at Libra kunne vært verdens største pengemarkeds fond med god margin dersom om det var et fond, men det er det ikke. Libra sier de ønsker å kjøpe statsobligasjoner fra sikre land for noe av beløpet i tillegg til bank innskudd, som sikkerhet for verdien av den digitale Libra mynten. Om Libra ville kunne de kjøpt alle utestående statsobligasjonene til Danmark, Sverige, Norge og Finland til sammen.

Jeg var på Frankfurt business school i høst og professor Philip Sandner estimerte at hver Libra bruker kommer til å ha 1 000 Euro innestående på Calibra konto til enhver tid, men at antall brukere «bare» blir 250 millioner. Andre har estimert at land med dårlig finansiell infrastruktur eller høy inflasjon slik som India, Mexico, Brasil og Filipinene kommer til å ha stort antall Libra brukere veldig fort. Av grafikken ser du at disse landene alene har hundrevis av millioner brukere av facebook. Det er slett ikke usannsynlig at Libra vil få mer enn en milliard brukere i løpet av 3-4 år etter lansering. Eksempel på hvordan Libra vil fungere: dersom du ønsker tusen Libra coin, må du betale tusen kroner til Calibra og så får du tusen Libra coin i på din e-lommebok som du kan betale med. Dine tusen kroner setter Libra Foundation inn i en bank som sikkerhet for verdien av Libra coin. Når du eller noen du har gitt Libra coin til veksler tilbake til kroner tar Libra Foundation pengene ut fra bank kontoen sin, for der finnes de jo fra innskuddet ditt.

Det kinesiske pengemarkedsfondet Yu’e Bao deleid av Ant Financial (Alibaba) var lenge verdens største fond med 268 milliarder US dollar under forvaltning, men etter at kinesiske myndigheter innførte nye regler har det krympet til 157 milliarder dollar januar i år. Verdens største pengemarkedsfond i dag er «JPMorgan US Government Money Market Fund» med 164 milliarder dollar, tett fulgt av «Fidelity Government Cash Reserves» med 161 milliarder dollar, mens Yu’e Bao altså er nummer tre nå. De to amerikanske er åpent bare for profesjonelle investorer med mye penger, mens Yu’e Bao er åpent for milliarder av småsparere. 

Mens pengemengden i for eksempel Bitcoin «bare» er 157 milliarder dollar (29. feb. 2020) er eierskapet og mulig politisk påvirkning pulverisert av den desentrale organiseringen. Med en pengemengde på 600 milliarder dollar og et styre bestående av flere av verdens største plattformselskaper og en sentral organisering - kan det da tenkes at Libra kan bli en aktiv økonomisk påvirker etter beste Washington DC og «House of card» stil?   

(Grafikken er hentet fra Statista og viser millioner Facebook brukere)

Kan det hende handelsunderskuddet i USA bidrar til å eskalere nye digitale penger?

Handelsunderskuddet i USA blir sannsynligvis 4,6 % av BNP i 2020. Økende til 5,4 % til neste år om de fortsetter slik. Om USA var en bedrift vil det bety at de taper 4 kroner og seksti øre for hver hundrelapp de produserer for. I tillegg låner de penger for å betale utbytte (redusere skatten). Hadde USA vært en bedrift hadde de neppe fått låne i noen bank, muligens hadde de vært nødt til å avvikle.  Amerikanske dollar brukes i de fleste globale transaksjoner ved handel i olje, gass, råvarer, shipping og en mengde andre varer og tjenester. Dermed er amerikanske dollar en svært likvid aktiva klasse.

Store fremadstormende økonomier som Kina, Russland og EU har de siste årene klart gitt utrykk for at de ønsker å redusere avhengigheten til amerikanske dollar. Sanksjonspolitikken til USA de siste årene har også forsterket dette og gjort at mange mener at USA nå bruker valuta mer som et våpen. I juni 2019 ble Russland og Kina enige om å bytte ut USD med deres egne valutaer når de handlet med hverandre. Iran, Malaysia, Tyrkia og Quatar tester ut stable coin, gull eller andre til og med byttehandel for oppgjør. Den russiske sentralbanken har redusert sine USD valutareserver fra 40 % til 24 % mellom 2013 og 2018, fra 100 milliarder dollar til 10 milliarder dollar og de planlegger å redusere enda mer. Tidligere utstedte Russland statsobligasjoner i dollar, nå er det enten Euro eller Rubel. Det samme gjelder private selskaper i Russland.

Også Kina arbeider i samme retning. I 2013 ble internasjonal handel fra Kina stort sett gjort opp i amerikanske dollar, nå blir mindre halvparten oppgjort i dollar. Det samme gjelder fra India. Et problem for flere land er at oppgjør i USD ofte skal klareres i New York via SWIFT eller andre amerikanske tjenester. Dermed blir betalingene veldig forsinket, ofte dager og noen ganger uker, fordi det skal sjekkes for sanksjoner.  Rosneft, som står for 40 % av oljesalg fra Russland har nå startet å selge olje i Euro og ikke i dollar. Gazprom har startet å selge gass til Europa i rubler. Kina lanserte sitt eget oppgjørssystem, CLIPS; i 2015 som skal konkurrere med SWIFT, men er foreløpig en mygg i forhold. Men kineserne gir nok ikke opp og lanseringen av den digital sentralbank penge (CBDC) senere i år, kan vise seg å bli avgjørende. Den kinesiske sentralbanken har også vesentlig redusert sine valutareserver i USD de siste 5-6 årene, fra 4 000 000 milliarder dollar i 2014 til om lag 3 0000 000 milliarder dollar nå, og er med det fremdeles er en av de fremste långiverne til USA.  Nå kommer BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør Afrika) statene sammen for å redusere avhengigheten til USD.

I Europa er det tilsvarende tilstander. Jean-Claud Junker tidligere formann i EU i fjor sa «hvorfor skal vi betale i dollar når bare 2 % av importen er fra USA» noe Ursula vor der Leyen har fulgt opp med «jeg ønsker å styrke Euro som internasjonal oppgjørsvaluta». EU har også satt opp en «konkurrent» til SWIFT som kalles Instex, uten at det har blitt særlig fart der frem til nå. Sjefen i sentralbanken i England Mr Carey har ved flere anledninger de siste årene tatt til ordet for å erstatte USD med en ny global oppgjørsvaluta, ledet av et konsortium av sentralbanker, der USA neppe blir med. Sist ukes informasjon om at 6 sentralbanker, inkludert England, nå arbeider med en felles digital penge er muligens starten på det.

Hvordan kommer nye digitale penger inn?

Dersom, eller muligens når, Kina lanserer sine CBDC vil Kina ha en valuta som enkelt kan brukes til å betale med for internasjonale selskaper. Selv handel der Kina ikke inngår kan benytte denne nye pengeenheten. Oppgjør kan skje på sekunder, og sannsynligvis tilnærmet gratis, i tillegg til at den Kinesiske sentralbanken har informert at pengeenheten skal være kompatibel med smartkontrakter og dermed være programmerbar.  Dette siste kan bli en svært viktig brikke i dagens digitale handel. Ulempen er selvsagt at Kineserne kan følge hver eneste digitale Yuan på sin internasjonale vandring, og det er det ikke sikkert alle setter pris på.

Da er muligens konsortiet som de 6 sentralbanken har satt opp bedre. De ønsker åpenbart en ny global digital pengeenhet for internasjonalt oppgjør. De fleste av disse bankene ønsker også en digital pengeenhet for betalinger fra private i sine hjemland. Ettersom de ligger etter Kina i planleggingen, vil de nok hente det beste fra Kina og gjør sine egne vurderinger. Men ettersom dette er digitale penger blir friksjonen mellom dem sannsynligvis liten.

Facebook Libra og tilsvarende prosjekter blir nok også en brikke i dette spillet. I utgangspunktet er nok Libra mest fokusert på privatpersoner og mindre beløp i størrelsen noen tusen kroner, og ikke hundrevis av millioner i hver betaling. Men det er ikke helt usannsynlig at Libra også kan ta en vesentlig del av internasjonale oppgjør, selv for bedrift til bedrift betaling. I tillegg til Libra finnes USDC, Thether, CashOnLedger, IBM World Wire og en rekke andre digitale penger (stable coin), som sikkert kommer til å ha sin nisje. Så lenge det finnes markedsplasser som Coinbase, Kraken, Bitstamp, Binance og mange andre vil det være mulig å enkelt, om ikke alltid billig, å konvertere fra en digital penge til en annen. Det kan til og med gjøres i kassaterminalen i butikken.

Det virker å være mange faktorer som virker inn i hverandre og forsterker hverandre, og jeg har her nevnt bare noen. Nye digitale penger blir sannsynligvis en av brikkene i fremtidens handel. 2020 blir spennende.

Kan USA gå konkurs?

Det er et spørsmål jeg har fundert på det siste året, ettersom private digitale erstatninger for penger kommer nærmere for hver måned. Jeg tenker selvsagt på Blockchain/DLT baserte enheter for overføring av verdi. Et eksempel er UBS, Barclays, Credit Suisse, Canadian Imperial Bank of Commerce, HSBC, MUFG og State Street som sammen planlegger å lansere en internasjonal pengeenhet i 2019 som erstatter Amerikanske Dollar som oppgjør for olje, gass, jern, gull, finansielle transaksjoner og annet som handles globalt. Lykkes det, marginaliseres USD som verdensvaluta. Mye av grunnlaget for at amerikanerne kan leve over evne slik de gjør nå blir dermed vesentlig forringet og tilliten til USD redusert og renten går opp. Men det er ikke bare denne bankgruppen, det er et titall omfattende prosjekter i verden som har tiltrukket seg flere milliarder kroner i finansiering i håp om å lansere en global verdienhet, basert på algoritmisk sentralbank. Eksempler på det er Basis og andre såkalte «stable coin». Dermed blir valutakursen tilnærmet helt stabil, og politikere kan i liten grad påvirke hverken pengemengde eller valutakurs. Bitcoin var den første, men det kommer nye og bedre alternativer på løpende bånd. Volatiliteten og mangel på skalering i Bitcoin gjør den uegnet som betalingsmiddel. Algoritmiske sentralbanker utsteder nye penger når det er flere kjøpere enn selgere, noe som vanligvis medfører at kursen stiger. Sentralbanken kjøper tilbake penger når det er flere selgere enn kjøpere, noe som vanligvis medfører at kursen synker. Dermed blir kursen temmelig stabil. Selv Norges bank bruker energi på å vurdere om de skal utstede «Digitale Sentralbank Penger» (DSP). I en rapport fra mai i år konkluderer de med at «kryptoaktiva som Bitcoin» neppe er vesentlige betalingsmidler for publikum på kort eller mellomlang sikt.

Et land kan selvsagt ikke gå konkurs. Hellas var i den situasjonen i 2011. IMF, Verdensbanken og EU konkluderte med at landet Hellas hadde så mye lån til utlandet at landet aldri kom til å kunne betale tilbake, i tillegg til at rentene ble en for stor byrde. Dermed sørget de for at långiverne til Hellas (eiere av statsobligasjoner) måtte finne seg i å avskrive 50 % av lånet de hadde gitt til Hellas. De stakkars bankene på Kypros som hadde hele sikkerhetsbeholdningen sin i greske statsobligasjoner ble over natten også teknisk konkurs, stengte i flere uker og Kypros ble det første landet i Europa med Bitcoin minibanker. Tilliten til EU myndighetene og sentralbanken var (og er) på et nullpunkt. Hellas har fremdeles Europas største lånebyrde i forhold til BNP på hele 179 % ved utgangen av 2017. Italia har en lånebyrde på 132 % i forhold til BNP. Begge land har hatt problemer med å få opp produktiviteten og BNP de siste 10 årene, noe som forsterker forholdstallet lån i forhold til BNP.

Dagens Næringsliv hadde 9. juli følgende overskrift «Nettgigantene må passe seg. De kan få like dårlig omdømme som finansfolk». I Norge har bank og finansfolk relativt godt omdømme og er stort sett ansett for å være til å stole på. Slik er det ikke i resten av verden. I Sør-Amerika, Afrika og land i Asia sees bankfolk på nesten som en gruppe småforbrytere som skor seg på vanlig folk med alt for høye gebyrer, ågerrente på lån og deltagelse i korrupsjon. Dermed er det lettere å introdusere alternativer, som etter hvert kommer vår vei.

IMF kom nylig med en rapport som konkluderte med at USA er det eneste industrialiserte landet som kommer til å øke lånebyrden i forhold til BNP de neste 10 årene. De aller fleste land vil redusere lån, mens Trump øker lånebyrden med 46 486 dollar for hvert sekund - døgnet rundt, og utgjør nå 105 % av BNP. Kina er klart den største långiveren til USA og utgjør omtrent 20 % av dette lånevolumet. Innen 2028 (om 10 år) er den ventet at USA er der Italia er i dag om de fortsetter som i dag. Det er også viktig å være klar over at disse tallene for USA bare gjelder Federal reserve, i tillegg kommer gjeld som stater og kommuner har opparbeidet seg. USA er en så stor økonomi at en kopi av Hellas løsningen neppe er gjennomførbart. Dersom eiere av amerikanske statsobligasjoner blir nødt til å akseptere 50 % avskrivning av verdien vil det få enorme globale konsekvenser. Det er ventet at hver femte dollar landet USA får inn i skatt og avgifter, går med til å betale renter innen få år. Da blir det vesentlig mindre til det skatteinntekten var ment å skulle dekke.

Dermed er jeg tilbake på åpningsspørsmålet «Kan USA gå konkurs?» Hva skjer dersom private penger utstedt av Facebook, Google, Amazon eller en gruppe banker blir den foretrukne handelsvaluta i verden? Det er ingen tvil om at mange slike plattformselskaper både evner å gjøre det og i mange land har betydelig større tillit hos forbrukere enn bankene. Det går nå et rykte om at Facebook planlegger å legge inn et bud på Coinbase, en av verdens største kryptobørser med en børsverdi på anslagsvis 13 milliarder kroner. Da er det mulig at fremtidens vennebetaling i Facebook skjer i FBCoin som enkelt kan konverters til norske kroner eller USD, om man av en eller annen grunn trenger koner. På samme vis kan Apple bytte ut Visa infrastrukturen med sin egen kryptovaluta, og plutselig er en vesentlig del av betalingene selv i Norge i kryptovaluta. Amazon søker i disse dager om lisens fra finanstilsynet i Sverige som betalingsformidler, man kan bare spekulere i hva det kan bety både for betalinger, innskudd og lån (som de utfører i USA med stort hell).

Sentralbankene verden over har frem til nå ikke sett på kryptovaluta som noen trussel for finansiell stabilitet. Det har de rett i. Finanskrisen i 2007/2008 kostet USA alene 22 000 milliarder dollar, tatt hensyn til tapte arbeidsplasser, folk som ble kastet ut av husene sine, redningen av de fleste bankene i USA med skattebetalernes penger og andre kostnader. Markedsverdien av samtlige kryptovalutaer i verden vaker rundt 400 milliarder dollar, avhengig av kursen som hoppet opp og ned hver dag. Dersom skeptikerne får rett i at kryptovaluta ingenting er verd og verdien går til null – vil det ikke være mer enn en liten fartsdump i verdensøkonomien. Men dersom digitale private penger som ikke er «trykket» av en bank i samarbeide med en sentralbank blir den foretrukne valutaen i verdenshandelen blir pengemengden i kryptovaluta så stor at de «gammeldagse» valutaene kan bli minimalisert. Og med det miste relevans. I en slik situasjon vil nok sentralbankenes konklusjon bli annerledes enn i dag. Men det er ikke sikkert den finansielle stabiliteten blir dårligere av den grunn. De fleste finansielle kriser er skapt av politikere, kan det tenkes at algoritmene gjør en bedre jobb?


Jeg har ikke noe bra svar på spørsmålet jeg startet med, men kommer nok til å fortsette å fundere i spenning de neste årene.

Kina, digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og Industri 4.0

Ifølge en artikkel i «Global Time» sist uke har Kinas valuta Yuan (CNY) passert Japan og England og blitt verdens tredje største valuta i global handel etter USD og Euro. På statistikk fra IMF ligger CNY bak både JPY og GBP i form av valutareserver som verdens sentralbanker holder, med i overkant av 2 % av verdens valutareserver. Også Norges bank holder 2 % av sine valutareserver i CNY ifølge ny statistikk fra Norges Bank. Men noe har åpenbart skjedd det siste året og strategien for reservene må åpenbart oppdateres. Det eneste landet som så lang ikke har noen videre valutareserver er USA ettersom USD foreløpig er den fremste valuta for internasjonal handel. Derimot kom det meldinger i helgen om at USA har problemer med å betale renter og avdrag på gjelden sin. Dersom veksten i bruken av kinesiske Yuan globalt fortsetter med dette tempo vil Yuan være en større internasjonal valuta enn Euro om 4 år og bruken av USD godt under 50 %. Grafikken her er med tall jeg har hentet fra IMF hvor jeg har lagt inn konsekvensene av artikkelen i Global Times for CNY i 2021 og brukt IMF SDR tall for 1/3 av Euro vekten. De to store endringene de siste 20 årene er at USD er redusert dramatisk og CNY øker enda mer, prosentvis. Ikke minst har store land som Russland og India redusert bruken av USD i global handel. Euro som ble etablert i 2001 erstattet Tyske mark, Franske franc og et par andre og tok raskt en bit av USD balansen. CNY gjorde også et hopp i 2016 da IMF tok inn CNY i kurven for SDR (Special Drawing Rights). Kinesiske Yuan (CNY) har i dag IMF-vekten på 10,92 i kurven, mens Euro har vekten på 30,93 og USD på 41,73. Det betyr at også for IMF er kinesiske Yuan den tredje viktigste valutaen i verden.

(bloggen fortsetter under bildet)

 

Digitale sentralbank penger (DSP / CBDC)

Mange har det siste året regnet med at e-CNY som er en av betegnelsene på digitale sentralbank penger (CBDC) i Kina kommer til å spille en viktigere rolle i verdens handel om kort tid, muligens allerede i 2022. e-CNY ble satt i pilot test april 2020. Testen blir stadig utvidet både til nye geografiske områder i Kina og med nye tjenester inkludert. Det er nå mer enn 20 millioner privatpersoner og 3 millioner butikker/bedrifter som benytter e-CNY. Blant annet blir programmering av pengene med smartkontrakter stadig testet i form av nye finansielle tjenester. Slik programmering er ikke mulig med de pengene vi i Norge og Europa har i dag. Det er tegn som kan tyde på at de omkringliggende IT systemene i Kina også er i ferd med å endre seg. Blant annet ble det informert for noen uker siden at noen statsansatte hadde fått sin lønn i e-CNY «on chain». Dette kan bety at både e-CNY og lønningssystemet er basert på blokkjedeteknologi eller DLT. Dersom kinesisk industri nå utvikler logistikksystemer og handelsplattformer med betaling i e-CNY «on chain» vil det sannsynligvis medføre en eksplosjon i bruken av e-CNY globalt. Bare tenkt på de landene som deltar i «Belt & Road» initiativet, noen som utgjør 2/3 av jordens befolkning. Slik betaling vil være dramatisk billigere, sikrere og raskere enn bruk av USD, SWIFT og bankene.  I tillegg kan det legges inn nye tjenester som «kjøp nå betal senere». For oss i vesten blir det selvsagt en utfordring at sentralbanken i Kina kan følge med på våre betalinger, men enkelhet, redusert kostnad, bedre sikkerhet og nye tjenester har en tendens til å vinne den vurderingen.

 Reuters hadde en interessant artikkel på fredag om sentralbanken i USA (FED) og digitale sentralbank penger (CBDC). Direktør Lael Brainard fortalte at USA må få opp farten og henviste til utviklingen i Kina. Jeg har flere ganger det siste året gjettet at geopolitikk kommer til å spille en viktig rolle i hastigheten på utbredelsen av digitale sentralbank penger. Det kan se ut til jeg får rett. Hun sier ifølge Reuters «Dollaren er veldig dominerende i internasjonale betalinger, og hvis du har de andre store jurisdiksjonene i verden med en digital valuta, et CBDC -tilbud, og USA ikke har en, kan jeg bare ikke forstå det. Det høres bare ikke ut som en bærekraftig fremtid for meg." USD og amerikanske banker blir nå også i stadig større grad angrepet innenfra ved at stablecoin som Tether, USDC og en håndfull andre vokser i volum med rekordfart. Facebook lanserte Libra prosjektet som skulle introdusere Libra Coin, en stabelcoin i USD, Euro og et par andre valuter. Libra skiftet navn til Diem og fokuserer nå utelukkende på USA og en USD stablecoin. Det kan se ut til at finanstilsynet i Sveits ikke er klar for Diem prosjektet enda, men at USA er det. Det er muligens en grunn til at vi kommer på etterskudd i Europa? Nå har også Amazon startet et tilsvarende prosjekt. Betaling med stablecoin i USD går helt utenom bankene, noe som fører til at sentralbanken og bankene ikke lenger kan følge betalingsstrømmene, mister kontroll og potensielt kan skape litt humper for finansiell stabilitet.

Trenger vi stablecoin om vi får DSP / CBDC? Neppe. Rent teknisk vil det nok være enkelt at betalingsterminalen i butikkene og ved netthandel både akseptere stablecoin og CBDC om hverandre. Men enkelthet har en tendens til å vinne i det lange løp, og det betyr nok at stablecoin på sikt blir overflødig dersom/når sentralbankene innfører CBDC. Men det fordrer jo at stablecoin ikke får for stort forsprang. Det kan også gå som i Kina, myndighetene kveler andre betalingsmidler enn de som utstedes av sentralbanken når sentralbanken har alt på plass, langsomt men sikkert.

Neste bølge i industrialiseringen

Noen kaller det industri 4.0. Uansett hva man kaller den digitale transformasjonen både industrien og private nå er inne i må noe radikalt gjøres med den finansielle infrastrukturen vi har. Bedriftene blir koblet sammen i større grad med digitale løsninger og produksjonen blir fragmentert i småbiter for deretter å bli satt sammen i riktig øyeblikk for kundene. «Just in time» ble introdusert for mange år siden. Covid-19 og leveringsforsinkelser har riktignok gjort noen skeptiske. Likevel utvikles det stadig nye digitale tjenester og tradisjonelle produktsalg blir tjenestesalg muliggjort av ny teknologi. Betal for bruk. Et eksempel er kjøp av en traktor til landbruket fra John Deere hvor bonden må kjøpe oppgradering av softwaren i traktoren hvert år, ellers vil ikke traktoren starte. Og oppgraderingen koster penger. Som Marc Andreessen skal ha sagt «Software Is Eating the World”. De siste årene har også tingenes internett (IoT) og maskin til maskin (M2M) kommunikasjon økt i omfang. Mange av de nye tjenestene benytter former for blokkjedeteknologi og DLT med smartkontrakter. Selv for børsens største bedrifter, deriblant Eqinor. Da er det en utfordring med penger som ikke er baserte på token design og heller ikke enkelt kan benyttes i smartkontrakter. Betalingene kan ta dager før de er endelig og sender får ingen bekreftelse på at mottaker har mottatt pengene. Dermed blir det nærmest umulig å inkludere effektive triggere i prosessene. Kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (CBDC) løser slike oppgaver effektivt. Og det har nok myndighetene i Kina har fått med seg. Derfor sa president Xi Jinping i november 2019 at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN sa han «Vi må se på blokkjedeteknologi som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina».

 

Hvorfor har sentralbanker valutareserver?

Det er flere grunner til det. Den første er at landets bedrifter kjøper produkter og tjenester i utlandet i utenlandsk valuta og må betale i utenlandsk valuta. For eksempel at vi i Norge kjøper Tesla fra USA og må betale i amerikanske dollar (USD). Da hjelper sentralbanken bankene med å skaffe dollar til importørene. En annen grunn er for å stabilisere valutakursen. Dersom norske kroner stiger i kurs mer enn ønsket kan Norges Bank selge kroner og kjøpe dollar eller Euro. Alternativt selge dollar og kjøpe kroner om det går den andre veien. En tredje grunn er sikkerhet dersom sentralbanken har overskuddslikviditet. Det kan være smartere å holde en likvid aktiva som dollar enn mange andre valutaer, eller innenlandske plasseringer. Innenlandske plasseringen kan også påvirke nasjonale aksje og obligasjonskurser og/eller etterspørsel og med det inflasjonen. Det er dermed stort sett av hensyn til pengepolitikk og finansiell stabilitet at et land har valutareserver. Men kommer vi til å trenge valutareserver når vi får digitale sentralbank penger?  

Sommeren er normalt en tid med lite nyheter, såkalt agurktid, men ikke i år. Det blir spennende å følge med på bevegelsene resten av året.

Kinas digitale penge-revolusjon

Jeg har lest den siste boken til Richard Turrin som heter «Cashless». En bok jeg anbefaler alle som er interessert i bank, finans og nye digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Denne bloggen er en gjenfortelling av noen av de viktigste delene i boken, etter min private mening, med et påfyll av mine egne meninger og sammenligninger med norske forhold.

Kina har de siste ti årene gjennomlevd en revolusjon i digitale betalinger, stort sett i form av mobilbetalinger. Bølgen av plastkort i form av Visa og MasterCard traff ikke Kina, de brukte kontanter frem til mobiltelefon betalinger. Alibaba og WeChat vokste i rekordfart for ti år siden. Alibaba innen salg og kjøp av fysiske produkter og WeChat (eid av Tencent) som Kinas svar på Facebook. De utviklet begge det som kalles «superapper» hvor brukerne etter hvert kan kjøpe alt fra TV, computere, taxi, mat med hjemlevering, chatte, sosiale nettverk, restaurantbesøk, kino og underholdning, spill og det meste en person og familie har behov for i en og samme app. De utviklet også en nye teknologi for å koble sammen ulike tjenester i appen som kalles miniprogram. Det gjør det mulig for eksterne å tilby sine tjenester inne i appen. Vi i vesten har ikke helt hengt med og bruker ulike API løsninger, slik som for eksempel bankene gjør med «open banking» regulert av EU direktivet PSD2. Vi har heller ikke forstått brukerne godt nok med å utvikle en haug med ulike apper for ulike formål. For eksempel har banken DNB mer enn 10 ulike apper ute i markedet, noe som er for mange og sikkert også for kostbart. Nordea og andre banker gjør det samme.  

Kontantfri betaling versjon 1.0

Både AliPay (Alibaba) og WeChatPay (Tencent) fikk bankkonsesjon i 2014 etter at de vokste raskt i betalingsmarkedet, fordi brukerne også betalte i samme mobilapp som de handlet og chattet. Bankene i Kina forsto raskt at kundeflaten ble tatt av disse to og dermed skiftet strategi til å bli underleverandør, heller enn å forsøke å konkurrere om kundeflaten. Når en bruker betaler i AliPay går pengene ut av en bankkonto (ikke nødvendigvis MyBank og WeBank), mye det samme som om man bruker VIPPS i Norge. Dermed er bankene deltagere men ikke forsiden for kundene. AliPay og WeChatPay utgjør i overkant av 90 % av alle betalingene i Kina. Et annet smart påfunn var å benytte QR kode ved betaling, mens vi i vesten har hatt fokus på kontaktløse betaling med NFC (Near field communication). NFC krever at betalingsterminalene i butikkene må endres, og kan bare brukes der butikkene investerer i slike terminaler. I tillegg rotet Apple det til med at NFC i Iphone bare kan bruke Appels wallet. QR koden derimot er i hovedsakelig to versjoner. Den enkleste er der butikken har fått en unik QR kode som de kan skrive ut på en papirlapp og klistre på kassaapparatet. Dette koster butikken noen få kroner. Den som skal betale skanner QR koden med mobilen, legger inn beløpet selv i mobilen og betaler. Butikken får bekreftelse på betalingen umiddelbart. Dette har ført til at torvhandlere og mindre familieeide butikker kan benytte mobilbetaling enkelt og billig. Det finnes millioner av slike i Kina. I den andre varianten sender butikken en betalingsforespørsel til kundens mobil med beløp og ofte hva som kjøpes (kvittering). Kunden bekrefter og betalingen gjennomføres, noe slik vi gjør med kontaktløs NFC i Norge. Resultatet av alle disse endringene er at Kina har blitt et av de mest kontant-frie landene i verden, spesielt i byene. Vi i Norge er sannsynligvis det aller meste kontantfrie landet i verden med mindre enn 3 % av alle betalinger gjort med sedler og mynt, med Sverige på en god nummer to.

Når jeg nå kommer inn på neste fase i kontantfri betaling i Kina er det viktig for oss i Europa og spesielt små land som Norge å huske på størrelsen i Kina. Kina har anslagsvis 1,4 milliarder innbyggere, noe som utgjør i overkant av 18 % av denne klodens befolkning på 7,7 milliarder. Det finnes fremdeles mange hundre millioner kinesere uten bankkonto, spesielt på landsbygda der folk lever av det de selv dyrket. Single day er en stor begivenhet i Kina hvert år 11. november (11/11) hvor folk kjøper hyggelige ting til hverandre og er ikke bare for single. I 2019 gjennomførte AliPay 544 000 transaksjoner i sekundet på single day. Til sammenligning har Visa og MasterCard en maksimal grense på i underkant av 30 000 transaksjoner per sekund, mens VIPPS i Norge neppe kan håndtere mer enn 544 000 transaksjoner i DØGNET.    

Kontantfri betaling versjon 2.0

Sentralbanken i Kina (People's Bank of China- PBOC) startet arbeidet med digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) alt i 2014. Mange år før noen av sentralbankene i vesten gjorde det samme. Ifølge informasjon på nett har de ansatt hundrevis av matematikere, kryptografer og spesialister på blokkjedeteknologi. Sentralbanken har nå mer enn 50 registrerte patenter på teknologier tilknyttet blokkjeder og digitale betalinger versjon 2.0. Først i april 2020 ble de første digitale sentralbank pengene satt i sirkulasjon i en test litt nord for Beijing. De digitale sentralbank pengene har fått mange navn som e-RMB og digital Yuan, men oftest brukes e-CNY. Testen utvides nesten ukentlig og per juli 2021 inkluderte den mer enn 20 millioner privatpersoner og 3,5 millioner bedrifter i 28 byer. Det er ventet at OL i Beijing 2022 (om mindre enn 6 måneder) blir den siste store testen med millioner av utlendinger som må benytte digitale sentralbank penger. Deretter er det ventet en større utrulling av digitale sentralbank penger i Kina. Mange tror også at Kina vil rulle ut sine DSP/CBDC i utlandet, for eksempel i de 71 landene som er med i Belt & Road initiativet og spesielt i de landene som har fått lån fra Kina i kinesiske Yuan. Mange land i Afrika har slike lån. PBOC er også med i mCBDC prosjektet sammen med sentralbanken i Hong Kong, Thailand, de forente arabiske emirater og BIS innovation hub. Dette prosjektet tester grensekryssende betalinger i en permissioned blokkjede/DLT teknologi. BIS eies av en rekke sentralbanker og kalles sentralbankenes sentralbank. PBOC har også et samarbeide med SWIFT om DSP/CBDC, noe som muligens kan virke rart ettersom SWIFT er den «gamle» teknologien bankene bruker til grensekryssende betalinger i dag. Kina har også utviklet en konkurrent til SWIFT som kalles CIPS. Dersom digitale sentralbank penger i form av en wallet i mobiltelefonen kan brukes grensekryssende, er det neppe noe behov for tjenester som Visa og MasterCard i fremtiden.    

En av fordelene med e-CNY er at brukeren ikke trenger å ha bankkonto, bare en mobiltelefon. Det er verd å merke seg at Kina har utstedt identitetskort til alle i Kina. Dette kan medføre at mange hundre millioner mennesker i Kina som i dag ikke har bankkonto og dermed er helt avhengig av kontanter, plutselig får tilgang til digitale penger. Det blir en viktig brikke i arbeidet med å gjøre «unbanked» til «banked» og dermed enklere å få lån, forsikring og deltagelse i den økonomiske veksten. Kina har også utviklet en teknologi for off-line betalinger. For eksempel et kort på størrelse med et kredittkort, bare litt tykkere, som inneholder digitale penger som kan fylles opp elektronisk (se bildet). Når to slike kort er i fysisk nærhet kan man overføre penger fra den ene direkte til den andre, uten at noen av disse er på nett.

Kina tester også ut muligheten til å programmere pengene. Kina har delt ut gratis helikopterpenger i form av lotteri i mange byer, programmerte med en utløpsdato på pengene på 10 dager og at de bare fungerer til forbruk som mat og nødvendige varer (ikke gamling). I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. I sommer kom det også meldinger om at sentralbanken har delt ut penger som bare kan brukes til transport som buss, tog og leie av sykler. Sannsynligvis som en forberedelse til de pengene turister og deltagere skal bruke under vinter OL. Det er også verd å merke seg at e-CNY er programmert klargjort for renteberegning, både positive og negative renter. Foreløpig er renten satt til null, det samme som renten på kontanter. Boken nevner også et annet tenkt eksempel på programmering av pengene, der omsetning i utkantstrøk automatisk får mindre eller null moms, som et distriktspolitisk virkemiddel.

Teknologi

e-CNY er ikke basert på en ren blokkjedeteknologi/DLT, men har «lånt» veldig mye fra kryptvaluta verden. E-CNY benytter en såkalt to-lag struktur, hvor sentralbanken utsteder, sletter og følger e-CNY mens bankene distribuerer e-CNY til kundene sine. Det gjør at bankene igjen får en større rolle i økonomien og at sentralbanken får bedre kontroll. I starten var det 4 av de største bankene i Kina som deltok, mens det nå i august ble meldt at nye 99 banker er på vei til å delta, inkludert et par utenlandske banker (sannsynligvis er JP Morgan en av dem ettersom de skalerte opp aktiviteten i Kina i fjor). e-CNY er basert på kryptografisk token slik som Bitcoin med privat og offentlig nøkkel, men med et offentlig register i sentralbanken, noe som kalles hybrid token – konto design. Det gjør at transaksjoner kan utføres i parallell (distribuert) ute hos kundene og bankene uten at sentralbanken trenger å henge med, noe som er helt avgjørende for å kunne behandle millioner av transaksjoner i sekundet. Dette er en strategi sentralbanken har «lånt» fra DLT. Seriell lagring av transaksjoner slik som i Biitcoin, Ethereum og andre blokkjedeteknologier fungerer ganske enkelt ikke i et så stort fysisk land (latency) med så stort transaksjonsvolum. Det betyr også at et konto/balanse-design der sentralbanken lagrer alle transaksjoner fortløpende, slik for eksempel den svenske sentralbanken tester, ikke vil fungere i store land som Kina og India.

Det er bankene og Fintech selskaper som AliPay og WeChatPay som er ansvarlig for wallet. Det er også de som er ansvarlig for KYC (kjenn din kunde) til de som får en wallet og AML/CTF (pengevasking og anti terror finansiering). Dermed finnes det tre ulike former for wallet. Den enkleste er for de som ikke har bankkonto, bare mobiltelefon og en fullverdig KYC ikke kan gjennomføres. De får bare ha et begrenset beløp i wallet og begrensinger på transaksjoner både i antall og beløp. I den andre enden er de med bankkonto, god betalingshistorikk og høy sosial score, de kan ha en wallet for store beløp. En person eller selskap kan også ha flere wallet, for eksempel en wallet tilknyttet hver av de bankene vedkommende bruker.  En wallet kan også ha flere «under wallets», for eksempel en for betaling, en for sparing og en for lån, noe slik vi har med ulike konti i samme bank i Norge. KYC/AML/CTF medfører at åpne (permissionless) nettverk slik som Bitcoin og Ethereum ikke kan benyttes for DSP/CBDC, men kun noen form av lukkede/privat (permissioned) nettverk slik som Corda eller Hyperledger. Muligens er delvis norske IOTA teknologien med sin DAG (Directed Acyclic Graph) kryptering og parallelle prosesser nærmere. Det gjør at det ikke finnes noen «minere» som forbruker masse strøm, men en distribuert mekanisme som kontrollerer at transaksjonen er godkjent. 

 PBOC har en strategi de kaller «one coin, two repositories, three centers». e-CNY er den ene mynten. Den finnes i ulike valører, slik som kontanter (en krone, 10 kroner, hundre kroner, femhundre krone etc.) Den har kurs 1:1 i forhold til kontanter Yuan, som også er sentralbank penger. Det er ingen plan om å slutte å utstede kontanter. De to vil fungere i parallell, og begge er pliktige betalingsmidler i Kina nå. For å unngå at folk flytter likviditet fra bankinnskudd til e-CNY er det begrensinger på hvor mye e-CNY publikum kan ha i wallet. De to depotene (repositories) er sentralbanken og bankene/FinTech. Sentralbanken utsteder og sletter, mens bankene/FinTech distribuerer. De tre sentrene er så langt det minst omtalt fra sentralbankens side, men sannsynligvis noe av det viktigste med hele DSP/CBDC programmet. Det første senteret er verifikasjons senteret som verifiserer betaler, mottaker og eier av e-CNY noe som er avgjørende for KYC. Dette senteret kobler også mobiltelefon til identitetskortet og ansiktsgjenkjenning alle har, sannsynligvis i samarbeide med teleselskapene. Dette senteret lagrer også koblingen mellom bankkonto og wallet. Det neste senteres er registrerings senter. Det har tatt sin ide fra kryptovaluta. Det er her e-CNY skapes og slettes og er «maskinen» i hele systemet. Her benyttes avansert kryptografi. Det siste senteres er stordata senter og dermed hele systemets «hjerne». Her lagres enorme mengder data om brukere og deres transaksjoner. Det er her bygget inn algoritmer og avansert kunstig intelligens for å avdekke pengevasking, skatteunndragelser og terror finansiering.    

Anonymitet

Anonymitet er mye diskutert i forbindelse med DSP/CBDC og omhandles selvsagt i boken. e-CNY skapes og slettes av sentralbanken og sentralbanken kan følge alle bevegelser slik at de kan utføre AML/CTF rutiner og oppdatere nødvendig løpende statistikk til hjelp for finansiell stabilitet. Men betaling av småbeløp kan åpenbart være anonyme og informasjon deles ikke med tilbydere av tjenester og produkter slik som Alibaba og Tencent. Richard spør også om dette er verre enn slik vi har det i vesten. Min bank i Norge vet nøyaktig når jeg bruker penger, hvor jeg bruker penger og ofte på hva jeg bruker mine penger på. GAFA (Google, Apple, Facebook, Amazon) følger med på hvert eneste klikk og søk jeg gjør på nettet. For de som leser bloggen min har jeg flere ganger omtalt dette tema, blant annet hvem bør eie dine data og hvem kan du stole på.

 

Avslutning

Jeg innser nå at jeg kunne skrevet en bok om dette svært interessante eksempel på digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) basert på en glimrende skrevet bok. Derfor slutter jeg ganske enkelt her og anbefaler de som har interesse å bestille boken til Richard. (jeg får ingen provisjon)

Til informasjon startet Norges Bank sitt prosjekt for DSP i 2017 og planlegger å starte fysisk test av ulike teknologier andre halvår 2021, om noen måneder. Det er antydet at vi sannsynligvis får DSP i Norge i 2025/2026.

Ønsker du litt informasjon på norsk har jeg skrevet noe om digitale sentralbank penger i min siste bok

Kontanter eller ei

 

For de som har fulgt meg en stund er tema kontanter muligens uventet. Etter å ha arbeidet med sentralbanker en stund er tema imidlertid ganske aktuelt. Av mange grunner.

Vi husker vel alle kaoset som oppsto 16. mai i år når de fleste betalingsterminalene i Norge ikke virket noen få timer. Årsaken var en intern feil hos NETS, som er systemleverandør av betalingsterminaler. Det var ikke engang internett, mobilnettet eller bankenes systemer som feilet. Digitale betalinger i Norge representerer en veldig lang kjede av aktører som hver medfører det som kalles «single point of failure». NASA påsto for lenge siden at dersom alle viktige komponenter i en rakett som skal til månen har 99,99 prosent sannsynlighet for at alt er OK, er det 50 % sannsynlighet for at en katastrofe inntreffer en eller annen gang i løpet av ferden. 

I Colombia opplevde kundene til de største bankene at alt var nede i flere dager, for noen uker siden. Minibankene virket ikke, nettbanken virket ikke, debet og kredittkortene virket ikke. Årsaken var at bankenes systemer var hacket.

For noen år siden ble visstnok de fleste betalingsterminalene i Tyskland satt ut av spill i over en måned, fordi leverandøren hadde problemer med en lisensavgift som ikke ble betalt. Med en kontantandel på over 80 % ved fysisk handel på det tidspunktet, var det muligens ikke så viktig å få raskt orden på problemet. 

17 juni i år skrev E24 «Problemer hos flere banker, Vipps og BankID». 2. november skjedde det igjen og denne gangen var det leverandøren TietoEvry sin feil. Jeg har ikke laget noen statistikk, men vil ikke bli forundret om noen sier at slikt skjer 4-5 ganger i året. Jeg vil gjette at frekvensen på feil med BankID skjer minst en gang hver måned.

 

Det spriker

I Norge er kontanter pliktige betalingsmidler, som betyr at alle som driver fysisk handel må akseptere å ta imot kontanter ved handel. Det sier loven. Likevel utfordres det og stadig flere aksepterer ikke kontanter lenger.

I Sverige er også kontanter pliktig betalingsmiddel, men der sier loven at dersom kunden og den handlende er enig om noe annet, kan et annet betalingsmiddel benyttes. Dermed kan en butikk sette opp skilt i døren om at bare kort aksepteres og ikke kontanter. Dermed er de enige om at kravet til kontanter er fraveket, når kunden passerer skiltet.

Den nye høyre-regjeringen til Giorgia Meloni i Italia har pådratt seg EU kommisjonens vrede alt. Dagens regel i Italia sier at alle betalinger over 2 000 Euro MÅ betales med digitale betalingsmidler og ikke kontanter. Den forrige regjeringen foreslo å redusere grensen til 1 000 Euro fra 1. januar 2023. Hensikten var å gjøre det vanskeligere med pengevasking og skatteunndragelser. Meloni ønsker å heve grensen til 6 000 Euro. Meloni ønsker også å innføre regel om at forretningene kan nekte å godta elektroniske betalinger for beløp under 60 Euro. Beløpet i dag er 30 Euro. Problemet til Meloni er at Italia fikk et lån fra EU på 200 milliarder Euro forutsatt at de innfører regler som reduserer skatteunndragelser. De 2 000 Euro som ble foreslått til 1 000 er viktige deler av avtalen med EU. Meloni har imidlertid et godt argument: andre land i EU har høyere grenser og noen land har ikke grenser i det hele tatt. Dette kan gi Italia en ulempe, bl.a. i kampen om turister. Italia har den laveste andelen digitale betalinger i hele EU med bare 22 %, hvor snittbetalingen er på 47 Euro.

Nigeria er at av landene som går den motsatte veien. Nigeria er et av de få landene i verden som faktisk har innført digitale sentralbank penger ute i befolkningen, eNaira. Sentralbanken planlegger nå forbud mot å ta ut mer enn 225 US dollar i uken fra minibanker/ATM / bankfilialer. Fra og med 6. desember ble det foreslått å redusere uttak til 45 USD dagen og 225 USD i uken. I tillegg innfører sentralbanken er ekstra avgift på 5 % for private og 10 % for bedrifter dersom de tar ut mer enn grensene. I Nigeria kan man også ta ut kontanter fra enkelte butikker ved trekk på kredittkort, også der innføres de samme grensene. Sentralbanken sier at befolkningen må oppfordres til å bruke elektroniske betalingsmidler som debet og kredittkort, digitale sentralbankpenger eller annen elektronisk betaling. Bruken av digitale sentralbank penger eNaira er fremdeles veldig lav, kun 0,5 % av befolkningen på 225 millioner har tatt eNaira i bruk. Det er i overkant av en millioner personer.

 

Skatteunndragelser

Det er neppe noen tvil om at kontanter er det mest effektive betalingsmiddel når noen ønsker å unndra skatt, på verdensbasis. Friedrich Schneider ved universitet i Linz estimerte i 2018 verdien av den grå økonomien på verdensbasis til 10 % av BNP. Den grå økonomien er betalinger, oftest i kontanter, uten at det oppgis på skatteseddelen.  Spesielt ble Belgia, Hellas, Italia, Spania og Portugal trukket frem som verstingene med opp mot 15 % av BNP. I mindre utviklede land toppet India, Mexico og Brasil listen, med opp mot 46 % av BNP.  En studie fra Hellas tok for seg det pussige faktum at høyt utdannede personer som leger, advokater, lærere, journalister og ingeniører hadde så liten rapportert inntekt at de knapt kunne leve av det. Samtidig fikk de store lån i bankene, som om de hadde veldig høy inntekt. Studien fant at bankene gjorde sine egne beregninger av kundenes evne til å betale tilbake lånet, helt uavhengig av skatterapportert inntekt. I 2009 ble det antatt at tapt skatt fra grå økonomi for Hellas utgjorde en tredjedel av landets underskudd det året. 

Enkelte land, slik som India, har gjort pengesedlene med størst verdi verdiløse over natten. Statsminister Modi innførte i 2016 en endring hvor 1000 og 500 Rupi sedlene ble verdiløse. Det ble innført en overgang på fire timer. 86 % av alle kontantene i omløp i India ble dermed verdiløse over natten. Strategien var at de som hadde sedler med høy verdien hjemme stort sett hadde fått dem via korrupsjon og unndratt skatt. 

 Beredskap

Vi har et godt betalingssystem i Norge og det fungerer nesten alltid. Likevel opplever vi noen ganger hvert år at systemet svikter, heldigvis i korte perioder. Men det er likevel ikke helt usannsynlig at vi kan oppleve det Colombia opplevde. Og nedetiden kan bli både dager og uker. Det er tilstrekkelig at bare en av brikkene i verdikjeden feiler. Det kan være at internett og mobilnettet ikke virker. Strømmen kan blir borte. Det kan være at systemene i banken din ikke virker, slik at kortene, VIPPS og mobil/nettbanken ikke virker. Det kan være at en av leverandørene til bankene slik som NETS eller TietoEvry feiler. Vi har en krig i Europa tett innpå oss, og krisefølelsen er sterkere enn på veldig lenge.  Hva skal vi betale med når digitale betalinger ikke lenger fungerer?

Man kan si hva man vil, men kontanter fungerer fint selv om alt digitalt er ute av funksjon. Papiret kan plutselig få sin renessanse når den digitale krisen er et faktum.

I Norge er kontantandelen i forbindelse med betalinger svært lav og synkende. Muligens den laveste i hele verden. Store deler av befolkningen har ikke kontanter i det hele tatt, spesielt blant de unge. Butikkene misliker kontanter fordi det er ekstra kostnader, plunder og heft med å administrere. Kassene skal ha veksel, det som er til overs skal settes inn i banken og bankene tar store gebyrer for å ta imot kontanter. For bankene er kontanter masse ekstra arbeider og mye kostnader. Noen banker har ikke kontanter i det hele tatt slik som Sbanken. Selv store banker har ikke kontanter i mange av sine filialer. Antall minibanker er redusert betraktelig de siste ti årene. Bank i butikk har ofte heller ikke kontantbeholdning. Hele verdikjeden på etterspørselssiden ser ut til å ønske at kontanter blir borte så fort som mulig.  Fortsetter denne utviklingen kan man spørre seg om kontanter er i ferd med å bli irrelevant som betalingsmiddel og har den ønskede funksjon som beredskap i tilfeller kriser.

 

Digitalt utenforskap

Det finnes noen hundre tusen i Norge som ikke evner å bruke digitale banktjenester. De har ikke PC/Mac, mange har ikke smarttelefon, noen har til og med ikke bankkonto. Det er eldre mennesker på pleiehjem. Det er flykninger som kommer til Norge uten bankkonto og dermed heller ikke kan bruke digitale banktjenester. Det er mennesker med ulike funksjonsnedsettinger. Det er rusmisbrukere som har mistet mobiltelefonen, frastjålet bankkortet og passet, men likevel får fylt opp bankkontoen fra NAV hver måned uten å kunne bruke sine egne penger. Denne gruppen blir større hver eneste dag, hele året, bl.a. på grunn av økende antall eldre i Norge.

Kontanter kan brukes av alle, også de som er digitalt utenfor. Kontanter trenger hverken internett eller mobilnett. Kontanter bryr seg ikke om bankenes systemer er ute av drift. Kontanter er enkelt å ta med seg og enkelt å lagre. Kontanter tar sekunder fra betaler til mottaker, og mottaker kan bruke sin nye penger umiddelbart. Ikke noe banksystem som skal oppdatere saldo eller har tatt weekend-fri.

Men det blir en utfordring når kontanter blir vanskelig å få tak i. Det blir utfordrende når stadig flere butikker har «vi tar kun kort» skilt i døren, selv om de egentlig ikke har lov til det.

    

Finansiell inkludering

Digitalt utenforskap i Norge er også en gruppe som trenger finansiell inkludering. Men begrepet benyttes i større utstrekning om mennesker i utviklingsland som ikke har internett tilknytning, ofte heller ikke mobiltelefon infrastruktur, mangler strøm eller ikke har råd til digital deltagelse selv om infrastrukturen finnes. Slike får som regel heller ikke lån eller forsikring og dermed på mange måter mister den globale utviklingen av materiell velstand. Ulike organisasjoner bruker ulike tall for hvor mange som er «unbanked», men et tall rundt to milliarder virker å være i nærheten av konsensus. I tillegg en milliarder som kalles «under banked», de har muligheter i landet de bor i men for lite penger til at bankene finner det interessant å gi dem tjenester. Både i Europa og USA er det noen ti-tall millioner i disse gruppene. I Europa stort sett i land i øst som Romania og Bulgaria.

 

Sentralbankenes samfunnsoppgave

Det er bare Norges Bank, landets sentralbank, som har lov til å trykke og utstede mynt og sedler. Hvorfor har vi en sentralbank? Vi har ikke alltid hatt en sentralbank. Norges Bank ble opprettet så sent som sommeren 1816, for litt over 200 år siden. Historien har vist at når penger er involvert har vi mennesker det best når viktige beslutninger for samfunnet blir fattet sentralisert av noen som har relevant kompetanse og arbeider for samfunnets beste. Samfunnsoppdraget til Norges Bank er å fremme økonomisk stabilitet i landet og bidra til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder. 

 

Forretningsmodell

De fleste private banker er aksjeselskaper eller selskaper med investorer som eiere. Investorer har selvsagt som mål å få avkastning på sin investering. Styret og ledelsen i bankene har derfor som mål å tjene mest mulig penger på tjenestene de tilbyr sine kunder. Ingenting galt med det.

En av fordelene med en sentralbank er at de ikke har optimering av økonomisk gevinst som sin forretningside. Sentralbankens samfunnsoppgave er å sørge for et stabilt finansielt system og effektiv betalingsinfrastruktur til alle. Sentralbanken kan ta initiativ til å gjennomføre gode løsninger for folk flest, som banker og andre ikke ser mulighet til å tjene penger på. Det er et fellesgode.

Trenger vi en ny helmanuell betalingsinfrastruktur?

Når sentralbankene først arbeider med digitale sentralbankpenger, burde de også starte arbeidet med nye manuelle sentralbankpenger? Eller kan det finnes noen form for digitale betalingsmidler som innehar alle kontantenes egenskaper? Finnes det noen form for kontanter som reduserer muligheten for skatteunndragelse og betaling for illegal virksomhet?

 

Kontanter øker forskjellene i samfunnet vårt

Undersøkelser fra EU viser til at kostnadene forbundet med behandling av kontanter utgjør 0,14 % av EU’s samlede BNP. Van Hove gjorde er undersøkelse i Nederland og Belgia som konkluderte med at den Belgiske befolkningen vil spare anslagsvis 2 milliarder kroner og Nederland 1,5 milliarder kroner dersom de gikk over til utelukkende kortbetaling i stedet for kontanter. I Norge utgjør kostnadene i året anslagsvis 3,6 milliarder kroner. Dette er de samlede kostnadene ved å bruke kontanter både det bankene betaler (logistikk, regnskap og avstemming, rapportering, finanstilsynets regulering, etc.) og kostnadene publikum har ved å ta ut fra minibanken, lagre, håndtere, betale, etc. Andre undersøkelser antydet at kostnadene er opp mot 1 % av BNP.


Laura Rindal fra senter for økonomiske studier konkluderte for noen år siden med at dersom brukerne av kontanter måtte ta alle kostnadene ved å bruke kontanter kom bruken av kontanter til å bli en ti-del av hva den er i dag, og det alene vil øke BNP i EU med 0,19 %. Spørsmålet er hvem som bruker kontanter og hvem som dermed tar regningen. De rike betaler stort sett med kort og etter hvert mobiltelefonen uansett, og tar dermed liten del av kostnadene. Det er de fattige som tar mesteparten av regningen både i dag og i større grad i fremtiden. I Europa er det spesielt i landene rundt Middelhavet slik som Hellas, Italia og Spania. Jo lenger nord i Europa, jo mindre bruk av kontanter. De kriminelle er også i liten grad deltagere i å betale for muligheten til å bruke kontanter, til tross for at kontanter er de kriminelles foretrukne betalingsmåte. De flytter penger mellom seg og sjeldent via butikker og banker. De som legger kontanter under madrassen for å spare til dårligere tider deltar heller ikke i spleiselaget for å betale for kontanter.


Det er bisarr når US Mint kostnadene for å lage en nickle mynt koster åtte cent, og som de fleste bare kaster likevel. For noen år siden ble to kinesere anholdt av politiet i Frankrike fordi de ønsket å betale et hotellopphold med mynter i Euro. Hotellets ansatte regnet med at det var falske mynter. Politiet fant nær 40 000 kroner i Euro mynter på kinesernes hotellrom.. Men så viste det seg at de vare ekte. Kineserne hadde kjøpt myntene hos en skraphandler i Kina som hadde fått dem fra et selskap som tok imot leiebiler fra Europa. Folk hadde bare latt dem ligge i hanskerommet eller mistet dem på gulvet.


Det er nok ikke en del av mandatet, men det er muligens på høy tid at sentralbankene tar mer ansvar for fordelingen i samfunnet og øker kostnadene ved å være kriminell. Pengesedler med verdi over 100 kroner bør nok fases ut av sirkulasjon. Undersøkelser nevnt tidligere av meg viser at opp mot 25 % av pengesedler over 20 pund i England sirkulerer i kriminelle miljøer. Dersom de store sedlene fases ut, noe som kan skje innen 10 år, som er fristen Norges Bank har for støtte av en seddelverdi, vil de kriminelle sannsynligvis flytte over til andre og dyrere betalingsmidler. Elektronisk betaling er sporbar. Ved at sentralbanken / finansdepartementet bidrar til at alle, også de fattige, får tilgang til elektronisk betaling, utjevnes forskjellene mellom fattig og rik ørlite. David Birch har foreslått at alle burde få muligheten til et betalingskort eller mobilbetalings e-lommebok med mulighet til å inneholde opp mot ti tusen kroner, uten kreditt, og uten «kjenn din kunde» prosessen i bankene. Som betyr at selv flykninger uten ID kan få slik mulighet. Blir vi helt kontantfrie forsvinner sannsynligvis også lommetyverier og at man bli robbet på gaten. Blir vi i tillegg frie for plastikk penger og bare baserer oss på mobiltelefonen/mobiltelefon-armbånd med to eller tre nivå identitet (ansikt + fingeravtrykk + stemme + øye, …) slipper vi også unna kortsvindel. Og med det øker BNP enda mer.


Hva koster det å produsere en fem hundre kroner seddel? Noen veldig få kroner, muligens så lite som 3 kroner. Hvem er det som får de 497 kronene som genereres? Det er det som lager overskuddet i Norges Bank og overskuddet i Norges bank overføres til finansdepartementet. Med 50 milliarder kroner i omløp i sedler og mynt, er det skapt anslagsvis 49,5 milliarder i inntekter til Norges bank de siste ti årene. Dette kalles signiorage. I England utgjorde dette en milliard kroner i 2016, mens det i USA utgjorde anslagsvis hele 200 milliarder kroner bare i 2016. (kilde Sands 2016)