De som ikke bruker bank
Tilgangen til banktjenester er en viktig del av muligheten til å delta i den raske samfunnsutviklingen, de såkalte «unbanked» er en utfordring som vil påvirke global finansiell stabilitet i fremtiden. Dersom man lykkes med å få antallet vesentlig ned kan det ha stor betydning for teknologiutviklingen de neste ti-årene.
Findex, en internasjonal indeks som i stor grad er finansiert av Melinda og Bill Gates, konkluderer at anslagsvis 1,7 milliarder mennesker, ned fra 2,5 i 2011, ikke har tilgang til bankkonto. 13 % av disse er i Kina, 11 % i India, deretter følger Indonesia, Mexico, Nigeria og Pakistan. Både USA og Russland følger ikke langt etter. Men selv om antallet med enten vanlig bankkonto eller mobilkonto har økt, betyr det ikke at alle med konto kan få lån, spare eller tegne forsikring. Eksempler som M-Pesa i Kenya viser at det er gode penger å tjene for de som lykkes å inkludere de fattige i utviklingsland i den raske finansielle utviklingen. Det er bra både for de som ikke lenger er «unbanked» og de som gjør det mulig.
Når EBOLA viruset traff vest Afrika i 2016 ble situasjonen i Sierra Leone tilspisset ved at hjelpearbeiderne gikk til streik. De risikerte sine liv i arbeidet, men fikk betalt for sent og ofte med redusert beløp. Ofte måtte de reise langt for å få tak i pengene, bare for å finne ut at banken eller andre mellommenn tok gebyrer for tjenesten. Mange av dem hadde ikke bankkonto, og måtte få betaling i kontanter, men 90 % av dem hadde mobiltelefon. Dermed byttet myndighetene ut kontanter med mobile penger rett til mobiltelefonen til arbeiderne, som fikk pengene på dagen og uten gebyrer. Dermed avsluttet de streiken og liv ble spart. I Sierra Leone har 95 % av landet mobildekning. En utfordring var sikker identitet, noe som ble løst med ansiktsgjenkjenning. Fingeravtrykk som mange i vesten benytter fungerer ikke når EBOLA viruset herjer.
bKash i Bangladesh har mer enn 30 millioner brukere og er en ren mobilpenge tjenester regulert av myndighetene. Valutaen i bKash er BDT (Bangladesh Taka). bKash ble grunnlagt i 2010 og har litt til felles med VIPPS ved at man kan gjøre vennebetalinger, men i motsetning til VIPPS kan man også betale i butikk (kommer vel i VIPPS snart?), spare og overføre penger internasjonalt. Ettersom brukeren ikke har bankkonto setter man inn penger ved å gå til en bKash agent og leverer kontanter. Man kan ta ut penger fra bKash på minibanker, prinsippet kalles «cash in – cash out».
Sikker identitet er ofte en utfordring før en kan skaffe seg en bankkonto. I India har for eksempel 99 % av befolkning fått et 12 siffer identitetsnummer, som kalles Aadhaar som betyr fundament på Hindi. Unike numre sikres ved at hvert nummer kobles opp mot hver enkelt innbyggers biometriske data, bestående av fingeravtrykk samt iris- og ansiktsgjenkjenning. Biometriske data har alltid en risiko for at dårlig kvalitet kan ødelegge for nøyaktigheten, derfor benyttes mer enn en faktor, for eksempel både fingeravtrykk og iris skanning, eller både finger, iris og ansikt som gir enda bedre nøyaktighet. I tillegg til sikker identitet er også automatisering avgjørende i slike land og spesielt ulike former for kunstig intelligens. AliPay har innført prinsippet 3-1-0, tre sekunder får å få en kredittsjekk, ett sekund for å overføre pengene og null menneskelig manuell behandling.
Det er åpenbart at det er tilfeldighetene som rår, også her. M-Pesa i Kenya kom til mer eller mindre som en tilfeldighet. Safaricom oppdaget at meage sendte tellerskritt til hverandre, som om det var penger, noe som førte til at Safaricom satt betaling med tellerskritt (ringetid) i system sammen med DFID (Engelsk utviklingshjelp). Dermed ble millioner av Kenyanere ført ut av «unbank» gruppen. M-Pesa er enkel teknologi basert på SMS meldinger og billige telefoner, men kommer nå med apps tilpasset smarttelefoner. Alipay ble til like tilfeldig fordi mange som bestilte varer på Alibaba på nettet ikke ønsket å betale før varene var i hus og kunden kunne se at de hadde fått det de hadde bestilt. Alibaba gjorde det ved at kunden betale ved bestilling, Alibaba satt pengene på en klientkonto og ikke betalte leverandøren før kunden bekreftet mottak. I 2008 gjorde Alibaba om tjenesten til en mobil e-lommebok og dermed var AliPay født. AliPay har 570 millioner brukere + nye 500 millioner i form av samarbeide i andre land som Paytm i India. AliPay har sagt at de vil ha 2,2 milliarder brukere innen 2025. En av utvidelsene til AliPay er kjøpet av 45 % av Telenor Microfinance Bank (TMB) som i 2009 etablerte Easypaisa i Pakistan. Easypaisa er et Cash-in-cash-out system, drevet med agenter i de fleste landsbyer. Det er mange fordeler med å bli kvitt kontanter og mer digitale betalingsmidler i slike land, som at det blir mindre korrupsjon, mer skatteinntekter og befolkningen opplever mindre tyveri og robberier. En begrensende faktor er at mange er analfabeter. I Pakistan er så mange som nær 40 % på landsbygda analfabeter. Tilsvarende er det i Kina. EasyPaisa og JazzCash (konkurrenten til Easypaisa) har 85 % markedsandel i Pakistan, noe som gjør at det er vanskelig å etablere nye aktører.
Betaling hjem fra personer som jobber i utlandet utgjorde i 2017 hele 3 800 milliarder kroner, omtrent tre ganger så mye som global offentlige utviklingshjelp. I Pakistan alene utgjorde det 160 milliarder kroner, noe som omtrent tilsvarer den samlede eksporten fra Pakistan. Når fremmedarbeidere fra disse landene som arbeider i Europa og USA skal sende penger hjem går ofte opp mot 10 % av beløpet bort i gebyrer. Verdensbanken har bedt bank og finansnæringen finne måter å gjøre det på slik at maksimalt 3 % forsvinner i transporten. Men bankene klager på mye regulering og frykten for å delta i korrupsjon og pengevasking. Blockchain/DLT er en av teknologiene som muligens kan bidra til at det målet nåes.
Mikrofinans og mikrolån har i flere år blitt omtalt som stor hjelp for å få fattige ut av fattigdom. Kausar Perveen i Pakistan er et stjerneeksempel på det. Hun eide en bøffel og lånte 6 000 kroner for å kjøpe en til, slik at hun kunne leve av bøffelmelken hun solgte. Hun har nå fire bøfler, og ansatt en assistent, i tillegg til bedre forhold for sin familie. Men mikrolån er også sterkt kritisert, blant annet av verdensbanken. Mange låner til forbruk og ikke investeringer slik som Kausar. I tillegg er det dyrt å drifte en organisasjon med mange små lån, noe som har ført til renter opp mot 100 % i året, typisk rente de fleste steder er mellom 20 % og 40 %. Derfor er bevegelsen bort fra kontanter viktig. M-Pesa lanserte M-Shwari sammen med Commercial Bank of Africa for å åpne bankkonto basert på KYC prosessen til M-Pesa. I Pakistan har FINCA gjort noe av det samme og bruker SimSim deres nye mobilpenger for å tilby mikrolån. Når brukerne har en viss betalingshistorikk, kan de få større lån i banken. I Ghana har MTN, en teleleverandør, åpnet et pensjonssparingsprodukt som kalles MiLife. For to kroner i måneden får kundene en dekning på 800 kroner om uhellet er ute. Det samme gjøre spanske Telefonica i Latin-Amerika. Det er også mulig å forsikre husdyr på samme måten. M-Kopa i Afrika er et annet eksempel. Kunden kjøper et solpanel for mobilpenger og betaler et lite beløp i måneden og selger strømmen de ikke bruker selv. Dersom månedens betaling uteblir stenges solpanelet ned og åpnes først når betaling er gjort. Etter ett år med rett betaling er solpanelet kundens eiendom og «lånet» er nedbetalt. M-Kopa har inngått en avtale med MasterCard om utvidelse til hele Afrika.
Problemet M-Kopa har funnet en løsning for er mekanisme for hvordan man kan kredittvurdere en ny kunde. Nå investeres det store summer i å finne gode og billige mekanismer for å kredittscore kunder uten betalingshistorikk. Lendo benytter avansert kunstig intelligens, mens EFL benytter en quiz med forbausende gode resultater. Kina ligger i tet her med sin nye sosial score system hvor de med god score får lavere rente, kan bestille hotell uten å forhåndsbetale og får mange andre fordeler. Zhima er navnet på social score systemet fra Ant Financial /AliPay som påstår de har fått mange millioner kinesere ut av «unbanked» ettersom de nå kan gi lån uten betalingshistorikk.
Men det er ikke bare i mindre utviklere land «unbanked» et en utfordring. I England er det estimert at så mange som 1,7 millioner voksne ikke har bankkonto og så mange som 40 % av den voksne befolkningen ikke har ettusen kroner tilgjengelig dersom et uventet uhell skulle inntreffe. I USA er så mange som 109 millioner i kategorien «non-prime» som betyr ikke kredittverdig. Mange av disse uten bankkonto. Sentralbanken gjorde en undersøkelse i 2017 som viste at 44 % av voksne i USA ikke har penger til å betale 3 500 kroner dersom et uhell er ute, uten å enten ta opp lån eller selge noe de eier. Dette er et marked forbrukslån bankene skummer i disse dager, med høy rente, til kritikk fra sentrale myndigheter. Derfor er det flere som arbeider med måter å gi bedre kredittscore slik at bankene både kan bidra til å opprette bankkonto og gi ordinære lån. Kunstig intelligens er en av komponentene mange utforsker i sammenheng med ulike former for adferdsanalyser.
teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR
- Opprettet .