Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Er PSD2 keiserens nye klær?

Det er mye fokus på det faktum at EU innfører en ny regulering som tvinger bankene til å dele informasjon fra sine datasystemer med leverandører utenfor banken. Det kan bety at den neste mobilappen din sannsynligvis er utviklet og driftet av et dataselskap og ikke banken. Likevel har du både saldo og betalingshistorikk i appen, og du kan foreta betalingen i samme app. Har du konto i flere banker får du alle bankene inn i samme app. PSD2 blir innført i 2018. Kommunikasjonen skjer via såkalte Åpne API’er. Tink i Sverige er et eksempel på et slikt selskap. I USA finnes flere som for eksempel Moven, Simple og Square.

Data «språket» mellom disse nye mobil app’ene og bankene skjer med noe som heter API (Application Programming Interface). API er ikke noe nytt, jeg har brukt API ved kommunikasjon mellom ulike leverandører i flere av de selskapene jeg har drevet helt siden 1990. Spørsmålet er nok heller hvorfor bankene ikke har åpnet opp for bruk av mer API’er til eksterne samarbeidsparter tidligere. Sikkerhet er selvsagt en grunn, men ikke en veldig god grunn. Hovedårsaken er nok heller at bankene ønsker å beholde kontakten med kundene selv. Men nå står de altså i fare for å miste kundekontakten, om de vil eller ikke. Og vi lever i en verden der kundene tar viktige avgjørelsen for leverandørene i større og større grad. Dermed er det neppe bankene som avgjør hvilken kontaktflate de får mot kundene sine de neste årene.

Djevelen ligger i detaljene

Etter hvert som detaljene i PSD2 siger ut, ligner dette mer og mer på keiserens nye klær. Hensikten til EU var å skape mer konkurranse i bankmarkedet. Disse nye aktørene blir så detaljrikt regulert, med så omstendelige prosesser og organisering og store kostnader, at veldig mange brilliante utviklingsprosjekter neppe kommer til å bli realisert. Derimot kommer nok bankene til å komme med nye og smarte løsninger, de har jo alt compliance på plass.

  • Alle disse selskapene må autoriseres (en form for konsesjon)
  • De kan få stedlig tilsyn fra finanstilsynet Det er krav til at de tegner en forsinking
  • Det er krav til sikkerhet og autentisering av kunden
  • De må rapportere alle hendelser til finanstilsynet
  • De må foreta og deretter rapportere risiko
  • Det er et lass med forskrifter de må sette seg inn i og etterleve som Forskrift betalings-foretak, Forskrift e-penge-foretak, IKT-forskriften, Hvit-vaskings lov og forskrift, Forskrift systemerbetalingstjenester, Retnings-linjer sikkerhet Internett-beting, Forskrift formidlings gebyrer, ….

Jeg gjetter at det kommer 2-5 nye mobilapper i de nordiske markedene fra selskaper som ikke er bank. De kommer til å ta 50-60 % av markedet for bank applikasjoner for mobile «tingser» som smartphone, smartwatch, internet of things og andre smarte maskiner . Disse blir langt mer avhengig av å ha «markedets beste app» enn bankenes apper slik som VIPPS, MCash og MobilPay, ettersom den eneste inntektskilden er å få flest mulig til å brukes DERES app. Sulten driver innovasjon langt bedre enn fastlønn.

teknologi, bank

  • Opprettet .