Neste finanskrise kan skyldes krypto-kasinoet

Markedsverdien av krypto er litt over 41 000 milliarder kroner ifølge Coinmarketcap.com.  Summen av kontanter og bankkonto-penger i verden er nær 40 ganger så mye og legger man til aksjer og andre former for verdipapirer er tallet nær 100 ganger så mye. Da er ikke eiendom regnet med. Det er ikke størrelsen som er risikoen, men samrøre mellom krypto og tradisjonell finans som har eskalert de siste årene.

For noen år siden var krypto-kasinoet en minimal risiko for finansiell stabilitet og med det risikoen for en finanskrise dersom kryptomarkedet kollapser. Krypto sjetongene, som Bitcoin, sirkulerte i lukkede økosystemer og en mulig kollaps ville bare påvirke spekulantene. De siste årene har avgjørende forhold endret seg.

Stadig flere banker starter fond hvor porteføljen består av krypto spekulasjoner og kundene er vanlige småsparere. I USA er det foreslått at skattegunstig pensjonssparing (k401) kan spekuleres i krypto-fond. Vi får dermed også en ny konsentrasjonsrisiko ved at for mange har for mye i en aktiva, krypto-kasinoet.

Aksjeselskaper kjøper krypto som en del av balansen, såkalt Bitcoin Treasury Strategy, som flere norske og noen hundretall utenlandske (140 bare i USA) selskaper har gjort. I noen tilfeller så stor del av balansen at et krypto-krasj vil radere bort egenkapitalen. Kursen på de fleste har sunket som en stein de siste månedene (Sharplink minus 87%, Helius minus 97%) og analysedirektør i Norges Bank har advart.

Også i flere land har sentralbankene direkte krypto i balansen, slik El Salvador med Bitcoin gjorde for mange år siden. I USA virker det å være et politisk trykk for å få FED til å gjøre det samme. Sentralbanken er siste skanse og en klippe ved finansielle kriser, og da bør ikke det som ser ut som klippe være en stein på kvikkleire. USA er svært positiv til både krypto og stablecoin, og den tradisjonelle økonomien blir mer sårbar.

Det såkalte stablecoin markedet (litt over 2 000 milliarder kroner) benytter det meste av innskutt kapital til å kjøpe statsobligasjoner, mest i USA, ettersom USD stablecoin er størstedelen. Mekanismen i stablecoin er at man betaler inn i vanlige bankkonto penger og får utbetalt samme verdi i en stablecoin som igjen kan brukes til å kjøpe f.eks. krypto. Alle de «vanlige» pengene som innbetales kan selvsagt ikke sette inn på en bankkonto, beløpet er for stort, derfor brukes mesteparten på statsobligasjoner. En kollaps i krypto-kasinoet vil få alvorlige ringvirkninger (sell off) i markedet for statsobligasjoner, spesielt dersom utviklingen de siste årene med en nær dobling i årlig aktivitet fortsetter. Det igjen kan øke rentene, også for boligeiere med lån.

Dagens infrastruktur for betalinger er overmoden for en radikal oppgradering, spesielt grensekryssende. Betalinger er svært kostbare, trege, lite gjennomsiktige, krever omfattende compliance rapportering og er ofte lite kundevennlige.  Det åpner et stort gap som stablecoin kan fylle effektivt. Derfor er det muligens smart slik SEB, Danske Bank og en gruppe store Europeiske banker har gjort med å lansere en Euro Stablecoin. Det finnes alt en håndfull Euro stablecoin.

Jeg har jobbet med Blockchain og kryptospørsmål siden 2015 i Nordea, DNB, EY, Norges Bank og for Den Europeiske Sentralbanken (ECB). Mens Svenske og delvis Norges sentralbank mer eller mindre har lagt DSP (Digitale Sentralbankpenger) prosjektene på is, kjører ECB på med fulle seil og med god medvind fra politikere i EU kommisjonen og parlamentet. De ønsker mer innovasjon og et Europeisk alternativ til Amerikanske selskaper som VISA og MasterCard. Også BRICS landene, med Kina i spissen (e-CNY med 200 millioner brukere), har tilsvarende prosjekter. Motivasjonen er den samme. Mitt selskap Finansit er eneste norske deltager i prosjektet Digital Euro for ECB. Vi trenger tokeniserte risikofrie penger i fremtidens finansielle marked, med god likviditet og uavhengig av krypto-kasinoet. Digitale sentralbankpenger for personer og bedrifter, såkalt retail, er nok beste mulighet. Teknologisk mye likt stablecoin, men det er sentralbankpenger.