Sentralbankene og fremtidens penger

DN’s Terje Erikstad hadde 26. juni et innlegg med tittel «Glem krypto, dette er fremtidens penger» etter å ha lest årsrapporten til BIS (sentralbankenes sentralbank). Penger og finans er i endring. Finans er kraftig regulert. Endringene går sakte, men likevel sikkert. I gamle dager eide vi pengene våre, i form a fysiske mynter og sedler som ble lagret i fysiske lommebøker eller under madrassen for en mulig regnværsdag. Nå eier vi ikke pengene våre lengere. Vi eier en fordring på vår bank for pengene på innskuddskonto. Når vi skal betale må vi be banken gjøre det for oss via mobilbanken eller nettbanken. Når Per tidligere kjøpte noe for 100 kroner fra Kari kunne han gi Kari en hundrekroner seddel og betalingen var gjort P2P (person til person) på under ett sekund. Ingen andre trengte å gjøre noe eller vite om det. I dag går betalingen fra bank A til bank B via sentralbankens oppgjørssystem og flytting av balanse fra bank A til bank B sin sentralbankreserve. Fryktelig tungvint, men det fungere heldigvis veldig bra. Etter at denne arkitekturen så dagens lys for over 100 år siden har verden gått videre, ikke minst de siste 30 årene med digitalisering, globalisering og Bitcoin/krypto.

Bitcoin og annen krypto med volatile priser er ikke penger. Derimot har det de siste årene vokst frem krypto i form av stablecoin som har en fast pris i forhold til USD, Euro og i prinsippet norske kroner. Mange av de stablecoin som finnes i dag er støttet av statsobligasjoner, som i prinsippet er sentralbankreserver. I det som kalles DeFi (Desentral Finans) finnes det muligheter for innskudd med renter, opptak av lån med renter, spekulering i kurser, sparing til pensjon og det meste av det bankene tilbyr i dag. Fremdeles lite kundevennlig, men det blir bedre litt etter litt og flere og flere benytter mulighetene.

Jeg har arbeidet med dette tema som ansatt i Nordea, DNB og Norges Bank. Jeg har også deltatt i flere prosjekter organisert av nevnte BIS og for den Europeiske sentralbanken. En viktig oppgave for sentralbankene er at innbyggere og bedrifter skal ha tillit til at pengene beholder sin verdi over tid og skal kunne brukes til å betale med uansett for hva, hvor og når. En krone er en krone i all fremtid (det som kalles singleness), og loven gir at vi kan betale med norske kroner overalt i Norge (norske kroner er pliktig betalingsmiddel).  Sentralbankene lurer derfor på hva som skjer dersom det ikke lenger finnes sentralbankpenger i omløp, ettersom kontantene er i ferd med å forsvinne og bankene finner andre måter å gjøre opp seg imellom.  Så vidt jeg forstår har ingen sentralbank i vesten et brennende ønske om å være ansvarlig for et nytt finansielt system, men de ser det som sitt samfunnsoppdrag å gjøre seg klar dersom det blir behov for det. Utfordringen er selvsagt at det er et omfattende prosjekt som sentralbankene hverken har kompetanse eller kapasitet til i dag. Den sentralbanken i dag med størst suksess i så måte er den kinesiske med sitt e-CNY prosjekt.

Med Bitcoin kom teknologien blokkjedeteknologi. Blokkjedeteknologi gjøre det mulig å tokenisere pengene og andre eiendeler som aksjer på børsen, bilen, båten, boligen og annet. Tokeniserte penger gjøre det mulig å betale P2P, på under ett sekund over store geografiske avstander. En digital form for kontanter. Blokkjedeteknologien har i seg en rekke helt unike egenskap. En av disse er det som kalles atomic transaksjoner.  Kjøper du en bil i dag skjer det minst to ulike transaksjoner. Den første overfører eierskap til bilen fra selger til kjøper. Den andre overfører penger fra kjøper til selger. Det er alltid en mulighet for at det ene skjer og ikke det andre. Du betaler for bilen, men blir ikke eier. Da er det greit å ha en megler. I blokkjedeteknologien skjer begge tingene i en og samme transaksjon. Begge eller ingen. For å få det til må både bilen og pengene være i samme database/reskontro, det som på engelsk kalles ledger. Det er derfor BIS oppfordrer til at alt som kan eies skal befinne seg i en og samme «unified leger». Rent teknisk er dette helt umulig i dag i praksis. Ingen standard blokkjedeteknologi evner å levere på kapasitet, sikkerhet og fleksibilitet som kreves. Derfor har også BIS endret standpunkt de siste årene og «unified ledger» er ikke nødvendigvis alt i en ledger, men at det hele henger sammen.