Kontanter eller ei
For de som har fulgt meg en stund er tema kontanter muligens uventet. Etter å ha arbeidet med sentralbanker en stund er tema imidlertid ganske aktuelt. Av mange grunner.
Vi husker vel alle kaoset som oppsto 16. mai i år når de fleste betalingsterminalene i Norge ikke virket noen få timer. Årsaken var en intern feil hos NETS, som er systemleverandør av betalingsterminaler. Det var ikke engang internett, mobilnettet eller bankenes systemer som feilet. Digitale betalinger i Norge representerer en veldig lang kjede av aktører som hver medfører det som kalles «single point of failure». NASA påsto for lenge siden at dersom alle viktige komponenter i en rakett som skal til månen har 99,99 prosent sannsynlighet for at alt er OK, er det 50 % sannsynlighet for at en katastrofe inntreffer en eller annen gang i løpet av ferden.
I Colombia opplevde kundene til de største bankene at alt var nede i flere dager, for noen uker siden. Minibankene virket ikke, nettbanken virket ikke, debet og kredittkortene virket ikke. Årsaken var at bankenes systemer var hacket.
For noen år siden ble visstnok de fleste betalingsterminalene i Tyskland satt ut av spill i over en måned, fordi leverandøren hadde problemer med en lisensavgift som ikke ble betalt. Med en kontantandel på over 80 % ved fysisk handel på det tidspunktet, var det muligens ikke så viktig å få raskt orden på problemet.
17 juni i år skrev E24 «Problemer hos flere banker, Vipps og BankID». 2. november skjedde det igjen og denne gangen var det leverandøren TietoEvry sin feil. Jeg har ikke laget noen statistikk, men vil ikke bli forundret om noen sier at slikt skjer 4-5 ganger i året. Jeg vil gjette at frekvensen på feil med BankID skjer minst en gang hver måned.
Det spriker
I Norge er kontanter pliktige betalingsmidler, som betyr at alle som driver fysisk handel må akseptere å ta imot kontanter ved handel. Det sier loven. Likevel utfordres det og stadig flere aksepterer ikke kontanter lenger.
I Sverige er også kontanter pliktig betalingsmiddel, men der sier loven at dersom kunden og den handlende er enig om noe annet, kan et annet betalingsmiddel benyttes. Dermed kan en butikk sette opp skilt i døren om at bare kort aksepteres og ikke kontanter. Dermed er de enige om at kravet til kontanter er fraveket, når kunden passerer skiltet.
Den nye høyre-regjeringen til Giorgia Meloni i Italia har pådratt seg EU kommisjonens vrede alt. Dagens regel i Italia sier at alle betalinger over 2 000 Euro MÅ betales med digitale betalingsmidler og ikke kontanter. Den forrige regjeringen foreslo å redusere grensen til 1 000 Euro fra 1. januar 2023. Hensikten var å gjøre det vanskeligere med pengevasking og skatteunndragelser. Meloni ønsker å heve grensen til 6 000 Euro. Meloni ønsker også å innføre regel om at forretningene kan nekte å godta elektroniske betalinger for beløp under 60 Euro. Beløpet i dag er 30 Euro. Problemet til Meloni er at Italia fikk et lån fra EU på 200 milliarder Euro forutsatt at de innfører regler som reduserer skatteunndragelser. De 2 000 Euro som ble foreslått til 1 000 er viktige deler av avtalen med EU. Meloni har imidlertid et godt argument: andre land i EU har høyere grenser og noen land har ikke grenser i det hele tatt. Dette kan gi Italia en ulempe, bl.a. i kampen om turister. Italia har den laveste andelen digitale betalinger i hele EU med bare 22 %, hvor snittbetalingen er på 47 Euro.
Nigeria er at av landene som går den motsatte veien. Nigeria er et av de få landene i verden som faktisk har innført digitale sentralbank penger ute i befolkningen, eNaira. Sentralbanken planlegger nå forbud mot å ta ut mer enn 225 US dollar i uken fra minibanker/ATM / bankfilialer. Fra og med 6. desember ble det foreslått å redusere uttak til 45 USD dagen og 225 USD i uken. I tillegg innfører sentralbanken er ekstra avgift på 5 % for private og 10 % for bedrifter dersom de tar ut mer enn grensene. I Nigeria kan man også ta ut kontanter fra enkelte butikker ved trekk på kredittkort, også der innføres de samme grensene. Sentralbanken sier at befolkningen må oppfordres til å bruke elektroniske betalingsmidler som debet og kredittkort, digitale sentralbankpenger eller annen elektronisk betaling. Bruken av digitale sentralbank penger eNaira er fremdeles veldig lav, kun 0,5 % av befolkningen på 225 millioner har tatt eNaira i bruk. Det er i overkant av en millioner personer.
Skatteunndragelser
Det er neppe noen tvil om at kontanter er det mest effektive betalingsmiddel når noen ønsker å unndra skatt, på verdensbasis. Friedrich Schneider ved universitet i Linz estimerte i 2018 verdien av den grå økonomien på verdensbasis til 10 % av BNP. Den grå økonomien er betalinger, oftest i kontanter, uten at det oppgis på skatteseddelen. Spesielt ble Belgia, Hellas, Italia, Spania og Portugal trukket frem som verstingene med opp mot 15 % av BNP. I mindre utviklede land toppet India, Mexico og Brasil listen, med opp mot 46 % av BNP. En studie fra Hellas tok for seg det pussige faktum at høyt utdannede personer som leger, advokater, lærere, journalister og ingeniører hadde så liten rapportert inntekt at de knapt kunne leve av det. Samtidig fikk de store lån i bankene, som om de hadde veldig høy inntekt. Studien fant at bankene gjorde sine egne beregninger av kundenes evne til å betale tilbake lånet, helt uavhengig av skatterapportert inntekt. I 2009 ble det antatt at tapt skatt fra grå økonomi for Hellas utgjorde en tredjedel av landets underskudd det året.
Enkelte land, slik som India, har gjort pengesedlene med størst verdi verdiløse over natten. Statsminister Modi innførte i 2016 en endring hvor 1000 og 500 Rupi sedlene ble verdiløse. Det ble innført en overgang på fire timer. 86 % av alle kontantene i omløp i India ble dermed verdiløse over natten. Strategien var at de som hadde sedler med høy verdien hjemme stort sett hadde fått dem via korrupsjon og unndratt skatt.
Beredskap
Vi har et godt betalingssystem i Norge og det fungerer nesten alltid. Likevel opplever vi noen ganger hvert år at systemet svikter, heldigvis i korte perioder. Men det er likevel ikke helt usannsynlig at vi kan oppleve det Colombia opplevde. Og nedetiden kan bli både dager og uker. Det er tilstrekkelig at bare en av brikkene i verdikjeden feiler. Det kan være at internett og mobilnettet ikke virker. Strømmen kan blir borte. Det kan være at systemene i banken din ikke virker, slik at kortene, VIPPS og mobil/nettbanken ikke virker. Det kan være at en av leverandørene til bankene slik som NETS eller TietoEvry feiler. Vi har en krig i Europa tett innpå oss, og krisefølelsen er sterkere enn på veldig lenge. Hva skal vi betale med når digitale betalinger ikke lenger fungerer?
Man kan si hva man vil, men kontanter fungerer fint selv om alt digitalt er ute av funksjon. Papiret kan plutselig få sin renessanse når den digitale krisen er et faktum.
I Norge er kontantandelen i forbindelse med betalinger svært lav og synkende. Muligens den laveste i hele verden. Store deler av befolkningen har ikke kontanter i det hele tatt, spesielt blant de unge. Butikkene misliker kontanter fordi det er ekstra kostnader, plunder og heft med å administrere. Kassene skal ha veksel, det som er til overs skal settes inn i banken og bankene tar store gebyrer for å ta imot kontanter. For bankene er kontanter masse ekstra arbeider og mye kostnader. Noen banker har ikke kontanter i det hele tatt slik som Sbanken. Selv store banker har ikke kontanter i mange av sine filialer. Antall minibanker er redusert betraktelig de siste ti årene. Bank i butikk har ofte heller ikke kontantbeholdning. Hele verdikjeden på etterspørselssiden ser ut til å ønske at kontanter blir borte så fort som mulig. Fortsetter denne utviklingen kan man spørre seg om kontanter er i ferd med å bli irrelevant som betalingsmiddel og har den ønskede funksjon som beredskap i tilfeller kriser.
Digitalt utenforskap
Det finnes noen hundre tusen i Norge som ikke evner å bruke digitale banktjenester. De har ikke PC/Mac, mange har ikke smarttelefon, noen har til og med ikke bankkonto. Det er eldre mennesker på pleiehjem. Det er flykninger som kommer til Norge uten bankkonto og dermed heller ikke kan bruke digitale banktjenester. Det er mennesker med ulike funksjonsnedsettinger. Det er rusmisbrukere som har mistet mobiltelefonen, frastjålet bankkortet og passet, men likevel får fylt opp bankkontoen fra NAV hver måned uten å kunne bruke sine egne penger. Denne gruppen blir større hver eneste dag, hele året, bl.a. på grunn av økende antall eldre i Norge.
Kontanter kan brukes av alle, også de som er digitalt utenfor. Kontanter trenger hverken internett eller mobilnett. Kontanter bryr seg ikke om bankenes systemer er ute av drift. Kontanter er enkelt å ta med seg og enkelt å lagre. Kontanter tar sekunder fra betaler til mottaker, og mottaker kan bruke sin nye penger umiddelbart. Ikke noe banksystem som skal oppdatere saldo eller har tatt weekend-fri.
Men det blir en utfordring når kontanter blir vanskelig å få tak i. Det blir utfordrende når stadig flere butikker har «vi tar kun kort» skilt i døren, selv om de egentlig ikke har lov til det.
Finansiell inkludering
Digitalt utenforskap i Norge er også en gruppe som trenger finansiell inkludering. Men begrepet benyttes i større utstrekning om mennesker i utviklingsland som ikke har internett tilknytning, ofte heller ikke mobiltelefon infrastruktur, mangler strøm eller ikke har råd til digital deltagelse selv om infrastrukturen finnes. Slike får som regel heller ikke lån eller forsikring og dermed på mange måter mister den globale utviklingen av materiell velstand. Ulike organisasjoner bruker ulike tall for hvor mange som er «unbanked», men et tall rundt to milliarder virker å være i nærheten av konsensus. I tillegg en milliarder som kalles «under banked», de har muligheter i landet de bor i men for lite penger til at bankene finner det interessant å gi dem tjenester. Både i Europa og USA er det noen ti-tall millioner i disse gruppene. I Europa stort sett i land i øst som Romania og Bulgaria.
Sentralbankenes samfunnsoppgave
Det er bare Norges Bank, landets sentralbank, som har lov til å trykke og utstede mynt og sedler. Hvorfor har vi en sentralbank? Vi har ikke alltid hatt en sentralbank. Norges Bank ble opprettet så sent som sommeren 1816, for litt over 200 år siden. Historien har vist at når penger er involvert har vi mennesker det best når viktige beslutninger for samfunnet blir fattet sentralisert av noen som har relevant kompetanse og arbeider for samfunnets beste. Samfunnsoppdraget til Norges Bank er å fremme økonomisk stabilitet i landet og bidra til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder.
Forretningsmodell
De fleste private banker er aksjeselskaper eller selskaper med investorer som eiere. Investorer har selvsagt som mål å få avkastning på sin investering. Styret og ledelsen i bankene har derfor som mål å tjene mest mulig penger på tjenestene de tilbyr sine kunder. Ingenting galt med det.
En av fordelene med en sentralbank er at de ikke har optimering av økonomisk gevinst som sin forretningside. Sentralbankens samfunnsoppgave er å sørge for et stabilt finansielt system og effektiv betalingsinfrastruktur til alle. Sentralbanken kan ta initiativ til å gjennomføre gode løsninger for folk flest, som banker og andre ikke ser mulighet til å tjene penger på. Det er et fellesgode.
Trenger vi en ny helmanuell betalingsinfrastruktur?
Når sentralbankene først arbeider med digitale sentralbankpenger, burde de også starte arbeidet med nye manuelle sentralbankpenger? Eller kan det finnes noen form for digitale betalingsmidler som innehar alle kontantenes egenskaper? Finnes det noen form for kontanter som reduserer muligheten for skatteunndragelse og betaling for illegal virksomhet?
teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR
- Opprettet .