Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

DeFi, NFT, Metaverse og blokkjedeteknologi i 2021

Året 2021 er bak oss og det er tid for litt refleksjon før 2022 haster videre. Hvem hadde vel hørt om NTF (Non Fungible Token) for ett år siden. Jeg hadde riktignok noen få linjer i den siste boken min, som kom ut i mars 2021. Metaverse har lang historie, men allment kjent ble det først etter sommeren 2021 da Facebook lanserte Metaverse og byttet navn på morselskapet til Meta. Da hadde alt en håndfull andre lansert Metaverse i ulike varianter og med ulike navn.

Hva kommer 2022 til å bringe oss? Det eneste som er sikkert er at det vet vi ikke. Det meste brukte buzz ordet og den meste hypede teknologien ved utgangen av 2022 er muligens ikke laget enda. 2021 medførte mange store endringer, nye teknologier og nye spennende digitale forretningsmodeller. 2022 kommer til å by på enda flere og utviklingen kommer til å gå mye fortere.   

NFT

NFT med omsetning av bilder, musikk og video fikk en enorm oppmerksomhet i 2021. Toppen ble nådd i august med en omsetning på 8 milliarder dollar i måneden ifølge ChainAnalysis. Etter det har det gått jevnt nedover og endte i desember på rundt 4 milliarder dollar. Det er rart med det, når markedet flommer over av en ting faller prisene. Samlet verdi av alle NFT på ulike plattformer er anslått til rundt 41 milliarder dollar av ChainAnalysis, som er bare 10 milliarder dollar mindre enn det samlede kunstmarkedet i verden ifølge Financial Times. Ifølge Financial Times domineres den samlede markedsverdien av noen veldig få «hvaler» som har store beholdninger av NFT, selv om antall wallets med NFT’er er på nære 400 000.

For bankfolk, advokater og reguleringsmyndigheter kan dette medføre utfordringer. NFT har medført omfattende pengevasking, skatteunndragelse og illegal virksomhet ifølge Financial Times. Det å opptre med falsk identitet er åpenbart enkelt. Det «norske» analyseselskapet Nansen har for eksempel funnet veldig mistenkelige transaksjoner for minst 2 millioner dollar bare i desember. Vaske-handel (Wash trading) er også utbredt der en «investor» selger en NFT til seg selv for å gi inntrykk av stor interesse og økede priser. Slikt skjer også i den fysiske kunstverden, men kostnadene ved å benytte et anerkjent auksjonshus som Christie's eller Sotheby's kan fort bli 25 % av verdien, mens med NFT er det snakk om småpenger.

NFT har likevel mye i seg og vil nok dominere som teknologi, tjeneste og forretningsmodell også i 2022. For eksempel er Metaverse svært avhengig av token med ulike verdi slik NFT er, uten at man trenger å skape en ny token for hver verdienhet. Omsetning av eiendommer, sko, klær, biler og annet i Metavers er oftest i form av en NFT. Det utvikles også nye finansielle tjenester, som lån mot pant av en NFT. Samtidig er en rekke finanstilsyn i ferd med å våkne og NFT blir sannsynligvis regulert og gjenstand for mer ordnet skattelegging i løpet av noen år.

WEB 3.0 og Metaverse

Som jeg skrev i bloggen min i november ble Metaverse introdusert i 1992 av forfatter Neal Stephenson. Like etter det kom første bølge av teknologi med Active world i 1995. Andre bølge kom med Second Life i 2003. En eller annen gang lykkes det nok og denne tredje bølgen med Facebook Metaverse, Sandbox, Decentraland, Microsoft Meta og en håndfull andre kan god være den bølgen som lykkes. Men så dukket brikkeprodusenten Intel opp og fortalte at det går ikke denne gangen heller. Datamaskinene må gå 1000 ganger fortere om det skal lykkes denne gangen. Metaverse er en del av en større bevegelse som kalles WEB 3.0 hvor målet er å desentralisere hele nettet og frata oligopoler som Facebook, Google, Amazon, Apple, MasterCard, Visa, Alibaba, Tencent og et par andre den dominerende posisjonen de har. Bevegelsen er i ferd med å få hjelp fra myndighetene i mange land, hvor bl.a. Kina har tatt grep for å redusere dominansen til Alibaba og Tencent, India har tatt opp hansken og både EU og USA ilegger bøter og lager nye hindre for videre vekst av BigTech med monopol-lignende posisjoner. Nå er det engang slik at noen har mer krutt i magasinet enn andre i form av investeringskapasitet, så vi får se hvor dette ender. Uansett vil nok en virtuell verden som Metaverse medføre at mange butikker og bedrifter ser seg nødt til å gjøre store investeringer i teknologi de neste årene. Store brand som H&M, Adidas og Nike er alt på plass i den virtuelle verden. Her er det mange muligheter for smarte FinTech og andre oppstartselskaper med nye og innovative forretningsmodeller.

Kryptovaluta

Slutten på 2021 viste en nedgang i kursen både i Bitcoin (BTC) og Ether (ETH), og forståsegpåere dømte Bitcoin videre ned og Ether videre opp. I 2021 ble Bitcoin nummer 19 millioner utvunnet og bare 2 millioner nye Bitcoin kan lages. Bitcoin kan nesten ikke brukes til annet enn spekulasjon og kursen på et spekulasjonsobjekt er avhengig av hvor mange kjøpere det er i forhold til selgere, som igjen er avhengig av hvor mye penger som kommer inn i markedet. Mye tyder på at strømmen av nye penger inn, er på vei ned etter hvert som samfunnet åpner opp. Store pengestrømmer har også startet å skylle mellom kryptovaluta, stablecoin, DeFi og NFT i et nullsum spill. Ether (ETH) er egentlig et betalingsmiddelet for Ethereum teknologien til alle de tusen computere rundt om i verden som lar andre bruk sin datakraft i EVM (Ethereum Virtuelle Maskin). Blir kostnaden for høy (noe den er allerede) forsvinner volumet over til andre teknologier (noe det gjør allerede). Dette gjelder på et eller annet tidspunkt for alle teknologier hvor oljen som smører maskineriet blir for dyrt og det kommer nye maskiner som bruker mindre og billigere olje. Hvordan kursen på kryptovaluta går i 2022 har jeg ingen som helst ide om, men jeg anbefaler ingen å spekulere mer enn de har råd til å tape og for all del ikke øke risiko ved å lånefinansiere spekulasjon.

Blokkjedeteknologi og DLT (Distributed Ledger Technology)

Teknologiene utvikles stadig, både lukkede private nettverk og åpne offentlige nettverk. Nye teknologier og protokoller som Solana og Cardano øker i popularitet mye fordi de er kvitt problemet med ineffektivt konsensus (PoW), øker skalering og reduserer transaksjonskostnaden. I 2022 kommer det ganske sikkert andre teknologier med enda bedre effektivitet og nye brukerskarer. En viktig utvikling i 2021 som sikkert blir enda sterkere i 2022 er teknologier som bygger broer mellom de ulike siloene i markedet for blokkjedeteknologi/DLT, både på kjede, applikasjon og token nivå. Dette er en ung teknologi i rivende utvikling, drevet frem av enorme investeringer. Samtidig har store selskaper, banker og etter hvert sentralbanker hoppet på toget og investerer milliarder i teknologiutvikling, stort sett i private nettverk hvor teknologiutvikler er kjent (det er noen å ringe til når det går galt) og deltagere kan kontrolleres.  

Nye digitale penger

I 2021 kom en flom av rapporter fra verdens sentralbanker om status og utvikling av det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). Bare i November kom det flere rapporter fra flere sentralbanker hver eneste uke. Noen sentralbanker lanserte også DSP i produksjon, slik som Nigeria. I Kambodsja passerte brukere av DSP (Bakong) 6 millioner og folk fra Kambodsja som bor og jobber i Vietnam kan bruke Bakong til å sende penger hjem til familien, nesten gratis og i løpet av sekunder. Dermed er en håndfull land i produksjon. Kina satt fart på sin e-CNY pilot med nær 200 millioner brukere og 100 milliarder kroner i volum. Mange regner med at OL i Beijing er startskuddet for full utrulling. Det er bare noen uke frem i tid. Samtidig har Kina i parallell åpnet verden for bruk av landets valuta Renminbi i global handel. Flere land i Asia bruker nå Renminbi som oppgjør ved import og eksport med Kina. Det har ført til at enkelte sentralbanker, som i Singapore, vurderer en renminbitisering av økonomien i landet som en fare for finansiell stabilitet. Det finnes jo en håndfull land i verden som i mange år har brukt amerikanske dollar som sin lokale valuta (dollarisering), erfaring finnes for hvilke konsekvenser det fører til.

Stablecoin fikk et solid fotfeste i 2021, stort sett som mellomlagring for DeFi og andre krypto tjenester. Med en markedsverdi på over 1 500 milliarder kroner, er dette blitt et marked tilsynsmyndighetene ikke lenger kan overse. Regulering av noen form kommer sannsynligvis om ikke alt for lenge. De som fulgte høringene om stablecoin i senatet i USA i desember fikk høre at en rekke sentrale økonomer, som professorene Hilary J. Allen, faktisk mener at stablecoin ganske enkelt burde forbys av flere grunner. AML/CTF er en av grunnene. Jeg antar 2022 vil gi oss flere svar på om og hvordan Stablecoin vil delta i den digitale evolusjonen av samfunnet de neste årene.

DAO (Desentrale Autonome Organisasjoner)

Dette er organisasjoner uten ledelse, uten styre, uten revisor, uten å føre regnskap, er ikke registret i noe land – ingenting. De styres av de som eier såkalte governance token som stemmer over det som skal bestemmes med smartkontrakter i en blokkjedeteknologi. Og de som eier governance token kan godt være anonyme. En utvikling i 2021 var at noen av krypto og DeFi leverandørene mente at tilsynsmyndighetene er i ferd med å komme litt for nære og delte offentlig at de vurderer i å flytte ansvaret over til en DAO som pulveriserer ansvaret. Det er ikke nødvendigvis bra for spekulantene at ingen er ansvarlig for noen ting. Vi får se hvordan det går i 2022. 

I USA dukket det tidlig i 2021 opp en litt spennende variant. CityDAO organiserte 5 000 deltagere og kjøpte en 160 mål tomt ved Park County i Wyoming. Wyoming har vedtatt lover som gjør det mulig å registrere en DAO i selskapsregisteret, som den andre staten i USA, etter Delaware. Tanken er å dele opp tomten og selge den til noen som ønsker å bygge hus eller industribygg på den og muligens utvikle en liten landsby. Ordføreren får neppe mye vedkommende skulle ha sagt ettersom alle har en stemme hver i alle avgjørelser med smartkontraktene. Hver tomt blir registrert som fraksjoner av en token i form av NFT’er, hvor blokkjeden blir det sentrale eiendomsregisteret. Det interessante med dette er koblingen mellom fysiske eiendeler og digitalt eierskap i form av token. Det skal bli morsomt å følge prosjektet når det utvikles infrastruktur med vei, vann og kloakk, bygges hus og folk flytter inn. Kan man f.eks. ta opp lån i USDC med pant i eiendoms-token? Og  hva sier juristene til det om det blir krangel mellom selger og kjøper?