Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Kina, digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og Industri 4.0

Ifølge en artikkel i «Global Time» sist uke har Kinas valuta Yuan (CNY) passert Japan og England og blitt verdens tredje største valuta i global handel etter USD og Euro. På statistikk fra IMF ligger CNY bak både JPY og GBP i form av valutareserver som verdens sentralbanker holder, med i overkant av 2 % av verdens valutareserver. Også Norges bank holder 2 % av sine valutareserver i CNY ifølge ny statistikk fra Norges Bank. Men noe har åpenbart skjedd det siste året og strategien for reservene må åpenbart oppdateres. Det eneste landet som så lang ikke har noen videre valutareserver er USA ettersom USD foreløpig er den fremste valuta for internasjonal handel. Derimot kom det meldinger i helgen om at USA har problemer med å betale renter og avdrag på gjelden sin. Dersom veksten i bruken av kinesiske Yuan globalt fortsetter med dette tempo vil Yuan være en større internasjonal valuta enn Euro om 4 år og bruken av USD godt under 50 %. Grafikken her er med tall jeg har hentet fra IMF hvor jeg har lagt inn konsekvensene av artikkelen i Global Times for CNY i 2021 og brukt IMF SDR tall for 1/3 av Euro vekten. De to store endringene de siste 20 årene er at USD er redusert dramatisk og CNY øker enda mer, prosentvis. Ikke minst har store land som Russland og India redusert bruken av USD i global handel. Euro som ble etablert i 2001 erstattet Tyske mark, Franske franc og et par andre og tok raskt en bit av USD balansen. CNY gjorde også et hopp i 2016 da IMF tok inn CNY i kurven for SDR (Special Drawing Rights). Kinesiske Yuan (CNY) har i dag IMF-vekten på 10,92 i kurven, mens Euro har vekten på 30,93 og USD på 41,73. Det betyr at også for IMF er kinesiske Yuan den tredje viktigste valutaen i verden.

(bloggen fortsetter under bildet)

 

Digitale sentralbank penger (DSP / CBDC)

Mange har det siste året regnet med at e-CNY som er en av betegnelsene på digitale sentralbank penger (CBDC) i Kina kommer til å spille en viktigere rolle i verdens handel om kort tid, muligens allerede i 2022. e-CNY ble satt i pilot test april 2020. Testen blir stadig utvidet både til nye geografiske områder i Kina og med nye tjenester inkludert. Det er nå mer enn 20 millioner privatpersoner og 3 millioner butikker/bedrifter som benytter e-CNY. Blant annet blir programmering av pengene med smartkontrakter stadig testet i form av nye finansielle tjenester. Slik programmering er ikke mulig med de pengene vi i Norge og Europa har i dag. Det er tegn som kan tyde på at de omkringliggende IT systemene i Kina også er i ferd med å endre seg. Blant annet ble det informert for noen uker siden at noen statsansatte hadde fått sin lønn i e-CNY «on chain». Dette kan bety at både e-CNY og lønningssystemet er basert på blokkjedeteknologi eller DLT. Dersom kinesisk industri nå utvikler logistikksystemer og handelsplattformer med betaling i e-CNY «on chain» vil det sannsynligvis medføre en eksplosjon i bruken av e-CNY globalt. Bare tenkt på de landene som deltar i «Belt & Road» initiativet, noen som utgjør 2/3 av jordens befolkning. Slik betaling vil være dramatisk billigere, sikrere og raskere enn bruk av USD, SWIFT og bankene.  I tillegg kan det legges inn nye tjenester som «kjøp nå betal senere». For oss i vesten blir det selvsagt en utfordring at sentralbanken i Kina kan følge med på våre betalinger, men enkelhet, redusert kostnad, bedre sikkerhet og nye tjenester har en tendens til å vinne den vurderingen.

 Reuters hadde en interessant artikkel på fredag om sentralbanken i USA (FED) og digitale sentralbank penger (CBDC). Direktør Lael Brainard fortalte at USA må få opp farten og henviste til utviklingen i Kina. Jeg har flere ganger det siste året gjettet at geopolitikk kommer til å spille en viktig rolle i hastigheten på utbredelsen av digitale sentralbank penger. Det kan se ut til jeg får rett. Hun sier ifølge Reuters «Dollaren er veldig dominerende i internasjonale betalinger, og hvis du har de andre store jurisdiksjonene i verden med en digital valuta, et CBDC -tilbud, og USA ikke har en, kan jeg bare ikke forstå det. Det høres bare ikke ut som en bærekraftig fremtid for meg." USD og amerikanske banker blir nå også i stadig større grad angrepet innenfra ved at stablecoin som Tether, USDC og en håndfull andre vokser i volum med rekordfart. Facebook lanserte Libra prosjektet som skulle introdusere Libra Coin, en stabelcoin i USD, Euro og et par andre valuter. Libra skiftet navn til Diem og fokuserer nå utelukkende på USA og en USD stablecoin. Det kan se ut til at finanstilsynet i Sveits ikke er klar for Diem prosjektet enda, men at USA er det. Det er muligens en grunn til at vi kommer på etterskudd i Europa? Nå har også Amazon startet et tilsvarende prosjekt. Betaling med stablecoin i USD går helt utenom bankene, noe som fører til at sentralbanken og bankene ikke lenger kan følge betalingsstrømmene, mister kontroll og potensielt kan skape litt humper for finansiell stabilitet.

Trenger vi stablecoin om vi får DSP / CBDC? Neppe. Rent teknisk vil det nok være enkelt at betalingsterminalen i butikkene og ved netthandel både akseptere stablecoin og CBDC om hverandre. Men enkelthet har en tendens til å vinne i det lange løp, og det betyr nok at stablecoin på sikt blir overflødig dersom/når sentralbankene innfører CBDC. Men det fordrer jo at stablecoin ikke får for stort forsprang. Det kan også gå som i Kina, myndighetene kveler andre betalingsmidler enn de som utstedes av sentralbanken når sentralbanken har alt på plass, langsomt men sikkert.

Neste bølge i industrialiseringen

Noen kaller det industri 4.0. Uansett hva man kaller den digitale transformasjonen både industrien og private nå er inne i må noe radikalt gjøres med den finansielle infrastrukturen vi har. Bedriftene blir koblet sammen i større grad med digitale løsninger og produksjonen blir fragmentert i småbiter for deretter å bli satt sammen i riktig øyeblikk for kundene. «Just in time» ble introdusert for mange år siden. Covid-19 og leveringsforsinkelser har riktignok gjort noen skeptiske. Likevel utvikles det stadig nye digitale tjenester og tradisjonelle produktsalg blir tjenestesalg muliggjort av ny teknologi. Betal for bruk. Et eksempel er kjøp av en traktor til landbruket fra John Deere hvor bonden må kjøpe oppgradering av softwaren i traktoren hvert år, ellers vil ikke traktoren starte. Og oppgraderingen koster penger. Som Marc Andreessen skal ha sagt «Software Is Eating the World”. De siste årene har også tingenes internett (IoT) og maskin til maskin (M2M) kommunikasjon økt i omfang. Mange av de nye tjenestene benytter former for blokkjedeteknologi og DLT med smartkontrakter. Selv for børsens største bedrifter, deriblant Eqinor. Da er det en utfordring med penger som ikke er baserte på token design og heller ikke enkelt kan benyttes i smartkontrakter. Betalingene kan ta dager før de er endelig og sender får ingen bekreftelse på at mottaker har mottatt pengene. Dermed blir det nærmest umulig å inkludere effektive triggere i prosessene. Kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (CBDC) løser slike oppgaver effektivt. Og det har nok myndighetene i Kina har fått med seg. Derfor sa president Xi Jinping i november 2019 at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN sa han «Vi må se på blokkjedeteknologi som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina».

 

Hvorfor har sentralbanker valutareserver?

Det er flere grunner til det. Den første er at landets bedrifter kjøper produkter og tjenester i utlandet i utenlandsk valuta og må betale i utenlandsk valuta. For eksempel at vi i Norge kjøper Tesla fra USA og må betale i amerikanske dollar (USD). Da hjelper sentralbanken bankene med å skaffe dollar til importørene. En annen grunn er for å stabilisere valutakursen. Dersom norske kroner stiger i kurs mer enn ønsket kan Norges Bank selge kroner og kjøpe dollar eller Euro. Alternativt selge dollar og kjøpe kroner om det går den andre veien. En tredje grunn er sikkerhet dersom sentralbanken har overskuddslikviditet. Det kan være smartere å holde en likvid aktiva som dollar enn mange andre valutaer, eller innenlandske plasseringer. Innenlandske plasseringen kan også påvirke nasjonale aksje og obligasjonskurser og/eller etterspørsel og med det inflasjonen. Det er dermed stort sett av hensyn til pengepolitikk og finansiell stabilitet at et land har valutareserver. Men kommer vi til å trenge valutareserver når vi får digitale sentralbank penger?  

Sommeren er normalt en tid med lite nyheter, såkalt agurktid, men ikke i år. Det blir spennende å følge med på bevegelsene resten av året.