Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Bitcoin og bobler

 

DETTE ER IKKE ET RÅD OM HVERKEN Å KJØPE ELLER SELGE BITCOIN.

Få spekulasjonsmarkedet er mer lojal til bobleteorien enn Bitcoin.

Når jeg skrev min første bok om Bitcoin for Hegnar Media senhøsten 2017 tok jeg med et kapittel som het «bobler og slikt». Der viste jeg den klassiske grafen for en finansiell boble. To måneder etter at jeg leverte manuskriptet sprakk Bitcoin boblen vinteren 2018. Neppe på grunn av meg. Når jeg i mars i år kom med bok nummer to om Bitcoin tok jeg med det samme kapittelet. Få ting er så risikofylt som å driste seg til å spå fremtiden til Bitcoin og kryptovaluta. Dette er ikke noe spådom, bare en sammenligning av Bitcoin kursen med klassisk boble teori.

Det kan selvsagt hende at Bitcoin kursen fortsetter å stige, i så fall et brudd på lojaliteten. Men det kan også hende kursen følger den klassiske kurven og får en tur ned. I det etterfølgende er noen grunner til at det siste muligens kan inntreffe.

 ICO

I 2017 ble det investert 4 249 millioner Euro i blokkjede prosjekter på verdensbasis. I 2018 økte det til 11 285 millioner Euro før det i 2019 var nede i 2 854 millioner Euro. Det er antatt at mesteparten av 2018 pengene gikk inn i ICO’er. Det utgjør i størrelsesorden 100 milliarder norske kroner. Videre er det antatt at 2/3 av disse pengene er tapt delvis fordi utstedere av ICO token var kriminelle uten hensikt til å kunne levere noe som helst. Andre igjen hadde nok gode hensikter men evnet ikke å levere. Spørsmålet er hvem var det som tapte alle disse pengene og hvor kom pengene fra? I farten kan jeg ikke finne noen historier om folk som har gått fra gård og grunn som følge av tapet på ICO. I kryptoverden dukker det stadig opp lignende bevegelser og de har ofte 3 eller 4 bokstaver.

Likviditet

La meg ta et eksempel. Elon Musk og Tesla investerte 1,5 milliarder dollar i Bitcoin i januar 2021. Gjennomsnittprisen i januar var rundt 35 000 dollar, noe som ga Tesla anslagsvis 42 900 Bitcoin. Kryptobørsen som Tesla brukte hadde ikke noe problem med å behandle ordren ettersom Tesla betalte inn dollar til børsen før vekslingen gjennomføres. Det gir børsen likviditet. Det var sannsynligvis også mange små ordre over flere uker, og ikke en stor ordre. Hadde Tesla valgt å selge alle sine Bitcoin 14. april 2021 når kursen sto i 64 500 dollar ville dollarbeløpet vært 2,76 milliarder dollar. Så mye penger i likviditet har neppe børsen.  Kursen vil muligens gå ned, men først etter at salgsordren var lagt inn og forpliktende kurs gitt. Det finnes riktignok flere muligheten børsen kan bruke for å unngå kollaps på. Om man ganger opp Tesla kjøpene med alle de millioner privatpersoner og selskaper som har kjøpt kryptovaluta er det sannsynligvis enorme urealiserte verdier liggende i wallets rundt om i verden. Kommer vekslingsbørsene til å ha likviditet til å veksle til fiat penger dersom det oppstår et «run» på krypto?

Den 27. april informerte Elon Musk at Tesla har solgt 10 % av sine Bitcoin for å teste likviditeten i markedet. Det er åpenbart ikke bare jeg som lurer på dette.

For Tesla har dette også gitt en ripe i miljø lakken. Digiconomist har estimert at Bitcoin medfører utslipp av 50 megatonn CO2 i året. Med anslagsvis 19 millioner Bitcoin utvunnet utgjør det anslagsvis 2,6 tonn Co2 for hver Bitcoin lagret eller i sirkulasjon ett år. For Tesla utgjør dette anslagsvis 113 tusen tonn CO2 som en konsekvens av Bitcoin spekulasjonen.

Hver dollar telles flere ganger

Et annet forhold til risiko er de såkalte DeFi produktene. For å ta ett eksempel MakerDAO. Ved å deponere 1 million dollar i ETH får man utbetalt 0,66 millioner dollar i Dai. CoinMarketCap viser MarketCap både i ETH og Dai og de blir summert. Dermed blir hver dollar investert, talt flere ganger, i dette tilfelle 1,66 ganger. I andre DeFi produkter blir hver dollar talt mer enn to ganger. Når dollaren trekkes ut av markedet faller markedsverdien dobbelt, noe som kan dra med seg kursen. Markedsverdien på Dai 26. april var anslagsvis 3,6 milliarder dollar.

Ingenting vokser inn i himmelen

Jeg har flere ganger omtalt Bitcoin som digitalt gull, og gullprisen har steget jevnt og trutt de siste tusen årene. Kryptomarkedet får stadig nye tilvekster slik som ICO rundt 2017, STO året etter og nå DeFi og NFT (Non Fungible Token). Ved hver ny tilvekst blir noen milliarder dollar tapt i elendige prosjekter. Den totale pengemengden inn i krypto øker. Men på et eller annet tidspunkt flater kurven ut for nye penger inn i kryptoverden. Aksjer, eiendom og andre aktiva klasser får også sin del av investering og spekulasjon. Da blir hoved-bevegelsen at verdier flyttes fra en aktiva klasse til neste. For eksempel ser det ut til at verdier de siste ukene har flyttet seg fra Bitcoin til NFT. På veien må verdiene innom ETH på grunn av hvordan DeFi instrumentene er konstruert, som dermed får en utilsiktet oppgang.

Etter mars 2020 da pandemien traff den vestlige verden har de aller fleste aktiva klasser fått tilført enorme mengder likviditet. Aksjer på verdens børser har steget, mange aksjer med flere hundre prosent. Det samme har kryptovaluta. Det kan tenkes at når pandemien er over og mange ønsker å bruke oppsparte midler til reiser, restaurantbesøk og familie, vil de også ønske å trekke midler ut av kryptomarkedet.

Regulering og karbonfottrykk

Regulering er bra for kryptomarkedet fordi det gir markedet tillit, og det igjen kan gi økt investering. Men det kan også bremse den enorme veksten. Kina gjorde Bitcoin og kryptovaluta forbudt å bruke til handel og betaling i 2018. Mer enn 70 % av verdens Bitcoin mining uføres fremdeles i Kina. Ifølge de som kjenner landet er det et resultat av distriktspolitikk. Det skaper inntekter til fjerne områder i Kina som ikke har mange andre inntekter. Men nå skriver kinesisk presse at det skal bli slutt. Bitcoin mining passer ikke inn i Kinas streben enn å redusere karbon fotavtrykket. Tyrkia gjør det samme etter at flere kryptobørser har kollapset de siste ukene. Den siste, Thodex, tok med seg verdier for 2,5 milliarder dollar ut av landet. Mer enn 60 personer i flere kryptobørser er arrestert. Ryktene vil ha det til at India også vil forby handel med kryptovaluta. Janet Yellen som ble finansminister i USA var tidlig ute og fortalte at kryptovaluta må bli strengere regulert. Espen Barth Eide (AP) som sannsynligvis blir minister for et eller annet departement etter valget i høst informerte over en hel side i Finansavisen 27. april at han vi strupe kryptovalutaer. I Europa innføres MiCa reguleringene muligens om kort tid for bedre investorbeskyttelse. Bevegelsen er definitivt i retning av strengere regulering, mindre CO2 utslipp og beskyttelse av investorenes interesser.  Det trenger ikke å strupe Bitcoin eller kryptovaluta, men det fører muligens til en annen utvikling av kursen i fremtiden. Og det kan tenkes at Bitcoins lojalitet til bobleteoriene beholdes.

Dette er ikke råd om hverken kjøpe eller selge kryptovaluta. Man bør aldri spekulere mer enn man har råd til å tape. Man bør heller aldri lånefinansiere en spekulasjon, fordi det øker risiko.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, sparing, Investeringsguiden,

  • Opprettet .