Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, blockchain

Nye digitale og smarte penger er god hjelp i kriser som Covid-19

 

Pengene våre er i ferd med å skifte form. Det gir muligheter til mange nye og spennende tjenester. Men det hjelper også gjennom kriser som Covid-19.

 

Bitcoin ble introdusert på halloween (31. oktober) 2008. Man kan mene hva man vil om kryptovaluta, men Bitcoin er en katalysator til de endringene som nå kommer. Teknologien bak Bitcoin som heter blokkjedeteknologi har utløst et skred av nye teknologier bygget over samme lest, som for eksempel DLT (Distributed Ledger Technology). Og disse teknologiene muliggjør at penger skifter form.

 

Kina var det første store landet som innførte det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). De er såkalte token baserte og de kan programmeres med det som kalles smartkontrakter. I tillegg går betalingen P2P (person til person) ingen bank imellom, som både er billig, sikker og raskt. I Kina fungerer også DSP offline, uten at partene er koblet på nettet. De første digital Yuan (e-RMB) fra sentralbanken ble satt i omløp for et år siden. Kina kaller det en pilot selv om mer enn 10 000 butikker akseptere disse nye pengene, 10-talls millioner mennesker bruker dem og de testes ut i 28 byer, ifølge Business Times. Noen land har forsøkt seg med matkuponger i pandemien med vekslende hell. USA opplevde at 85 % av pandemiutbetalingen på 1 200 USD til hver person i 2020 ble satt in på sparekonto. Hensikten var støtte i en vanskelig tid og fart i økonomien. Kina programmerte derimot en utløpsdato på pengene og at de bare fungerer til forbruk. I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. Nå kan også sentralbanken plutselig følge med hvor pengene brukes, i hvilke butikker og i sanntid. Og sikkert også hvem som bruker dem. Ettersom sirkulasjonshastigheten på pengene stiger kan også pengemengden reduseres. Moms kan f.eks. betales umiddelbart. 

USA har snart brukt tilsvarende fire av våre oljefond på hjelp og støtte. I Europa 750 milliarder Euro felles + hva hvert enkelt land har gitt av støtte.  Land som fra før hadde mye gjeld får enda mer. IMF har i løpet av pandemien hjulpet mange fattige land med lån, uten forfallsdato. Tilsammen over 7 000 milliarder kroner, til rente på 0,05 % i form av SDR (Special Drawing Rights) ifølge The Economist.  Dersom pengemengden kan reduseres, reduseres også lånebehovet.

86 % av verdens sentralbanker arbeider med digitale sentralbank penger ifølge BIS (sentralbankenes sentralbank). Det gjør også dyktige ansatte i den norske sentralbanken. Men det kommer til å ta mange år. Lovene må endres, regulering må endres og det er politiske beslutninger som må tas. Teknologien har Kina og et par andre land som har innført DSP bevist at fungerer.

Kryptovaluta har tiltrukket seg anslagsvis 20 000 milliarder kroner på verdensbasis ifølge CoinMarketCap 12. april. Mye av dette er profitt fra kjøp som ikke er solgt enda. Vi har fått det som kalles stablecoin, en form for kryptovaluta med fast kurs til USD; Euro eller annen vanlig valuta. Stadig flere betalinger benytter stablecoin som USDC. Siste skudd på kryptostammen er Non Fungible Token, som på noen få måneder har tiltrukket seg flere hundre milliarder kroner. Om man liker dem eller ikke, disse token er en del av bevegelsen mot en ny form for penger. I tillegg kan DSP altså være til god hjelp i kriser som Covid-19.