Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Enkelte land får mer gjeld enn de kan betjene. Kan Blockchain og DLT bidra til løsning?

USA har nå så mye gjeld at de neppe noen gang kommer til å klare å betale tilbake. Det har en rekke andre store land også.

USA statsgjeld passerte 28 000 milliarder dollar for en måned siden ifølge usdebtclock.org. Den utgjør 238 000 milliarder norske kroner med en valutakurs på NOK/USD 8,5. Den siste 10 årige statsobligasjonen de la ut 15. februar 2021 i det som kalles verdens viktigste rente hadde en kupongrente på 1,125 % årlig rente. Det betyr at staten betaler hele 350 milliarder dollar i året i renteutgifter dersom alle obligasjonene i de 28 000 milliarder har samme rente. Det utgjør nesten halvparten av det enorme forsvarsbudsjettet i USA. Hvor mye mer lån kan USA leve med?

Det gikk helt over styr for grekerne etter finanskrisen 2008/2010. Det vil si det hadde bygget seg opp over flere ti-år med finansielt vanstyre. I 2011 var det klart for verden at de ikke maktet å betale renter og avdrag på lånene de hadde tatt opp. IMF og EU, som var de største långiverne, ble enige om å slette 50 % av gjelden som lå i statsobligasjonene. Tidligere var statsobligasjoner betegnet risiko fritt innskudd, men det ble det brått slutt på i 2011. Det førte igjen til at eiere av greske statsobligasjoner mistet halvparten av pengene sine, noe som igjen førte til at banker på Kypros med mye greske statsobligasjoner gikk konkurs.

Men det er ikke bare grekerne. Både Argentina og Ecuador evner ikke å betale renter og avdrag på sine lån og har stoppet utbetalingene. De er formelt finansielt konkurs. De er i forhandlinger med IMF om en løsning. I den delen av verden sliter også Brasil, Costa Rica, El Salvador og Uruguay med store løpende rente og avdragsbetalinger. Nærmere oss har Libanon stoppet all utbetaling av renter og avdrag på statsgjelden. Mange trodde jo at alle PIGS (Portugal, Italia, Hellas og Spania) landene ville gjøre det samme for ti år siden. I Asia er det spesielt Sri Lanka, Pakistan og Mongolia som sliter. I Afrika er det også en rekke land som sliter med stor utenlandsgjeld, men mange av dem skylder til Kina og det kan muligens løses på en annen måte?

Spørsmålet er om det er bærekraftig for samfunnet at land ikke evner å gjøre opp for seg. Og hvilken rolle kan nye digitale penger ha i en slik transformasjon? Hvilken rolle vil digitale sentralbank penger ha i slike land? 

 

Obligasjoner

Det som kalles verdens viktigste rente er den amerikanske 10 årlige statsobligasjonen.

Obligasjoner er lån. En obligasjon har en såkalt kupongrente som skal betales periodisk så lenge obligasjonen løper. Den siste obligasjonen i USA har en kupongrente på 1,125 % og løper frem til 15. februar 2031. De som har investert i denne obligasjonen mottar 1,125 % i renter hvert år frem til februar 2031, hverken mer eller mindre. Og USA betaler 1,125 % hvert år hverken mer eller mindre. Kursen (pålydende) for hver obligasjon er 100 på de fleste obligasjonene. 

Men obligasjoner omsettes på børser og i annenhåndsmarkeder. Kursen på den siste obligasjonen til USA er nå rundt 95. Det betyr at de som investerte i denne obligasjonen når den ble utstedt i februar har tapt 5 % (100 – 95), pluss at de får renter, som medfører at tapet blir litt mindre. Kursen på en obligasjon kan sammenlignes med kursen på en aksje. Men de som kjøper denne 10 åring statsobligasjonen fra USA i dag med kurs 95 og sitter på obligasjonen til den forfaller i 2031 med pålydende kurs 100 vil ha en avkastning på rundt 1,7 %. Vi kaller dette effektiv rente i Norge.

Jo mer trøbbel markedet ser for de som utsteder obligasjoner, jo lavere blir kursen, og jo høyere blir derfor den effektive renten.

Et eksempel på det er obligasjonen Color Group AS 18/23 FRN som er notert på Oslo Børs, et selskap i reise-bransjen. Når Covid-19 slo til og verden stengte ned sank kursen fra rundt 100 til 57 på noen få dager. I dag er kursen steget til 81, som betyr at investorene fremdeles mener at det er en risiko for at Color ikke makter å gjøre opp for seg. Kupongrenten er 3,65 % med kvartalsvis rentebetaling, mye bedre enn penger i banken. 

Ettersom renten på den amerikanske ti-åringen stiger kan man anta at mange tror at ting blir vanskeligere i USA fremover. For eksempel kan høy inflasjon etter Covid-19 skape utfordringer. Men dette lånet har også en annen effekt. Det påvirker renten som bankene bruker til sine kunder og det påvirker renten i Norge. Og det -selv om det faktisk ikke har noen egentlig sammenheng. 

Makro økonomien

Mange av de som jobber med økonomi mener at det ikke er noe problem om staten tar opp mye lån dersom det skaper økt volum i økonomien. La oss ta et land skylder 100 % av BNP i lån. Dersom de låner nye 5 % av BNP og det fører til at BNP øker med 5 % skylder de det samme 100 % etter lånopptaket. Men det er ikke sikkert at skatteinntektene øker med 5 % og dermed dekker de økte renteutgiftene. 

For nesten 100 år siden fantes det gull og sølv i bankhvelvene for de pengene som ble trykket. Det begrenset pengemengden. USA var sist ute i 1971. Når pengetrykkingen ble frikoblet verdien av edelt metall vokste også pengemengden voldsomt, ikke minst de siste årene og under Covid-19 pandemien.  Det som skjer i mange land er at staten på den ene siden trekker inn likviditet ved å utstede nye lån og samtidig kjøper lån i markedet i form av kvantitative lettelser. Hvor kommer pengene fra opprinnelig? Ofte fra private og selskaper som har likviditet til overs. Det har løftet både aksjebørsene og kryptovaluta til nye høyder.

Renteutgiftene bidrar nok til at mange land, som USA, ikke ønsker høye renter. Negative renter hadde nok vært å foretrekke. Om renten på amerikanske tiåring var minus 1,125 % og dermed genererte inntekter i størrelsesorden 350 milliarder dollar i året. Det taler nok uansett for lave renter veldig lenge.

Et annet makroøkonomisk forhold er balansen i bankene. På aktivasiden i balansen har de fleste bankene boliglån med en løpetid på 15-20 år. På passiva har bankene innskudd fra kunder, som ofte utgjør 50 % av utlån. Løpetiden på passiva siden er noen få minutter, foruten en liten del som er særinnskudd med 10-12 måneders løpetid. Dersom kundene tar ut alle innskudd i løpet av minutter er banken teknisk konkurs, det som kalles bank-run. Før helgen kjørte hedge fondet Archegos Capital rett i veggen. De hadde lånefinansiert aksjekjøp med sikkerhet i de samme aksjene. Kursen på et par av de aksjene de hadde kjøpt (ViacomCBS, Discovery og Baidu) gikk ned med 40 % til 50 %. Bankene som hadde gitt lån hadde plutselig ikke tilstrekkelig sikkerhet og ba Archegos Capital innbetale et større beløp som sikkerhet for lånet. De hadde en lånefaktor på 90, dvs. 10 % egenkapital og 90 % lån. De kunne ikke betale inn ekstra sikkerhet, så bankene solgte aksjer for Archegos Capital for 20 milliarder dollar (nesten 180 milliarder kroner) for å få likevekt i sikkerheten. Bankene har tapt milliarder og Archegos Capital går muligens konkurs. Tilsvarende var jo årsaken til finanskrisen for 12 år siden og bankkrisen i Norge i 1990. Er det mulig å skru sammen øko-systemet vår bedre med ny teknologi?       

Neste trinn på evolusjonsstigen

Ting har historisk en tendens til transformeres inn i nye former for likevekt med jevne mellomrom. Ingen revolusjon, men en evolusjon. Frislipp av gullstandarden for 100 år siden var en slik evolusjon. Overgangen til digitale kontopenger og enklere långivning for bankene og digital bruk av fractional reserve banking prinsippet for 50 år siden var en annen. Blir den neste token finans (ToFi)? Ny teknologi kan muligens gi opphav til at statene kan rydde opp i gjelds-marerittet sitt, uten at långiverne nødvendigvis taper på det. Verdier kan flyttes raskt og tilnærmet gratis. Andre objekter enn tradisjonelle (slik som eiendom, biler, maskiner, varelager og kunst) blir enklere å verdsette og bytte mot penger. Jeg hadde en blogg for noen uker siden om hva som har verdi. Et eksempel er Non Fungible Token kunst som ser ut til å være den nye euforien. Dette tema er omfattende og jeg kommer nok til å ha nye blogger om dette i fremtiden.

Men mye tyder på at vi har startet en transformasjon mot et nytt likevekts punkt. Digitale sentralbank penger, private stablecoin fra banker som JP Morgan og Diem (Facebook Libra) i tillegg til fremveksten av kryptovaluta kan vise seg å bli enda mer avgjørende enn frakopling fra gullstandarden. Token penger flytter seg på en annen måte enn pengene tidligere. Pengene bli smarte og programmerbare. Verdiene blir globale og enkelt konverterbare. Informasjon går viralt på sekunder. Tillit som er bærebjelken i ethvert øko-system har flyttet seg fra fysiske objekter til også å inkludere digitale software-baserte virtuelle objekter og i stadig større grad fra stater til organisasjoner.     

Jeg tror reisen så vidt har startet og at ny likevekt finnes om 10, 15 eller 20 år. Digitale sentralbank penger kommer sannsynligvis til å bli game changer i form av endringstakt. Da kan også det hende at både kryptovaluta og private stablecoin ikke lenger behøves i fremtiden.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

  • Opprettet .