Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Kryptoverdievolusjonen

Krypto verdi evolusjonen

Hva har verdi? Dette spørsmålet har plaget økonomene i uminnelige tider. Den engelske økonomen David Ricardo (1772 – 1823) og den skotske filosofen og økonomen Adam Smith (?-1723) arbeidet med gåten «Hvorfor er vann, som vi er helt avhengig av tilnærmet gratis, mens diamanter som vi knapt kan bruke til noe som helst fornuftig, svindyre?». (hentet fra rente-boken til Jan. L. Andreassen) Gull har alltid hatt stor verdi, selv om metallet er alt for mykt til å lage økser, sverd og ploger med det. Men faraoene i oldtidens Egypt elsket utseende på metallet og brukte det til utsmykking. Det samme gjorde indianerne i Sør-Amerika helt til Spanjolene stjal det fra dem. På den tiden var pengene i form av gull og sølvmynter som hadde verdi i form av at man kunne smelte mynten og få verdi av selve gullet eller sølvet, som kunne selges.  Noen hundre år senere startet bankene å trykke penger på papir, men ikke mer enn det var gull og sølv i hvelvet. Tillit er nøkkelen til verdi. Da Norges Bank ble opprettet i 1816 med hovedkontor i Trondheim fikk vi en lov om penge og bankvesen hvor sentralbanken kunne trykke en gitt mengde papirpenger, basert på hvor mye edle metaller som fantes i hvelvet. På den tiden var det såkalt gullstandard som ga pengene sin verdi. Gull har en begrenset mengde og jo flere som ønsker seg en bit, og har råd til å betale, jo høyere pris pr. kilo. Nøyaktig som Bitcoin i dag. Men hva om noen hadde funnet en kilde til enorme mengder gull i 1850? Når Spanjolene kom hjem fra Amerika med skipslaster fulle av gull og sølv brukte de store mengder til å lage mynter som ble spredd i Europa, prisen på gull sank og inflasjonen steg for første gang på flere hundre år.

Krypto verdier

Bitcoin kan i likhet med diamanter knapt nok brukes til noe som helst fornuftig. Likevel har prisen på Bitcoin steget mer eller mindre sammenhengende de siste 10 årene, og mest det siste året. Optimistene mener at Bitcoin kan sidestilles med gull og få en tilsvarende total markedsverdi, noe som vil bety at en Bitcoin blir verd ca. 150 000 dollar. Men i motsetning til gull som er en fysisk ting, som rett og slett ikke kan forsvinne, bare smeltes om – kan Bitcoin ganske enkelt forsvinne. Bitcoin er software, og software går på tryne en gang iblant. Og bak Bitcoin er det ingenting eller noen.

Sist uke solgte auksjonshuset Christies i London bildet «The first 5 000 days» av kunsteren Mike Winkelmann for nesten 600 millioner kroner. Kunstverket var i form av en datafil som ble kryptert i en hash-algoritme og lagret i blokkjedeteknologi. Det gjør at kunstverket ikke kan kopieres, det finnes bare en original. Og om eieren glemmer sin private nøkkel til sin wallet, er kunstverket historie. Det kalles en Non-fungible token – en krypto token. (jeg har forklaring på Non-fungible tokens i min siste bok) Hvordan kan et digitalt bilde på en digital file få en slik verdi? Jeg er ingen tilhenger av bildene til Bjarne Melgaard. Jeg synes de er rett og slett forferdelige. Hva er grunnen til at bildene hans får en slik verdi? Den første store bølgen non-Fungible token var digitale katter under navnet CryptoKitties, hvor enkelte digitale kattefigurer ble solgt for opp mot en million kroner.

Det kan tenkes at heller ikke vi kan finne svaret på det Ricardo og Smith lurte på for noen hundre år siden. Ting har den verdien andre er villig til å betale for den, så enkelt er det muligens? 

Tillit

Som nevnt var det gull i hvelvet som ga papirpengene tillit på 1700, 1800 og 1900 tallet. Når Tyskland skulle betale for skadene etter første verdenskrig måtte de sende tonnevis av fysisk gull til USA, papirpenger dugde ikke. I mellomkrigstiden avviklet de fleste land gullstandarden og sentralbankene trykket mer penger enn verdien av gull i hvelvet. Et land har inntekter i form av skatter, derfor har vi tillit til at sentralbanken kan gjør opp for seg for verdien av sentralbankpengene våre (kontanter). Kontopengene våre som er de pengene vi har på en bankkonto i dag støttes ikke av sentralbanken. Vi har likevel tillit til pengene blant annet fordi vi har en innskuddsgaranti-ordning på to millioner kroner. Men det hjelper lite for selskaper med store bankinnskudd. Da kan de muligens like godt kjøpe Bitcoin slik Kjell Inge Røkke, Elon Musk og Jack Dorsey (Twitter og Square) har gjort istedenfor bankinnskudd? I Tyskland gikk banken Greensill konkurs sist uke. Noen titalls kommuner i Tyskland hadde hundrevis av millioner kroner i innskudd, penger som sannsynligvis er tapt. Greensill var regulert av BaFin, finanstilsynet i Tyskland. De samme som regulerte Wirecard som gikk konkurs i fjor med 20 milliarder kroner som manglet i balansen. Tillit til verdiene er klippen i ethvert finansielt øko-system.

Desentral finans

Desentral finans (DeFi) er testet ut en rekke ganger i historien. Det har alltid blir en relativt kort affære, fordi avstanden mellom desentral og anarki er relativ kort når verdier/penger og grådighet påvirker resultatet. En av de mest omfattende testene var i USA før borgerkrigen i 1861. Hver bank fikk lov til å trykke sine egne dollar-sedler og sette dem i omløp, dersom de hadde gull eller sølv i hvelvet for samme verdi (Kina gjorde den samme tabben 500 år tidligere, men det visste nok ikke amerikanerne). Men det var det ikke alle bankene som hadde. Mer enn 8 000 ulike dollarsedler var i omløp i USA fra et hundretall banker. Etter borgerkrigen var det bare en sentral bank som hadde lov til å trykke sedler, og 10 gamle dollar ble 9 nye når de ble vekslet inn. I kryptoverden finnes det i dag ifølge CoinMarketCap 8 799 ulike kryptovalutaer, med en samlet markedsverdi på 1 708 milliarder dollar, eller omtrent 14 518 000 000 000 norske kroner. Det utgjør omtrent 2 % av verdien av alle børsnoterte aksjer i hele verden. Men som i USA før borgerkrigen er hver utgiver en form for lokal sentral, slik som DeFi protokollene MakerDAO, Compound og Harvet Finance som er ansvarlig for sine egne penger i omløp. Og går det som med Greensill i Tyskland kan verdien fort bli null.

Ny teknologi og nye muligheter

Digitaliseringen de sist 30 årene har flyttet noen viktige grenser, som jeg har nevnte tidligere. Google, Facebook, Apple, Amazon, Alibaba og andre samler enorme mengder data om hver av oss og lar oss bruke tjenester som har verdi for oss som søk og sosiale nettverk helt «gratis». Men dataene som vi gir fra oss har verdi for de som samler dem inn. Med Bitcoin kom blokkjedeteknologien / DLT og det ble plutselig enkelt og sikkert å flytte verdiene mellom folk. Det vil nok medføre at nye ting, som for eksempel digitale bildefiler, og nye tjenester blir verdifulle.   

Jeg vet heller ikke svaret som Ricardo og Smith grublet på, men er temmelig sikker på at det har blitt mer komplekst med årene.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .