Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, sparing, pensjon, Investeringsguiden,

Er du aksje eller kryptoinvestor? Er en ny tid i horisonten?

2021 blir nok et pussig år for sparing og investering. Kryptovalutaen Dogecoin steg 769 % i løpet av 24 timer den 29. januar 2021, til en markedsverdi på litt over 10 milliarder dollar (ca. 86 milliarder kroner med en kurs på 8,60 NOK/USD). Morten Iversen hadde en fin artikkel i DN den 30. januar med forklaring på Dogecoin. Til sammenligning har Telenor en samlet børsverdi på 200 milliarder kroner. Dogecoin falt fort og dagen etter, den 30. januar, var markedsverdien nede i 3 milliarder dollar, et fall på 70 %, eller et papirtap for «investorene» på 60 milliarder kroner på en dag.

Stor volatilitet

I aksjemarkedet har kursen på noen få aksjer opplevd en eventyrlig økning i kursen, på høyde med kryptovalutamarkedet siden årsskifte. Kursen på selskapet Gamestop 1. januar var 17 dollar pr. aksje, mens kursen den 30. januar var 328 dollar med et handelsvolum den siste dagen på 22 millioner dollar. Kursen eksploderte mandag 25. januar etter at nettsamfunnet på Reddit har fått hobbyinvestorer, gamblere og lykkejegere uten finansiell kompetanse til å kjøpe aksjer med begge hender. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert 22 i Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Midt i euforien denne uken stoppet aksjemeglerselskapet Robinhood omsetningen i Gamestop et døgn. Robinhood har 13 millioner brukere, 1 200 ansatte og er en av de største aksjemeglere i USA for småinvestorer, mye fordi kostnadene er lave. De har også spesialisert seg på marginhandel og lån for kjøp av aksjer. Det samme har andre plattformer som Schwab og TD America. I henhold til Financial Times økte marginkontoen til meglerne fra 26 milliarder dollar til 33,5 milliarder dollar noen hektiske dager denne uken. Robinhood alene måtte hente inn 1 milliard dollar i likviditet ved å trekke på kredittfasiliteter de hadde tilgjengelig. Robinhood, Schwab og TD har også oppgjør internt uten bruk av felles motpart som DTCC (det vi Norge bruker verdipapirsentralen til).  De forklarer stoppet med å beskytte både kundene og selskapet. Men nå varsler tilsynsmyndighetene og andre en granskning av stoppet. Med noen uker siden Twitter, Facebook, Google og Amazon kastet ut Donald Trump, er det igjen et spørsmål om hvem som skal bestemme hva i vår digitale verden. Demokratiet virker åpenbart ikke, når avgjørelser skal tas på sekunder.  Også her hjemme i Norge opplever vi noe tilsvarende når tyske hobbyinvestorer kjører kursen i selskaper som NEL, Quantafuel og Kalera mye på grunn av bloggeren Michael Doepke (finansavisen 30. januar). Quantafuel steg riktignok bare 30 % på noen dager i starten av januar. Andre aksjer med store daglige utslag er Norwegian som har mange småinvestorer i Sverige og Danmark, i tillegg til Aker Carbon Capture (mer enn 400 % på det meste siden august 2020) som rir den grønne bølgen.

Den nye normalen?

Spørsmålet jeg stiller er om det som har hendt den første måneden av 2021 spesielt og de siste 12 månedene generelt, er om dette er den nye normalen eller om dette er et blaff og resultat av FOMO (Fear of Missing Out), at folk kjeder seg på hjemmekontor og samtidig har fått uvanlig mye penger mellom hendene samt gratis penger med en rente mot null prosent. Jeg har skrevet to fagbøker om investeringer utgitt på Hegnar Media (Investeringsguiden). Der beskrives noen av de teoretiske faktorer som beskriver prisingen av aksjer. En av dem er P/E, som er pris delt på fortjeneste. Dersom selskapet er priset til 100 kroner pr. aksje og fortjenesten er 10 kroner pr. aksje er forholdet 10. En høy P/E betyr at selskapet prises høyt i forhold til resultatet, og kursen antas å være «dyr». En annen faktor er pris/bok, som er markedsverdi delt på bokført verdi. Ved forholdstall under 1 bør man forvente god avkastning, om forholdstallet er over 2 er det lite sannsynlig for avkastning, heller tap på investeringen. Fundamentet er at selskapet er godt ledet og tjener penger. Beklager til de som kjøpt og lest boken min: verden kan se ut til å bli skrudd sammen på en annen måte nå enn for to år siden. Nå må man muligens henge med i sosiale kanaler og kaste seg på euforien når den setter fart, men vær klar til å hoppe av på sekunder døgnet rundt. Teknisk analyse og finansiell analyse fungerer muligens ikke like bra lenger? Det er ikke bare i småselskaper, det gjelder også selskaper som Tesla, Facebook, Amazon, Google og Microsoft. Dersom man ikke har disse aksjene i sin portefølje er det helt umulig å slå indeksen på børsen. Det siste et stikk til diskusjonen om aktiv eller passiv forvaltning. Det hele virker mer som standard markedsmekanisme for fysiske produkter, det som er populært får stor omsetning og det burde man ha.

Shorting av aksjer

Opprøret i Gamestop blir forklart med at demokratiet virker fordi de fæle hedgefondene har shortet aksjen, og nå har de tapt 20 milliarder dollar på kursoppgangen som Reditt leserne i gruppen r/wallstreetbets har besørget. Shorte vil si at man selger aksjer man ikke har. Det er ulovlig å selge såkalt «nakent», så de som selger må låne aksjer av noen som har og deretter selge de lånte aksjene. Dersom kursen synker, det er jo hele poenget, kan man kjøpe aksjer billigere og levere tilbake de lånte aksjene. Det hele gir profitt på at aksjekursen faller. De som låner ut tjener noen prosenter i renter. Shorting tok fart med fremveksten av hedgefond på 1990 tallet. I forbindelse med finanskriser har myndighetene noen ganger forbudt shorting, fordi det kan føre til større fall i aksjeverdiene enn det naturlig ville ha gjort, fordi flere selger.

Investeringenes natur

Årsaken til at det finnes aksjer er fordi et aksjeselskap har behov for penger til å investere i produkter og tjenester, noe som er godt for samfunnet fordi det skaper arbeidsplasser og økonomisk gode. For at de som har investert risikokapital i arbeidsplasser skal få muligheten til å få tilbake pengene, helst med gevinst, finnes aksjebørsen som kobler kjøper med selger. Aksjemeglere besørger at overføring av aksjene går fra selger til kjøper og at betalingen går fra kjøper til selger.  

Hvilken samfunnsnytt som genereres av at 86 milliarder kroner blir kanalisert til Dogecoin vet jeg ikke. Det kunne fint skapt noen millioner nye arbeidsplasser. Men det er vel ikke bare kryptovaluta som neppe genererer samfunnsnytte, hva med kunst, brukte frimerker, gull og en haug med andre aktiva klasser?