Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Roboter for investering 2017

Jeg deltok på seminaret «Robo-Investing Europe 2017, let’s talk digital» i London denne uken. Nær 500 delegater og et ti-tall utstillere skapte en fin ramme rundt et godt arrangement. Verden blir stadig mer digital, i alle fall bankverden. En av fordelene med London er at hit kommer det god kompetanse fra hele Europa og det blir mange gode diskusjoner.

Hvor er vi og hvor skal vi?

Det er nå 64 robot investerings plattformer i Europa, 25 av dem i Tyskland og 15 i England. Italia figurerer også høyt på listen i Europa. Antall banker som tar i bruk denne teknologien er sterkt økende, og særlig der man ønsker å gi sine kunder mulighet til hjelp med å sette sammen en spareportefølje eller pensjonsportefølje, men beløpet som spares er for lite til at det lønnes seg med en person til person tjenesten. Flere banker har med slik teknologi mulighet til å gi en god investeringsstrategi-tjeneste til kunder selv om de sparer bare noe hundre kroner i måneden.

Noen av disse robotene starter med at kunden svarer på en del spørsmål om tidshorisont, risiko appetitt, hensikten med sparing og når man planlegger å gå av med pensjon. Ut fra dette lages et forslag til spareportefølje i fond, ETF eller andre finansielle spareformer. Så kan kunden logge inn å gjøre endringer i datagrunnlaget ettersom tiden går, og få nye forslag. Alt er online, enten fra PC eller fra mobiltelefonen. Stadig flere satser på bare mobiltelefonen.

Til diskusjonen i Norge i disse dager der Nordea, DnB og Sparebank 1 beskyldes av Dagens Næringsliv for å tjene milliarder på dårlige fondsprodukter. I store deler av Europa er kostnad et viktig kriterium for å investere. Årlig forvalterprovisjon på mer enn 0,5 % er vanskelig å selge. Dermed blir det mye ETF’er i porteføljen, noe som så langt er nesten er fraværende i Norge.

Fintech

Det er noen Fintech selskaper som forsøker å tilby denne tjenesten i konkurranse med bankene. Så langt er det veldig få som har lykkes med å komme opp i kritisk masse, og er enten er lagt ned eller kjøpt opp av banker. Tommelfinger-regelen er at de de må opp i noen milliarder kroner i forvaltning for å gå break-even. De fleste tar mellom 0,2 og 0,3 % pr. år provisjon av den kapitalen kundene setter inn i spareporteføljen sin. Disse robotiserte finansielle rådgivere er underlagt samme regulering fra finanstilsynet som finansielle rådgivere. Men en fordel de har fremfor mennesker er at de er enklere å kontrollere av myndighetene ettersom fremgangsmåten er helt standardisert (alle kunder behandles likt) og enkelt å dokumentere. Det er ikke alltid mennesker.

Det ser ut til at det kommer til å bli flere roboter i dette markedet i fremtiden og særlig innen rådgivning til kunder med porteføljer som er under det vi kaller «private banking». Årsaken er at kostnadene for å gi denne type rådgivning er my lavere enn om det skal gjøres av mennesker. Det er også en bevegelse i retning av å bruke Big Data og kunstig intelligens i større grad enn tidligere, både ved on-boarding av kunder (KYC) og i selve rådgiverfasen.

Økt konkurranse

En annen trend er at selskaper som ikke er banker er på vei inn i dette markedet. De Tyske bilprodusentene ble trukket frem som Volkswagen, Audi og Mercedes. De har drevet med utlån når kunder skal kjøpe bil i mange år, i konkurranse med bankene. Dette også i Norge. De siste årene har noen også starter med innskuddskonti, og dermed blitt mere like en bank. De er nå på vei inn i sparemarkedet ettersom robot investeringsrådgivning er skalerbar og både billig og enkelt å komme i gang med. Og de har et brand som hjelper dem med å skape tillitt.

En ny verden

Det ble også diskutert en del pragmatiske tema som «Roboter og datamaskiner er tusen ganger bedre til å ta rasjonelle investeringsbeslutninger enn mennesker, men hvordan får vi kundene til å følge de rådene robotene gir?». Det er jo en kjensgjerning at for få kunder sparer for lite, selv om banken gir dem råd om det. En annen effekt er at roboter ikke er ikke dataprogrammer i «gammeldags» forstand. Noen trenger å lære roboten hva den skal gjøre, mans andre roboter lærer av seg selv ved å lese enorme mengder data. Det trenges ikke programmerere, IT arkitekter og IT prosjekter slik de fleste tenker om dataprogrammer i dag.

På bildet sees et av panelene som besto av personer fra IBM, Microsoft, Aite Group, Idio, Cognutive Finance og Envest. De diskuterte kunstig intelligens i sparemarkedet og hvordan "big data" og datagrunnlaget har betydning for resultatet.

teknologi, innovasjon, bank, sparing

  • Opprettet .