Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blir USA neste til å lasere Digitale Sentralbank Penger (DSP / CBDC)?

Mye er skrevet om Kina som nå har lansert CBDC som første «modne» landet i verden. I størrelsesorden 30 millioner offentlig ansatte Kinesere har nå fått deler av lønnen sin utbetalt i e-RMB, en digital sentralbank penge (token) av Renminbi utstedt av sentralbanken.  Piloten blir utvidet til mer enn 100 millioner innen utgangen av året. Dermed har også handelsstanden startet å akseptere e-RMB som betalingsmiddel. Men USA har unngått alles øyne. Ingen land i verden burde ha så mye motivasjon til å få en digital valuta ustedt av sentralbanken som USA.

 

Betaling i USA

Sett med Europeiske øyne er den amerikanske betalingsinfrastrukturen mildt sagt antikvarisk. Når myndighetene som et resultat av Covid-19 betalte 1 200 dollar til hver amerikansk statsborger (pluss 500 dollar til hvert barn) som er skattebetaler, også de som bor i utlandet, gjorde de det ved å sende en sjekk i posten. Jeg gjentar en sjekk. Utsendelsen ble utsatt et par dager fordi Trump ville ha sin signatur på sjekken. 130 millioner sjekker er sendt ut. Mange har flyttet og posten ble feilsendt, eller konvolutten med sjekken kom på avveie av andre «mystiske» grunner. Sjekker utgjør fremdeles en vesentlig del av betalingene i USA, selv for store beløp. I tillegg må mottaker gå til banken og enten få beløpet i kontanter eller sette det på konto, og banken må sende sjekken til noen utvalgte banker for å få overført beløp. Om ikke annet generer dette mange arbeidsplasser. Disse 1 200 dollar er gratis penger fra myndighetene og kalles ofte helikopterpenger. Hensikten var å øke omsetning i butikkene, men folk er usikker på fremtiden og sparing økte med 14 % i april og mai, dermed forsvant omsetningshastigheten på pengene og mye av hensikten er borte.

 

Gjeld i USA

Et annet forhold er statsfinansene i USA, som jeg har vært inne på i tidligere blogger. Finansieringen av Covid-19 hjelpen er gjort ved at sentralbanken (FED) trykker penger for harde livet og dermed øker gjelden, stort sett gjennom statsobligasjoner. Den offentlige gjelden i USA var i februar 23 409 milliarder dollar (Kina var långiver av nesten halvparten), mens den i mai økte til 25 746 ifølge Statista. Det er en økning på 10 % på to måneder, og utgjør nå 109 % av BNP en økning fra 35 % i 2010. Det finnes en morsom nettside som teller opp gjelden i USA, https://www.usdebtclock.org/ som viser at offentlig gjeld pr skattebetaler nå er 208 730 dollar når dette skrives. Med et estimert underskudd på handelsbalansen i USA på 18 % i 2020, som betyr at ting vil bli mye verre i løpet av året. President Trump har antydet offentlig at han kunne tenke seg å fryse gjelden til Kina, som en del av handelskrigen han har startet. Det er nok forsmedelig for han å se noen hundre milliarder dollar bli betalt til Kina hvert år bare i renter. I så fall starter dominobrikkene å falle i rask rekkefølge, og alle kommer til å lure på hvem av långiverne som blir den neste han ikke liker. Effekten av det blir økte renter og reduserte obligasjonskurser på grunn av usikkerheten som skapes. Dermed kan amerikanske dollar reduseres som internasjonal oppgjørsvaluta. Ettersom både Kina, Russland og andre land har redusert sine beholdningen av amerikanske statsobligasjoner de siste 4-5 årene, har privat sektor i USA vært den viktigste kilden å finansiere de nye lånene, dermed vil reduserte obligasjonskurser ha effekt på hele det amerikanske finansielle systemet.       

 

CBDC i USA

FED sjef Jerome H. Powell annonserte 28. mai at FED ønsker å erstatte LIBOR (London Interbank Offered Rate) med AMERIBOR. LIBOR brukes i hele verden som referanse-rente i tusenvis av finansielle kontakter hver dag, og har vært mye omdiskutert de siste årene ettersom det viste seg at en klubb av verdens største banker manipulerte renten. Feilen skal etter sigende være rettet opp. AMERIBOR er en Blockchain basert teknologi basert på en privat versjon av Ethereum hvor konsensusmekanismen er endret fra Proof-of-Work til Proof-of-Authority slik at AFX beholder full kontroll. De amerikanske storbankene har siden 2015 investert stort i Blockchain og desentrale konto teknologier (DLT). JP Morgan lanserte februar 2019 sin egen digitale dollar til bruk for egne bedriftskunder, noe som medførte at Wells Fargo også er i ferd med å gjøre det samme. Kompetanse finnes i massevis i USA. Når Kina i fjor sommer annonserte at de «snart» kom med en CBDC ble det sendt et brev fra kongressen i USA til FED sjef Powell at også FED må få opp farten. Lansering av CBDC er like mye politikk og makroøkonomi som teknologi. Sist uke ble «the digital dollar» prosjektet presentert. Prosjektet er privat og hensikten med prosjektet er å teste ut digitale sentralbank penger i USA for å 1) effektivisere betalinger i USA, 2) grensekryssende betalinger og 3) bidra til at alle de ti-talls millioner amerikanere som nå ikke har bankkonto får tilgang til digitale penger. Lael Brainard som er ansvarlig for finansiell stabilitet og medlem av styret i FED sa i februar i år på et symposium ved Harvard at betalingssystemet må være mye raskere enn i dag, spesielt for de lavtlønnede som lever fra månedslønn til månedslønn. Hun åpnet derfor opp for en ny digital sentralbank penge (CBDC). De fleste tekniske revolusjoner i USA har vært et samarbeide mellom offentlige og private selskaper. Skapelsen av internett er et slikt prosjekt hvor det amerikanske forsvaret, universiteter og private selskaper som Xerox deltok. Romprogrammet og det å bringe mennesker til månen og tilbake var også muliggjort av samarbeide mellom offentlig og privat sektor. Blir digitale sentralbank dollar det neste store offentlig og privat samarbeide? USA har en egen evne til å få ting gjort fort, når de virkelig trenger det. Det er viktig å huske at CBDC ikke erstatter dagens penger, men kommer i tillegg til. CBDC er ikke noe «big bang» prosjekt, men en varig transformasjon til en ny virkelighet.