Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Når digitaliserer Sentralbanken Pengene sine?

Noe skjedde i fjor sommer etter at Facebook annonserte at de kommer til å lansere sine egne private digitale penge som de kaller Libra. Nå er det litt usikkert om og eventuelt når de gjør det. Men da gikk det bare noen uker før den kinesiske sentralbanken publiserte sitt prosjekt for digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og skyldte på Libra for grunnen til at de publiserte det nå, ettersom de har arbeidet med prosjektet siden 2014. Når først Kina publiserte gikk det bare et par uker før Kongressen i USA ba sentralbanksjef Powel om å få opp farten med å gjøre det samme. Den første setningen i brevet lyder slik «som du er klar over forandrer pengene nå form», og det har de rett i. Etter det har det ene tatt det andre og jeg skal gå gjennom en rekke, men langt fra alle, av de prosjektene i sentralbankene som er i bevegelse. Det er nemlig et poeng at det gir et komparativt fortrinn å være først dersom landet lykkes med å bli brukt som internasjonal oppgjørsvaluta, slik Kina ønsker. I små lokale valutaer som i Norden er det nok best om mange land gjør det samtidig.

Blockchain/DLT

De fleste sentralbankene arbeider med hypotesen at en DLT er den beste basis-teknologien, men at teknologien fremdeles er umoden. En sentralbank må ha fokus på finansiell stabilitet, og da kan ikke teknologien feile eller verdiene stjeles fra wallet, slik kryptovaluta fungerer i dag. Da oppnår man ikke den tillit som er nødvendig i befolkningen. Samtlige sentralbanker som jobber med piloter eller til og med de håndfull sentralbanker som er like ved å lansere benytter private nettverk (Permissioned only). Det er helt naturlig at åpne nettverk (permissionless) kan ikke benyttes ved betaling ettersom man skal tilfredsstille KYC og arbeidet mot korrupsjon, skatteunndragelse og terror finansering. Det faktum at det er mulig å lage en fork, og spesielt hardfork slik både Bitcoin og Ethereum har opplevd, må ikke kunne skje med en DBDC. «Noen» må være ansvarlig for protokollene, ekte open source fungerer ikke i disse miljøene. De fleste sentralbankene har oppdaget at programmerbare penger og bruk av smartkontrakter er et gode. Ettersom det etter hvert finnes så mange ulike Blockchain/DLT teknologier med ulke protokoller, skaper det også utfordringer for sentralbankene. Det hadde vært enklere om det ble som med internett TCP/IP og http protokollene ble global standard, punktum. Det kan virke som om Hyperledger familien og Corda frem til nå er de mest brukte i sentralbankenes pilotstudier.

Hva gjør bankene med betalinger?

Dagens infrastruktur for både lokale og internasjonale betalinger ble introdusert på 1980 tallet, og var frem til nylig lite endret. En liten lapp her og der for å tette noen hull. Men de siste årene har Facebook, Amazon og Google lagt listen mye høyere for kundereisen, i tillegg til at sentrale aktører har oppdaget at Blockchain baserte teknologier kan endre fremtiden. Dermed har SWIFT introdusert SWIFT gpi, EU har introdusert TIPS og TARGET2 og Norges Bank sammen med Finans Norge en ny direkte betalings rutine. En gruppe nordiske banker arbeider med P27 prosjektet, og tilsvarende finnes både i USA og Asia. Resultatet av alle disse prosjektene er at betalinger vil ta sekunder fra en bankkonto til neste innenlands og noen minutter med SWIFT gpi internasjonalt. Dermed mister krypto og Blockchain baserte teknologier en de viktigste salgspoengene sine, og gjør at sentralbankene muligens kan ta det med ro? Men en distribuert kryptert token-basert økonomi har veldig mange andre fordeler enn bare betalinger.

 

Sverige

Den svenske riksbanken utlyste en anbudskonkurranse i 2018 og valgte i januar 2020 Accenture som rådgiver og teknisk gjennomfører og DLT teknologien Corda fra R3 til et pilotprosjekt. R3 er et amerikansk softwareselskap som er eid av et stort antall banker. Corda er en privat kjede hvor hver node blir invitert inn av de som styrer nettverket. Hver deltager i Corda må drive sin egen node, og transaksjonene går fra node til node. Corda er bygget for banker og bankenes behov for KYC, AML og CTF, men har også en rekke svakheter. Sverige har startet et pilotprosjekt som skal pågå frem til februar 2021, så vil de ta stilling til neste skritt.

 

Frankrike

Den franske sentralbanken har nå ute en forespørsel om tilbud om å delta i et pilotprosjekt, som de kaller eksperiment. De ønsker både å teste ut teknologier, og gjøre analyser av makroøkonomien ved CBDC. De ser for seg at de velger partner før sommerferien og starter pilotprosjektet rett etter sommeren. De er også åpne for DLT, men holder spørsmålet om teknologi åpent.

 

England

Den engelske sentralbanken var en av de første sentralbankene i verden med studier av CBDC, men det meste var skrivebordsanalyser. I mars kom de med en ny rapport og denne gangen langt mer teknisk og løsningsorientert. De fulgte opp uken før påske med et webinar med 1 200 deltagere for de som ønsker mer informasjon og en seksjon med spørsmål og svar. Er du interessert i CBDC er denne rapporten god lesning. De foreslår for eksempel at private bankene og regulerte Fintech selskaper «åpner» wallet for kundene og med det er ansvarlig for KYC og AML. De har også fokus på «open banking» og at andre enn banker tilbyr nye tjenester utover betaling. Privat informasjon om hver kunde kan lagres i banken, og ikke i nettverket som hjelper på GDPR og sikkerhet om privat informasjon. De åpner for innspill på rapporten frem til midten av mai, men hva de så vil gjøre har de ikke informert om. Den engelske sentralbanken er muligens den eneste sentralbanken som er positiv til Facebook Libra prosjektet og har offentlig informert at det er mye fra det prosjektet som kan være nyttig for samfunnet, og at Libra kan bli en systemviktig kilde for betalinger.

 

6 banker i felles prosjekt

Midt i januar i år annonserte sentralbankene i Sverige, Canada, Sveits, England og Japan i tillegg til den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankenes sentralbank (BIS) at det starter et felles prosjekt. Det er ikke kommer ut mye detaljer, men flere av de som står prosjektet nært mener hovedfokuset er arkitektur og hvilken rolle sentralbanken bør ha i forhold til de private bankene og innbyggere i et land. I stor grad en skrivebords øvelse. Det er langt mer enn teknologi som er viktig ved utvikling av CBDC så det er smart at mange sentralbanker arbeider sammen om slikt.

 

Canada

Sentralbanken i Canada har et prosjekt som heter Jaspar, som de startet for mange år siden. I den første fasen brukte de Ethereum, som de forlot i fase nummer to til fordel for Corda. Den 25. februar i år kom de med en ny rapport hvor de innleder med å informere at de ikke har noen umiddelbare planer om å introdusere CBDC, men de vil ombestemme seg dersom 1) bruken av kontanter blir irrelevant som betalingsmiddel eller 2) en privat digital pengeenhet tar en stor del av betalingsmarkedet i Canada. Og en slik privat digital pengeenhet kan muligens være Libra?  Dersom de i fremtiden kommer til å introdusere en CBDC er det en avgjørelse som må tas av den politiske ledelsen i landet, men sentralbanken fortsetter å forberede for en slik avgjørelse.

 

Marshall øyene

Marshall øyene ligger i Stillehavet nesten midt mellom Amerika og Asia, og har frem til nå brukt amerikanske dollar som landets valuta. De har nå som mål å lansere sin digitale sentralbank penge om kort tid. De har valgt en annen privat blokkjedeteknologi som heter Algorand. Sean Ford hos Algorand sier til Coindesk at teknologien kan skalere til et stort antall transaksjoner i sekundet uten problemer og i tillegg er alle betalinger endelig og kan ikke gjøres om, på samme måte som kontanter er. Den digitale mynten kalles SOV og vil bli knytet til kursen på USD. Med SOV vil øygruppen endelig få sin egen valuta.

 

Kambodsja

Kambodsja er et annet land som opplyser at de kommer til å lansere en digital sentralbank penge i løpet av dette året. Prosjektet heter «Project Bakong» og gikk i pilot sommeren 2019. Mynten kalles Bakong. Presidenten i sentralbanken Chea Serey sier til Coindesk at Bakong blir bedre og billigere enn debet og kredittkort både for brukere og butikker. De har nå startet å rulle ut Bakong til 11 av landets største banker og håper å være operativ om ikke lenge. Hver person må ha en bankkonto som knytes til e-lomeboken (Wallet) slik at verdier flyter sømløst mellom vanlige bankkontopenger og digitale sentralbankpenger. Sentralbanken opplyser at de regner med at de fleste regninger vil bli betalt med Bakong i fremtiden. Det er det japanske selskapet Soramitsu som levere blokkjedeteknologi, og de opplyser at de har kontakt med andre sentralbanker i Asia. Systemet er basert på Hyperledger Irhoa teknologien, som er en privat blokkjedeteknologi, spesiallaget for banker, betaling og tokeniserte realaktiva.

Norge

Norges bank har et team på omtrent 4 personer som bruker tid på digitale sentralbank penger, noe de har gjort i flere år. De følger nøye med på hva som skjer i Sverige, i tillegg til andre sentralbanker og de har utviklet god kompetanse både på teknologier og makroøkonomiske analyser av en eventuell innføring av CBDC. De har så langt ikke ønsker å starte pilot prosjekter, men nå opprettes et «laboratoriet» slik at de er bedre forberedt dersom de blir nødt til å sette opp farten. De har en «vent og se» holdning, slik en rekke andre sentralbanker har. 

Singapore

Prosjekt Ubin startet november 2016 med sentralbanken i Singapore, MAS (finanstilsynet i Singapore), Bank of America Merrill Lynch, BCS Information system, Credit Suisse, HSBC, J.P.Morgan, Mitchibushi UFJ Financial Group, OCBC Bank, R3 (Corda), Singapore bank, Overseas bank og Deloitte. Hensikten var å test hvordan tokens (kryptovaluta) kan forbedre det finansielle systemet i Singapore. Prosjektet er nå inne i sin 5. fase og har som mål å lage bro over til andre Blockchain protokoller og nye bruksområder slik at økosystemet utvides. De har også gjort tester av grensekryssende betalinger med sentralbankene i Canada og England.

 

Brasil

Prosjektet ble startet siste halvdel av 2016. FEBRABN (Brazilian Federation of banks) deltok i prosjektet. Prosjektet hentet lærdom fra andre prosjekter ved starten, som prosjekt Ubin (Singapore), Emerald (Skotland) og Jasper (Canada). Sentralbanken vurderte flere user cases, og valgte til slutt SALT systemet som prosjekt for å teste DLT. SALT (System for Transaction Settlement) er et backup system basert på RTGS (straks betaling) dersom hovedsystemet for oppgjør svikter. Brasil har tett teknisk integrasjon med straks betalinger til noen av sine naboland. I 2018 satt sentralbanken opp et laboratorium og en sandkasse for testing av ulike forhold. De har også valgt å bruke Corda fra R3 i den videre utprøvingen.

 

Sentralbanken i Europa og Japan.

Prosjekt Stella ble startet desember 2016 i fellesskap av ECB (European Central Bank) og BOJ (Bank of Japan, Japans sentralbank). Mens ECB benyttet lokalt installert hardware, benyttet BOJ skybasert hardware. I testen ble det benyttet transaksjonsvolumer fra virkeligheten for disse to markedet, mellom 10 og 70 transaksjoner i sekundet (RPS- Requests Per Second). Basis var også straks-betalinger basert på Real-Time Gross Settlement (RTGS). Dette var i stor grad en teknisk test av stabilitet og betalingshastighet, og i mindre grad en test av makroøkonomi og utstedelse av krypto valuta.

Det ble testet transaksjonsvolumer opp mot 250 transaksjoner i sekundet, noe som medførte utfordringer som ikke ble løst i testen. Det ble også oppdaget at antall noder reduserte betalingshastigheten, opp mot 65 noder reduserer hastigheten med 0,2 sekund i forhold til 4 noder. Også den fysiske avstanden mellom nodene har betydning for betalingshastigheten, for eksempel innenfor Japan rundt 0,6 sekunder i snitt, mens en betaling fra Frankfurt i Europa til Osaka i Japan tok 1,5 sekunder.   

Prosjekt Stella eksisterer fremdeles og er nå inne i sin fase 4, og den siste formelle rapporten om fase 4 kom januar 2020.

 

Venezuela og Iran

Begge disse landene har lansert sine CBDC i produksjon og begge land er gjenstand for sanksjoner. Tanken var nok at en CBDC kan omgå sanksjonene, men president Trump var raskt ute med å advare alle som rørte disse digitale pengene. Iran valgte Hyperledger, mens Venezuela valgt Ethereum og ERC20 token. I Venezuela betaler myndighetene ut lønn til mange offentlig ansatte og pensjoner til pensjonister i Petro som den digitale pengeenheten heter.  Men med mange tusen prosent inflasjon veksler de fleste til seg Bitcoin og kryptovaluta eller dollar cash om de klare, så fort som mulig. Noen videre suksess har ingen av disse landene med CBDC.

 

Uruguay

Sentralbanken i Uruguay har kjørt et pilotprosjekt med e-pesos i noen år med opptil 10 000 brukere. De har nå lansert en verktøykasse for videre utvikling av dette prosjektet. 

 

Kina

Jeg startet denne bloggen med Kina og vil avslutte med Kina. Den kinesiske sentralbanken informerte høsten 2019 at de «snart» kom til å lansere sin CBDC. Men så ble det stille. I mars 2020 kom det melding om at de hadde tekniske utfordringer, men at de fikk bruke en Blockchain patent som AliPay har og som har løst problemet. Dermed er de igjen «snart» klar til å lansere. Det er ingen tvil om at de arbeider med formål å lansere så snart det er teknisk mulig. Kina har problemer med korrupsjon, noe de tror CBDC kan hjelpe dem med. De ønsker å bytte ut USD med egen valuta ved internasjonal handel, noe CBDC kan hjelpe dem med. De har mange uten bankkonto, de får nå tilgang til de digitale pengene. De arbeider sammen med de største bankene og både AliPay og WeChatPay for å distribuere de nye digitale pengene, dermed tar sentralbanken tilbake kontrollen med betalingsinfrastrukturen som i dag finnes hos AliPay og WeChatPay. Dersom Kina lanserer CBDC kommer nok andre land til å sette opp farten. Jeg har skrevet om det kinesiske prosjektet i en rekke tidligere blogger.   Og her

 

Det finnes mange andre sentralbanker med CBDC prosjekter, men jeg avslutter her. Men spørsmålet er fremdeles når digitaliserer sentralbanken pengene sine? Jeg TROR tidligst 2021 i Kina, 2022 i noen land i Europa og 2023 i USA. Da følger det lysets bevegelser vestover, fra øst til vest. Dersom det skjer vil det vokse frem et helt nytt økosystem frem mot 2030, og det skriver jeg om i min neste bok som kommer i 2022.

Les også mitt innlegg i Finansavisen om digitale sentralbank penger