Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

ECB med rapport om nye sentralbankpenger, januar 2020.

Dette er et interessant dokument av mange grunner. Litt langt og sikkert litt for teknisk for mange. For det første ser det ut til at de benytter den samme betegnelse som jeg introduserte for to år siden «private digitale penger», som betyr penger som hverken en sentralbank (kontanter) eller privatbank (kontopenger) har «trykket» og er ansvarlig for. Dernest bruker rapporten mye plass på å understreke at digitale sentralbank penger (CBDC) utelukkende må begrenses til å effektivisere betalinger og ikke for sparing, samt rekke mekanismer som kan hjelpe dette formål. Det betyr at ECB ser for seg en «stable coin» linket til Euro for hele Euro område. Men de setter også spørsmålstegn ved om det kan være fornuftig at hvert land har sin egen digitale penge-enhet, og at grensekryssende betalinger må løses på en god måte. ECB er også klar på at de land hvor kontantbruken er lav, slik som i Norden, mye tidligere bør innføre CBDC enn land med høy andel kontanter i sirkulasjon, slik som land sør i Europa.

To ulike strategier:
Kontoprinsippet: dette betyr at alle private personer og selskaper får en konto i sentralbanken. I dag kan bare banker og store institusjoner ha dette. Rent praktisk betyr det at antall innskuddskonti i de europeiske sentralbankene øker fra 10 000 til 500 millioner, noe som ifølge rapporten kan håndteres OK, og spesielt om den tekniske driften settes ut til et eksternt driftsselskap. ECB ser likevel for seg at forretningsbanker står for veksling mellom kontanter og kontopenger til CBDC som så settes inn på den nye konto i sentralbanken for å få betalings- «maskinen» til å fungere. Dermed kan bankene ta et vekslingsgebyr som de kan tjene penger på. Dette betyr at det er en sentral database / ledger og ingen er anonyme, alle transaksjoner kan spores.

Digital token: dette baserer seg på Blockchain/DLT og medfører en desentral ledger hvor det kan være teknisk mulig at betaler og mottaker er anonym, dersom det er ønskelig. Prinsippet er at den digitale mynten kan bevege seg mellom deltagere tilsvarende kontanter i dag. ECB har testet en slik løsning i en pilot.

Rapporten peker på noen viktige funksjoner med CBDC (digitale sentralbank penger)

A1: tilbyr en sikker og effektiv betalingsinfrastruktur for alle innbyggere og selskaper. Spesielt i land som i dag har en dårlig infrastruktur.

A2: styrker fleksibilitet, stabilitet og tilgjengelighet til et uavhengig risikofritt betalingsmiddel, spesielt der kontantbruken er liten og avhengigheten til private banker og aktører er stor (slik som i Norge)

B: reduserer korrupsjon, terrorfinansiering og ulovlige handler ved at transaksjonene er sporbare, alternativt at det er en øvre beløpsgrense for betaling dersom det er mulig å være anonym.

C1: løser utfordringen med ZLB (zero-lower bound) ettersom det er mulig å innføre negative (og positive) renter på en CBDC. Dagens kontanter kan hverken ha negative eller positive renter. Dette har ført til at dersom sentralbanken innfører for negative renter på bankenes innskudd (sentralbank reserver) ønsker banker å ha reserver i kontanter, noe som struper betalingsinfrastrukturen.

C2: CBDC kan skape helt nye politiske virkemidler i den finansielle politikken og med det skape nye verktøy for å sikre finansiell stabilitet. Det faktum at CBDC kan både ha negative og positive renter kan gi politikere og sentralbanker nye muligheter. (min kommentar: I enkelte land, som England utgjør så mye som 25 % av alle kontantene sparing i safer i private hjem og nye 25 % føres ut av landet både til sparing og korrupsjon).

C3: det vil bli mulig å utdele «helikopter penger» enkelt, dersom alle innbyggere har en egen konto i sentralbanken. Sentralbanken kan da «trykke» nye penger med sikkerhet i for eksempel skatteinnbetalinger, dele de ut til alle innbyggere for å få fart på økonomien i en krisesituasjon. (min kommentar: Helikopter penger kalles ofte «air drops» i kryptoverden.)

D1: øke finansiell stabilitet ved å redusere avhengigheten av de private bankenes spesielt i vanskelige tider slik som ved sist finanskrise hvor bankene ikke hadde tillit til hverandre og strupte likviditeten i betalingsinfrastrykturen.

D2: en viktig inntektskilde for mange sentralbanker, spesielt der kontantdelen er stor er seignorage. Når bankene har overtatt mye av pengetrykkingen, slik som i Norge, redusere sentralbankens seignorage inntekter relativt til pengemengden. CDBC vil øke sentralbankens seignorage inntekter og dermed være en gode for sentralbanken og samfunnet.

Rapporten er relativt teknisk og dersom du ikke er familiær med makroøkonomi anbefaler jeg deg å lese mitt dokument fra i sommer om private digitale penger som finnes på min blogg.  Rapporten gir ikke noen anbefaling hverken for eller mot CBDC, men en rekke argumenter for begge. Det listes en rekke ulemper som at dersom befolkningen får konto i sentralbanken og kan benytte den til innskudd vil det føre til at innskudd i bankene blir mindre, som gjør at bankene må finansiere utlån med obligasjoner og dermed øker lånerenten. Om derimot befolkningen erstatter kontanter med CBDC vil det ikke påvirke lånerenten på samme måte. Rapporten påpeker også at dersom en sentralbank i ett land introduserer CBDC bør andre land også gjøre det, fordi grensekryssende betalinger er avgjørende i en slik vurdering. Det er vist at kundeinnskudd er 44 % av likviditets kapabiliteten til europeiske banker, og sentralbankene vil ha en ufortjent konkurransefordel om de konkurrere med bankene om innskudd på grunn av kredittrisiko.

Et av kapitlene har fokus på balansen til sentralbanken og bankene. Kontanter er en passiva i sentralbankens balanse, publikum har en fordring på sentralbanken. Når en bank har kontanter er det på aktiva siden i banken balanse, lån til kunder er på aktiva siden i bankens balanse og innskudd på passiva-siden. Dersom sentralbanken åpner for at kunder kan ha konto i sentralbanken flyttes hele balanse regnskapet. Sentralbanken kan hjelpe bankene ved å kjøpe bank obligasjoner, men der er det ulike syn i EU. Mens England og USA benytter likviditet fra utstedelse av penger til å hjelpe staten gjør den Tyske sentralbanken det «motsatte» ved å hjelpe bankene. Endringer i balansene i de ulike ledd i verdikjeden har betydning for hvordan CBDC vil bli organisert.

Rapporten foreslår 4 måter å holde volumet av CBDC på et riktig nivå:

  • CBDC har en fleksibel rente, positiv og negativ – noe som kan aktivt brukes
  • CBDC og sentralbank reserver holdes adskilte, bankene kan ikke veksle inn CBDC fra sentralbank reserver
  • Vanlig innskudd i bankene kan ikke uten videre konverteres til CBDC
  • Sentralbanken utsteder nye digitale penger CBDC utelukkende med statsobligasjoner (+ muligens kommuneobligasjoner i Norge?) som sikkerhet. Obligasjoner utstedt av bankene kan ikke benyttes som sikkerhet.   

Dette er en omfattende rapport på over 40 tettskrevne sider, interessant for de som har jobbet litt i dette feltet, og overflødig for de som bare ønsker å holde seg orientert. Som jeg har sagt mange ganger de siste årene i mine foredrag om fremtidens penger. Den virkelige store utfordringen for sentralbankene er ikke om det benyttes Blockchain eller noen annen teknologi, men om hvordan makroøkonomien skrus sammen på nytt på. Og dermed blir det spennende å se hvordan Kina løser dette når de om kort tid introduserer sine CBDC. Og ikke minst hvordan private digitale penger som Libra, CashOnLedger og andre stable coin vil påvirke fremtidens penger.