Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Facebook Libra, digitale sentralbank penger og andre penger

Jeg har de siste årene skrevet mye om nye penger, og som så ofte før har jeg vært litt for tidlig ute. Men når bevegelsen først kommer får den som regel mer styrke enn jeg trodde. Og det kan se ut til at nettopp det er i ferd med å skje nå. Muligens greit å summere litt opp nå, før bevegelsen virkelig starter.

 

  

Bitcoin

Bitcoin ble lansert oktober 2008 og den første Bitcoin ble laget januar 2019.

Bitcoin har en begrenset pengemengde idet det maksimalt kan lages 1 800 nye coin hver dag, som halveres hvert 4. år, neste gang sommeren 2020, som igjen betyr at det maksimalt kan lages 21 million Coin og den siste i om ca. hundre år. En begrenset mengde taler for høy kurs for hver coin, og Bitcoin er mer egnet som en aktivtaklasse i en spareportefølje, eller ren spekulasjon, enn som en infrastruktur for betaling. Det er nå utvunnet nesten 18 millioner av disse 21 millioner, og et par millioner er mistet og dermed borte. Bitcoin kan håndtere maksimalt 7 transaksjoner i sekundet. Skulle det fungert som et globalt betalingsmiddel burde hastigheten oppe i hundre tusen transaksjoner i sekundet. Markedsverdien i dag er anslagsvis 1 600 milliarder kroner, noe som utgjør ca. 70 % av summen av alle kryptovaluta.

  

 

Facebook Libra

Facebook er muligens det eneste av de store selskapene i verden som IKKE burde lansere en ny pengeenhet etter en lang serie brudd på å holde privat informasjon privat. Men nå er det Facebook som lanserer Libra, og selv om de får en lengre reise enn for eksempel Google hadde fått, er det stor sannsynlighet for at de lykkes, om enn muligens noe forsinket. Planen er lansering våren 2020. Libra Foundation blir et nytt selskap med sete i Sveits der finansmyndighetene er mer åpne for krypto enn USA og resten av Europa. David Marcus som leder Libra sier likevel at de har som mål å tilfredsstille alle krav finansmyndighetene har, muligens også i USA og EU? David sa i senatshøringen i sommer at målsetting med Libra er å bidra til at de 1,7 milliarder som i dag er unbanked, får en mulighet til å bli med i det finansielle systemet. Han sa videre at betaling mellom bedrifter på kryss av landegrensene blir det nest viktigste. Facebook har 90 millioner bedriftskunder, og legger man til de som alt er partnere (Mastercard, Visa, PayPal, PayU, Stripe, eBay og flere) dekker gruppen de aller fleste bedrifter i den vestlige verden. Tatt hensyn til at internasjonal betaling mellom bedrifter ved bruk av bank både er langsom og dyr, er det stor sannsynlighet for at Libra vil medføre et skifte i internasjonale betalinger. Deretter kommer betalingen mellom privatpersoner, og kjøp av tjenester som apper og fysiske varer som f.eks. det som selges på Instagram (som eies av Facebook). Dr. Philipp Sander på Frankfurt Business School tror pengemengden i Libra blir 2 500 milliarder kroner innen noen få år, større enn Bitcoin, og det kommer til å bety både utfordringer og muligheten for både banker og reguleringsmyndighetene. Ettersom Libra er basert på at man kjøper en Libra coin med norske kroner eller annen valuta, vil det ikke medfører at den totale pengemengden øker, og dermed liten risiko med hensyn på finansiell stabilitet. Muligens har Libra den motsatte effekt ved at friksjonen i betalingsmidlet blir redusert, og finansdepartementet dermed burde juble for økt handel? Men Libra er dårlig egnet som spekulasjon slik Bitcoin er ettersom kursen er relativt stabil i forhold til norske kroner, kursen fastsettes av en valutakurv, der USD, GBP og Euro sannsynligvis blir de dominerende. Libra Foundation i Sveits bestemmer alt om fremtiden til Libra, etter lansering. Frem til lansering bestemmer Facebook det meste. I Libra Foundation har alle partnere en stemme hver, slik at Mastercard, Visa og de andre bestemmer like mye som Facebook. Når noen veksler til Libra settes kronebeløpet inn på en bankkonto og tas ikke ut før noen veksler fra Libra til kroner eller annen valuta. Noen av disse pengene i banken brukes til å kjøpe statsobligasjoner i «sikre» stater, for å få avkastning. Denne avkastningen går til å betale utgiftene for å drifte betalings infrastrukturen Libra.  Dersom Philipp Sander får rett med 2 500 milliarder kroner og renteinntektene er 1 %, vil Libra tjene 25 milliarder kroner i året i renteinntekter, sannsynligvis nok i massevis til å drifte infrastrukturen. Dermed blir betalinger gratis, sannsynligvis også for bedrifter. 

 

CashOnLedger

CashOnLedger er et europeisk selskap som gjør stort sett det samme som Libra planlegger. CashOnLedger er allerede i operasjon og samarbeider med en Spansk bank. De benytter en privat Ethereum teknologi og benytter Quorum fra JP Morgan for å sikre compliance. De har e-penge lisens fra reguleringsmyndighet i EU. Når du som kunde veksler fra kroner til en Euro token, settes pengene dine i den spanske banken, dermed støttes hver Euro token av bankinnskudd. Så kan man betale med Euro token til andre som har en wallet fra CashOnLedger. Det er laget API slik at dersom mottaker ikke har en wallet sendes pengene til bankkonto ettersom systemet holder SWIFT/IBAN nummer. Det finnes utstrakt mulighet for å programmere pengene med smartkontrakter.

Det er en rekke slike selskaper som lanserer sine tjenester i disse dagene, og jeg tar med CashOnLedger bare som et eksempel. Sannsynligvis vil noen forsvinne, og andre oppnå suksess og med det utgjøre en reel trussel for bankenes inntekter. Det som har vist seg er at når først en slik grunnmur er på plass kommer nye tjenester som innskudd, lån, sparing og prosjektfinansiering.

USC

En helt annen utvikling står Utility Settlement Coin (USC) for. Mens penger slike som CashOnLedger brukes mellom private og bedrifter, er USC betaling mellom banker og sentralbanker. Penger for private kalles ofte retail penger og penger mellom banker og sentralbanker kalles wholesale penger. USC er wholesale penger. Prosjektet startet for noen år siden med den sveitsiske banken UBS og har siden fått med seg 12 andre banker som Banco Santander, BNY Mellon, Barclays, CIBC, Commerzbank, Credit Suisse, ING, KBC Group, Lloyds Banking Group, MUFG Bank, Nasdaq, Sumitomo Mitsui Banking Corporation og State Street Corporation. Hensikten er å redusere kostnadene forbundet med internasjonale betalinger og øke hastigheten, til det beste for bankenes kunder. Prosjektet hentet inn nær 600 millioner kroner i sommer for å gjennomføre planene og de håper å komme i produksjon kort tid etter nyttår. Når en kunde av en norsk bank betaler til en kunde av en bank i for eksempel USA benyttes en samarbeidende bank i USA, såkalt korrespondentbank. I den banken har den norske banken en innskuddskonto som benyttes til å betale til mottaker i USA. Det hele binder mye likviditet for bankene, noe USC har til hensikt å redusere dramatisk gjennom en ny form for kredittrisiko. USC benytter en Blockchain teknologi med basis i Ethereum, men de har gjort store endringer for blant annet å få opp hastigheten.

  

Den Kinesiske sentralbanken - People's Bank of China (PBoC)

PBoC har jobbet med en digital valuta i mange år, såkalt digitale sentralbank penger eller CBDC som er den engelske forkortelsen. Nå ser det ut til å komme. Noen mener før nyttår, andre rett etter nyttår, ettersom to av de sentrale personene i banken hver for seg opplyste på et seminar tidlig i august at lanseringen var nær. (Mr. Mu Changchun og sjefsøkonom Mr. Sun Tianqi) En av de to informerte også at Facebook Libra var noe av grunnen til at det skjedde nå, fordi de ønsker å stenge døren for Libra, uten å forby det, men ganske enkelt gi markedet noe bedre før det var for sent. Kina har problemer med korrupsjon og svart økonomi med kontanter, noe sentralbanken opplyser at de nå skal bli kvitt. De ser for seg å fase ut kontanter fullstendig og erstatte det med en digital valuta. Det har skjedd flere ganger tidligere at dagens valuta blir forbudt, og må veksles inn innen en vis dato. De påstår at betalinger skal være anonyme slik kontanter er, men at sentralbanken skal bli kvitt korrupsjon fordi de nå kan spore betalingene. For meg virker det som umulig, men vi får se hvordan teknologien fungerer. De opplyser også at det ikke er sikkert det er en ren Blockchain type teknologi, ettersom de har behov for å kunne håndtere 300 000 transaksjoner i sekundet, noe ingen Blockchain teknologi kan i dag. Men transaksjonene skal være krypterte, det skal være mulig å legge på smartkontrakter og det meste av de tekniske løsningene som er frigjort ligner på en Blockchain/DLT teknologi. Mekanismen fungerer ved at sentralbanken utsteder digitale penger som bankene kjøper gjennom å innløse sentralbankreserver, slik de i dag gjør ved kjøp av kontanter. Så kan bankene distribuere dette til bedrifter og privatpersoner i wallet på mobiltelefon, PC, klokker eller annen smart enhet. Sentralbanken opplyser også at de ønsker at denne nye digitale pengeenheten skal benyttes i internasjonal handel istedenfor USD, som vil redusere friksjonen som kinesiske bedrifter opplever i dagens globale handel. Alt i alt vil dette medføre økt handel, bedre stabilitet, redusert korrupsjon og hvitvasking av penger. Den engelske sentralbanken gjorde en analyse for to år siden og konkluderte at BNP vil stige med 3 % bare på grunn av redusert friksjon ved betaling grunnet en digital sentralbank penge.  

Mange andre sentralbanker arbeider med tilsvarende prosjekter, men det kan se ut til at Kina er først ute. Dersom Kina lanserer sin CBDC rundt juletider, vil nok flere andre land følge relativt raskt, og 2020 kan bli et veldig spennende år.            

 Dette blogg innlegget kan lastes ned som en pdf file, trykk her

Litt egenreklame:

Fremtidens bank og Blockchain, workshop:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Fremtidens_bank_-_informasjon_2.pdf

Penger fra huleboer til robot:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_fra_huleboer_til_robot_-_informasjon.pdf

Penger og vin, en reise i historien:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_og_vin_informasjon.pdf