Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Facebook Libra, token basert Euro og Blockchain.

Jeg var på Frankfurt School of Business and Finance på tirsdag 3. september, de har fått et eget Blockchain senter i høst, ledet av Dr. Philip Sander. Skolen har mange likhetstrekk med BI i Norge, i nye lokaler like utenfor Frankfurt sentrum og med litt over 40 000 studenter. Tema for samlingen på tirsdag var hvilken konsekvens Facebook Libra og nye penger kan ha for bedrifter i Europa. Her skal jeg dele noen av hovedpunktene med dere.

Dr. Sander tar utgangspunkt i at Libra kommer til å skaffe seg 250 millioner brukere i løpet av noen få år, og at hver bruker har 1 000 Euro liggende i sin wallet til enhver tid i gjennomsnitt. Det betyr en «pengemengde» på 250 milliarder Euro, som sannsynligvis betyr at Libra vil ha en større markedsverdi enn Bitcoin. Sander mener også at mye av grunnen til at Facebook valgte å informere om Libra så lenge før planlagt lansering er at de nå har mulighet til å korrigere kursen frem mot lansering til våren. Han mener også at de 28 partnerne som nå er presentert av Libra kan bli mange flere enn 100 før lansering, ettersom det åpenbart er stor interesse for å delta. Han mener videre at dette neppe er noen trussel for europeiske bedrifter ettersom Libra åpenbart har til hensikt å bidra til bedre betalingsinfrastruktur på tvers av landegrensene, også for bedrifter.

Selskapet Tangany presenterte sine tanker om sikker lagring av krypto aktiva og diskuterte flere konkrete løsninger rundt både hot wallet og cold wallet. De trakk for eksempel frem fordeler og ulemper med Ethereum og privat Ethereum, uten å foretrekke den ene fremfor den andre avhengig av behov. Crypto Kitties hadde for eksempel 14 000 transaksjoner hver dag når det var mest hektisk i 2017, mens snittet nå ligger på 89 transaksjoner om dagen. De trakk også fram noen av de markedsplassene som de anså som sikker lagring av krypto aktiva i wallets som Coinbase, Binance, Brave og Bitwalla.

MakerDAO hadde også innlegg om hva de leverer nå og hvilke planer de har for den nærmeste fremtiden. MakerDao er en interessant historie med tanke på hva bankene foretar seg, eller heller burde foretatt seg. De har definert sin plass i verdikjeden ganske detaljert hvor de for eksempel ikke deltar i kundeflaten, men lar det være opp til partnere og Fintech selskapene. De leverer både innskuddstjenester (foreløpig bare krypto), lån med sikret «pant» (også krypto), betalingsinfrastruktur og plain vanilla derivater med margin call. Mye likt det bankene gjør. De arbeider med nye tjenester basert på fiat inn og fiat ut. I tillegg har de en ledelsesmodell som er desentral, basert på smartkontrakter hvor det en gang i uken er et «ledelse» møte hvor alle som har token kan delta i å stemme i det som kalles «weekly open governance call».

D-fine gikk gjennom AML (Anti Money Launding) og CTF (Counter Terror Finance) reguleringene i EU, og minnet om at AMLD5 er vedtatt og at landene må starte og innføre reguleringen senest 10 januar 2020 og de skal være implementer senest juni 2020. KYT (Know Your Transaction) er en viktig brikke i de nye reguleringene. De advarte også mot å benytte vekslingsplattformer som ikke var regulert i av landets reguleringsmyndigheter, minibanker med krypto til fiat tjenester og OTC markedet – og selvsagt anonyme tokens som Monero.

Det var også innlegg som påsto at USD var i ferd med å minste sin posisjon som den foretrukne valuta i globale handler og som valutareserver for sentralbanker, både fordi amerikanerne er i ferd med å rote det til for seg selv og fordi det nå kommer inn digitale penger (tokens) både i privat regi slik som Libra og fra enkelt store sentralbanker. Et annet poeng i den sammenhengen ble det påstått er at pengemengden i USD og Euro nå er nesten det samme, men gjeldsbelastningen og renteutgiftene til FED i USA er i ferd med å forvitre verdien av hver USD. 

BaFin som er finanstilsynet i Tyskland holdt også et innlegg. De er svært godt oppdatert og har klare retningslinjer. De har gjort «ande testen» slik mange andre tilsynsmyndigheter har gjort og konkludert bla. at token er security token (som en aksje) dersom eierskapet er overførbart, det inneholder en rettighet eller at verdien er gjenstand for prismekanisme på markedsplass, pluss et par andre faktorer. Dersom noen trår over grensen vil de først få en advarsel, deretter pålegg om endringer og om det ikke hjelper blir produktet/tjenester forbudt. I enkelte tilfeller kan det tenkes de forfølger en sak for å statuere et eksempel. Men de ønsker seg klare rammeverk for det videre arbeidet. 

Det ble også presenter en tokenbasert Euro i samarbeide mellom et Blockchain selskap i Tyskland og en bank i Spania. Det var mange gode innlegg og nyttig informasjon, men jeg gir meg her. Jeg konkluderer at vi i Norge, i alle fall de jeg ofte er i kontakt med, har minst like god kompetanse rundt nye penger, tokenisering og krypto aktiva som våre venner i Tyskland. 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

  • Opprettet .