Krypto og reguleringer, våren 2019
De siste ukene har vært innholdsrike angående krypto og reguleringer.
Finansavisen hadde lørdag 13. april et innlegg om IMF sjefen Christine Lagarde som i et intervjue med CNBC sa «Jeg tror distruptiv teknologi enten man kaller det krypto aktiva, token, kryptovaluta eller noe annet kommer til å ryste det økonomiske systemet. Men vi ønsker ikke så mye rystelser at vi taper den nødvendige stabiliteten.» Hun foreslår flere og bedre reguleringer. Hun har også sagt at sentralbankene bør utstede kryptovaluta. Jeg har tidligere nevnt at flere sentralbanker arbeider med det de kaller digitale sentralbank penger (DSP).
Sist uke ble også forslag til en ny lov kalt Token Taxonomy Act of 2019, H.R. 2144 lagt frem i USA. Loven skal først endelig vedtas i kongressen før den blir gjeldende. Dette blir også førende for de føderale reguleringsmyndighetene i USA. Det var en gruppe kongressrepresentanter ledet av Warren Davidson som fremmet forslaget. Utgangspunktet er at det i USA finnes flere stater som har regulert krypto aktivitet slik som New York som har en egen Bitlisens. Også andre stater har en liberal regulering av kryptovaluta. Det som er klart er det som kalles Security token sidestilles med aksjer i de fleste land både hva gjelder skatteregler og innehav. Det som skaper utfordringer er utility token som ofte kan være kjøp av en tjeneste en gang i fremtiden, og andre varianter at krypto som ikke kan sees på som aktiva post, slik aksjer er. Dagens lover i USA er i prinsippet lover som ble skrevet i 1933 og har gjennomgått endringer med visse mellomrom. Det Token loven nå gjør er å skrive om alt på nytt, laget for ny teknologi både Blockchain, DLT og andre digitale teknologier.
USA har de siste årene opplevd flukt av smarte Blockchain baserte selskaper til Malta, Gibraltar og Sveist hvor reguleringene er mer oppdaterte på ny teknologi. Det er også flere amerikanske oppstartselskaper som har flyttet til Dubai og Asia, med et stort antall ansatte. Det kongressrepresentantene ønsker er regulering i USA som gjør at selskapene kommer tilbake og i tillegg at USA tiltrekkes seg smarte oppstartselskaper fra resten av verden. I Kina har for eksempel president Xi Jinping sagt at Blockchain kommer til å bli ti ganger viktigere enn internett var. Til tross for det har Kina nedlagt forbud mot mining av Bitcoin. Men Blockchain er veldig mye mer enn Bitcoin.
For noen uker siden var SEC (reguleringsmyndighetene i USA) ute med en rådgivningsrapport til de som ønsker å utstede og investere i krypto. Rapporten heter «Framework for ‘Investment Contract’ Analysis of Digital Assets». Den poengterer at Howay testen bør brukes, som går ut på «Om det ser ut som en and, svømmer som en and og kvakker som en and er det sannsynligvis en and». Det gjør at ICO for eksempel ansees som aktiva på linje med aksjer. Videre gir rapporten flere eksempler på tokens og hvordan de bør klassifiseres.
En av utfordringen for reguleringsmyndighetene er aktiva basert på en desentral arkitektur slik som Bitcoin, hvor det ikke er noen sentral organisasjon eller selskap som står ansvarlig og kan kontaktes. Dette er også noe Christine Lagarde var opptatt av i sitt intervjue med CNBC.
The Financial Stability Board (FSB) leverte tidlig i April en rapport som ble behandlet på G20 møte 11 og 12 april. Hensikten var å få en global standard for regulering av Blockchain og kryptomarkedet. Rapporten kan hentes ned som pdf file her.
Europa er på dette område svært fragmentert, med enkelte land som Malta og Sveits som lager sine egne reguleringer, mens EU sentralt (Malta er i EU) henger etter. Det gjør at mange land, som Norge, sannsynligvis avventer til EU har innført regulering felles for hele EU. For aktørene i krypto verden, både investorer, oppstartselskaper, banker og selskaper som er potensielle for å benytte krypto til betaling betyr dette utfordringer og oppstartselskaper i kryptobransjen foretar regulerings-arbitrasje, d.v.s. flytter dit rammeverket tillater det. Bankene har krav om å være sikker på hvor midler som betales kommer fra og hvor de blir av, muligens i mer enn ett ledd bakover. I det tradisjonelle betalingssystemet finnes det «svartelister» som sørger for at betaling til enkelte selskaper og privatpersoner stoppes på veien for å unngå hvitvasking, korrupsjon, kriminelle handlinger og terrorfinansiering. Slike mekanismer finnes ikke enda i den distribuerte verden, som gjør at banker og store selskaper er skeptiske. Det er også et krav at transaksjonene er sporbare, noe Bitcoin og et par andre kryptovalutaer er, slik at det kan dokumenteres hvem som betaler og hvem som mottar verdier.
Om du ikke alt har leste min rapport om private digitale penger, anbefaler jeg det herved.
teknologi, innovasjon, bank, blockchain
- Opprettet .