Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Nytt om Blockchain & DLT i EU

Jeg var på Blockchain workshop sist uke arrangert av EU Blockchain Observatory (jeg er medlem) i Paris. Den hadde fokus på konsekvenser av Blockchain/DLT og hvordan lovgivningen må ta inn over seg konsekvensene av smartkontrakter i Blockchain/DLT i nær fremtid. Jeg deler her notatene mine med deg.

Fra å kommer fra et lite miljø i utkanten av Europa, ble det en tankevekker å møte de formelle diskusjonene i EU. Det var også overraskende at de diskusjonene og konklusjonene som fremkom endte med direkte råd til EU kommisjonen om fremtidens regulering. I tillegg var kompetansenivået overraskende høyt både på teknologiske innovasjon og konsekvenser av de endringene vi står overfor. Jeg hadde på forhånd trodd at Sveits ledet det som har med tokenisering/fundraising og ICO, mens Amsterdam var en hub for bruk av Blockchain/DLT i tillegg til London. Men flere korrigerte meg med at Paris sannsynligvis er Europa’s Blockchain «hovedstad», med en jungel av små innovative selskaper og nærhet til EU kommisjonen. På disse møtene var det representanter fra banker, IT selskaper, reguleringsmyndigheter og politikere.

 

Paris 12. desember 2018 (dette er rett fra mine egne notater)

  • EU er opptatt av å jobbe med mindre oppstartselskaper i tillegg til banker og store selskaper. De ønsker konkurranse i finansmarkedene og vil legge til rette for at oppstartselskaper også får en positiv fremtid.
  • EU har en rekke program/finansieringsordninger og spesielt kan det være for norske selskaper i programmene «Blockchain partnership» og «Interoperabilitet».
  • ESMA ønsker innspill på hvordan security token skal behandles og om formelle krav til smartkontrakter
  • Deltager fra EU kommisjonen understreket at vi er på vei fra en sentralisert verden til en desentralisert verden. Internett og digitalisering gjorde store endringer, men det meste er fremdeles sentralisert, ikke bare med hensyn på børser og banker, men også det faktum at Facebook, Twitter og Amazon er sentraliserte tjenester i den digitale tidsalder. Blockchain med sin desentrale natur vil endre fremtiden for oss. La oss derfor sørge for at vi klarer å innovere og ikke stoppe utviklingen, men sørge for at vi får en «future proof» regulering av Blockchain/DLT slik at kundene får bedre og sikrere tjenester i fremtiden. Det vil øke konkurransen. Vi må søke mot regelbasert regulering. Det kan tenkes at utility token bør ha en egen regulering, ettersom det egentlig er betaling på forskudd for en fremtidig tjeneste.
  • Dermed brøt det ut en diskusjon om hva de ulike token er, hvilken forretningsmodell som ligger bak.
  • Representanten fra Malta’s finanstilsyn redegjorde for det arbeidet de har gjort rundt regulering av krypto markedet, (noe jeg har informert om tidligere på @Works).
  • Det er viktig at dette markedet blir regulert så fort som mulige for å skaffe forutsigbarhet. Det er mange som investerer og de har behov for å vite hva som skjer neste år og de neste 3-5 årene.
  • Blockchain skjer NÅ, det er viktig at innovasjon og regulering jobber SAMMEN.
  • I enkelte land anser myndighetene security token og ICO som investerings verktøy (som fond) og de er dermed regulert i gjeldende lovverk som investeringer.
  • I Frankrike jobber myndighetene/finanstilsynet aktivt med innovatørene for å forstå forretningsmodellene. De lanserte en rapport både på Fransk og Engelsk for en uke siden rundt tokenisering og regulering. Det er åpenbart at ICO’er skaper entusiasme og fellesskap for sparing og investering som må utnyttes.
  • Dette øko-systemet er nytt og ordene er nye. Token, ICO, cryptoasset er stort sett det samme, vil det være bra om noen gjorde et arbeide for å skape et felles vokabular for hele bransjen, som også forklarte forretningsmodellene?
  • Custody, passe på at ingen stjeler verdier er viktig, også i dette markedet. Det bør også inkludere å passe på privatnøkkelen til kundene. Mistes privatnøkkel til et wallet er verdiene borte.
  • Myndighetene bør gå foran og etablere sandbox?
  • Det ble en diskusjon rundt privat eller åpent nettverk (Permissioned eller permission-less). Det er viktig for EU at det skal være enkelt for forbrukerne å benytte dette nye øko-systemet. Med det følger at det må utvikles en global ID løsning.
  • Felles terminologi kom opp flere ganger.
  • Det er også viktig at det som allerede eksisterer blir regulert i tillegg til at man finner en mekanisme for å regulere det som kommer.
  • ECB jobber med en digital Euro, men det vil ta tid.
  • Smartkontrakter i Blockchain er hverken smarte eller kontrakter, men programkode og må ansees som software og ikke juridiske bindende kontrakter mellom to parter.
  • Det er ønsket at det finnes en lovgivnings på smartkontrakter fordi noen har en selveksekverende effekt, og det må derfor finnes en regulering av dette.
  • Det er også et behov for en regulering av sekundærmarkedet for kryptoaktiva, som et eksempel dersom det finnes en regulering av utstedelse av ICO, bør det også finnes en regulering av omsetning av ICO’er. Det omsettes kryptoaktiva for 12 milliarder Euro daglig.
  • I sveis er det slik at eierskap, for eksempel av eiendom, kun kan overføres skriftlig eller via en mellommann som kan være en bank. Dette passer ikke inn i Blockchain tankegangen Liechtenstein har nylig endret sin lovgivning på dette punktet for å tilpasse seg den nye tiden. Dette er noe hvert land må ta inn over seg og gjøre noe med.
  • Artikkel 22 i EU forbyr kontrakter å være selvoppfyllende, hva kan gjøres?
  • Det er viktig å avklare hvem som har ansvaret dersom en smartkontrakt feiler eller skaper uante konsekvenser for en av partene i smartkontrakten. Er det programmereren som skrev smartkontrakten? Burde smartkontrakter være reviderte av en revisor? Er det banken til plattformen som har ansvaret? Det er ofte mange partner eller deltagere i en smartkontrakt og ansvaret blir fort pulverisert. Dersom man benytter MS Excel til å gjøre en beregning og gjennomfører en kontrakt basert på resultatet av den beregningen, og det viser seg at det er en bug i Excel som medfører at analysen i Excel er feil – kan man saksøke Microsoft?
  • Det ble også en diskusjon rundt DAO (Distribuerte Anonyme Organisasjoner), dette er selskaper uten ledelse og styre, alle beslutninger blir tatt med konsensus og smartkontrakter. «selskapet» er ikke registrert i noe land og der er ingen fysiske personer som er ansvarlig for noe som helst. Disse «selskapene» kan eie store verdier (den første DAO fikk inn 1,5 milliarder kroner) og det er ingen regulering som dekker dette fenomenet. Men det var en bred enighet at DAO er kommet for å bli, og det blir flere av dem i fremtiden.
  • Blockchain nettverk kan ha noe som kalles orakel, som er informasjon «utenfra» for eksempel aksjekursen fra Bloomberg. Diskusjonen ble rundt hva som skjer dersom kursen fra Bloomberg var feil. For eksempel at det var en smartkontakt som ble gjennomført for eksempel salg av en stor beholdning aksjer dersom kursen fra Bloomberg var under 100. Men så viste det seg at kursen fra Bloomberg var feil, og smartkontrakten skulle ikke vært eksekvert. I Blockchain «fanger bordet» mer enn i tradisjonell teknologi.
  • Det ble også noe diskusjoner rundt smartkontrakter og grensekryssende nettverk. Det er et faktum at ulike land har ulike regler for hva som skal til for at en kontrakt er juridisk bindende . Noen land kan muligens godta digital signatur, mens andre land ikke godtar dette. Fransk og Tysk lov er her helt forskjellig. Da er det en utfordring med grensekryssende smartkontrakter. Om man i tillegg legger på kunstig intelligens (AI) blir det veldig utfordrerne.
  • I Sveits finnes det DAA (Desentrale Autonome «Associations»)

 

 

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .