Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank

Oppstartselskaper med en flodbølge av ny finansiering

Evolusjon foregår ofte i bølger. Noen år er spesielle, som 2007 (jeg skal komme tilbake til det om noen uker). Jeg var inne i dotcom boblen før den sprakk i 2000 da jeg solgte selskapet mitt, Tazett, noen måneder før boblen sprakk. Gode penger ble kastet ukritisk etter glimrende teknologi med elendig forretningsmodell. (Tazett ble kjøpt av Tieto og eksisterer den dag). Så ble det stille, og vanskelig å skaffe finansiering til oppstartselskaper, særlig i Norge. Nå har en ny vår startet for oppstartselskaper, og vi kommer sannsynligvis til å oppleve mange nye selskaper, og forhåpentligvis gode forretningsmodeller med nye digitale arbeidsplasser.

Dagens Næringsliv skrev i går at Orkla har etablert et venture selskap (VC – Venture Capital) for å investere penger i gründer selskaper med produkter og tjenester innen de områder Orkla er i eller kan tenkes å bli involvert i. Vi i bankbransjen kaller oppstartselskaper spesielt innen teknologi for finans for Fintech. Så godt som alle store banker i verden har VC avdelinger som kjøper hele eller deler av små fremadstormende Fintech selskaper. I Europa har de spanske bankene BBVA (med nær 2 milliarder kroner i VC kapital) og Santander (med 1 milliard kroner i VC kapital) fått mye oppmerksomhet.

I Norden er det svenske SEB som leder, både i beløp og erfaring. Deres VC investeringer strekker seg tilbake til 1995. De har invester 3 milliarder kroner i 100 selskaper som til sammen har etablert 2 200 nye arbeidsplasser. De investerte i fjor i svenske Tink, et av de selskapene som kommer til å utfordre VIPPS og MobilPay neste år når PSD2 blir innført i EU. De har også investert i Coinify som utvikler en ny Blockchain betalingsteknologi. Sparebank 1 kjøpte MCash i Norge (som nå slås sammen med VIPPS) og det finnes andre eksempler. Nordea har signalisert at de setter opp et VC fond etter modell av Santander og det vil ikke forundre meg om DnB gjør det samme. Dette i tillegg til at ordinære VC selskaper som Northzone og Alliance øker investeringene i teknologi fokuserte oppstartselskaper. Dermed kommer det til å strømme hundrevis av millioner inn i norske oppstartselskaper de neste årene.

Frem til nylig var konsensus at Fintech selskapene utfordrer og etter hvert utkonkurrer bankene med ny teknologi og nye forretningsmodeller. Nå er tonen langt oftere at Fintech selskapene samarbeider med bankene om å gi kundene en bedre kundeopplevelse og nye tjenester. Jeg har selv startet et par Fintech selskaper og følt det nesten fandenivoldske ønske om suksess og å endre min del av verden. Mennesker på fast lønn har ganske enkelt ikke den samme «passion» og brennende ønske om å lykkes. Dermed har fintech selskapene både større hastighet, bedre innovasjonsevne og ikke minst å innovere for en brøkdel av kostnadene en bank har. Men Fintech selskapene mangler ofte noe helt vesentlig, kunder og kritisk masse. Det har bankene. Dermed er å samarbeide mellom bank og Fintech en god vinn-vinn, noe som kommer bankens kunder til gode. Grafen her er fra en foredragsserie jeg holder med tittel «Fremtidens bank».

Det er selvsagt mange Fintech selskaper som kommer til å utfordre bankene og «stjele» kunder fra bankene. Betalinger var den første bølgen vi opplevde med for eksempel PayPal. Når kommer den også fra teknologiselskaper langt større enn bankene som Facebook, Google, Amazon, AliPay, WechatPay etc. Vi har P2P låneselskaper som Zopa, FundingCircle, Lending Club etc. og vi har CrowdFunding Plattformer. Nå ruller det inn nye utfordrere med plattformer som erstatter tradisjonelle aksjefond og andre fond.

Det nye nå med nye Fintech er at bankene ofte ikke kjøper hele selskapet, men 10-15-20 % av selskapet. De deltar også ofte i styret eller som aktiv rådgiver for å bidra til at oppstartselskapet blir tilført kompetanse. På den måten reduseres risikoen for bankene, produktene blir bedre, Fintech selskapene har større sannsynlighet for suksess og alle blir glade. Men som Tellef Thorleifsson i Northzone sa på distrupsjons-konferansen til DN denne uken, 9 av 10 selskaper lykkes ikke. Og det er helt umulig å forutsi på forhånd hvem som lykkes og hvem som mislykkes.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Teknologi med eksponentiell vekst og reguleringsmyndigheter på slep

Jeg er midt i den fasinerende boken til Thomas Friedman som heter «Thank you for being late». I et av kapitlene har han en samtale med Eric Teller som leder Google X, Google’s forsknings lab som stort sett ligger 3-4 år foran resten av verden og iblant sender brev tilbake til oss, fra fremtiden.

Tema er kraften i eksponentiell utvikling. Når dampmaskinen ble introdusert på 1750 tallet i England for å effektivisere produksjon av tekstiler, klarte de fleste å absorbere konsekvensene av den nye teknologien ved at det ble mulig å veve mer tekstiler, fortere og billigere enn ved menneskelig kraft. Det ble naturligvis konflikter og protesttog blant de som mistet jobben. Det ble også utført en rekke hærverk og ødelagte dampmaskiner, noe som etterhvert ble forbud ved lov og de som utøvet det ble straffet. Når bilene kom 150 år senere absorberte samfunnet konsekvensene av at det de ble mulig å frakte personer og gods fortere og billigere, selv om de færreste hadde regnet med at en bil kunne kjøre i 400 km/t om 100 år. Men som en følge av at den teknologiske utvikling skjer eksponentielt forsker vi nå på ny teknologi vi ikke klarer å begripe konsekvensen av. Linjen for teknologiutvikling har krysset linjen for vår evne til å absorbere konsekvensen.

Et eksempel er genforskning. Nå kan man analysere våre gener og finne ut at man for eksempel har en stor sannsynlighet for å få kreft. Forskere prøver nå å manipulere genmateriale og bringe det tilbake til kroppen for å forhindre at man får kreft. En slik manipulasjon av byggemateriale i levende organismer er det ingen som aner konsekvensene av. Et annet eksempel er Blockchain teknologien som kommer til å forandre bank og finansmarkedet, samt mange andre bransjer, uten at noen kan forutsi konsekvensene. Jeg holdt et foredrag på Betalingskonferansen i Trondheim denne uken og brukte dette tenkte eksempelet. «Jeg tok taxi (burde nok for syns skyld tatt Uber) fra flyplassen til Radisson hotellet i Trondheim. I taxien ble jeg snakkende med sjåføren som fortalte at barnebarnet hans var i en barnehage med mye trafikk like utenfor. Det er en aksjon mot trafikken blant foreldre, men de sliter med å få oppmerksomhet. Da kommer jeg med følgende tilbud – i stede for å betale for turen skal jeg sørge for at de får 5000 likes på Facebook, for en historie de legger ut neste uke. Sjåføren aksepterer det». Med en Blockchain basert tjeneste er slike avtaler enkle å registrere og å følge opp. Noen små mobiltelefon-apper med tosidig elektronisk signatur og et enkelt privat nettverk løser dette fort. (Dette er i prinsippet forklart i boken min Penger fra huleboer til robot)

Utfordringen her er at Skattedirektoratet, Finanstilsynet , Norges bank og Finansdepartementet er frakjørt av teknologien. Hvordan skal skatt bergenes, og i tilfelle de finner ut av det kan skatt betales med Facebook likes? Hvordan skal moms beregnes? Er bytte av Facebook likes konsesjonspliktig aktivitet (betalings-lisens) og i tilfelle hvor skal Finanstilsynet gjøre stedlig tilsyn? Ettersom penger i gammeldags forstand ikke er involvert, kan det hende pengemengden kommer helt ut av kontroll og Norges bank fullstendig mister sin rolle?

Det er i ferd med å vokse frem en erkjennelse i meg at vi på et eller annet tidspunkt bør få på plass en helt annen måte å regulere bank og finansmarkedene på. Dagens reguleringsmyndighet både i Norge og innen EU er i ferd med å bli frakjørt.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, sparing

Bitcoin “all time high”

Valutakursen på Bitcoin sto i 1 285 dollar i går, fredag 3. mars, den høyeste kursen noen gang. Dagens Næringsliv informerte at Bitcoin var mer verdt enn gull (det er jo også en måte å se det på). For nøyaktig ett år siden var kursen 416 dollar. For de som kjøper Bitcoin som en investering har reisen det siste året medført fenomenale tredobling av pengene, eller 200 % avkastning om man vi si det slik. Volatiliteten er imidlertid langt større enn for eksempel USD/NOK. (fortsetter under grafen)

Mellom 4. januar i år og 10. januar i år sank kursen på Bitcoin nesten 30 %. USD kursen sank også mye i slutten av januar, nesten 10 % i løpet av to uker, men det er likevel langt igjen til volatiliteten til Bitcoin. Christoffer Hernæs har en glimrende blogg hvor han for litt siden nevnte nettopp dette, Bitcoin er mer enn bare betaling, det kan være en god investeringsklasse, som ikke korrelerer med noe annet i finansverden. http://hernaes.com/author/hernaes/ Men for de som brukes Bitcoin utelukkende for betaling, kan det være smart å ikke ha for store beløp i wallet’en sin i tilfelle kursen synker.

Årsaken til den ekstreme økningen i Bitcoin kursen er at Kineseriene har fått øynene opp for Bitcoin som en investering. Og når så mange kjøper samtidig går kursen opp. Det gjelder uansett hvilke aktiva som ligger til grunn (les om flere slike eksempler i boken min «Penger fra huleboer til robot»). Bitcoin har også den iboende egenskap at det fort blir knapphet, ettersom det bare kan lages 1 800 nye Bitcoin hver dag. Grunnen til det er et de som «miner» får 12,50 Bitcoin for hver blokk, og det kan «mines» en blokk hvert 10. minutt, døgnet rundt. (dette er også forklart i boken min). Dermed blir det trangt i døren inn og kursen stiger.

Bank of China har tatt kontakt med de som driver Bitcoin børser hvor man kan veksle fra sentralbank penger til Bitcoin penger, med ønske om at sentralbanken kan få identiteten til de som bruker Bitcoin. Mange tror man er anonym om man betaler med Bitcoin, men som jeg forklarer i boken er det som oftest ikke tilfelle. Bitcoin børsene har identiteten til alle som handler Bitcoin mot sentralbank penger, og kan dermed i teorien oppdatere sentralbanken. Sentralbanken kan da i tillegg følge betalingsstrømmen til hver person dersom noen sender penger ut av Kina. For Eva Joly og de som er opptatt av korrupsjon og å avdekke pengevasking er Bitcoin «god som gull».

Dagens Næringsliv skriver 25. januar at den kinesiske sentralbanken er i ferd med å utvikle en ny digital pengeenhet, basert på Blockchain (samme teknologi som Bitcoin). De er ikke den eneste sentralbanken som er i ferd med dette, men de ligger sannsynligvis lengst fremme. Den kinesiske sentralbanken har det siste året ansatt en stor gruppe matematikere, eksperter på kryptografi og ny teknologi, og har dermed sannsynligvis kapasitet til å gjennomføre et slikt prosjekt. Når først en sentralbank har lansert en kryptovaluta, kommer de andre etter. En Blockchain, eller i det minste delt ledger, basert kryptovaluta vil medføre både raskere og billigere betaling, spesielt når betaling går over landegrensene. Men for oss i bank betyr det sannsynligvis færre kunder og mindre inntekter.

Om du ikke alt har kjøpt boken, her en link http://bokhandel.hegnar.no/Penger-fra-huleboer-til-robot

bank, sparing, pensjon

Spar i fond

Dette blogg-innlegget er i tilknytning til boken min «Investeringsguiden» som kommer på Hegnar Media november/desember 2017.

Vi i Norge har tusen milliarder kroner stående i innskuddskonti i norske banker. De ti siste årene har innskuddsrenten gått fra 4,4 % til under 2%. Gjennomsnitts-rente på innskudd de siste 10 årene er 2,54 %. Dersom du hadde plassert 1 000 kroner på en innskuddskonto i 2007, ville du hatt 1 317 kroner i dag (2017) på konto. I følge SSB har konsumprisen økt med 22 % i samme periode, som gir deg bare 97 kroner mer å bruke (1 317 – 1 220) Om du derimot hadde kjøpt et passivt fond som tilsvarer hovedindeksen på børsen hadde du hatt 2 918 kroner i dag. Det er mer enn dobbelt så mye som banksparing. Men du hadde også økt risikoen. 21. Januar 2008 hadde verdien av fondet ditt vært nede i 855 kroner. Denne grafikken har jeg laget selv basert på kurshistorikk fra Netfonds.

Dagens nærings har de siste ukene hatt en serie artikler om fond og sparing i Norge. Det er et par momenter det er viktig å ta med seg fra disse artiklene:

Et fond som har gjort det dårlig de siste årene fortsetter sannsynligvis med det. Noen fondforvaltere er ganske enkelt ikke flinke til å velge aksjer i fondet. Styr unna dårlige fond, selv om banken din anbefaler disse fondene.

Noen fond gjør det bedre enn de fleste over tid. De kan ha et og annet dårlig år, men stort sett gjør de det bedre. Velg et slikt fond. Gambak er trukket frem som et eksempel på et slike fond.

Det er prispress på de fleste områder, også i fondsbransjen. Noen fond koster opp mot 2 % i årlige forvaltnings gebyrer, mens andre koster ned mot 0,3 %. Dersom du velger et fond med 2 % årlige gebyrer og har penger der i 10 år er du «lettet» for litt over 20 % av pengene dine i bare kostnader. Velg et billigere fond, gjerne ned mot 0,5 %. I følge Dagens Næringsliv sliter mange aktive fond (som ofte er dyre) med å slå indeksen. Prisen får du oppgitt av de som selger fond og på http://www.morningstar.no/. Sammenlign avkastning før du velger.

Alle fond oppgir avkastning i forhold til en referanse indeks. Det hjelper lite at et fond gjør det bedre enn referanseindeksen, når referanseindeksen går ned med 40 % i året slik om i 2008. At fondet «bare» gikk ned med 35 % hjelper ikke for lommeboken din. Sjekk avkastningen i fondet i faktiske penger, såkalt «absolutt avkastning». Som jeg skrev i den forrige «Investeringsguiden» fra 2004 kan det være smart å være litt aktiv med pensjonssparingen din. Går børsen ned veldig mye på kort tid og det ser ut til at den skal fortsette med det, bytt til rentefond en stund og bytt tilbake til aksjefond når nedturen er over. Les om «stop loss» i boken min.

Hvordan fungerer aksjefond? (

)

teknologi, innovasjon, bank, sparing

Roboter for investering 2017

Jeg deltok på seminaret «Robo-Investing Europe 2017, let’s talk digital» i London denne uken. Nær 500 delegater og et ti-tall utstillere skapte en fin ramme rundt et godt arrangement. Verden blir stadig mer digital, i alle fall bankverden. En av fordelene med London er at hit kommer det god kompetanse fra hele Europa og det blir mange gode diskusjoner.

Hvor er vi og hvor skal vi?

Det er nå 64 robot investerings plattformer i Europa, 25 av dem i Tyskland og 15 i England. Italia figurerer også høyt på listen i Europa. Antall banker som tar i bruk denne teknologien er sterkt økende, og særlig der man ønsker å gi sine kunder mulighet til hjelp med å sette sammen en spareportefølje eller pensjonsportefølje, men beløpet som spares er for lite til at det lønnes seg med en person til person tjenesten. Flere banker har med slik teknologi mulighet til å gi en god investeringsstrategi-tjeneste til kunder selv om de sparer bare noe hundre kroner i måneden.

Noen av disse robotene starter med at kunden svarer på en del spørsmål om tidshorisont, risiko appetitt, hensikten med sparing og når man planlegger å gå av med pensjon. Ut fra dette lages et forslag til spareportefølje i fond, ETF eller andre finansielle spareformer. Så kan kunden logge inn å gjøre endringer i datagrunnlaget ettersom tiden går, og få nye forslag. Alt er online, enten fra PC eller fra mobiltelefonen. Stadig flere satser på bare mobiltelefonen.

Til diskusjonen i Norge i disse dager der Nordea, DnB og Sparebank 1 beskyldes av Dagens Næringsliv for å tjene milliarder på dårlige fondsprodukter. I store deler av Europa er kostnad et viktig kriterium for å investere. Årlig forvalterprovisjon på mer enn 0,5 % er vanskelig å selge. Dermed blir det mye ETF’er i porteføljen, noe som så langt er nesten er fraværende i Norge.

Fintech

Det er noen Fintech selskaper som forsøker å tilby denne tjenesten i konkurranse med bankene. Så langt er det veldig få som har lykkes med å komme opp i kritisk masse, og er enten er lagt ned eller kjøpt opp av banker. Tommelfinger-regelen er at de de må opp i noen milliarder kroner i forvaltning for å gå break-even. De fleste tar mellom 0,2 og 0,3 % pr. år provisjon av den kapitalen kundene setter inn i spareporteføljen sin. Disse robotiserte finansielle rådgivere er underlagt samme regulering fra finanstilsynet som finansielle rådgivere. Men en fordel de har fremfor mennesker er at de er enklere å kontrollere av myndighetene ettersom fremgangsmåten er helt standardisert (alle kunder behandles likt) og enkelt å dokumentere. Det er ikke alltid mennesker.

Det ser ut til at det kommer til å bli flere roboter i dette markedet i fremtiden og særlig innen rådgivning til kunder med porteføljer som er under det vi kaller «private banking». Årsaken er at kostnadene for å gi denne type rådgivning er my lavere enn om det skal gjøres av mennesker. Det er også en bevegelse i retning av å bruke Big Data og kunstig intelligens i større grad enn tidligere, både ved on-boarding av kunder (KYC) og i selve rådgiverfasen.

Økt konkurranse

En annen trend er at selskaper som ikke er banker er på vei inn i dette markedet. De Tyske bilprodusentene ble trukket frem som Volkswagen, Audi og Mercedes. De har drevet med utlån når kunder skal kjøpe bil i mange år, i konkurranse med bankene. Dette også i Norge. De siste årene har noen også starter med innskuddskonti, og dermed blitt mere like en bank. De er nå på vei inn i sparemarkedet ettersom robot investeringsrådgivning er skalerbar og både billig og enkelt å komme i gang med. Og de har et brand som hjelper dem med å skape tillitt.

En ny verden

Det ble også diskutert en del pragmatiske tema som «Roboter og datamaskiner er tusen ganger bedre til å ta rasjonelle investeringsbeslutninger enn mennesker, men hvordan får vi kundene til å følge de rådene robotene gir?». Det er jo en kjensgjerning at for få kunder sparer for lite, selv om banken gir dem råd om det. En annen effekt er at roboter ikke er ikke dataprogrammer i «gammeldags» forstand. Noen trenger å lære roboten hva den skal gjøre, mans andre roboter lærer av seg selv ved å lese enorme mengder data. Det trenges ikke programmerere, IT arkitekter og IT prosjekter slik de fleste tenker om dataprogrammer i dag.

På bildet sees et av panelene som besto av personer fra IBM, Microsoft, Aite Group, Idio, Cognutive Finance og Envest. De diskuterte kunstig intelligens i sparemarkedet og hvordan "big data" og datagrunnlaget har betydning for resultatet.