Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blockchain tsunamien nærmer seg land – del 2

Jeg får nå nesten daglig oppdateringer om nye Blockchain prosjekter som enten er satt i produksjon eller i pilot. Her skal jeg ramse opp de 10 mest interessante den siste måneden.

1) Et lite tankekors: Det er nå flere brukere av Bitcoin enn det er brukere av Norske Kroner (det samme gjelder Finland, Island og et par andre land i Europa). Verdien av pengemengden er større i Bitcoin enn verdien av pengemengden på Island, de Baltiske landene og en rekke land i Afrika og Asia. Denne grafen er hentet her

2)Kina bygger seg opp til å ta over lederrollen i verden fra USA for Blockchain-teknologien, mye på grunn av nye reguleringer og myndighetsproblemer i USA. Myndighetene i Kina og Singapore velger å se gjennom fingrene når Bitcoin og Blockchain selskaper trår ut over grensene. Blant annet når nye selskaper skal finansiere innovasjon gjennom utstedelse av «private» mynter som kryptopenger (slik Ether i Ethereum i prinsippet virker), det som kalles ICO (Initial Coin Offering.

3) ICO blir nå stadig oftere brukt i stedet for emisjon i aksjekapital når nye selskaper skal hente penger til en spennende fremtid. Under «Oslo Blockchain Day» denne uken fikk jeg vite om et selskap som denne uken hentet over 100 millioner kroner på under 10 minutter i en crowdfunding lignende prosess basert på Hollandsk opsjon til et selskap som ble priset til nesten 3 milliarder kroner, og som ikke hadde noe annet å vise til en noen PowerPoint slides med gode ideer. (nå begynner dette veldig å ligne dot com boblen i 2000). En interessant observasjon for meg som har vært gjennom flere emisjoner og mange investorer er det faktum at de nye organisasjonene drives som «distribuerte organisasjoner» der beslutninger fattes med konsensus og ikke av styret eller ledelsen. Dermed kan man være med å bestemme selv uten aksjer.

4) Ripple: SEB, BBVA, MUFG, Akbank, Axis Bank, YES BANK, SBI Remit, Cambridge Global Payments, Star One Credit Union og eZforex.com – til sammen ti nye banker har knytet seg til Ripple Blockchain basert betalingsnettverk for internasjonale betalinger. Valutaen i Ripple heter XRP og daglig handelsvolum i Q1 2017 var i overkant av 20 millioner kroner, litt opp fra 2016. Ripple vil for mange erstatte SWIFT for internasjonale betalinger fordi det er raskere og billigere for bankene å bruke Ripple enn SWIFT.

5) TaaS representerer en helt ny type fond, i konkurranse med bankenes aksjefond og rentefond. Taas gjennomførte denne uken et salg av fondsandeler på 62 millioner kroner gjennom en ICO, der valutaen også heter TaaS. TaaS investerer bare i kryptovalutaer som Bitcoin, Ether og andre. Kursen på fondet styres av underliggende og «fondsandeler» selges på flere kryptovaluta børser og kan konverteres til Bitcoin og sentralbankpenger som USD, Euro og kroner. Det ekstra spennende er at kursen i større grad representerer hvor flinke fondsforvalterne er enn i «gammeldagse» fond, ettersom kursen settes på en børs.

6) Blockchain of Things, Inc har lansert en ny palett API’er som gjør det enklere å utvikle integrasjon til Bitcoin og andre kryptovalutaer i nye applikasjoner. Som Andre De Castro sier til Blockchain news «With our upcoming release supporting five robust development languages which include C, C++, Java, JavaScript, (for the browser and Node.js) and PHP, facilitating integration with a tool like Paw empowers our development community. When writing smart contracts and intelligent agents on edge-computing nodes Catenis Enterprise and Paw is a natural fit and a time saver. Testing is simplified and integration with their code generators saves developers countless hours of work”

7) På Oslo Blockchain Day denne uken presenterte Brainbot “The Trustline Network”. Dette er en helt ny måte å tenke betaling på. I stedet for å betale bytter man gjeld mellom deltagere i nettverket, nærmest slik byttehandel fungerer, basert på de du har tillit til. Men i motsetning til byttehandel hvor du må huske hvem du skylder og hvem som skylder deg og hva, sørger nettverket for dette på en effektiv måte. Nå tror jeg Finanstilsynet får en stor utfordring, sentralbanken frakjørt og kalkulasjon av bruttonasjonal-produktet blir feilberegnet dersom slike nettverk lykkes. Men spennende er det.

8) Bank of England (BoE) har tatt inn Ripple Blockchain basert betaling i sin Fintech akselerator program. Sammen med MindBridge AI, et kanadisk Fintech selskap som har spesialisert seg på kunstig intelligens, settes nå Ripple i pilot hos Bank of England. Som en ansatt hos BoE sa ved kunngjøringen i mars «I dag tar det faktisk kortere tid å ta med en koffert med kontanter, sette seg på fly i New York og lande i London med et større pengebeløp, enn det tar å gjør samme forsendelse med dagens teknologi».

9) CromaWay er i ferd med å komme i produksjon med ny grunnbok for eiendoms register i Sverige. Dette er tilsvarende eiendomsregisteret hos Brønnøysund i Norge. Planen er å være i produksjon på et senere tidspunkt. Jeg fikk en presentasjon av løsningen for en tid siden og ble imponert. I tillegg til at de holder orden på hvem eier hvilke eiendommer og historiske transaksjoner, inneholder løsningen også informasjon om heftelser på eiendommen. Alt i Blockchain.

10) EVRY har lansert en applikasjon i Blockchain som støtter syndikering av lån på en effektiv måte. «Dette er en prosess som involverer flere banker og som i dag er svært lite automatisert. – Denne prosessen egner seg godt for blockchainteknologi» forklarer prosjektleder Frode Christiansen til Finansfokus.no.

teknologi, innovasjon, bank

Moores lov og digital innovasjon.

Gordon Moore, som var en av grunnleggerne av Intel, lanserte Moores lov i 1965, etter at han observerte at kapasiteten og antall mikroprosessorer på en chip doblet seg hvert år. Senere er loven endret til at alt i digital teknologi vil hvert annet år enten doble kapasiteten eller samme kapasitet til halve prisen. Nå kan Moores lov også brukes på all digital utvikling, mens fysiske ting som maskiner og biler ikke har samme innovasjonstakt. Jeg har i et par tidligere blogg-innlegg (bl.a. 12 mars) vært inne på sprengkraften i eksponentiell utvikling.

 

Jeg kom over en spennende grafikk i Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee sin bok «The second machine age». Den viser flere av de viktigste hardware utviklingene i en logaritmisk skala. I en slik skale blir eksponentiell utvikling en rett linje. Jeg viser her først utviklingen i antall mikroprosessorer pr chip i lineær skala, deretter en skannet kopi fra boken (jeg måtte kjøpe papirkopien). Det spennende de siste årene er at utviklingen er drevet fremover av Software og tilleggstjenester som tar over der hardwareutviklingen bremser, slik at vi får mer ut av hardware selv om antall mikroprosessorer pr. chip ikke dobles. I 1996 ble ASCI red lansert som verdens raskeste datamaskin, den første som klarte å behandle en terraflopp pr. sekund. Den kostet 55 millioner dollar og var stor som en tennisbane. Ni år senere ble en annen datamaskin som kunne håndterer en terraflopp lansert av Sony, Playstation 3, som kostet et par tusen kroner og var på størrelse med en liten koffert. Nå ser vi dette skje innen kunstig intelligens, effekten og prisen på roboter, bruk av «big data» og ikke minst utbredelsen av Blockchain teknologien.

Hva har dette med bank å gjøre?

Banker leverer tjenester og ikke fysiske produkter. Disse tjenestene blir snart digitalisert, alle som en. Som et eksempel har tiden det tar å åpne et nytt kundeforhold til banken fulgt en eksponentiell kurve de siste 50 årene, fra nærmere en uke i 1970, via noen dager (etter oppmøte i filialen) rundt 1990 til noen minutter nå dersom du har Bank-ID. Om noen år vil tiden måles i sekunder (den raskeste onboarding jeg vet om er Commericial Bank of Africa som bruker 10 sekunder dersom du har mobiltelefon). Å få et lånetilsagn tar sekunder, der man tidligere var fornøyd om det kom innen en uke. Det blir stadig flere roboter i sving i bankene som utfører mange av de prosessene som mennesker tidligere gjorde, slik som låneprosessen og onboarding. Med roboter faller også fordelen de små «digital kjerne» bankene som Bank Norwegian og Skandia:Banken bort og konkurransen i bankmarkedet blir jevnet ut. Maskin mot maskin. Men det åpner også for nye tilbydere av banktjenester som fra Facebook, Amazon, Google og andre. I følge Brynjolfsson og McAfee utvikler digitaliseringen et «vinner tar alt» marked, der den med enklest tilbud tar nesten hele markedet i sin nisje. Resten av tilbydere samler seg i bunn og det er liten forskjell på nummer 2 og 10 på listen over de 10 største. På digitale flater hvor det er lett å sammenligne pris blir lojaliteten til merkevare borte, og prisen avgjørende. Bankene har dermed noen spennende og svært interessant år foran seg, og det er viktigere enn tidligere å ha smarte digitale hoder i styre og toppledelsen, som evner å «tenke utenfor boksen».

Men dette gjelder ikke bare bank og finansmarkedet. Det gjelder alle bransjer som leverer repetitive tjenester som «ikke brukes opp». Dersom en musiker holder en konsert og salen tar 1000 personer kan hun bare selge musikken sin til 1000 personer, og den tjenesten er brukt opp når konserten er slutt. Dersom hun i stedet spiller inn musikken i en digital MP3 file, kan den selges til ubegrenset mange kunder på nettet og blir med det «ikke brukt opp».
Alle slike digitale tjenester bli underlagt Moore lov, også banktjenester.

Når jeg først er inne på den glimrende boken til følge Brynjolfsson og McAfee er det noe annet som opptar og bekymrer disse herrene også, og det er det økende forskjellen i inntekt, som er et uunngåelig resultat av digitalisering og «vinneren tar alt». Topp 1 prosent inntekts-mottakere (både lønn og kapitalavkastning) i USA får 20 % av all inntekt i USA. Og topp 1 % av topp 1 % (0,01 %) økte fra 3 % til 6 % av samlet inntekt i USA mellom 1995 og 2007. Topp 1 % utgjør 1,3 millioner familier, mens 0,01 % utgjør snaue 15 000 familier. Samtidig har det som tidligere var middelklassen opplevd null eller til og med negativ lønnsutvikling i mange ti-år, og dermed redusert kjøpekraft. Dette slår spesielt hardt ut i forbindelse med en finanskrise slik som i 2008, der mange, og spesielt de med lite utdannelse, i middelklassen ikke har klart å skaffe seg tilsvarende arbeide etter at krisen er over. Herrene Brynjolfsson og McAfee setter også spørsmålstegn ved utdannelsessystemet og at så mange tar bachelor og master utdannelse på kjente universiteter, når både Lary Page, Sergey Brin (Google), Jeff Bezoz (Amazon) og Jimmy Wales (Wikipedia) alle kommer fra Montessori skolen og får en ryggrad i å tenke annerledes og utenfor boksen.

Jeg kommer til å ta opp dette tema i senere blogger.

teknologi, innovasjon, blockchain

Blockchain-tsunamien nærmer seg land.

Den siste måneden har det kommet en rekke spennende nyheter om bruk av Blockchain teknologien. Og nå er det ikke lenger bare i laboratoriene de spennende aktivitetene utføres.


Bitbond har blitt partner med BitPesa.
Jeg har et kapittel om M-Pesa i boken min. Det jeg ikke fant plass til var BitPesa, en Bitcoin basert tjeneste som ble utviklet basert på at mange fra Kenya arbeidet i England og sendte penger hjem. I prinsippet åpner de en Bitcoin wallet i England og sender penger i form av Bitcoin til et mobiltelefonnummer i Kenya som bruker P-Pesa tjenestene. Som lesere av boken min vet er «pengene» i M-Pesa ringeminutter og ikke Kenyanske Shilling. Dersom noen trenger Kenyanske Shilling kan ringeminutter konverteres til Kenyanske Shilling på nærmeste Safaricom kontor. De siste årene har det kommet flere tilbydere av «mobile penger» i Afrika, både Nigeria, Uganda and Tanzania, og BitPesa kan gjøre betalingen til og fra alle disse mobile pengene i tillegg fra og til bankkonti i hele 60 ulike banker i verden.
Bitbond er en Bitcoin basert tjenesteleverandør av lån og innskudd i Bitcoin. Det er basert på en P2P (Person til Person) lånefasilitet. Det er verd å bruke noen minutter å sjekke dette ved å klikke på linken over. Ved å bruke Bitbond kan små bedrifter søke om lån opp til 10 000 USD, lånet utbetales innen 20 minutter i form av ringeminutter til en P-Pesa bruker eller i penger til en bankkonto i den valutaen kunden ønsker. Tjenesten har Satoshi Nakomoto’s ryggmarg med nær null transaksjonskost og høy effektivitet. Som jeg prøver å få frem i boken min – hva er penger egentlig? – og hvordan blir det i fremtiden?

Factom
I følge Blockchain news har Factom lansert en gruppe nye Blockcain basert løsning for huslån. Det vil redusere arbeide og kostnader i forbindelse med compliance og tilsyn fra myndigheter og i tillegg effektivisere all manuell arbeide. Som et resultat blir kostnadene ved å drive med utlånstjenester redusert, ved at Factom linker det hele opp til sitt digitale hvelv for sikker lagring av dokumenter. Factom arbeider sammen med “Department of Homeland Security” og Bill and Melinda Gates Foundation for å bidra til mer lån til små bedrifter i utviklingsland.

SAP Ariba en del av det enorme SAP konsernet har startet et samarbeid med Japanske Hirjo (med Hovekontor i New York) om en Blockchain basert tjeneste for import og eksport av varer som både inkluderer all papirarbeidet i forbindelse med internasjonal handel og betaling, det vi i Norge kaller remburs. Det er et godt eksempel på at verdikjedene skrus sammen på nytt, basert på en åpen og sikker teknologi som Blockchain.

Fremtidens bok er her nå.
Google har lasert en ny type bøker som både er dynamiske og personlige. Ønsker du å gi en personlig påskekrim bok til en venn, her har du muligheten. Tjenesten er basert på en Blockchain teknologi, se mer på videoer her.

teknologi, innovasjon, bank

Snipp, snapp snute – nå blir bankene ute!

Finnes det banker i fremtiden? Neppe, ifølge Brett King. Men det kommer til å finnes mange som selger betalingstjenester, lån og kreditt, innskudd av både penger og andre verdier, sparing og pensjon. Banker kommer til å lide samme historie som skreddere og skomakere. De er nesten borte, men det har aldri vært kjøpt så mye klær og sko som nå. Jeg har nettopp lest ferdig boken til Brett King som heter «Augemented Life in the Smart Lane» og konklusjonen hans er klar. Banker som de ser ut i dag har ingen fremtid. Det som i dag er banktjenester blir i fremtiden bakt inn i kundeopplevelsen for andre tjenester. Som for eksempel, når du kjøper en ny bolig, blir lånetilsagnet en integrert del av kjøpsopplevelsen. Med EU’s regelverk PSD2 blir det ingen problem å ha 6-7 ulike leverandører av ulike finansielle tjenester, når alle er tilgjengelige i den samme APP’en.


Om man summerer antall bankkonti til de 5 største bankene i verden har de til sammen 550 millioner bank konti. Om man summerer andre typer konto som kan brukes til betalinger, sparing og innskudd i AliPay, PayPal, iTunes, Google Wallet og Amazon er tallet 1,2 milliarder, mer enn dobbelt så mange. Tar man med M-Pesa, MTN Mobile Money, bCash og andre kan du legge til 300 millioner nye «konti». Og de aller fleste av disse eierne har ikke vært i noen bankfilial hverken for å opprette konto eller administrere den. M-Pesa har sparekonto hvor man bruke 10 sekunder på å opprette nytt kundeforhold, hvilken bank kan skilte med slik on-boarding effektivitet? Bankene er ganske enkelt i ferd med å bli for tungrodde og vanskelige å ha med å gjøre. I tillegg til at de blir for dyre å bruke for kundene. Reguleringsmyndighetene bidrar i tillegg med nye kostnadsdrivende krav. Som jeg har skrevet i boken min, tilliten til bankene er for nedadgående, noe de siste dagers problemer med flere banker i Norge og Bank ID bidrar til. Det er gjort en rekke spørreundersøkelser de siste årene for å finne ut om folk har tillit nok til teknologiselskaper som Facebook, Google, Amazon og PayPay til å bruke betaling, innskudd og lånetjenester fra disse og det svarer anslagsvis 50 % ja til, de unge mer enn de eldre. Plastkort? glem det. De unge vil ikke ha plastikk, og snart ikke de voksne heller.

«

» er et butikkonsept der man ikke stopper i kassen på vei ut, faktisk er det ikke noen kasse der heller. Pengene er blitt usynlige. Dette kommer til å skje med det meste av handel om noen år. Betalingen er en innebygd og usynlig del av kjøpsopplevelsen.


Men Brett er klar på at penger er helt avgjørende og oljen i samfunnsmaskineriet, men det blir neppe i form av kontanter, og det blir sannsynligvis noen form for Blockchain infrastruktur og teknologi. Og noen form for digitale penger. Hva skjer når den selvkjørende bilen åpen bankkonto og selv betaler for bensin, bompenger og forsikring? Dersom den selvkjørende bilen leverer kjøretjenester vil det fra tid til annen stå mange penger på bilens bankkonto. Vil den få kreditt om den trenger å fylle tanken, uten å ha penger på konto?

Fremtidens suksessbedrifter selger opplevelser og ikke produkter eller tjenester.

 

teknologi, innovasjon

2007

Aner ikke hvorfor, men teknologisk evolusjon kommer i bølger. 2007 var et av de viktigste årene i moderne teknologiutvikling. Året startet med at Steve Jobs inntok scenen på Moscone Center i San Francisco 9. januar og presenterte IPhone, som ikke bare har endret utseende på telefonen, introdusert AppStore og gjort bruken av internett tjenester effektivt. De har også forandret måten infrastrukturen (Telenor, Telia, etc.) levere sine tjenester på.

Litt senere i 2007 ble Hadoop lansert etter at lagringskapasiteten nærmest hadde eksplodert fra starten av 2007. Med Hadoop fikk begrepet «Big Data» et ansikt fordi det plutselig fantes et verktøy som kunne analysere enorme datamengder og effektivt kunne skape nye forretningsmodeller. I 2007 ble også mikro blogg selskapet Twitter etablert. Facebook ble lansert 26. september 2006. Google lanserte Youtube høsten 2006 og operativsystemet Android i 2007, og med det et nytt operativsystem for smart telefoner som nå har nær 70 % markedsandel. Change.org, verdens mest populære web side for mobilplattformer ble etablert i 2007. Som en følge av populariteten til Iphone måtte AT&T i 2007 investere enorme summer i å utvikle ny teknologi for infrastruktur for å kunne øke båndbredden i mobilnettet for datatrafikk. AT&T hadde enerett på mobiltrafikk for Iphone og la med dette arbeide grunnlaget for 3,4 og etter hvert 5G nettverket vi i dag er avhengig av. Kapasiteten i mobilnettet for datatrafikk har øket 100 000 ganger mellom 2007 og 2014. Litt senere i 2007 lanserte Amazon Kindle, en elektronisk bok som også er populær i Norge. Dette ble mulig fordi 3G mobil datatrafikk var etablert.

I en leilighet i San Fransisco var det to pengelens venner (Brian Chesky og Joe Gebbia) som fant ut at de skulle leie ut overnatting for deltagere til en datamesse i byen, og alle hotellrommene var fullbooket. De kjøpte noe oppblåsbare madrasser og kalte utleien Air bed and breakfast, som etter hvert ble Airbnb. Kunstig intelligens har lenge vært et av fokusområdene til teknologinerder, men det var først 2007 når IBM startet arbeidet med Watson at det ble fart over utviklingen og fokus blant «tradisjonelle» selskaper. Intel lanserte i 2007 mikroprosessorer basert på «high-K/metal» for første gang ikke basert på silikon, og dermed skjøt utviklingen av prosessorer med lavere kostnad og lavere energiforbruk fart. I 2007 lanserte også Veritas Genetic den første teknologien som kunne gjøre en komplett DNA analyse for under 1000 dollar, noen som tidligere kostet det 100 doble.

Moore’s lov sier at teknologi blir dobbelt så effektivt eller med halvparten av kostnaden hvert annet år. Men noen år er likevel mer innholdsrike.