Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

bank, sparing, pensjon

2017 ser ut til å bli et SPARE år.

Norske politikere har i mange år bidratt til at folk sparer for lite, både for egen pensjon og for et fremtidig godt liv. Andre land, som England, har hatt skattemotiverte pensjons sparing (i ISA regime) i mange år. Men i år kommer flere nyheter. Først kommer AksjeSpareKonto om noen uker, som jeg omtalte i bloggen min for noen uker siden. Så kommer ny IPS hvor beløpet er økt fra 15 000 kroner til 40 000 kroner i årlig sparing. Beløpet kan trekkes fra som kostnad på skatten, som gir nesten 10 000 mindre skatt å betale hvert år. I tillegg endrer myndighetene skatteprosenten når du tar ut pengene til pensjon, slik at den blir lik skatt på kapitalinntekt, i motsetning til skatt på lønnsinntekt som i dag. Dermed blir plutselig IPS et interessant spareprodukt for mange. Dagens IPS ordning er dårlig for de fleste.

Pensjonskonto.
På toppen av det hele snakkes det om pensjonskonto hvor du som ansatt i en bedrift selv velger hvem som skal forvalte innskuddspensjonen din, og ikke som i dag hvor bedriften du er ansatt i velger pensjonsleverandør. Da kan du også sette sammen innskuddspensjon konto med eventuelle pensjonskapital bevis fra tidligere arbeidsgivere på en enkel måte. Det kommer til å føre til en priskrig blant de store bankene og forsikringsselskapene, tjenestene blir bedre, kundene sannsynligvis gladere og fremtiden et bedre liv for flere. Men det kommer neppe i 2017.

Avkastning de siste 10 år.
Da er det interessant å se på hva det har vært best å spare i de siste 10 årene, mellom 2006 og 2016. Klart beste, men også med høyest risiko, er kryptovalutaen Bitcoin som har beveget seg fra null i 2009 til 2 600 dollar pr en Bitcoin i mai (1 100 i 2016). Det er matematisk uendelig. Om man ser fremover kommer neppe den eksplosive kursveksten til Bitcoin til å fortsette, muligens til og med synke etter hvert som andre cryptovalutaer tar markedsandeler. Men cryptovaluta som en aktivtaklasse kommer sannsynligvis til være en god investering i fremtiden, bare hold deg unna de kryptovalutaene som er basert på Ponzi type skjema. Det må finnes en aktiv børs for kryptovalutaen slik at du kan veksle fra kryptovaluta til norske kroner når du selv vil og med det beløpet du selv vil.

Har du greie på kunst og gamle mynter har det også gitt god avkastning de siste ti årene. Slike verdigjenstander er det alltid knapphet på fordi det ikke lages mer av det samme, og dermed stiger prisen når interessen tar seg opp. Boligprisene har jo steget ekstremt de siste årene, men det ser ut til at vi får en liten nedtur nå, før det stiger igjen om noen år. Bolig har vært en god investering i mange generasjoner og senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum tar feil når han i DN denne uken påstår at vi ikke kan bo oss til rikdom.

innovasjon, bank, sparing, pensjon

Så er den ute - SPARE!!

DNB lanserer mobil-appen SPARE i morgen. Finansavisen hadde en artikkel på fredag, og web sidene våre er oppdatert. SPARE er en helt ny app hvor du får oversikt over aksjene du har på børsen og hvor du i tillegg kan handle aksjer. I tillegg kan du handle fond og få oversikt over hvor mye du har spart i fond. Du kan også få oversikt over pensjonsavtalene du har både i DNB og hos andre leverandører som Nordea, Sparebank1 og andre, forutsatt at du aksepterer at DNB henter denne informasjonen fra Norsk Pensjon (du må inn med Bank ID). Dermed kan du få beregnet hvor mye pensjon du muligens kan regne med å få utbetalt når du går av med pensjon.


På toppen av dette kan du opprette sparemål. For eksempel en cruisereise om 2 år, eller leilighet hvor du trenger egenkapital, samt hvilken dato dette planlegges realisert. Så legger du inn om du ønsker å spare litt hver måned og på hvilken dato det skal trekkes fra lønnskonto til sparekonto, eller om du ønsker et lite beløp hver gang du handler, eller rett og slett at overfører et impulsbeløp til sparekonto nå. Så kan du hele tiden følge opp hvor mye spart og hvor mye som gjenstår. Du kan ha mange sparemål.

Regjeringen kommer sannsynligvis til å innføre AksjeSpareKonto (ASK) om noen uker. SPARE er klargjort for ASK og ASK vil finnes i SPARE kort tid etter at regjeringen har annonsert dato og endelig innhold. Dermed får du enda flere muligheter til å spare skatt og bredere utvalg av hva du kan spare i.

SPARE er en såkalt MVP (minimum viable product) som betyr at dette ikke er et ferdig produkt. Det er selvsagt testet og har ingen sikkerhets problemer, men det kan hende det fremdeles finnes noen få feil i appen. I tillegg har vi en lang liste med nye funksjoner som kommer til å bli introdusert i nye oppdateringer litt etter litt. For våre kunder betyr det at de alt nå kan få tilgang på en ny tjeneste fra oss for sparing.

Les mer her

teknologi, innovasjon, bank

Har du fremtidens bank i lomma?

Jeg er i ferd med å lese ferdig Andreas M. Antonopoulos sin bok «The internet of Money». Boken er om Bitcoin og Blockchain, men mer interessant er hans refleksjoner om hvor vi er på vei. Gartner kaller det den nye «programbare» økonomien. Hvordan den nye desentralisering av forretningslogikk og tillit, samt måten de elektroniske nettverkene gjennomgår evolusjon og noen ganger revolusjon på. Jeg er så gammel at jeg husker datanettverkene på 1970 tallet, med en IBM 36 eller stormaskin i midten og dumme terminaler ute hos brukerne. All forretningslogikk var installert på stormaskinen, og skulle vi legge inn nye tjenester ble det gjort på stormaskinen, noen få ganger i året. Smarte nettverk, dumme terminaler. Så kom PC’ene og mye forretningslogikk ble flyttet bort fra stormaskin og til PC’ene. Mange sluttet å bruke stormaskin og nettverkene ble bare brukt til å frakte datatrafikk mellom PC’ene. I telebransjen skjedde det samme. Frem til 2007 (før Iphone) fantes forretningslogikken hos teleoperatørene og både telefon og mobiltelefon var «dumme» dingser som gjorde at vi kunne snakke med hverandre og sende tekst meldinger. Skulle en ny tjeneste som å videresende samtale eller talemelding introduseres, ble det gjort hos teleoperatøren, noen få ganger i året. I tillegg ble enkelte kunder gitt bedre betingelser enn andre, ved at for eksempel store selskaper fikk lavere pris og bedre tjenester enn privatpersoner. Da var nettverket smart og telefonene dumme. Nå er det omvendt - telenettverkene er dumme og telefonene er smarte. Nettverket sender bare en jevn strøm av informasjon mellom telefonene og bryr seg ikke om bedriften er stor eller liten, om beløpene er store eller små, om det er konge eller fant som sender. Nesten all forretningslogikk befinnes seg i telefonene eller hos tjenestetilbyder. Og oppdateringer og nye versjoner med nye tjenester kommer daglig.

Nettverkene vi brukes som bank er av type smarte nettverk, mens det kundene har hjemme og på kontoret er av typen dumme. Søker du på lån er det datasystemene i banken som gjør jobben, mens det du gjør er bare å fylle ut et formular elektronisk og sende det til banken. Det samme med betalinger enten du bruker VIPPS / MobilePay eller internett banken hjemme. Og uansett om du er privatperson eller selskap. Med den teknologiske utviklingen vi er inne i er det mye som tyder på at bank bransjen vil oppleve det samme som tele bransjen. Kan det bli kunden som blir bank og banken blir et dumt nettverk? Hva da med reguleringsmyndighetene? PSD2 er et EU regulativ som etter planen blir innført om 8 måneder. Det tvinger bankene til å åpne opp sine datasystemer for andre såkalt sikre tredjeparter, selskaper som er godkjent av Finanstilsynet og har sikkerhet og kompetanse i orden. Det betyr at det sannsynligvis kommer nye apper til mobiltelefon og internett koblede PC’er som utfører mye smartere finanstjenester enn de som finnes i dag fra bankene. Kommunikasjonen mellom bank og kunde bruker et data-språk som kalles API. Når gode API’er etter hvert blir en hygienefaktor, blir konkurransen flyttet til å utvikle flere og bedre API’er. Dermed blir også forretningslogikken steg for steg flyttet fra banken og til mobiltelefonen eller internett på PC. Og da blir bankene tilbydere av dumme nettverk for finansielle tjenester, og det er mulig vi ikke lenger bruker betegnelsen bank men tilbyder av finansielle tjenester? Og disse tilbyderne er like gjerne Facebook, Google, Amazon, Alibaba, Tencent og Telnor, som DNB, Nordea og Sparebank 1.

Kan det hende Rune Bjerke får rett i at DNB blir et teknologiselskap som tilfeldigvis også leverer finansielle tjenester?

bank, sparing, pensjon

Pensjonssparing - AksjeSpareKonto

I revidert statsbudsjett denne uken bekrefter regjeringen ønsket om at flere bør spare mer for egen pensjon. De aller fleste av oss kommer til å få rundt 60 % (etter skatt) av utgiftene våre dekket fra Folketrygden når vi går av med pensjon, nye 20 % fra pensjon innbetalt fra arbeidsgiver mens de siste 20 % må vi sørge for selv. Dersom vi er nøysomme, luker bort sydenturer fra budsjettet og eier egen gjeldfri bolig, kan vi muligens klare oss uten egen sparing. De som har ytelsespensjon har fordeler i dette regnestykket. Nordmenn har nærmere ett tusen milliarder kroner stående på bankkonto med maksimalt rente på 1,75 %, men de fleste har lavere rente. Dersom disse midlene hadde vært på aksjebørsen de siste 10 årene hadde disse pengene gitt 740 milliarder i avkastning i stedet for maksimalt 175 milliarder i renteinntekter. Hverken rentes rente eller skatt er ikke regnet med. Uansett har mange gått glipp av mye moro, mange børsnoterte selskaper har gått glipp av ny likviditet og mange nye arbeidsplasser ble ikke skapt.

Men nå ser det ut til at har politikerne begynt å forstå alvoret, eller rett og slett evner å gjøre noe med det de alt har forstått. «AksjeSpareKonto» lanseres i år, sannsynligvis i sommer. Jeg har laget en kjapp grafikk for å visualisere effekten. Tre personer sparer 2 000 kroner i måneden i 20 år. A setter pengene i banken med en rente på 1,75 %, han sitter da igjen med 491 000 kroner etter at han har betalt skatt på renter og formueskatt. B kjøper aksjer på en vanlig aksjekonto hos en megler og sitter igjen med 575 000 etter at han har hatt 5 % avkastning på aksjene og betalt både skatt av gevinst (50 % rullering hvert år) og formueskatt. C åpner en AksjeSpareKonto etter de nye reglene og sitter igjen med 653 000 etter at han solgte seg ut etter de 20 årene, betalte skatt og formueskatt. Det er ikke tatt hensyn til utbytte for B og C. Det er tatt med at forvalter av AksjeSpareKonto tar 0,3 % årlig avgift for å administrere kontoen.
For oss som har vært med noe tiår og opplevd innføring av RISK på 1990 tallet (et ganske klønete forsøk på å unngå dobbelt beskatning), pensjonssparingen IPA på tidlig 2000 tallet og deretter IPS i 1998 (som ikke er bra for noen – nesten) kan det se ut til at vi er på vei opp fra grøften hva gjelder privat sparing.

AksjeSpareKonto medfører at man ikke skattlegges hver gang man selger med gevinst, men nå man tar ut penger fra kontoen, i mitt eksempel etter 20 år. Det betyr en skattekreditt. I tillegg har regjeringen foreslått lavere skatt når du tar ut pengene på slutten, enn om du har en vanlig aksjekonto hos en megler. Formueskatten er den samme for alle tre alternativene, foruten at aksjer og aksjefond sannsynligvis gis en rabatt på 10 % grunnet risiko, mens bank ikke har noen rabatt. De bankene som leverer AksjeSpareKonto kommer ganske sikkert til å beregne et årlig forvaltningsgebyr, og jeg har benyttet 0,3 % av verdien på konto. Noen kommer nok til å ta mer, men neppe mange mindre. I mitt eksempel utgjorde det 22 000 kroner som legges til «Skatt samlet» i figuren.
Denne beregningen er bare en enkel visualisering og på ingen måte korrekt. For det første kommer det nesten helt sikker endringer i disse ordningen mange ganger de neste 20 årene. Skattesatsene kommer til å bli endret mange ganger. Gebyrene som beregnes er gjenstand for endringer og ikke minst konkurranse mellom bankene. Men håpet for fremtiden er at Norge går enda noen skritt ut av grøften og bruker skatt aktivt som incentiv for privat sparing. For eksempel kombinere skattefradrag for hver årlig sparing og null formueskatt som i IPS ordningen og med fordelene i AksjeSpareKonto.

Hvordan fungerer AksjeSpareKonto?
• Ta kontakt med banken din for å åpne en AksjeSpareKonto (ASK) (når det åpner i sommer)
• Overfør et beløp fra lønnskonto eller annen konto + spar gjerne litt hver måned
• Så kan du kjøpe og selge aksjer og aksjefond for beløpet
• Vanligvis betaler du skatt hvert år for gevinst ved salg, men det gjør du IKKE i en ASK. Skatt betaler du først når du tar penger ut av kontoen til lønn eller annen konto.
• Når du tar ut penger og må betale skatt trekkes skjermingsfradraget fra. Skjermingsfradrag var noe som kom i 2006 og øker kostprisen med rundt 1 % i året, prosentsatsen varierer hvert år avhengig av renten i Norges Bank, og gjør at du betaler litt mindre skatt.
• Du må betale formueskatt hvert år, rundt 0,85 %, varierer nok litt fra år til år i fremtiden. Det er sannsynlig at du får 10 % rabatt på beløpet i 2017. Det betyr at dersom du har formue på 100, betaler du formueskatt av 90.
• Du må betale skatt av utbytte du mottar hvert år

DNB har en fin video som forklarer godt, se her.

Med fredagens toppnotering på 721 på Oslo børs indeks, har indeksen steget fra 113 i mai 1997 og fra 413 i mai 2007. Det er 7,4 % i året de siste 10 årene og hele 26 % i året de siste 20 årene. Men – det som går kommer ned, så det er vel forventet en korreksjon snart? Som du ser av grafen her over kursutviklingen på Oslo børs mellom 1997 og 2017 har den steget hele tiden. I boken min «Investeringsguiden» som kommer i november eller desember i år, kommer jeg til å forklare hvorfor. Som du ser inneholder denne 20 års perioden flere nedturer, som nedturen på ca. 50 % i 2008/2009, men børsen kommer tilbake i løpet av 3-6 år. Det er bare viktig at du ikke er nødt til å selge på bunn.

teknologi, innovasjon, bank

Digitalisering fører nok til økt inntektsgap

Det har de siste ukene vær flere oppslag både i Dagens Næringsliv og Finansavisen om middelklassens fremtid. Brett King, Thomas Friedeman og andre skriver om det i sine bøker om digitalisering. Om du ser på figuren som viser de største selskapene i verden domineres den nå av selskaper som selger digitale tjenester, de fleste var ikke på listen for 5 år siden. Facebook har 115 000 ansatte, men General Electric har 307 000 ansatte, nesten tredobbelt så mange.

Det er liten tvil om at sannsynligheten for økte forskjeller i inntekt vil øke de neste 10-15 årene. En rekke yrker forsvinner som følge av roboter og kunstig intelligens, særlig kontorarbeidsplasser med stor grad av gjentagende / repeterende arbeidsoppgaver. Derimot er det ingenting som indikerer at robotene klarer å erstatte innovasjon og å «tenke utenfor boksen». I andre yrker som innen eldreomsorg, helse og infrastruktur kommer det til å mangle arbeidskraft de neste 10-15 årene.
I USA er det som kalles middelklasse redusert med nær 3 % den siste 20 årene, og utgjør nå litt under 60 % av befolkningen, mens den utgjør ca. 80 % i Norge. Normalkurven har med flatet ut og tyngdepunktet flyttet mot venstre, men lavere inntekt som median.

Det er viktig å se forskjell på gjennomsnitt og median. Et eksempel: det sitter 5 arbeidere i en pub. 2 tjener 400 000, en tjener 500 000 og 2 tjener 600 000. Gjennomsnitt er (400+400+500+600+600)/5=500 000. Median er han i midten som tjener 500 000, som betyr at både snitt og median er det samme. Men inn kommer sjefen som tjener 10 millioner. Gjennomsnitt er da litt over 2 millioner mens median (han i midten) er 550 000 (tomrommet mellom han med 500 og den første med 600). Ettersom mye offentlig statistikk benytter seg av gjennomsnitt, klarer de ikke å fang opp konsekvensene av at mange har en lønnsutvikling som står stille, eller i mange tilfeller går ned. Dette fordi noen få tjener veldig mye mer enn tidligere, slik at gjennomsnittet øker.

Det er gjort undersøkelser som viser at det ble skapt 2,6 nye arbeidsplasser for hver som ble borte på grunn av internett. Det skjer sannsynligvis på nytt nå med denne bølgen digitalisering med Blockchain, digitalisering av prosesser, roboter og kunstig intelligens skyller innover oss. Flere påstår at denne gangen er det annerledes. Visst er det det. Hver gang er annerledes. Utfordringen er at disse nye yrkene oftere er lavere lønnet enn de yrkene som blir borte. I tillegg får vi eldrebølgen som har startet og vil tilta de neste 15 årene. Eldre ledere går av med pensjon og nye digitalt fødte kommer inn. Det vil bety mindre penger plassert i fond og bank, ettersom mye av det som er plassert der nå er pensjonsmidler til de som nå går av med pensjon kommer til å bruke av oppspart kapital.


Jammen går vi noen spennende og interessante år i møte.