Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Det er snart flere som bruker digitale sentralbank penger (DSP) enn kryptovaluta

 

Antall brukere av digitale sentralbank penger øker mye raskere enn brukere av kryptovaluta og DeFi. Om noen få uker vil DSP/CBDC være klart størst. Det er særlig Kina som bidrar til økningen, men også andre land som Nigeria og Kambodsja bidrar.

 

På fredag (5. november) var det en konferanse i regi av den europeiske sentralbanken (ECB). Sjefen for BIS Innovation Hub Benoît Cœuré holdt et innlegg og fortalte at «sentralbankene må handle nå». Stablecoin, desentral finans og BigTech vil utfordre forretningsmodellene til banknæringen. Han fortsatte med å si at sentralbankene har som formål å sørge for prisstabilitet i landet. Muligheten for dette blir redusert med den eksplosive veksten i stablecoin, desentral finans og BigTech. Overskriften til foredraget var «Digitale Sentralbank Penger – fremtiden startet i dag». Hans bekymring var at digitale sentralbank penger vil ta år å introdusere, mens stablecoin og desentral finans er her nå. Dermed må både sentralbankene og reguleringsmyndighetene sette seg ned og diskutere hvilke roller de skal ha i fremtiden.

På fredag var også Fabio Panetta ute i Bloomberg og fortalte at ECB (den Europeiske sentralbanken) diskuterer en lang rekke «politiske, legale og design spørsmål med EU kommisjonen». Fabio sitter i styret til ECB og er ofte et talerør for ECB. Hensikten er å rede grunnen for at digital Euro, som er betegnelsen på digitale sentralbank penger i Euro skal bli et pliktig betalingsmiddel i hele Euro sonen. Han legger til at stablecoin, kredittkort, mobilapper og andre private alternativer til betalingsmidler IKKE vil gjøre digital Euro overflødig. «Historien har vist at finansiell stabilitet over tid er avhengig av at det finnes offentlige betalingsmidler med tillit i tillegg til private». ECB har et ønske om å lansere digitale Euro i 2025.

Av de 7 landene som til nå har lansert digitale sentralbank penger, skal jeg fokusere i det videre på noen få.

Kina

Kina startet sin pilot april 2020, med at noen utvalgte statsansatte fikk deler av lønnen i e-CNY, som er betegnelsen på digitale sentralbank penger i Kina. Piloten ble gradvis utvidet uke for uke i 2020. I 2021 har utvidelsene eskalert voldsomt og det er ventet at 2022 er året for full utrulling, etter vinter-OL i Beijing. I vår ble det opplyst at det var 20 millioner privatpersoner som benyttet e-CNY og at det var 3,5 millioner bedrifter som aksepterte e-CNY som betalingsmiddel. I Juni var tallet 35 millioner e-CNY brukere. Kina har også endret lovene slik at e-CNY nå er pliktig betalingsmiddel, og mange offentlige etater slik som skatt, moms, strøm og telefon kan betales med e-CNY. For en uke siden informerte sentralbanken at 140 millioner private bruker e-CNY, 10 millioner selskaper har åpnet e-CNY wallet og at det var gjennomført transaksjoner tilsvarende 80 milliarder norske kroner. Det er en gjennomsnittlig stigningstakt på 7 millioner nye brukere i uken. Ettersom veksten virker å være eksponentiell vil antall brukere sannsynligvis passere 250 millioner innen utgangen av 2021. Det er vel neppe noen annen nasjon som omtaler en tjeneste med 250 millioner brukere som en pilot.

Jeg har tidligere skrevet mer detaljert om digitale sentralbank penger i Kina. Så jeg skal ikke gjenta meg selv her.

Kambodsja

Kambodsja lanserte sine digitale sentralbank penger i sirkulasjon oktober 2020. Det er i dag over 6 millioner som bruker Bakong, som er navnet på de digitale sentralbank pengene. Kambodsja har en befolkning på 17 millioner. 200 000 av disse bruker appen som sentralbanken har laget, resten bruker apper som private banker har laget ifølge en rapport fra World Economic Forum.  En vesentlig del av befolkningen har ikke bankkonto, derfor var det viktig for sentralbanken å ha et tilbud til de som ikke har bankkonto men likevel har en smarttelefon. Teknologien er basert på DLT og Hyperledger Iroha og er utviklet av det japanske selskapet Soramitsu. Hyperledger Iroha lagrer transaksjoner sekvensielt i blokker, men benytter hverken PoW eller PoS, men en konsensusmekanisme basert på avstemming blant nodene med simpelt flertall. Bakong skiller også mellom privat informasjon og penge-informasjon. Det er banken som utfører KYC og har informasjon om bruker, mens betalingene ligger i blokkjeden. Det betyr at selv om noen klarer å skaffe seg transaksjonshistorikken vil de ikke se hvem som betaler eller mottar betaling. Den eneste med informasjon om kunden er banken til kunden. Dermed har de løst mange av de utfordringer som finnes med hensyn til personvern.

Et stort antall personer fra Kambodsja arbeider i utlandet og sender penger hjem til familien. Spesielt er det mange i Malaysia. Nå er det mulig for de som arbeider i Malaysia å bruke Bakong til å sende penger hjem til familien nesten gratis. Foreløpig er dette en enveis reise fra Malaysia til Kambodsja, men sentralbanken ønsker å utvide tilbudet til full to-veis grensekryssende betaling til flere land.    

Nigeria

Nigeria lanserte sine digitale sentralbank penger (ENaira) for noen uker siden. Nigeria er et stort land i Vest-Afrika med litt over 211 millioner innbyggere og et BNP på nærmere 9 000 milliarder kroner, som er omtrent dobbelt så stort som Norge, men bare vel 50 000 kroner pr. innbygger. Mange hevder Nigeria er det nærmeste man kommer Silicon Valley i Afrika, med en stor FinTech industri som har tiltrukket seg mange milliarder kroner i investeringer årlig de siste årene. At Nigeria var det første landet i Afrika som lanserte digitale sentralbank penger i sirkulasjon er dermed ikke så uventet. Flere andre land i Afrika er snart klare til å følge Nigeria, blant annet Ghana og Sør Afrika.

Teknologien er en ren DLT teknologi utviklet av selskapet Bitt. Bitt står også bak teknologien til sentralbanken i øst Karibia (ECCB- Eastern Caribbean Central Bank). Det er nå 400 000 personer som benytter ENaira, en veldig liten utbredelse så langt. Hele 95 % av fysisk handler skjer med kontanter og det er ifølge statistikk omtrent 11 millioner brukere av Bitcoin og kryptovaluta i Nigeria. Det finnes to ulike wallet for ENaira, en som kalles Speed for privatpersoner og «eNaira merchant wallet» for bedrifter.  En av grunnene til å introdusere ENaira er utfordringen med økende bruk av kryptovaluta i befolkningen, selv om all kryptovaluta ble forbudt i februar. Det er også omtrent 50 % av befolkningen som ikke har bankkonto. Dermed har myndigheten en ekstra motivasjon til å rulle ut en wallet og digitale sentralbank penger til en teknisk moden befolkning.  

Introduksjonen av ENaira ga selvsagt opphav til at noen lanserte falske token og ga seg ut for å være sentralbanken i reklame på sosiale medier. Sentralbanken har tatt sine grep og fått stengt profiler på sosiale medier.

 

El Salvador

President Nayib Bukele i El Salvador innførte Bitcoin som tvunget betalingsmiddel i september. Eksperimentet ser nå ut til å være på vei mot total kollaps. I forbindelse med introduksjonen ble det utviklet en mobilapp som inneholder en wallet som kalles Chivo. Et av problemene var muligens at det selskapet som fikk i oppdrag med å utvikle wallet var eid av en venn av presidenten. Chivo har hatt en rekke feil, blant annet at det var mulig å ha negativ balanse og at desimaler ble feilbehandlet slik at det som så ut til å være millioner av dollar, egentlig var noen få cent. Det er ikke er Bitcoin som brukes direkte, men Ligning nettverket. Lightning nettverket er et såkalt «to lag infrastruktur» på toppen av Bitcoin. Det vil si, Bitcoin hadde vært umulig med transaksjonskostnader på flere hundre kroner og mange timers venting for å få en transaksjon gjennom. Ligning kan tilby svært lave transaksjonskostnader (i Chivo 2,85 %) og nesten umiddelbar gjennomføring av transaksjonene. Men problemet med Lightning er dårlig sikkerhet, null KYC (Kjenn din kunde), AML og CTF (anti pengevasking og terror finansiering). I El Salvador har alle fått et identitetsnummer som kalles DUI. For å laste ned og ta i bruk Chivo må man oppgi sitt DUI og fødselsdato. Da får man også tilgang til wallet innholdende krypto for 30 USD som en gave fra presidenten. Mange opplevde at noen andre hadde stjålet DUI nummeret, lastet ned wallet og tatt de 30 dollarene. Det er ingen sjekk av foto eller andre kontroller. Ifølge bloggen til davidgerard er det bare noen få steder man kan klage og det er 1)Complain to the Fiscalía General de la República 2)Complain to the Defensoría del Consumidor 3)Send a notice of cancellation to Chivo SA de CV. Men ettersom det ene problemet har erstattet det andre disse ukene er call-sentrene nå stort sett folketomme. Ved lanseringen ble det også satt inn busser med hjelpere som skulle reise rundt og hjelpe folk med å laste ned og ta ibruk Chivo. Bussene er nå parkert og logoene med Chico er dekket til med plast. All reklame i TV og radio er stoppet.

De fleste som lastet ned wallet var også raske til minibanken og tok ut beløpet i kontanter i amerikanske dollar sedler. USD er offisiell valuta i El Salvador. Ettersom Chivo ikke har internasjonal lisens for pengeoverføring må tradisjonelle tjenester benyttes og det finnes eksempler på folk fra El Salvador som har betalt 6 dollar for å få overført 200 dollar til en Chivo wallet fra USA. Flere medier informerer også at Chivo wallet er ute av funksjon i lange perioden. Blant annet gikk det flere timer fra den offisielle åpningen til walleten fungerte, noe som ga det hele en elendig start og tilliten fikk seg en knekk. En annen knekk i tillit er det at sentralbanken nå enkelt kan overvåke betalingene og eventuelt fryse midler til de som settes på en svarteliste. Det er noe folk i El Salvador har erfaring med. Etter protestmarsjene i fjor sommer gikk myndighetene inn i bankene og fikk frosset bankkontoene til mange av de som deltok. Med Chivo bli det enda enklere for myndighetene å fryse midler til dem de ikke liker.

Det kan se ut til at dette eksperimentet snart er ved veis ende.

 

Grensekryssende betalinger

Parallelt med landene som tester digitale sentralbank penger, arbeider mange sentralbanker sammen om å effektivisere grensekryssende betalinger mellom banker. Det interessante er at disse prosjektene griper inn arbeidet med å introdusere lokale digitale sentralbank penger for private og bedrifter. Det gjør at fremdriften og momentet forsterkes. Et eksempel er Kina. Som nevnt utvides e-CNY prosjektet dag for dag. Samtidig er den kinesiske sentralbanken delaktig i m-CBDC bridge prosjektet sammen med Hong Kong, Thailand, De forente arabiske emirater og BIS. Prosjektet er interessant av mange grunner. For det første er det en ren DLT teknologi, med Hyperledger Besu som kjerne. For det andre erstatter teknologien multilaterale korrespondentbanker. De har utviklet en mekanisme som kobler «alle til alle» istedenfor «en til en». Dette kan redusere kapitalbindingen og halvere kostnadene forbundet med grensekryssende betalinger. Det kan bety at Kina kan benytte e-CNY som betalingsmiddel til global handel og slipper å bruke USD med SWIFT til oppgjør i internasjonal handel om svært kort tid. Prosjektet informerer også at de drar nytte av e-CNY prosjektet i Kina og samarbeidet sentralbanken i de forente arabiske emirater de siste årene har hatt med sentralbanken i Saudi Arabia om CBDC. Under «Hong Kong Fintech Week» første uken i november ble det fortalt at det nå er 22 private banker med i prosjektet, og at banker i Kina tester m-CBDC bridge teknologien for betalinger mellom banker lokalt i Kina.

I tillegg til m-CBDC bridge prosjektet utfører sentralbankene i Australia, Singapore, Malaysia, Sør Afrika og BIS tester i CBDC i prosjekt «Dunbar». Under «Hyperledger Global Forum» i sommer informerte prosjektet at de som utvikler teknologien er et selskap eid av DBS Bank, JP Morgan og Temasek. Frankrike og Sveits utfører også tester med grensekryssende betalinger mellom banker med bruk av DLT teknologi.

Hva skal vi med MasterCard og Visa dersom vi kan benytte en wallet med digitale sentralbank penger overalt i verden? Både MasterCard og Visa har nok gjort den samme konklusjonen og investerer nå hundrevis av millioner kroner i blokkjedeteknologi og stablecoin. Også SWIFT har oppdaget at DSP/CBDC kan utfordre deres forretningsmodell og har inngått et samarbeide med sentralbanken i Kina. 

Mye er i ferd med å endres for banker og finans og jeg vil avslutte med ordene til Benoît Cœuré «fremtiden startet i dag».

teknologi, innovasjon, blockchain

Kryptovaluta og CO2 utslipp

 

 

Når vi nå står like før klimatoppmøtet i Glasgow 31. oktober til 12. november, kan det vær på sin plass å se litt på klimaregnskapet til kryptovaluta.

Ifølge en artikkel i Bloomberg mars 2021 spyr Bitcoin ut 22 millioner tonn Co2 i året, på linje med land som Sri Lanka og Jordan. CNBC skrev et par uker tidligere at Bitcoin spyr ut 36,9 millioner tonn Co2 i året, forurensing på nivå med hele New Zeeland. Det finnes et par andre undersøkelser med ulikt resultat, men la meg benytte 30 millioner tonn som et snitt i fortsettelsen. Med 300 000 transaksjoner hver dag i Bitcoin i 365 dager betyr det 235 kilo Co2 for hver eneste transaksjon i Bitcoin. Om du er Bitcoin eier og sitter stille med dine Bitcoin og dermed føler at du ikke deltar i Co2 utslippene tar du feil. Dersom transaksjonene slutter å komme inn og «minerne» ikke verifiserer transaksjoner stopper det hele opp og dine Bitcoin blir verdiløse. Game over. Når vi nå ser ut til å gå inn i en vinter med vedvarende høye elektrisitetspriser er det et tankekors at Bitcoin forbruker 73 terrawatt timer i året, ifølge Politico, noe som utgjør energiforbruket tilsvarende 4,2 millioner norske husholdninger ifølge SSB. 

De siste månedene har USA tatt over for Kina som den største «miner» av Bitcoin, etter at ledelsen i Kina effektivt har stengt ned aktiviteten. Dette er sannsynligvis en katastrofe for miljøet. Ifølge EIA er bare 12 % av energiforbruket i USA fra fornybare ressurser, hvor vannkraft utgjør 22 %. Nær 80 % av energien kommer fra kull, olje og gass. Betydelig mer forurensende enn i snittet Kina.  Nå påstås det riktignok at mange av Bitcoin «minere» befinner seg nær sol og vind produsentene og bruker overskuddsstrøm.

For å skrive denne bloggen har jeg lest mange rapporter. Oppsummeringen er at de aller fleste rapportene er uenig med hverandre og benytter ulike tall for energiforbruk og karbon fotavtrykk. Jeg har brukt tall i den nedre delen av skalaen i det videre.

 

Krypto volum, teknologi og miljø

Det blir selvsagt feil å sammenligne klimautfordringene med en stor kryptovaluta som Bitcoin med en liten og ubetydelig kryptovaluta nesten uten aktivitet blant de 12 500 kryptovaluta som finnes på CoinMarketCap. Den ubetydelige kryptovalutaen brukes selvsagt mye mindre strøm og med det mindre forurensing enn Bitcoin som «alle» er opptatt av. For de store kryptovalutaene som Bitcoin finnes det noen hundre store serverparker med tusenvis av servere som konkurrer om å «mine» neste blokk, i tillegg til noen tusen «noder», mens det for en liten kryptovaluta finnes noen få mindre «rigger» og en håndfull noder. Proof of Work (PoW) slik som Bitcoin og Ethereum bruker som konsensus mekanisme er veldig energikrevende. Proof og Stake (PoS) krever betraktelig mindre energi, noe nær 99 % mindre energi. Ethereum er på vei over fra PoW til PoS, mens EOS og Cardano er på PoS allerede, sammen med noen hundre andre mindre kryptovalutaer. Men det er viktig å huske på at selv om Ethereum omsider skulle klare å komme seg over på PoS (de har jobbet med det i mange år men ikke fått det til enda) vil de likevel forbruke store mengder energi ettersom det finnes tusenvis «noder» rundt om i verden for å drifte nettverket. En siste betraktning her er at jo høyere kursen på PoW kryptovalutaer som Bitcoin er, jo mer Co2 slippes ut fordi strømprisene blir mindre viktig ettersom «minerne» likevel tjener god penger, flere kommer til og konkurransen dermed blir hardere. Selv med dagens strømpriser og Bitcoin kurser over 60 000 USD kan «minere» fint betale 3-4 ganger så mye for strømmen og likevel tjene gode penger.     

Et annet problem som ble dokumentert i en rapport av den nederlandske sentralbanken og MIT i sommer var at hver Bitcoin transaksjon tilsvarer at to IPhone kastes på søpla. Ettersom de som miner Bitcoin hele tiden ønsker de beste og raskeste ASIC prosessorene medfører det at gjennomsnittlig levealder for en maskin som «miner» Bitcoin er 1,29 år. Det medfører at det årlig kastes datautstyr tilsvarende 30,7 tonn. Problemet med ASIC prosessorer er at de ikke kan brukes til annet enn Bitcoin «mining».  

Jeg skal derfor ta for meg litt teknologi.

Private nettverk (permissioned only).

En videreutvikling fra blokkjedeteknologi er det som kalles DLT (Distributed Ledger Technology). Blockchain/blokkjedeteknologi er en av teknologiene i fellesbetegnelsen DLT, men DLT rommer mye mer. Teknologier som Hyperledger Fabric og Corda som de fleste bankene arbeider med forbruker nesten ikke strøm i forhold til PoW og PoS blokkjedeteknologien. Grunnen til det er at det finnes bare et lite antall noder for å få nettverket til å fungere og verifikasjonen av at transaksjonene er riktige er mye enklere men likevel sikker. De som får muligheten til å delta blir i prinsippet også invitert inn, slik at de som er ansvarlig for nettverket kan verifisere identitet, det som bankene kaller KYC (Kjenn Din Kunde). I Bitcoin kan alle i prinsippet være med (offentlig nettverk/permission less), bare å installere en app. Når stadig flere sentralbanker nå tester det som kalles digitale sentralbank penger, vil nok teknologien i stor grad være basert på private nettverk og DLT. Det kan faktisk bety mindre energiforbruk enn bankene i dag forbruker.

 

IOTA og Hedra Hashgraph

Hedre Hashgraph har fått positiv omtale de siste månedene i et par rapporter. Problemet er bare at Hedra har vært med å finansiere rapportene, og jeg er litt usikker på om resultatet er til å stole på. Uansett er nok Hedra Hashgrap en av de mest miljøvennlige kryptovalutaene sammen med delvis norske IOTA. De bruker begge en helt annen konsensusmekanisme enn Bitcoin og Ethereum, noe som kalles DAG (Directed Acyclic Graph). Det gjør at verifisering av transaksjoner kan foregå parallelt, noen som betyr at antall transaksjoner per sekund teoretisk er tilnærmet uendelig. Doktorgrad studenten Amir Abbaszadeh Sori målte energiforbruket i IOTA i mai 2021 til 0,11 Watt timer (WT) for hver transaksjon. Det er mindre enn VISA transaksjoner. Han gjorde testen ved å bruke tre mobiltelefoner som sendte transaksjoner til hverandre. IOTA sier at Chrystallis oppgraderingen i sommer har ytterligere redusert energiforbruket og i tillegg inkludert atomic type transaksjoner.

Ethereum

Ettersom Bitcoin alt er nevnt bruker jeg litt plass på den nest største kryptovalutaen i markedsverdi, Ethereum. Ethereum er på mange måter kjernen i mye av det som skjer i kryptomarkedet om dagen. En ting er de som spekulerer i kursen på Ether (ETH) og håper på gevinst, slik Bitcoin-spekulanter håper på gevinst. Men Ethereum er også kjernen i DeFi (Desentral Finans) og NFT (Non Fungible Token) som har eksplodert i markedsverdi det siste året. Kunstnere av ulike slag, både billedkunstner Kjetil Golid og musiker Kygo har kastet seg på denne trenden. Alle de som investerer eller bruker noen av disse tjeneste bidrar også til energiforbruket og CO2 forurensingene som Ethereum forårsaker på linje med de som spekulerer i ETH kursen.

Fortune kom med en artikkel juli 2021 som dykket litt ned i Ethereum.  Det opplyses at hver ETH transaksjon forbruker 211 KWt (det samme som en husholdning i USA en uke) og har et karbon fotavtrykk på størrelse med 141 tusen Visa transaksjoner. Ifølge nevnte Politico artikkelen over forbruker Visa 0,0004 kilo Co2 for hver transaksjon (IOTA 0,000011), noen som gir at Ethereum forbruker 56,4 kilo Co2 for hver transaksjon. ETH har et transaksjonsvolum rundt 1,2 millioner hver dag, som betyr at ETH bidrar til å spy ut 68 tonn CO2 daglig. Politico benytter tall fra en glimrende men litt vanskelig tilgjengelig rapport fra PWC analytiker Alex Di Vries.

 

 

Cryptocurrency Bitcoin Ethererum CO2 Carbon Karbon utslipp emission bank payment NFT DeFi

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Kinas digitale penge-revolusjon

Jeg har lest den siste boken til Richard Turrin som heter «Cashless». En bok jeg anbefaler alle som er interessert i bank, finans og nye digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Denne bloggen er en gjenfortelling av noen av de viktigste delene i boken, etter min private mening, med et påfyll av mine egne meninger og sammenligninger med norske forhold.

Kina har de siste ti årene gjennomlevd en revolusjon i digitale betalinger, stort sett i form av mobilbetalinger. Bølgen av plastkort i form av Visa og MasterCard traff ikke Kina, de brukte kontanter frem til mobiltelefon betalinger. Alibaba og WeChat vokste i rekordfart for ti år siden. Alibaba innen salg og kjøp av fysiske produkter og WeChat (eid av Tencent) som Kinas svar på Facebook. De utviklet begge det som kalles «superapper» hvor brukerne etter hvert kan kjøpe alt fra TV, computere, taxi, mat med hjemlevering, chatte, sosiale nettverk, restaurantbesøk, kino og underholdning, spill og det meste en person og familie har behov for i en og samme app. De utviklet også en nye teknologi for å koble sammen ulike tjenester i appen som kalles miniprogram. Det gjør det mulig for eksterne å tilby sine tjenester inne i appen. Vi i vesten har ikke helt hengt med og bruker ulike API løsninger, slik som for eksempel bankene gjør med «open banking» regulert av EU direktivet PSD2. Vi har heller ikke forstått brukerne godt nok med å utvikle en haug med ulike apper for ulike formål. For eksempel har banken DNB mer enn 10 ulike apper ute i markedet, noe som er for mange og sikkert også for kostbart. Nordea og andre banker gjør det samme.  

Kontantfri betaling versjon 1.0

Både AliPay (Alibaba) og WeChatPay (Tencent) fikk bankkonsesjon i 2014 etter at de vokste raskt i betalingsmarkedet, fordi brukerne også betalte i samme mobilapp som de handlet og chattet. Bankene i Kina forsto raskt at kundeflaten ble tatt av disse to og dermed skiftet strategi til å bli underleverandør, heller enn å forsøke å konkurrere om kundeflaten. Når en bruker betaler i AliPay går pengene ut av en bankkonto (ikke nødvendigvis MyBank og WeBank), mye det samme som om man bruker VIPPS i Norge. Dermed er bankene deltagere men ikke forsiden for kundene. AliPay og WeChatPay utgjør i overkant av 90 % av alle betalingene i Kina. Et annet smart påfunn var å benytte QR kode ved betaling, mens vi i vesten har hatt fokus på kontaktløse betaling med NFC (Near field communication). NFC krever at betalingsterminalene i butikkene må endres, og kan bare brukes der butikkene investerer i slike terminaler. I tillegg rotet Apple det til med at NFC i Iphone bare kan bruke Appels wallet. QR koden derimot er i hovedsakelig to versjoner. Den enkleste er der butikken har fått en unik QR kode som de kan skrive ut på en papirlapp og klistre på kassaapparatet. Dette koster butikken noen få kroner. Den som skal betale skanner QR koden med mobilen, legger inn beløpet selv i mobilen og betaler. Butikken får bekreftelse på betalingen umiddelbart. Dette har ført til at torvhandlere og mindre familieeide butikker kan benytte mobilbetaling enkelt og billig. Det finnes millioner av slike i Kina. I den andre varianten sender butikken en betalingsforespørsel til kundens mobil med beløp og ofte hva som kjøpes (kvittering). Kunden bekrefter og betalingen gjennomføres, noe slik vi gjør med kontaktløs NFC i Norge. Resultatet av alle disse endringene er at Kina har blitt et av de mest kontant-frie landene i verden, spesielt i byene. Vi i Norge er sannsynligvis det aller meste kontantfrie landet i verden med mindre enn 3 % av alle betalinger gjort med sedler og mynt, med Sverige på en god nummer to.

Når jeg nå kommer inn på neste fase i kontantfri betaling i Kina er det viktig for oss i Europa og spesielt små land som Norge å huske på størrelsen i Kina. Kina har anslagsvis 1,4 milliarder innbyggere, noe som utgjør i overkant av 18 % av denne klodens befolkning på 7,7 milliarder. Det finnes fremdeles mange hundre millioner kinesere uten bankkonto, spesielt på landsbygda der folk lever av det de selv dyrket. Single day er en stor begivenhet i Kina hvert år 11. november (11/11) hvor folk kjøper hyggelige ting til hverandre og er ikke bare for single. I 2019 gjennomførte AliPay 544 000 transaksjoner i sekundet på single day. Til sammenligning har Visa og MasterCard en maksimal grense på i underkant av 30 000 transaksjoner per sekund, mens VIPPS i Norge neppe kan håndtere mer enn 544 000 transaksjoner i DØGNET.    

Kontantfri betaling versjon 2.0

Sentralbanken i Kina (People's Bank of China- PBOC) startet arbeidet med digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) alt i 2014. Mange år før noen av sentralbankene i vesten gjorde det samme. Ifølge informasjon på nett har de ansatt hundrevis av matematikere, kryptografer og spesialister på blokkjedeteknologi. Sentralbanken har nå mer enn 50 registrerte patenter på teknologier tilknyttet blokkjeder og digitale betalinger versjon 2.0. Først i april 2020 ble de første digitale sentralbank pengene satt i sirkulasjon i en test litt nord for Beijing. De digitale sentralbank pengene har fått mange navn som e-RMB og digital Yuan, men oftest brukes e-CNY. Testen utvides nesten ukentlig og per juli 2021 inkluderte den mer enn 20 millioner privatpersoner og 3,5 millioner bedrifter i 28 byer. Det er ventet at OL i Beijing 2022 (om mindre enn 6 måneder) blir den siste store testen med millioner av utlendinger som må benytte digitale sentralbank penger. Deretter er det ventet en større utrulling av digitale sentralbank penger i Kina. Mange tror også at Kina vil rulle ut sine DSP/CBDC i utlandet, for eksempel i de 71 landene som er med i Belt & Road initiativet og spesielt i de landene som har fått lån fra Kina i kinesiske Yuan. Mange land i Afrika har slike lån. PBOC er også med i mCBDC prosjektet sammen med sentralbanken i Hong Kong, Thailand, de forente arabiske emirater og BIS innovation hub. Dette prosjektet tester grensekryssende betalinger i en permissioned blokkjede/DLT teknologi. BIS eies av en rekke sentralbanker og kalles sentralbankenes sentralbank. PBOC har også et samarbeide med SWIFT om DSP/CBDC, noe som muligens kan virke rart ettersom SWIFT er den «gamle» teknologien bankene bruker til grensekryssende betalinger i dag. Kina har også utviklet en konkurrent til SWIFT som kalles CIPS. Dersom digitale sentralbank penger i form av en wallet i mobiltelefonen kan brukes grensekryssende, er det neppe noe behov for tjenester som Visa og MasterCard i fremtiden.    

En av fordelene med e-CNY er at brukeren ikke trenger å ha bankkonto, bare en mobiltelefon. Det er verd å merke seg at Kina har utstedt identitetskort til alle i Kina. Dette kan medføre at mange hundre millioner mennesker i Kina som i dag ikke har bankkonto og dermed er helt avhengig av kontanter, plutselig får tilgang til digitale penger. Det blir en viktig brikke i arbeidet med å gjøre «unbanked» til «banked» og dermed enklere å få lån, forsikring og deltagelse i den økonomiske veksten. Kina har også utviklet en teknologi for off-line betalinger. For eksempel et kort på størrelse med et kredittkort, bare litt tykkere, som inneholder digitale penger som kan fylles opp elektronisk (se bildet). Når to slike kort er i fysisk nærhet kan man overføre penger fra den ene direkte til den andre, uten at noen av disse er på nett.

Kina tester også ut muligheten til å programmere pengene. Kina har delt ut gratis helikopterpenger i form av lotteri i mange byer, programmerte med en utløpsdato på pengene på 10 dager og at de bare fungerer til forbruk som mat og nødvendige varer (ikke gamling). I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. I sommer kom det også meldinger om at sentralbanken har delt ut penger som bare kan brukes til transport som buss, tog og leie av sykler. Sannsynligvis som en forberedelse til de pengene turister og deltagere skal bruke under vinter OL. Det er også verd å merke seg at e-CNY er programmert klargjort for renteberegning, både positive og negative renter. Foreløpig er renten satt til null, det samme som renten på kontanter. Boken nevner også et annet tenkt eksempel på programmering av pengene, der omsetning i utkantstrøk automatisk får mindre eller null moms, som et distriktspolitisk virkemiddel.

Teknologi

e-CNY er ikke basert på en ren blokkjedeteknologi/DLT, men har «lånt» veldig mye fra kryptvaluta verden. E-CNY benytter en såkalt to-lag struktur, hvor sentralbanken utsteder, sletter og følger e-CNY mens bankene distribuerer e-CNY til kundene sine. Det gjør at bankene igjen får en større rolle i økonomien og at sentralbanken får bedre kontroll. I starten var det 4 av de største bankene i Kina som deltok, mens det nå i august ble meldt at nye 99 banker er på vei til å delta, inkludert et par utenlandske banker (sannsynligvis er JP Morgan en av dem ettersom de skalerte opp aktiviteten i Kina i fjor). e-CNY er basert på kryptografisk token slik som Bitcoin med privat og offentlig nøkkel, men med et offentlig register i sentralbanken, noe som kalles hybrid token – konto design. Det gjør at transaksjoner kan utføres i parallell (distribuert) ute hos kundene og bankene uten at sentralbanken trenger å henge med, noe som er helt avgjørende for å kunne behandle millioner av transaksjoner i sekundet. Dette er en strategi sentralbanken har «lånt» fra DLT. Seriell lagring av transaksjoner slik som i Biitcoin, Ethereum og andre blokkjedeteknologier fungerer ganske enkelt ikke i et så stort fysisk land (latency) med så stort transaksjonsvolum. Det betyr også at et konto/balanse-design der sentralbanken lagrer alle transaksjoner fortløpende, slik for eksempel den svenske sentralbanken tester, ikke vil fungere i store land som Kina og India.

Det er bankene og Fintech selskaper som AliPay og WeChatPay som er ansvarlig for wallet. Det er også de som er ansvarlig for KYC (kjenn din kunde) til de som får en wallet og AML/CTF (pengevasking og anti terror finansiering). Dermed finnes det tre ulike former for wallet. Den enkleste er for de som ikke har bankkonto, bare mobiltelefon og en fullverdig KYC ikke kan gjennomføres. De får bare ha et begrenset beløp i wallet og begrensinger på transaksjoner både i antall og beløp. I den andre enden er de med bankkonto, god betalingshistorikk og høy sosial score, de kan ha en wallet for store beløp. En person eller selskap kan også ha flere wallet, for eksempel en wallet tilknyttet hver av de bankene vedkommende bruker.  En wallet kan også ha flere «under wallets», for eksempel en for betaling, en for sparing og en for lån, noe slik vi har med ulike konti i samme bank i Norge. KYC/AML/CTF medfører at åpne (permissionless) nettverk slik som Bitcoin og Ethereum ikke kan benyttes for DSP/CBDC, men kun noen form av lukkede/privat (permissioned) nettverk slik som Corda eller Hyperledger. Muligens er delvis norske IOTA teknologien med sin DAG (Directed Acyclic Graph) kryptering og parallelle prosesser nærmere. Det gjør at det ikke finnes noen «minere» som forbruker masse strøm, men en distribuert mekanisme som kontrollerer at transaksjonen er godkjent. 

 PBOC har en strategi de kaller «one coin, two repositories, three centers». e-CNY er den ene mynten. Den finnes i ulike valører, slik som kontanter (en krone, 10 kroner, hundre kroner, femhundre krone etc.) Den har kurs 1:1 i forhold til kontanter Yuan, som også er sentralbank penger. Det er ingen plan om å slutte å utstede kontanter. De to vil fungere i parallell, og begge er pliktige betalingsmidler i Kina nå. For å unngå at folk flytter likviditet fra bankinnskudd til e-CNY er det begrensinger på hvor mye e-CNY publikum kan ha i wallet. De to depotene (repositories) er sentralbanken og bankene/FinTech. Sentralbanken utsteder og sletter, mens bankene/FinTech distribuerer. De tre sentrene er så langt det minst omtalt fra sentralbankens side, men sannsynligvis noe av det viktigste med hele DSP/CBDC programmet. Det første senteret er verifikasjons senteret som verifiserer betaler, mottaker og eier av e-CNY noe som er avgjørende for KYC. Dette senteret kobler også mobiltelefon til identitetskortet og ansiktsgjenkjenning alle har, sannsynligvis i samarbeide med teleselskapene. Dette senteret lagrer også koblingen mellom bankkonto og wallet. Det neste senteres er registrerings senter. Det har tatt sin ide fra kryptovaluta. Det er her e-CNY skapes og slettes og er «maskinen» i hele systemet. Her benyttes avansert kryptografi. Det siste senteres er stordata senter og dermed hele systemets «hjerne». Her lagres enorme mengder data om brukere og deres transaksjoner. Det er her bygget inn algoritmer og avansert kunstig intelligens for å avdekke pengevasking, skatteunndragelser og terror finansiering.    

Anonymitet

Anonymitet er mye diskutert i forbindelse med DSP/CBDC og omhandles selvsagt i boken. e-CNY skapes og slettes av sentralbanken og sentralbanken kan følge alle bevegelser slik at de kan utføre AML/CTF rutiner og oppdatere nødvendig løpende statistikk til hjelp for finansiell stabilitet. Men betaling av småbeløp kan åpenbart være anonyme og informasjon deles ikke med tilbydere av tjenester og produkter slik som Alibaba og Tencent. Richard spør også om dette er verre enn slik vi har det i vesten. Min bank i Norge vet nøyaktig når jeg bruker penger, hvor jeg bruker penger og ofte på hva jeg bruker mine penger på. GAFA (Google, Apple, Facebook, Amazon) følger med på hvert eneste klikk og søk jeg gjør på nettet. For de som leser bloggen min har jeg flere ganger omtalt dette tema, blant annet hvem bør eie dine data og hvem kan du stole på.

 

Avslutning

Jeg innser nå at jeg kunne skrevet en bok om dette svært interessante eksempel på digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) basert på en glimrende skrevet bok. Derfor slutter jeg ganske enkelt her og anbefaler de som har interesse å bestille boken til Richard. (jeg får ingen provisjon)

Til informasjon startet Norges Bank sitt prosjekt for DSP i 2017 og planlegger å starte fysisk test av ulike teknologier andre halvår 2021, om noen måneder. Det er antydet at vi sannsynligvis får DSP i Norge i 2025/2026.

Ønsker du litt informasjon på norsk har jeg skrevet noe om digitale sentralbank penger i min siste bok

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Kina, digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og Industri 4.0

Ifølge en artikkel i «Global Time» sist uke har Kinas valuta Yuan (CNY) passert Japan og England og blitt verdens tredje største valuta i global handel etter USD og Euro. På statistikk fra IMF ligger CNY bak både JPY og GBP i form av valutareserver som verdens sentralbanker holder, med i overkant av 2 % av verdens valutareserver. Også Norges bank holder 2 % av sine valutareserver i CNY ifølge ny statistikk fra Norges Bank. Men noe har åpenbart skjedd det siste året og strategien for reservene må åpenbart oppdateres. Det eneste landet som så lang ikke har noen videre valutareserver er USA ettersom USD foreløpig er den fremste valuta for internasjonal handel. Derimot kom det meldinger i helgen om at USA har problemer med å betale renter og avdrag på gjelden sin. Dersom veksten i bruken av kinesiske Yuan globalt fortsetter med dette tempo vil Yuan være en større internasjonal valuta enn Euro om 4 år og bruken av USD godt under 50 %. Grafikken her er med tall jeg har hentet fra IMF hvor jeg har lagt inn konsekvensene av artikkelen i Global Times for CNY i 2021 og brukt IMF SDR tall for 1/3 av Euro vekten. De to store endringene de siste 20 årene er at USD er redusert dramatisk og CNY øker enda mer, prosentvis. Ikke minst har store land som Russland og India redusert bruken av USD i global handel. Euro som ble etablert i 2001 erstattet Tyske mark, Franske franc og et par andre og tok raskt en bit av USD balansen. CNY gjorde også et hopp i 2016 da IMF tok inn CNY i kurven for SDR (Special Drawing Rights). Kinesiske Yuan (CNY) har i dag IMF-vekten på 10,92 i kurven, mens Euro har vekten på 30,93 og USD på 41,73. Det betyr at også for IMF er kinesiske Yuan den tredje viktigste valutaen i verden.

(bloggen fortsetter under bildet)

 

Digitale sentralbank penger (DSP / CBDC)

Mange har det siste året regnet med at e-CNY som er en av betegnelsene på digitale sentralbank penger (CBDC) i Kina kommer til å spille en viktigere rolle i verdens handel om kort tid, muligens allerede i 2022. e-CNY ble satt i pilot test april 2020. Testen blir stadig utvidet både til nye geografiske områder i Kina og med nye tjenester inkludert. Det er nå mer enn 20 millioner privatpersoner og 3 millioner butikker/bedrifter som benytter e-CNY. Blant annet blir programmering av pengene med smartkontrakter stadig testet i form av nye finansielle tjenester. Slik programmering er ikke mulig med de pengene vi i Norge og Europa har i dag. Det er tegn som kan tyde på at de omkringliggende IT systemene i Kina også er i ferd med å endre seg. Blant annet ble det informert for noen uker siden at noen statsansatte hadde fått sin lønn i e-CNY «on chain». Dette kan bety at både e-CNY og lønningssystemet er basert på blokkjedeteknologi eller DLT. Dersom kinesisk industri nå utvikler logistikksystemer og handelsplattformer med betaling i e-CNY «on chain» vil det sannsynligvis medføre en eksplosjon i bruken av e-CNY globalt. Bare tenkt på de landene som deltar i «Belt & Road» initiativet, noen som utgjør 2/3 av jordens befolkning. Slik betaling vil være dramatisk billigere, sikrere og raskere enn bruk av USD, SWIFT og bankene.  I tillegg kan det legges inn nye tjenester som «kjøp nå betal senere». For oss i vesten blir det selvsagt en utfordring at sentralbanken i Kina kan følge med på våre betalinger, men enkelhet, redusert kostnad, bedre sikkerhet og nye tjenester har en tendens til å vinne den vurderingen.

 Reuters hadde en interessant artikkel på fredag om sentralbanken i USA (FED) og digitale sentralbank penger (CBDC). Direktør Lael Brainard fortalte at USA må få opp farten og henviste til utviklingen i Kina. Jeg har flere ganger det siste året gjettet at geopolitikk kommer til å spille en viktig rolle i hastigheten på utbredelsen av digitale sentralbank penger. Det kan se ut til jeg får rett. Hun sier ifølge Reuters «Dollaren er veldig dominerende i internasjonale betalinger, og hvis du har de andre store jurisdiksjonene i verden med en digital valuta, et CBDC -tilbud, og USA ikke har en, kan jeg bare ikke forstå det. Det høres bare ikke ut som en bærekraftig fremtid for meg." USD og amerikanske banker blir nå også i stadig større grad angrepet innenfra ved at stablecoin som Tether, USDC og en håndfull andre vokser i volum med rekordfart. Facebook lanserte Libra prosjektet som skulle introdusere Libra Coin, en stabelcoin i USD, Euro og et par andre valuter. Libra skiftet navn til Diem og fokuserer nå utelukkende på USA og en USD stablecoin. Det kan se ut til at finanstilsynet i Sveits ikke er klar for Diem prosjektet enda, men at USA er det. Det er muligens en grunn til at vi kommer på etterskudd i Europa? Nå har også Amazon startet et tilsvarende prosjekt. Betaling med stablecoin i USD går helt utenom bankene, noe som fører til at sentralbanken og bankene ikke lenger kan følge betalingsstrømmene, mister kontroll og potensielt kan skape litt humper for finansiell stabilitet.

Trenger vi stablecoin om vi får DSP / CBDC? Neppe. Rent teknisk vil det nok være enkelt at betalingsterminalen i butikkene og ved netthandel både akseptere stablecoin og CBDC om hverandre. Men enkelthet har en tendens til å vinne i det lange løp, og det betyr nok at stablecoin på sikt blir overflødig dersom/når sentralbankene innfører CBDC. Men det fordrer jo at stablecoin ikke får for stort forsprang. Det kan også gå som i Kina, myndighetene kveler andre betalingsmidler enn de som utstedes av sentralbanken når sentralbanken har alt på plass, langsomt men sikkert.

Neste bølge i industrialiseringen

Noen kaller det industri 4.0. Uansett hva man kaller den digitale transformasjonen både industrien og private nå er inne i må noe radikalt gjøres med den finansielle infrastrukturen vi har. Bedriftene blir koblet sammen i større grad med digitale løsninger og produksjonen blir fragmentert i småbiter for deretter å bli satt sammen i riktig øyeblikk for kundene. «Just in time» ble introdusert for mange år siden. Covid-19 og leveringsforsinkelser har riktignok gjort noen skeptiske. Likevel utvikles det stadig nye digitale tjenester og tradisjonelle produktsalg blir tjenestesalg muliggjort av ny teknologi. Betal for bruk. Et eksempel er kjøp av en traktor til landbruket fra John Deere hvor bonden må kjøpe oppgradering av softwaren i traktoren hvert år, ellers vil ikke traktoren starte. Og oppgraderingen koster penger. Som Marc Andreessen skal ha sagt «Software Is Eating the World”. De siste årene har også tingenes internett (IoT) og maskin til maskin (M2M) kommunikasjon økt i omfang. Mange av de nye tjenestene benytter former for blokkjedeteknologi og DLT med smartkontrakter. Selv for børsens største bedrifter, deriblant Eqinor. Da er det en utfordring med penger som ikke er baserte på token design og heller ikke enkelt kan benyttes i smartkontrakter. Betalingene kan ta dager før de er endelig og sender får ingen bekreftelse på at mottaker har mottatt pengene. Dermed blir det nærmest umulig å inkludere effektive triggere i prosessene. Kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (CBDC) løser slike oppgaver effektivt. Og det har nok myndighetene i Kina har fått med seg. Derfor sa president Xi Jinping i november 2019 at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN sa han «Vi må se på blokkjedeteknologi som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina».

 

Hvorfor har sentralbanker valutareserver?

Det er flere grunner til det. Den første er at landets bedrifter kjøper produkter og tjenester i utlandet i utenlandsk valuta og må betale i utenlandsk valuta. For eksempel at vi i Norge kjøper Tesla fra USA og må betale i amerikanske dollar (USD). Da hjelper sentralbanken bankene med å skaffe dollar til importørene. En annen grunn er for å stabilisere valutakursen. Dersom norske kroner stiger i kurs mer enn ønsket kan Norges Bank selge kroner og kjøpe dollar eller Euro. Alternativt selge dollar og kjøpe kroner om det går den andre veien. En tredje grunn er sikkerhet dersom sentralbanken har overskuddslikviditet. Det kan være smartere å holde en likvid aktiva som dollar enn mange andre valutaer, eller innenlandske plasseringer. Innenlandske plasseringen kan også påvirke nasjonale aksje og obligasjonskurser og/eller etterspørsel og med det inflasjonen. Det er dermed stort sett av hensyn til pengepolitikk og finansiell stabilitet at et land har valutareserver. Men kommer vi til å trenge valutareserver når vi får digitale sentralbank penger?  

Sommeren er normalt en tid med lite nyheter, såkalt agurktid, men ikke i år. Det blir spennende å følge med på bevegelsene resten av året.

innovasjon, bank, blockchain, sparing, Investeringsguiden,

Gamestop og Bitcoin

De av oss med noen år i investormarkedet har lært å ta hensyn til forholdstall som P/E, P/B, Sharps Ratio og om selskapet det investeres i er solid, godt ledet og med en flott fremtid. Men med inntreden av sosiale kanaler som Facebook, Twitter og Reddit i kombinasjon med personer som Elon Musk og grupperinger som wallstreetbets har noe veldig viktig endret seg for fryktelig mange.

Avkastning

Avkastning i grafikken vises bare for det siste året, fra juli 2020 til juli 2021. For de fleste investorer og de som sparer til pensjon er dette selvsagt en alt for kort historikk. Men for diskusjonen om dette er den nye normalen kan det siste året være et godt eksempel. Grafikken her viser kursen på 6 ulike aktiva som er mye omsatt på veldig ulike markedsplasser. Grafikken viser prosentvis endring hver måned, akkumulert. Grafen får ikke med seg daglige utslag slik som Gamestop aksjen som steg og sank ekstremt mye i slutten av januar og tidlig i februar. Bitcoin (BTC) er den første kryptovalutaen som ble utviklet. Ethereum (ETH) kalles kryptovaluta versjon 2.0 ettersom den introduserte smartkontrakter. De hadde begge en veldig hyggelig reise for de som spekulerte i dem i fjor sommer og har vært med frem til nå. Men de som spekulerte i dem for tre måneder siden har gått på en ordentlig smell. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden og går dundrende underskudd. AMC er en kjede med fysiske kinoer rundt i verden, mest i USA. Begge disse er hauset opp av tusenvis av småsparere som følger råd på Reddit. Aker Carbon Capture er midt i den grønne bølgen, driver teknologiutvikling for å fange karbon før det slipper ut i luften og er notert på Oslo Børs. Også MPC Container Shipping er et selskap notert på børsen i Oslo og driver med frakt av containere, stort sett fra Asia til Europa.

Som du kan se av grafikken er GameStop og AMC de to beste spekulasjonene mellom juli 2020 og juli 2021. Om man valgte BTC, ETH, Aker CC eller MPC Container i 2020 spiller nesten ingen rolle. MPC og ETH ligger på topp og de to andre på bunn blant disse fire. Jeg ser bort fra kjedelige men solide investeringer som Apple (51%), Google (66 %) og Microsoft (35 %). Felles for de 6 jeg har med er både høy volatilitet og høy avkastning de siste 12 månedene.

Om man ser på grunnlaget for disse aktiva er det store ulikheter. Aksjer på børsen finnes i utgangspunktet for at selskapene skal kunne hente inn penger enklere for å ansette flere arbeidere, utvikle nye produkter og delta i å bygge landet. Kryptovaluta har ingen hensikt annet enn som en spekulasjons-aktiva. Kryptovaluta kan i så måte sammenlignes med spekulasjon i kunst, gull, brukte frimerker og lignende.

Jeg skrev en blogg om dette i januar.  

Risiko

Regnet som gjennomsnitt av månedlige endringer i kursen de sist 12 månedene i absolutte verdier har AMC en månedlig kursrisiko på 74 %, Gamestop 70 %, ETH 37 %, Aker CC 29 %, BTC 26 % og MPC 23 %. De to aksjene som er utsatt for Reddit oppmerksomhet er altså dobbelt så risikofylte som de fire andre. De fire andre er relativt like hva gjaldt kursrisiko det siste året. 

Bitcoin styres av et dataprogram, software. Det samme gjelder Ethereum. Dataprogrammene skaper digitale mynter som spekulanter gir verdi fordi de håper at noen andre senere vil gi en høyere pris. Det er ingenting fysisk av verdi bak hver mynt. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Det er ikke helt usannsynlig at de går konkurs på et eller annet tidspunkt. AMC Theatres er en kjede med fysiske kinoer og lokaler for store arrangementer bestående av 11 000 kinolerret i store deler av verden. Omsetningen har ligger rundt 5 milliarder dollar i året, foruten 2020 hvor omsetningen stupte til 1,2 milliarder på grunn av Covid-19. Resultatet for 2020 ble et tap på 500 millioner USD. Aker CC er et selskap notert på Oslo Børs som har utviklet en teknologi for å rense karbon fra pipe-utslipp før det slippes ut i luften. Slik kan karbon lagres uten å forurense luften. Teknologien er utvikler over mange år i selskapet Aker Solution, og Aker CC ble skilt ut som eget selskap sommeren 2020. Aker CC har frem til nå tilnærmet null omsetning, men blir likevel høyt verdsatt av investorene fordi man håper på store inntekter i fremtiden. Aker CC er også midt i bærekraft og ESG bølgen, som noen mener er en boble. MPC Container er et shipping firma som eier og driver skip som frakter containere. Markedet for containerfrakt har tatt av det siste året med knapphet på skip, og dermed også mangedobling av prisen som må betales for å frakte en container fra Kina til Europa. Muligens er fordelene forbigående?

Felles for de fire aksjene er at de har en ledelse, et styre, fører regnskap som revideres av anerkjente revisorer og de er forpliktet til å kommunisere med sine aksjonærer. Felles for kryptovaluta er at de hverken har ledelse, styre, fører regnskap eller noen krav om kommunikasjon med sine spekulanter. Derimot er de alle registrert på en børs og har høy likviditet.

Hva påvirker kursen?

Det er fortellingene som påvirker kursen mest. Det at Elon Musk på Twitter første uken i februar fortalte at han hadde kjøpt Bitcoin for 1,5 milliarder dollar påvirket aktivt at kursen steg fra rundt 35 000 dollar til 56 000 dollar på et par uker. Det var flere som hengte seg på med sine fortellinger og pressen slo det opp på førstesidene. Elon Musk hadde tidligere gjort det samme med en annen kryptovaluta, Dogecoin. Her hjemme har både Røkke og Spetalen hengt seg på, uten at det har påvirket Bitcoin kursen. Bitcoin er et globalt fenomen og noen titals millioner dollar fra norske ukjente spekulanter har ubetydelig virkning. Derimot har Røkke påvirkning på Aker Carbon Capture kursen på vår hjemlige børs. Men enda mer påvirkning har fortellingen om at verden har behov for å redusere CO2 utslipp og det å fange CO2 før det slippes ut i luften er en god strategi slik at markedet for Aker CC produkter og tjenester kommer muligens til å skaffe dem store inntekter, en gang i fremtiden. Når det gjelder Gamestop var det fortellingen om hedgefondene som hadde såkalt «shortet» aksjene som utløste kursstigningen. Det var ikke ønske om å spekulere i et selskap som går dundrende underskudd som var årsaken, men ønske om å ødelegge for hedgefondene som førte til at hundretusen-vis av småsparere satset pengene sine, og relativt mange til og med lånefinansierte spekulasjonen. Aksjemegler på nett Robinhood måtte tvang selge Gamestop aksjer for nesten hundre tusen kunder og stenge er stort antall kunder ute når kursen falt som en sten etter at effekten av fortellingene forsvant.      

For aktiva som aksjer, eiendom og mange andre investeringer er det tross alt noe fysisk som kan forklare noe av verdien. For aktiva som kryptovaluta er lite annet enn historiene som kan forklare verdiene.   

Fortellinger har i tusenvis av år medført at vi blir påvirket og handler deretter. Men med internett og endringene i hvordan informasjon spres og at hver av oss har direkte tilgang til millioner og milliarder mennesker har endret effekten av historiene. Dermed blir det muligens andre forhold som blir viktigere for investorene i fremtiden enn P/E og P/B og tradisjonell investeringsanalyse.

Spekulasjons-strategi

Når det gjelder aksjer finnes det mange strategier som er brukt. Mange ser også på fundamentale forhold slik som markedet for selskapets produkter og tjenester, ledelsen og fremtid for bransjen. Teknisk analyse er også mye benyttet både for aksjer og i den senere tid for kryptovaluta. En ekstra utfordring med kryptovaluta er at de er stort sett uregulert, som betyr at det ikke finnes noe finanstilsyn som bidrar til investorbeskyttelse og det finnes ingen som vil kompensere dersom spekulanten blir offer for svindel.

En trend de siste månedene er likevel at de store bankene, spesielt i USA, lar rike kunder med stor risiko appetitt ha en liten del av investeringsporteføljen i kryptovaluta og/eller veldig volatile aksjer, mellom 1 % og 5 %. De som evner å tåle et mulig tap.

Uansett er det viktig å ikke spekulere med mer penger enn man har råd til å tape. Og det er smart å IKKE lånefinansiere sine spekulasjoner, det vil øke risikoen betydelig. Det siste fikk noen Gamestop eiere smertelig erfare i månedsskifte januar februar når kursen stupte fra 325 til 50 dollar på noen få dager.

Disclaimer: Jeg har noen få aksjer i Aker CC og helt ubetydelige verdier i BTC og ETH.