Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blir vasking av møkkete penger og finansiering av terror umulig i fremtiden?

De siste årene er det avdekket et større antall pengetransaksjoner fra det som antas å være forbrytere i Russland til vesten gjennom Danske bank og Swedbank. UBS har hjulpet kunder med å gjemme unna formue fra skattemyndighetene i flere land og akseptert en bot på 44 milliarder kroner. Standard Chartered har akseptert en bot på 10 milliarder etter å ha hjulpet med betalinger til terrorister i Syria, Iran og et par andre land på FN’s sanksjonsliste. I Norge har Santander Consumer bank fått en bot på ni millioner, Komplett bank på 18 millioner og Bien Sparebank en alvorlig refs for manglende AML kontroll. Listen er lang og den kommer sannsynligvis til å bli lengre de neste årene, fordi dagens metode for AML og CTF (Counter Financing of Terrorism) er en reaktiv prosess, som for all fremtid kommer til å ligge på etterskudd. Bankene har likevel økt innsatsen for å tilfredsstille tilsynet og unngå negativ omtale og i Danske bank er det nå 1 900 ansatte som jobber med dette på fulltid, Nordea 1 200 og DNB 400, også de mindre sparebankene dobler antall ansatte innen compliace.

Kan det tenkes at de nye kryptobaserte pengene som jeg kaller Private Digitale Penger (PDP) gir oss en mulighet til å rydde opp og få orden på problemet? Vi starter jo litt med blanke ark. Samfunnet er ikke tjent med korrupsjon, at terrorister får enkel finansiering, at forbrytere får betalt for ugjerningene sine eller at noen ikke deltar til felleskapet med å unndra seg skatt. David Marcus som leder Facebook Libra prosjekt har sagt klart og tydelig at Libra ikke vil bli lansert dersom de ikke finner en måte å tilfredsstille alle behov reguleringsmyndighetene har rundt KYC, AML og CFT. Det eneste som virker å være feil med Libra er Facebook. Men Libra kan gå enda lenger, de kan gjøre det bedre enn dagens prosesser og metoder. Chainanalysis som er et amerikansk selskap som har spesialisert seg på å spore og avdekke ulovlige transaksjoner i kryptovaluta har inngått en rekke samarbeidsavtaler de siste året, like før jul med Binance som er verdens største kryptobørs mål i volum. Sjefen i Binance sa til Coindesk i november at “The ultimate goal of our partnership with Chainalysis is to create an environment in blockchain where everyone feels safe. We believe the fight against money laundering to be collaborative and pro-active.” Chainanalysis leser alle transaksjoner i for eksempel Bitcoin og benytter mønstergjenkjenning, kunstig intelligens, egenutviklede algoritmer og ulike open-source tjenester til å avdekke ulovligheter. Det er ingen tvil om at de fleste i dette markedet ønsker å bli kvitt ulovlige transaksjoner, slik at tillit skapes og volumene kan ta seg opp.

Ettersom alle transaksjoner i Blockchain/DLT er digitale er det i prinsippet mulig å spore og analysere hver eneste transaksjon. Hver transaksjon skal også verifiseres i en konsensusmekanisme før det godkjennes, selv om det er P2P, noe som betyr at det i prinsippet er mulig å sjekke mot en svarteliste eller sanksjonsliste før transaksjonen verifiseres. Det er også mulig å bygge inn kunstig intelligens i verifiseringsalgoritmene slik at compliance funksjonen blir proaktiv, noe som det vil være svært vanskelig i dagens infrastruktur ettersom kontrollen er flyttet til en fragmentet samling banker verden over, og umulig dersom transaksjonen er i form av kontanter. Det er selvsagt en rekke utfordringer slik som at transaksjonene er krypterte, flere private Blockchain/DLT nettverk (f.eks. Corda, men de har en såkalt observatory node) er bygget slik at bare sender og mottaker har alle transaksjonen. Men med riktig arkitektur, slik Libra påstår at de har, kan slike utfordringer løses.

Kan det tenkes at neste generasjon penger basert på en Blockchain/DLT token, er den eneste veien videre for stoppe eller dramatisk redusere pengevasking, korrupsjon, terrorfinansiering og skatteunndragelse?

Hvilke krav må i så fall en slik teknologi tilfredsstille? For det første må den som sender og den som mottar oppgjør være kjent, som betyr en kjent identitet. AML reglene som tilsynsmyndigheter har spesifisert krever også at midlenes opprinnelse skal være kjent og kan etterprøves. FN har en rekke sanksjonslister, men det er de økonomiske sanksjonene som er av interesse her. I dag er det forbudt eller svært begrenset mulighet for handel med f.eks. Afghanistan, den sentral afrikanske republikk  Kongo, Nord Korea, ISIL and Al-Qaida, Iran og Libya. USA har innført sanksjoner mot Cuba, Iran, Russland og detaljert til enkeltpersoner nær Putin, Sudan og Venezuela og noen flere. EU har også en egen sanksjonsliste hvor blant annet Russland står etter annekteringen på Krim halvøya i 2014, og Nord Kypros etter okkupasjonen fra Tyrkia. I tillegg finnes sanksjonslister lokalt slik som Quatar som har kommet i unåde hos Saudi Arabia, United Arab Emirates, Bahrain og Egypt. Det er også på det rene at disse listene må oppdateres relativt hyppig, slik verden ser ut nå. Men vi snakker om ny teknologi og ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid å gjennomføre.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

IMF med ny rapport om digitale penger.

Bare to dager etter at jeg lanserte min oppdatering til rapporten om digitale penger, lanserte IMF sin rapport om det samme. Mye likt og noe ulikt.

 

IMF har en glimrende måte å klassifisere penger på, som er litt uvant. De deler penger i to typer, den ene kaller de objekt-penger, det vil si mynter som inkluderer kontanter eller elektroniske mynter i form av kryptovaluta. Den andre typen er fordrings-penger som er en fordring på utsteder for eksempel kontopenger som alle norske banker utsteder når noen tar opp et lån, eller noen utsteder en obligasjon. Deretter benytter de en annen type betegnelse i form av sentralbankpenger, b-penger som er kontopenger utstedt av banker, e-penger som er penger i sirkulasjon i for eksempel PayPay eller AliPay som jeg også beskrev i min rapport. Så introduserer de en ny type penger som jeg ikke har sett tidligere, i-penger. I-penger er en form for fordrings-penger. La oss si at jeg kjøper bilen av deg for 100 000 kroner, men jeg har ikke b-penger til på min bankkonto og ønsker ikke å ta opp lån. Derimot eier jeg pengemarkedsfond for 500 000 kroner. I stede for å selge fond for å få b-penger til å betale til deg, overfører jeg eierskapet til 100 000 kroner i pengemarkedsfondet til deg, noe du aksepterer. Denne betalingen er i form av det IMF kaller i-penger, en betalingsinfrastruktur utenom bankene og bruk av tradisjonelle penger. Jeg beskriver det samme i min rapport, men jeg kaller det tokenisering av eiendeler. IMF tror i-penger kan spille en rolle i fremtiden og Blockchain er en egnet teknologi til det.

IMF er åpenbart ikke noen stor tilhenger av digitale sentralbank penger, slik Norges bank, svenske riksbanken og andre sentralbanker har foreslått. De, i alle fall de to herrene som har skrevet rapporten, heller mer mot at istedenfor at sentralbanken åpner for at publikum skal få konto i sentralbanken bør de heller åpne for at e-pengefortak får holde sentralbank reserver. De kaller det syntetiske digitale sentralbank penger (sCBDC). I dag er det bare banker som får åpne innskudd i sentralbanken og holde sentralbankreserver for å få betalingsinfrastrukturen til å fungere. Dersom e-penge foretak som PayPal, engelske Oyster, Woldpay, Uber, Airbnb, Google Pay, Revolut, JPMCoin, Coinbase, Intuit og 50-60 andre i verden får holde sentralbankreserver reduserer kredittrisiko til publikum og betalingsmekanismen kan yte større konkurranse til bankenes nærmest monopol. Nå informerer rapporten at noen land, f.eks. Kina, Hong Kong, India og Sveits (muligens litt av grunnen til at Libra foundation er registrert der?) alt har åpnet for at e-pengeforetak kan ha sentralbankreserver.  Rapporten gjentar også at dersom e-pengeforetak får bedre rammebetingelser kan de vokste svært raskt på grunn av plattform effekten, og med det yte betydelig utfordringer for eksisterende banker og muligens finansiell stabilitet. Rapporten tar også opp utfordringene med KYC / AML /CFT som må løses, sammen med FN’s sanksjonsliste som hindrer korrupsjon, terrorfinansiering, pengevasking og betaling med regimer og land som har FN sanksjoner mot seg. Slik betaling må stoppes.

Det er en 20 siders rapport med liten skrift og mye godt innhold så jeg skal slutte her. Men rapporten slutter med å konkludere at innovasjon og endring vil sannsynligvis endre landskapet for bank og penger slik vi i dag kjenner det.

Link til IMF rapporten

Link til min rapport om digitale penger

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Intervju med "The tokenizer"

 

Tokenisering av verdier har vært på min agenda en stund, ettersom jeg tror det er en av mange brikker i fremtidens penger. De som leste dokumentet jeg publiserte på mandag fikk det nok med seg. Tokenisering av bankinnskudd i norske kroner, verdipapirer som aksjer og obligasjoner, eiendom, prosjektfinansiering og mye annet kan muligens endre strukturen i finans for all fremtid. Da var det interessant at "The tokenizer" ringte sist uke og ba om et intervjue. Litt om bank og krypto også.

https://thetokenizer.io/2019/07/16/do-banks-fit-into-the-equation-of-tokenization/

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Private Digital Money / Private Digitale Penger

WHAT MIGHT HAPPEN WHEN YOUR FUTURE MONEY DOES NOT COME FROM EITHER A CENTRAL BANK OR A COMMERCIAL BANK? - I have now translated my newly updated 2018 reports to English.

HVA SKJER MED MAKROØKONOMIEN OG MYNDIGHETENES MULIGHET TIL Å STYRE ØKONOMIEN NÅR DELER AV PENGEMENGDEN HVERKEN UTSTEDES AV SENTRALBANKEN ELLER DE KOMMERSIELLE BANKENE? Jeg har oppdatert dokumentet som ble første gang publisert høsten 2018, nå også på engelsk.

English

Why might we get more Private Digital Money “PDM” (cryptocurrency and stable coin)? 1) Digital money payment travels much faster from sender to receiver, and especially cross country. 2) The infrastructure becomes simpler and cheaper, in contrast to the current infrastructure where there are usually 3 banks plus a central third party (central bank or clearing house) involved.  3) There is a growing need for micro-payments, as we each contribute to hundreds of payments every day, a small amount of money each time. IoT and the new mobile network 5G will contributed to this. Today's infrastructure is too expensive and slow when dealing with micro-payments. 4) Blockchain technology has the ability to remove counterparty risk and also create smart contracts. If one uses smart contracts to robotise process flows, one must necessarily then use a PDM for settlement. 5) The shop and/or customer today pays between 1.5% and 2.5% of the payment amount to Visa, Mastercard and other card companies. The future will not accept this level of cost for payments.

Read the full 25 pages report here

 

Norsk

Hvorfor kan det hende vi får mer Private Digitale Penger? (krypto aktiva) 1) Betalingen med digitale penger går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt i rapporten har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter. 2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere. 3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og det nye mobilnettet 5G er en driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr og treg dersom/når det skjer. 4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør. 5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere så høye kostnader for betaling. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank.

Les hele den 30 sider innholdsrike rapporten her

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Norges Bank med Digitale Sentralbank Penger og BIS årsrapport.

Norges Bank lanserte sin rapport nummer 2 om Digitale Sentralbank Penger (DSP) nesten samtidig med at sentralbankenes sentralbank (BIS) lanserte sin annual economic repport, for noen uker siden. Begge omhandler fremtidens penger og jeg skal derfor bruke noen sider på å oppsummere de to rapportene i denne bloggen.

Norges bank, digitale sentralbank penger

Norges Bank, publisert 27. juni 2019

Det har i mange år vært spekulert i når en sentralbank lanserer en krypto basert Digital Sentralbank Penge (DSP) som erstatning for kontanter. Mange mener Sverige vil bli først ute, men det kan se ut til at andre er raskere. Norges Bank blir i alle fall neppe først, selv om de har arbeidet med tema i noen år. Finansdepartementet har også bedt Norges bank å ta det med ro i Proposisjon 97 L side 104 der det heter «en eventuell innføring av elektroniske sentralbank penger krever videre utredning, herunder konsekvenser for bankene og kredittformidlingen, og at sentralbankloven nå ikke bør legges til rette for det». Norges bank lanserte rapport nummer en for ett år siden, og nå kom altså rapport nummer to, neste år sikkert nummer tre. Denne rapporten viser at Norges bank jobber godt og dypt i spørsmålet rundt DSP. Det nye er at Norges bank nå i større grad stiller spørsmål ved om det er behov for en DSP, ettersom betalingsinfrastrukturen bankene tilbyr alt er så bra. Samtidig informerer de om at kontanter nærmest vil bli utradert som betalingsmiddel om ikke alt for lenge. Dermed er det muligens like greit at all betaling henger på infrastrukturen til bankene i fremtiden, slik Norges bank ser det? Men Norges Bank har også lest dokumentet til Facebook Libra, og det kan tenkes at slike initiativer kan bidra til at vi får konkurranse i betalingsmarkedet, uten at Norges Bank trenger å foreta seg noe. Et av argumentene for en DSP er at det skal være konkurranse om betalingsinfrastrukturen og konkurrenten må være uavhengig av bankene, i tilfelle bankenes infrastruktur bryter sammen. Et annet poeng er at det bør finnes et kredittrisiko-fritt alternativ til bankenes kontopenger, ettersom kontopenger er en fordring på banken, som kan gå konkurs, noe som dekkes opp til grensen for innskuddsgaranti. Et siste element er at det bør være et tvunget betalingsmiddel i Norge, slik kontanter er. Om for eksempel et stort kinesisk selskap kjøper fra et lite norsk selskap og kineserne forlanger å betal i Kinesisk virtuell valuta QQ (fra Tencent) noe det norske selskap ikke klarer å håndtere, kan det norske selskapet krever betaling i norske kontanter dersom handelen foretas i Norge.

I rapport en fra i fjor ble det skissert to mulige løsninger. Den ene var en kontobasert modell hvor bedrifter og private kan ha en innskuddskonto i sentralbanken hvor innskuddet konverteres til DSP. Den andre løsningen var verdibasert modell hvor publikum kan veksle inn kroner til en DSP og fylle opp et debetkort eller mobilapp som kan handles for, slik klippekort hos Ruter eller Vy fungerer. De lander i denne rapporten med en token-modell som ligner mest på konto modellen. Man kan sette inn penger på en konto i sentralbanken for å veksle til DSP. Så kan man installere en wallet på mobiltelefonen, nettbrettet eller hjemmedatamaskinen som kan benyttes til å betale med, både på nettet og i fysiske butikker. Det er Norges bank som utsteder DSP, men det er bankene som distribuerer DSP, slik de gjør med kontanter i dag (sikkert mot en avgift). DSP skal være uavhengig av bankenes betalingsinfrastruktur, noe som sikkert blir en utfordring for betalingsterminalene i butikkene. Fordelen her er at det er enkelt for tredjeparter som VIPPS, TINK og andre å lage ekstratjenester på toppen av DSP. Det er Norges Bank eller et selskap styrt av sentralbanken som skal drifte og være ansvarlig for infrastrukturen. Sentralbanken ønsker ikke å komme i posisjon til å bli ansvarlig for «kjenn din kunde» og AML reglene, noe de ønsker at bankene eller andre med konsesjon skal ta seg av. Dermed må kundene henvende seg til bankene for å få tilgang til DSP.

Den tekniske løsningen som beskrives har mye til felles med Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT). Brukeren eier en wallet (e-lommebok) og med det en offentlig og en privat kryptert nøkkel. Dersom eieren mister den private nøkkelen, mister man også innholdet i wallet, slik som i Blockchain. Men det er ikke noen «minere», men et begrenset antall verifiseringsnoder akseptert av Norges bank som med det sørger for distribuert og sikker verifisering av transaksjonene. På mange måter har den beskrevne tekniske løsningen mye til felles med Libra prosjektet til Facebook.          

 

BIS (publisert 21. juni 2019)

Bank for International Settlements (BIS)) kalles også sentralbankenes bank, kom med en rapport om økonomisk utsikt for 2019. Det var mye makroøkonomi, men også et langt kapittel om fremtidens penger og bankstruktur basert på det de kaller «big tech», som inkluderer plattformselskaper som Alibaba,  Amazon, Google, Facebook og Tencent (WeChat). BIS er veldig klar på at big tech kan medføre radikale endringer for banker og forsikringsselskaper.  De opplyser at i gjennomsnitt har disse selskapene allerede 11,3 % av sine inntekter fra finansmarkedet, mot 46,2 % innen kommunikasjon og 21,6 % fra salg av varer og tjenester. Andelen finansielle tjenester er sterkt økende og i både Kina og USA utgjør omsetning fra disse kjempene over 20 % av BNP, etterfulgt av India og Brasil. Det var i første rekke betalingstjenester som var fokus, men nå brer de seg inn i lån og sparing. Som et eksempel nevnes pengemarkedsfondet Yu’ebao som drives av Ant Financial (Alibaba) som har 350 millioner kunder og forvalter 1 200 milliarder kroner, som derved er verdens største pengemarkedsfond. Også utlån har økt raskt de siste årene både i Kina, USA og England, og i tillegg er big tech den dominerende utlåner til SMB markedet i Korea og Argentina. Flere av disse har også startet å tilby forsikring.

Utfordringen for den tradisjonelle banksektoren er at disse selskapene allerede har milliarder av kunder og de har enorme databaser med kundedata. Dermed kan de tilby finansielle tjenester som er mer relevante enn bankene fordi de benytter data i kombinasjon med kunstig intelligens for å tilby personaliserte tjenester til hver enkelt kunde. Kunnskapen om å utnytte plattformstrategier gjør også at de raskere enn tradisjonell virksomhet får store markedsandeler og dermed blir vanskelig å konkurrere med for bankene. De finansierer sin virksomhet ulikt bankene også, og som eksempel nevnes at Ant Financial finansierer utlån med «asset backed securities, ABS» strukturer som gjør at de selger lånene til investorer i pakker, og dermed nullstiller balansen, noe bankene har mindre muligheter til å gjøre.     

Rapporten er vel verd å lese for de som er interessert i teknologi, bank og fremtidens penger.