Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, sparing

Bitcoin, blokkjedeteknologi og nye smarte penger

 

Da er min neste bok på vei ut fra trykkeriet. Boken er månedens bok i Hegnar Bokklubb og kan bestilles der. Boken kommer i normal handel i en bokhandel nær deg om en måneds tid, men kan bestilles nå.

Her er link til en 2 minutter video om boken.

Her er link til Hegnar Bokklubb bestilling

Boken kan også bestilles hos en bokhandel nær deg eller på nett.

Boken starter med Bitcoin, hvordan Bitcoin kom til verden, hvordan Bitcoin fungerer og hvorfor Bitcoin forbruker så mye energi. Så har jeg et kapittel om verdsettelse av både kryptovalutaer og andre aktiva som kan brukes til investering. Her har jeg tatt med flere historier fra tidligere tider om banker og betaling. Jeg har selvsagt et langt avsnitt om blokkjedeteknologien med mange eksempler på hva teknologien kan brukes til utover bank, betaling og investering. Deretter går jeg inn på digitale sentralbank penger som er programmerbare og hva et token-design kan innebære.

Som de tidligere bøkene mine er denne også lettlest og innholdsrik.

Jeg har muligheten til å selge et mindre antall om du ønsker den rett fra meg. Jeg kan signere boken om du ønsker det, gi i så fall beskjed ved bestilling. Prisen er 649 kroner som er standard utsalgspris fra Hegnar. Du betaler når du mottar boken med VIPPS eller bankoverføring. Jeg vedlegger en kvittering med betalingsinformasjon. Boken legges i posten på vei til deg kort etter at jeg har fått din email med navn og postadresse. Send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for å bestille en eller flere bøker. Du kan gjerne sende bestillingen nå.

Jeg har også muligheten til å selge noen av de tidligere bøkene mine, se under.

teknologi, innovasjon

Hvem skal bestemme frihetens grenser?

Nå er det en bevegelse både i vest og øst for å begrense den monopolistiske makten mange store teknologiselskaper har. I Australia foreslo myndighetene å tvinge BigTech til å betale for stoff fra aviser og magasiner de frem til nå har forsynt seg av gratis. Når også EU og deler av USA inntar samme holdning, kan det hende de blir tvunget til å betale for seg. Facebook har foreløpig stoppet nyhets-feed i Australia. Innovasjon er som oftest som en pendel, litt for mye ut på BigTech sin side, deretter litt for mye ut den andre veien, før den finnes en ny likevekt. 

Mange journalister og toppolitikere har kritisert Twitter, Facebook, Google og Amazon for å utestenge Donald Trump etter opptøyene 6.januar. Av frykt for mer vold ble han utestengt. Sannsynligvis har ingen på denne kloden en mer nøyaktig personlighetsprofil av Donald enn den maskinelle intelligensen i disse selskapenes algoritmer. Muligens viste de allerede den 6. januar hva han kom til å skrive de neste ukene, nesten ordrett. I tillegg engasjerer mange seg nå for å redusere BigTech nærmest totalitære påvirkning på oss. Det er nok en utfordring å forhindre pendelen i å svinge for langt den andre veien nå.

Årsaken til at Donald, terrorister og ekstremister kan bruke sosiale media relativt fritt til å verve meningsfeller og fremmedkrigere er en lov i USA som ble vedtatt i 1996, da Mark Zuckerberg var 11 år gammel. Loven er seksjon 230 av «Communications Decency Act». «Ingen tilbyder av en interaktiv datatjeneste skal behandles som utgiver av informasjon levert av andre». Hensikten er at selskaper som er teknisk leverandør av en digital tjeneste ikke kan stilles til ansvar for innhold som brukerne legger ut. Det er selvsagt andre lover som forbyr å oppildne til vold og ulovligheter. Loven kom lenge før sosiale medier dukket opp, i en periode hvor man på fullt alvor diskuterte om internett skulle forbys. Lobbet frem av musikk og filmbransjen. Det er åpenbart at uten denne loven hadde ikke Facebook, Twitter, Instagram eller Google eksistert. Det hadde heller ikke TripAdvisor, Hotels.com, Uber, Airbnb og hundrevis av andre plattformselskaper, hvor kommentarer og tilbakemeldinger legges ut nesten uten filter.

Hvor går grensen for ytringsfrihet? Hva bør man gjøre om noen lyve bevisst? For å stjele to setninger fra boken Overvåkningskapitalismen av Shosahana Zuboff «Hvem vet det? Hvem beslutter det? Hvem beslutter hvem som beslutter det?» og «Demokratiets tempo er langsom av natur, fordi det tynges av redundans, kontrollmekanismer, lover og regler».  Mange har de siste ukene ropt på regulering av sosiale medier, nye lover eller splitte opp store teknologiselskaper. Facebook har vært her i 13 år. Avstanden mellom teknologiens muligheter og reguleringsmyndigheters forståelse av teknologiens konsekvenser blir stadig større. Teknologien er global. Det bør også grensesetting være.

Tingene rundt oss får ører, øyne og munn i form av kamera, mikrofoner og høyttalere. Hjernen og hukommelsen får de i form av enorme databaser som aldri glemmer og maskinell intelligens i en eller annen skytjeneste ett eller annet sted i verden. Vi kjøper smart-tv, smart-alarmer, smarthøytalere, smarte dørlåser, robotstøvsugere, smarte kjøleskap samt biler med kamera både foran og bak i tillegg til mikrofon inne i bilen (hands-free). Senger som både tar pulsen vår, følger med på åndedrett og kroppstemperatur for å være så smart som bare mulig. Robotstøvsugere som ikke bare lager kart over boligen vår, men også har kamera for å følge med på hva vi gjør, slik at den ikke går i veien for oss. Disse tingene snakker til hverandre, «lærer» av hverandre og lagrer data. Hvor tror du all denne informasjonen lagres og prosesseres? Ofte hos de samme som utestengte Donald. Om ord kan være en utfordring for demokratiet, neste steg blir handling.

De aller fleste av oss benytter Facebook, Twitter og Google og har stor glede av dialog med venner, bekjente, klubbdeltagere og meningsfeller. Ensomme har lettere for å komme i kontakt og single finner partnere. Eldre på institusjon kommuniserer med familien. Mange nye og nyttige tjenester har kommet til, millioner av arbeidsplasser er skapt og skatt innbetalt til statskassene. Facebook har ifølge bloggen til Zach Ferres 60 millioner kodelinjer, noe som vil koste anslagsvis 2 500 millioner dollar å utvikle. Selskapet har omtrent 45 000 ansatte og har skrevet hver kodelinje mer enn en gang gjennom årene. Slike banebrytende tjenester kommer ikke til å bli utviklet under tyngden av for mye lover og regler eller få finansiering med for mye redundans. Selv ikke i Kina. Muligheten for profitt for risikokapital er en nødvendighet for at samfunnet skal få tilgang til slike tjenester «gratis». Men det er nok muligens en grense der også.         

For å avslutte med Zuboff «Hvem beslutter hvem som beslutter det?» Nå var det en håndfull teknologer som besluttet å stenge ute Trump. Men ingen hadde besluttet at det var dem som skulle beslutte det. Vi trenger muligens en global institusjon med tilstrekkelig kompetanse og tillit til å beslutte hvem som skal beslutte neste gang, og i tillegg gjøre det i løpet av minutter. Og det kan ikke være maskinell intelligens, men human intelligens med empati, kreativitet og vidsyn.  

                                                   

teknologi, innovasjon, bank, sparing, pensjon, Investeringsguiden,

Er du aksje eller kryptoinvestor? Er en ny tid i horisonten?

2021 blir nok et pussig år for sparing og investering. Kryptovalutaen Dogecoin steg 769 % i løpet av 24 timer den 29. januar 2021, til en markedsverdi på litt over 10 milliarder dollar (ca. 86 milliarder kroner med en kurs på 8,60 NOK/USD). Morten Iversen hadde en fin artikkel i DN den 30. januar med forklaring på Dogecoin. Til sammenligning har Telenor en samlet børsverdi på 200 milliarder kroner. Dogecoin falt fort og dagen etter, den 30. januar, var markedsverdien nede i 3 milliarder dollar, et fall på 70 %, eller et papirtap for «investorene» på 60 milliarder kroner på en dag.

Stor volatilitet

I aksjemarkedet har kursen på noen få aksjer opplevd en eventyrlig økning i kursen, på høyde med kryptovalutamarkedet siden årsskifte. Kursen på selskapet Gamestop 1. januar var 17 dollar pr. aksje, mens kursen den 30. januar var 328 dollar med et handelsvolum den siste dagen på 22 millioner dollar. Kursen eksploderte mandag 25. januar etter at nettsamfunnet på Reddit har fått hobbyinvestorer, gamblere og lykkejegere uten finansiell kompetanse til å kjøpe aksjer med begge hender. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert 22 i Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Midt i euforien denne uken stoppet aksjemeglerselskapet Robinhood omsetningen i Gamestop et døgn. Robinhood har 13 millioner brukere, 1 200 ansatte og er en av de største aksjemeglere i USA for småinvestorer, mye fordi kostnadene er lave. De har også spesialisert seg på marginhandel og lån for kjøp av aksjer. Det samme har andre plattformer som Schwab og TD America. I henhold til Financial Times økte marginkontoen til meglerne fra 26 milliarder dollar til 33,5 milliarder dollar noen hektiske dager denne uken. Robinhood alene måtte hente inn 1 milliard dollar i likviditet ved å trekke på kredittfasiliteter de hadde tilgjengelig. Robinhood, Schwab og TD har også oppgjør internt uten bruk av felles motpart som DTCC (det vi Norge bruker verdipapirsentralen til).  De forklarer stoppet med å beskytte både kundene og selskapet. Men nå varsler tilsynsmyndighetene og andre en granskning av stoppet. Med noen uker siden Twitter, Facebook, Google og Amazon kastet ut Donald Trump, er det igjen et spørsmål om hvem som skal bestemme hva i vår digitale verden. Demokratiet virker åpenbart ikke, når avgjørelser skal tas på sekunder.  Også her hjemme i Norge opplever vi noe tilsvarende når tyske hobbyinvestorer kjører kursen i selskaper som NEL, Quantafuel og Kalera mye på grunn av bloggeren Michael Doepke (finansavisen 30. januar). Quantafuel steg riktignok bare 30 % på noen dager i starten av januar. Andre aksjer med store daglige utslag er Norwegian som har mange småinvestorer i Sverige og Danmark, i tillegg til Aker Carbon Capture (mer enn 400 % på det meste siden august 2020) som rir den grønne bølgen.

Den nye normalen?

Spørsmålet jeg stiller er om det som har hendt den første måneden av 2021 spesielt og de siste 12 månedene generelt, er om dette er den nye normalen eller om dette er et blaff og resultat av FOMO (Fear of Missing Out), at folk kjeder seg på hjemmekontor og samtidig har fått uvanlig mye penger mellom hendene samt gratis penger med en rente mot null prosent. Jeg har skrevet to fagbøker om investeringer utgitt på Hegnar Media (Investeringsguiden). Der beskrives noen av de teoretiske faktorer som beskriver prisingen av aksjer. En av dem er P/E, som er pris delt på fortjeneste. Dersom selskapet er priset til 100 kroner pr. aksje og fortjenesten er 10 kroner pr. aksje er forholdet 10. En høy P/E betyr at selskapet prises høyt i forhold til resultatet, og kursen antas å være «dyr». En annen faktor er pris/bok, som er markedsverdi delt på bokført verdi. Ved forholdstall under 1 bør man forvente god avkastning, om forholdstallet er over 2 er det lite sannsynlig for avkastning, heller tap på investeringen. Fundamentet er at selskapet er godt ledet og tjener penger. Beklager til de som kjøpt og lest boken min: verden kan se ut til å bli skrudd sammen på en annen måte nå enn for to år siden. Nå må man muligens henge med i sosiale kanaler og kaste seg på euforien når den setter fart, men vær klar til å hoppe av på sekunder døgnet rundt. Teknisk analyse og finansiell analyse fungerer muligens ikke like bra lenger? Det er ikke bare i småselskaper, det gjelder også selskaper som Tesla, Facebook, Amazon, Google og Microsoft. Dersom man ikke har disse aksjene i sin portefølje er det helt umulig å slå indeksen på børsen. Det siste et stikk til diskusjonen om aktiv eller passiv forvaltning. Det hele virker mer som standard markedsmekanisme for fysiske produkter, det som er populært får stor omsetning og det burde man ha.

Shorting av aksjer

Opprøret i Gamestop blir forklart med at demokratiet virker fordi de fæle hedgefondene har shortet aksjen, og nå har de tapt 20 milliarder dollar på kursoppgangen som Reditt leserne i gruppen r/wallstreetbets har besørget. Shorte vil si at man selger aksjer man ikke har. Det er ulovlig å selge såkalt «nakent», så de som selger må låne aksjer av noen som har og deretter selge de lånte aksjene. Dersom kursen synker, det er jo hele poenget, kan man kjøpe aksjer billigere og levere tilbake de lånte aksjene. Det hele gir profitt på at aksjekursen faller. De som låner ut tjener noen prosenter i renter. Shorting tok fart med fremveksten av hedgefond på 1990 tallet. I forbindelse med finanskriser har myndighetene noen ganger forbudt shorting, fordi det kan føre til større fall i aksjeverdiene enn det naturlig ville ha gjort, fordi flere selger.

Investeringenes natur

Årsaken til at det finnes aksjer er fordi et aksjeselskap har behov for penger til å investere i produkter og tjenester, noe som er godt for samfunnet fordi det skaper arbeidsplasser og økonomisk gode. For at de som har investert risikokapital i arbeidsplasser skal få muligheten til å få tilbake pengene, helst med gevinst, finnes aksjebørsen som kobler kjøper med selger. Aksjemeglere besørger at overføring av aksjene går fra selger til kjøper og at betalingen går fra kjøper til selger.  

Hvilken samfunnsnytt som genereres av at 86 milliarder kroner blir kanalisert til Dogecoin vet jeg ikke. Det kunne fint skapt noen millioner nye arbeidsplasser. Men det er vel ikke bare kryptovaluta som neppe genererer samfunnsnytte, hva med kunst, brukte frimerker, gull og en haug med andre aktiva klasser?

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Er aksjevaluta penger?

Kryptovaluta har de siste månedene steget til nye høyder og ingen kan med sikkerhet si om hvor langt det vil gå. Bitcoin, ETH og mange andre kryptovalutaer har relativt stor korrelasjon seg imellom. Når Bitcoin stiger, stiger også de andre relativt likt. Kursutviklingen har nesten ingenting med at kryptovaluta brukes som en infrastruktur for betaling, men nesten utelukkende en aktiva klasse for investering og spekulasjon. Dette har mye til felles med en annen aktiva klasse, børsnoterte aksjer. Enkelte aksjer, som for eksempel Aker Carbon Capture, har steget mer nesten 400 % i 2020. Faktisk mer enn Bitcoin, etter børsintroduksjonen i august.

Mens banker, sentralbanker og økonomer diskuterer om Bitcoin bør reguleres som penger eller skal vurderes som en aksje (security token) er det ingen som har startet en diskusjon om aksjer muligens kan vurderes å være et betalingsmiddel, og dermed fylle alle tre kriteriene for å kalles penger. 1) et betalingsmiddel, 2) et middel for verdioppbevaring 3) en regnskapsenhet. Kan det tenkes at mange børsnoterte aksjer faktisk oppfyller alle tre? Og dermed burde vurderes som penger / valuta?

Jeg burde nok starte med Tesla som er børsnotert i USA, men la meg heller starte med norske Visma, som riktignok ikke er børsnotert.  Bare i 2020 kjøpte Visma 7 selskaper (Compello i desember, Sticos i desember, Codegarden i august, Creat Solution i juli, Framsikt i mars, Fenistra i januar og Conceptos Consulting også i januar). Og hvilket betalingsmiddel brukes ofte i slike transaksjoner? Egne aksjer. Jeg har ikke informasjon om hvordan Visma gjør sine oppkjøp, men et enkelt Google søk finner at Compello i flere transaksjoner de siste 6-7 årene både har gitt ansatte aksjer som bonus/lønn og foretatt kjøp av selskaper med egne aksjer som betalingsmiddel (bl.a. i 2013 i forbindelse med Ufis). I tillegg til at selskaper kjøper andre selskaper med oppgjør i egne aksjer er det en rekke selskaper, også store børsnoterte norske selskaper, som betaler deler av lønn og bonus til ansatte i form av egne aksjer. Når Visma kjøpte Deriga i 2006 var oppgjøret kontanter for 5 millioner og Visma aksjer for 1,5 millioner.

Gudbrandsdal Energi Holdning (GEH) og Eidsiva Energi solgte sommeren 2020 Innlandskraft for 1,4 milliarder kroner til Fjordkraft.  GEH fikk oppgjør i form av 7,6 millioner aksjer i Fjordkraft med en kurs på 74,50, noe som betyr aksjer for 566 millioner kroner. Fjordkraft kursen har siden økt og GEH solgte unna noen av aksjene med solid gevinst. 

Dagens Næringsliv hadde 12. januar en artikkel om det børsnoterte selskapet Element som har avbrutt prosessen med å kjøpe selskapet Harmonychain. Tanken var at selgere av Harmonychain skulle få oppgjør i form av 51 millioner nye aksjer i Element.  I tillegg skulle eiere av Harmonychain få warrantes for 10 millioner aksjer i Element under visse betingelser. I tillegg skulle Element gjør en emisjon på 60 millioner kroner for å videreutvikle teknologien til Harmonychain. Dette ble det altså ikke noe av.

Tilbake til Tesla. I 2019 kjøpte Tesla selskaper for 96 millioner dollar. Av dette var 80 millioner i kontanter og 16 millioner i aksjer. I tillegg utstedte de den 16. september 2019 hele 67 265 nye aksjer til 13 ansatte i selskaper de kjøpte i løpet av 2019 for en verdi av 22 millioner dollar. Tesla har kjøpt en rekke selskaper de siste årene spesielt innen batteriteknologi og kunstig intelligens. 

Fordel for selskapene.

For selskapene er det en fordel at ansatte har aksjer i eget selskap, det skaper både arbeidsvilje og lojalitet. Dersom de usteder nye aksje for å betale, vanner de ut eksisterende aksjonærer, men det kan være helt OK, avhengig av verdien av hva de «betaler» for. En enda større fordel er det dersom selskapet har en attraktiv aksje på en markedsplass med god likviditet, slik som Tesla og Aker Carbon Capture. Da har de også skaffet seg en attraktiv valuta og betalingsmiddel. Dermed kan de kjøpe selskaper og kompetanse uten å ta opp lån, bruke egenkapital, kontantbeholdning eller finansiere på annet måte. Er aksjen børsnotert er omsetning enklere og likviditeten bedre.  

Hva er da penger?

De som har lest bøkene mine og fulgt bloggen min har lest dette spørsmålet mange ganger. Med Bitcoin og kryptovaluta har dette spørsmålet dukket opp ofte de siste ti årene. Rent juridisk er ikke kryptovaluta penger - enda. Er aksjer som brukes som betalingsmiddel penger?

Kryptovaluta har i dag en samlet markedsverdi på 977 milliarder dollar ifølge Coin Market Cap. Opp fra 112 milliarder for et år siden.  Verdien av fast eiendom globalt ble beregnet til 280 tusen milliarder av selskapet Savvils sommeren 2020, der USA og Kina til sammen utgjør anslagsvis 42 %. Bank for International Settlements (BIS) anslår at verdien av alle kontanter i omløp er 5 tusen milliarder dollar, mens CIA har rapportert at beløpet som er inkludert i M0 pengemengden er 80 tusen milliarder dollar. M0 inkluderer private bankers digitale kontopenger. Hvor mye verdien av aksjer brukt som betalingsmiddel er lar seg nok ikke beregne nøyaktig, ettersom mange av transaksjonene ikke er offentlige. I følge CBBC i 2019 var verdien av alle aksjene på verdens aksjebørser 17 tusen milliarder dollar. Den samlede verdien av alt gull i verden er ifølge Statista anslagsvis 8 tusen milliarder dollar, derav nesten halvparten i form av smykker. Dersom 10 % av verdien av selskapene utgjøres av eiere som har fått aksjer i forbindelse med salg av selskap medfører det et beløp på nesten 2 tusen milliarder dollar, eller litt over dobbelt av alle kryptovalutaene i verden.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Noen digitale betalinger bør være anonyme

Etter 6 år i bankverden har jeg frem til nå være konsekvent, digitale betalinger bør ikke være anonyme. Hverken kryptovaluta eller stablecoin. Derfor bør heller ikke digitale sentralbank penger ha mulighet til anonyme betalinger. De fleste har ingenting å skjule. Spørsmålet er bare HVEM som kan følge med. Det er jo bare de med urent mel i posen som ønsker at hverken banken eller myndighetene kan se betalingene og formuen deres? Digitale betalinger kan jo alltid spores. De siste månedene har jeg blitt litt i tvil.

 

Venezuela 2020

I Venezuela har president Nicolás Maduro Moros, en tidligere bussjåfør, gitt landet stadig større økonomiske utfordringer siden 2012.  Venezuela er et land med nær 30 millioner innbyggere, har enorme ressurser i olje og gass samt gull og diamantlforekomster. Olje står for 80 % av eksporten fra Venezuela. I 2018 var inflasjonen mer enn en million prosent på årsbasis, noe som betyr at sentralbankens penger blir bortimot verdiløse i løpet av en uke. I 2020 er inflasjonen «bare» 2 358 %. I 2019 åpnet hele 40 nye kryptobørser i Venezuela og de som kan rømmer med pengene sine gjør det til kryptovaluta, først og fremst Dai, USDC og Bitcoin. I 2018 var det presidentvalg i Venezuela og opptellinger har kommet til at Juan Guaidó vant valget og skulle innsettes 23. januar 2019. Men Maduro nektet og har kloret seg fast i presidentpalasset. Dermed innførte mange land, inkludert USA, sanksjoner mot Venezuela, noe som har ført til en humanitær krise, sykehus uten medisiner og befolkning uten mat, elektrisitet og rent vann.

I November kom det frem at USA har samarbeidet med kryptobørsen Circle som sammen med Coinbase er ansvarlig for stablecoin USDC.  USDC er lenket til amerikanske dollar. USA og de fleste land har anerkjent Juan Guaidó som president. USA sender penger i form av USDC til Guaidó slik at han kan bidra til at sykehus kan kjøpe medisiner og at befolkningen får mat. U.S. Treasury Department har forsøkt å sende penger via det offisielle systemet med banker og sentralbanker, men Maduro har ifølge media delvis stoppet det og delvis benyttet midlene selv. Dermed har U.S. Treasury Department sendt midlene i form av USDC rett til Guaido, P2P uten at Maduro har mulighet til å stoppe eller få kjennskap til det. Faktisk helt anonymt for nasjonalforsamlingen, politiet, sentralbanken og presidenten.  Tjenesten de benytter er utviklet av Airtm. I Venezuela kan midlene veksles på en av de mange kryptobørser, eller midler kan kjøpes for kryptovaluta eller USDC. Det meste av pengene fra USA er beslaglagte midler fra Venezuela i USA.

Vanlige folk på rømmen

Om du Googler krypto i kombinasjon med flykninger kommer en rekke interessante saker opp. Folk i autoritære land som forfølges og straffes for avvikende syn. Journalister som fengsles for å gjøre jobbens sin. Eller i krig og kriser. Noen klarer å rømme landet. Men før de gjør det har de vekslet inn alle pengene sine i kryptovaluta som Bitcoin. Så tar de med seg privat og offentlig nøkkel i hukommelsen, eller på en papirlapp og kommer seg i sikkerhet i et nytt land. Der kan de igjen veksle sine kryptovaluta til den lokale valuta i det landet de er kommet i sikkerhet til. For myndighetene i det landet de kommer fra er overføringen anonym.

Diktatorer på rømmen

Det er ikke bare uskyldige innbyggere som rømmer. Også presidenter og ministere rømmer, om de kan. Intergrias360 har en liste over de 10 største korrupsjonspresidentene i historien (som er oppdaget og publisert). På toppen troner M o h a m e d S u h a r t o som var president i Indonesia frem til 1998, etter 31 år som president, som stakk av gårde med i overkant av 300 milliarder kroner, fra et land som oppfattes som et utviklingsland. Deretter følger F e r d i n a n d M a r c o s på Filippinene (100 milliarder), M o b u t u S e s e S e k o i Congo (50 milliarder) og S a n i A b a c h a i Nigeria (50 milliarder).  Felles for disse landene er at de er fattige og pengene kunne kommet veldig godt med på andre måter. Global Witness anslo i 2019 at hele 87 000 eiendommer i England og Wales eies fra skatteparadiser, 40 % av dem i London. I enkelte fornemme områder i London står opp mot halvparten av leilighetene tomme det meste av året. Eiet av noen som har formuen plassert anonymt i et skatteparadis. Etter 5-6 år selges leilighetene og sorte penger har blitt blendahvite.

Hvem bestemmer hva som er anonymt?

Når vi nå diskuterer digitale sentralbankpenger er anonymitet en viktig del av beslutningen. Det er viktig for samfunnet at det er veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å unndra skatt, bidra til pengevasking, hjelpe kriminelle miljøer og bidra til terrorfinansiering. Da må «noen» ha mulighet til å sjekke og stoppe verdioverføringer. Men hvem er «noen»? I Venezuela og noen andre land kan det ikke være politiet, sentralbanken, bankene eller regjeringen. I Norge kan det muligens være økokrim, finanstilsynet eller muligens andre som har taushetsplikt. Myndighetene i USA har innført sanksjoner mot bl.a. Iran, som EU ikke er helt enige i. Likevel stopper betalingene fra en kunde i Amsterdam til en leverandør i Iran fordi overføringen benyttet SWIFT. SWIFT gjøres oftest opp i New York når valutaen er USD; og dermed stopper betalingen i New York. Da spiller det ingen rolle hva myndighetene i Nederland mener om en helt legal handel med et selskap i Iran.        

Jeg har ikke noen konklusjon i denne bloggen, bare et ubesvart spørsmål på tampen av 2020. HVEM skal bestemmer hva som kan betales anonymt og hva som ikke kan være anonymt? For det et åpenbart at noen betalinger bør kunne være anonyme også i fremtiden.