Det er et spørsmål jeg har fundert på det siste året, ettersom private digitale erstatninger for penger kommer nærmere for hver måned. Jeg tenker selvsagt på Blockchain/DLT baserte enheter for overføring av verdi. Et eksempel er UBS, Barclays, Credit Suisse, Canadian Imperial Bank of Commerce, HSBC, MUFG og State Street som sammen planlegger å lansere en internasjonal pengeenhet i 2019 som erstatter Amerikanske Dollar som oppgjør for olje, gass, jern, gull, finansielle transaksjoner og annet som handles globalt. Lykkes det, marginaliseres USD som verdensvaluta. Mye av grunnlaget for at amerikanerne kan leve over evne slik de gjør nå blir dermed vesentlig forringet og tilliten til USD redusert og renten går opp. Men det er ikke bare denne bankgruppen, det er et titall omfattende prosjekter i verden som har tiltrukket seg flere milliarder kroner i finansiering i håp om å lansere en global verdienhet, basert på algoritmisk sentralbank. Eksempler på det er Basis og andre såkalte «stable coin». Dermed blir valutakursen tilnærmet helt stabil, og politikere kan i liten grad påvirke hverken pengemengde eller valutakurs. Bitcoin var den første, men det kommer nye og bedre alternativer på løpende bånd. Volatiliteten og mangel på skalering i Bitcoin gjør den uegnet som betalingsmiddel. Algoritmiske sentralbanker utsteder nye penger når det er flere kjøpere enn selgere, noe som vanligvis medfører at kursen stiger. Sentralbanken kjøper tilbake penger når det er flere selgere enn kjøpere, noe som vanligvis medfører at kursen synker. Dermed blir kursen temmelig stabil. Selv Norges bank bruker energi på å vurdere om de skal utstede «Digitale Sentralbank Penger» (DSP). I en rapport fra mai i år konkluderer de med at «kryptoaktiva som Bitcoin» neppe er vesentlige betalingsmidler for publikum på kort eller mellomlang sikt.

Et land kan selvsagt ikke gå konkurs. Hellas var i den situasjonen i 2011. IMF, Verdensbanken og EU konkluderte med at landet Hellas hadde så mye lån til utlandet at landet aldri kom til å kunne betale tilbake, i tillegg til at rentene ble en for stor byrde. Dermed sørget de for at långiverne til Hellas (eiere av statsobligasjoner) måtte finne seg i å avskrive 50 % av lånet de hadde gitt til Hellas. De stakkars bankene på Kypros som hadde hele sikkerhetsbeholdningen sin i greske statsobligasjoner ble over natten også teknisk konkurs, stengte i flere uker og Kypros ble det første landet i Europa med Bitcoin minibanker. Tilliten til EU myndighetene og sentralbanken var (og er) på et nullpunkt. Hellas har fremdeles Europas største lånebyrde i forhold til BNP på hele 179 % ved utgangen av 2017. Italia har en lånebyrde på 132 % i forhold til BNP. Begge land har hatt problemer med å få opp produktiviteten og BNP de siste 10 årene, noe som forsterker forholdstallet lån i forhold til BNP.

Dagens Næringsliv hadde 9. juli følgende overskrift «Nettgigantene må passe seg. De kan få like dårlig omdømme som finansfolk». I Norge har bank og finansfolk relativt godt omdømme og er stort sett ansett for å være til å stole på. Slik er det ikke i resten av verden. I Sør-Amerika, Afrika og land i Asia sees bankfolk på nesten som en gruppe småforbrytere som skor seg på vanlig folk med alt for høye gebyrer, ågerrente på lån og deltagelse i korrupsjon. Dermed er det lettere å introdusere alternativer, som etter hvert kommer vår vei.

IMF kom nylig med en rapport som konkluderte med at USA er det eneste industrialiserte landet som kommer til å øke lånebyrden i forhold til BNP de neste 10 årene. De aller fleste land vil redusere lån, mens Trump øker lånebyrden med 46 486 dollar for hvert sekund - døgnet rundt, og utgjør nå 105 % av BNP. Kina er klart den største långiveren til USA og utgjør omtrent 20 % av dette lånevolumet. Innen 2028 (om 10 år) er den ventet at USA er der Italia er i dag om de fortsetter som i dag. Det er også viktig å være klar over at disse tallene for USA bare gjelder Federal reserve, i tillegg kommer gjeld som stater og kommuner har opparbeidet seg. USA er en så stor økonomi at en kopi av Hellas løsningen neppe er gjennomførbart. Dersom eiere av amerikanske statsobligasjoner blir nødt til å akseptere 50 % avskrivning av verdien vil det få enorme globale konsekvenser. Det er ventet at hver femte dollar landet USA får inn i skatt og avgifter, går med til å betale renter innen få år. Da blir det vesentlig mindre til det skatteinntekten var ment å skulle dekke.

Dermed er jeg tilbake på åpningsspørsmålet «Kan USA gå konkurs?» Hva skjer dersom private penger utstedt av Facebook, Google, Amazon eller en gruppe banker blir den foretrukne handelsvaluta i verden? Det er ingen tvil om at mange slike plattformselskaper både evner å gjøre det og i mange land har betydelig større tillit hos forbrukere enn bankene. Det går nå et rykte om at Facebook planlegger å legge inn et bud på Coinbase, en av verdens største kryptobørser med en børsverdi på anslagsvis 13 milliarder kroner. Da er det mulig at fremtidens vennebetaling i Facebook skjer i FBCoin som enkelt kan konverters til norske kroner eller USD, om man av en eller annen grunn trenger koner. På samme vis kan Apple bytte ut Visa infrastrukturen med sin egen kryptovaluta, og plutselig er en vesentlig del av betalingene selv i Norge i kryptovaluta. Amazon søker i disse dager om lisens fra finanstilsynet i Sverige som betalingsformidler, man kan bare spekulere i hva det kan bety både for betalinger, innskudd og lån (som de utfører i USA med stort hell).

Sentralbankene verden over har frem til nå ikke sett på kryptovaluta som noen trussel for finansiell stabilitet. Det har de rett i. Finanskrisen i 2007/2008 kostet USA alene 22 000 milliarder dollar, tatt hensyn til tapte arbeidsplasser, folk som ble kastet ut av husene sine, redningen av de fleste bankene i USA med skattebetalernes penger og andre kostnader. Markedsverdien av samtlige kryptovalutaer i verden vaker rundt 400 milliarder dollar, avhengig av kursen som hoppet opp og ned hver dag. Dersom skeptikerne får rett i at kryptovaluta ingenting er verd og verdien går til null – vil det ikke være mer enn en liten fartsdump i verdensøkonomien. Men dersom digitale private penger som ikke er «trykket» av en bank i samarbeide med en sentralbank blir den foretrukne valutaen i verdenshandelen blir pengemengden i kryptovaluta så stor at de «gammeldagse» valutaene kan bli minimalisert. Og med det miste relevans. I en slik situasjon vil nok sentralbankenes konklusjon bli annerledes enn i dag. Men det er ikke sikkert den finansielle stabiliteten blir dårligere av den grunn. De fleste finansielle kriser er skapt av politikere, kan det tenkes at algoritmene gjør en bedre jobb?

Jeg har ikke noe bra svar på spørsmålet jeg startet med, men kommer nok til å fortsette å fundere i spenning de neste årene.

Dollaren skal bli billigere og billigere skriver DN. Underskuddet i handelsbalansen med andre land blir større og større, og økonomene spår resesjon i USA en gang i 2019, både fordi lange renter er billigere enn korte (og det skal de ikke være) og fordi arbeidsledigheten er rekordlav, noe som alltid tidligere har ført til resesjon kort tid etter. Kina på sin side fosser frem, om ikke like fort som for noen år siden. Men - denne bloggen omhandler teknologi for det meste, så da er det nok makroøkonomi for nå. (men - jeg kommer tilbake til dette om kort tid)

Det har de siste 4-5 årene utviklet seg en form for konkurranse rundt teknologi mellom USA og Kina. USA var dominerende frem til for noen år siden med Microsoft, Apple, HP, IBM, Facebook, Google, Amazon, Intel og en rekke andre store selskaper som dominerte teknologi og innovasjon i verden. Så kom Kineserne med Alibaba med AliPay, og Tencent med WeChatPay, Baidu og en rekke andre selskaper, med en betraktelig brattere kurve for antall brukere enn de amerikanske. WeChatPay har for eksempel økt antall brukere fra 100 millioner til 963 millioner (9 ganger) mellom 2011 og 2017, mens Facebook «bare» økte fra 845 millioner til 2 196 millioner (litt over 2 ganger) i samme periode. Det er anslagsvis 250 millioner internett brukere i USA, mens det er nærmere 900 millioner i Kina (nesten 4 ganger så mange). Dersom begge land øker internett bruken med 10 %, blir det 25 millioner flere i USA, men 90 millioner flere i Kina, og dermed øker avstanden. USA flyttet tidligere store deler av produksjonen av teknologi til Asia, og blant annet Kina. I vesten er vi opptatt av Copyright mens kineserne er opptatt av å copy right. Dermed har Kineserne kopiert og kommer med smarttelefoner og teknologi helt på høyde med det som produseres i vesten. På reisen har Kineserne lært teknologiinnovasjon som har medført at for eksempel AliPay er en mye bedre tjeneste enn ApplePay, GooglePay eller AmazonPay. Når de store amerikanske selskapene som Facebook og Google kjøper selskaper rundt i verden for milliarder av dollar integrerer de tjeneste og pakker de ofte inn i egen branding, mens kineserne i større grad lar oppkjøpene fortsette i sitt hjemmemarked støttet av Kineserne, slik AliPay har gjort med Paytm i Inida. De fleste smartTV rundt i de norske hjem er produsert i Asia (produseres det noe i USA?). Det samme gjelder andre smart ting i hjemmet som vaskemaskin, kjøleskap, ovn og andre ting som etter hvert blir tingenes internett (IoT).

For oss i bank er betaling et interessant tema. ApplePay ble lansert i Norge denne uken, etter at det har fått en svært lunken mottagelse i Sverige og Danmark (anslagsvis 3 % av transaksjonene ett år etter introduksjon). I England ble det brukt 400 millioner sjekker i 2017, mens det i USA ble brukt 7,1 sjekk pr. husstand pr. måned i 2015, anslagsvis 13,5 % av alle ikke-kontant transaksjoner. I Kina har de hverken hatt sjekker eller plastkort av betydning og hoppet rett fra kontanter til mobilbetaling. Mens kredittkort utgjør under 4 % av betalingene, utgjør mobilbetalingene nå over 50 % og øker raskt i Kina godt hjulpet av glimrende tjenester fra AliPay og WeChatPay, og uten at bankene er spesielt godt representert.

Der USA har fordeler av en ekstrem innovasjonskraft og god tilgang på risikokapital på noen få kvadratkilometer i California, originalt basert på liberal hippikultur, liten risikoaversjon, dyrking av de som lykkes og total mangel på redsel for å mislykkes, har Kineserne bygget en metodisk kultur for utdannelse, fokus på realfag, drømmen om et bedre liv og struktur med kommunismens ide om å dele. Befolkningen har også en større robusthet til å absorbere myndighetenes til tider harde fremferd. Det lukkende landet har også åpnet seg opp gradvis de siste 25 årene, og det er OK å bli rik men ikke på feil grunnlag.

Kina har startet et interessant eksperiment som kalles «sosial karakter» (Social Credit). Dette hadde ikke vært mulig hverken i USA eller Europa, og kan bli en viktig brikke i fremtiden. Det finnes overvåkningskamera mange steder som etter hvert har ansiktsgjenkjenning, i tillegg til sensorer nesten overalt. Dersom man ofte går eller kjører på rødt lys, kjører for fort, sniker i køen, betaler for sent eller gjør andre usosiale ting får man en dårlig karakter. Er du en skikkelig drittsekk får du ikke kjøpt togbilletter eller flybilletter. Barna dine kommer ikke inn på den skolen de ønsker seg, du får mindre fart på internett hjemme og får ikke de jobbene du ønsker deg. Er du derimot i den andre enden av skalaen får du lavere rente på lånet, lavere pris på strøm og andre goder. Men dette fordrer enorme datamengder om hver enkelt person. Er det noe som gjør rask innovasjon og utvikling av kunstig intelligens og deep learning så er den enorme datamengder strukturerte data, dermed skaffer Kina seg nå enda en fordel. Samtidig innfører EU GDPR reglene som fører til det stikk motsatte.

Kina har også kommet langt innen kommersiell drone teknologi. Alt for et halvår siden startet et selskap levering av post og varer ute på landsbygda basert på autonome droner, spesielt der veinettet ikke var så bra. Det har gjort at innbyggere i avsides liggende landsbyer kan få levert det som bestilles på nettet innen 24 timer, fra nærmeste større by. Men nå har også myndigheten godkjent planer for dronelevering i byene, slik som denne historien forteller. Man får maten bestilt via nettet hos en restaurant innen 20 minutter.

Et annet tema som få er oppmerksom på er råvaren til teknologi, i alle fall hardwaren. Mobiltelefoner, PC’er, nettbrett, katalysatorer og de fleste elektroniske komponenter er avhengig av det som kalles sjeldne jordarter, eller jordmetaller. Utfordringen er at 95 % verdens forekomster finnes i Kina. Et eksempel er gull. I 40 mobiltelefoner finnes det til sammen ett gram gull, og i ett tonn kretskort finnes det 250 gram gull. Ettersom Kina kontrollerer 95 % av produksjonen, må USA bli bedre på å resirkulere dersom Kina struper igjen leveransene. Men resirkulasjon er mye dyrere enn ny råvare. Intel lanserte i 2007 mikroprosessorer basert på «high-K/metal» for første gang ikke basert på silikon, og dermed skjøt utviklingen av prosessorer med lavere kostnad og lavere energiforbruk fart. Noe slikt kan selvsagt skje igjen dersom produsenter i USA mister levering av råvarene fra Kina.

Nå har Trump startet en handelskrig med resten av verden, inkludert Kina. En mot alle. Hva skjer dersom USA og Kina går mer i tottene på hverandre? Den store taperen blir sannsynligvis USA. Det er ikke uten grunn Apple’s sjef Tim Cook ofte er å se i Beijing. Apple er avhengig av Kina både som produksjonsland og marked. Omtrent 18 % av Apple’s inntekter kommer fra Kina. Det gjør det også for mange andre amerikanske teknologibedrifter. For Qualcomm kommer 64 % av omsetningen fra Kina. Kina har alt en betydelig middelklasse med god kjøpekraft. Ikke i prosent av befolkningen, men i antall mennesker. I USA har det motsatte skjedd, stadig færre får stadig større del av inntektene, og middelklassen er nesten utradert. I tillegg leder Kina klart i nye teknologier som kunstig intelligens, IoT, betalings løsninger, digital infrastruktur og effektive kundetjenester. Kina har et rimelig godt forhold til resten av Asia som nå utgjør 49 % av alle verdens internett brukere, mens USA har startet en krangel med alle sine naboer, både Canada og Mexico.

Jeg er muligens litt mer historieinteressert enn de fleste? Noen land har sin storhetstid i en begrenset periode ser det ut til. Italia med Michelangelo, Leonardo da Vinci, Medici familien som endret bankverden og Vasco da Gama som seilte til India var store på 1400 og dels 1500 tallet. Spania på 1500 og 1600 tallet ladet med gull og sølv fra sør Amerika. England på 1700 og 1800 tallet med høy teknologisk innovasjon, dampmaskiner og kolonier over hele verden. USA fra rundt 1900 og frem til i går med innovasjon og teknologiske nyvinninger i mange segmenter. Er det Kina som nå skal ta ledelsen frem til 2100?

Blir sveitsiske banker satt tilbake til middelalderen 12. Juni?

Den 12. Juni skal det være en folkeavstemming i Sveits om prinsippet med «Fractional reserve banking» skal forbys. I min bok «Fra huleboer til robot» hadde jeg et kapittel om «Fractional Reserve banking». Dette prinsippet er navet i det moderne pengesystemet, og det er interessant å følge valget i Sveits. Konsensus i pressen er at dette ikke blir gjennomført, men problemstillingen har en viss parallell til rapporten fra Norges Bank for en uke siden om Digitale Sentralbank Penger (DSP). Det er også nevnt at dersom dette vedtas i Sveits vil muligens andre land følge etter. Sveits gjennomfører en folkeavstemming av forslag som har mer enn 100 000 underskrifter.

Hvem er det som «trykker» norske kroner? Dette beskriver jeg i boken min i tillegg til at jeg har

. Det er bankene (DNB, Nordea, Sparebank 1, Eikabankene, etc.) som «trykker» de alle meste pengene som er i omløp i Norge, anslagsvis 96 % av M3 pengemengden. Når du som kunde av en bank ønsker et lån på for eksempel 5 millioner kroner, og banken aksepterer det, får du 5 millioner inn på konto mot at du leverer sikkerhet til banken, for eksempel pantbevis på eiendommen som tinglyses. I bankens regnskap skylder du 5 millioner som er på aktivasiden i bankens balanse og på passiva-siden er tinglyst sikkerhet som banken «skylder» deg. Norges Bank er ikke involvert i denne transaksjonen i det hele tatt, annet enn at banken må rapportere dette til Norges Bank og at banken må sette til side en fraksjon av beløpet som sikkerhet i tilfelle du ikke kan betale tilbake. Det er med det bankene som «trykker» nesten alle pengene vi bruker i Norge, alle pengene du har på lønnskonto og det er gjeld som driver pengemengden. Prinsippet kalles «Fractional Reserve Banking». Og det er dette Sveitserne skal stemme over å forby.

Dersom dette går gjennom blir det sentralbanken i Sveits som «trykker» alle pengene slik det var i middelalderen, bare at denne gangen er de nok digitale (DLT?). Bankene får bare låne ut de pengene som innskytere har satt inn, noe som vil redusere pengemengden dramatisk. Men nå er Sveits i en spesiell situasjon, med mange formuende utlendinger som har satt inn store beløp. Grunnen til at noen ønsker dette er for å være sikker på at skattebetalerne ikke må trå til dersom det kommer en ny finanskrise. Det er bare innskytere og aksjonærer som taper dersom en bank er i problemer.

Digitale Sentralbank Penger i Norge.

Norges Bank kom med en rapport om Digitale Sentralbank Penger (DSP) for en uke siden. I innledningen informerer de at arbeidet har startet og at dette er en foreløpig rapport. At den er foreløpig er godt, for det er etter min mening endel svakheter i rapporten. Det antydes to ulike modeller. Den første kalles kontomodellen, hvor hver person i Norge kan sette inn penger i sentralbanken og få renter på dem, risikofritt. Dette blir i så fall første gang privatpersoner kan sette inn innskudd i sentralbanken på mange, mange år. Innskuddet konverteres til en ny valutaenhet som heter Digitale Sentralbank Penger (DSP) som har kurs 1:1 i forhold til norske kroner. Så kan man handle og betale med sine DSP. For bankene betyr det at mange milliarder innskuddskroner forsvinner til sentralbanken, men den konsekvens at utlån må reduseres og dermed netto renteinntekter, som for de fleste bankene utgjør mellom 60 og 90 % av alle inntektene. Alternativt må bankene låne penger i markedet gjennom for eksempel utstede obligasjoner, noe som er dyrere for bankene enn innskudd fra kundene, som igjen sannsynligvis vil øke utlånsrenten til bankkundene. Alternativt presenteres en «verdimodell» som i prinsippet betyr at befolkningen må kjøpe DSP av sentralbanken for å kunne betale, men uten at hver person har en konto i sentralbanken. Dette har noen likhetstrekk med distribuert tankegang i kryptovaluta, men verdien er støttet av sentralbanken. Hver person kan da få et debetkort med DSP på, eller bruke en mobilapp lastet med DSP. Uansett hvilken av disse to modellene som benyttes vil bankene miste inntekter, og sentralbanken bli en større «utsteder» av norske kroner. Likhetene til Sveits er der, selv om Sveits går mye lenger. Grunnen til at Norges bank arbeider med dette er at bruken av kontanter går mot null, og spørsmålet de må finne ut av er «hvilken rolle skal sentralbanken ha i fremtiden?»

Det er mye å si om det som nå hender både i Norge og resten av verden, men det er viktig for diskusjonen å være klar over hvem som trykker pengene du og jeg bruker og hvem som støtter dem. I Norge har vi sedler og mynt som er «trykket» av sentralbanken, dermed har vi en fordring på sentralbanken, eller for å si det annerledes, sentralbanken skylder oss penger. De pengene du og jeg har på lønnskonto eller sparekontoene våre er en fordring på den banken du bruker, banken skylder deg penger. Dersom banken din går konkurs er pengene du har på konto (både lønnskonto og sparekonto) tapt, sentralbanken støtter ikke disse pengene. Vi kaller det kontopenger. Det er derfor vi har innskuddsgaranti ordning i Norge på 2 millioner (de fleste land har rundt 100 000 Euro), slik at småsparere ikke skal tape alt om en bank går konkurs.

Sentralbanken har ikke antydet noe om hva slags teknologi de ser for seg med DSP, noe som er merkelig. Men andre sentralbanken har arbeidet mye med Blockchain og Distributed Ledger Technology (DLT) og jeg har laget et dokument som oppsummerer noen av prosjektene, last ned PDF filen herfra.

Jeg skal dukke mer inn i DSP senere, dette var en kjapp oppsummering etter å ha skumlest rapporten.

 

Etter noen dager i Dubai på «Future Blockchain Summit»  sist uke innser jeg at vi i Norge, som for mange år siden, hadde verdens mest effektive offentlige digitaliserte tjenester, muligens kan lære litt av andre. Selvangivelsen ble for 12 år siden levert på nettet og betalinger foregikk basert med verdens mest effektive bank system. For de av oss som nylig har levert selvangivelsen og de av oss som har selskaper og levert i ALTINN kan bevitne at ikke mye har forandret seg de siste årene.

Deloitte har levert en glimrende rapport på bestilling av kommunal og moderniseringsdepartementet om bruk av Blockchain i offentlig forvaltning, anbefalt lesing for alle med interesse for digitalisering og Blockchain.  

En setning som gikk igjen i Dubai var «Fremtiden kom visst tidligere enn du hadde regnet med.». Jeg skal her dele med deg noen få oppsummeringer av disse begivenhetsrike dagene.

 H.E. DR. Aisha Bint Butti Bin Bishr holdt første innlegg. Hun er sjef for «Smart Dubai Office» og er med det ansvarlig for å digitalisere offentlig administrasjon i Dubai. Dubai har valgt å satse hardt på Blockchain som teknologi i arbeidet med å ta på syvmilsstøvler i jobben med å ikke bare ta igjen, men også gå forbi andre land, som oss i Norge. Etter henne fulgte H.E. Osmar bin Sultan Al Olama som er medlem av regjeringen i Emiratene og er minister for kunstig intelligens. Han holdt et innlegg om Blockchain som med god margin avslørte han han hadde inngående kunnskap om både Blockchain og kunstig intelligens. To teknologier som utfyller og forsterker hverandre. Her er et par av hovedpunktene:

• Myndigheten har bestemt seg for å satse utelukkende på Hyperledger Fabric. Med det slipper de det stadige arbeidet med å vurdere andre teknologier og så lenge Fabric fortsetter å være i fremkant er dette smart. Hyperledger Fabric kommer nå i versjon 1.2 og i tillegg har open source samfunnet bak Hyperledger har lansert sagtann teknologien (Hyperledger Sawtooth) som både har mulighet for bedre skalering (antall transaksjoner i sekundet) og tilnærmet null energiforbruk.
• Myndighetene utvikler effektive API’er til alle offentlige tjenester og ikke bare inviterer oppstarts selskaper inn, men også premierer de som kan bygge nye nyttige tjenester på toppen av hva myndighetene leverer.
• Myndigheten regner med å spare 388 millioner USD i året på digitaliseringen og Blockchain.
• De regner med å spare 77 millioner timer på de 300 millioner dokumentene årlig som kan digitaliseres
• De regner med å spare 1,6 milliarder kilometer kjøring i forbindelse med dokumenthåndtering
• 50 % av all offentlig administrasjon skal skje basert på Blockchain teknologi innen 2021
• «Dubai paperless initative» ble presentert og gikk «live» forrige uke, som også inkluderer flyplassen med booking og boardingcard. Prosjektet er basert på Hyperledger Fabric og det tok bare 4 uker å gjennomføre et pilotprosjekt sammen med IBM
• En prioritert oppgave for myndighetene er å gi innbyggerne mer tid, bli kvitt tidsklemma, mer tid med familie og venner. Middelet til å oppnå det er å bli mer effektivt, digitalisert og at innbyggerne må bruke mindre tid på å fylle ut formularer, møte opp på kontorer, samhandle bedre.

De har lagt planer som om de var et selskap med «vision, mission og value» i form av et klassisk strategi-hus. Visjonen er å bli den mest fremtidsrettede byen i verden. Middelet for å nå det er å flytte 50 % over på Blockchain basert teknologi. Forutsetningen for å lykkes med Blockchain er at hele prosessen må digitaliseres. I Blockchain finnes også mulighet for å samtidig robotisere alle arbeidsprosessene med hjelp av smarte kontrakter. Dermed tar myndigheten spranget inn i prosessrobotisering (RPA), som vi i skandinavia gjør skrittvis ved å innføre roboter i prosessen gjennom f.eks. Blue prism teknologien.  Ettersom kunstig intelligens i offentlig administrasjon i stor grad har behov for at mye krypteres et det er glimrende forsterker (1+1=3) med kunstig intelligens og Blockchain.

 Noe annet som slo meg var myndighetenes iver etter å få med seg oppstartselskaper. Det var en drivende holdning fra alle de myndighetspersoner jeg snakket med. Det er ikke uten grunn at Dubai er blitt en magnet på mange smarte grundere i store deler av verden. Det er ikke sikkert det er best for innbyggerne at det offentlige lager og/eller administrerer alle systemene som skal brukes i alt fra å innlevere skatteseddel, momsoppgjør, sykehusjournaler, politi, veimyndigheter, kommuneadministrasjon, byggesaker, betaling av avgifter og bøter, kontroller av bilene, etc. Muligens finnes et oppstartselskap som kan gjøre det bedre og mer effektivt for innbyggerne. Et eksempel er omsetning av eiendom. Det foregår snart i en Blockchain teknologi, der både eiendom registeret (kartverket i Norge) er med, takst bransjen er med og bankene er med i forbindelse med lån og heftelser. I tillegg hadde de selvsagt laget en glimrende markedsplass for salg og kjøp av eiendom, slik at du som kjøper kan få hele historien til leiligheten eller huset fra planlegging via bygging og alt som har hendt eiendommen tidligere. Er det noe Blockchain teknologien passer godt til så er det å lagre historiske hendelser på en måte slik at man har tillit til at det som er lagret er riktig. De hadde sammen med bankene også laget sin versjon av VIPPS som heter «Dubai Pay» og er basert på Hyperledger Fabric 1.1 som for eksempel er automatisk integrert med utstedelse og betaling av bøter. Myndigheten i Dubai arbeider også sammen med det engelske selskapet Objecttech om en kryptovaluta emCash som ventes å bli integrert i DubaiPay. Som et resultat av valget av Blockchain undervises det på skoler og universitet i denne teknologien.  Dubai har neppe verdens mest gjennomsiktige samfunn fra gammelt av, men en ide er at Blockchain skal bidra til å gjøre samfunnet mer gjennomsiktig, og med at det skal skapes bedre tillit mellom innbyggere og det offentlige.

 Alex Tapscott som blant annet har skrevet en glimrende bok om Blockchain gikk på scenen og gikk gjennom historien, relativt lik det jeg har gjort i mine to bøker «Penger fra huleboer til robot» og «Kryptovaluta, Bitcoin, ICO og Blockchain». Han oppsummerte de ulike teknologiene på denne måten:

1. Cryptocurrency – har den siste tiltrukket seg mange av de store bankene, blant annet har Goldman Sachs kjøpt seg inn i Cirkle og Santander i Ripple
2. Plattform – dette er miljøer for utvikling av systemer som Ethererum, NEM, NEO og andre
3. Utility token – dette er token som medfører tilgang til en tjeneste eller produkt. ICO utility token kan sees som forskuddsbetaling for et produkt eller tjeneste i fremtiden.
4. Security Token – dette kan sammenlignes med aksjer eller obligasjon, man får en form for eierskap i et selskap eller gir lån til selskapet. Man kan anse dette som en verdi som er flyttbar og med det en form for betalingsmiddel.
5. Natural asset token – Olje, Gass, Gull,…
6. Crypto Collectivable – token basert på for eksempel kjente personer, som gjør at token kan byttes inn i for eksempel en middag med KYGO eller deltagere i spesielle begivenheten
7. Crypto Fiat – dette er kryptovaluta utsendt av sentralbanken, noe som ikke har skjedd enda med unntak av et par obskure land. Men når dette skjer vil denne teknologien ta et veldig stort skritt.

 

Det er viktig å huske at ditt digitale jeg har mye bedre hukommelse deg. Husker du for eksempel hvor du var på denne dagen for ett år siden og hva du betalte og til hvem? Nei du gjør neppe det. Men ditt digitale jeg husker det godt. Det å få kontroll på sin digitale jeg blir viktigere og viktigere.

 

 

Norge

For å komme tilbake til Deloitte rapporten for Norge: den inneholder fin informasjon om Blockchain som teknologi. Rapporten går gjennom en rekke viktige funksjoner og tjenester som med fordel kan utnytte Blockchain teknologien som:

• Olje og Gass regnskap
• Digital identitet
• Eiendoms register (dette arbeider både Sveige og Finland med)
• Pasient data
• Avgift og toll
• Politiattest og fullmakter
• Fiskekvoter og fiskekvalitet
• Mattilsynet og sporing av mat
• Kontroll med øremerkede tilskudd i staten
• Aksjebok

 

Jeg skal ikke her gå i detalj på innholdet men anbefaler alle med interesse om å lese rapporten, den kan lases ned på nette (klikk her)