Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank

Oxford Driving Disruptive Growth Programme på Oxford universitet

Oxford Universitetet

 

Da har jeg gjennomført programmet «Disruptive Growth» på Oxford universitet, juni 2019. Oxford er et av verdens eldste universiteter med aner tilbake til 1096. De siste 800 årene som universitet med høyere utdannelse. Bare å gå rundt på universitetsområde er en opplevelse i engelsk arkitektur, parkplanlegging og sans for detaljer. Jeg skal her dele noen av det jeg noterte, sikkert nyttig for andre.

 

Programmet jeg deltok på gikk over 4 lange dager tettpakket med god informasjon. 4 dager kjemisk fri for kryptovaluta. Programmet inneholdt også foredrag fra ledelsen i flere av verdens fremste selskaper. Disrupsjon oppfattes av de fleste som en negativ hendelse, noe som ødelegger ens forretningsmodell, noen ganger så mye at det er kroken på døren slik som for Kodak og Nokia, men kan likevel være en positiv hendelse, noe som øker ens omsetning radikalt, ofte som disrupsjon innenfra.

 

L’Oreal er et eksempel på positiv disrupsjon. De var med på digitisering (ikke digitalisering) bølgen på 1990 taller der alle med respekt for seg selv utviklet en hjemmeside på internett og plasserte salgsbrosjyrene der med informasjon om produkter og i noen tilfelle priser. Dette kalles også «digital lipstick», man selger det samme som før, men flaten mot kunden er internett og etter hvert mobilt internett. L’Oreal har fortsatt med reklame på gamlemåten i magasiner og gjennom utsalgsstedene. Men i 2013 startet en reise som skulle forandre L’Oreal. For det første var dette et av de beste økonomiske årene noen gang for selskapet, og dermed rett tidspunkt for å investere i fremtiden. De ansatte en CDO (Chief Digital Officer) i 2014, den første noen gang i L’Oreal som ha digitalisering som eneste ansvar. Så kom Makeup Genius som er en mobilapp som lastes ned på mobiltelefonen. Kundene tar en selfie med telefonen, så vil de få forslag til produkter i L’Oreals portefølje som kan gjøre kundene enda vakrere. Det er innebygd kunstig intelligens som analyserer og gir forslag. Men fremdeles er dette i kategorien digitisering og ikke digitalisering. Samtidig startet arbeidet med å skaffe seg nye inntekter basert på rene digitale tjenester, det som kalles digital transformasjon. I 2018 kjøpte L’oreal selskapet Modiface, som har utviklet flere patenter innen augement reality (AR). Med slike tjenester kan kundene teste ut sminke, hårfarger, hårfasonger og mye annet for sitt utseende fra sofakroken hjemme. Og L’Oreal tar betalt for tjenestene, som selvsagt er automatisert med kunstig intelligens og fri for menneskelig innblanding. En helt ny inntektskilde, men innen utseende til sine kunder. Selskapet anså at noen kom til å tilby slike tjenester på ett eller annet tidspunkt og gjorde det heller selv enn å vente. Som det ble sagt mange ganger de fire dagene, «disrupt or be desrupted». L’Oreal har også ute en neglelakk som måler UV ståler og kan varsle om at det er på tide å smøre seg med mer solbeskyttelse. Modiface teknologien bli sannsynligvis bygget inn i speil som kan henges på veggen på badet eller soverommet, slik at man får hjelp med utseende hver dag uten å ty til den klumpete mobiltelefonen. De arbeider også med  wearables slik som sensorer i klær (tingenes internett) og andre ting man har på seg. Strategien er at 20 % av omsetningen (topplinjen) kommer fra e-commerce innen utgangen av 2020 og at det utvikles en «digital love» brand som understøttes av den digitale transformasjonen. De har utviklet tre hovedregler 1) de skal ikke komme i en «catch up» situasjon, der andre er først og de må løpe etter 2) de skal ha fokus på egen utvikling - ikke så mye på hva andre gjør 3) de prøver å se inn i fremtiden, hvilke motetrender, endret adferd og behov de tror kommer, for så å disrupte seg selv.

 

Dualisme

L’Oreal har samme utfordring som tradisjonelle banker og mange andre etablerte bransjer. De har en eksisterende forretningsmodell med produkter og tjenester som har eksistert i veldig mange år og som de tjener masse penger på. For å innovere må man både sørge for å fortsette på gamlemåten og i parallell utvikle nye metoder, inntektsstrømmer og forretningsmodeller. Konsulentselskapet Gartner kaller dette bimodal utvikling når man både sørger for at dagens IT løsninger fortsetter å fungere, samtidig som man utvikler helt nye. Mode 1 er å sørge for at driften fortsetter som før, mens mode 2 er nye systemer og/eller måter å arbeide på. Gartner er opptatt av at en og samme person ikke skal være i begge modes, men at det skal være adskilte deler eller grupper av selskapet for å optimere hastigheten til transformasjon. Jeg har hørt noen si at dette er som å skifte motoren på et fly, mens flyet er i luften. Det er en utfordrende situasjon å være i både med hensyn på menneskene i organisasjonen og de kapabiliteter som finnes til rådighet.

 

First mover

Et spørsmål som ble diskutert er om man bør være «first mover» eller «fast follower». Om man ser på de mest verdifulle selskapene i verden i dag består de fleste av selskaper som er «first mover» slik som Amazon, Facebook, Alibaba, WeChat og Google. Av de 10 største selskapene har bare 20 % noen videre fysiske verdier i balanse av betydning, og 80 % har immaterielle rettigheter, tjenester og kundeflate som inntektsdrivere.  For 40 år siden var det motsatt, 80 % hadde store fysiske lagre, mange av dem oljeselskaper med enorme mengder både utvunnet og ikke utvunnet olje «på lager». Kantar, et konsulentselskap innen markedsutvikling, kom med en interessant grafikk. De som er first mover får som oftest de største kostnadene ved å utvikle de nye tjenestene eller produktene. De som kommer etter har det lettere fordi de har et mål å sikte på og de vet hvor de skal, mens de første ofte må prøve seg litt frem. Men dersom de første klarer å treffe riktig har de en lang periode med høye inntekter før noen andre kommer inn. Ofte er det i tillegg veldig vanskelig å komme inn fordi de første klarer å skalere så ekstremt raskt slik som Facebook og Amazon, som gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, med en «fast follower» strategi. Men dersom etterfølgere lykkes vil det på et tidspunkt som regel oppstå en priskrig, som alle taper på, foruten kundene. Et eksempel på rask utbredelse er selskapet Bird som brukte bare 14 måneder på å nå 2 milliarder dollar i verdi, mens Uber brukte 4 år på det samme. Bird er et selskap som leier ut elektriske sparkesykler, slike som Oslo ble oversvømt av sommeren 2019. Den digitale verden gir opphav til enorme muligheter i et globalt økosystem, om man bare tenker stort nok fra første skritt. Det som også er ganske gjennomgående for de som er først å forsetter å være først. De kommer med stadig nye produkter og tjenester i stadig nye segmenter for fortsetter å distrupte der de mellomlander. Det er noe med kulturen i bedriften som er unik, og som man veldig sjeldent finner hos etablerte aktører. Et eksempel er Airbnb som nå kommer med utleie av kontor og møterom for bedrifter, i tillegg til at ryktene vil ha det til at de planlegger å gå inn i reisebransjen med en ny type reisebyrå.

Hva kjennetegner vinnere?

Vi brukte selvsagt mye tid på å analysere hva som kjennetegner de som stadig vinner. En av de viktigste egenskapene er å ha en langsiktig plan og holde på den. En annen er hvordan de definerer markedet sitt og stadig evner å finne nye markeder for eksisterende produkter eller tjenester. Det ble vist at 72 % av de som betraktes som vinnere i sitt segment har fokus på langsiktig planlegging, mens bare 38 % av de som ikke lykkes har langsiktig planlegging i fokus. Villighet til å gå inn i nye markeder er også en driver til suksess. Amazon er et eksempel på at ekstremt fokus på friksjonsfri handel er nøkkelen til suksess. Amazon regner med at 80 % av leveringene i byområder vil foregå med droner om kort tid. Og muligens viktigst av alt, kulturen i bedriften er nøkkelen til suksess. Kultur spiser strategi til lunch er slagordet. Det er også en signifikant forskjell mellom de som legger energi i å bygge en merkevare, et brand, og de som bare leverer en tjeneste eller produkt. Børsverdien for selskaper med gode merkevarer er i snitt nær tre ganger høyere enn de som «bare» har fokus på produkter og tjenester av tilsvarende størrelse, og i tillegg har de mer lojale kunder. Brandbygging er en av de viktigste brikkene til fremtidig suksess, både for selskapet og selskapets aksjonærer.

 

Vel - jeg kan ikke gjengi alt fra fire proppfulle dager med glimrende informasjon, men dette er noen av de poengene jeg ønsker å dele med dere nå. Mye av dette og mer til kommer nok i den neste boken min som kommer på Hegnar Media våren 2020 og har forretningsmodeller som den røde tråden.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Det nye digitale Norge - NTNU

NTNU kommer i disse dager med boken DET NYE DIGITALE NORGE. Jeg har skrevet et av kapitlene i denne glimrende boken under overskriften «trenger vi banken?». Litt utfordrende ettersom jeg jobber i en bank. Et godt spørsmål i disse dager, men jeg ser nå, et halvår etter at jeg leverte materiale til NTNU at jeg ikke gir et klart svar i boken. Bill Gates sa i 1994 «banking is necessary, banks are not” og det er først nå ordene muligens kan bli en realitet. Vi kommer for all tid til å ha behov for å betale for det vi kjøper med noen form for penger. Vi kommer til å ha behov for å kjøpe ting vi ikke har råd tid, og dermed ha behov for lån. Og vi kommer til å ha behov for å spare til pensjon eller dårlige tider, på en sikker måte slik at verdiene ikke blir borte i brann, flom eller stjålet. Men trenger vi banker til det?

I boken behandler jeg konsekvensene av mobilt internett og det nye 5G nettverket som betyr opp mot 100 ganger raskere mobilt nett, og som dermed gir grunnlag for helt nye banktjenester. Jeg tar videre opp utfordringen fra TechFin (Ikke Fintech) slik som Amazon, Facebook og Alibaba. Jeg kommer selvsagt ikke utenom Blockchain og kryptovaluta og de konsekvenser det har for fremtidens betaling og hva penger kan bli representert med. Deretter behandler jeg det nye øko-systemet som kommer om noen år basert på IoT (tingenes internett) og selvsagt PSD2 og open banking.

Men konklusjonen mangler i boken. Min helt private visjon for fremtiden, som jeg muligens ikke deler med mange kolleger, er at banker som DNB kommer til å bestå enda mange ti-år, men neppe 100 år. Men bransjen kommer til å oppleve mer endringen de neste 10 årene enn de siste 1000 årene, basert på nye radikale forretningsmodeller muliggjort av ny teknologi. Bremseklossene er reguleringsmyndighetene som muligens gjør at 10 år blir 20 år?   

Boken gis ut gratis (tror jeg) og kan lastes ned gratis fra nett: https://www.ntva.no/fagstoff/det-nye-digitale-norge/

God lesning

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Hvorfor bruke Blockchain / DLT

Jeg har laget en liten film om 10 grunner til at Blockchain / DLT teknologien kan være nyttig i utvikling av nye digitale tjenester. Jeg brukte den for Open Innovation Lab på torsdag som en del av min presentasjon, og fikk spørsmål om jeg kunne dele. Dermed la jeg på tale og har lagt den ut på Youtube. 

Den inneholder ikke det viktigste, nemlig betalinger, så det skal jeg lage en ny video på om kort tid.

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blockchain prosjekter i produksjon - nummer 20 til 30 på listen

Jeg startet for noen måneder siden å lage en liste over Blockchain og DLT prosjekter som er i produksjon. Nå er tiden kommer til de ti mellom nummer 20 og 30. Ønsker du hele listen finnes den her.

20-Dubai bank går live med digitale sjekker

Den største banken i Dubai (Emirates NBD) gikk i produksjon med digitale sjekker basert på Blockchain april 2018 som de kaller «CHEQUE CHAIN», basert på Hyperledger Fabric. Jeg har nevnt Dubai i mine blogger tidligere, de har som mål at 50 % av all offentlig administrasjon skal være basert på Blockchain innen utgangen av 2020, og teknologien er Hyperledger.

CHEQUE CHAIN er en tjeneste hvor hver sjekk får en QR kode som registrere hver gang en kunde bruker en sjekk. Bedrageri med falske sjekker og manglende dekning er et stort problem i land som bruker sjekker, noe for eksempel USA fremdeles gjør. Med CHEQUE CHAIN vil forsøk på bedrageri bli oppdaget med en gang og mye enklere.

Les mer

 

21 – Supply Chain, fakturakjøp og betaling gjort enkelt

Hiveterminal er en tjeneste der selskaper som sender faktura til andre selskaper kan laste opp sine fakturaer. Så kan investorer kjøpe fakturaene og betale det utstedende selskapet. Det betyr at de som sender faktura får inn penger mye raskere enn å vente til faktura blir betalt, noe som kan ta uker eller måneder. De som kjøper faktura får hjelp av Hive til å hente beløpet fra de som skylder penger og kan avtale en avdragsavtale mot rentebetaling. Hive holder til i Slovenia og har nå mer enn tusen selskaper på kundelisten. (muligens ikke så aktuelt for norske bedrifter?)

Les mer

Et annet selskap som har gjort det samme og mer til er amerikanske Tradeshift. De benytter Ethereum som sin basis teknologi. Tradeshift har 1,5 millioner selskaper på kundelisten i 190 land, og har investorer som HSBC, American Express, Santander, Intuit og Goldman Sachs. Selskapet ble etablert i 2005 og har de siste årene benyttet Blockchain i større og større grad, blant annet i Tradeshift Cash, som er en betalings infrastruktur.

Les mer

22 – VMware

VMware er et stort amerikansk selskap som har spesialisert seg på lagring av data i skyen med store datasentre og virtualisering av dataservere. De aller fleste banker og store selskaper bruker programmer fra VMware. November 2018 lanserte de sin Blockchain løsning i produksjon. Det VMware har gjort er å tilby å bruke Blockchain teknologien som er tjeneste (SaaS) slik at kundene kan test ut om teknologien gir dem noen fordeler på en enkel måte. De kan så gå videre å sette nye løsninger i produksjon relativt enkelt. Det VMware er veldig fokusert på i sin tilnærming er tillit til at data som er lagret og som brukes av mange parter i et økosystem er ikke er falske, verdien av distribuerte datasett, hvor alle kan se hva andre gjør og dermed blir forfalskninger umulig å gjennomføre. 

Les mer

 

23 – IBM World Wire og Ripple Xrapid

Infrastrukturen for betalinger har i flere tiår vært moden for utskifting, spesielt for intranasjonale betalinger.  For betalinger i Norge kan grafikken til høyre gi en indikasjon. Dersom Peter skal sende 100 kroner til Anne og Peter at kunde av en Eika bank, som bruker DNB som oppgjørsbank til sentralbanken og Anne er kunde av en liten bank som bruker Nordea som oppgjørsbank i sentralbanken går i prinsippet betalingen gjennom IT systemene til 4 banker i tillegg til at den venter minst 2 timer på nettooppgjøret i Norges bank. Det tar lang tid og koster mange penger å drifte. I internasjonale betalinger er ikke sentralbanken involvert, men en samarbeidende bank (korrespondentbank) til storbanken i mottakerlandet og ofte en clearingbank, en prosess som både tar mye lengre tid og koster mye mer å drifte.

Nå i mars har IBM lansert World Wire en ny infrastruktur som gjør at den lille banken til Peter veksler kroner til en stable coin (kurs 1:1 til USD eller Euro), for eksempel Stellar, USDC (Coinbase) eller JP Morgans (JPMCoin). Så mottar den lille banken til Anne, som nå har flyttet til USA stable coin, og veksler det til USD som de setter inn på kontoen til Anne. Det hele tar noen få minutter og koster en brøkdel av dagens transaksjonsavgift. Ingen av de store bankene eller sentralbanken er nødvendigvis involvert. IBM påstår at de har 44 banker i 47 land som kunder allerede fra første dag.

Ripple har arbeidet med en tilsvarende løsning en god stund som de kaller Xrapid. Ulempen med Xrapid er at de utelukkende benytter Ripple’s kryptoaktiva som heter XRP, og som har en ganske volatil kurs historikk så langt, slik de fleste kryptoaktiva har. 

Les mer

24 – Grønn energi med Blockchain

Det finnes i dag svært mange prosjekter og piloter hvor Blockchain/DLT brukes som teknologi for kjøp og salg av elektrisitet. Særlig der det er snakk om småskala kraftverk, gjerne sol eller vindkraft. I Norge finnes det en rekke småskala kraftverk basert på vannkraft, hvor de fleste leverer energi inn i det offentlige nettverket. Det finnes også et stort antall planlagte småskala kraftverk i Norge som ikke er bygget ut enda. Trenden internasjonalt er kortreist energi innenfor nabolaget eller kommunen.      

Her skal nevnes et antall, selv om flere av disse fremdeles er i pilot.

Brooklyn Microgrid i USA (BMG).
BMG er en av de første til å lage og lansere en komplett tjeneste for kjøp og salg av kortreist energi basert på Blockchain. De ble opprinnelig startet av LO3 Energy i New York.   Selskapet har laget plattformen som kalles Exergy som både måler kilowatt ut og kilowatt inn, foretar avregning mellom partene i sin egen token (som kan veksles til fiat penger) og gir brukerne et kontrollpanel med god oversikt. De har tilknyttet seg en rekke større selskaper som Siemens, Direct Energy, Braemar, Enexa (Australia) og AUW (Tyskland).

Insolar i Canda.
Insolar ble i februar navngitt som er an de 100 viktigste selskapene i verden for fornybar energi av SET, en global aktør med selskaper som Shell, E.ON og EDF som betalende støttespillere. Insolar har utviklet sin egen Blockchain teknologi mye basert på Hyperledger Fabric, som kan være privat og åpent nettverk, alt etter hva som er ønskelig. «Canadian Ministry of Natural Resources and Energy  (NRCAN)» har finansiert et prosjekt i Canada for omsetning av fornybar energi i lokalmiljøet.

Electron i England.
Electron er i produksjon i mindre målestokk flere steder i England. Dette er en interessant historie ettersom Electron fikk finansiering fra Tokyo Electric Power Company, som nå eier en betydelig del av selskapet. I England har de fått hjelp fra Shell, EDF og nylig norske Statkraft i forbindelse med omsetning av fornybar energi, stort sett vind og solenergi. Danske Ørstedt er også involvert ettersom de i flere år har arbeidet med kjøp og salg av fornybar energi i England.

Power Ledger i Australia.
Det australske energiselskapet Vicinity annonserte i september 2018 at de startet omsetning av fornybar energi i liten skala med hjelp av Blockchain basert løsning fra Power Ledger. Power Ledger benytter Ethereum og ERC20 for oppgjør. Vicinity er et stort selskap med anslagvis 400 milliarder kroner i balansen, i overkant av dobbelt så stort som Statkraft. De opplyser at Blockchain kan støtte en P2P infrastruktur bedre enn annen teknologi noe som gjør at det er mulig å tjene penger på mindre marginer og med større effektivitet.

25 – Kommune, fylke og stortingsvalg

Norge var det første landet i verden hvor Blockchain ble brukt i forbindelse med kommune og fylkesvalget, i 2011. De brukte Bitcoin Blockchain utviklet av selskapet Scytel fordi de ikke fant en løsning på problemet med at man i elektroniske valg skal være anonym, samtidig med at man skal være 100 % sikker på at den som stemmer har stemmerett og en kjent identitet. Det ble ikke opplyst at Bitcoin ble brukt som teknologi i valget, og har vært en godt bevart hemmelighet. Det er skrevet to doktoravhandlinger om dette, som begge finnes om man googler på nettet. Etter 2011 valget ble løsningen lagt bort i Norge, men finnes i dag blant annet i Estland og Sveits.

 

26 -Amazon Managed Blockchain

Det å sette opp et Blockchain nettverk bestående av mange noder med tilhørende sertifikater kan ta litt tid og koster penger. Amazon lanserte i slutten av april 2019 en tjeneste som gjør dette med noen få tastetrykk, ikke gratis, men effektivt. De har i første runde fokus på Hyperledger Fabric, men informerer at Ethereum kommer senere i år. Det gjør at de som velger å bruke Amazon Web Service med Amazon Managed Blockchain fra nå av kan konsentrere seg om applikasjonene og tjenestene som skal utvikles, og ikke så mye på driften og oppsett. Det gjør det muligens enklere og billigere å komme i gang. Noen av de som er med fra starten er AT&T som benytter denne muligheten i forbindelse med tjenester til IoT, tingenes internett. En annen er Nestlé som nå investerer i matsikkerhet og at opprinnelsen skal være gjennomsiktig slik at forbrukere kan se hvor maten kommer fra og hvem som har behandlet den. Den siste er børsen i Singapore SGX som i flere år har forsket på Blockchain og har brukt både Corda og Hyperledger i prosjekter, men fokuserer nå på Hyperledger Fabric for en ny tjeneste rundt aksjehandel basert på Delivery-versus-Payment (DvP) hvor aksjene er tokeniserte.

Les mer her

27 – Budweiser reklame med Blockchain

ABInBev verdens største bryggerigruppe med øl som Budweiser, Heineken, Stella, Corona og mange andre kjente brands bruker nå Blockchain teknologi fra Kiip for å spore effekten av mobil markedsføring. Med Kiip kan de følge hvem som ser hvilken reklame online, og betale for faktisk treff, uten å gå veien om et reklamebyrå eller sentral statistikk. Med tjenesten Kiip Ledger kan ABInBev være sikker på at statistikken som presenteres er riktig og at ingen har endret noe på veien eller gjør feil i oppsett av statistikken. «Data som lagres unikt i tusenvis av servere, kan aldri manipuleres. Vi så denne teknologien potensielt til å påvirke flere viktige områder i annonseringsverdenen, inkludert forsyningskjedenes gjennomsiktighet, kampanjedataavstemming og visningsverifisering "sier daglig leder i Kiip Brian Wong.

Les mer her

 

28 – Goldman Sachs og Morgan Stanley er i produksjon med CLSNet

CLS er et selskap som gjennomfører oppgjør for valutatransaksjoner globalt og brukes av de fleste banker i verden. Når banker handler valuta med hverandre både kjøper og selger de valuta, både for seg selv og sine kunder. Med jevne mellomrom (oftest hver kveld) må netto (plusser og minuser) gjøres opp, og da brukes CLS. CLS kan også brukes i forbindelse med nettooppgjør for store globale selskaper, som Telenor. Men noen aktører, valutaer og transaksjoner går ikke rett gjennom og derfor har CLS etablert et nytt oppgjørssystem de kaller CLSNet, som er basert på Blockchain (Hyperledger Fabric fra IBM). I november 2018 gikk altså Goldman Sachs og Morgan Stanley og 6 andre banker live med CLSNet. Barry Lo, daglig leder for Bank of China (Hong Kong) kommenterte tjenesten til CLSNet. Han sa; "CLSNet vil øke driftseffektiviteten i handels- og betalingsnett for ikke-CLS-avregnede valutaer som CNH, og styrke vår risikostyring. Dette understreker vårt sterke engasjement for å drive Fintech-innovasjon og representerer et viktig skritt fremover i anvendelsen av ny teknologi i våre virksomheter. "  

Les mer her

29 – UAE Exchange går live med Ripple

Det skrives my om Ripple, og det er usikkert hvor mye teknologien brukes av de som er meldt å bruke Ripple som betalingsinfrastruktur. Men det er åpenbart at noen bruker Ripple til internasjonale betalinger, selv om mange av de som Ripple påstår bruker teknologien egentlig bare bruker meldingstjenestene i Ripple.  Men Ripple gir seg ikke og de har fått inn blant andre Google Venture på investorlisten. Google har sikkert en god tanke med det. Ripple kommer også med XRapid som snur opp-ned på internasjonale betalinger mellom banker, uten bruk at korrespondentbank og norstro konti. Tidlig i mars 2019 annonserte UAE Exchange at de nå er i produksjon med RippleNet for umiddelbare og sømløse betalinger mellom de forente arabiske emirater og Siam Commercial Bank i Thailand. Tanken er å utvide til andre land i løpet av året. I første omgang er det alle fra Thailand som jobber i de forente arabiske emiratene som nå kan betale raskere og billigere hjem til familien.

Les mer her

  

30 - Secure Health Chain [SHC], Australia

Helse har lenge vært et diskusjonstema for bruk av Blockchain teknologien. Blant annet jobber helseministeriet på Malta med et nettverk for å lagre legejournaler og behandlinger på sykehus i en Hyperledger basert plattform. SHC i Australia er i produksjon med sin løsning med mulighet til å hente ned sin egen journal på en mobiltelefon, på en sikker måte.

Et annet prosjekt foregår i USA der Care.Wallet i oktober lanserte en løsning basert på Blockchain for at hver lege kan følge opp sine pasienter og sørge for at alle som trenger konsultasjon får det innen rett tid. I Arizona har de til og med lansert en betaling basert på Care.Coin som en form for belønningssystem som kan kjøpes og selges for USD. Bare åtte måneder etter oppstart benytter 80 % av legene i dette område tjenesten.

Det er ingen tvil om at helse er en av de bransjene som kommer til å bli veldig påvirket av denne teknologien i nær fremtid.  

 

    

 

innovasjon, bank

Sentralbanker i endring og Helge Ingstad

Like før påske la Siv Jensen frem forslag til ny sentralbanklov i Norge. Den er et resultat av gruppen til tidligere sentralbanksjef Gjedrem som var sentralbanksjef da den forrige loven ble vedtatt 31. mars 2001, samme dag som eventyrer og pelsjeger Helge Ingstad gikk bort. Regjeringen antydet ønske om å finansiere en ny fregatt for å erstatte Helge Ingstad, «under streken», som betyr å ta penger rett fra oljefondet utenfor statsbudsjettet. Noe de har gått bort fra.  Er det noe symbolsk med fregatten med samme navn og fremtiden til sentralbanker?

The Economist av 13. april hadde fokus på sentralbanker og deres uavhengighet. Donald Trump har gjentatte ganger åpent kritisert sentralbanken i USA på Twitter for å heve rentene. Han ønsker selvsagt lavere renter til folket for å sørge for at han blir gjenvalgt som president for en ny fireårs periode. Han er ikke den første presidenten til å gjøre nettopp det. Richard Nixon er muligens den som er mest omtalt for å skjelle ut sentralbanksjef Arthur Burns før valget i 1972. Et resultat av trykket fra Nixon på 1970 tallet var en eskalerende inflasjon som det tok tiår å få kontroll over. I 1977 skrev den norske professoren Finn Kydland sammen med Edward Prescott en banebrytende rapport om forholdet mellom styring av inflasjon og renter som de kalte tids-inkonsistent, som de fikk nobels pris for i 2004. I mitt dokument om Private Digitale Penger argumenterer jeg at sentralbanker bør være uavhengige av den politiske styringen. De har begge sine verktøy for å bidra til forutsigbarhet og stabilitet i økonomien for landets innbyggere. Sentralbanken har renten som kan bidra til økt eller redusert hastighet i økonomien, i tillegg til reserver dersom bankene trenger likviditet. Nå har vi også et innskudd-sikkerhetsfond på omtrent 35 milliarder kroner som bankene har spleiset på, det innbetales anslagsvis 1,5 milliarder fra bankene hvert år. Politikere kan kommer med lover eller forordninger som bremser eller øker farten med endret skatt, eller forskrifter som boliglånsforskriften.

Vi er i endring, noe vi som driver med teknologi definitivt både elsker og jobber for. Det gjelder også økonomien og hva som gjør at det vi som lever i Norge, både privatpersoner og selskaper, ønsker av fremtidens økonomi. Forutsigbarhet er definitivt en av de viktigste brikkene for fremtidig lykke, og da er en forutsigbar rente sammen med en forutsigbar inflasjon og verdioppbygging viktig. Det medfører for eksempel at kraftig nedgang i boligprisene eller verdien av aksjer på børsene ikke er ønsket. Selv om det skjer med jevne mellomrom. Samtidig er det arbeidskrevende at valutakursene endret for mye for mange bedrifter. Bildet er sammensatt og man skal ha mange tanker i hodet samtidig.

Endringer i økonomien medfører selvsagt at sentralbankloven bør endres med jevne mellomrom. Jeg jobbet som konsulent i valutaavdelingen til Kreditkassen som nå er Nordea på 1980 tallet. Bretton Woods regime med fast valutakurs kollapset i 1971 etter at USA (Nixon igjen) gikk bort fra knyting mellom gullprisen og valutakursen. Under Bretton Woods hadde vi en fast valutakurs i forhold til dollar og sentralbankene kjøpte og solgte valuta for å holde kursen innen 2,5 % endring. Etter Bretton Woods han sentralbanken fokus på inflasjon, nå på 2 % pr år, og valutakursen er av mindre interesse.

Sentralbanken i EU (ECB) går inn i et år med store skifter. Tre av de mest dominerende personene i ECB inkludert lederen Mario Draghi skal skiftes ut. Også sjefsøkonom Peter Praet skal ut. I tillegg skal 8 av de 19 medlemmene i gruppen som bestemmer rentene til ECB skiftes ut. Samtidig er det valg på nye medlemmer til EU parlamentet, der det er 751 medlemmer fra EU landene. Det er interessant at ECB har hovedkontor i tyske Frankfurt, og ikke Brussel hvor mye av resten av EU befinner seg. Kalle Moene hadde et interessant innlegg i Dagens Næringsliv på lørdag med overskriften «varsellamper bør lyse når noen sier - som økonom mener jeg….». ECB har holdt rentene svært lave i lang tid. Alt for lave og altfor lenge mener mange økonomer. Noen påstår av dersom vi får en finanskrise snart er sentralbankene uten verktøy for å sørge for den forutsigbarheten befolkningen ønsker, så vi får håpe det ikke kommer noen finanskrise snart. Ettersom det er et faktum at ulike økonomer er uenig om det meste angående påvirkning og effekt, blir det spennende å se hvilke endringer nye koster i ECB kan medføre. Makroøkonomi er åpenbart ingen eksakt vitenskap.

Verdensbanken fikk en ny leder sist uke da David Malpass tok plass i sjefsstolen, etter at president Trump hadde nominert han. Malpass kommer fra sentralbanken i USA. Også der er det ulike syn på hva banken bør foreta seg. Frem til nå har jobben vært å sørge for at alle har en bankkonto og kan delta i utviklingen, redusere antall såkalte «unbanked». Verdensbanken har beregnet at om lag 8 % av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen noe som utgjør 736 millioner mennesker, redusert fra 10 % i 2015 til 8,6 % i 2018. Det er i stor grad India, Bangladesh og Kina som har stått for reduksjonen, det blir vanskeligere å redusere ytterligere når det etter hvert er Afrika som utgjør det meste av tallet. USA ønsker nok også å redusere muligheten for at Kina og andre store fremadstormende økonomier skal få billige lån fra verdensbanken, noe de har fått frem til nå.  Igjen politisk press på en sentralbank. Verdensbanken er igjen ute med henstilling til bankene om å ta mindre betalt fra fremmedarbeidere, det vil si mennesker som jobber i andre land for å skaffe familien hjemme mat på bordet og skole til barna. Ofte er det aupair, servitører i restauranter og andre relativt dårlig betalte jobber. Betalinger til det vi kaller land i utvikling var på hele 550 milliarder dollar (ca. 4 500 milliarder kroner) i 2018, mer enn samlet utviklingshjelp på verdensbasis. Kostnadene for å sende penger hjem ligger på mellom 5 % og 25 %, og kan ta flere dager, på det mest ekstreme 25 dager. Forklaringen ligger i det internasjonale betalingssystemet med hvor både 3 og 4 banker ofte er involvert i samme forsendelse.     

Jeg var inne på amerikanske dollar som verdensvaluta i min rapport om private digitale penger (PDP). USD som reserver til sentralbankenes valutareserver har sunket fra litt over 70 % i 1999 til litt over 60 % i 2018, og er ventet å synke ytterligere de neste årene. Kina er en av de største kjøpere av fysisk gull det siste året, etter at Russland har hatt den posisjonen noen år. I følge en artikkel i Financial Times 21. mars har Kina kjøpt hele 32 tonn gull, bare i år og nær 800 tonn siden 2013, mens Russland har kjøpt nesten tusen tonn siden 2013. På plassene bak kommer Kazakhstan, Tyrkia og Qatar.