Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Private Digital Money / Private Digitale Penger

WHAT MIGHT HAPPEN WHEN YOUR FUTURE MONEY DOES NOT COME FROM EITHER A CENTRAL BANK OR A COMMERCIAL BANK? - I have now translated my newly updated 2018 reports to English.

HVA SKJER MED MAKROØKONOMIEN OG MYNDIGHETENES MULIGHET TIL Å STYRE ØKONOMIEN NÅR DELER AV PENGEMENGDEN HVERKEN UTSTEDES AV SENTRALBANKEN ELLER DE KOMMERSIELLE BANKENE? Jeg har oppdatert dokumentet som ble første gang publisert høsten 2018, nå også på engelsk.

English

Why might we get more Private Digital Money “PDM” (cryptocurrency and stable coin)? 1) Digital money payment travels much faster from sender to receiver, and especially cross country. 2) The infrastructure becomes simpler and cheaper, in contrast to the current infrastructure where there are usually 3 banks plus a central third party (central bank or clearing house) involved.  3) There is a growing need for micro-payments, as we each contribute to hundreds of payments every day, a small amount of money each time. IoT and the new mobile network 5G will contributed to this. Today's infrastructure is too expensive and slow when dealing with micro-payments. 4) Blockchain technology has the ability to remove counterparty risk and also create smart contracts. If one uses smart contracts to robotise process flows, one must necessarily then use a PDM for settlement. 5) The shop and/or customer today pays between 1.5% and 2.5% of the payment amount to Visa, Mastercard and other card companies. The future will not accept this level of cost for payments.

Read the full 25 pages report here

 

Norsk

Hvorfor kan det hende vi får mer Private Digitale Penger? (krypto aktiva) 1) Betalingen med digitale penger går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt i rapporten har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter. 2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere. 3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og det nye mobilnettet 5G er en driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr og treg dersom/når det skjer. 4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør. 5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere så høye kostnader for betaling. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank.

Les hele den 30 sider innholdsrike rapporten her

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Norges Bank med Digitale Sentralbank Penger og BIS årsrapport.

Norges Bank lanserte sin rapport nummer 2 om Digitale Sentralbank Penger (DSP) nesten samtidig med at sentralbankenes sentralbank (BIS) lanserte sin annual economic repport, for noen uker siden. Begge omhandler fremtidens penger og jeg skal derfor bruke noen sider på å oppsummere de to rapportene i denne bloggen.

Norges bank, digitale sentralbank penger

Norges Bank, publisert 27. juni 2019

Det har i mange år vært spekulert i når en sentralbank lanserer en krypto basert Digital Sentralbank Penge (DSP) som erstatning for kontanter. Mange mener Sverige vil bli først ute, men det kan se ut til at andre er raskere. Norges Bank blir i alle fall neppe først, selv om de har arbeidet med tema i noen år. Finansdepartementet har også bedt Norges bank å ta det med ro i Proposisjon 97 L side 104 der det heter «en eventuell innføring av elektroniske sentralbank penger krever videre utredning, herunder konsekvenser for bankene og kredittformidlingen, og at sentralbankloven nå ikke bør legges til rette for det». Norges bank lanserte rapport nummer en for ett år siden, og nå kom altså rapport nummer to, neste år sikkert nummer tre. Denne rapporten viser at Norges bank jobber godt og dypt i spørsmålet rundt DSP. Det nye er at Norges bank nå i større grad stiller spørsmål ved om det er behov for en DSP, ettersom betalingsinfrastrukturen bankene tilbyr alt er så bra. Samtidig informerer de om at kontanter nærmest vil bli utradert som betalingsmiddel om ikke alt for lenge. Dermed er det muligens like greit at all betaling henger på infrastrukturen til bankene i fremtiden, slik Norges bank ser det? Men Norges Bank har også lest dokumentet til Facebook Libra, og det kan tenkes at slike initiativer kan bidra til at vi får konkurranse i betalingsmarkedet, uten at Norges Bank trenger å foreta seg noe. Et av argumentene for en DSP er at det skal være konkurranse om betalingsinfrastrukturen og konkurrenten må være uavhengig av bankene, i tilfelle bankenes infrastruktur bryter sammen. Et annet poeng er at det bør finnes et kredittrisiko-fritt alternativ til bankenes kontopenger, ettersom kontopenger er en fordring på banken, som kan gå konkurs, noe som dekkes opp til grensen for innskuddsgaranti. Et siste element er at det bør være et tvunget betalingsmiddel i Norge, slik kontanter er. Om for eksempel et stort kinesisk selskap kjøper fra et lite norsk selskap og kineserne forlanger å betal i Kinesisk virtuell valuta QQ (fra Tencent) noe det norske selskap ikke klarer å håndtere, kan det norske selskapet krever betaling i norske kontanter dersom handelen foretas i Norge.

I rapport en fra i fjor ble det skissert to mulige løsninger. Den ene var en kontobasert modell hvor bedrifter og private kan ha en innskuddskonto i sentralbanken hvor innskuddet konverteres til DSP. Den andre løsningen var verdibasert modell hvor publikum kan veksle inn kroner til en DSP og fylle opp et debetkort eller mobilapp som kan handles for, slik klippekort hos Ruter eller Vy fungerer. De lander i denne rapporten med en token-modell som ligner mest på konto modellen. Man kan sette inn penger på en konto i sentralbanken for å veksle til DSP. Så kan man installere en wallet på mobiltelefonen, nettbrettet eller hjemmedatamaskinen som kan benyttes til å betale med, både på nettet og i fysiske butikker. Det er Norges bank som utsteder DSP, men det er bankene som distribuerer DSP, slik de gjør med kontanter i dag (sikkert mot en avgift). DSP skal være uavhengig av bankenes betalingsinfrastruktur, noe som sikkert blir en utfordring for betalingsterminalene i butikkene. Fordelen her er at det er enkelt for tredjeparter som VIPPS, TINK og andre å lage ekstratjenester på toppen av DSP. Det er Norges Bank eller et selskap styrt av sentralbanken som skal drifte og være ansvarlig for infrastrukturen. Sentralbanken ønsker ikke å komme i posisjon til å bli ansvarlig for «kjenn din kunde» og AML reglene, noe de ønsker at bankene eller andre med konsesjon skal ta seg av. Dermed må kundene henvende seg til bankene for å få tilgang til DSP.

Den tekniske løsningen som beskrives har mye til felles med Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT). Brukeren eier en wallet (e-lommebok) og med det en offentlig og en privat kryptert nøkkel. Dersom eieren mister den private nøkkelen, mister man også innholdet i wallet, slik som i Blockchain. Men det er ikke noen «minere», men et begrenset antall verifiseringsnoder akseptert av Norges bank som med det sørger for distribuert og sikker verifisering av transaksjonene. På mange måter har den beskrevne tekniske løsningen mye til felles med Libra prosjektet til Facebook.          

 

BIS (publisert 21. juni 2019)

Bank for International Settlements (BIS)) kalles også sentralbankenes bank, kom med en rapport om økonomisk utsikt for 2019. Det var mye makroøkonomi, men også et langt kapittel om fremtidens penger og bankstruktur basert på det de kaller «big tech», som inkluderer plattformselskaper som Alibaba,  Amazon, Google, Facebook og Tencent (WeChat). BIS er veldig klar på at big tech kan medføre radikale endringer for banker og forsikringsselskaper.  De opplyser at i gjennomsnitt har disse selskapene allerede 11,3 % av sine inntekter fra finansmarkedet, mot 46,2 % innen kommunikasjon og 21,6 % fra salg av varer og tjenester. Andelen finansielle tjenester er sterkt økende og i både Kina og USA utgjør omsetning fra disse kjempene over 20 % av BNP, etterfulgt av India og Brasil. Det var i første rekke betalingstjenester som var fokus, men nå brer de seg inn i lån og sparing. Som et eksempel nevnes pengemarkedsfondet Yu’ebao som drives av Ant Financial (Alibaba) som har 350 millioner kunder og forvalter 1 200 milliarder kroner, som derved er verdens største pengemarkedsfond. Også utlån har økt raskt de siste årene både i Kina, USA og England, og i tillegg er big tech den dominerende utlåner til SMB markedet i Korea og Argentina. Flere av disse har også startet å tilby forsikring.

Utfordringen for den tradisjonelle banksektoren er at disse selskapene allerede har milliarder av kunder og de har enorme databaser med kundedata. Dermed kan de tilby finansielle tjenester som er mer relevante enn bankene fordi de benytter data i kombinasjon med kunstig intelligens for å tilby personaliserte tjenester til hver enkelt kunde. Kunnskapen om å utnytte plattformstrategier gjør også at de raskere enn tradisjonell virksomhet får store markedsandeler og dermed blir vanskelig å konkurrere med for bankene. De finansierer sin virksomhet ulikt bankene også, og som eksempel nevnes at Ant Financial finansierer utlån med «asset backed securities, ABS» strukturer som gjør at de selger lånene til investorer i pakker, og dermed nullstiller balansen, noe bankene har mindre muligheter til å gjøre.     

Rapporten er vel verd å lese for de som er interessert i teknologi, bank og fremtidens penger.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blir ECB, den europeiske sentralbanken først med egen kryptovaluta (CBDC)?

Christine Lagarde tar over som president for den europeiske sentralbanken ECB etter Mario Draghi den 1. november, dagen etter at England forlater EU med eller uten avtale. Det er åpenbart et godt valg EU har gjort. Christine var finansminister i Frankrike under den siste finanskrisen og har som leder av IMF håndtert flere kriser slik som Hellas og Argentina. Med Italia som forsøker å gi blaffen i EU’s advarsler rundt låneopptak, Hellas som ikke er helt på bena enda og et par andre land litt i ubalanse, i tillegg til en slunken verktøykasse grunnet alt for lave renter alt for lenge, trenger nok EU ei som Christine.

Men det som slår meg mest er Chistine’s evige kamp de siste årene for å få sentralbanker verden over til å innse at kryptovaluta meget vel kan forandre måten banker og finansmarkedene fungere på, og det om ikke alt for mange år. Om man googler Christine Lagarde med crypto dukker det opp en rekke artikler og mange uttalelser. Kan det tenkes at Christine tar sin egen medisin og både dytter på reguleringsmyndighetene for en mer positiv holdning og i tillegg blir den første sentralbanken som utsteder en Digital Sentralbank Penge (DSP) som Norges bank kaller det, eller Central Bank Digital Currency (CBDC) som engelsktalende kaller det. Norges bank utga en glimrende rapport sist uke om sitt arbeide. Reguleringsmyndighetene har nok sitt å stri med, mye på grunne av at dette «markedet» endrer seg så fort og at kompetansen hos tilsynet er svært begrenset. For ett år siden var ICO sterkt i vinden og det ble påstått at det ble hentet inn 200 milliarder kroner fra investorene. Nå er det markedet nærmest dødt og det er STO, security token offering som har tatt over. Mye av det samme men likevel litt forskjellig. Og hva med utility token som i prinsippet er kjøp i dag for noe i fremtiden? I tillegg kommer altså betalinger, kryptovaluta, Facebook Libra og banker som JP Morgan med egen intern kryptovaluta. Ikke rart reguleringsmyndighetene kommer på etterskudd.  

Veldig mange sentralbanker i den vestlige verden jobber med det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). De aller fleste bare i testprosjekter, og litt venstrehånd aktivitet. Men det er klart at om først en sentralbank setter et slikt prosjekt i produksjon, kommer mange andre til å følge ganske raskt. Om for eksempel Sverige utsteder (DSP) mot risikofritt innskudd i sentralbanken, slik de planlegger, kommer de til å få tusenvis av milliarder kroner i innskudd fra utenlandske investorer som i dag både kan ha negativ faktisk rente etter gebyrer og betydelig kredittrisiko. Da kan det tenkes at andre sentralbanker følger raskt etter for å tette lekkasjen. Det kan for ordens skyld tenkes at Sverige og andre finner en mekanisme som forhindrer utenlandske investorer og/eller store beløp. Og dersom det alt vesentlige av betalinger foregår person til person, eller bedrift til bedrift (P2P) uten en bank imellom, sprer endringene seg til bank bransjen. (les mer her)    

Jeg har lagt merke til at stadig flere er skeptiske til Libra fra Facebook, spesielt med bakgrunn i regulatoriske forhold. Jeg beholder likevel troen på at de vil lykkes. Det er for stort momentum i bevegelsen til ikke å lykkes. Og dersom de mot formodning skulle floppe, kommer andre, som for eksempel Amazon, til å ta opp hansken. Det er ikke et spørsmål OM, men NÅR noen lykkes. Og da er det spennende at Christine Lagarde sitter som sjef i ECB. 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Facebook Libra og andre penger

Det var lenge vært spekulert i hvilke planer Facebook har for Blockchain og betalinger etter at de ansatte David Marcus i fjor sommeren. David kom fra stillingen som sjef i PayPal og i tillegg satt han i styret til CoinBase, en av de største kryptobørsene i verden. I vinter gikk det meldinger om at teamet til David var blitt nærmere 50 personer og at de satt nærmest innelåst i en bunker i Facebook hovedkvarteret, med egen vaktstyrke rundt seg. Facebook har anslagsvis 2,5 milliarder brukere, derav 90 millioner bedrifter, og de gjør det godt i stort sett hele verden, inkludert tallrike land som India. I følge Ipsos er det nå nesten 3,5 millioner nordmenn som har en profil på Facebook. 84 % av de som har en profil bruker Facebook hver dag.

Libra: blir til

Facebook har lansert Libra (www.libra.org) et nytt betalingsmiddel, «Libra’s mission is to enable a simple global currency and financial infrastructure that empowers billions of people.” For å si det på norsk er formålet å bidra til at milliarder av mennesker og nær hundre millioner bedrifter får en infrastruktur for betaling som er enkel og friksjonsfri å bruke og som styrker det sosiale fellesskapet. Mark Zuckerberg sa i et intervjue for noe tid siden at det bør være like enkelt å sende penger til noen, uansett hvor i verden, som det er å sende et bilde til noe. De som stadig sender penger på kryss av landegrensene, både private og bedrifter vet jo at dette er langt fra tilfelle i dagens bankinfrastruktur. Man kan godt lure på hvorfor Facebook går ut med dette nå, nesten ett år før de er klare til å lansere tjenestene. En grunn kan for eksempel være at de vet noe vi andre ikke vet, at det er andre plattformer på samme størrelse som har samme planer, og Facebook ønsker å være først med nyheten. En annen grunn kan være at ettersom de nå slipper API dokumentasjonen, gjør de det mulig for tredje parter å utvikle tilleggstjenester før infrastrukturen er i produksjon, slik at de får kjempeløft når det settes i produksjon våren 2020. Tilleggstjenester fra tredjeparter kan være nye wallet’s, integrasjon med betalingsløsninger i fysisk butikk eller nettbutikk, tett sammenkobling med ERP/regnskapssystemer eller privatøkonomi og robot rådgivning. Jeg har lest det såkalte «White Paper» og her er min forståelse av prosjektet så langt.

Libra: «white paper»

Dokumentet starter med å beskrive at den internasjonale betalingsinfrastrukturen i dag er på nivå med mobiltjenestene for 20 år siden, da en sms kostet nær 2 kroner å sende og telleskrittene for å ringe var dyre, uansett hvilken operatør man valgte. I tillegg er det 1,7 milliarder mennesker som står utenfor det økonomiske systemet i verden, til tross for at de fleste har en mobiltelefon. I tillegg blir de som trenger det mest flådd av banker og lånehaier i forbindelse med forbrukslån. Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) har en rekke innebygde egenskaper som kan avhjelpe dette. Det er en distribuert arkitektur hvor ingen sentral aktør bestemmer. Det er P2P, person til person. Det er åpen tilgang for alle som har internett aksess. Men utbredelsen av kryptovaluta har så langt ikke kommet ordentlig i gang, bl.a. på grunn av den enorme volatiliteten i for eksempel Bitcoin, mulighet for å forhindre korrupsjon og terrorfinansiering og dårlig skalering (transaksjoner pr. sekund). Derfor må en ny infrastruktur arbeide tett med bankene og reguleringsmyndighetene. Dokumentet oppsummerer mulighetene slik:

  • We believe that many more people should have access to financial services and to cheap capital.
  • We believe that people have an inherent right to control the fruit of their legal labor.
  • We believe that global, open, instant, and low-cost movement of money will create immense economic opportunity and more commerce across the world.
  • We believe that people will increasingly trust decentralized forms of governance.
  • We believe that a global currency and financial infrastructure should be designed and governed as a public good.
  • We believe that we all have a responsibility to help advance financial inclusion, support ethical actors, and continuously uphold the integrity of the ecosystem.

Libra: Ny pengeenhet

Libra er navnet på pengeenheten. Libra Association er en ikke-for-profitt organisasjon med sete i Genève i Sveits som skal administrere utviklingen. Alle som deltar i den tekniske gjennomføringen ved å opprette en valideringsnode (noe tilsvarende «mine» i Bitcoin) blir medlemmer og får en stemme når noe skal avgjøres. Pr. juni 2019 er det 27 medlemmer som kalles «Funding members» som inkluderer Visa, Mastercard, PayPal, PayU, Stripe, Booking Holdings, eBay, Facebook/Calibra, Farfetch, Lyft, Mercado Pago, Spotify AB, Uber Technologies, Inc., Iliad, Vodafone Group, Anchorage, Bison Trails, Coinbase, Inc., Xapo Holdings Limited, Andreessen Horowitz, Breakthrough Initiatives, Ribbit Capital, Thrive Capital, Union Square Ventures, Creative Destruction Lab, Kiva, Mercy Corps, Women’s World Banking. Det er ventet at listen av medlemmer vil øke til over hundre innen lanseringen første halvår 2020. I følge et intervjue med David Marcus forventer de at flere av de store bankene vil være medlemmer før neste sommer, og de har alt hatt samtaler med flere sentralbanker, bl.a. Bank of England.     

Facebook har opprettet et eget selskap under navnet Calibra som har sin egen lisens (muligens banklisens etterhvert?). Calibra vil være medlem i Libra Association på linje med alle andre «funding members» i Libra, men at Calibra vil ta en lederrolle i utviklingen i 2019 for å beholde farten.  Det opplyses også at informasjon fra Facebook ikke skal deles med Libra og omvendt.

Libra: Nå blir det litt teknisk.


Facebook har utviklet en helt ny Blockchain teknologi fra grunnen av, som de kaller Libra Blockchain. Årsaken sier de er at ingen av de teknologiene som finnes i dag (Bitcoin, Corda, Hyperledger, Ethereum,…) kan behandle flere milliarder wallets og mange hundre tusen transaksjoner i sekundet, og samtidig være både stabil og sikker. De ønsker å ha kontroll på hvem som har verifiseringsnodene, i alle fall i starten, derfor starter det som et lukket nettverk (Permissioned) men de har åpenbart et brennende ønske å bevege seg mot et åpent nettverk (Permission less) etterhvert.  For å utvikle smartkontrakter og initiere transaksjoner benytter Libra Blockchain et nytt programmeringsspråk som kalles Move. Move har en rekke fordeler blant annet er det relativt enkelt å skrive og samtidig både sikkert og effektivt, men gode muligheter for å avdekke bug i koden. Move er også effektivt med hensyn på store datamengder, delvis fordi hver ressurs kan bare ha en eier og «dobbelt spending»/kopiering problemet er enklere løst. Libra Blockchain benytter også (BTF) konsensus mekanisme (Byzantine Fault Tolerant), som øker stabiliteten og reduserer latency. BTF medfører også at inntil 1/3 av nodene kan falle ut, uten at nettverket får tekniske problemer (ingen single point of failure). Hver transaksjon blir beskyttet med Merkle trees mekanismen og blir ikke samlet i blokker, men ligger i en distribuert form for database.  Dette siste gjør det enklere for tredje parter å aksessere de data de har rett til å benytte.

Libra: «pengene»

Libra vil bli en kryptovaluta i kategorien stable coin, men en kurs som er lite volatile, i motsetning til Bitcoin. Kursen på Libra vil følge kursen på en valutakurv, uten at dokumentet avslører hvilken. Men jeg kan gjette at USD, Euro og Japanske Yen blir dominerende. Det betyr for oss i Norge at kursen fort kan bevege seg noen prosent i måneden i forhold til norske kroner. For å veksle til seg en Libra må man betale med USD, Euro, JPY, kroner eller annen «fiat» valuta. Disse pengene settes i en bank, og ikke bare en bank, men mange banker (distribuert custody) i flere land. Libra ser også for seg at statsobligasjoner med kort løpetid (sertifikater) danner noe av sikkerhet for verdien i Libra. Både innskudd (i alle fall normalt) og sertifikater er rentebærende, og disse rentene er ment å dekke kostnadene ved å drifte Libra nettverket. Det betyr at det står enten penger i banken eller beholdning av statspapirer som sikkerhet for verdien av hver Libra. Det er bare avtalte noder som får mulighet til å utstede nye Libra, og er ansvarlig for at tilsvarende verdi settes i banken. Når noen ønsker å bytte fra Libra til lokal valuta er det de samme nodene som gjør det, ved å brenne (dette er Blockchain utrykket for å slette) Libra og ta tilsvarende mengde fiat penger ut av banken. Planen er at noen av medlemmene kjøper Libra for et større beløp, slik at det fort blir en betydelig pengemengde i Libra fra første dag.

Libra: Fremover

Dokumentet inneholder litt om planen fremover. Det blir mye testing og mye arbeide med å være sikker på at API’ene er enkle å bruke for tredjepart utviklere. I tillegg gjenstår det mye arbeide rundt organiseringen av det hele.

 

Min konklusjon: Libra har stor sannsynlighet for å lykkes

I mitt dokument «Når private digitale penger blir en signifikant del av pengemengden» fra februar 2019 lister jeg opp en del forutsetninger for at en pengeenhet som Libra skal bli en suksess. Libra tilfredsstiller de aller fleste. 1) de sørger for at kursen er relativt stabil mot en rekke store valutaer 2) de sørger for at Libra kan brukes til å handle med i et stort antall butikker og netthandler 3) de sørger for sikkerhet, stabilitet og skalering og 4) de bygger inn tillit ved måten det organiseres på. Det er slett ikke umulig at Libra kan bli en suksess, og dermed redusere bruken av fiat penger (kontopenger i kroner). Jeg har ikke noen tro på at Norske kroner blir borte av den grunn, men jo flere som bruker Libra istedenfor kroner, jo mindre kontroll har sentralbanken og myndighetene på pengemengde og finansiell stabilitet og jo lavere blir inntektene som bankene får fra transaksjoner både fra privatkunder og bedriftskunder. Om man ser på andre virtuelle valutaer som har lykkes, for eksempel MPesa i Kenya, bygges det fort nye tjenester på toppen, slik som innskudd med renter, lån med en gunstig rente, sparing og fordelskort. Til og med sentralbanken i Kenya utsteder statsobligasjoner i MPesa, en ren virtuell valuta. Dermed blir mye av det bankene tjener penger på i dag utsatt for en ny type konkurranse. Et annet viktig hinder er KYC, kjenn din kunde. Libra må kunne dokumentere hvem som sender penger og hvem som tar imot penger og pengenes opprinnelse. Dette er mye av grunnen til at bankene til nå har vært avventende til kryptovaluta. Med vissheten at Facebook har enorme mengde data om hver profil, i tillegg har både Visa og MasterCard sine databaser som hjelpe til, i tillegg til de bankene som blir med. KYC og AML kommer sannsynligvis til å bli løst bedre enn i dagens regime, hvor store banker blir tatt i å delta i hvitvasking hvert eneste år til tross for «tonnevis» av regulering.

La oss anta at alle 2,5 milliarder profilene får en wallet i Libra og at hver person eller selskap i gjennomsnitt har 2 000 kroner i Wallet (på konto). I vestverden vil det nok fort bli rundt 10 000 for privatkunder og 100 000 for bedriftskunder, men i mindre utviklede land bli nok beløpet under 100 kroner. Dermed snakker vi om en pengemengde i størrelsesorden 5 000 milliarder kroner. Med en snittrente på 1,5 % vil renteinntektene fra innskuddet utgjøre 75 milliarder kroner i året, noe som Libra mener er mer enn tilstrekkelig til å drifte hele nettverket/infrastrukturen, slik at det blir gratis å bruke.

Vi går et spennende år i møte, og Libra er bare ett av mange Blockchain baserte prosjekter på vei til oss.

teknologi, innovasjon, bank

Oxford Driving Disruptive Growth Programme på Oxford universitet

Oxford Universitetet

 

Da har jeg gjennomført programmet «Disruptive Growth» på Oxford universitet, juni 2019. Oxford er et av verdens eldste universiteter med aner tilbake til 1096. De siste 800 årene som universitet med høyere utdannelse. Bare å gå rundt på universitetsområde er en opplevelse i engelsk arkitektur, parkplanlegging og sans for detaljer. Jeg skal her dele noen av det jeg noterte, sikkert nyttig for andre.

 

Programmet jeg deltok på gikk over 4 lange dager tettpakket med god informasjon. 4 dager kjemisk fri for kryptovaluta. Programmet inneholdt også foredrag fra ledelsen i flere av verdens fremste selskaper. Disrupsjon oppfattes av de fleste som en negativ hendelse, noe som ødelegger ens forretningsmodell, noen ganger så mye at det er kroken på døren slik som for Kodak og Nokia, men kan likevel være en positiv hendelse, noe som øker ens omsetning radikalt, ofte som disrupsjon innenfra.

 

L’Oreal er et eksempel på positiv disrupsjon. De var med på digitisering (ikke digitalisering) bølgen på 1990 taller der alle med respekt for seg selv utviklet en hjemmeside på internett og plasserte salgsbrosjyrene der med informasjon om produkter og i noen tilfelle priser. Dette kalles også «digital lipstick», man selger det samme som før, men flaten mot kunden er internett og etter hvert mobilt internett. L’Oreal har fortsatt med reklame på gamlemåten i magasiner og gjennom utsalgsstedene. Men i 2013 startet en reise som skulle forandre L’Oreal. For det første var dette et av de beste økonomiske årene noen gang for selskapet, og dermed rett tidspunkt for å investere i fremtiden. De ansatte en CDO (Chief Digital Officer) i 2014, den første noen gang i L’Oreal som ha digitalisering som eneste ansvar. Så kom Makeup Genius som er en mobilapp som lastes ned på mobiltelefonen. Kundene tar en selfie med telefonen, så vil de få forslag til produkter i L’Oreals portefølje som kan gjøre kundene enda vakrere. Det er innebygd kunstig intelligens som analyserer og gir forslag. Men fremdeles er dette i kategorien digitisering og ikke digitalisering. Samtidig startet arbeidet med å skaffe seg nye inntekter basert på rene digitale tjenester, det som kalles digital transformasjon. I 2018 kjøpte L’oreal selskapet Modiface, som har utviklet flere patenter innen augement reality (AR). Med slike tjenester kan kundene teste ut sminke, hårfarger, hårfasonger og mye annet for sitt utseende fra sofakroken hjemme. Og L’Oreal tar betalt for tjenestene, som selvsagt er automatisert med kunstig intelligens og fri for menneskelig innblanding. En helt ny inntektskilde, men innen utseende til sine kunder. Selskapet anså at noen kom til å tilby slike tjenester på ett eller annet tidspunkt og gjorde det heller selv enn å vente. Som det ble sagt mange ganger de fire dagene, «disrupt or be desrupted». L’Oreal har også ute en neglelakk som måler UV ståler og kan varsle om at det er på tide å smøre seg med mer solbeskyttelse. Modiface teknologien bli sannsynligvis bygget inn i speil som kan henges på veggen på badet eller soverommet, slik at man får hjelp med utseende hver dag uten å ty til den klumpete mobiltelefonen. De arbeider også med  wearables slik som sensorer i klær (tingenes internett) og andre ting man har på seg. Strategien er at 20 % av omsetningen (topplinjen) kommer fra e-commerce innen utgangen av 2020 og at det utvikles en «digital love» brand som understøttes av den digitale transformasjonen. De har utviklet tre hovedregler 1) de skal ikke komme i en «catch up» situasjon, der andre er først og de må løpe etter 2) de skal ha fokus på egen utvikling - ikke så mye på hva andre gjør 3) de prøver å se inn i fremtiden, hvilke motetrender, endret adferd og behov de tror kommer, for så å disrupte seg selv.

 

Dualisme

L’Oreal har samme utfordring som tradisjonelle banker og mange andre etablerte bransjer. De har en eksisterende forretningsmodell med produkter og tjenester som har eksistert i veldig mange år og som de tjener masse penger på. For å innovere må man både sørge for å fortsette på gamlemåten og i parallell utvikle nye metoder, inntektsstrømmer og forretningsmodeller. Konsulentselskapet Gartner kaller dette bimodal utvikling når man både sørger for at dagens IT løsninger fortsetter å fungere, samtidig som man utvikler helt nye. Mode 1 er å sørge for at driften fortsetter som før, mens mode 2 er nye systemer og/eller måter å arbeide på. Gartner er opptatt av at en og samme person ikke skal være i begge modes, men at det skal være adskilte deler eller grupper av selskapet for å optimere hastigheten til transformasjon. Jeg har hørt noen si at dette er som å skifte motoren på et fly, mens flyet er i luften. Det er en utfordrende situasjon å være i både med hensyn på menneskene i organisasjonen og de kapabiliteter som finnes til rådighet.

 

First mover

Et spørsmål som ble diskutert er om man bør være «first mover» eller «fast follower». Om man ser på de mest verdifulle selskapene i verden i dag består de fleste av selskaper som er «first mover» slik som Amazon, Facebook, Alibaba, WeChat og Google. Av de 10 største selskapene har bare 20 % noen videre fysiske verdier i balanse av betydning, og 80 % har immaterielle rettigheter, tjenester og kundeflate som inntektsdrivere.  For 40 år siden var det motsatt, 80 % hadde store fysiske lagre, mange av dem oljeselskaper med enorme mengder både utvunnet og ikke utvunnet olje «på lager». Kantar, et konsulentselskap innen markedsutvikling, kom med en interessant grafikk. De som er first mover får som oftest de største kostnadene ved å utvikle de nye tjenestene eller produktene. De som kommer etter har det lettere fordi de har et mål å sikte på og de vet hvor de skal, mens de første ofte må prøve seg litt frem. Men dersom de første klarer å treffe riktig har de en lang periode med høye inntekter før noen andre kommer inn. Ofte er det i tillegg veldig vanskelig å komme inn fordi de første klarer å skalere så ekstremt raskt slik som Facebook og Amazon, som gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, med en «fast follower» strategi. Men dersom etterfølgere lykkes vil det på et tidspunkt som regel oppstå en priskrig, som alle taper på, foruten kundene. Et eksempel på rask utbredelse er selskapet Bird som brukte bare 14 måneder på å nå 2 milliarder dollar i verdi, mens Uber brukte 4 år på det samme. Bird er et selskap som leier ut elektriske sparkesykler, slike som Oslo ble oversvømt av sommeren 2019. Den digitale verden gir opphav til enorme muligheter i et globalt økosystem, om man bare tenker stort nok fra første skritt. Det som også er ganske gjennomgående for de som er først å forsetter å være først. De kommer med stadig nye produkter og tjenester i stadig nye segmenter for fortsetter å distrupte der de mellomlander. Det er noe med kulturen i bedriften som er unik, og som man veldig sjeldent finner hos etablerte aktører. Et eksempel er Airbnb som nå kommer med utleie av kontor og møterom for bedrifter, i tillegg til at ryktene vil ha det til at de planlegger å gå inn i reisebransjen med en ny type reisebyrå.

Hva kjennetegner vinnere?

Vi brukte selvsagt mye tid på å analysere hva som kjennetegner de som stadig vinner. En av de viktigste egenskapene er å ha en langsiktig plan og holde på den. En annen er hvordan de definerer markedet sitt og stadig evner å finne nye markeder for eksisterende produkter eller tjenester. Det ble vist at 72 % av de som betraktes som vinnere i sitt segment har fokus på langsiktig planlegging, mens bare 38 % av de som ikke lykkes har langsiktig planlegging i fokus. Villighet til å gå inn i nye markeder er også en driver til suksess. Amazon er et eksempel på at ekstremt fokus på friksjonsfri handel er nøkkelen til suksess. Amazon regner med at 80 % av leveringene i byområder vil foregå med droner om kort tid. Og muligens viktigst av alt, kulturen i bedriften er nøkkelen til suksess. Kultur spiser strategi til lunch er slagordet. Det er også en signifikant forskjell mellom de som legger energi i å bygge en merkevare, et brand, og de som bare leverer en tjeneste eller produkt. Børsverdien for selskaper med gode merkevarer er i snitt nær tre ganger høyere enn de som «bare» har fokus på produkter og tjenester av tilsvarende størrelse, og i tillegg har de mer lojale kunder. Brandbygging er en av de viktigste brikkene til fremtidig suksess, både for selskapet og selskapets aksjonærer.

 

Vel - jeg kan ikke gjengi alt fra fire proppfulle dager med glimrende informasjon, men dette er noen av de poengene jeg ønsker å dele med dere nå. Mye av dette og mer til kommer nok i den neste boken min som kommer på Hegnar Media våren 2020 og har forretningsmodeller som den røde tråden.