Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Utfordrer BigTech bankene?

Mange av de store amerikanske, GAFA (Google, Amazon, Facebook, Apple) - teknologiselskapene har lansert kredittkort det siste halvåret. Betaling har de vært involvert i lenge. Amazon har introdusert kredittkort med JP Morgan som utsteder, Apple har inngått samarbeide med storbanken Goldman Sachs, Facebook lanserte denne sommeren og Google blir foreløpig sistemann ut av de store med kredittkort sammen med banken Citigroup. I tillegg kommer Uber med egne kredittkort sammen med en bank og det samme gjør PayPal. Her hjemme har vi ikke BigTech, men BigRetail og OBOS (som også eier en bank), COOP, Rema1000 og mange andre har lansert sine «egne» Visa og Mastercard. Ingen av GAFA har så langt ønsket å bli bank, men de har ekstremt fokus på gode brukeropplevelser og innovasjon, derfor må de litt inn infrastrukturen til bankene, uten ulempen som følger med streng regulering og enorme kostnader til anti korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering.

Noen stor suksess har GAFA så langt ikke, og det spørs om de vil få det i fremtiden. Det å bare ha en E-Lommebok (Wallet) blir neppe noen stor slager, så lenge de fragmenterer markedet som nå. Det viktigste for GAFA er en sømløs og enkel handel, hvor betaling er helt integrert i brukeropplevelsen. I motsetning til Apple har Google lagret transaksjonsdata i mange år når man betaler fra Google Pay. Etter åtte år i markedet har Google Pay bare 12 millioner brukere i USA. Bare 14 % av husstander i USA som har kredittkort bruker Apple Pay. Antall brukere av Amazon Pay var bare 5 % i forhold til PayPal ifølge rapport fra Second Measure. Det er viktig å merke seg at disse selskapene benytter banker og den eksisterende infrastrukturen som underleverandør av betalingstjenester og utstedelse av kredittkort. Noen, slik som Amazon, leverer også innskudd og lån.

For å hoppe fra vest til øst, har de kinesiske BigTech lykkes enormt med sine tjenester som inkluderer betaling og enkle banktjenester. Både AliPay og WeChatPay har mer enn en milliard brukere hver av sine tjenester i Østen. Men det de tilbyr er mye annerledes en GAFA selskapene. I Kina kan du stort sett leve livet ditt inne i en og samme app, bestille taxi, blomster, hotell, fly og ferie, spill, betale regninger og mye annet. Volumet utgjør en tredjedel av Kinas forbruk årlig.  Men det må legges til at vår bruk av kredittkort ikke kom til Kina, de hoppet rett fra kontanter til mobilbetaling. Det tar alltid litt tid å snu en fullastet oljetanker, så vesten kommer nok etter om litt. Så omfattende er virksomhetene og så viktig for finansiell stabilitet i Kina at sentralbanken har tatt med både Alibaba og Tencent (WeChatPay) i sitt prosjekt for å lansere en «Digital Sentralbank Penge» (CBDC) om kort tid. Dermed får de begge tilgang til sentralbankreserver. Det er en konkurransefordel de kan benytter når de etterhvert fokuserer enda mer på kunder i vesten. Og ikke bare privatpersoner, men i større grad bedrifter. 

Facebook har lansert prosjektet Libra, en helt ny infrastruktur for betalinger. Kort fortalt en stablecoin (på en måte kryptovaluta med fast kurs) som man kan veksle til seg for norske kroner, eller annen vanlig (fiat) valuta. Dermed går selve betalingen helt utenfor det etablerte banksystemet, noe som gjør at spesielt grensekryssende betalinger blir både raskere og mye billigere. Enkelte har sagt gratis, men det er ikke utenkelig at Libra kommer til å ha en ørliten transaksjonsavgift. Det finnes en rekke slike prosjekter i dag som Tether, USDC, CashOnLedger (Euro) og andre. IBM er involvert i noe av det samme med IBM World Wire som er en infrastruktur for betaling mellom banker, det samme er Ripple med XRapid. I tillegg kommer altså den kinesiske sentralbanken med sin CBDC ganske snart. Da får Libra sannsynligvis en konkurrent, og AliPay og WeChatPay en gratis dytt i baken.

Vi har de siste årene opplevd at de fleste store nordiske bankene åpenbart ikke helt henger med i sitt arbeide mot korrupsjon og hvitvasking. Bare Handelsbanken har unngått oppslag så langt. Sist ute var DNB som muligens har hjulpet kjeltringer med å hvitvaske over 600 millioner kroner. Vi får se hvordan dette ender både for DNB, Nordea, Danske bank og de andre som er involvert i følge media. Til og med Vatikanet i Roma er beskyld for å delta i hvitvasking, og halve styret i Vatikanet bank har nå trukket seg. I Norden har vi i prinsippet tre lag med banker, 1)de lokale sparebankene, 2)de store lokale bankene som DNB og 3)sentralbanken. Når nå de virkelig store bankene som JP Morgan, Wells Fargo, Goldman Sachs, Citibank og andre kommer i partnerskap med GAFA selskapene til Norge, kan det da hende banker som DNB plutselig befinner seg mellom barken og veden? Litt for langt unna kundene og litt for små for Google, Amazon, Facebook og Apple.

Det er ikke lenge til 2020 – det blir et spennende år for oss som er interessert i bank og teknologi.

teknologi, innovasjon, blockchain

Bør noen gjøre noe med BigTech nå?

Mye data er bra

Jeg var på EU Blockchain forum Convergence konferanse i Malaga denne uken. En av de som holdt foredrag var vise-borgermester i Malaga. Hun fortalte med innlevelse at den politiske ledelsen hadde oppdaget et nytt gull. Data, veldig mye data. Det skal gi innbyggerne et mye bedre liv. De har de siste årene installert sensorer som er koblet til internett (IoT) mange steder, i tillegg til kameraer, og tatt i bruk avanserte analysesystemer for å nyttiggjøre seg data. Og Blockchain kommer til å bli en av brikkene for å gjøre seg nytte av all informasjonen.  Det gjelder i alt fra å monitorere bevegelsen til drikkevann, avløp og elektrisitet til hvem og hvor som brukte de elektriske sparkesyklene, og trafikale forhold.

Jeg har i flere år påstått at IoT og økosystemene som bygges rundt dette blir en game changer for mange bransjer, ikke minst bank og finans. Fikk ikke mye gehør for det i DNB mens jeg jobbet der, så det vel likt hos andre nordiske banker? Derimot har åpenbart trauste politikere oppdaget mulighetene og Big Tech har definitivt gjort det. Det har de siste ukene vært mye skriverier om at de store dataselskapene som Apple, Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent bygger seg større ved å hekte seg på nye datastrømmer, som bankdata. Vårt samfunn står nå i en situasjon vi aldri har vært i tidligere, det er samlet inn enorme mengder data om hver av oss. I tillegg er enda mer IKKE tatt vare på, oppstår der og da, men blir ikke lagret. Og mange av de selskapene som har tilgang til disse data, spesielt de mindre, har alt fokus på teknologiutvikling og gode brukeropplevelser, og veldig lite på sikkerhet og cyber trusler. Det som også er spesielt nå er at de nye teknologiene forsterker hverandre og ikke kriger med hverandre som ofte tidligere. Internett og IoT samler data, Big Data og Cloud lagrer data, kunstig intelligens og data analytics gjør data brukbare og Blockchain sørger for at data er til å stole på.

Et av de norske selskapene som har posisjonert seg i dette markedet er børsnoterte på Oslo børs, Nordic Semiconductor, som har investert 800 millioner kroner i Cellular IoT som er et produkt hvor sensorene kommuniserer seg imellom over store avstander og kobles til internett. Et annet område Nordic Semiconductor er involvert i er Bluetooth Low Energy. Ofte er ikke hver sensor koblet direkte til internett, men de kommuniserer til en sentral som så er koblet på internett. 

Denne uken ble det kjent at den første rettsaken i Kina om bruk av kameraer med ansiktsgjenkjenning er på trappene. Gou Bing skulle inn i den lokale dyreparken i Hangzhou. Men da det ble opplyst at det samtidig medførte at Gou måtte akseptere ansiktsgjenkjenning, lot han være å kjøpe billett. Gou er advokat og mener dette krenker hans rettigheter og sendte inn de formelle papirene sist måned. Kameraer med ansiktsgjenkjenning er mye brukt i Kina. Blant annet har mange bedrifter kastet ut stemplingsurene for inn og ut på jobben med kamera med ansiktsgjenkjenning. Mer enn 300 turistattraksjoner i Kina benytter ansiktsgjenkjenning i forbindelse med inn til severdighetene og påstår at dette reduserer køene for å komme inn betydelig, og med det er til gjestenes beste. Forbausende nok er flere av de store mediene i Kina positive til rettsaken fordi den kan generere en etterlengtet diskusjon om Kina’s utstrakte bruk av videokamera med ansiktsgjenkjenning og mulige misbruk av informasjonen.         

DN hadde et innlegg skrevet av Marie Heggeland og Thom Erik Borgen hos Simonsen Vogt Wiig 24. oktober. Der beskrev de en rettsak i Cardiff som Mr. Bridges hadde anlagt mot politiet etter at de har benyttet AFR-teknologi siden 2017. AFR har kamera med ansiktsgjenkjenning og sammenligner alle som går forbi med en base med ettersøkte personer, for å forhindre kriminalitet. Hans advokater mente dette var brudd på hans rett til privatliv og personvern. Kameraene fanger opp og analyserer alle som kommer forbi selv om de de ikke har gjort noe galt, og sannsynligvis blir det lagret. Mr. Bridges tapte saken i første instans fordi retten mente teknologien tjente et legitimt formål og ikke var uforholdsmessig eller virkårlig. Mr. Bridge vurderer å anke. Iphone låses nå opp med ansiktsgjenkjenning, vi hadde i sommer bølgen med Face Up appen hvor alle kan ta en selfie og deretter se seg selv som pensjonist, på Facebook ligger nå milliarder av ansiktsbilder med tagg til navnet på personene, det samme på andre sosiale medier. Ansiktet ditt finnes sikkert på tusenvis av servere rundt omring i verden tagget med navnet ditt. 

IDC har estimert at investeringer i kunstig intelligens vil øke fra 350 milliarder kroner i år til omtrent 900 milliarder kroner i 2023. En av grunnene til at det ikke har gått fortere er mangelen på god og tilstrekkelig høy kvalitet på data. Det er her IoT kommer inn. Derfor har mange valgt en halvgod teknologi hvor mennesker lærer opp maskinene (kalles data-labeling), slik for eksempel de norske bankene har gjort med chatbot’ene sine. Er dette kunstig intelligens eller avansert programmering? Dette utføres stort sett fra et stort antall billige ansatte, ofte fra India, Pakistan eller Vietnam. Dermed lærer maskinene de samme feilene som menneskene som lærer dem opp har, for eksempel å velge hvite mannlige kandidater ved ansettelser, noe det er skrevet mye om.  Virkelig nytte av kunstig intelligens får vi først når vi har nok data av god kvalitet til at maskinene kan analysere og lære selv.     

IoT kan derfor være en svært viktig brikke i utviklingen av kunstig intelligens fordi det er store mengder data, som ofte har høy kvalitet dersom sensorene er rett kalibrert. Blockchain teknologien kan bidra ved at dataene ikke kan manipuleres eller slettes – og dermed ha tillit til. På toppen kommer ny teknologi som raskt analyserer data, ser sammenhenger og mønstre vi mennesker ikke evner å se og til sist anbefaler hvilke aktiviteter som bør iverksettes.

Dermed er vi tilbake til spørsmålet rundt de store teknologiselskapene (Big Tech) som stadig utvider sjøene med data med nye kilder og får kritikk for det. Presidentkandidat Elisabeth Warren har som mål å bryte opp Big Tech selskapene i mindre selskaper for å bryte oligopolene. Med det er hun på bølgelengde med ledende politikere i Europa og mange meningsytrere i Norge. USA var gjennom samme runde i 1911, hvor selskaper eid av blant annet Rockefeller ble tvunget til å dele seg opp. Rockefeller ble dermed del-eier i mange mindre selskaper, noe som førte til at formuen hans økte fra 300 millioner dollar i 1911 til 900 millioner dollar i 1913, noe som er nær 2 000 milliarder kroner i dagens verdi. En utfordring nå er likevel at noen må kunne finansiere de milliardene det vil ta å samle data, analysere dem og utvikle teknologiene videre. I dag er det muligens vi innbyggere som indirekte gjør det ved å tillate Facebook, Google, Amazon og de andre å samle store mengder data om oss som de så selger til de som ønsker vår oppmerksomhet. Derfor er det interessant at det offentlige kommer inn i denne verdikjeden med skattepengene våre, slik som politikerne i Malaga gjør, noe de sikkert også gjør i Norge.    

Alt må være i balanse. Det er ikke bra at de store blir større på bekostning av de små og spesielt ikke om de misbruker sin posisjon. Samtidig er det klart at de har gitt de fleste av oss bedre livskvalitet og et enklere liv. Livet i «Farmen» er idyllisk, men få om noen ønsker en verden uten mobiltelefon, Google søk, internett og sosiale medier. 

teknologi, innovasjon, blockchain

Blockchain i Kina

De siste ukene har det vært mange skriverier om at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Marc Andreessen var en internett pioner og gründer til Netscape og leder et av de største Venture fond i USA sa for noen år siden at «Blockchain blir like viktig for oss om 20 år som internett er det i dag». Noe er kinesere og amerikanere åpenbart enige om.

Det var mye rykter før mandagen denne uken, 11/11, datoen for single dag i Kina og datoen som var sagt at sentralbanken slipper sin «Digitale Sentralbank Penger» (CBDC). Det skjedde ikke så vidt jeg har fått med meg, men de har sagt det skjer «snart».

For dere som er flisespikkere er ikke alle disse teknologiene Blockchain, men DLT (Distributed Ledger Technology) fordi de ikke benytter blokker i kjeden. Men nå finnes det så mange varianter av denne teknologien at jeg i fremtiden kommer til å kalle alle Blockchain, selv om det egentlig er DLT.  Bare i Iran finnes det nå mer enn 100 oppstartselskaper med ulike varianter av teknologier med basis i ideene til Blockchain. I Kina finnes det også en mengde varianter blant annet Vechain som en rekke vestlige selskaper, også store USA baserte selskaper bruker, i konkurranse med Ethereum og Hyperledger.

Kina har i mange år satset mye på Blockchain teknologien. Alibaba har allerede flere tjenester med hundrevis av millioner brukere som er basert på teknologien Blockchain. Eksempler på det er betalingene mellom Hong Kong og Filipinene for de som jobber i Hong Kong og sender penger hjem. En annen er donasjons tjenesten som ble lansert sommeren 2017 for å unngå korrupsjon og være helt gjennomsiktig. Det er også kjent at sentralbanken i Kina har ansatt hundrevis av ingeniører med Blockchain og krypterings kompetanse de siste årene. Yang Qi, partner i TokenInsight sa til avisen «China Daily» siste uke at «Blockchain tilbyr utmerkede muligheter for videre utvikling i Kina, støttet av nye finansieringskilder og offentlig støtte. Reguleringsmyndighetene vil legge forholdende til rette for det».  David He Dayung i BCG legger til at «Blockchain håndterer tillit i den digitale verden fordi alle transaksjonene blir verifisert av hele nettverket uten mellommenn».

Li Wei, ansvarlig for forsking og utvikling i sentralbanken sier til avisen at de har kjørt en pilot på «trade finance» som på norsk er import og eksport finansiering en stund i Shenzhen, noe som kommer til å bli utvidet snart. Sentrale aktører poengterer at teknologien ikke må bli brukt til lyssky aktiviteter og korrupsjon, men å hjelpe Kina å bli kvitt fattigdom, sult, hjelpe småbedrifter frem og bygge bedre kredittsystemer for de mange bedriftene. I følge DN er det over 60 selskaper i Kina som invester i Blokkjeder eller har tilknytning til teknologien. Mitt guestimat er at det er mange hundre selskaper, muligens så mange som tusen.

Jeg følger relativt god med i det som skjer i Europa, og vi blir hengende etter. Spesielt i Norden. Det er det ingen tvil om. Mye av grunnen er lite investeringer, forsiktige toppledere og investorer som også mangler adekvat kompetanse samt at reguleringsmyndighetene i finans-og data markedene bremser så godt de kan. Da er situasjonen langt bedre i USA, der det hele startet. Igjen blir vi i Europa klemt sammen i midten. Facebook kommer muligens med Libra, JP Morgan har lansert sin JPMCoin, Wells Fargo kommer etter, USA har Coinbase, Kraken og mange andre. I tillegg har enkelt stater gitt mulighet for å betale skatt i Bitcoin (sikker mye billigere enn sjekker, for alle). Det første Unicorn selskapet basert på Blockchain teknologien (selskap notert på børs med en milliard dollar i verdi) blir neppe et Europeisk selskap.    

Men vi trenger hverken være først eller størst for å dra nytte av denne teknologien. Vi kan skape mange gode arbeidsplasser og nyttige tjenester for samfunnet likevel. Andre teknologier, som internett, har vist oss det. Hverken Google, Facebook, Amazon, Alibaba eller Tencent er Europeiske, men vi har stor nytte av internett for det. Men det hadde vært sabla gøy om den første Unicorn basert på Blockchain blir et norsk selskap.

  

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Facebook Libra er en suksess

Flere har de siste ukene avskrevet Facebook Libra med informasjon om at PayPal ønsker å trekke seg ut av samarbeidet og at myndighetene i flere land vurderer å forby pengeenheten Libra. I tillegg er både Mastercard og Visa nevnt som utbrytere, sammen med Stripe og et par andre. Det er opplyst at det finnes en liste med mer enn 1 500 store globale selskaper som ønsker seg inn, og er villig til å investere de 10 millioner dollar det koster å delta. Jeg vil ikke bli forundret om JP Morgan er en av disse, muligens sammen med Santander. Samtidig er det litt rart at Visa og Mastercard var med i utgangspunktet. Jeg er fremdeles bull og tror at Facebook Libra kommer til å lykkes, muligens litt forsinket. Jeg var midt i stormen da internett kom for alvor på 90 tallet, og husker godt senatshøringen i USA for å vurdere om internett burde forbys. Uansett er Libra prosjektet allerede en suksess. Det har vært flere høringer i Senatet i USA, og med det en massiv oppbygging av kompetanse blant tilårskomne politikere. Det politiske Europa har også hevet seg på bølgen, hvor bl.a. finansministeren i Frankrike mener de skal forby Libra når (ikke om) den kommer, noe som sannsynligvis betyr at noen har lært ministeren hva dette dreier seg om. Det har vært mange diskusjoner i EU. Finanstilsynene i en rekke land har jobbet mye med spørsmålet. Her hjemme skal jeg holde innlegg for Finans Norge (foreningen av norske banker) i november om Libra, digitale sentralbank penger og nye betalingsinfrastrukturer. Dette blir andre gang jeg står på scenen for norske banker med Facebook Libra som diskusjonstema.

Sentralbanker som skifter gir

Den Kinesiske Sentralbanken (PBoC) har informert at de planlegger å lansere en digital pengeenhet om kort tid. Jeg har beskrevet det i min blogg tidligere. Mye av grunnen er at de ønsker å komme Libra i forkjøpet og dermed stenge døren for Libra, ikke med forbud, men ved å levere noe som er bedre, tidligere. De har lenge ønsket å bli kvitt amerikanske dollar som global oppgjørsvaluta, noe en digital sentralbank penge kan bidra til. PBoC sier de har jobbet med en digital sentralbank penge siden 2014, og at det er Libra som gjør at de skynder seg nå. De legger opp til en tre-lagsstruktur 1) sentralbanken «trykker» digitale penger 2) bankene veksler inn fra sentralbankreserver og 3) publikum både private og selskaper får tilgang til digitale sentralbankpenger. Dette er i prinsipper slik kontanter distribueres på i dag. Digitale sentralbank penger er en fordring på sentralbanken, og med det i prinsippet risikofri. Libra blir en fordring på Libra Association i Sveits, og med det en kredittrisiko på Libra Association.

I USA skrev representantene French Hill og Bill Forster i senatet et brev til sentralbanksjef Powell den 30. september med beskjed om å få opp farten i arbeidet med en digital sentralbank penge. De presiserer at sentralbanken har fått rollen for å sørge for finansiell stabilitet. Grunnen til hastverket er ifølge representantene at Libra kommer til våren og at Kina vil endre globalt oppgjør i handel med sin digitale penge. De innleder brevet med å presisere at «the nature of money is changing», og det har de jammen rett i.

Sentralbankenes bank (BIS) har i flere omganger siden i sommer kommet med artikler som indikerer at sentralbankene må sette opp farten, noe IMF har ivret for i flere år. Sist var BIS ute med forslag om en syntetisk digital sentralbank penge (sCBDC). Forslaget går ut på å la e-penge selskaper som PayPal få tilgang til sentralbankreserver, slik bankene har, og med det bli helt integrert i det eksisterende betalingssystemet mellom bankene. 

Hva med Libra?

Libra som betalingsinfrastruktur er stort sett det samme som PayPal. Man oppretter en digital lommebok, fyller den opp med penger fra bankkontoen og så betaler man eller mottar betaling med andre som har en digital lommebok i det samme lukkede systemet. Pengene du overførte fra banken din, finnes forhåpentligvis på PayPal (eller Libra) sin bankkonto, slik at du kan få penger tilbake til banken når du ønsker det. Slikt sett er det pussig at Libra har fått slik oppmerksomhet, men Facebook er ikke PayPal. I tillegg var Facebook ukloke nok til å si at teknologien var basert på Blockchain. De burde utelatt det fra informasjonen, slik sentralbanken i Kina har gjort, så hadde de sluppet mange spørsmål. Hvilken teknologi spiller egentlig ingen rolle, poenget er gratis betaling, også grensekryssende, på sekunder, sikkert, med høy stabilitet, som har tillit og kan stoles på.

Nå får Libra gjengen tid til å endre kurs slik at de kommer ut i vater neste gang, ettersom de var ute så tidlig. I tillegg har de røyket ut mange av konkurrentene og motstandere bare ved sin blotte tilstedeværelse. Jeg tror nok det skjer mer under middagene der ledelsen i Facebook, Libra, Visa, MasterCard, Stripe, PayPal og de andre frekventerer, enn det som kommer ut i media. Og skulle Libra floppe, har de allerede oppnådd enormt mye.

Om du ikke har leste dokumentet mitt om «Private Digitale Penger» bør du gjøre det nå. Den engelske versjonen her.    

teknologi, innovasjon, bank

Banker, digital transformasjon og ny teknologi

En måned etter at PSD2 og open banking er på lufta har nesten ingenting skjedd, annet enn at et par banker har lansert at du nå kan få informasjon fra de andre bankene inn i nett og mobilbanken din. Ikke spesielt nyttig. Hele hensikten til EU var jo å skape konkurranse, og få Fintech inn i verdikjeden. Som Chris Skinner skriver «open banking is old banking». La oss heller se litt fremover.

 

Quantum Computing (Kvantemaskiner)

Sist uke ble det lekket en halvskrevet artikkel fra magasinet «Nature», sannsynligvis ved en feiltagelse. Innholdet beskrev en test Google hadde gjort i sitt tekniske laboratorium. Google har i alle år utviklet hardware like mye som software, hvor blant annet mange av de store serverne i cloud parkene deres skrudd sammen internt ned på brikkenivå. Nå har de skrudd sammen en ny server basert på teoriene bak kvantemaskiner. Resultatet er forbløffende. Maskinen gjorde unna en lang serie itererende kalkulasjoner som en superrask datamaskin i dag vil bruke 10 000 år på, på bare 3 minutter.

En vanlig transistor (det heter muligens ikke det lenger) som det finnes milliarder av på en databrikke kan ha én verdi av gangen, null eller en (av eller på). Transistorene i kvantemaskinen kan ha begge verdier samtidig, såkalt qubit. Googles maskin har 53 quibits, som dermed kan representere ti millioner milliarder mulige utfall. I vanlige datamaskiner kommer bits etter hverandre, sekvensielt, men ikke i kvantemaskiner (qubits) for der er posisjonene viklet inn hverandre i «rommet». Det er mange andre som arbeider med kvantemaskiner slik som IBM, Intel, Microsoft og nye selskaper som Rigetti. Utfordringene er mange, blant annet at maskinene må kjøres på veldig lave temperaturer, og de som nå testes er best egnet til matematiske kalkulasjoner. Men etter hvert vil nok anvendelsene bli utvidet og superrask kunstig intelligens er et naturlig neste steg. Men det vil ta år.

En av utfordringene blir sikkerhet. Når du nå logger inn i banken din benytter banken en sikker kryptert linje HTTPS: som gjør at ingen kan «lytte» på eller bryte inn i kommunikasjonen mellom deg og banken såkalt man-in-the-middle. Med en kvantemaskin er det enkelt å løse opp krypteringen, og med det muligens tømme kontoen din. Hele sikkerhets mekanismen må finne en ny løsning. Men det er ikke bare banker som får en utfordring, de fleste handelsplattformer får det samme. De fleste benytter en krypteringsalgoritme som heter SHA256, som i sin tid ble utviklet av det amerikanske militære. Bitcoin brukes også samme algoritme, og kommer til å få en uventet utfordring.       

Kunstig intelligens og krigføring

Det er åpenbart en «kald krig» mellom USA og Kina på den teknologiske fronten. General Jack Shanahan i USA sa for en måned siden at «jeg ønsker ikke å komme i en situasjon der vår motstander har en armada av kunstig intelligens-styrt styrke, mens vi ikke har det». Superdatamaskiner kalkulerer tusen ganger raskere enn mennesker og kan handle lenge før et menneske kan reagere. Tiden det tar for en diplomatisk løsning finnes på en krise kan bli for lang for en datamaskin å vente. Atomvåpen lar seg inspisere og er såpass store at de oppdages på et satellittbilde eller radar. De må også dobbelt aktiviseres, slik at de ikke sprenger dersom noen «mister dem på gulvet». En algoritme gjemt på en databrikke kan hverken inspiseres eller trenge en dobbelt sikring. Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi Arabia for noen uker siden med droner viser hva moderne militær teknologi kan utføre, med tilnærmet null risiko for angriperen. Når Pentagon og ledelsen i Kina nå åpenbart har funnet ut at kunstig intelligens kan bli en viktig brikke for rikets sikkerhet, er neppe budsjett en utfordring. Mye nyttig er kommet ut av militær teknologi, som radarer, kryptografi, GPS, Gaffateip, mikrobølgeovn og en haug med annet vi omgir oss med. Det kommer nok noe godt ut av dette kappløpet også.

Ting som snakker

5G mobildata er på vei inn i Norge, noen få steder er det alt ute på prøve. Dermed har vi en teknologi som støtter at enda flere ting snakker med enda flere ting. Vi fikk et godt eksempel på at bilene nå er mer en datamaskiner på hjul for noen uker siden. Orkanen Dorian var på vei inn mot den Amerikanske sør-øst kysten, og folk flyktet. De som eide den billigste modellen av Tesla fikk plutselig en melding fra Elon Musk at de kunne kjøre lengre unna på en ladning enn de trodde. Tesla har lagt inn en begrensing på hvor mye av batteriet som kan brukes i softwaren i bilene, slik at man må lade oftere enn man fysisk behøver. Sikkert for å forsvare en lavere pris. Men med en orkan noen kilometer unna, er det godt å kunne tråkke på gasspedalen, så Teste sendte ut en software oppdatering til alle bilene i de utsatte område.   

Det er estimert at innen 2035 finnes det over en milliard ting som er koblet på mobilt internett og kan snakke med både den som eier tingen, den som laget tingen, den som solgte tingen, ting rundt seg eller politiet og myndighetene.

Noen er allerede i ferd med å strekke strikken for langt, som for eksempel John Deere, en amerikansk produsent av traktorer og maskiner til landbruket. Det er så mange sensorer som er online i en ny traktor, at om noen forsøker å reparer en traktor utenom et merkeverksted slutter traktoren ganske enkelt å virke. Den blir skrudd av fra fabrikken. De argumenterer også for at softwaren i traktoren er basert på ett års lisens, og er ikke kjøpt. Dersom man ikke betaler årets lisens med oppgradering, kan ikke traktoren starte. Husk dette dersom du nettopp har kjøpt en ny smart-vaskemaskin, kommer hjem fra høstferie med familiens skittentøy i store poser og har glemt å betale års-lisensen for softwaren i vaskemaskinen.   

I tillegg kommer hver av oss til å gerere enorme mengder data, hver dag. Smartmadrassen registrere hvordan vi sover, og smartklokken hvor mye vi sover. Vi får medisinske implantater som måler temperatur, blodsukker, laktat og en mengde andre ting. Informasjon som forsikrings industrien selvsagt er interessert i. Det blir etter hvert en heldags jobb dersom du ønsker å holde oversikt over hvem du har gitt samtykke til og hvem som har hvilke date om deg, og ikke minst hva de kan brukes til.

Om ny teknologi og forretningsmodeller

Jeg holdt et foredrag i London like før sommerferien om ny teknologi til bank og finansmarkedet og innledet med å si at «Ny teknologi kan ikke alene endre våre forretningsmodeller, men det er vår kreativitet som endrer forretningsmodellene muliggjort av ny teknologi».