DENNE BLOGGEN VAR SKREVET SOM EN KRONIKK I MAGASINET FOR INNOVASJON I NORGE (INNOMAG) TIDLIG JULI 2026.

Jeg følger med dette opp en viktig kronikk i Innomag skrevet av Silvija Seres i April. USA og Kina har to motstridende strategier for hvor viktig landets valuta blir i den fremtidige digitale globale handelen, mens Europa velger bevist midten. 

Kina startet prosjektet «e-CNY» i 2016. e-CNY er en ny heldigital pengeenhet basert på ny teknologi utgitt av sentralbanken i Kina’s valuta renminbi med valutakode CNY, det som kalles CBDC (Central Bank Digital Currency eller Digitale Sentralbank Penger på Norsk). Sentralbanken er ansvarlig og sørger for sikkerheten for e-CNY på samme måte som alle sentralbanker er ansvarlig for kontanter i eget land. e-CNY er et pliktig betalingsmiddel ifølge landets lover i deler av Kina, som betyr at «alle» får mulighet til å laste ned wallet og betale med e-CNY, mens «alle» butikker blir nødt (om de vil eller ikke) til å kunne ta imot e-CNY som betaling. e-CNY brukes nå også som betalinger grensekryssende i andre land, spesielt der noen i Kina er avsender eller mottaker. Kina er en del av BIRCS landene som nå teller nærmere 4 milliarder innbyggere, omtrent halvparten av jordens befolkning. Felles for BRICS landene er ønske om å redusere USD som betalingsvaluta for grensekryssende handel. Det er ikke bare et ønske, men ofte et behov fordi flere BRICS land er sanksjonert fra USA og til dels Europa. Det er litt vesten mot resten nå.

Heldigitale og token-baserte penger, som benytter ulike former for Blokkjedeteknologi, er opp mot 90 % billigere og veldig mye raskere enn tradisjonelle bank-betalinger grensekryssende. I tillegg er betalingene programmerbare, som gir et stort mulighetsrom for innovasjon, nye mulige forretningsmodeller og redusert motpartsrisiko. De nye digitale token-pengene gjør det også mulig å gjennomføre mikrobetalinger ned mot noen øre pr. betaling, noe som er umulig med tradisjonelle penger der en VISA og MasterCard betaling koster rundt 15 kroner ifølge Norges Bank, for enten betaler eller mottaker eller begge.   

Med den raske utbredelse av AI de siste årene har behovet for en ny form for penger økt. AI agentene trenger en mekanisme for å betale og ta betalt for tjenestene de utfører i sanntid. AI token-økonomien har eksploderte. Og verre vil det bli med de enorme investeringene nå. I mangel av noe bedre summerer leverandørene opp antall token brukt og fakturerer bruker periodisk, eller bruker forhåndsbetaler noen millioner token av gangen. En token-basert penge som stablecoin eller CBDC er løsningen bransjen leter etter, hvor betalingen skjer dynamisk, ofte med noen få øre, samtidig som tjenestene konsumeres.

USD har vært den dominerende valuta i verdenshandel siden 1945. Før USD var det britiske pund. Før det var spanske peso den meste brukte, mye fordi gull og sølv innholdet i myntene var høyt. USD som reservevaluta i sentralbankene har sunket fra 85 % i 1970 til 57 % i dag. Geopolitikk, handelsbarrierer og et stadig mer omfattende sanksjonsregime eskalerer reduseringen av USD som handel og reservevaluta, noe som sannsynligvis vil øke i intensitet med dagens administrasjon i USA. Administrasjonen i USA har forbudt sentralbanken å utvikle CBDC, selv om de frem til 2023 var kommet langt i arbeidet. Administrasjonen har derimot løftet frem det som kalles Stablecoin i USD. Stablecoin er en kryptovaluta med fast pris i landets valuta, f.eks. USD. En USD stablecoin skal være verd en amerikansk dollar i banken, hverken mer eller mindre. Stablecoin er token-baserte penger med mange av de samme fordelene som nevnt tidligere. Men stablecoin mangler mange egenskaper som CBDC har, som sikkerhet, ansvarlighet og at det er pliktig betalingsmiddel, og vil derfor neppe få samme utbredelse for de fleste av oss som CBDC. USA går med dundrende underskudd, finansiert av stadig nye lån. Når en bruker kjøper USD Stablecoin betales det inn en dollar bank-kontopenger for hver dollar stablecoin i wallet. Disse kontopengene må deponeres sikkert, og det meste deponeres i amerikansk statsgjeld. Med noen hundre milliarder dollar i sirkulasjon er USD stablecoin strategisk viktig for USA.

Europa har så langt valgt Ole Brum varianter, ja takk begge deler. MICA reguleringen i EU åpner opp for stablecoin i Euro ved å regulere hvordan stablecoin skal sikre brukernes verdier. Mange mener MICA går litt for langt, noe som kan bremse innovasjon. I Europa har 27 av de største bankene gått sammen om Qivalis prosjektet for felles stablecoin, noe som kan sette fart på stablecoin i Euro. Samtidig er politikerne i EU kommisjonen og parlamentet ivrig etter å redusere de amerikanske betalingstjenestene som VISA, MasterCard og Paypal jerngrep i Europa og gitt sentralbanken (ECB) marsj-ordre om å lansere CBDC i Europa så fort som mulig. Prosjektet kalles «Digital Euro». ECB kjører på det remmer og tøy holder om dagen og lanserer første pilot ute i markedet september 2026.  Det er en såkalt Wholesale CBDC der bare banker og sentralbanker kan delta. Etter det kommer det ulike former for piloter ut i markedet fortløpende før en stor lansering for private og bedrifter er planlagt til 2029. EU ønsker også at Euro skal bli mer brukt i global handel på bekostning av USD. Euro utgjør i dag 20 % av sentralbankenes reservevaluta, nest mest etter USD.       

Norges Bank konkluderte like før jul med at det ikke er behov for digitale sentralbankpenger nå. De fleste sentralbankene i verden (med unntak av det hvite hus), inkludert den europeiske sentralbanken (ECB og prosjektet Digital Euro), kjører på det remmer og tøy holder nå. Oljefondsjef Nikolai Tangen hadde en glimrende podcast med Christine Lagarde for en uke siden hvor Digital Euro ble tema mot slutten (https://www.youtube.com/watch?v=SgawP7BdFew).

I år som i fjor og året før deltok jeg på Digital Euro konferansen organisert av DEA i Frankfurt. Her en noen av mine egne notater. En dag med mange gode innspill fra kunnskapsrike personer og nyttig nettverk. I fjor var det mye Stablecoin og tokeniserte aktiva, samt at tvilen til Digital Euro prosjektet var til å ta og føle på. I år var usikkerheten mindre og effekten av Digital Euro (D€) var igjen hovedtema. ECB sjøsetter prosjektet Pontes i september, om 6 måneder. Pontes er et pilotprosjekt for oppgjør mellom banker, det som kalles Wholesale, i tokeniserte sentralbankpenger i en ren DLT (Distributed Technology). Pontes bygger på ESY DLT som er bygget i Hyperledger Fabric og er en ren permissioned DLT. Sentralbankpengene er tokeniserte, det samme er obligasjonene som skal omsettes i prosjektet. I tillegg til obligasjoner er planen å inkludere tokenisering av sikkerhet/pant. Det siste kan være viktig for bankenes mulighet for å ta opp lån i sentralbanken på veldig kort varsel. I forhold til D€ prosjektet er dette et veldig, veldig, veldig enkelt prosjekt med få deltagere og lite utfordringer med politikere, regulering og lovgivning. Det interessante sett fra oss som driver med teknologisk innovasjon i finans er at tokenisering av aktiva blir testet med bruk av «ordentlige» penger for betaling av «ordentlige» verdier i et kontrollert teknisk miljø av de tyngste i det europeiske finansmarkedet. Det kan føre med seg en modning som blir viktig de neste årene. Prosjektet Pontes planlegges å bli innlemmet i prosjekt Appia om noen år. Appia er et mer omfattende prosjekt, fremdeles Wholesale, men inkluderer mange flere aktiva instrumenter. Appia er fremdeles på teori-stadiet. Selskapet SIX som drifter aksjebørsen i Sveits har i mange år vært aktiv i test av tokeniserte løsninger sammen med sentralbankene i Sveits, Frankrike og Tyskland. De sa at Pontes og Appia er en gavepakke til sentraliserte europeiske depositarenes, det som i Norge er verdipapirsentralen. De arbeider sammen med Iberclear som er oppbevaring av børsnoterte papirer på den Iberianske halvøy.

Stablecoin ble også i år en av de store samtaleemnene, også fra sentralbank-og regulerings-hold. Spesielt ble det trukket frem fordelene ved grenskyssende betalinger. Det ble fra sentralbankene og reguleringsmyndighetene fremhevet at det er et ønske og behov for offentlig-privat samarbeide om fremtidens finansielle markeder og betalingsinfrastruktur.

Enkelte sentralbanker i Europa kjører egne prosjekter for CBDC.  For eksempel Italia som tester CBDC i en pilot der ansatte i sentralbanken betaler for «ordentlige» varer i et begrenset antall butikker (25-30) med CBDC i et kontrollert teknisk miljø. Dette ble nevnt i en panelsamtale der representant for bedrifter i Europa ga klar beskjed om at dersom digitale sentralbankpenger skal være aktuell må det være bedre enn det vi har i dag. Det må løse noen av de utfordringene næringslivet har med betalinger som hastighet, kostnader, gjennomsiktighet, myndighetsrapportering og annet.    

Tungvektere som SWIFT og Google var selvsagt også med.  Samtalen i det panelet fremhevet at Blockchain som teknologi fremdeles er for umoden til at det meste kan flyttes ut av tradisjonell teknologi og databaser. Store selskaper kommer også i fremtiden til å bygge eller kjøpe egne og interne datasystemer med tradisjonell teknologi og interne databaser. Det meste internt i en bedrift er ikke egnet for en åpen løsning der alle med block-explorer kan spore aktiviteten i en åpen offentlig Blockchain-løsning. Det er derfor viktig for de som bygger fremtiden å utforske hva Blockchain/DLT kan bidra med og hva som også i fremtiden bør bygges i tradisjonell teknologi. Og når det gjelder Blockchain er ikke spørsmålet om «permissioned» eller «permissionless», men å modne tankene for hva som er best for hvilke prosjekter.  Derimot er interoperabilitet internt på en ledger og mellom ulike ledger et nøkkeltema for fremtiden, sammen med globale standarder. Et annet poeng som ble nevnt i en av panelsamtalene var at fremtidens finansielle infrastruktur er et spørsmål om teknologi og i mindre grad hva slags penger vi får. Sluttbrukere må ha enkle, effektive og kostnadsfrie betalingsmuligheter, innskudd, sparepenger og pensjon må være sikker, bedriftene må få ned kostnadene og øke effektiviteten i betalingssystemene samt at finansiell stabilitet må sørge for tillit. Det er når alt kommer til alt et spørsmål om teknologi ende-til-ende.

Oracle er kjent for de fleste som leverandør av database-software. De har også aktivitet i fremtidens digitale penger og fikk et 20 minutters innlegg. Der tok Oracle for seg fordeler og ulemper med retail digitale sentralbankpenger (D€), wholesale digitale sentralbankpenger, tokeniserte bankinnskudd og Stablecoin.

Geopolitikk fikk selvsagt også plass. Selskapet Senacor fikk et 20 minutters innlegg om hvordan det er mulig å bygge hele skytjenste-verdikjeden fullstendig uten amerikanske software komponenter. Det var også en paneldebatt om den geopolitiske situasjonen og rollen til Euro i fremtiden. Det ble spurt hvilken rolle politikerne i EU ønsker at Euro skal spille i fremtiden. I motsetning til det som skjer vest og øst for oss viser Europa at det evner å samarbeide. Bør Euro som valuta bli en mer brukt handelsvaluta i fremtiden? Representanten fra sentralbanken i Nederland sa også at et problem med stablecoin er at det finnes så fryktelig mange ulike. Det er noe jeg også har nevnt de siste årene i diverse podcast jeg har deltatt i. Min mening er at det ville vært optimalt om det finnes bare en stablecoin i hver valuta og at de som driver innovasjon heller fokuserer på å bygge gode og nyttige tjenester for brukerne. Det ble også nevnt at administrasjonen i USA som ser ut til å bytte ut Eurodollar med dollar stablecoin. Kan det føre til at tilliten til dollar reduseres (fiat effekten forsvinner/Singleness of money) og at det igjen kan føre til at Euro kan ta plassen?

Avslutningsvis mer om Digital Euro (D€) prosjektet. Digital Euro er en ny form for sentralbankpenger til bruk for private og bedrifter. Det er ønsket at det skal ha så mange av de samme egenskapene som kontanter som mulig. Det inkluderer offline betalinger der hverken betaler eller mottaker har tilgang til nett, men de er fysisk nær hverandre. ECB har antydet at lansering skal finne sted i 2029. Mot slutten av neste år, høsten 2027, er det planlagt at en pilot skal ut i markedet. Betaling med «ordentlige» penger for «ordentlige» varer i et kontrollert teknisk miljø. Den såkalte regelboken (Rulebook) skal lanseres senere i år, og blir et viktig redskap for prosjektet. ECB arbeider nå med forslag til tekniske løsninger. Det ser ut til å bli noe annet enn en ren Blockchain/DLT løsning, veldig ulikt Pontes og Appia, nevnt tidligere her. Også e-CNY prosjektet i Kina benytter en teknologi som ikke er Blockchain/DLT, men har hentet mange komponenter fra Blockchain. En av utfordringene med store markeder som Kina og Europa hvor transaksjonshastigheten må opp på millioner av transaksjoner pr. sekund og latency er betydelig er at konsensus må gjennomføres i parallelle prosesser. I podcasten nevnt tidligere med Christine Lagarde sier hun at ECB gjerne skulle arbeidet fortere, men at politikere i EU kommisjonen og parlamentet bremser hastigheten. Det må lovendring til for å lansere D€. ECB har åpenbart valgt selskapene som skal levere den tekniske løsningen i piloten og ryktene vil ha det til at Deloitte deltar aktivt, uten att ECB offisielt har bekreftet det. Skal piloten bli ferdig til høsten 2027 må den tekniske utviklingen nødvendigvis ha startet. Mer i denne informasjonen fra ECB fra 5. mars 2026,  

https://www.ecb.europa.eu/euro/digital_euro/pilot/html/index.en.html

Overskriften er hentet fra Digi.no 17. januar 2026. Artikkelen skrevet av Tania Andersen refererer til et brev skrevet av 60 økonomer til Europaparlamentet.  Den kjente franske økonomen Thomas Piketty er en av økonomene. Konklusjonen er at prosjektet «Digital Euro», som er en helt ny digital sentralbankpenge/CBDC, er Europas beste forsvaret mot amerikansk dominans i form av Visa, MasterCard og PayPal.

CBDC (Central Bank Digital Currency)

Jeg har i mange år (se tidligere blogger) hevdet at CBDC kan bli helt avgjørende i fremtidens tokeniserte finansielle system. ECB (den Europeiske sentralbanken) har arbeidet med Digital Euro prosjektet relativt strukturert siden 2019 og hadde denne uken, torsdag 15. januar, en såkalt focus session hvor de informerte oss om fremdriften. De legger nå de siste forberedelsene for en oppstart av en pilot høsten 2027 hvor et begrenset antall banker i Europa gjennomfører betalinger i Digital Euro i et kontrollert miljø. Piloten har til hensikt å gjennomføre betalinger mellom privatpersoner og bedrifter i «ordentlige» penger for «ordentlige» tjenester og produkter. Det planlegges for både online betalinger der både betaler og mottaker er online/på nett og offline betalinger der ingen er online. Det siste vil tilsvare betaling med kontanter. Så er håpet en utrulling i produksjon i 2029. Før det må lover og regulering på plass. Digital Euro vil ikke erstatte, men komme i tillegg til, dagens penger. Digital Euro vil ikke bli en ren Blockchain/DLT teknologi, men med mange komponenter fra disse teknologiene (slik også kinesiske e-CNY er). Jeg har deltatt i flere prosjekter i av ECB/Digital Euro de siste årene og har i tidligere blogger skrevet at prosjektet i stor grad er politiker-styrt. Det er EU kommisjonen som presser på og i mindre grad ECB (sentralbanken). Med kjeden av disrupsjon fra det hvite huset det siste året har nok presset økt betydelig.

Kina (e-CNY) er det landet som klart leder utviklingen, mens USA hoppet av januar 2025. I følge en artikkel i Atlantic Council 15. januar  har betalingsvolumet i e-CNY nå passert 23 000 milliarder kroner og har økt med 800 % de siste to årene. Jeg har tidligere skrevet at e-CNY teknologien kan håndtere renter, men at renten var satt til null. Fra januar i år ble renten satt opp og med det et alternativ til bankenes innskudd, muligens med lavere rente. Dermed blir forholdet rundt finansiell stabilitet. pengepolitikk og sentralbankenes rolle i fremtidens finansielle økosystem utforsket. Kina benytter også e-CNY til grensekryssende betalinger mellom personer til og fra flere land i Asia. Kina kjører også videre med prosjekt «mbride», såkalt wholesale (betalinger mellom banker) CBDC sammen med Hong Kong, Thailand og UAE- de forente arabiske emirater. I mbridge er det nå gjennomført betalinger for 550 milliarder kroner. Jeg var selv observatør-deltager til mbridge prosjektet for noen år siden mens BIS Innovation Hub ledet prosjektet. Alt den gangen var det Kina som sto for teknologien, mens de andre landene sto for andre deler av prosjektet. Men etter en tale av ledelsen i Russland for noen år siden med henvisning til at mbride kan være BRICS landenes alternativ til vestens SWIFT / korrespondentbank arkitektur for å omgå sanksjoner, trakk BIS seg ut av prosjektet, og Kina sammen med Brasil tok over. Det er helt åpenbart at geopolitikk og sanksjonsregime kommer til å forme fremtidens finansielle økosystem mye mer enn tidligere, også for oss i Europa.

Russland og til dels India arbeider også med prosjekter for CBDC. Ingen av dem ligger veldig langt bak Kina teknologisk.

Det er verd å merke seg at både Kina og Russland nå bruker sine egne valutaer på bekostning av USD i mer enn 55 % av sin internasjonale handel, et tall som sannsynligvis kommer til å øke.

På denne bakgrunn har de 60 Europeiske økonomene et veldig godt argument for å sørge for at Europa i større grad er «sin egen lykkes smed». 

Stablecoin

Jeg har mange ganger uttalt at Stablecoin muligens kan erstatte CBDC. Stablecoin er her nå og kan redusere behovet for CBDC i fremtiden. Finansmarkedene går mot mer tokenisering, og dagens kontopoenger fungerer veldig dårlig i slike økosystemer. Pengene til folk og bedrifter bør være tokeniserte, det er både Stablecoin, e-CNY og sannsynligvis Digital Euro. Den sene utrullingen av CBDC gir Stablecoin et vidåpent vindu ut mot fremtiden, som muligens ikke lukkes før etter 2030, om i det hele tatt. Nye innovative Stablecoin-løsninger og tjenester for bedrifter og private ser dagens lys nesten daglig. Stadig flere banker inkluderer stablecoin i sine betalingstjenester. I Norden er både SEB og Danske Bank med i slike prosjekter.

EDIH Oceanopolis

Jeg har det siste halve året arbeidet i EDIH Oceanopolis. EDIH står for European Digital Innovation Hub og vårt hovedfokus er kunstig intelligens (AI) og robotic. Jeg deltar derfor i en rekke spennende prosjekter for å hjelpe bedrifter til å optimalisere og få mer ut av teknologier som inkluderer AI. I tillegg kommer vi i mars til å kjøre en seminar-serie på 4 online seminarer med tittel «Krypto, Tokenisering & fremtidens finans» hvor vi tar for oss dagens penger og betalinger i detalj, før vi stuper inn i Bitcoin, Krypto, Blockchain, Tokenisering, Stablecoin, DeFi, regulering, skatt og mye mer, samt ikke minst hvordan geopolitikk påvirker fremtiden. Begrenset antall plasser, først til mølla.

Ser mer og meld deg på her

Etter å ha brukt det aller meste av min tid det siste halvåret på prosjektet for kunstig intelligens (AI) var det interessant å oppfriske Blockchain relaterte prosjekter igjen.

Jeg deltok i et webinar denne uken med DEA (Digital Euro Association). Det er en privat non-profit organisasjon som startet for å arbeide for og kommer med innspill til den Europeiske Sentralbankens (ECB) Digital Euro prosjekt. Digital Euro er en ny form for penger til bruk av privatpersoner og bedrifter i tillegg til de pengene vi har i dag i form av kontanter og konto penger, såkalt retail CBDC (Central Bank Digital Currency). De siste årene har imidlertid vist at andre former for tokeniserte penger, slik som Stablecoin, kan utgjøre større del av fremtidens betalingsmarked. Samtidig fosser krypto aktiva som Bitcoin frem som en stadig mer brukt spekulerings-aktiva, på bekostning av bankinnskudd samt samfunnsviktige investeringer i aksjer og fond. På toppen av det hele er arbeidet med en ny Europeisk digital identitet (eIDAS2) kommet seg ut på oppløpssiden. Mye på en gang og DEA arbeider med det meste. Jeg er med i flere av gruppene i DEA.

I webinaret informerer jeg om arbeidet jeg gjorde for ECB de siste årene og Norges Bank for noen år siden. I tillegg noe innspill om utfordringer jeg mener Digital Euro prosjektet må løse, og avslutningsvis hvorfor jeg oppriktig mener vi trenger kreditt-risiko-fri digitale tokeniserte sentralbank penger (DSP/CBDC). Sentralbank penger har de sist 200 årene vært grunnlaget for samfunnets utvikling, og jeg mener bestemt det bør til å forbli slik i fremtiden.

Smarte, kreative, kompetanserike og dyktige hoder tiltrekkes av prosjekter som skal løse kompliserte oppgaver og vil ha stor påvirkning på samfunnets utvikling. En utfordring for sentralbankene i Europa er å tiltrekke seg slike hoder til CBDC prosjektene, noe som vil bli helt avgjørende. Som et resultat har prosjektene i mange sentralbanker bevist eller ubevist valgt enkle løsninger. Et eksempel er store prosjekter rundt det som kalles wholesale CBDC (wCBDC). wCBDC er betaling/oppgjør mellom banker og finansinstitusjoner i sentralbank penger, det som kalles sentralbank reserver. I dag fungere dette utmerket i de fleste land og det er neppe behov for å investere milliarder av kroner i en ny infrastruktur uten signifikant forbedring av resultatet. Et wholesale prosjekt er dramatisk mye enklere enn et retail prosjekt. En annen utfordring er hastigheten. ECB har antydet Digital Euro lasering rundt 2030. Da har de brukt anslagsvis 11 år.  Stablecoin leverandøren Circle (USDC) ble grunnlagt i 2013. I 2015 lanserte de Circle Pay i markedet basert på Bitcoin og Ether betalinger, i tillegg til konto bankpenger sammen med den engelske banken Barclays.    

https://www.youtube.com/live/vA9MOYm-w2U?si=ultcCWMPUd--M8eO