Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

ECB med rapport om nye sentralbankpenger, januar 2020.

Dette er et interessant dokument av mange grunner. Litt langt og sikkert litt for teknisk for mange. For det første ser det ut til at de benytter den samme betegnelse som jeg introduserte for to år siden «private digitale penger», som betyr penger som hverken en sentralbank (kontanter) eller privatbank (kontopenger) har «trykket» og er ansvarlig for. Dernest bruker rapporten mye plass på å understreke at digitale sentralbank penger (CBDC) utelukkende må begrenses til å effektivisere betalinger og ikke for sparing, samt rekke mekanismer som kan hjelpe dette formål. Det betyr at ECB ser for seg en «stable coin» linket til Euro for hele Euro område. Men de setter også spørsmålstegn ved om det kan være fornuftig at hvert land har sin egen digitale penge-enhet, og at grensekryssende betalinger må løses på en god måte. ECB er også klar på at de land hvor kontantbruken er lav, slik som i Norden, mye tidligere bør innføre CBDC enn land med høy andel kontanter i sirkulasjon, slik som land sør i Europa.

To ulike strategier:
Kontoprinsippet: dette betyr at alle private personer og selskaper får en konto i sentralbanken. I dag kan bare banker og store institusjoner ha dette. Rent praktisk betyr det at antall innskuddskonti i de europeiske sentralbankene øker fra 10 000 til 500 millioner, noe som ifølge rapporten kan håndteres OK, og spesielt om den tekniske driften settes ut til et eksternt driftsselskap. ECB ser likevel for seg at forretningsbanker står for veksling mellom kontanter og kontopenger til CBDC som så settes inn på den nye konto i sentralbanken for å få betalings- «maskinen» til å fungere. Dermed kan bankene ta et vekslingsgebyr som de kan tjene penger på. Dette betyr at det er en sentral database / ledger og ingen er anonyme, alle transaksjoner kan spores.

Digital token: dette baserer seg på Blockchain/DLT og medfører en desentral ledger hvor det kan være teknisk mulig at betaler og mottaker er anonym, dersom det er ønskelig. Prinsippet er at den digitale mynten kan bevege seg mellom deltagere tilsvarende kontanter i dag. ECB har testet en slik løsning i en pilot.

Rapporten peker på noen viktige funksjoner med CBDC (digitale sentralbank penger)

A1: tilbyr en sikker og effektiv betalingsinfrastruktur for alle innbyggere og selskaper. Spesielt i land som i dag har en dårlig infrastruktur.

A2: styrker fleksibilitet, stabilitet og tilgjengelighet til et uavhengig risikofritt betalingsmiddel, spesielt der kontantbruken er liten og avhengigheten til private banker og aktører er stor (slik som i Norge)

B: reduserer korrupsjon, terrorfinansiering og ulovlige handler ved at transaksjonene er sporbare, alternativt at det er en øvre beløpsgrense for betaling dersom det er mulig å være anonym.

C1: løser utfordringen med ZLB (zero-lower bound) ettersom det er mulig å innføre negative (og positive) renter på en CBDC. Dagens kontanter kan hverken ha negative eller positive renter. Dette har ført til at dersom sentralbanken innfører for negative renter på bankenes innskudd (sentralbank reserver) ønsker banker å ha reserver i kontanter, noe som struper betalingsinfrastrukturen.

C2: CBDC kan skape helt nye politiske virkemidler i den finansielle politikken og med det skape nye verktøy for å sikre finansiell stabilitet. Det faktum at CBDC kan både ha negative og positive renter kan gi politikere og sentralbanker nye muligheter. (min kommentar: I enkelte land, som England utgjør så mye som 25 % av alle kontantene sparing i safer i private hjem og nye 25 % føres ut av landet både til sparing og korrupsjon).

C3: det vil bli mulig å utdele «helikopter penger» enkelt, dersom alle innbyggere har en egen konto i sentralbanken. Sentralbanken kan da «trykke» nye penger med sikkerhet i for eksempel skatteinnbetalinger, dele de ut til alle innbyggere for å få fart på økonomien i en krisesituasjon. (min kommentar: Helikopter penger kalles ofte «air drops» i kryptoverden.)

D1: øke finansiell stabilitet ved å redusere avhengigheten av de private bankenes spesielt i vanskelige tider slik som ved sist finanskrise hvor bankene ikke hadde tillit til hverandre og strupte likviditeten i betalingsinfrastrykturen.

D2: en viktig inntektskilde for mange sentralbanker, spesielt der kontantdelen er stor er seignorage. Når bankene har overtatt mye av pengetrykkingen, slik som i Norge, redusere sentralbankens seignorage inntekter relativt til pengemengden. CDBC vil øke sentralbankens seignorage inntekter og dermed være en gode for sentralbanken og samfunnet.

Rapporten er relativt teknisk og dersom du ikke er familiær med makroøkonomi anbefaler jeg deg å lese mitt dokument fra i sommer om private digitale penger som finnes på min blogg.  Rapporten gir ikke noen anbefaling hverken for eller mot CBDC, men en rekke argumenter for begge. Det listes en rekke ulemper som at dersom befolkningen får konto i sentralbanken og kan benytte den til innskudd vil det føre til at innskudd i bankene blir mindre, som gjør at bankene må finansiere utlån med obligasjoner og dermed øker lånerenten. Om derimot befolkningen erstatter kontanter med CBDC vil det ikke påvirke lånerenten på samme måte. Rapporten påpeker også at dersom en sentralbank i ett land introduserer CBDC bør andre land også gjøre det, fordi grensekryssende betalinger er avgjørende i en slik vurdering. Det er vist at kundeinnskudd er 44 % av likviditets kapabiliteten til europeiske banker, og sentralbankene vil ha en ufortjent konkurransefordel om de konkurrere med bankene om innskudd på grunn av kredittrisiko.

Et av kapitlene har fokus på balansen til sentralbanken og bankene. Kontanter er en passiva i sentralbankens balanse, publikum har en fordring på sentralbanken. Når en bank har kontanter er det på aktiva siden i banken balanse, lån til kunder er på aktiva siden i bankens balanse og innskudd på passiva-siden. Dersom sentralbanken åpner for at kunder kan ha konto i sentralbanken flyttes hele balanse regnskapet. Sentralbanken kan hjelpe bankene ved å kjøpe bank obligasjoner, men der er det ulike syn i EU. Mens England og USA benytter likviditet fra utstedelse av penger til å hjelpe staten gjør den Tyske sentralbanken det «motsatte» ved å hjelpe bankene. Endringer i balansene i de ulike ledd i verdikjeden har betydning for hvordan CBDC vil bli organisert.

Rapporten foreslår 4 måter å holde volumet av CBDC på et riktig nivå:

  • CBDC har en fleksibel rente, positiv og negativ – noe som kan aktivt brukes
  • CBDC og sentralbank reserver holdes adskilte, bankene kan ikke veksle inn CBDC fra sentralbank reserver
  • Vanlig innskudd i bankene kan ikke uten videre konverteres til CBDC
  • Sentralbanken utsteder nye digitale penger CBDC utelukkende med statsobligasjoner (+ muligens kommuneobligasjoner i Norge?) som sikkerhet. Obligasjoner utstedt av bankene kan ikke benyttes som sikkerhet.   

Dette er en omfattende rapport på over 40 tettskrevne sider, interessant for de som har jobbet litt i dette feltet, og overflødig for de som bare ønsker å holde seg orientert. Som jeg har sagt mange ganger de siste årene i mine foredrag om fremtidens penger. Den virkelige store utfordringen for sentralbankene er ikke om det benyttes Blockchain eller noen annen teknologi, men om hvordan makroøkonomien skrus sammen på nytt på. Og dermed blir det spennende å se hvordan Kina løser dette når de om kort tid introduserer sine CBDC. Og ikke minst hvordan private digitale penger som Libra, CashOnLedger og andre stable coin vil påvirke fremtidens penger.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Er det mulig å gi alle en sikker identitet og en bankkonto?

De siste årene har en rekke selskaper og hjelpeorganisasjoner annonsert at de skal hjelpe de 1,7 milliarder i verden som står utenfor den finansielle fremgangen en deltagelse. Tallet 1,7 milliarder er for det første et diskusjonstema og det er sannsynligvis noen hundre millioner lavere, blant annet telles de titalls millioner som bruker MPesa, et digitalt betalingsmiddel, som unbanked ettersom de ikke har eller behøver bankkonto for å sende eller motta betalingsmidler. Jeg har en rekke ganger hevdet at uten en sikker identitet kommer nye betalingsmidler ikke til å lykkes i særlig grad, noe Facebook Libra også er enig i. Derfor investerer Libra like mye i en digital identitet, som i selve betalingsmiddelet Libra. Libra har informert at verdens «unbanked» er et viktig mål for deres nye penger. I Norge har vi flere selskaper som investerer tungt i teknologi for å hjelpe Afrika med å redusere personer utenfor det finansielle systemet med bankkonto eller andre digitale betalingsmidler. Wakandi og Blockbond er bare to av mange.

 

Men ønsker Afrika det?
For å få bankkonto må man ha en identitet (KYC), man må ganske enkelt kunne dokumentere at man finnes, når man ble født og hva man heter. I de fleste land må man også ha en identitet for å få et abonnement til en telefon. Verdensbanken regner med at en milliard mennesker ikke han noen form for identitets dokumenter. De som er uten identitet kan som regel ikke få hjelp av helsevesenet, gå på skoler eller andre offentlige tjenester. De kan heller ikke betale skatt, og myndighetene kan ikke allokere sine ressurser riktig. I mange land sør for Sahara regner verdensbanken med at en av to ikke har identitetspapirer. For eksempel har Congo og Liberia nylig startet å registrere nyfødte og utstede identitetspapirer til de som alt er født. De fleste land i Afrika har fremdeles papirbasert identitetsregistrering, og bare noen få land har digitalisert prosessen og digital lagring av informasjon. På den annen side har man for eksempel Nigeria som har 16 ulike identitets program, 13 av dem for hvert fylke og tre sentrale program – få av dem er koblet sammen. Landets sentrale ID base NIMC (Nigeria Identity Management Commission) har bare en femtedel av landets befolkning i sin database.  Uganda, Liberia og Sierra Leone utsteder ikke ID papirer til mennesker fra bestemte raser eller religioner, de får ganske enkelt ikke noen identitets papirer og med det «finnes ikke». I mange land er det langt fra landsbyen til nærmeste offentlige kontor for å registrere seg og få identitetspapirer, i tillegg til at de offentlige tjenestemennene er som oftest er korrupte og krever betaling for registreringen. Derfor er det mange som rett og slett ikke registrerer seg, noen som utgjør 41 % av befolkningen i gjennomsnitt. Sør Afrika ligger best an ved at man regner med at hele 71 % av befolkningen er registrert og har en offentlig identitet.  Myndighetene i flere av de afrikanske landene forsøker å motivere innbyggere til å registrere seg, blant annet gjennom økonomiske fordeler dersom man er registrert. Nå har 11 land i Afrika tegnet ev avtale om å jobbe sammen for å gi fleste mulig en offentlig identitet (bl.a. Uganda, Congo, Elfenben kysten, Ghana, Mali og Madagaskar)

Asia er på rett vei.

Adhaar er et identitet-program etablert i India i 2010. De har nå 1,17 milliarder registrert, noe som betyr at det fremdeles er litt over hundre millioner uten offentlig identitet i India. Adhaar er et imponerende program på mange måter, og uten sammenligning verdens største. For å få en Adhaar identitet må man skanne ansiktet, iris og fingeravtrykk på alle 10 fingrene i tillegg til fødselsdato og sted. Ut fra dette kommer et 12 siffer ID nummer, som ikke gir informasjon om fødselsdato, sted, religion eller kjønn. I vårt norske personnummer kan man finne både fødselsdato og kjønn (håper noen ryddet opp i dette snart), noe andre land som USA også gjør. I India satt også myndighetene krav om at softwaren som brukes skal være open source, slik at ingen selskap skal profitere på være alene som leverandør. Dette har vært et problem i blant annet Nigeria hvor leverandøren av maskinene som tok fingeravtrykk krevde at Nigeria kjøpte oppgradering av software til en vanvittig høy pris etter kort tid. Suksessen med Adhaar er lagt merke til i Afrika, og det er ikke usannsynlig at Adhaar blir eksportert ut av India. Kina hadde ikke noe program for identitet frem til 1984, men har etter det vært gjennom 3 forbedringer av de offentlige identitetskortene. Men den digitale transformasjonen Kina er gjennom nå, har nok myndighetenes bestrebelser på å få alle 1,3 milliarder kinesere registrert med ansikt, fingeravtrykk og annen biometrisk identitet satt fart. I 2003 var det totalt 960 millioner Kinesere som hadde identitet og ID kort.

Den rike verden.

Det er ikke bare i utviklingsland og de land som tidligere ble regnet som utviklingsland at mange ikke har bankkonto eller deltar i det finansielle systemet. I Paris ble det i høst talt 3 622 personer som sover på gaten, uteliggere, i tillegg til mange tusen flykninger som heller ikke har noe sted å bo, eller bankkonto. Organisasjonen Emaus Solidarite mener det behøves 10 000 sengeplasser for å dekke behovet for uteliggere bare i Paris. I London er det trangt under Charing Cross broen, selv nå i desember. I følge The Economist er det 8 000 uteliggere bare i London, en fordobling siden 2014. Det er beregnet at hele 724 uteliggere i England døde i 2018 på grunn av sykdom og dårlig helse. Det er en økning i antall uteliggere i alle de store byene i Europa som Tyskland, Frankrike, Spania og Sveits. Det eneste landet som ser ut til å ha funnet en løsning er Finland, hvor antall uteliggere har gått ned med 0,41 % det siste året. I Finland bygger de boliger til uteliggere i stor sti, og bor de godt har de også lettere for å lete etter en jobb. I San Fransisco bor 5 000 mennesker på gaten, økende med 19 % de to siste årene. I USA har det totale antall uteliggere blitt redusert, men det har økt betraktelig i alle de store byene.  I følge Wikipedia er det ca. 20 millioner personer over 18 år som ikke har bankkonto (unbanked) i USA, mange av dem er uteliggere, i tillegg 35 millioner i kategorien «underbanked», til sammen 55 millioner. I følge ESBG var det tilsvarende tallet 40 millioner for Europa i 2018, hvor Romania og Bulgaria lå på toppen med neste 40 % av den voksene befolkningen var uten bankkonto.

Selv i Norge har vi de siste månedene opplevd at bankene krever at kundene, slik som hos Nordea, dokumenterer seg på nytt med pass oppmøte fysisk i en bank filial for å unngå at konto blir sperret. Jeg har hørt flere historier om kunder av Nordea som har skiftet bank av den grunn de siste ukene. Rett identitet er viktig, men mon tro om noen nå har gått for langt?

teknologi, innovasjon, blockchain

Tingenes internett (IoT) vil endre verden.

Men hvilken ny teknologi gjør ikke det? Jeg har brukt det meste av de siste årene på Blockchain og DLT, som blir avgjørende for å muliggjøre i fremtidens digitale transformasjon. En annen viktig brikke er alle tingene som etter hvert blir koblet på internett og gir oss helt nye forretningsmodeller. For å forstå det som kommer til å skje går jeg på et «EXECUTIVE DEGREE PROGRAMS» på MIT, et av verdens mest kjente universiteter for tekniske studier. Det er et kurs i seks moduler, og jeg starter i dag på modul 3, så jeg er snart halvferdig. Det som er spesielt interessant med univiersiter er deres måte å se verden på ut fra en analytisk synsvinkel. Jeg deler med dette litt kunnskap med deg.

Jo dypere jeg synker inn i IoT verden jo mer innser jeg hvilke muligheter som kommer til å dukke opp og mange helt nye forretningsmodeller. Det at det finnes sensorer nesten over alt er ikke noe nytt, men det nye (de siste 4-5 årene) er at de er koblet til internett, dataene lagres – gjerne i en DLT basert infrastruktur, de kan kjøres gjennom avanserte analyser og kunstig intelligens og ut kommer helt nye muligheter og kunnskap. Det finnes allerede 27 milliarder ting som er koblet opp på internett, noen rett ut på nettet mens andre må via en lokal sentral fordi de ikke har nettkobling av mange grunner, men sentralen har det. Sensorene blir mindre og mindre og har mer og mer prosessorkapasitet slik som prosessering av ansiktsgjenkjenning i overvåkningskamera, noen er så små som nanosensorer som blir sydd inn i skjorten eller buksen din for å fortelle vaskemaskinen din hvordan de bør vaskes, eller ringe legen din fordi du har over 41 grader i temperatur, selv om luften rundt deg bare holder 22 grader, og du har kraftig feber. Det MIT programmet legger mest vekt på er hvordan man bygger gode team og bedrifter som klarer å nyttiggjøre seg den teknologiske utviklingen samt forslag til nye forretningsmodeller denne teknologien gir.     

Når man ser på det enorme havet av data som blir nyttig informasjon bare det behandles riktig og hvordan informasjon sendes rundt i alle retninger er det bare å håpe at 5G lever opp til forventingene, for de optiske kablene som er gravd ned overalt de siste årene er alt for tynne til å evne å frakte alle data uten forsinkelse. Intel har antydet at noen av kablene burde vært 10 meter tykke for å få tilstrekkelig båndbredde. En annen ting er at noen mener skytjenester bidrar til to prosent av verdens klimagass-utslipp. Derfor er bevegelsen som Intel, Cisco, Google og andre jobber med nå i retning av det som kalles fog-computing veldig interessant. Norske Miris er involvert i et slikt prosjekt sammen med Nokia de kaller Miris Spark. Fog henger like over deg og innhyller deg, mens skyen er langt oppe, derfor flyttes mye datalagring og dataprosessering til dataservere i nærheten av deg, kortreist, mens skytjenester hvor de fysiske dataservere er langt borte (Tyskland, Irland, …) brukes for de tjenestene hvor hastighet (latency) ikke er så viktig og mengden datalagring er større. Et eksempel er et større boligkompleks i USA hvor det er installert to og en halv million sensorer, som hver genererer hundrevis av megabyte hver dag. Det er ikke rasjonelt å sende all denne informasjonen de 500 km frem og tilbake til nærmeste cloud leverandør, men lagre og eksekvere mest mulig lokalt.   

Vel - jeg er fremdeles bare halvveis, og kommer nok med mer kunnskapsdeling når jeg er helveis.

 

God jul

innovasjon, bank, Penger FHTR

Pengeland - overflod av svarte penger

Dette er mer eller mindre en bokanmeldelse, noe jeg veldig sjelden gjør.

De siste årene har de fleste nordiske bankene som Danske Bank, Swedbank og nå sist DNB blitt anklaget for å hjelpe kjeltringer med å hvitvaske penger som ofte var ment å gi familier i fattige land mat på bordet, men isteden havner opp i luksuriøse eiendommer i London, New York, Dubai eller andre hyggelige steder. Godt skult fra skattemyndigheten og andre. Jeg er midtveis i en fascinerende bok som heter «pengeland» skrevet av Oliver Bullough. Herved anbefalt på det sterkeste, den finnes på norsk. Fin romjul lektyre.

 

Hvordan kan det ha seg at nesten halvparten av leilighetene fasjonable knightsbridge i London står tomme det meste av året? Svaret er at de eies av skallselskaper i et skatteparadis, som igjen er eid av et skallselskap i et annet skatteparadis, som igjen er eid av et skallselskap i et tredje skatteparadis, som igjen eier det første skallselskapet. Dermed er den egentlige eieren umulig å finne. Pengene som ble benyttet i kjøpet er bare plassert i leilighetene noen år, slik at de kan selges og pengene kan brukes til noe annet en gang i fremtiden. Noen ganger er leilighetene til og med kjøpt for kontanter, andre ganger er betalingen via internasjonale banker, muligens noen av bankene i Skandinavia?

 

Januar 2016 publiserte Global Witness en rapport der en av deres journalister undercover utga seg som en rådgiver for en politiker fra Afrika med stor formue som ønsket avstand til formuen, men samtidig full kontroll. Journalisten kontaktet 13 store advokatselskaper i New York og ba om hjelp til å frakte beløpet til USA. Bare en av disse advokatkontorene avslo tilbudet, de andre 12 foreslo å etablere truster og skallselskaper på ulike måter. James Silkenat, som på det tidspunktet var formann i den amerikanske advokatforeningen foreslo sågar skallselskaper hvor selskap A eies av selskap B, som eies i felleskap av selskap C og D, og din klient eier mesteparten av C og D. I en sak ført for retten i London mot tidligere president i Zambia, Frederic Chiluba, ble det konkludert at den type korrupsjon som Chiluba deltok i ikke kunne gjennomføres uten advokater slik de 12 gjenværende i New York. Advokater og finansielle rådgiver som snur ryggen til er oljen i dette maskineriet. Det er enkelt å kjøpe et ferdig registrert selskap inkludert en bankkonto for noen få hundre dollar, for eksempel via Robert Harris i Nevada. Selskapene kan være registrert i Delaware eller andre stater i USA med «vennlige» lover. Å gjemme den egentlige eieren er ingen kunst, det bare koster litt mer. 

 

Vi i Norge er opptatt av at det skal være enkelt å registrere og drive selskaper, det fører til oppblomstring av oppstartsbedrifter og nye arbeidsplasser.  New Zealand har ligget på toppen på internasjonale lister i mange år, der er prosessen heldigital og unnagjort på minutter. I 2009 gjennomførte politi en razzia mot et transportfly på flyplassen i Bangkok. I følge papirene var lasten oljeutstyr til leting utenfor Thailand, men politiet fant 30 tonn våpen på vei til Nord Korea fra Iran. Flyet var leid av SP Trading registrert i New Zealand og den eneste fysiske personen de kunne finne var Lu Zhang, en 28 gammel kvinne, kinesisk født, som jobbet på en Burger King restaurant. Hun sa hun fikk 20 New Zealand dollar for hvert selskap hun aksepterte å bli direktør i. SP Trading var et nettverk av et stort antall selskaper involvert hvitvasking, narkotikasmugling, innkjøpssvindel og blant annet Magnitskij saken hvor 230 millioner dollar ble stjålet fra den russiske statskassen.

På gaten i Kiev står en eldre kvinne og selger blomster fra en vogn hun satt opp i morges. Litt etter at hun startet salget for dagen dukker en politimann opp. Han år betalt et lite beløp, hun betaler og han tar imot, og begge er fornøyde. Han fordi han nå får råd til en kaffe latte og hun fordi hun vet at han vil beskytte henne om noen prøver å stjele noe i løpet av dagen. Er det korrupsjon? Det kalles kleptokrati. Ukraina er i våre øyne gjennomkorrupt, men for de som bor der er det bare slik systemet virker helt fra den politiske toppen og ned til politimannen på gaten. Det gjelder sannsynligvis de fleste land som tidligere var del av Sovjetunionen. Boken tar for seg helsevesenet i Ukraina. De får penger fra staten og helse skal være gratis for borgerne – for det er slik kommunistisks planøkonomi fungerer, men så godt som alle betaler likevel for behandlingen. Men ingen innrømmer det om du spør. Har du et barn med kreft og ikke penger til å betale for undersøkelse eller behandling på sykehus er det beklageligvis ingenting legene kan gjøre for deg og ditt barn. Samtidig bruker ledelsen på sykehuset pengene fra staten til egen vinning ved at de for eksempel betaler en million til en rørlegger for å bygge om en etasje på et sykehus, for en jobb til et par hundre tusen. Overprisen betales i stor grad tilbake til sykehusledelsen, som ved hjelp av bankene overføre pengene til utlandet, og muligens kjøper en leilighet i London, som de selvsagt formelt ikke eier, for det ville jo se ille ut i media.     

Boken tar også for seg Afrika og Nigeria spesielt.  DNB skal være involvert i Namibia (ikke Nigeria) hvor det islandske selskapet Samherji skal ha betalt 30 millioner dollar for fiskerettigheter tilsvarende 500 millioner dollar i året. Mens folk sulter og lider av proteinmangel sendes verdien av den rike fiskebestanden utfor kysten ut av landet blant annet til familien til en minister som muligens nylig kjøpte en eiendom i et trygt land. Boken forsvarer på en måte det som skjer. De afrikanske landene var kolonier av England, Nederland, Frankrike og andre. Hensikten til kolonieierne var å hente ut så mye av verdier som mulig, med veldig lite tanke på de som bodde der. Når koloniene ble selvstendig på 1950 og 1960 tallet, fortsatte det hele ganske enkelt, men med ledere fra eget land som på ulike måter tilranet seg makten og verdiene. Ikke noe rart ved? Og det samme gjentok seg i de tidligere sovjet statene mange tiår senere. Men mens ledelsen Sovjet stort sett brukte pengene i østblokken, fikk de nye lederne i Ukraina og de andre sovjet statene tilgang til det internasjonale bank og finansmarkedet.

I kjølevannet av Robert Muller sine undersøkelser i USA har mange fått innsikt i mye, men like mye er sannsynligvis ikke offentlig kjent enda. En av dem som er kikket i kortene er Trumps tidligere våpendrager Paul Manafort. Paul har overført 75 millioner dollar til Pompolo Ltd i London, i ulike overførsler og fra ulike bankkonti. Pompolo Ltd hadde adresse Woodberry Grove 2 i London, en møkkete gate du ikke ville gå inn i om natten. Pussig nok har eller har hatt ikke mindre enn 16 551 selskaper den samme adressen. Et lite toetasjes bygg, som sikkert burde vært revet for lenge siden. Det er anslått at det totale beløpet som årlig stjeles fra utviklingsland utgjør minst 200 milliarder kroner, noen mener tallet er alt for lite, og mener det er 3-4 ganger så stort. Pengene ender ofte opp i London, New York, Los Angeles, Miami, Monaco eller Genève, men på veien dit går de via ulike skatteparadiser og en haug med banker som de fleste av oss anser som redelige.        

Som nevnt innledningsvis er jeg bare halvveis i boken og kunne sikkert skrive mye mer både nå og siden, men jeg stopper med dette. Blogger lengre enn et par A4 sier liker jeg ikke, så nå slutter jeg. Les heller boken, og god jul når det kommer så langt. 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Utfordrer BigTech bankene?

Mange av de store amerikanske, GAFA (Google, Amazon, Facebook, Apple) - teknologiselskapene har lansert kredittkort det siste halvåret. Betaling har de vært involvert i lenge. Amazon har introdusert kredittkort med JP Morgan som utsteder, Apple har inngått samarbeide med storbanken Goldman Sachs, Facebook lanserte denne sommeren og Google blir foreløpig sistemann ut av de store med kredittkort sammen med banken Citigroup. I tillegg kommer Uber med egne kredittkort sammen med en bank og det samme gjør PayPal. Her hjemme har vi ikke BigTech, men BigRetail og OBOS (som også eier en bank), COOP, Rema1000 og mange andre har lansert sine «egne» Visa og Mastercard. Ingen av GAFA har så langt ønsket å bli bank, men de har ekstremt fokus på gode brukeropplevelser og innovasjon, derfor må de litt inn infrastrukturen til bankene, uten ulempen som følger med streng regulering og enorme kostnader til anti korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering.

Noen stor suksess har GAFA så langt ikke, og det spørs om de vil få det i fremtiden. Det å bare ha en E-Lommebok (Wallet) blir neppe noen stor slager, så lenge de fragmenterer markedet som nå. Det viktigste for GAFA er en sømløs og enkel handel, hvor betaling er helt integrert i brukeropplevelsen. I motsetning til Apple har Google lagret transaksjonsdata i mange år når man betaler fra Google Pay. Etter åtte år i markedet har Google Pay bare 12 millioner brukere i USA. Bare 14 % av husstander i USA som har kredittkort bruker Apple Pay. Antall brukere av Amazon Pay var bare 5 % i forhold til PayPal ifølge rapport fra Second Measure. Det er viktig å merke seg at disse selskapene benytter banker og den eksisterende infrastrukturen som underleverandør av betalingstjenester og utstedelse av kredittkort. Noen, slik som Amazon, leverer også innskudd og lån.

For å hoppe fra vest til øst, har de kinesiske BigTech lykkes enormt med sine tjenester som inkluderer betaling og enkle banktjenester. Både AliPay og WeChatPay har mer enn en milliard brukere hver av sine tjenester i Østen. Men det de tilbyr er mye annerledes en GAFA selskapene. I Kina kan du stort sett leve livet ditt inne i en og samme app, bestille taxi, blomster, hotell, fly og ferie, spill, betale regninger og mye annet. Volumet utgjør en tredjedel av Kinas forbruk årlig.  Men det må legges til at vår bruk av kredittkort ikke kom til Kina, de hoppet rett fra kontanter til mobilbetaling. Det tar alltid litt tid å snu en fullastet oljetanker, så vesten kommer nok etter om litt. Så omfattende er virksomhetene og så viktig for finansiell stabilitet i Kina at sentralbanken har tatt med både Alibaba og Tencent (WeChatPay) i sitt prosjekt for å lansere en «Digital Sentralbank Penge» (CBDC) om kort tid. Dermed får de begge tilgang til sentralbankreserver. Det er en konkurransefordel de kan benytter når de etterhvert fokuserer enda mer på kunder i vesten. Og ikke bare privatpersoner, men i større grad bedrifter. 

Facebook har lansert prosjektet Libra, en helt ny infrastruktur for betalinger. Kort fortalt en stablecoin (på en måte kryptovaluta med fast kurs) som man kan veksle til seg for norske kroner, eller annen vanlig (fiat) valuta. Dermed går selve betalingen helt utenfor det etablerte banksystemet, noe som gjør at spesielt grensekryssende betalinger blir både raskere og mye billigere. Enkelte har sagt gratis, men det er ikke utenkelig at Libra kommer til å ha en ørliten transaksjonsavgift. Det finnes en rekke slike prosjekter i dag som Tether, USDC, CashOnLedger (Euro) og andre. IBM er involvert i noe av det samme med IBM World Wire som er en infrastruktur for betaling mellom banker, det samme er Ripple med XRapid. I tillegg kommer altså den kinesiske sentralbanken med sin CBDC ganske snart. Da får Libra sannsynligvis en konkurrent, og AliPay og WeChatPay en gratis dytt i baken.

Vi har de siste årene opplevd at de fleste store nordiske bankene åpenbart ikke helt henger med i sitt arbeide mot korrupsjon og hvitvasking. Bare Handelsbanken har unngått oppslag så langt. Sist ute var DNB som muligens har hjulpet kjeltringer med å hvitvaske over 600 millioner kroner. Vi får se hvordan dette ender både for DNB, Nordea, Danske bank og de andre som er involvert i følge media. Til og med Vatikanet i Roma er beskyld for å delta i hvitvasking, og halve styret i Vatikanet bank har nå trukket seg. I Norden har vi i prinsippet tre lag med banker, 1)de lokale sparebankene, 2)de store lokale bankene som DNB og 3)sentralbanken. Når nå de virkelig store bankene som JP Morgan, Wells Fargo, Goldman Sachs, Citibank og andre kommer i partnerskap med GAFA selskapene til Norge, kan det da hende banker som DNB plutselig befinner seg mellom barken og veden? Litt for langt unna kundene og litt for små for Google, Amazon, Facebook og Apple.

Det er ikke lenge til 2020 – det blir et spennende år for oss som er interessert i bank og teknologi.