Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Hva er penger egentlig

Jeg holdt et lite innlegg på NFI i Oslo 15. juni med tittel «What is money?».

Spørsmålet om hva penger er har opptatt meg lenge og jeg skrev faktisk en bok om det i 2016 «Penger fra huleboer til robot».

For 20 år siden var det få som stilte dette spørsmålet, men etter at Bitcoin kom til verden i 2008 er spørsmålet stadig oftere blitt reist. Bitcoin ble presentert som en måte å betale fra en person til neste uten at en bank var involvert, og mange mente at bankene var i ferd med å bli overflødige. Men bitcoin har ikke tatt den posisjonen og kommer heller aldri til å gjøre det. Skaperne under pseudonymet Satoshi Nakamoto kalte heller ikke bitcoin for penger men for digitale kontanter i motsetning til pengene som bankene var ansvarlig for.

Den tradisjonelle definisjonen på penger er 1) et betalingsmiddel 2) en måte å oppbevare penger på og 3) en regnskapsenhet.

Betalingsmiddel

Allment brukt betalingsmiddel som man har tillit til at kan brukes på Rema1000, Meny, COOP, betale for elektrisitet, internett/telefon, skatter og alt annet.  I Norge er norske kroner et pliktig betalingsmiddel i henhold til loven og slik kommer det til å være så lenge du som lese dette lever. Det betyr at de aller fleste får sin lønn i norske kroner, prisene i butikkene blir i norske kroner samt at skatter og offentlige innbetalinger er i norske kroner. Grunnen til at du aksepterer å få lønnen din i norske kroner er at du har TILLLIT til at du kan betale hva du vil med det. BIS (Bank for International Settlement) som kalles sentralbankenes sentralbank kaller det «nettverkeffekten».

Oppbevaring

At man kan legge til side penger til for eksempel pensjon og at man har TILLIT til at pengene fremdeles har verdi etter 20, 30 eller 40 år. Inflasjonen spiser litt hvert år, men penger forsvinner ikke – i alle fall ikke i Norge. Det finnes en rekke eksempler på verdioppbevaring som ikke er penger, som for eksempel aksjer på børsen, eiendom, gull og kunst.

Regnskapsenhet

At Brønnøysundregistrene, investorer, skatteetaten og andre som mottar regnskap aksepterer enheten. 

Bitcoin og andre coin i kryptoverden tilfredsstiller ingen av disse kriteriene og er hverken penger eller noen form for valuta. Volatiliteten er større enn de fleste aksjene på børsen. Bitcoin kan brukes som noen form for betalingsmiddel på linje med aksjer, gamle frimerker, god vin, korn (i Egypt for 5 000 år siden ble korn brukt som betalingsmiddel, side 16 i nevnte bok) og annet som kan benyttes som byttemiddel ved handel. Slike kryptoverdier kalles stadig oftere asset på engelsk, noe som på norsk kalles aktiva. Kryptoaktiva er en riktigere betegnelse på Bitcoin og dets like. Men bitcoin introduserte oss til blokkjedeteknologien og i den finnes muligens deler av teknologien for fremtidens penger.

Hva som har verdi har variert over tid

Malerier av kjente malere var i middelalderen ikke spesielt verdifulle, men ansett som pyntegjenstander, selv om det var status å ha flotte bilder av en kjent kunstner på veggen. Det var amerikanerne som satte fart på kunstmarkedet og de tidligere pyntegjenstandene ble verd millioner for ikke å si milliarder. Det er sagt at indianerne solgt hele Manhattan i New York for en dollar, noe som i dag sikkert er verd tusenvis av milliarder dollar - minst. I mai 2010 hadde Laszlo Hanyecz i overkant av 10 000 helt verdiløse bitcoin. Han kjøpte to pizzaer for 10 000 BTC og beviste at bitcoin faktisk hadde en ørliten verdi. 10 000 BTC sommeren 2022 er verd 2,26 milliarder kroner. Sina Estavi kjøpte den første Twitter melding som en NFT av Jack Dorsey for 2,9 millioner dollar februar 2021, mens NFT boblen var på vei inn i eufori fasen. Året etter forsøkte han å selge den, og fikk høyeste bud på 280 dollar. Digitale verdier har en tendens til å variere veldig i pris, og de fleste blir etter hvert null verd. Mye av grunnen er at tilbudssiden ofte er elastisk, som betyr at markedet flommer over av lignende når kjøperne står i kø. Noe av årsaken er at produksjonskostnadene er lave og ledetiden kort.

Bitcoin og andre coin

Kryptoaktiva er bare software. Ny software har en tendens til å erstatte gammel software. Windows erstattet DOS og har eksistert i snart 30 år, etter stadige forbedringer. Men det meste er flyttet videre til internett nettlesere, IOS og Android. Det som ble laget i DOS i 1980 ble verdiløst alt rundt år 2000. Bitcoin har eksistert i 14 år og kommer muligens til å eksistere i minst 14 år til, men en gang er det nok slutt. PoW var viktig konsensus mekanisme i 2010, men er nå nærmest utdatert, på samme måte som PoS sannsynligvis blir utdatert om noen år. Ethereum har eksistert i 7 år og forsøker desperat å følge Windows sitt eksempel ved å oppgradere til PoS. Som jeg sa til NRK før sommeren, lykkes de ikke med å oppgradere til PoS er det slutt om et par år (jeg ble feilsitert i NRK). Nå finnes det så mange gode alternativer i form av Solana, Algorand, Cardano og andre, såkalte Ethereum killere. Ethereum har alt mistet mellom 30 % og 40 % markedsandel. Bikker de 50 % går det fort nedover.     

Musikkbransjen kan brukes som eksempel. Før 1920 måtte man møte opp fysisk for å høre musikk. Så kom radioen rundt 1930 som gjorde at man kunne høre musikk hjemme, synkront (når de ble spilt). Så kom gramafonplatene som gjorde at man kunne høre musikk hjemme asynkront (når man ønsket). Deretter kom i tur og orden lydbånd, kassetter, CD, mini CD, MP3 filer og nå strømming over internett. Hva er dine CD’er verd i dag? Ny teknologi og nye forretningsmodeller endrer noe grunnleggende hele tiden.  Og forretningsmodellene er noe krypto markedet arbeider mye med om dagen. Men fremdeles finnes det sikkert noen som bruker CD’er og er villig til å betale?

Kryptoaktiva har ikke lykkes med det BIS kaller nettverkseffekt, og sannsynligheten for at de noen gang gjør det er svært nære null. I El Salvador, hvor bitcoin er pliktig betalingsmiddel, har det hele endt opp som en gigantisk fiasko. Et betalingsmiddel som varierer i pris med flere prosent fra du får lønning til du rekker frem til butikken får ikke tillit og uten tillit blir det umulig å få nettverkseffekt. Selv Elon Musk har dumpet de fleste av sine bitcoin.

Stablecoin

Mange mener stablecoin kan kalles penger, i alle fall e-penger. Reguleringsmyndighetene ser ut til å være litt enig og mange finanstilsyn rundt i verden vurderer å regulere stablecoin som e-penger, som betyr at alle aktørene som i dag omsetter stablecoin må skaffe seg lisenser. Det kan tenkes aktiva-basert stablecoin hvor verdien dekkes av innskudd i bank og likvide statsobligasjoner kan ha noe for seg. Algoritme baserte stablecoin har neppe noe for seg, alkymi i pengemarkedet har aldri fungert over tid. Aktiva basert stablecoin som USDC og USDT kan i en viss grad sammenlignes med et rentefond som DNB, Nordea, Sparebank 1 og andre banker leverer, uten at bankene kaller det penger eller ønsker at kundene bruker fondsandelene som betalingsmiddel. Stablecoin som USDC og USDT er likevel i ferd med å komme i en vanskelig situasjon fordi rentene øker. Og når rentene øker reduseres kursen på obligasjonene. I balanseregnskapet til Circle og Tether er sikkerheter beregnet som antall obligasjoner ganger med kursen. Dermed har et par prosent av det som støtter verdien alt forsvunnet. På den annen side er kupongrenten på 10 åringen i USA 2,85%, så det kommer noen renteinntekter. I tillegg blir det mindre attraktivt å ha penger stående i en stablecoin når du får renter på innskudd i banken. MiCa (Market in Crypto Asset) som innføres i EU/EØS fra 2024 forbyr stablecoin å betale renter.

De private bankene

Det er de private bankene som i dag lager de aller fleste penge vi bruker, det som kalles kontopenger. Det gjør de når de gir lån til sine kunder ved å «trykke» penger når de setter lånebeløpet inn på kontoen til låntager. Sentralbanken er ikke deltager i denne pengetrykkingen. Jeg har skrevet om det i flere av mine bøker utgitt på Hegnar Media. Sentralbanken lager «bare» kontanter og i økende grad digitale sentralbankreserver, som bankene kan benytte. Det som støtter verdien av pengene til bankene er at låntaker garanterer for verdien ved å pantsette boligen, varelageret eller maskinene som lånet er ment å finansiere. Noe av denne støtten flyttes inn i sentralbankens balanse og risiko når reservene økes, for eksempel ved kvantitative lettelser.

JPMorgan, Wells fargo, Deutche Bank og et titalls andre store internasjonale banker har laget token-baserte private banker penger. JPMorgan kaller sine JPMCoin og lar sine storkunder betale grensekryssende med det. Token penger flytter seg raskere og billigere enn kontopenger. Den tyske bankforeningen kom med en rapport i fjor sommer som anbefalte bankene å gjøre det samme fordi fremtiden og industri 4.0 trenger token penger som kan programmeres. En stor gruppe japanske banker gjør tilsvarende vurderinger i sin rapport fra i fjor høst.

Konklusjon

Mye kan brukes som betalingsmiddel og mye kan brukes som verdioppbevaring, men det er ikke penger av den grunn.

Her er mine slides fra «what is money».

 

  

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Digitale Sentralbank Penger - oversettelse og oppsummering av en rekke rapporter

Digitale Sentralbank Penger DSP som vi kaller det på norsk eller CBDC (Central Bank Digital Currency) som det kalles på Engelsk får stadig større oppmerksomhet. De aller fleste land i verden og samtlige modne økonomier har sentralbanker som har prosjekter på ulike stadier. 10 land har introdusert CBDC ifølge https://www.atlanticcouncil.org/cbdctracker/, nye 15 land er i pilot, hvor Sverige er en av dem. Nye 25 land er i utvikling og eksperimentell test av teknologi, der Norge er en av disse.

 

Felles for alle land er at de benyttet blokkjedeteknologi eller det som kalles DLT (Distributed Ledger Technology) når de startet prosjektene og så godt som samtlige benytter private nettverk (permissioned ledger). En annen fellesnevner er at pengene representeres i form av en såkalt token som i tillegg er programmerbar. Token beveger seg veldig ulikt dagens kontopenger fordi de beveger seg P2P, som betyr fra en person til neste person uten noen imellom, i motsetning til bankenes infrastruktur ofte med både 3 og 4 banker involvert i hver betaling. I tillegg er pengene programmerbare som gjør det mulig å flytte mye av forretningslogikken ut av datasystemene på alle datasentrene rundt i bankene til der transaksjonen skjer, i form av smart kontrakter, i form av det som kalles smartkontrakter. Smartkontrakter er små dataprogrammer som eksekverer delvis i selve token og delvis i transaksjonen. Det øker effektiviteten og digitaliseringen av hele samfunnet.

En utvikling de siste årene er også at stadig flere ser på ny teknologi som ikke baserer seg på blokkjedeteknologi eller DLT, men som tar med seg elementer fra blokkjeder/DLT. Kina startet bevegelsen når de introduserte e-CNY, en digital sentralbank penge i Kina som nå har over 261 millioner brukere i det de fremdeles kaller en pilot. Jeg skrev mer detaljert om dette i en blogg august 2021 https://www.finansit.no/blogg/178-kinas-digitale-penge-revolusjon.html. Når har sentralbanken i USA (FED) sammen med universitet MIT i Boston fulgt opp med prosjektet Hamilton som har mange likhetstrekk med den Kinesiske teknologien og er heller ikke en ren DLT, men har kopiert mange elementer fra blokkjeder/DLT. I min oppsummering i rapporten under er en oppsummering fra Japan som også tester tradisjonell teknologi.

Når får vi i Norge og Europa en digital sentralbank penger? DERSOM vi får en DSP vil det sannsynligvis bli rundt 2026/2027. Men ingen Europeisk sentralbank har enda besluttet annet enn å teste teknologi.  

Her er oppsummeringen min i PDF file. Den vil bli oppdatert med ujevne mellomrom.

Hent filen her

(oppdatert 23. oktober 2022)

Det er nå nesten et halvår siden jeg sist blogget. I mellomtiden har jeg vært veldig opptatt med et superspennende prosjekt og i tillegg gjort ferdig manuskriptet til min neste bok som kommer ut på Hegnar Media senere i år. Men nå skal jeg bli flinkere til å blogge og dele informasjon.

 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Tillit

Politikk og media.

Jeg kom tilfeldigvis til å se et interessant intervjue i TV2 den 14. januar i år. Stortingsdirektør Marianne Andreassen gjestet programmet ærlig talt med programleder Yvonne Fondenes. Det har de siste årene vært en lang rekke saker med politikere på stortinget som misbruker reiseregninger, pendlerboliger og annet til egen gunst.

Uken før ble en tidligere stortingspolitiker dømt for bevist å ha sendt inn feile reiseregninger. På spørsmålet fra Yvonne om vi kan ha tillit til de folkevalgte på stortinget svarte Andreassen «Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere». Programlederen spurt om og om igjen om vi kan ha tillit til våre folkevalgte, mens Andreassen gjentatte ganger svarte på noe annet. Så spurte programlederen «Hva tenker du om at det er pressen og ikke stortinget selv som avslørte disse sakene». Hvorpå Andreassen svarer «Mediene har en viktig jobb og setter et kritisk lys, men når jeg ser det vi har stått opp i skulle jeg selvfølgelig gjerne vært den som så disse tingene tidligere.»

Konklusjonen er at det må innføres mye strengere kontroll og regulering for å forhindre at våre stortingspolitikere ikke tilgodeser seg selv med penger de ikke har krav på, eller inntekter (pendlerboliger) fra skattebetalerne de ikke betaler skatt av. Men det er ikke bare i Norge. I både Sverige og Danmark har de lignende saker. I Frankrike er en president under etterforskning, for ikke å snakke om Silvio Berlusconi i Italia og Netanyahu i Israel.

Intervjuet finnes her : https://www.tv2.no/a/14493595/

Under hele intervjuet tenkte jeg på bankene og deres omfattende regulering. Jeg tenkte på nye penger og hvor teknologien er på vei til å ta oss. Mange i bankverden har klaget på stadig strengere regulering og tusenvis av nye sider med regulering hvert år som et av de største problemene for banknæringen. DNB alene har ifølge media mer enn 400 ansatte som ikke gjør noe annet enn å sørge for at banken følger all regulering. Noe som koster milliarder for norske banker og til syvende og sist deres kunder.

Hva er likheten mellom det som skjer på stortinget og i bankverden? Mangel på tillit. Og hvorfor mangler vi tillit? På grunn av faktiske hendelser som blir oppdaget. Med tillit hadde vi ikke trengt regulering. Regulering er der av en grunn. Noen få sørger for kollektiv byrde for alle. Ettersom det er umulig å vite hvem man ikke kan stole på får alle den samme reguleringen.

Ettersom jeg arbeider i krysningen nye digitale penger og ny teknologi, kom tankene like mye inn på fremtidens penger under intervjuet. Er det mulig å la teknologi skape tillit og bli kvitt det meste av regulering? Bidra til at bankene kan redusere sine kostnader til det beste for hele samfunnet. Samtidig som samfunnet har tillit til at penger ikke går til feil konto i form av korrupsjon, skatteunndragelser, terrorfinansiering eller unødvendig høye gebyrer og bonuser.

Penger

Agustín Carstens er sjef i BIS (Bank for International Settlement) som også kalles sentralbankenes sentralbank. Augustin sa i en tale for kort tid siden at penger er tillit. Så enkelt og likevel så komplisert. Vi aksepterer å få norske kroner i lønningsposen fordi vi har tillit til at vi kan betale med dem hos Rema1000, Meny, Joker og i kiosken. Vi har tillit til at strømselskapet aksepterer det for å slette gjelden vi har for sist måneds bruk av elektrisitet, når vi betaler. Vi har tillit til at pengene vi har spart i banken kan skaffe oss tak over hodet og maten vi trenger i morgen og neste år, uten at verdien forringes mer enn noen få prosent i året på grunn av inflasjonen. Vi har tillit til at pengene som settes av til pensjon kan brukes til å holde oss i livet når vi bli gamle. Og vi har tillit til at kjøpekraften for pengene vi tjener holder seg omtrent på samme nivå i morgen.

Krypto aktiva

Bitcoin og såkalt kryptovaluta er ikke penger og kommer aldri noen gang til å kalles penger. Bitcoin og kryptoaktiva kan være en interessant aktiva klasse for spekulasjon på linje med aksjer, kunst, gamle frimerker og nesten like gammel vin. Slike aktiva kan godt brukes som betalingsmiddel, men penger er det ikke. Tillit til at verdiene bevares i fremtiden finnes ikke, selv blant de mest entusiastiske kryptofantaster. Bitcoin ble skapt for å erstatte tillit til bankene med tillit til teknologi i en tid tillit til bankene blant folk flest forsvant som resultat av finanskrisen. Bitcoin har vært en viktig katalysator for en ny IT arkitektur, ny måte å tenke på, desentralt og gjennomsiktig. Blokkjedeteknologien som Bitcoin brakte med seg er i ferd med å endre det finansielle landskapet. Men Bitcoin har nå utspilt sin rolle. Strukturen i blokkjedeteknologien har mye i seg og kan muligens sammen med andre mekanismer bidra til en bedre verden.

DeFi uten adekvat regulering er en selvmotsigelse. Som Machiavelli skrev «de som vil lure noen finner alltid noen som vil lures». Det stjeles for i overkant av 10 millioner kroner hver eneste dag, året rundt, i nye krypto finansielle tjenester som DeFi (Desentral Finans), NFT (Non Fungible Token) og krypto aktiva. Avstanden mellom desentral og anarki er veldig liten når penger er involvert. Og i anarki dukker det alltid opp grådige sjeler som ikke kan oppføre seg. Regulering er en forutsetning når tillit mangler, uansett teknologi. Da er det er godt å ha en sentral fysisk leverandør å klage til eller møte i retten når noe går galt. Det kan vise seg bra for alle de som har mistet apekattene sine på NFT plattformen OpenSea den siste tiden. En fysisk eller rettslig motpart har noe med tillit å gjøre. DAO?

Maske og Meta

Netflix har vist både Tinder svindleren og inventing Anna de siste månedene. Personer som møter andre personer og gir seg ut for å være en annen enn den de er. På nettet er slik svindel langt mer utbredt fordi det er enklere å gi seg ut for å være en jente på 12 år, med lyst langt hår og blå øyne når alt er digitalt. Eller en høy og mørk kjekk mann på søk etter en venninne i Norge når man egentlig er en skallet, halvgammel sofagris med ølmage i en stråhytte i Afrika med kleptofingre. Når alle opptrer som avatarer i et Metaverse blir det enda enklere å ta på seg en maske. Riktig digital identitet er muligens en av de viktigste bærebjelkene til fremtidens digitale penger.

Machiavelli

Niccolo Machiavelli (1469 – 1527) var en forfatter, menneskekjenner og psykolog som bodde i Firenze samtidig med Leonardo da Vinci, Michelangelo og andre storheter. I boken «fyrsten» analyserer han bl.a. hvorfor en fyrste bør holde ord. Han skriver at «enhver innser det prisverdige ved en sanndruelig fyrste som lever et helstøpt liv uten noen form for snedigheter. Det er to måter å kjempe på: med lov og med makt. Loven er menneskenes kampform, makt er dyrenes. Men da den første ofte viser seg utilstrekkelig er det nødvendig å ty til det andre. Det ene holder ikke uten bruk av det andre.» For å bringe Machiavelli’s ord inn i dagens virkelighet kan det medføre at ettersom de som står bak finner på snedigheten må det regulering til og de som bryter regulering må straffes.        

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

DeFi, NFT, Metaverse og blokkjedeteknologi i 2021

Året 2021 er bak oss og det er tid for litt refleksjon før 2022 haster videre. Hvem hadde vel hørt om NTF (Non Fungible Token) for ett år siden. Jeg hadde riktignok noen få linjer i den siste boken min, som kom ut i mars 2021. Metaverse har lang historie, men allment kjent ble det først etter sommeren 2021 da Facebook lanserte Metaverse og byttet navn på morselskapet til Meta. Da hadde alt en håndfull andre lansert Metaverse i ulike varianter og med ulike navn.

Hva kommer 2022 til å bringe oss? Det eneste som er sikkert er at det vet vi ikke. Det meste brukte buzz ordet og den meste hypede teknologien ved utgangen av 2022 er muligens ikke laget enda. 2021 medførte mange store endringer, nye teknologier og nye spennende digitale forretningsmodeller. 2022 kommer til å by på enda flere og utviklingen kommer til å gå mye fortere.   

NFT

NFT med omsetning av bilder, musikk og video fikk en enorm oppmerksomhet i 2021. Toppen ble nådd i august med en omsetning på 8 milliarder dollar i måneden ifølge ChainAnalysis. Etter det har det gått jevnt nedover og endte i desember på rundt 4 milliarder dollar. Det er rart med det, når markedet flommer over av en ting faller prisene. Samlet verdi av alle NFT på ulike plattformer er anslått til rundt 41 milliarder dollar av ChainAnalysis, som er bare 10 milliarder dollar mindre enn det samlede kunstmarkedet i verden ifølge Financial Times. Ifølge Financial Times domineres den samlede markedsverdien av noen veldig få «hvaler» som har store beholdninger av NFT, selv om antall wallets med NFT’er er på nære 400 000.

For bankfolk, advokater og reguleringsmyndigheter kan dette medføre utfordringer. NFT har medført omfattende pengevasking, skatteunndragelse og illegal virksomhet ifølge Financial Times. Det å opptre med falsk identitet er åpenbart enkelt. Det «norske» analyseselskapet Nansen har for eksempel funnet veldig mistenkelige transaksjoner for minst 2 millioner dollar bare i desember. Vaske-handel (Wash trading) er også utbredt der en «investor» selger en NFT til seg selv for å gi inntrykk av stor interesse og økede priser. Slikt skjer også i den fysiske kunstverden, men kostnadene ved å benytte et anerkjent auksjonshus som Christie's eller Sotheby's kan fort bli 25 % av verdien, mens med NFT er det snakk om småpenger.

NFT har likevel mye i seg og vil nok dominere som teknologi, tjeneste og forretningsmodell også i 2022. For eksempel er Metaverse svært avhengig av token med ulike verdi slik NFT er, uten at man trenger å skape en ny token for hver verdienhet. Omsetning av eiendommer, sko, klær, biler og annet i Metavers er oftest i form av en NFT. Det utvikles også nye finansielle tjenester, som lån mot pant av en NFT. Samtidig er en rekke finanstilsyn i ferd med å våkne og NFT blir sannsynligvis regulert og gjenstand for mer ordnet skattelegging i løpet av noen år.

WEB 3.0 og Metaverse

Som jeg skrev i bloggen min i november ble Metaverse introdusert i 1992 av forfatter Neal Stephenson. Like etter det kom første bølge av teknologi med Active world i 1995. Andre bølge kom med Second Life i 2003. En eller annen gang lykkes det nok og denne tredje bølgen med Facebook Metaverse, Sandbox, Decentraland, Microsoft Meta og en håndfull andre kan god være den bølgen som lykkes. Men så dukket brikkeprodusenten Intel opp og fortalte at det går ikke denne gangen heller. Datamaskinene må gå 1000 ganger fortere om det skal lykkes denne gangen. Metaverse er en del av en større bevegelse som kalles WEB 3.0 hvor målet er å desentralisere hele nettet og frata oligopoler som Facebook, Google, Amazon, Apple, MasterCard, Visa, Alibaba, Tencent og et par andre den dominerende posisjonen de har. Bevegelsen er i ferd med å få hjelp fra myndighetene i mange land, hvor bl.a. Kina har tatt grep for å redusere dominansen til Alibaba og Tencent, India har tatt opp hansken og både EU og USA ilegger bøter og lager nye hindre for videre vekst av BigTech med monopol-lignende posisjoner. Nå er det engang slik at noen har mer krutt i magasinet enn andre i form av investeringskapasitet, så vi får se hvor dette ender. Uansett vil nok en virtuell verden som Metaverse medføre at mange butikker og bedrifter ser seg nødt til å gjøre store investeringer i teknologi de neste årene. Store brand som H&M, Adidas og Nike er alt på plass i den virtuelle verden. Her er det mange muligheter for smarte FinTech og andre oppstartselskaper med nye og innovative forretningsmodeller.

Kryptovaluta

Slutten på 2021 viste en nedgang i kursen både i Bitcoin (BTC) og Ether (ETH), og forståsegpåere dømte Bitcoin videre ned og Ether videre opp. I 2021 ble Bitcoin nummer 19 millioner utvunnet og bare 2 millioner nye Bitcoin kan lages. Bitcoin kan nesten ikke brukes til annet enn spekulasjon og kursen på et spekulasjonsobjekt er avhengig av hvor mange kjøpere det er i forhold til selgere, som igjen er avhengig av hvor mye penger som kommer inn i markedet. Mye tyder på at strømmen av nye penger inn, er på vei ned etter hvert som samfunnet åpner opp. Store pengestrømmer har også startet å skylle mellom kryptovaluta, stablecoin, DeFi og NFT i et nullsum spill. Ether (ETH) er egentlig et betalingsmiddelet for Ethereum teknologien til alle de tusen computere rundt om i verden som lar andre bruk sin datakraft i EVM (Ethereum Virtuelle Maskin). Blir kostnaden for høy (noe den er allerede) forsvinner volumet over til andre teknologier (noe det gjør allerede). Dette gjelder på et eller annet tidspunkt for alle teknologier hvor oljen som smører maskineriet blir for dyrt og det kommer nye maskiner som bruker mindre og billigere olje. Hvordan kursen på kryptovaluta går i 2022 har jeg ingen som helst ide om, men jeg anbefaler ingen å spekulere mer enn de har råd til å tape og for all del ikke øke risiko ved å lånefinansiere spekulasjon.

Blokkjedeteknologi og DLT (Distributed Ledger Technology)

Teknologiene utvikles stadig, både lukkede private nettverk og åpne offentlige nettverk. Nye teknologier og protokoller som Solana og Cardano øker i popularitet mye fordi de er kvitt problemet med ineffektivt konsensus (PoW), øker skalering og reduserer transaksjonskostnaden. I 2022 kommer det ganske sikkert andre teknologier med enda bedre effektivitet og nye brukerskarer. En viktig utvikling i 2021 som sikkert blir enda sterkere i 2022 er teknologier som bygger broer mellom de ulike siloene i markedet for blokkjedeteknologi/DLT, både på kjede, applikasjon og token nivå. Dette er en ung teknologi i rivende utvikling, drevet frem av enorme investeringer. Samtidig har store selskaper, banker og etter hvert sentralbanker hoppet på toget og investerer milliarder i teknologiutvikling, stort sett i private nettverk hvor teknologiutvikler er kjent (det er noen å ringe til når det går galt) og deltagere kan kontrolleres.  

Nye digitale penger

I 2021 kom en flom av rapporter fra verdens sentralbanker om status og utvikling av det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). Bare i November kom det flere rapporter fra flere sentralbanker hver eneste uke. Noen sentralbanker lanserte også DSP i produksjon, slik som Nigeria. I Kambodsja passerte brukere av DSP (Bakong) 6 millioner og folk fra Kambodsja som bor og jobber i Vietnam kan bruke Bakong til å sende penger hjem til familien, nesten gratis og i løpet av sekunder. Dermed er en håndfull land i produksjon. Kina satt fart på sin e-CNY pilot med nær 200 millioner brukere og 100 milliarder kroner i volum. Mange regner med at OL i Beijing er startskuddet for full utrulling. Det er bare noen uke frem i tid. Samtidig har Kina i parallell åpnet verden for bruk av landets valuta Renminbi i global handel. Flere land i Asia bruker nå Renminbi som oppgjør ved import og eksport med Kina. Det har ført til at enkelte sentralbanker, som i Singapore, vurderer en renminbitisering av økonomien i landet som en fare for finansiell stabilitet. Det finnes jo en håndfull land i verden som i mange år har brukt amerikanske dollar som sin lokale valuta (dollarisering), erfaring finnes for hvilke konsekvenser det fører til.

Stablecoin fikk et solid fotfeste i 2021, stort sett som mellomlagring for DeFi og andre krypto tjenester. Med en markedsverdi på over 1 500 milliarder kroner, er dette blitt et marked tilsynsmyndighetene ikke lenger kan overse. Regulering av noen form kommer sannsynligvis om ikke alt for lenge. De som fulgte høringene om stablecoin i senatet i USA i desember fikk høre at en rekke sentrale økonomer, som professorene Hilary J. Allen, faktisk mener at stablecoin ganske enkelt burde forbys av flere grunner. AML/CTF er en av grunnene. Jeg antar 2022 vil gi oss flere svar på om og hvordan Stablecoin vil delta i den digitale evolusjonen av samfunnet de neste årene.

DAO (Desentrale Autonome Organisasjoner)

Dette er organisasjoner uten ledelse, uten styre, uten revisor, uten å føre regnskap, er ikke registret i noe land – ingenting. De styres av de som eier såkalte governance token som stemmer over det som skal bestemmes med smartkontrakter i en blokkjedeteknologi. Og de som eier governance token kan godt være anonyme. En utvikling i 2021 var at noen av krypto og DeFi leverandørene mente at tilsynsmyndighetene er i ferd med å komme litt for nære og delte offentlig at de vurderer i å flytte ansvaret over til en DAO som pulveriserer ansvaret. Det er ikke nødvendigvis bra for spekulantene at ingen er ansvarlig for noen ting. Vi får se hvordan det går i 2022. 

I USA dukket det tidlig i 2021 opp en litt spennende variant. CityDAO organiserte 5 000 deltagere og kjøpte en 160 mål tomt ved Park County i Wyoming. Wyoming har vedtatt lover som gjør det mulig å registrere en DAO i selskapsregisteret, som den andre staten i USA, etter Delaware. Tanken er å dele opp tomten og selge den til noen som ønsker å bygge hus eller industribygg på den og muligens utvikle en liten landsby. Ordføreren får neppe mye vedkommende skulle ha sagt ettersom alle har en stemme hver i alle avgjørelser med smartkontraktene. Hver tomt blir registrert som fraksjoner av en token i form av NFT’er, hvor blokkjeden blir det sentrale eiendomsregisteret. Det interessante med dette er koblingen mellom fysiske eiendeler og digitalt eierskap i form av token. Det skal bli morsomt å følge prosjektet når det utvikles infrastruktur med vei, vann og kloakk, bygges hus og folk flytter inn. Kan man f.eks. ta opp lån i USDC med pant i eiendoms-token? Og  hva sier juristene til det om det blir krangel mellom selger og kjøper? 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Web 3.0 bringer med seg Facebook Metaverse

 

Facebook Metaverse er mye omtalt de siste ukene og kom som en overraskelse på de fleste. Det burde det ikke ha gjort.

 

Det har bygget seg opp over flere år. Spill som «Fortnight» og hele e-sport bølgen ga oss en introduksjon. Metaverse er muliggjort med flere nye teknologier som forsterker hverandre og en ny måte å tenke på. Generasjon Z har vokst opp med det og generasjon Y har vennet seg til det. Det er grunnlagt på internett. Det inkluderer kunstig intelligens, stordata analyser, virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR). Den siste brikken er blokkjedeteknologi. Metaverse er en av delene i det som kalles Web 3.0. Det vil endre bank, finans og advokatbransjen. Og det vil endre handel og hvordan det økonomiske systemet blir skrudd sammen på om noen år. Det er en del av neste bølge internett, Web 3.0. Spørsmålet er når og hvordan du også blir berørt. Det vil si din digitale tvilling/avatar.

Digitale tvillinger

I en vanlig ganske ny bil finnes det mer enn 100 sensorer. Det finnes ofte et par kamera i front av bilen og et par bak slik at sjåføren kan se på dashbordet hva som er bak bilen når vedkommende rygger. Det finnes sensorer for å måle avstanden både foran og bak. I tillegg finnes det radarer som ser i alle retninger i forbindelse med selvkjøring. Det finnes sensorer som måler hvor mye drivstoff det er igjen, om det er riktig lufttrykk i dekkene, om motoren går varm, om det regner og hvilken temperatur det er ute. I tillegg finnes det en eller flere GPS instrumenter som finner ut hvor bilen befinner seg til enhver tid og kan regne ut hastigheten til bilen, hvor høyt bilen er over havnivå og mye mer. Kort sagt nesten alt som skjer i en moderne bil måles på en eller annen måte. Og de fleste nye biler er koblet til internett hele tiden. Med de nye mobile nettverkene basert på 5G er også hastigheten til nettet langt bedre enn tidligere.

La oss anta at hjemme hos eier av bilen står en PC koblet til internett hele tiden. Alle sensorene i bilen sender en kontinuerlig strøm av informasjon til PC’en. Hvert eneste sekund oppdateres informasjon. Det kan tenkes at den gjør det selv når den står parkert. Om noen setter seg ved PC’en hjemme kan de se bilen på skjermen, de kan se hva som skjer foran bilen, nesten som om man sitter i førersete i bilen mens den kjører. Man kan se seg rundt og hva som skjer vedsiden av bilen. Man får opp alt som finnes på dashbordet i bilen, nøyaktig det samme som sjåføren. Alle sensorene slik som lufttrykk, drivstoff og avstand til bilen foran vises. I tillegg ser man på kartet hvor bilen kjører og i hvilken hastighet. Det programmet som finnes på PC’en kan vi kalle en digital tvilling. Ikke i den fysiske bilen, men en digital representasjon av bilen på PC’en. Og alt kan lagres på PC’en. Og det som finnes digitalt på PC kan også finnes i den virtuelle verden.

Amerika

Når Europeere flommet til det forjette landet Amerika oppdaget mange noe ikke trodde kunne være mulig. Det fantes kilometer på kilometer med land i ville vesten som ingen eide. Det var bare å sette ut grensestolpene på så stort land du ønsket, evnet å vedlikeholde og som ingen allerede krevde. Gratis -ingen å betale til.  Når nye bosettere kom, tok de heller nytt land gratis enn å betale for det du alt hadde tatt. Og du kunne bygge akkurat det huset du ønsket, gjøre nøyaktig hva du ville med det, ingen boligetat, bygge-godkjennelser eller søknader.

Metaverse

Begrepet Metaverse ble unnfanget av forfatteren Neal Stephenson i 1992 i forbindelse med boken Snow Crash. I boken opptrer virkelige mennesker i form av avatarer i en virtuell verden. Det er verd å merke seg at i 1992 var internett i sin spede begynnelse og tanken om en virtuell verden helt fjernt for de fleste. Etter det har vi vært gjennom diverse forsøk som «Active Word» i 1995 som helt og holdent var basert på boken til Neal, «Second Life» fra Linden Lab i 2003 og Roblox i 2005. De siste årene har det derimot vært nesten en eksplosjon i tilbudet med NeosVR fra Solirax i 2018, Facebook Horizon i 2019, Fortnite fra Epic Game, Decentraland i 2020, Microsoft Mesh i 2021 og Facebook Metaverse i 2021.  

Metaverse er på en måte dagens versjon av Amerika. En virtuell parallell verden. Internett og web 2.0 brakte med seg en desentral muligheten til å utvikle apper, tjenester og tilbud markedsført uten å be om tillatelse. Og det var ditt. Du kan kommunisere en-til-en eller en-til-millioner i sosiale medier og reklame. Det kom selvsagt en rekke lover og tilsyn av ymse slag til etterhvert. Noen oppfører seg ikke pent når desentralt og anarki får styre. Tillit er den evigvarende bærebjelken til effektivitet og rettferdighet. Bitcoin og blokkjedeteknologi brakte med seg en desentral mekanisme for å betale og registrere digitalt eierskap til både fysiske og virtuelle ting. Og det er foreløpig så godt som uregulert, uten tillatelse, det som på engelsk kalles permissionless. Hvordan eierskapet og verdioverføring skal utøves programmeres, uten advokater (Token/ NFT / DAO). Hvordan pengene opptrer, programmeres uten banker (kryptovaluta/stablecoin). Hvordan organisasjoner ledes programmeres, uten ledelse og styre (DAO). Eierskap er i form av en digital token. En digital token som enkelt kan omsettes på en markedsplass med en såkalt Atomic type transaksjon som fjerner motpartsrisiko. Og når motpartsrisiko er fjernet trengs ikke meglere, enten det er eiendomsmeglere, skipsmeglere eller aksjemegler. Men meglere i dag har også en annen funksjon, de er kundeflaten til markedsplasser der selger treffer kjøper. Markedsplasser må man ha også i en token-verden i Web 3.0.   

I Metaverse omsettes virtuelle eiendommer. Bilder, musikk og konsertbilletter i form av NFT (Non Fungible Token). Som i ville vesten finnes det en uendelig mengde NFT’er. Hvorfor betale for en NFT ettersom det er en uendelig mengde av dem? På plattformen The Bay (inspirert av PiratBay) kan man laste ned alle NFT’er som noen gang er laget, helt gratis. Det bli en file på 17 terrabyte. NFT bilder er nemlig ikke lagret i blokkjeden, bare eiersertifikatet er lagret i blokkjeden. Dermed kommer spørsmålet om verdi og penger inn i bildet. Hvorfor er det dyrere for et mål tomt på Bygdøy i Oslo, enn på Finnmarksvidda? Hvorfor kosten et frimerke som er 100 år gammelt og oppbrukt 100 000 kroner, mens et nytt og ubrukt koster 10 kroner? Hvorfor koster en Bitcoin 500 000 kroner, selv om den ikke kan brukes til noe som helst nyttig? Som den engelske økonomen David Ricardo (1772 – 1823) sa «Hvorfor er vann, som vi er helt avhengig av tilnærmet gratis, mens diamanter som vi knapt kan bruke til noe som helst fornuftig, svindyre?». Du har sikkert svaret. Men hvor mye koster det å leie ditt gode navn og rykte noen timer? Du skjønner, jeg skal bare ……… og i den virtuelle verden er identitet bare…….  Geoffrey Huntley som skapte the Bay skriver på web siden sin at NFT’er er dagens tulipan boble.

Grunntanken i Web 3.0 er at tilbudet er desentralt og horisontalt. Demokratisk og rettferdig er også deler av klippen Web 3.0 står på. Det betyr at selskaper som Facebook IKKE skal få en monopolistisk og vertikal posisjon som i dagens Web 2.0. Internett var ment å være en teknologi for desentrale tjenester, men domineres nå av noen få monopoler som Facebook, Google, Apple, Amazon, Microsoft, Alibaba og Tencent. Web 3.0 har som mål å bryte ned monopolene, ifølge de som er aktive i utviklingen. Facebook har opplyst at de investerer i størrelsesorden 10 milliarder dollar i Metaverse. Spørs om de ikke lykkes med å ta store deler av Web 3.0 ettersom få har midler til å konkurrere?

Tvillingbrødrene Winklevoss skapte en av verdens største kryptobørser, Gemini. Gemini har nå hentet inn 400 millioner dollar i et nytt fond som skal investere i metaverse tjenester. De har blant annet kjøpt et stort landområde i Facebook metaverse hvor de skal bygge kontorbygg. Der skal de blant annet åpne en bank, ikke en fysisk bank men en ren virtuell bank. Der planlegger de å la mindre selskaper slippe til for å begrense Facebook’s dominans.

La meg ta en tenkt handletur i 2025

Jeg setter meg ned i sofaen hjemme en lørdag formiddag i november. Det er kaldt og guffent ute. Det blåser og regner vannrett. En typisk inne-dag med fyr på peisen. Jeg legger nettbrettet i fanget, tar på meg brillene, setter på litt god musikk og en god kopp sjokolade. Så lar jeg min avatar gå inn døren på det virtuelle Oslo shoppingsenter. Jeg har funnet ut at jeg trenger en ny bukse, så jeg lar avataren gå inn i den første klesbutikken som er en Gant store. Butikken har overraskende mange kunder så tidlig på en lørdag. Jeg legger merke til en mor som drar ungene etter seg inn i butikken. Tror ungene heller ønsker seg en butikk med leker. Jeg pleier å velge Skonnor eller Ferner Jakobsen for da har jeg mer å velge mellom i en og samme butikk, men de er ikke på dette kjøpesenteret enda. Ettersom det er i den virtuelle verden er det også fort gjort å bevege seg til neste butikk. I Gant store finner jeg frem til hyllen med den type bukser jeg ønsker og finner riktig typen bukse i hyllen. Det er mange andre i butikken, men heldigvis ingen som har tatt min størrelse enda. Den er en mørkeblå bukse. Jeg tar den med til kassen og ber ekspeditøren bak kassen om å sende den hjem til meg med «RettHjemNå» tjenester. Ekspeditøren sier det koster 50 kroner ekstra.  Jeg, dvs. min avatar, aksepter det og legger inn betalingene i min wallet. Jeg legger også inn en smartkontrakt i betalingen som ikke gir Gant tilgang til pengene før «RettHjemNå» har bekreftet at buksene er levert til meg. Dermed åpner jeg for at «RettHjemNå» kan dobbelt signere transaksjonen med sin private nøkkel. Ekspeditøren gjør dermed betalingstransaksjonen om til en atomic type transaksjon slik at de beholder eierskapet til buksen inntil den er betalt. Butikken gjennomfører fysisk leveringen fra sitt lager på Alna i Oslo, fordi kjøpet gikk rett inn i logistikk-systemet deres. Jeg spør ekspeditøren i butikken om de kan bestille samme bukse i samme størrelse i fargen mørk brunt, fordi den ikke fantes i hyllen. Ekspeditøren svarer at det er utsolgt i hele Norge, men at de skal sende en bestilling til hovedlager for Europa i Nederland. Det vil ta en ukes tid. Dermed sender logistikk systemet til Gant for Norge en bestilling til logistikk systemet for Gant i Europa, og broen mellom den virtuelle verden og den fysiske verden er sluttført.

NFT (Non Fungible Token)

NFT er alt nevnt noen ganger her. De fleste tror NFT bare er eierskap til et digitalt bilde, musikk eller video. Musikeren KYGO har solgt musikk og video som NFT for millioner. NRK hadde i juli 2021 en artikkel om kunstneren Trym Ruud som har solgt digitale bilder for 11 millioner kroner. NFT er veldig mye mer enn bilder og musikk.

NFT bygger på blokkjedeteknologi og det faktum at eierskap er representert i form av en digital token. En digital token kan sees på som en sjetong i et Casino som har verdiene 100, 200 eller 500 avhengig av hvilken farge sjetongen har. Blokkjedeteknologien inneholder noen viktige elementer som gjør dette mulig, og som tradisjonell teknologi ikke løser like bra. For det første finnes det en mekanisme for å hindre «double spending». Det gjør at eier kan stole på eierskapet, det finnes alltid bare en eier. For det andre er det enkelt å dele informasjon, distribuert, ettersom all informasjon er tilgjengelig for alle, med begrensing i at det er kryptert. Det medfører at det er mulig å holde privat informasjon privat dersom arkitekturen er riktig. Beslutningene er også desentrale ved at konsensusmekanismen i prinsippet er basert på at flertallet bestemmer. Dette siste er grunntanken i DAO hvor det utstedes «governance token» som kan ansees å være en aksje og de som har «governance token» har en stemme når noe skal bestemmes. For det tredje er teknologien desentral, som betyr at mange datasentre arbeider for å sørge for å at nettverket er tilgjengelig for alle alltid. Dersom et sentralt datasenter får tekniske problemer mister kundene sine tjenester, mens i en blokkjedeteknologi vil andre sørge for at kundene ikke lider noen skade.

 I Web 3.0 er NFT mye mer enn bilder, musikk og video. NFT er sannsynligvis helt avgjørende for at Web 3.0 og Metaverse skal lykkes.

Corporate vritual world

Det er ikke bare Facebook som kommer med Metaverse, det er mange andre også inkludert nevnte Gemini. I tillegg er det i ferd med å etableres plattformer for profesjonelle tilbydere og butikker, det som kalles «enterprise metaverse». De nye teknologiene som er viktige her er IoT og maskin til maskin kommunikasjon som gjør det mulig at tingene kommuniserer med hverandre takket være superrask 5G mobilnett. Det gjør det mulig med prediktiv dataanalyse, som kan forutse hva som skal skje før det har skjedd. Et av tilbudene her er Microsoft som har lansert Mesh. Mesh har mye til felles med Facebook metaverse, men i tillegg er det et utviklermiljø som gjør at andre kan lage tjenester, litt som MS dotnet utvikler miljøet. Der har Microsoft også inkludert sine hololens og mixed reality hodesett. Og som de fleste utviklermiljøene i skyen er det enkel tilgang til objekter fra kunstig intelligens, mobil kommunikasjon og mye annet. Nvidia er en av verdens største utviklere av databrikker. De har også utviklet et miljø mye likt Microsoft Mesh som kalles Omniverse. Et eksempel er bryggerigiganten InBev som bruker Microsoft Mesh og digitale tvillinger til å styre gjæringsprosessen i mange av sine 200 bryggerier. Også mange av smart-by prosjektene benytter entreprise metaverse i sine utviklinger. Til forskjell fra Facebook metaverse arbeider enterprise metaverse tilbydere sammen i større grad, som gjør det mulig å utvikle en virtuell butikk i Omnivers og inkludere den i Mesh.