Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, blockchain

Bør noen gjøre noe med BigTech nå?

Mye data er bra

Jeg var på EU Blockchain forum Convergence konferanse i Malaga denne uken. En av de som holdt foredrag var vise-borgermester i Malaga. Hun fortalte med innlevelse at den politiske ledelsen hadde oppdaget et nytt gull. Data, veldig mye data. Det skal gi innbyggerne et mye bedre liv. De har de siste årene installert sensorer som er koblet til internett (IoT) mange steder, i tillegg til kameraer, og tatt i bruk avanserte analysesystemer for å nyttiggjøre seg data. Og Blockchain kommer til å bli en av brikkene for å gjøre seg nytte av all informasjonen.  Det gjelder i alt fra å monitorere bevegelsen til drikkevann, avløp og elektrisitet til hvem og hvor som brukte de elektriske sparkesyklene, og trafikale forhold.

Jeg har i flere år påstått at IoT og økosystemene som bygges rundt dette blir en game changer for mange bransjer, ikke minst bank og finans. Fikk ikke mye gehør for det i DNB mens jeg jobbet der, så det vel likt hos andre nordiske banker? Derimot har åpenbart trauste politikere oppdaget mulighetene og Big Tech har definitivt gjort det. Det har de siste ukene vært mye skriverier om at de store dataselskapene som Apple, Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent bygger seg større ved å hekte seg på nye datastrømmer, som bankdata. Vårt samfunn står nå i en situasjon vi aldri har vært i tidligere, det er samlet inn enorme mengder data om hver av oss. I tillegg er enda mer IKKE tatt vare på, oppstår der og da, men blir ikke lagret. Og mange av de selskapene som har tilgang til disse data, spesielt de mindre, har alt fokus på teknologiutvikling og gode brukeropplevelser, og veldig lite på sikkerhet og cyber trusler. Det som også er spesielt nå er at de nye teknologiene forsterker hverandre og ikke kriger med hverandre som ofte tidligere. Internett og IoT samler data, Big Data og Cloud lagrer data, kunstig intelligens og data analytics gjør data brukbare og Blockchain sørger for at data er til å stole på.

Et av de norske selskapene som har posisjonert seg i dette markedet er børsnoterte på Oslo børs, Nordic Semiconductor, som har investert 800 millioner kroner i Cellular IoT som er et produkt hvor sensorene kommuniserer seg imellom over store avstander og kobles til internett. Et annet område Nordic Semiconductor er involvert i er Bluetooth Low Energy. Ofte er ikke hver sensor koblet direkte til internett, men de kommuniserer til en sentral som så er koblet på internett. 

Denne uken ble det kjent at den første rettsaken i Kina om bruk av kameraer med ansiktsgjenkjenning er på trappene. Gou Bing skulle inn i den lokale dyreparken i Hangzhou. Men da det ble opplyst at det samtidig medførte at Gou måtte akseptere ansiktsgjenkjenning, lot han være å kjøpe billett. Gou er advokat og mener dette krenker hans rettigheter og sendte inn de formelle papirene sist måned. Kameraer med ansiktsgjenkjenning er mye brukt i Kina. Blant annet har mange bedrifter kastet ut stemplingsurene for inn og ut på jobben med kamera med ansiktsgjenkjenning. Mer enn 300 turistattraksjoner i Kina benytter ansiktsgjenkjenning i forbindelse med inn til severdighetene og påstår at dette reduserer køene for å komme inn betydelig, og med det er til gjestenes beste. Forbausende nok er flere av de store mediene i Kina positive til rettsaken fordi den kan generere en etterlengtet diskusjon om Kina’s utstrakte bruk av videokamera med ansiktsgjenkjenning og mulige misbruk av informasjonen.         

DN hadde et innlegg skrevet av Marie Heggeland og Thom Erik Borgen hos Simonsen Vogt Wiig 24. oktober. Der beskrev de en rettsak i Cardiff som Mr. Bridges hadde anlagt mot politiet etter at de har benyttet AFR-teknologi siden 2017. AFR har kamera med ansiktsgjenkjenning og sammenligner alle som går forbi med en base med ettersøkte personer, for å forhindre kriminalitet. Hans advokater mente dette var brudd på hans rett til privatliv og personvern. Kameraene fanger opp og analyserer alle som kommer forbi selv om de de ikke har gjort noe galt, og sannsynligvis blir det lagret. Mr. Bridges tapte saken i første instans fordi retten mente teknologien tjente et legitimt formål og ikke var uforholdsmessig eller virkårlig. Mr. Bridge vurderer å anke. Iphone låses nå opp med ansiktsgjenkjenning, vi hadde i sommer bølgen med Face Up appen hvor alle kan ta en selfie og deretter se seg selv som pensjonist, på Facebook ligger nå milliarder av ansiktsbilder med tagg til navnet på personene, det samme på andre sosiale medier. Ansiktet ditt finnes sikkert på tusenvis av servere rundt omring i verden tagget med navnet ditt. 

IDC har estimert at investeringer i kunstig intelligens vil øke fra 350 milliarder kroner i år til omtrent 900 milliarder kroner i 2023. En av grunnene til at det ikke har gått fortere er mangelen på god og tilstrekkelig høy kvalitet på data. Det er her IoT kommer inn. Derfor har mange valgt en halvgod teknologi hvor mennesker lærer opp maskinene (kalles data-labeling), slik for eksempel de norske bankene har gjort med chatbot’ene sine. Er dette kunstig intelligens eller avansert programmering? Dette utføres stort sett fra et stort antall billige ansatte, ofte fra India, Pakistan eller Vietnam. Dermed lærer maskinene de samme feilene som menneskene som lærer dem opp har, for eksempel å velge hvite mannlige kandidater ved ansettelser, noe det er skrevet mye om.  Virkelig nytte av kunstig intelligens får vi først når vi har nok data av god kvalitet til at maskinene kan analysere og lære selv.     

IoT kan derfor være en svært viktig brikke i utviklingen av kunstig intelligens fordi det er store mengder data, som ofte har høy kvalitet dersom sensorene er rett kalibrert. Blockchain teknologien kan bidra ved at dataene ikke kan manipuleres eller slettes – og dermed ha tillit til. På toppen kommer ny teknologi som raskt analyserer data, ser sammenhenger og mønstre vi mennesker ikke evner å se og til sist anbefaler hvilke aktiviteter som bør iverksettes.

Dermed er vi tilbake til spørsmålet rundt de store teknologiselskapene (Big Tech) som stadig utvider sjøene med data med nye kilder og får kritikk for det. Presidentkandidat Elisabeth Warren har som mål å bryte opp Big Tech selskapene i mindre selskaper for å bryte oligopolene. Med det er hun på bølgelengde med ledende politikere i Europa og mange meningsytrere i Norge. USA var gjennom samme runde i 1911, hvor selskaper eid av blant annet Rockefeller ble tvunget til å dele seg opp. Rockefeller ble dermed del-eier i mange mindre selskaper, noe som førte til at formuen hans økte fra 300 millioner dollar i 1911 til 900 millioner dollar i 1913, noe som er nær 2 000 milliarder kroner i dagens verdi. En utfordring nå er likevel at noen må kunne finansiere de milliardene det vil ta å samle data, analysere dem og utvikle teknologiene videre. I dag er det muligens vi innbyggere som indirekte gjør det ved å tillate Facebook, Google, Amazon og de andre å samle store mengder data om oss som de så selger til de som ønsker vår oppmerksomhet. Derfor er det interessant at det offentlige kommer inn i denne verdikjeden med skattepengene våre, slik som politikerne i Malaga gjør, noe de sikkert også gjør i Norge.    

Alt må være i balanse. Det er ikke bra at de store blir større på bekostning av de små og spesielt ikke om de misbruker sin posisjon. Samtidig er det klart at de har gitt de fleste av oss bedre livskvalitet og et enklere liv. Livet i «Farmen» er idyllisk, men få om noen ønsker en verden uten mobiltelefon, Google søk, internett og sosiale medier. 

teknologi, innovasjon, blockchain

Blockchain i Kina

De siste ukene har det vært mange skriverier om at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Marc Andreessen var en internett pioner og gründer til Netscape og leder et av de største Venture fond i USA sa for noen år siden at «Blockchain blir like viktig for oss om 20 år som internett er det i dag». Noe er kinesere og amerikanere åpenbart enige om.

Det var mye rykter før mandagen denne uken, 11/11, datoen for single dag i Kina og datoen som var sagt at sentralbanken slipper sin «Digitale Sentralbank Penger» (CBDC). Det skjedde ikke så vidt jeg har fått med meg, men de har sagt det skjer «snart».

For dere som er flisespikkere er ikke alle disse teknologiene Blockchain, men DLT (Distributed Ledger Technology) fordi de ikke benytter blokker i kjeden. Men nå finnes det så mange varianter av denne teknologien at jeg i fremtiden kommer til å kalle alle Blockchain, selv om det egentlig er DLT.  Bare i Iran finnes det nå mer enn 100 oppstartselskaper med ulike varianter av teknologier med basis i ideene til Blockchain. I Kina finnes det også en mengde varianter blant annet Vechain som en rekke vestlige selskaper, også store USA baserte selskaper bruker, i konkurranse med Ethereum og Hyperledger.

Kina har i mange år satset mye på Blockchain teknologien. Alibaba har allerede flere tjenester med hundrevis av millioner brukere som er basert på teknologien Blockchain. Eksempler på det er betalingene mellom Hong Kong og Filipinene for de som jobber i Hong Kong og sender penger hjem. En annen er donasjons tjenesten som ble lansert sommeren 2017 for å unngå korrupsjon og være helt gjennomsiktig. Det er også kjent at sentralbanken i Kina har ansatt hundrevis av ingeniører med Blockchain og krypterings kompetanse de siste årene. Yang Qi, partner i TokenInsight sa til avisen «China Daily» siste uke at «Blockchain tilbyr utmerkede muligheter for videre utvikling i Kina, støttet av nye finansieringskilder og offentlig støtte. Reguleringsmyndighetene vil legge forholdende til rette for det».  David He Dayung i BCG legger til at «Blockchain håndterer tillit i den digitale verden fordi alle transaksjonene blir verifisert av hele nettverket uten mellommenn».

Li Wei, ansvarlig for forsking og utvikling i sentralbanken sier til avisen at de har kjørt en pilot på «trade finance» som på norsk er import og eksport finansiering en stund i Shenzhen, noe som kommer til å bli utvidet snart. Sentrale aktører poengterer at teknologien ikke må bli brukt til lyssky aktiviteter og korrupsjon, men å hjelpe Kina å bli kvitt fattigdom, sult, hjelpe småbedrifter frem og bygge bedre kredittsystemer for de mange bedriftene. I følge DN er det over 60 selskaper i Kina som invester i Blokkjeder eller har tilknytning til teknologien. Mitt guestimat er at det er mange hundre selskaper, muligens så mange som tusen.

Jeg følger relativt god med i det som skjer i Europa, og vi blir hengende etter. Spesielt i Norden. Det er det ingen tvil om. Mye av grunnen er lite investeringer, forsiktige toppledere og investorer som også mangler adekvat kompetanse samt at reguleringsmyndighetene i finans-og data markedene bremser så godt de kan. Da er situasjonen langt bedre i USA, der det hele startet. Igjen blir vi i Europa klemt sammen i midten. Facebook kommer muligens med Libra, JP Morgan har lansert sin JPMCoin, Wells Fargo kommer etter, USA har Coinbase, Kraken og mange andre. I tillegg har enkelt stater gitt mulighet for å betale skatt i Bitcoin (sikker mye billigere enn sjekker, for alle). Det første Unicorn selskapet basert på Blockchain teknologien (selskap notert på børs med en milliard dollar i verdi) blir neppe et Europeisk selskap.    

Men vi trenger hverken være først eller størst for å dra nytte av denne teknologien. Vi kan skape mange gode arbeidsplasser og nyttige tjenester for samfunnet likevel. Andre teknologier, som internett, har vist oss det. Hverken Google, Facebook, Amazon, Alibaba eller Tencent er Europeiske, men vi har stor nytte av internett for det. Men det hadde vært sabla gøy om den første Unicorn basert på Blockchain blir et norsk selskap.

  

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Facebook Libra er en suksess

Flere har de siste ukene avskrevet Facebook Libra med informasjon om at PayPal ønsker å trekke seg ut av samarbeidet og at myndighetene i flere land vurderer å forby pengeenheten Libra. I tillegg er både Mastercard og Visa nevnt som utbrytere, sammen med Stripe og et par andre. Det er opplyst at det finnes en liste med mer enn 1 500 store globale selskaper som ønsker seg inn, og er villig til å investere de 10 millioner dollar det koster å delta. Jeg vil ikke bli forundret om JP Morgan er en av disse, muligens sammen med Santander. Samtidig er det litt rart at Visa og Mastercard var med i utgangspunktet. Jeg er fremdeles bull og tror at Facebook Libra kommer til å lykkes, muligens litt forsinket. Jeg var midt i stormen da internett kom for alvor på 90 tallet, og husker godt senatshøringen i USA for å vurdere om internett burde forbys. Uansett er Libra prosjektet allerede en suksess. Det har vært flere høringer i Senatet i USA, og med det en massiv oppbygging av kompetanse blant tilårskomne politikere. Det politiske Europa har også hevet seg på bølgen, hvor bl.a. finansministeren i Frankrike mener de skal forby Libra når (ikke om) den kommer, noe som sannsynligvis betyr at noen har lært ministeren hva dette dreier seg om. Det har vært mange diskusjoner i EU. Finanstilsynene i en rekke land har jobbet mye med spørsmålet. Her hjemme skal jeg holde innlegg for Finans Norge (foreningen av norske banker) i november om Libra, digitale sentralbank penger og nye betalingsinfrastrukturer. Dette blir andre gang jeg står på scenen for norske banker med Facebook Libra som diskusjonstema.

Sentralbanker som skifter gir

Den Kinesiske Sentralbanken (PBoC) har informert at de planlegger å lansere en digital pengeenhet om kort tid. Jeg har beskrevet det i min blogg tidligere. Mye av grunnen er at de ønsker å komme Libra i forkjøpet og dermed stenge døren for Libra, ikke med forbud, men ved å levere noe som er bedre, tidligere. De har lenge ønsket å bli kvitt amerikanske dollar som global oppgjørsvaluta, noe en digital sentralbank penge kan bidra til. PBoC sier de har jobbet med en digital sentralbank penge siden 2014, og at det er Libra som gjør at de skynder seg nå. De legger opp til en tre-lagsstruktur 1) sentralbanken «trykker» digitale penger 2) bankene veksler inn fra sentralbankreserver og 3) publikum både private og selskaper får tilgang til digitale sentralbankpenger. Dette er i prinsipper slik kontanter distribueres på i dag. Digitale sentralbank penger er en fordring på sentralbanken, og med det i prinsippet risikofri. Libra blir en fordring på Libra Association i Sveits, og med det en kredittrisiko på Libra Association.

I USA skrev representantene French Hill og Bill Forster i senatet et brev til sentralbanksjef Powell den 30. september med beskjed om å få opp farten i arbeidet med en digital sentralbank penge. De presiserer at sentralbanken har fått rollen for å sørge for finansiell stabilitet. Grunnen til hastverket er ifølge representantene at Libra kommer til våren og at Kina vil endre globalt oppgjør i handel med sin digitale penge. De innleder brevet med å presisere at «the nature of money is changing», og det har de jammen rett i.

Sentralbankenes bank (BIS) har i flere omganger siden i sommer kommet med artikler som indikerer at sentralbankene må sette opp farten, noe IMF har ivret for i flere år. Sist var BIS ute med forslag om en syntetisk digital sentralbank penge (sCBDC). Forslaget går ut på å la e-penge selskaper som PayPal få tilgang til sentralbankreserver, slik bankene har, og med det bli helt integrert i det eksisterende betalingssystemet mellom bankene. 

Hva med Libra?

Libra som betalingsinfrastruktur er stort sett det samme som PayPal. Man oppretter en digital lommebok, fyller den opp med penger fra bankkontoen og så betaler man eller mottar betaling med andre som har en digital lommebok i det samme lukkede systemet. Pengene du overførte fra banken din, finnes forhåpentligvis på PayPal (eller Libra) sin bankkonto, slik at du kan få penger tilbake til banken når du ønsker det. Slikt sett er det pussig at Libra har fått slik oppmerksomhet, men Facebook er ikke PayPal. I tillegg var Facebook ukloke nok til å si at teknologien var basert på Blockchain. De burde utelatt det fra informasjonen, slik sentralbanken i Kina har gjort, så hadde de sluppet mange spørsmål. Hvilken teknologi spiller egentlig ingen rolle, poenget er gratis betaling, også grensekryssende, på sekunder, sikkert, med høy stabilitet, som har tillit og kan stoles på.

Nå får Libra gjengen tid til å endre kurs slik at de kommer ut i vater neste gang, ettersom de var ute så tidlig. I tillegg har de røyket ut mange av konkurrentene og motstandere bare ved sin blotte tilstedeværelse. Jeg tror nok det skjer mer under middagene der ledelsen i Facebook, Libra, Visa, MasterCard, Stripe, PayPal og de andre frekventerer, enn det som kommer ut i media. Og skulle Libra floppe, har de allerede oppnådd enormt mye.

Om du ikke har leste dokumentet mitt om «Private Digitale Penger» bør du gjøre det nå. Den engelske versjonen her.    

teknologi, innovasjon, bank

Banker, digital transformasjon og ny teknologi

En måned etter at PSD2 og open banking er på lufta har nesten ingenting skjedd, annet enn at et par banker har lansert at du nå kan få informasjon fra de andre bankene inn i nett og mobilbanken din. Ikke spesielt nyttig. Hele hensikten til EU var jo å skape konkurranse, og få Fintech inn i verdikjeden. Som Chris Skinner skriver «open banking is old banking». La oss heller se litt fremover.

 

Quantum Computing (Kvantemaskiner)

Sist uke ble det lekket en halvskrevet artikkel fra magasinet «Nature», sannsynligvis ved en feiltagelse. Innholdet beskrev en test Google hadde gjort i sitt tekniske laboratorium. Google har i alle år utviklet hardware like mye som software, hvor blant annet mange av de store serverne i cloud parkene deres skrudd sammen internt ned på brikkenivå. Nå har de skrudd sammen en ny server basert på teoriene bak kvantemaskiner. Resultatet er forbløffende. Maskinen gjorde unna en lang serie itererende kalkulasjoner som en superrask datamaskin i dag vil bruke 10 000 år på, på bare 3 minutter.

En vanlig transistor (det heter muligens ikke det lenger) som det finnes milliarder av på en databrikke kan ha én verdi av gangen, null eller en (av eller på). Transistorene i kvantemaskinen kan ha begge verdier samtidig, såkalt qubit. Googles maskin har 53 quibits, som dermed kan representere ti millioner milliarder mulige utfall. I vanlige datamaskiner kommer bits etter hverandre, sekvensielt, men ikke i kvantemaskiner (qubits) for der er posisjonene viklet inn hverandre i «rommet». Det er mange andre som arbeider med kvantemaskiner slik som IBM, Intel, Microsoft og nye selskaper som Rigetti. Utfordringene er mange, blant annet at maskinene må kjøres på veldig lave temperaturer, og de som nå testes er best egnet til matematiske kalkulasjoner. Men etter hvert vil nok anvendelsene bli utvidet og superrask kunstig intelligens er et naturlig neste steg. Men det vil ta år.

En av utfordringene blir sikkerhet. Når du nå logger inn i banken din benytter banken en sikker kryptert linje HTTPS: som gjør at ingen kan «lytte» på eller bryte inn i kommunikasjonen mellom deg og banken såkalt man-in-the-middle. Med en kvantemaskin er det enkelt å løse opp krypteringen, og med det muligens tømme kontoen din. Hele sikkerhets mekanismen må finne en ny løsning. Men det er ikke bare banker som får en utfordring, de fleste handelsplattformer får det samme. De fleste benytter en krypteringsalgoritme som heter SHA256, som i sin tid ble utviklet av det amerikanske militære. Bitcoin brukes også samme algoritme, og kommer til å få en uventet utfordring.       

Kunstig intelligens og krigføring

Det er åpenbart en «kald krig» mellom USA og Kina på den teknologiske fronten. General Jack Shanahan i USA sa for en måned siden at «jeg ønsker ikke å komme i en situasjon der vår motstander har en armada av kunstig intelligens-styrt styrke, mens vi ikke har det». Superdatamaskiner kalkulerer tusen ganger raskere enn mennesker og kan handle lenge før et menneske kan reagere. Tiden det tar for en diplomatisk løsning finnes på en krise kan bli for lang for en datamaskin å vente. Atomvåpen lar seg inspisere og er såpass store at de oppdages på et satellittbilde eller radar. De må også dobbelt aktiviseres, slik at de ikke sprenger dersom noen «mister dem på gulvet». En algoritme gjemt på en databrikke kan hverken inspiseres eller trenge en dobbelt sikring. Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi Arabia for noen uker siden med droner viser hva moderne militær teknologi kan utføre, med tilnærmet null risiko for angriperen. Når Pentagon og ledelsen i Kina nå åpenbart har funnet ut at kunstig intelligens kan bli en viktig brikke for rikets sikkerhet, er neppe budsjett en utfordring. Mye nyttig er kommet ut av militær teknologi, som radarer, kryptografi, GPS, Gaffateip, mikrobølgeovn og en haug med annet vi omgir oss med. Det kommer nok noe godt ut av dette kappløpet også.

Ting som snakker

5G mobildata er på vei inn i Norge, noen få steder er det alt ute på prøve. Dermed har vi en teknologi som støtter at enda flere ting snakker med enda flere ting. Vi fikk et godt eksempel på at bilene nå er mer en datamaskiner på hjul for noen uker siden. Orkanen Dorian var på vei inn mot den Amerikanske sør-øst kysten, og folk flyktet. De som eide den billigste modellen av Tesla fikk plutselig en melding fra Elon Musk at de kunne kjøre lengre unna på en ladning enn de trodde. Tesla har lagt inn en begrensing på hvor mye av batteriet som kan brukes i softwaren i bilene, slik at man må lade oftere enn man fysisk behøver. Sikkert for å forsvare en lavere pris. Men med en orkan noen kilometer unna, er det godt å kunne tråkke på gasspedalen, så Teste sendte ut en software oppdatering til alle bilene i de utsatte område.   

Det er estimert at innen 2035 finnes det over en milliard ting som er koblet på mobilt internett og kan snakke med både den som eier tingen, den som laget tingen, den som solgte tingen, ting rundt seg eller politiet og myndighetene.

Noen er allerede i ferd med å strekke strikken for langt, som for eksempel John Deere, en amerikansk produsent av traktorer og maskiner til landbruket. Det er så mange sensorer som er online i en ny traktor, at om noen forsøker å reparer en traktor utenom et merkeverksted slutter traktoren ganske enkelt å virke. Den blir skrudd av fra fabrikken. De argumenterer også for at softwaren i traktoren er basert på ett års lisens, og er ikke kjøpt. Dersom man ikke betaler årets lisens med oppgradering, kan ikke traktoren starte. Husk dette dersom du nettopp har kjøpt en ny smart-vaskemaskin, kommer hjem fra høstferie med familiens skittentøy i store poser og har glemt å betale års-lisensen for softwaren i vaskemaskinen.   

I tillegg kommer hver av oss til å gerere enorme mengder data, hver dag. Smartmadrassen registrere hvordan vi sover, og smartklokken hvor mye vi sover. Vi får medisinske implantater som måler temperatur, blodsukker, laktat og en mengde andre ting. Informasjon som forsikrings industrien selvsagt er interessert i. Det blir etter hvert en heldags jobb dersom du ønsker å holde oversikt over hvem du har gitt samtykke til og hvem som har hvilke date om deg, og ikke minst hva de kan brukes til.

Om ny teknologi og forretningsmodeller

Jeg holdt et foredrag i London like før sommerferien om ny teknologi til bank og finansmarkedet og innledet med å si at «Ny teknologi kan ikke alene endre våre forretningsmodeller, men det er vår kreativitet som endrer forretningsmodellene muliggjort av ny teknologi».

teknologi, innovasjon, blockchain

Klimaendringer, Blockchain og fremtid

Det var en gang, for nærmere bestemt 450 000 år siden, at åssidene på Grønland var grønne av barskog og frodig gress. Grønland var en frodig øy med skog mye likt det som finnes i Canada i dag. Skogene ved sydpolen inneholdt dyr, insekter og fugler av alle tenkelige slag. Havnivået var 20 meter høyere enn nå. Men under den siste istiden var havnivået 100 meter lavere enn nå og folk kunne gå fra Sibir og over til det amerikanske kontinent og befolke Amerika. Det var mulig å gå fra fastland til de mange øyene utenfor Singapore og Malysia og befolke dem, før vannet igjen steg, når det ble varmere.

Naturen slipper ut 750 gigatonn CO2 i året, helt uten menneskelig hjelp, mens vårt moderne samfunn slippet ut 36 gigatonn CO2 årlig. Utfordringen er selvsagt at naturen absorberer anslagsvis 750 gigatonn CO2 i året helt av seg selv, slik at dette var i balanse helt til vi kom kjørende med bensinbilene våre.  Av disse 36 gigatonnene utgjør kull 14,6, olje 12,6, gass 7,2 og sement 1,5. Kull er den største synderen og ingen synder mer enn Tyskland, som er verdens største forbruker av kull, Kina inkludert. Tre fjerdedeler av drivhusgassene i atmosfæren kommer fra bare 12 land i verden.

Det er en farlig kombinasjon som sendes opp i luften. Det er ikke bare CO2 som gjør jorden varmere, også metangass og Nitro (NX2) sendes av gårde forsterket av vanndamp ettersom jorden er varmerne. Vannet kommer i stor grad ned igjen i form av regn, mer vind og tropiske stormer, slik som Dorian som raserte Bahamas for litt siden. Men skyene som skyldes vanndamp skygger også for solen og reduserer temperaturen. Aerosol kommer av små partikler som stammer fra brenning av fossile energikilder som svever usynlig i luften og bidrar både til å varme atmosfæren og til å skygge for solen, litt lik det skyene gjør. 

Det totale forbruk av elektrisk strøm i 2017 var 21 372 TwH. Av dette var 38 % fra kull, 23 % fra naturgass, 16 % hydrogen, 10 % atomkraft og 4 % olje, andre utgjorde ca. 9 %. Det er påstått at 20 % av all elektrisitet på jorden blir brukt til å strømme Spotify, Netflix, HBO, Disney, spill og andre, noe som tilsvarer anslagsvis 1,8 gigatonn (1 800 000 000 tonn) CO2 i året. 71,3 TwH (0,3%) av verdens strømforbruk er estimert forbruket av Bitcoin «minere» noe som alene slipper ut anslagsvis 0,027 gigatonn CO2. I forhold til de «klima-fæle» Spotify brukerne er åpenbart ikke Bitcoin kundene en klimautfordring. En Bitcoin transaksjon slipper ut like mye CO2 som 725 000 VISA transaksjoner, og det er nok ikke så bra. Er det på tide å bli kvitt proof-of-work arkitekturen i Blockchain nå?

Aldri har vi blitt flere fortere enn på 2000 tallet. Mellom 1900 og 2000 doblet vi antall mennesker på denne kloden to ganger. I samme periode doblet vi BNP (Brutto Nasjonal Produkt) fire ganger. Og alle skal jo ha både hus, bil, mobiltelefon og familie. Selv kunstgjødsel forbruker store mengder energi for å bli fremstilt og slipper ut mengder CO2 og Dinitrogenoksid (N20), men vi skal jo ha mat også, og nå velter en vegetar bølge over oss. Mer og større planter opptar mer CO2 i fotosyntesen, som en midlertidig motpost. 

Det skjeve tårn i Pisa har fått konkurranse i det skjeve tårn i Yakutsk, øst i Sibir. Den ni etasjer bygningen ble bygget på permafrost som nå tiner og bakken under bygget gir etter, litt hvert år. Det er ingen steder på jorden som blir så påvirket som av temperatur som helt i nord og helt i sør. Dersom gjennomsnitt temperaturen på jorden økes med 1,5 grad slik Parisavtalen sier, øker temperaturen på polene med 3 grader. Resultatet i Sibir er allerede tydelig med oversvømmelser hver vår og tørr sommer.  

Vindkraft er i vinden og Equinor har fått en jobb med å bygge havvind for 100 milliarder kroner i England, etter å ha deltatt i tilsvarende i England i flere år. Solenergi er i dag billigere å produsere i Portugal enn vannkraft er i Norge. Alternativene blir etterhvert mange, og det vil sannsynligvis være mulig å produsere all strøm med fornybar energi innen noen tiår. Men mange mener det alt er for sent, uansett hva vi gjør kommer vi ikke til å nå miljømålet i Parisavtalen. Det som alt finnes i atmosfæren blir der og nedbrytes veldig sakte, det nye som kommer hvert år, kommer i tillegg.

Karbonkvoter er en merkelig konstruksjon, men det er vel bedre med noe enn ingenting. Det finnes to av dem. EU kvotesystemet er basert på at noen industrier og bedrifter får en kvote med CO2 de har lov til å slippe ut, og som er mindre enn den de slapp ut når systemet starter. Dersom noen klare å slippe ut mindre enn sin kvote kan de selge kvoten til noen ikke klarer det, og som dermed må kjøpe kvote. Problemet med dagens kvoter er bare at taket var for høyt, det var ikke så vanskelig å nå målet og prisen på kvotene gikk mot null. Nå blir det innstramminger fra 2020, så får vi se hvordan det går. FN har et annet kvotesystem, hvor man tjener på å reversere CO2 utslipp gjennom å for eksempel plante trær. En teknikk noen regner på er å plante hurtigvoksende trær, så brenne dem med CO2 fangst, som man så graven ned i jorden. Her er det rom for innovative løsninger og ny teknologi. I følge Bloomberg er det investert 26 000 milliarder kroner i lav-karbon industri siden 2010. Her finnes elektriske biler, vindkraft, solenergi og mye annet.

Bygningene står for 6 % av klimagass utslippene på verdensbasis, men i Norge for opp mot 40 %. At landbruket kommer så høyt opp skyldes i stor grad bruk av kunstgjødsel. Transport står for 14 %, hvor transport av matvarer og forbruksgoder både i fly, båt og bil sannsynligvis står for en vesentlig del. Med en milliard mer mennesker på denne jorden i løpet av et ti-år, blir behovet for transport sannsynligvis større, og ikke mindre. Pampas biff fra Uruguay eller Kobe biff fra Japan? Kortreist er nok fremtiden. Ettersom strøm og varmeproduksjon står for 25 %, er en overgang til fornybar energi en stor bidragsyter.

Denne bloggen burde vært mye lengre, men jeg stopper her. Dette er en første, og muligens siste gang, jeg skriver med hovedfokus på klimaendring. Jeg er glad for muligheten til å delta i to Blockchain baserte prosjekter som planlegger å bidra til bedre klima. Det ene av disse er Svart prosjektet som Miris driver frem, et plusshotell ved Svartisen som produserer mer strøm enn det bruker fra solpanelene på taket. Byggestart er til våren og mye av administrasjonen og prosjektstyringen er laget ved hjelp av en Blockchain teknologi, som også sparer CO2 utslipp i byggeperioden. https://www.svart.no/en/  Det andre prosjektet kan jeg ikke si så mye om nå. Miris er også involvert i utbredelsen av Edge teknologi som motsvar på Cloud teknologien. Kort fortalt bruker cloud teknologien mye energi for å flytte informasjon rundt i verden, for eksempel når en bank i Norge benytter Amazon (AWS) Cloud servere eller Microsoft Azur fra Irland eller Tyskland (de fleste banker gjør det). Edge medfører at serverparken er plassert nær brukeren, og energisløsingen er vesentlig mindre. Kortreist og smart. Jeg er også kontaktet av et par internasjonale organisasjoner med fokus på hvordan Blockchain teknologien kan bidra til bedre klima.