Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Kan det hende handelsunderskuddet i USA bidrar til å eskalere nye digitale penger?

Handelsunderskuddet i USA blir sannsynligvis 4,6 % av BNP i 2020. Økende til 5,4 % til neste år om de fortsetter slik. Om USA var en bedrift vil det bety at de taper 4 kroner og seksti øre for hver hundrelapp de produserer for. I tillegg låner de penger for å betale utbytte (redusere skatten). Hadde USA vært en bedrift hadde de neppe fått låne i noen bank, muligens hadde de vært nødt til å avvikle.  Amerikanske dollar brukes i de fleste globale transaksjoner ved handel i olje, gass, råvarer, shipping og en mengde andre varer og tjenester. Dermed er amerikanske dollar en svært likvid aktiva klasse.

Store fremadstormende økonomier som Kina, Russland og EU har de siste årene klart gitt utrykk for at de ønsker å redusere avhengigheten til amerikanske dollar. Sanksjonspolitikken til USA de siste årene har også forsterket dette og gjort at mange mener at USA nå bruker valuta mer som et våpen. I juni 2019 ble Russland og Kina enige om å bytte ut USD med deres egne valutaer når de handlet med hverandre. Iran, Malaysia, Tyrkia og Quatar tester ut stable coin, gull eller andre til og med byttehandel for oppgjør. Den russiske sentralbanken har redusert sine USD valutareserver fra 40 % til 24 % mellom 2013 og 2018, fra 100 milliarder dollar til 10 milliarder dollar og de planlegger å redusere enda mer. Tidligere utstedte Russland statsobligasjoner i dollar, nå er det enten Euro eller Rubel. Det samme gjelder private selskaper i Russland.

Også Kina arbeider i samme retning. I 2013 ble internasjonal handel fra Kina stort sett gjort opp i amerikanske dollar, nå blir mindre halvparten oppgjort i dollar. Det samme gjelder fra India. Et problem for flere land er at oppgjør i USD ofte skal klareres i New York via SWIFT eller andre amerikanske tjenester. Dermed blir betalingene veldig forsinket, ofte dager og noen ganger uker, fordi det skal sjekkes for sanksjoner.  Rosneft, som står for 40 % av oljesalg fra Russland har nå startet å selge olje i Euro og ikke i dollar. Gazprom har startet å selge gass til Europa i rubler. Kina lanserte sitt eget oppgjørssystem, CLIPS; i 2015 som skal konkurrere med SWIFT, men er foreløpig en mygg i forhold. Men kineserne gir nok ikke opp og lanseringen av den digital sentralbank penge (CBDC) senere i år, kan vise seg å bli avgjørende. Den kinesiske sentralbanken har også vesentlig redusert sine valutareserver i USD de siste 5-6 årene, fra 4 000 000 milliarder dollar i 2014 til om lag 3 0000 000 milliarder dollar nå, og er med det fremdeles er en av de fremste långiverne til USA.  Nå kommer BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør Afrika) statene sammen for å redusere avhengigheten til USD.

I Europa er det tilsvarende tilstander. Jean-Claud Junker tidligere formann i EU i fjor sa «hvorfor skal vi betale i dollar når bare 2 % av importen er fra USA» noe Ursula vor der Leyen har fulgt opp med «jeg ønsker å styrke Euro som internasjonal oppgjørsvaluta». EU har også satt opp en «konkurrent» til SWIFT som kalles Instex, uten at det har blitt særlig fart der frem til nå. Sjefen i sentralbanken i England Mr Carey har ved flere anledninger de siste årene tatt til ordet for å erstatte USD med en ny global oppgjørsvaluta, ledet av et konsortium av sentralbanker, der USA neppe blir med. Sist ukes informasjon om at 6 sentralbanker, inkludert England, nå arbeider med en felles digital penge er muligens starten på det.

Hvordan kommer nye digitale penger inn?

Dersom, eller muligens når, Kina lanserer sine CBDC vil Kina ha en valuta som enkelt kan brukes til å betale med for internasjonale selskaper. Selv handel der Kina ikke inngår kan benytte denne nye pengeenheten. Oppgjør kan skje på sekunder, og sannsynligvis tilnærmet gratis, i tillegg til at den Kinesiske sentralbanken har informert at pengeenheten skal være kompatibel med smartkontrakter og dermed være programmerbar.  Dette siste kan bli en svært viktig brikke i dagens digitale handel. Ulempen er selvsagt at Kineserne kan følge hver eneste digitale Yuan på sin internasjonale vandring, og det er det ikke sikkert alle setter pris på.

Da er muligens konsortiet som de 6 sentralbanken har satt opp bedre. De ønsker åpenbart en ny global digital pengeenhet for internasjonalt oppgjør. De fleste av disse bankene ønsker også en digital pengeenhet for betalinger fra private i sine hjemland. Ettersom de ligger etter Kina i planleggingen, vil de nok hente det beste fra Kina og gjør sine egne vurderinger. Men ettersom dette er digitale penger blir friksjonen mellom dem sannsynligvis liten.

Facebook Libra og tilsvarende prosjekter blir nok også en brikke i dette spillet. I utgangspunktet er nok Libra mest fokusert på privatpersoner og mindre beløp i størrelsen noen tusen kroner, og ikke hundrevis av millioner i hver betaling. Men det er ikke helt usannsynlig at Libra også kan ta en vesentlig del av internasjonale oppgjør, selv for bedrift til bedrift betaling. I tillegg til Libra finnes USDC, Thether, CashOnLedger, IBM World Wire og en rekke andre digitale penger (stable coin), som sikkert kommer til å ha sin nisje. Så lenge det finnes markedsplasser som Coinbase, Kraken, Bitstamp, Binance og mange andre vil det være mulig å enkelt, om ikke alltid billig, å konvertere fra en digital penge til en annen. Det kan til og med gjøres i kassaterminalen i butikken.

Det virker å være mange faktorer som virker inn i hverandre og forsterker hverandre, og jeg har her nevnt bare noen. Nye digitale penger blir sannsynligvis en av brikkene i fremtidens handel. 2020 blir spennende.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blockchain og teknologi i Kina de neste årene

Jeg skal i denne bloggen ta en titt på Kina og utvikling av teknologi de neste årene.

Nye penger i Kina

Kina har et stort problem med korrupsjon som myndighetene i flere år har fortalt at de ønsker å gjøre noe med. Det er kontanter som benyttes til det meste av korrupsjon i Kina. Etter finanskrisen i 2007 og 2008 flommet det over med såkalte gråmarkeds långivere, private selskaper og personer som gir lån til selskaper og privatpersoner, ikke godt regulert av tilsyn eller inngår lite i offentlig statistikk. Gråmarkedet antas nå å stå for omtrent halvparten av utlån i Kina.

I 2020 er det to viktige begivenheter som skjer i Kina. For det første kommer sentralbanken (PBoC) til å lansere sine digitale sentralbank penger (CBDC), som det første store landet i verden. De har med seg de fire største bankene i Kina, som også er de fire største bankene i verden i tillegg til Ant Financial (AliPay) og Tencent (WeChatPay). Strategien er at banker og AliPay & WeChatPay kan veksle digitale sentralbank penger ved å trekke på sentralbank reserver og deretter distribuere de digitale pengene til publikum. Dette vil bli de første risikofrie digitale pengene i verden, og vil bli en gamechanger for resten av verden. Man trenger ikke bankkonto for å få tilgang til disse nye pengene, noe som vil passe AliPay og TenCentPay veldig godt. Det passer også personer og selskaper utenfor Kina godt. Sannsynligvis kommer mange handelsavtaler i fremtiden til å bli gjort opp i de nye digitale sentralbank pengene i stede for amerikanske dollar, ettersom det både er raskere, billigere og mer transparent i forhold til korrupsjon, pengevasking og terrorfinansiering. Dernest har Kina bestemt seg for å åpne opp bank og finans markedet for utlendinger fra 1. januar, som kan bety at utenlandske banker i større grad både etablerer seg i Kina og har mulighet til å kjøpe opp kinesiske banker og forsikringsselskaper. JP Morgan er en av flere av de bankene som har informert om at de går tungt inn i Kina fra Januar 2020. JP Morgan lanserte sin egen JPM Coin, en digital token for betalinger mellom bedriftskunder av banken, som også Deutsche Bank nå er med på.  Hva om JP Morgan blir distributør av den kinesiske sentralbank penge på linje med de kinesiske bankene og finner en enkel og friksjonsfri konvertering mellom deres JPM USD coin og den kinesiske digitale mynten? Den bevegelsen kommer til å endre mye de neste årene, og ikke bare i Kina.

USA og Kina.


Huawei har vært favorittskyteskive i USA. Selskapet har 180 000 ansatte og leverer teknologi til telekom bransjen også i Norge og har investert stort i komponenter til 5G nettet og mobiltelefoner. Mange av delene kjøper de fra USA, blant annet prosessorer brikker og operativsystem (Android). USA har påstått at Huawei har plassert spionutstyr i 5G komponenter og derfor er de kommet på en svarteliste. Huawei har dermed blitt jaget inn i et hjørne og har kommet med en ny toppmodell av smart telefonen, helt uten komponenter fra USA. Man reagerer oftest med angrep når man er jaget inn i et hjørne, det er hva Huawei og andre kinesiske produsenter nå gjør. Huawei’s toppmodell har en strippet versjon av Android, uten kart, gmail og andre Google tjenester. Men nå kommer Huawei med kart sammen med TomTom. Men de kommer sannsynligvis med neste versjon mobiltelefon helt på egen kjøl. Kina opplyste for to år siden at de kommer til å etablere et geosystem i konkurranse med GPS (som er amerikansk), muligens kommer både Huawei og andre kinesiske leverandører med et kartsystem som overgår Google Map og tilhørende tjenester om noen år? Det er nå engang slik at om du går i andres fotspor kommer du aldri forbi, men kineserne har til hensikt å komme forbi.

 

Kunstig intelligens og «gammel» teknologi.

MBH ble startet av Charles Liu og har 300 000 ansatte bare til å «lable» data slik at kunstig intelligens (AI) kan lærer på egen hånd (deep learning). For at maskiner skal lære på egen hånd må noen fortelle at «dette bildet er en katt» og «dette er en hund». Dette er et omfattende arbeide i prosessen med AI som lærer på egen hånd og ikke trenger programmerere eller noen som lærer dem opp. Charles betaler noen få tusen kroner i måneden for hver arbeider ettersom de bor på avsidesliggende steder i Kina hvor lønnsnivået er lavere enn i storbyene. Slik infrastruktur er en av mange ting som er med på å gjøre Kina til verdensleder innen AI også, de neste årene. To av verdens mest verdifulle selskaper basert på AI, Megvii (40 milliarder kroner) og SenseTime (70 milliarder kroner), befinner seg i Kina.  

Kina bygger 8 nye atomkraftverk i året, og har planer om å bygge ut atomkraft tilsvarende 200 gigawatt de neste årene. Teknologien stammer i stor grad fra Framaton, et fransk selskap spesialist på å bygge sikre atomkraftverk. Avtalen som ble inngått i 1996 inkluderte at Framaton også skal overføre kunnskap til Kina. Nå har Kina videreutviklet denne kunnskapen og starter å selge den til andre land for å bygge kjernekraftverk i for eksempel Afrika. Det er selskapet DFHM i Kina, et tidligere smelteverk i Kina, som står for utviklingen. Bill Gates og hans selskap TerraPower har utviklet en helt ny teknologi hvor de påstår at atomkraftverk kan bli 100 % sikkert, og bruker atomavfall fra andre kraftverk som brensel, og var i ferd med å bli en viktig kilde for Kina. Men Trumps sanksjoner satte en stopper for Bill Gates planer.

Et annet eksempel er hurtigtog som kan gå opp mot 400 kilometer i timen, noe som vil bety litt over en time Oslo-Bergen. Tyske Siemens, andre europeiske og Japanske leverandører av tog har avtaler med Kina om salg av tog mot at de også overfører kompetanse til Kina. Resultatet er at Kina nå også produserer sine egne tog, men fremdeles er 2/3 av nye lyntog i Kina produsert av Europeiske eller Japanske bedrifter. Kina har nå hele 29 000 kilometer lyntog forbindelse.      

Elektriske biler er et annet eksempel. Kina er uten sammenligning verdens største marked for elektriske biler. Det er litt som med telefon, få hadde biler tidligere, og når nå mellomklassen teller noen hundre millioner mennesker og har råd til å kjøpe bil for første gang er det en elektrisk bil de kjøper. Innen utgangen av 2020 regner man med at det produseres over 2 millioner elektriske biler i året i Kina, de fleste selges i Kina. Tesla og Volkswagen utgjør til sammen omtrent halvparten på deres fabrikker i Kina, resten er Kinesiske selskaper, som også starter eksport til for eksempel Norge.  

Det samme gjelder produksjon av data brikker (Chips). Kineserne har behov for raskere brikker enn Intel og andre amerikanske produsenter kan lage og det er startet et rotterace i Kina for å utvikle nye brikker. Den enorme utviklingen av IoT og overvåkning har skapt et behov for raskere prosessering. Alibaba deltar og det påstås nå at de har utviklet brikker med hastigheter 7 ganger raskere enn de beste Intel brikkene. Et eksempel er Hanguang hvor 800 brikke-ingeniører satt sammen med programmerere av algoritmene i kunstig intelligens i lang tid for å sikre at hardware og software arbeidet optimalt sammen. 

Blockchain

Ikke noe annet land i verden har en tilsvarende offentlig investeringsvilje i Blockchain teknologi som Kina. Det er en grunn til at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Sentralbanken har ansatt hundrevis av Blockchain og krypto eksperter de siste årene. Alibaba har allerede lansert flere tjenester basert på Blockchain teknologi med hundrevis av millioner brukere i Kina. Det samme har Tencent og Baidu. Når kartet ikke helt passer til terrenget, forandrer Kina like godt terrenget for å få fortgang. Et eksempel på det er selvkjørende biler. De bygger om trafikklys for å tilpasse IoT kommunikasjonen mellom autonome biler, fordi bilene klarer å avvikle trafikken seg imellom i kryss bedre enn trafikklysene.  Det er også helt klart at det enorme havet av informasjon som alle videokameraene og tilkoblede sensorer, som etter hvert finnes i alle de store byene, gir Kina et komparativt fortrinn i utviklingen av nye tjenester basert på ekte kunstig intelligens og «deep learning». Det er ikke vanskelig å være uenig i det sosiale scoringssystemet de har utviklet, men for Kina kan det bety ny teknologi og nye muligheter.      

Den 24. desember ble også den først Blockchain baserte ETF (børshandels fond) registrering i Kina. Dette er ikke et fond som investerer i kryptovaluta, men Penghua Fund investerer i aksjer i oppstartselskaper som bygger tjenester med Blockchain som teknologi. To dager senere (26. desember) åpnet Shenzhen Stock Exchange en Blockchain 50 indeks.

Eksempler på private investering finnes det mange av. Baidu kjøpte seg inn i amerikanske Circle, som driver med Blockchain basert global betaling, i 2016. Året etter ble Baidu medlemmer av Hyperledger (Linux foundation).  Det finnes også en rekke allianser innen Blockchain som Z-Park Blockchain Industry Alliance, China Ledger Alliance, Financial Blockchain Shenzhen Consortium, China’s Blockchain Research Alliance og Decentralized Autonomous Coalition Asia.

I desember annonserte Alibaba gruppen «Ant Open Blockchain Alliance» som er en allianse av selskaper som videreutvikler en open source Blockchain-as-a-service plattform. Hovedfokus er å få små og mellomstore selskaper til å utvikle tjenester basert på Blockchain teknologien. Det gjorde de samme uke som U.S. Patent and Trademark Office (USPTO) godkjente to nye patenter Alibaba har utviklet for å gjøre Blockchain nettverk både sikrere og raskere.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

ECB med rapport om nye sentralbankpenger, januar 2020.

Dette er et interessant dokument av mange grunner. Litt langt og sikkert litt for teknisk for mange. For det første ser det ut til at de benytter den samme betegnelse som jeg introduserte for to år siden «private digitale penger», som betyr penger som hverken en sentralbank (kontanter) eller privatbank (kontopenger) har «trykket» og er ansvarlig for. Dernest bruker rapporten mye plass på å understreke at digitale sentralbank penger (CBDC) utelukkende må begrenses til å effektivisere betalinger og ikke for sparing, samt rekke mekanismer som kan hjelpe dette formål. Det betyr at ECB ser for seg en «stable coin» linket til Euro for hele Euro område. Men de setter også spørsmålstegn ved om det kan være fornuftig at hvert land har sin egen digitale penge-enhet, og at grensekryssende betalinger må løses på en god måte. ECB er også klar på at de land hvor kontantbruken er lav, slik som i Norden, mye tidligere bør innføre CBDC enn land med høy andel kontanter i sirkulasjon, slik som land sør i Europa.

To ulike strategier:
Kontoprinsippet: dette betyr at alle private personer og selskaper får en konto i sentralbanken. I dag kan bare banker og store institusjoner ha dette. Rent praktisk betyr det at antall innskuddskonti i de europeiske sentralbankene øker fra 10 000 til 500 millioner, noe som ifølge rapporten kan håndteres OK, og spesielt om den tekniske driften settes ut til et eksternt driftsselskap. ECB ser likevel for seg at forretningsbanker står for veksling mellom kontanter og kontopenger til CBDC som så settes inn på den nye konto i sentralbanken for å få betalings- «maskinen» til å fungere. Dermed kan bankene ta et vekslingsgebyr som de kan tjene penger på. Dette betyr at det er en sentral database / ledger og ingen er anonyme, alle transaksjoner kan spores.

Digital token: dette baserer seg på Blockchain/DLT og medfører en desentral ledger hvor det kan være teknisk mulig at betaler og mottaker er anonym, dersom det er ønskelig. Prinsippet er at den digitale mynten kan bevege seg mellom deltagere tilsvarende kontanter i dag. ECB har testet en slik løsning i en pilot.

Rapporten peker på noen viktige funksjoner med CBDC (digitale sentralbank penger)

A1: tilbyr en sikker og effektiv betalingsinfrastruktur for alle innbyggere og selskaper. Spesielt i land som i dag har en dårlig infrastruktur.

A2: styrker fleksibilitet, stabilitet og tilgjengelighet til et uavhengig risikofritt betalingsmiddel, spesielt der kontantbruken er liten og avhengigheten til private banker og aktører er stor (slik som i Norge)

B: reduserer korrupsjon, terrorfinansiering og ulovlige handler ved at transaksjonene er sporbare, alternativt at det er en øvre beløpsgrense for betaling dersom det er mulig å være anonym.

C1: løser utfordringen med ZLB (zero-lower bound) ettersom det er mulig å innføre negative (og positive) renter på en CBDC. Dagens kontanter kan hverken ha negative eller positive renter. Dette har ført til at dersom sentralbanken innfører for negative renter på bankenes innskudd (sentralbank reserver) ønsker banker å ha reserver i kontanter, noe som struper betalingsinfrastrukturen.

C2: CBDC kan skape helt nye politiske virkemidler i den finansielle politikken og med det skape nye verktøy for å sikre finansiell stabilitet. Det faktum at CBDC kan både ha negative og positive renter kan gi politikere og sentralbanker nye muligheter. (min kommentar: I enkelte land, som England utgjør så mye som 25 % av alle kontantene sparing i safer i private hjem og nye 25 % føres ut av landet både til sparing og korrupsjon).

C3: det vil bli mulig å utdele «helikopter penger» enkelt, dersom alle innbyggere har en egen konto i sentralbanken. Sentralbanken kan da «trykke» nye penger med sikkerhet i for eksempel skatteinnbetalinger, dele de ut til alle innbyggere for å få fart på økonomien i en krisesituasjon. (min kommentar: Helikopter penger kalles ofte «air drops» i kryptoverden.)

D1: øke finansiell stabilitet ved å redusere avhengigheten av de private bankenes spesielt i vanskelige tider slik som ved sist finanskrise hvor bankene ikke hadde tillit til hverandre og strupte likviditeten i betalingsinfrastrykturen.

D2: en viktig inntektskilde for mange sentralbanker, spesielt der kontantdelen er stor er seignorage. Når bankene har overtatt mye av pengetrykkingen, slik som i Norge, redusere sentralbankens seignorage inntekter relativt til pengemengden. CDBC vil øke sentralbankens seignorage inntekter og dermed være en gode for sentralbanken og samfunnet.

Rapporten er relativt teknisk og dersom du ikke er familiær med makroøkonomi anbefaler jeg deg å lese mitt dokument fra i sommer om private digitale penger som finnes på min blogg.  Rapporten gir ikke noen anbefaling hverken for eller mot CBDC, men en rekke argumenter for begge. Det listes en rekke ulemper som at dersom befolkningen får konto i sentralbanken og kan benytte den til innskudd vil det føre til at innskudd i bankene blir mindre, som gjør at bankene må finansiere utlån med obligasjoner og dermed øker lånerenten. Om derimot befolkningen erstatter kontanter med CBDC vil det ikke påvirke lånerenten på samme måte. Rapporten påpeker også at dersom en sentralbank i ett land introduserer CBDC bør andre land også gjøre det, fordi grensekryssende betalinger er avgjørende i en slik vurdering. Det er vist at kundeinnskudd er 44 % av likviditets kapabiliteten til europeiske banker, og sentralbankene vil ha en ufortjent konkurransefordel om de konkurrere med bankene om innskudd på grunn av kredittrisiko.

Et av kapitlene har fokus på balansen til sentralbanken og bankene. Kontanter er en passiva i sentralbankens balanse, publikum har en fordring på sentralbanken. Når en bank har kontanter er det på aktiva siden i banken balanse, lån til kunder er på aktiva siden i bankens balanse og innskudd på passiva-siden. Dersom sentralbanken åpner for at kunder kan ha konto i sentralbanken flyttes hele balanse regnskapet. Sentralbanken kan hjelpe bankene ved å kjøpe bank obligasjoner, men der er det ulike syn i EU. Mens England og USA benytter likviditet fra utstedelse av penger til å hjelpe staten gjør den Tyske sentralbanken det «motsatte» ved å hjelpe bankene. Endringer i balansene i de ulike ledd i verdikjeden har betydning for hvordan CBDC vil bli organisert.

Rapporten foreslår 4 måter å holde volumet av CBDC på et riktig nivå:

  • CBDC har en fleksibel rente, positiv og negativ – noe som kan aktivt brukes
  • CBDC og sentralbank reserver holdes adskilte, bankene kan ikke veksle inn CBDC fra sentralbank reserver
  • Vanlig innskudd i bankene kan ikke uten videre konverteres til CBDC
  • Sentralbanken utsteder nye digitale penger CBDC utelukkende med statsobligasjoner (+ muligens kommuneobligasjoner i Norge?) som sikkerhet. Obligasjoner utstedt av bankene kan ikke benyttes som sikkerhet.   

Dette er en omfattende rapport på over 40 tettskrevne sider, interessant for de som har jobbet litt i dette feltet, og overflødig for de som bare ønsker å holde seg orientert. Som jeg har sagt mange ganger de siste årene i mine foredrag om fremtidens penger. Den virkelige store utfordringen for sentralbankene er ikke om det benyttes Blockchain eller noen annen teknologi, men om hvordan makroøkonomien skrus sammen på nytt på. Og dermed blir det spennende å se hvordan Kina løser dette når de om kort tid introduserer sine CBDC. Og ikke minst hvordan private digitale penger som Libra, CashOnLedger og andre stable coin vil påvirke fremtidens penger.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Er det mulig å gi alle en sikker identitet og en bankkonto?

De siste årene har en rekke selskaper og hjelpeorganisasjoner annonsert at de skal hjelpe de 1,7 milliarder i verden som står utenfor den finansielle fremgangen en deltagelse. Tallet 1,7 milliarder er for det første et diskusjonstema og det er sannsynligvis noen hundre millioner lavere, blant annet telles de titalls millioner som bruker MPesa, et digitalt betalingsmiddel, som unbanked ettersom de ikke har eller behøver bankkonto for å sende eller motta betalingsmidler. Jeg har en rekke ganger hevdet at uten en sikker identitet kommer nye betalingsmidler ikke til å lykkes i særlig grad, noe Facebook Libra også er enig i. Derfor investerer Libra like mye i en digital identitet, som i selve betalingsmiddelet Libra. Libra har informert at verdens «unbanked» er et viktig mål for deres nye penger. I Norge har vi flere selskaper som investerer tungt i teknologi for å hjelpe Afrika med å redusere personer utenfor det finansielle systemet med bankkonto eller andre digitale betalingsmidler. Wakandi og Blockbond er bare to av mange.

 

Men ønsker Afrika det?
For å få bankkonto må man ha en identitet (KYC), man må ganske enkelt kunne dokumentere at man finnes, når man ble født og hva man heter. I de fleste land må man også ha en identitet for å få et abonnement til en telefon. Verdensbanken regner med at en milliard mennesker ikke han noen form for identitets dokumenter. De som er uten identitet kan som regel ikke få hjelp av helsevesenet, gå på skoler eller andre offentlige tjenester. De kan heller ikke betale skatt, og myndighetene kan ikke allokere sine ressurser riktig. I mange land sør for Sahara regner verdensbanken med at en av to ikke har identitetspapirer. For eksempel har Congo og Liberia nylig startet å registrere nyfødte og utstede identitetspapirer til de som alt er født. De fleste land i Afrika har fremdeles papirbasert identitetsregistrering, og bare noen få land har digitalisert prosessen og digital lagring av informasjon. På den annen side har man for eksempel Nigeria som har 16 ulike identitets program, 13 av dem for hvert fylke og tre sentrale program – få av dem er koblet sammen. Landets sentrale ID base NIMC (Nigeria Identity Management Commission) har bare en femtedel av landets befolkning i sin database.  Uganda, Liberia og Sierra Leone utsteder ikke ID papirer til mennesker fra bestemte raser eller religioner, de får ganske enkelt ikke noen identitets papirer og med det «finnes ikke». I mange land er det langt fra landsbyen til nærmeste offentlige kontor for å registrere seg og få identitetspapirer, i tillegg til at de offentlige tjenestemennene er som oftest er korrupte og krever betaling for registreringen. Derfor er det mange som rett og slett ikke registrerer seg, noen som utgjør 41 % av befolkningen i gjennomsnitt. Sør Afrika ligger best an ved at man regner med at hele 71 % av befolkningen er registrert og har en offentlig identitet.  Myndighetene i flere av de afrikanske landene forsøker å motivere innbyggere til å registrere seg, blant annet gjennom økonomiske fordeler dersom man er registrert. Nå har 11 land i Afrika tegnet ev avtale om å jobbe sammen for å gi fleste mulig en offentlig identitet (bl.a. Uganda, Congo, Elfenben kysten, Ghana, Mali og Madagaskar)

Asia er på rett vei.

Adhaar er et identitet-program etablert i India i 2010. De har nå 1,17 milliarder registrert, noe som betyr at det fremdeles er litt over hundre millioner uten offentlig identitet i India. Adhaar er et imponerende program på mange måter, og uten sammenligning verdens største. For å få en Adhaar identitet må man skanne ansiktet, iris og fingeravtrykk på alle 10 fingrene i tillegg til fødselsdato og sted. Ut fra dette kommer et 12 siffer ID nummer, som ikke gir informasjon om fødselsdato, sted, religion eller kjønn. I vårt norske personnummer kan man finne både fødselsdato og kjønn (håper noen ryddet opp i dette snart), noe andre land som USA også gjør. I India satt også myndighetene krav om at softwaren som brukes skal være open source, slik at ingen selskap skal profitere på være alene som leverandør. Dette har vært et problem i blant annet Nigeria hvor leverandøren av maskinene som tok fingeravtrykk krevde at Nigeria kjøpte oppgradering av software til en vanvittig høy pris etter kort tid. Suksessen med Adhaar er lagt merke til i Afrika, og det er ikke usannsynlig at Adhaar blir eksportert ut av India. Kina hadde ikke noe program for identitet frem til 1984, men har etter det vært gjennom 3 forbedringer av de offentlige identitetskortene. Men den digitale transformasjonen Kina er gjennom nå, har nok myndighetenes bestrebelser på å få alle 1,3 milliarder kinesere registrert med ansikt, fingeravtrykk og annen biometrisk identitet satt fart. I 2003 var det totalt 960 millioner Kinesere som hadde identitet og ID kort.

Den rike verden.

Det er ikke bare i utviklingsland og de land som tidligere ble regnet som utviklingsland at mange ikke har bankkonto eller deltar i det finansielle systemet. I Paris ble det i høst talt 3 622 personer som sover på gaten, uteliggere, i tillegg til mange tusen flykninger som heller ikke har noe sted å bo, eller bankkonto. Organisasjonen Emaus Solidarite mener det behøves 10 000 sengeplasser for å dekke behovet for uteliggere bare i Paris. I London er det trangt under Charing Cross broen, selv nå i desember. I følge The Economist er det 8 000 uteliggere bare i London, en fordobling siden 2014. Det er beregnet at hele 724 uteliggere i England døde i 2018 på grunn av sykdom og dårlig helse. Det er en økning i antall uteliggere i alle de store byene i Europa som Tyskland, Frankrike, Spania og Sveits. Det eneste landet som ser ut til å ha funnet en løsning er Finland, hvor antall uteliggere har gått ned med 0,41 % det siste året. I Finland bygger de boliger til uteliggere i stor sti, og bor de godt har de også lettere for å lete etter en jobb. I San Fransisco bor 5 000 mennesker på gaten, økende med 19 % de to siste årene. I USA har det totale antall uteliggere blitt redusert, men det har økt betraktelig i alle de store byene.  I følge Wikipedia er det ca. 20 millioner personer over 18 år som ikke har bankkonto (unbanked) i USA, mange av dem er uteliggere, i tillegg 35 millioner i kategorien «underbanked», til sammen 55 millioner. I følge ESBG var det tilsvarende tallet 40 millioner for Europa i 2018, hvor Romania og Bulgaria lå på toppen med neste 40 % av den voksene befolkningen var uten bankkonto.

Selv i Norge har vi de siste månedene opplevd at bankene krever at kundene, slik som hos Nordea, dokumenterer seg på nytt med pass oppmøte fysisk i en bank filial for å unngå at konto blir sperret. Jeg har hørt flere historier om kunder av Nordea som har skiftet bank av den grunn de siste ukene. Rett identitet er viktig, men mon tro om noen nå har gått for langt?

teknologi, innovasjon, blockchain

Tingenes internett (IoT) vil endre verden.

Men hvilken ny teknologi gjør ikke det? Jeg har brukt det meste av de siste årene på Blockchain og DLT, som blir avgjørende for å muliggjøre i fremtidens digitale transformasjon. En annen viktig brikke er alle tingene som etter hvert blir koblet på internett og gir oss helt nye forretningsmodeller. For å forstå det som kommer til å skje går jeg på et «EXECUTIVE DEGREE PROGRAMS» på MIT, et av verdens mest kjente universiteter for tekniske studier. Det er et kurs i seks moduler, og jeg starter i dag på modul 3, så jeg er snart halvferdig. Det som er spesielt interessant med univiersiter er deres måte å se verden på ut fra en analytisk synsvinkel. Jeg deler med dette litt kunnskap med deg.

Jo dypere jeg synker inn i IoT verden jo mer innser jeg hvilke muligheter som kommer til å dukke opp og mange helt nye forretningsmodeller. Det at det finnes sensorer nesten over alt er ikke noe nytt, men det nye (de siste 4-5 årene) er at de er koblet til internett, dataene lagres – gjerne i en DLT basert infrastruktur, de kan kjøres gjennom avanserte analyser og kunstig intelligens og ut kommer helt nye muligheter og kunnskap. Det finnes allerede 27 milliarder ting som er koblet opp på internett, noen rett ut på nettet mens andre må via en lokal sentral fordi de ikke har nettkobling av mange grunner, men sentralen har det. Sensorene blir mindre og mindre og har mer og mer prosessorkapasitet slik som prosessering av ansiktsgjenkjenning i overvåkningskamera, noen er så små som nanosensorer som blir sydd inn i skjorten eller buksen din for å fortelle vaskemaskinen din hvordan de bør vaskes, eller ringe legen din fordi du har over 41 grader i temperatur, selv om luften rundt deg bare holder 22 grader, og du har kraftig feber. Det MIT programmet legger mest vekt på er hvordan man bygger gode team og bedrifter som klarer å nyttiggjøre seg den teknologiske utviklingen samt forslag til nye forretningsmodeller denne teknologien gir.     

Når man ser på det enorme havet av data som blir nyttig informasjon bare det behandles riktig og hvordan informasjon sendes rundt i alle retninger er det bare å håpe at 5G lever opp til forventingene, for de optiske kablene som er gravd ned overalt de siste årene er alt for tynne til å evne å frakte alle data uten forsinkelse. Intel har antydet at noen av kablene burde vært 10 meter tykke for å få tilstrekkelig båndbredde. En annen ting er at noen mener skytjenester bidrar til to prosent av verdens klimagass-utslipp. Derfor er bevegelsen som Intel, Cisco, Google og andre jobber med nå i retning av det som kalles fog-computing veldig interessant. Norske Miris er involvert i et slikt prosjekt sammen med Nokia de kaller Miris Spark. Fog henger like over deg og innhyller deg, mens skyen er langt oppe, derfor flyttes mye datalagring og dataprosessering til dataservere i nærheten av deg, kortreist, mens skytjenester hvor de fysiske dataservere er langt borte (Tyskland, Irland, …) brukes for de tjenestene hvor hastighet (latency) ikke er så viktig og mengden datalagring er større. Et eksempel er et større boligkompleks i USA hvor det er installert to og en halv million sensorer, som hver genererer hundrevis av megabyte hver dag. Det er ikke rasjonelt å sende all denne informasjonen de 500 km frem og tilbake til nærmeste cloud leverandør, men lagre og eksekvere mest mulig lokalt.   

Vel - jeg er fremdeles bare halvveis, og kommer nok med mer kunnskapsdeling når jeg er helveis.

 

God jul