Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Kriser som denne har skapt radikal innovasjon tidligere

I 1955 startet et lite japansk selskap med navn Tokyo Telecommunications Engineering (TTE) å prøve seg frem med transistorer for å lage høreapparater. Transistorene hadde sin opprinnelse i USA i Bell Laboratoriene. Men TTE hadde den vanvittige ideen at transistorene kunne gjøre kommersiell nytte, ikke bare for forskerne i laboratoriene. Muligens var teknologien moden nok til det? De utviklet verdens første transistor radioer og lanserte TR55 det samme året i Japan, noen året etter i USA, samtidig som det som ble hetende Asia-syken kom seilende. Asia-syken var en virussykdom med opprinnelse i Kina som spredte seg raskt og tok liv av 157 000 mennesker i USA og 1,5 millioner global. TTE henter nå Sony og er verdens største produsent av forbrukerelektronikk. TR55 ble starten på en elektronikk revolusjon.

Finanskrisen i 2007-2009

Husker du når Iphone ble lansert? 2007 idet finanskrisen var under oppseiling. Jeg har et relativt langt avsnitt om Apple i min siste bok om innovasjon. Iphone var ikke en ny telefon, men en datamaskin man kan ringe med. Man kunne installere datasystemer på den, som nå kalles APPS og det fantes fort et stort antall Apper som kunne kjøpes eller laste ned gratis fra App Store. Man kunne ta bilder med den og den inneholdt en mulighet for å spille musikk, slik Ipod hadde. I tillegg hadde den et nytt brukergrensesnitt hvor musen var byttet ut med fingrene. Få radikale innovasjoner de siste 15 årene har betydd mer for oss og skapt flere nye arbeidsplasser etter at krisen ble ferdig.    

Noe annet som skjedde som et resultat av finanskrisen i 2007 til 2009 var fødselen til Bitcoin og teknologien som kalles Blockchain. Årsaken til finanskrisen var bankene i USA godt hjulpet av politikere og finanstilsyn. Glass–Steagall act ble opphevet Clinton, finanstilsynet slapp opp reguleringen og bankene lånte ut over en lav sko til personer de burde visst ikke kunne gjøre opp for seg, såkalte sub prime kategori av kunder. Når fadesen kom opp i dagen startet finanskrisen og folk fleste var forbannet på både banker, myndigheter og tilsyn. Som et resultat av dette lanserte Satoshi Nakamoto i oktober 2008 Bitcoin, en mulighet for å betale uten at hverken bankene eller myndighetene deltok. I noen av meddelelse fra Satoshi går det klart frem av finanskrisen var grunnen til lansering av Bitcoin og at arbeidet startet i 2007. 

OECD gjorde en analyse av innovasjonene i forbindelse med finanskrisen. Resultat ser du her i grafikken fra en OECD rapport. Kina, Japan og Sør Korea registrerte rekordmange nye patenter i årene like etter krisen, stort sett teknologi-patenter, mens USA som var arnestedet for krisen fikk redusert aktivitet. OECD konkluderer med at de som har kapasitet og evner å se langsiktig kan benytte krisetider til å ta strategisk viktige og riktige beslutninger. I følge tall fra SSB gikk innovasjonene i Norge ned med 20 % i årene etter finanskrisen, mens inntekter på innovasjonene som ble gjennomført rett før finanskrisen økte.               

Dot com krisen i 2000

Et annet selskap som skjøt fart i en krise var Amazon. Amazon ble startet i 1994 med en strategi om å selge bøker på nettet. De ble børsnotert og ved inngangen til år 2000 var kursen 78 dollar pr. aksje. Så kom dot com krisen og oppstartselskaper som Amazon gikk konkurs i hopetall, selv mange av de som var børsnoterte. De fleste hadde en glimrende «burningrate» og nærmest null inntekter. Det hadde også Amazon, og kursen supte til 12 dollar, men Amazon overlevde takket være investorene og store lån. Amazon hadde omtrent 7 milliarder kroner i underskudd i 1999 av en omsetning på 16 milliarder kroner og med en gjeld på omtrent årets omsetning. Men Amazon skiftet strategi og utvidet sortimentet. Nå er kursen rundt 2 000 dollar og Amazon selger det aller meste til de aller fleste og er et at de meste verdifulle selskaper på verdens børser.   

 

Covid 19 – 2020

Hvilke innovasjoner som tar heisen opp i denne krisen er for tidlig å spå, men det kan se ut til å to sektorer kan gjøre seg gjeldende.  Det ene er digital kommunikasjon ettersom store deler av verden har hjemmekontor, også den delen av verden som har størst kjøpekraft. Videokonferanse selskapet Zoom har økt brukermassen fra 10 millioner til 200 millioner på noen uker. En annen bransje er helse og bekjempelse av konsekvensene av virus pandemien, både for denne krisen og fordi mange ganske sikkert innser at dette neppe er den siste smittekrisen verden kommer til å oppleve. På den annen side, få av de foregående nevnte innovasjonene hadde direkte relevans til krisen, så muligens er det noe helt annet?

 

Det som forandret verden i 2020

Jeg har et lite antall av den siste boken min om innovasjon som heter «Det som forandret verden» hjemme, som jeg får lov til å selge av Hegnar Media. Prisen er 500 kroner inkludert forsendelse med posten. (som normalt koster 100,-). Gi beskjed om du ønsker boken signert av meg. Ved bestilling send email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. jeg legger pakken i posten i løpet av noen få dager og vedlegger hvordan den skal betales for.  Kan også bestilles på https://hegnarbok.no/

 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Nå skulle vi muligens hatt DSP/CBDC her (Digitale Sentralbank Penger)

De fleste sentralbankene arbeider nå med prosjekter for å introdusere DSP (Digitale Sentralbank Penger / Central Bank Digital Currencies) eller CBDC som er den engelske forkortelsen. Kina informerte i fjor høst at de lanserer CBDC «snart», men er ikke ute enda. Sverige informerte at de startet et pilotprosjekt for en måned siden. Kambodsja startet test sist sommer, og ruller nå ut i produksjon til 11 av landets banker. Den Europeiske sentralbanken er sammen med sentralbankene i England, Canada, Japan og Sveits om et prosjekt. Det er mange utfordringer som må løses som vil ta tid, sikkert år, og ikke bare teknologiske, men like mye arkitektur og hvilken rolle sentralbanken bør ha i forhold til de private bankene og befolkningen. Vi som arbeider med digital transformasjon i finansmarkedet og blokkjedeteknologi regner med at noen form av blokkjedeteknologi vil være den meste effektive grunnstenen i teknologien sammen med andre teknologier.

Penger

De pengene vi har i dag «trykkes» enten av sentralbanken eller av de private bankene som DNB, Nordea og sparebankene. Sentralbanken trykker penger i form av mynter og sedler og de private bankene trykker resten, som betyr alle pengene som er på bankkonto og som vi kaller kontopenger. Kontopenger trykkes når noen tar opp et lån og samtidig leverer sikkerhet til banken, for eksempel i boligen, bilen, varelager, kontrakter eller annet. Rentene på lån er en utgift for samfunnet, men inntekt for bankene. En privat bank kan gå konkurs, men det kan neppe en sentralbank, derfor kan det muligens være gunstig at de fleste pengene i omløp er en fordring på sentralbanken og ikke på en privat bank. Norges Sentralbank har redusert styringsrenten fra 1,5 % til 0,25 % på en uke, og mange spår negativ rente fra sentralbanken om ikke lenge. Likevel faller ikke NIBOR som er den renten bankene henter likviditet med, i tillegg til kundeinnskudd, mer en 0,25 % fordi bankene er i ferd med å miste tillit til hverandre, eller sagt på en annen måte, risikoen er høyere i interbankmarkedet. Dette var stor del av problemer under finanskrisen i 2007/2008. Dermed virker det som om sentralbanken kun har marginal påvirkning på renten. Men de kan bidra med likviditet. Den mot-sykliske buffer ble redusert, noe som frigjorde rundt 600 milliarder kroner som bankene kan låne ut. Rentemarginen til bankene i 2019 var omtrent 1,5 %, som vil bety nye 9 milliarder i netto inntekter til bankene. Noen banker har redusert renten på boliglån med 0,35 % til 0,5 % fra og med slutten av april og i tillegg tilby å utsette avdrag – det hjelper for folk som ikke har inntekt eller mye lavere inntekt.

 

Kunne helikopterpenger hjulpet nå?

Verdikjeden i varehandel starter med at du og jeg kjøper noe i butikken eller på nettet, som sender pengene til grossister og deretter til produsenter, og alle ledd kan betale lønninger og produksjons-innsats-faktorer. Ved at myndighetene deler ut penger til bunnen i verdikjeden kan kjeden fores «nedenfra» istedenfor lån som ofte slippes «ovenfra». Sannsynligvis er en kombinasjon av disse to strategiene den beste? Omsetning er bedre enn lån. Norske familier og bedrifter har allerede mye lån, noe finanstilsynet har uttrykt bekymring for i flere år. Nå får de mere lån, og lån skal jo betales tilbake en eller annen gang, som igjen betyr at vanskelighetene strekkes lengere ut i tid. DSP/CBDC vil være mer effektivt enn kontopenger ved helikopterpenger ettersom det kan sendes rett til hver enkelt, og helt gratis. Det kunne bety at hver familie fikk inn et beløp rett på DSP kontoen sin, og det samme kunne bedriftene fått. Ikke lån, men gratis penger. Disse digitale pengene kunne sentralbanken trykke, med sikkerhet i for eksempel i statens inntekter fra olje, skatt eller annet. Med en blokkjedeteknologi kan hver krone få et nummer og gjøre det umulig å bruke midlene til annet enn forbruk for å holde hjulene i gang. Å legge til side en slik digital mynt for sparing eller investering vil være umulig og det kan knytes smartkontrakter til hver mynt for å gi rabatter, bonus eller tilgang til andre fordeler. I dag må myndighetene sett i gang en rekke verdikjeder som NAV, bankene, Studielån ordninger og annet for å nå frem til rett vedkommende.

Henrik Ibsen skrev i Per Gynt «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».  Muligens må vi denne gangen tenke mer originalt enn å hente frem tidligere ordninger? Begrepet helikopterpenger ble først brukt av økonomen Milton Friedman i 1969. Helikopterpenger er siden diskutert ved de fleste kriser, men så langt jeg vet ikke tatt i bruk i noen grad. Island forsøkte seg, men det ble ikke noen suksess. Venezuela har vel også prøvd seg, men der er det ingen som vil ha sentralbankpenger hverken på den ene eller andre måten med mange tusen prosent inflasjon.       

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Kan (Facebook) Libra bli en global finansiell supermakt?

Libra prosjektet ble lansert av Facebook som en ny pengeenhet for betalinger sommeren 2019, planlagt å gå live sommeren 2020. De har støtt på mange hindringer, noen mener de ikke kommer til å lykkes, mens andre tror de vil lykkes. Jeg tilhører nok den siste gruppen, men her vil jeg fokusere på noen helt annet som en mulig konsekvens av dette prosjektet, og muligens tilsvarende prosjekter som kommer etter hvert.

Dersom alle de 2,4 milliarder brukere av Facebook begynner å bruke denne pengeenhet, hvorav 3,4 millioner i Norge, og hver til enhver tid har 250 dollar innestående på Calibra kontoen (det heter Wallet eller e-lommebok) vil det medføre i overkant av 5 500 milliarder kroner (600 milliarder dollar) innestående på konto til enhver tid. Libra er ikke en kryptovaluta, men en «stable coin» og ligner mest en e-penge på linje med PayPay. Og de fleste som bruker PayPal har jo penger på PayPal konto det meste av året. 5 500 milliarder kroner medfører at Libra kunne vært verdens største pengemarkeds fond med god margin dersom om det var et fond, men det er det ikke. Libra sier de ønsker å kjøpe statsobligasjoner fra sikre land for noe av beløpet i tillegg til bank innskudd, som sikkerhet for verdien av den digitale Libra mynten. Om Libra ville kunne de kjøpt alle utestående statsobligasjonene til Danmark, Sverige, Norge og Finland til sammen.

Jeg var på Frankfurt business school i høst og professor Philip Sandner estimerte at hver Libra bruker kommer til å ha 1 000 Euro innestående på Calibra konto til enhver tid, men at antall brukere «bare» blir 250 millioner. Andre har estimert at land med dårlig finansiell infrastruktur eller høy inflasjon slik som India, Mexico, Brasil og Filipinene kommer til å ha stort antall Libra brukere veldig fort. Av grafikken ser du at disse landene alene har hundrevis av millioner brukere av facebook. Det er slett ikke usannsynlig at Libra vil få mer enn en milliard brukere i løpet av 3-4 år etter lansering. Eksempel på hvordan Libra vil fungere: dersom du ønsker tusen Libra coin, må du betale tusen kroner til Calibra og så får du tusen Libra coin i på din e-lommebok som du kan betale med. Dine tusen kroner setter Libra Foundation inn i en bank som sikkerhet for verdien av Libra coin. Når du eller noen du har gitt Libra coin til veksler tilbake til kroner tar Libra Foundation pengene ut fra bank kontoen sin, for der finnes de jo fra innskuddet ditt.

Det kinesiske pengemarkedsfondet Yu’e Bao deleid av Ant Financial (Alibaba) var lenge verdens største fond med 268 milliarder US dollar under forvaltning, men etter at kinesiske myndigheter innførte nye regler har det krympet til 157 milliarder dollar januar i år. Verdens største pengemarkedsfond i dag er «JPMorgan US Government Money Market Fund» med 164 milliarder dollar, tett fulgt av «Fidelity Government Cash Reserves» med 161 milliarder dollar, mens Yu’e Bao altså er nummer tre nå. De to amerikanske er åpent bare for profesjonelle investorer med mye penger, mens Yu’e Bao er åpent for milliarder av småsparere. 

Mens pengemengden i for eksempel Bitcoin «bare» er 157 milliarder dollar (29. feb. 2020) er eierskapet og mulig politisk påvirkning pulverisert av den desentrale organiseringen. Med en pengemengde på 600 milliarder dollar og et styre bestående av flere av verdens største plattformselskaper og en sentral organisering - kan det da tenkes at Libra kan bli en aktiv økonomisk påvirker etter beste Washington DC og «House of card» stil?   

(Grafikken er hentet fra Statista og viser millioner Facebook brukere)

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

FutureBank 2020 - digitalt taktskifte i bankene.

Jeg fikk et spørsmål fra Tom Staavi på Futurebank 2020 i Oslo på torsdag på scenen sist uke, som jeg var uforberedt på og som jeg ikke svarte veldig bra på. Spørsmålet var rundt styre og ledelsen i bankene og nye teknologier. Mitt svar var at bankene bør sørge for at det finnes personer i styret og topp ledelsen som har tilstrekkelig digital forståelse, 20-30 % i tallet. Det er for så vidt riktig, men tenger nok utdypning. Digital forståelse er mye mer enn å kunne bruke biltelefonen sin.

Forsidebilde til denne bloggen viser brødrene John og Patrick Collison når de startet Stripe i 2010, 18 og 20 år gamle. Stripe har nå 2 000 ansatte og ble verdsatt til 35 milliarder dollar i emisjonen september 2019, med et kobbel av verdens fremste venture kapitalisert på eiersiden.  Det andre bildet er viser Kjerstin R. Braathen som leder solide DNB. Nå er det ikke alderen som er avgjørende, men den digitale forståelsen og kompetansen samt nysgjerrigheten og pågangsmotet. Mens Collisson brødrene har bakgrunn fra MIT (Massachusetts Institute of Technology) og Harvard University, har Braathen en mastergrad i ledelse fra École supérieure de commerce de Nice Sophia-Antipolis. Styret i Stripe består stort sett av teknologer som Diane Greene som tidligere ledet Google Cloud, Michelle Wilson tidligere leder i Amazon og Jonathan Chadwick, tidligere finansdirektør i VMware, McAfee og Skype. Styret og topp ledelsen i DNB består stort sett av økonomer.

Jeg var ansatt i Nordea noen år og kom relativt tett på Casper Von Kokskull, som da var administrerende direktør for Nordea (hele Norden). De hadde mye av den samme sammensetningen i styret som DNB, bare en i styret med adekvat digital forståelse, men til gjengjeld var hun en av de fremste i Nord Europa på sitt felt. Men det virket som om hun konstant kom til kort mot økonomene. Derfor kan det bli avgjørende at det blir 2-3 teknologer både i konsernledelsen og styret i en bransje hvor stadig flere kaller seg teknologibedrifter med banklisens og ikke banker. Hva kjennetegner forresten en teknologibedrift?

Utfordringen med ny teknologi slik som Blockchain, kunstig intelligens, analyser og nyttig-gjøring av store datamengder og tingenes internett (IoT) er at man først må forstå hvordan teknologien virker før man kan dra nytte av den. Det betyr at bedriften bør sette av en pott penger hvert år som kan brukes til å «leke» med den nye teknologien, og forstå hva den kan brukes til og hvordan den kan skape nye inntekter i fremtiden. JP Morgan setter for eksempel av neste 30 % av IT budsjettet til helt ny teknologi, som Blockchain og kunstig intelligens, mens DNB og Nordea i forhold bare setter av smuler. Å holde liv i gamle systemer tar ofte det meste av budsjettet.

Jeg skal derfor dukke litt ned i JP Morgan. Jamie Dimon ble sjef i 2004 og startet en voldsom digital transformasjon som eskalerte rundt 2013. Banken hadde rundt 2010 et teknologibudsjett på nesten 100 milliarder kroner årlig, hvorav minst 20 % gikk til helt ny teknologi, som kunstig intelligens og Blockchain, noe som har økt frem mot 2020 til nær 30 %. I 2018 hadde JP Morgan flere programmerere enn Facebook og Twitter til sammen. JP Morgan investerte mellom 2016 og 2018 mer alene enn alle bankene i Europa til sammen i Fintech selskaper. JP Morgan startet allerede like etter Ethereum utviklerkonferansen i 2015 arbeidet med en plattform på toppen av Ethereum (en Blockchain teknologi) som de kaller Quorum. Quorum ble presentert på SIBOS i 2016 og var da det andre Blockchain prosjektet JP Morgan presenterte, Juno var det første. I februar 2019 presenterte JP Morgan JPMCoin er kryptovaluta for bedriftskundene for raskere og billigere betalinger mellom kunder av JP Morgan basert på Quorum, på et tidspunkt der JP Morgan hadde registrert hele 67 patenter på ulike Blockchain/DLT teknologier. Prosjektet COIN (COntract INtelligence) basert på kunstig intelligens ble presentert våren 2017 og de som fulgte med burde nok ha oppfattet hva som var i emning. COIN er et system basert på kunstig intelligens som utvikler og skriver kontrakter som advokatene i selskapet tidligere hadde gjort manuelt. COIN er både mye raskere og med mindre feil enn menneskene, og dermed ble nær 1 500 advokater erstattet av en håndfull dataprogrammerere over natten.

I min siste bok som heter «Det som forandret verden» og kom ut for noen uker siden bruker jeg L’Oreal som et av flere eksempler. De har tradisjonelt levert sminke, hårspray og fysiske produkter til kvinner i hele verden. I 2014 ansatte de en «Chief Digital Officer» og de har klart å vri omsetning over på rene digitale tjenester. L’Oreal investerer nå massivt i Blockchain, kunstig intelligens og IoT. Et eksempel er «my little factory» som utvikler personaliserte produkter basert på kunstig intelligens og AI. De lanserte Makeup Genius hvor kundene kan ta en selfie og får hjelp til makeup ved å benytte utvidet virkelighet. De har som mål at 20 % av omsetningen skal være ren digital innen utgangen av dette året. Luksusprodusentene Prada og Gucci hadde for 5 år siden omtrent lik omsetning. Gucci har de siste årene etablert det de kaller et «skyggestyre» med unge ansatte som jevnlig møter i det ordinære styre, og med det investert i helt nye tjenester og produkter. Gucci informerer nylig i Harvard Business Review at dette er en vesentlig årsak til at omsetningen har økt med 136 % de siste 5 årene, mens omsetning til Prada er redusert.

I Europa finnes det nå veldig mange såkalte utfordrerbanker. Også i Norge har vi noen av disse, og Aprila Bank er et godt eksempel. Aprila ledes nå av en teknolog med bakgrunn fra konsulentbransjen, Fintech og DNB IT. De har fokus på SMB (Små og Medium store Bedrifter) som lenge har vært dårlig betjent av de store bankene. De gjør bl.a. det mulig for en bedrift å få penger fra en faktura samme dag som faktura skrives ut, med en egen knapp inne i regnskapssystemet. Banken er blitt usynlig. Teknologien de har utviklet er så bra at andre banker har spurt om å få kjøpe eller leie den, til og med Kinesiske banker ifølge Halvor Lande fra scenen på Futurebank 2020 sist uke. Aprila blir muligens den første banken i Norge som kan kalle seg en teknologibedrift, dersom forutsetningen for å være teknologibedrift er at man har inntekt på salg av ren teknologi.

DNB leverte et ekstraordinært godt 2019, i stor grad som et resultat av en rekordgod rentemargin på utlån. Utlån er hovedtjenesten til DNB, og sto for anslagsvis 73 % av inntektene i 2019, noe den mer eller mindre har gjort i nesten 200 år. Bloomberg har i disse dager en stor sak om den Sveitsiske banken UBS. UBS sin hovedtjeneste er forvaltning av formue for rike personer i hele verden, noe det blir stadig flere av. Mens UBS lenge levde godt tross mye manuelle rutiner, har de i det siste gjort det stadig dårligere og aksjekursen har vært synkende noen år. Nå leter de etter en ny administrerende direktør og spesifiserer at det bør være en med digital kompetanse. Markedet for formuesforvaltning blir stadig mer digitalisert og robotisert, og UBS trenger ifølge Bloomberg nye digitale koster.   

 

 

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Kan det hende handelsunderskuddet i USA bidrar til å eskalere nye digitale penger?

Handelsunderskuddet i USA blir sannsynligvis 4,6 % av BNP i 2020. Økende til 5,4 % til neste år om de fortsetter slik. Om USA var en bedrift vil det bety at de taper 4 kroner og seksti øre for hver hundrelapp de produserer for. I tillegg låner de penger for å betale utbytte (redusere skatten). Hadde USA vært en bedrift hadde de neppe fått låne i noen bank, muligens hadde de vært nødt til å avvikle.  Amerikanske dollar brukes i de fleste globale transaksjoner ved handel i olje, gass, råvarer, shipping og en mengde andre varer og tjenester. Dermed er amerikanske dollar en svært likvid aktiva klasse.

Store fremadstormende økonomier som Kina, Russland og EU har de siste årene klart gitt utrykk for at de ønsker å redusere avhengigheten til amerikanske dollar. Sanksjonspolitikken til USA de siste årene har også forsterket dette og gjort at mange mener at USA nå bruker valuta mer som et våpen. I juni 2019 ble Russland og Kina enige om å bytte ut USD med deres egne valutaer når de handlet med hverandre. Iran, Malaysia, Tyrkia og Quatar tester ut stable coin, gull eller andre til og med byttehandel for oppgjør. Den russiske sentralbanken har redusert sine USD valutareserver fra 40 % til 24 % mellom 2013 og 2018, fra 100 milliarder dollar til 10 milliarder dollar og de planlegger å redusere enda mer. Tidligere utstedte Russland statsobligasjoner i dollar, nå er det enten Euro eller Rubel. Det samme gjelder private selskaper i Russland.

Også Kina arbeider i samme retning. I 2013 ble internasjonal handel fra Kina stort sett gjort opp i amerikanske dollar, nå blir mindre halvparten oppgjort i dollar. Det samme gjelder fra India. Et problem for flere land er at oppgjør i USD ofte skal klareres i New York via SWIFT eller andre amerikanske tjenester. Dermed blir betalingene veldig forsinket, ofte dager og noen ganger uker, fordi det skal sjekkes for sanksjoner.  Rosneft, som står for 40 % av oljesalg fra Russland har nå startet å selge olje i Euro og ikke i dollar. Gazprom har startet å selge gass til Europa i rubler. Kina lanserte sitt eget oppgjørssystem, CLIPS; i 2015 som skal konkurrere med SWIFT, men er foreløpig en mygg i forhold. Men kineserne gir nok ikke opp og lanseringen av den digital sentralbank penge (CBDC) senere i år, kan vise seg å bli avgjørende. Den kinesiske sentralbanken har også vesentlig redusert sine valutareserver i USD de siste 5-6 årene, fra 4 000 000 milliarder dollar i 2014 til om lag 3 0000 000 milliarder dollar nå, og er med det fremdeles er en av de fremste långiverne til USA.  Nå kommer BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør Afrika) statene sammen for å redusere avhengigheten til USD.

I Europa er det tilsvarende tilstander. Jean-Claud Junker tidligere formann i EU i fjor sa «hvorfor skal vi betale i dollar når bare 2 % av importen er fra USA» noe Ursula vor der Leyen har fulgt opp med «jeg ønsker å styrke Euro som internasjonal oppgjørsvaluta». EU har også satt opp en «konkurrent» til SWIFT som kalles Instex, uten at det har blitt særlig fart der frem til nå. Sjefen i sentralbanken i England Mr Carey har ved flere anledninger de siste årene tatt til ordet for å erstatte USD med en ny global oppgjørsvaluta, ledet av et konsortium av sentralbanker, der USA neppe blir med. Sist ukes informasjon om at 6 sentralbanker, inkludert England, nå arbeider med en felles digital penge er muligens starten på det.

Hvordan kommer nye digitale penger inn?

Dersom, eller muligens når, Kina lanserer sine CBDC vil Kina ha en valuta som enkelt kan brukes til å betale med for internasjonale selskaper. Selv handel der Kina ikke inngår kan benytte denne nye pengeenheten. Oppgjør kan skje på sekunder, og sannsynligvis tilnærmet gratis, i tillegg til at den Kinesiske sentralbanken har informert at pengeenheten skal være kompatibel med smartkontrakter og dermed være programmerbar.  Dette siste kan bli en svært viktig brikke i dagens digitale handel. Ulempen er selvsagt at Kineserne kan følge hver eneste digitale Yuan på sin internasjonale vandring, og det er det ikke sikkert alle setter pris på.

Da er muligens konsortiet som de 6 sentralbanken har satt opp bedre. De ønsker åpenbart en ny global digital pengeenhet for internasjonalt oppgjør. De fleste av disse bankene ønsker også en digital pengeenhet for betalinger fra private i sine hjemland. Ettersom de ligger etter Kina i planleggingen, vil de nok hente det beste fra Kina og gjør sine egne vurderinger. Men ettersom dette er digitale penger blir friksjonen mellom dem sannsynligvis liten.

Facebook Libra og tilsvarende prosjekter blir nok også en brikke i dette spillet. I utgangspunktet er nok Libra mest fokusert på privatpersoner og mindre beløp i størrelsen noen tusen kroner, og ikke hundrevis av millioner i hver betaling. Men det er ikke helt usannsynlig at Libra også kan ta en vesentlig del av internasjonale oppgjør, selv for bedrift til bedrift betaling. I tillegg til Libra finnes USDC, Thether, CashOnLedger, IBM World Wire og en rekke andre digitale penger (stable coin), som sikkert kommer til å ha sin nisje. Så lenge det finnes markedsplasser som Coinbase, Kraken, Bitstamp, Binance og mange andre vil det være mulig å enkelt, om ikke alltid billig, å konvertere fra en digital penge til en annen. Det kan til og med gjøres i kassaterminalen i butikken.

Det virker å være mange faktorer som virker inn i hverandre og forsterker hverandre, og jeg har her nevnt bare noen. Nye digitale penger blir sannsynligvis en av brikkene i fremtidens handel. 2020 blir spennende.