Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Den europeiske sentralbanken planlegger å starte en test av digitale sentralbank penger. (DSP / CBDC)

Denne bloggen er en oversettelse og forkortelse av et EU dokument på 55 sider på Engelsk publisert 2. oktober 2020. Denne bloggen kan inneholde både feil i oversettelsen og skrivefeil på norsk. Originalen finnes her

 

Innledning

I innledningen til dokumentet informeres det at rollen til den europeiske sentralbanken er å sikre tillit til pengene, noe som betyr at ECB (European Central Bank) må sørge for at pengene er tilpasset den digitale alder. En hovedhensikt med Eurosystemet er å sørge for at befolkningen har tilgang til risikofrie penger, noe Eurosystemet har gjort i flere ti-år ved å trykke Euro sedler og mynt. Men nå bruker stadig færre borgere risikofrie sentralbankpenger, noe som har medført at ECB rådgivende forsamling ønsker å fremskynde prosessen med en digital Euro. Det er ikke tatt stilling til når og med hvilken teknologi. En digital Euro vil i så fall bli i tillegg til kontanter og ikke erstatte kontanter.    

Det er for tidlig å antyde design, men en digitale Euro må minst tilfredsstille disse faktorene: tilgjengelighet, robusthet, sikkerhet, effektivitet, personvern og være i henhold til lover og regler, som inkluderer AML og CTF (Anti-Money Laundering, Counter Terror Finance).

 

Oppsummering

Dette dokumentet er en studie av digital Euro som en fordring på den europeiske sentralbanken og vil komme i tillegg til kontanter og bankenes sentralbank reserver. Den raske transformasjonen til en digital verden medfører at befolkningen og europeiske bedrifter bør få risikofrie digitale betalingsmidler. Det vil også bidra til innovasjon og at Europa får et effektivt alternativ til utenlandske betalingstilbydere.  Dersom bruken av kontanter reduseres vesentlig eller en krise inntreffer hos bankene kan det tenkes at enkelte svake grupper av borgere ikke får tilgang til betalingsmidler. En digital sentralbank Euro kan være løsningen ved kriser. Det kan også bidra til større konkurranse i betalingsmarkedet og innovasjon. En digital Euro kan også redusere de samlede kostnadene ved betaling og økologiske system. Avhengig av hvilket design som velges kan det tenkes at eurosystemet får en for stor balanse og dermed fort kan bli offer ved kriser, men i denne rapporten konkluderes det med at det er mulig å velge et design som unngår det.  

En sentralbank er den beste til å utstede digitale Euro, mens private banker og finansinstitusjoner er de beste til å lage kundeflatene og nye finansielle tjenester. Tekniske utfordringer må testes før en beslutning om innføring tas. Det må foretas en teknisk MVP som avdekker eventuelle problemer og om infrastrukturen dekker ønsket behov.  En avgjørelse om å starte et slikt testprosjekt tas innen midten av 2021. I det videre vil øvrige deler av EU bli involvert og juridiske og formelle forhold bli avdekket.

Introduksjon

Den europeiske sentralbanken (ECB på engelsk) satt ned hva de kaller High-Level Task Force med formål å utrede digitale sentralbank penger (CBDC på engelsk). De benevner CBDC som «digital Euro» og sentralbanken som Eurosystemet. (det er viktig for oss i Norge å huske at hvert land i Euro-samarbeidet har sin egen sentralbank og «trykker» Euro kontanter) Denne rapporten er den første og en oppsummering så langt fra Task Force. Selv om kontanter fremdeles er den foretrukne formen for betaling i fysiske butikker i store deler av Europa går utviklingen stadig raskere mot digitale betalinger. Covid-19 har satt fart i digital betaling, samtidig forutsetter befolkningen at digital betaling er sikkert og at personvernet er intakt. Dersom en privat digital pengeenhet fra en uregulert ikke-bank blir mye brukt i Europa vil utsteder få muligheten til å samle mye sensitiv og privat informasjon. Derfor er det viktig at sentralbanken tilbyr digitale penger som befolkningen har tillit til.

For det første vil digitale Euro vil bli en ny pengeenhet med kurs 1:1 i forhold til Euro kontanter og de private bankenes kontopenger i Euro. For det andre vil digitale Euro blir en fordring på ECB og således være risikofrie til forskjell fra kryptovaluta og stablecoin. For det tredje må digitale Euro være anvendbare i hele Euro område. For det fjerde må ikke digitale Euro stå i veien for andre private betalingstjenester i Europa. For det femte må ECB sørge for at digitale Euro får tillit i befolkningen.

 

Noen grunner til å utstede digitale sentralbank penger

Scenario 1: Bidra til å støtte et digitalt, fremtidsrettet og uavhengig Europa.

En utstedelse av digitale Euro vil hjelpe på digitalisering av alle bransjer i Europa, ikke minst i finansbransjen. Ettersom bedriftene som mottar penger må omstille seg til de de nye digitale pengene ventes det å øke digital transformasjon og gjøre Europa mer konkurransedyktig gjennom reduserte kostnader til betaling og nye forretningsmodeller. Digitale Euro burde ha en arkitektur som er åpen, benytte siste teknologier, støtter innovasjon og fremtidens behov for betaling samt ulike fysiske komponenter.

Scenario 2: Bruken av kontanter reduseres raskt.

Kontanter er fremdeles det mest brukte betalingsmiddel ved fysiske handel. Men kontanter blir stadig mindre brukt, og noen aksepterer ikke kontanter. Det gjør allerede utsatte grupper som enten ikke er teknologimodne, har bankkonto eller av andre grunner, enda mer utsatt. En digital Euro må være enkel å bruke, gratis for forbrukeren, effektiv, sikker og ha kontantenes iboende styrke med hensyn på personvern. I tillegg bør en digital Euro brande Europas samling og uavhengighet.      

Scenario 3: En fremmed digital pengeenhet annet enn i Euro blir mye brukt i Europa som ikke er i) sentralbank penger ii) privatbank innskudd iii) andre elektroniske penger

Dersom betalingsmidler utstedt av fremmede sentralbanker eller store teknologibedrifter utenfor Euro sonen og som ikke er i Euro bli mye brukt i forbindelse med betalinger i Europa, vil valutakursrisiko inntre i større grad i Europa.  I tillegg vil engasjementet for Euro bli mindre og true Europas selvstendighet og finansielle stabilitet. Det er verd å nevne at enkelte stablecoin initiativer også informerer at de kan håndtere CBDC. Ved å utstede digitale Euro sørger vi for at borgere i Europa har betalingsmidler av beste kvalitet og med siste teknologi, samt bidrar til å holde Euro som en ledende valuta i verden.

Scenario 4: Et virkemiddel i pengepolitikken

Det kan tenkes at en digital Euro med muligheter for både positive og negative renter kan spille en viktig rolle i fremtidens pengepolitikk. Rentene kan i større utstrekning påvirke forbruk og sparing i andre bransjer enn finansbransjen. Dette tema vil ikke bli videre utforsket i denne rapporten.

Scenario 5: Behov for å kunne betale ved cyber angrep, finansielle kriser, nye pandemier og andre ekstreme forhold

Finansforetak og den finansielle infrastrukturen kan være sårbar for cyberangrep, ettersom mer og mer blir digitalt. Pengesedler kan bli sett på som smittebærere ved en ny pandemi, noe publikum ønsker å unngå å bruke. De internasjonale kortselskapene kan bli satt ut av spill på samme måte som minibanker med kontanter kan bli satt ut av spill. Det betyr at en digital Euro bør være tilgjengelig for alle, være motstandsdyktig for slike hendelser og ha en infrastruktur uavhengig av banker og kortselskaper.

Scenario 6: Plassen til Euro i global handel er viktig

EU ledelsen har påpekt at de ønsker at Euro skal være en styrke for et samarbeidende Europa i internasjonal handel. Når fremmede makter nå lanserer sine digitale sentralbankpenger er det en fare for at disse blir brukt i Europa. EU ledelsen ønsker interesse for Euro og mulighet til å tiltrekkes seg investorer utenfor til Euro område. Derfor bør en digital Euro være tilgjengelig utenfor Europa og føre til raskere og billigere grensekryssende betalinger og særlig for fremmedarbeidere som sender penger hjem til familien.

Scenario 7: Billigere betalinger og mindre økologisk fotavtrykk

En digital Euro bør representere lave kostnader og være energi-optimal, slik at det setter press på den eksisterende infrastrukturen til å konkurrere om lavere kostnader og mindre forbruk av energi.

 

Potensielle effekter av digital Euro

Dersom publikum flytter innskudd fra private banker til en risikofri sentralbank penge vil det føre til at de private bankene øker finansieringskostnadene ved å tilby lån til publikum, og dermed øke renten på utlån. Bankene kan bøte på det ved å sette opp innskuddsrenten for å tiltrekke seg innskudd, eller sentralbanken kan yte likviditetslån til bankene på permanent basis. I det siste tilfelle må bankene stille tilstrekkelig sikkerhet for lånet, noe som kan vise seg utfordrende. I tillegg blir sentralbankens rolle i økonomien større, noe som kan øke risikoen. 

Dersom finansieringskostnadene for bankene øker kan det tenkes at bankene ønsker å redusere utlån. Dersom betalinger via bankene også reduseres vil de miste transaksjonsdata som er en forutsetning for godt kreditarbeide, noe som igjen kan føre til at bankene aksepterer større risiko som igjen påvirker finansiell stabilitet. Ved en finansiell krise kan det tenkes at publikum ønsker å flytte midler til en risikofri digital Euro, noe som kan utløse «bank run». Derfor er det viktig at designet til en digital Euro tar hensyn til dette og ikke blir et instrument til storstilt investering.

I motsetning til kontanter kan digital Euro ha renter, både negative og positive. En viktig inntektskilde for sentralbankene er seigniorage som kommer ved at sentralbanken låner rentefritt (utstedelse av kontanter) og investerer i markedet med renter. Renteforskjellen er seigniorage, noe som kan bli påvirket av en digital Euro. En annen og ny risiko for sentralbanken er at de blir en mer aktiv part i betalingsinfrastrukturen. Dersom det er feil i dataprogrammer eller problemer hos en part i dagens infrastrukturleverandør, kan forbruker kreve kompensasjon. Nå blir sentralbanken infrastrukturleverandør. Uansett bør sentralbankene øke sitt arbeide med risikostyring.    

Utstedelse av en digital Euro kan medføre omdømmerisiko for sentralbankene av flere grunner. Dersom man starter et kostnadskrevende IT prosjekt uten at verdiforslaget er tilstrekkelig gjennomarbeidet og som i tillegg feiler, vil omdømme til sentralbanken reduseres. Det samme dersom ikke de nye pengene blir tilgjengelige for alle, eller at noen lands regulering lager vanskeligheter for utbredelsen eller gjennomføringen. Det samme gjelder dersom det viser seg at digitale Euro gjør det enklere for de som driver med pengevasking, korrupsjon og terror finansiering.

Det vil bli viktig at dagens kundefronter fra banker og aktører i betalingsmarkedet også kan benyttes med digitale Euro. I tillegg vil det være viktig at nye aktører gis muligheten til å delta på en trygg måte for forbrukerne ved at de får en form for lisens. Det er ønsket at de som i dag ikke har bankkonto av ulike grunner også får muligheten til å benytte digitale Euro, i tillegg til at de også i fremtiden har tilgang til kontanter. Digital Euro bør støtte opp om eksisterende samarbeider som for eksempel SEPA (Single Euro Payment Area). Dersom digitale Euro blir utsatt for cyber angrep, er det viktig at infrastrukturen kommer opp igjen på veldig kort tid.

Juridiske vurderinger av digitale Euro

Avhengig av funksjonen til en digital Euro er det noen sentrale deler av TFEU lovene som må endres, spesielt artikkel 127 (2) og/eller 128 og ESBC (European Systems of Central Bank) artikkel 17, 20 og/eller 22. Spørsmålet er om en digital Euro skal være for bankene, forbrukere eller om det skal ansees å være en elektronisk erstatning for kontanter. Dersom digital Euro skal bli et pliktig betalingsmiddel må også artikkel 16 i ESBC endres i tillegg til at artikkel 133 i TFEU må sees på. EU lovene gir sentralbanken myndighet til å utstede Euro kontanter, og inneholder ingenting om forbud mot andre former for Euro. Om digital Euro oppfattes som en digital representasjon av Euro kontanter, blir de samtidig automatisk et pliktig betalingsmiddel.

I tillegg til lovene rundt sentralbanker og betaling finnes det lover rundt lån og fordringer i privatrett som også må sees på, ettersom sentralbanken får en ny og mer aktiv rolle i det økonomiske system.

Design

Det er i prinsippet to måter publikum kan få tilgang til digitale Euro på. Den første er direkte i et system sentralbanken opererer, den andre er via tredjeparter som banker og betalingstjenester.   

Et annet forhold er anonymitet slik kontanter gir og personvern. I henhold til regulering i Europa skal alle elektroniske betalinger være gjenstand for AML/CTF undersøkelser og varsel om mistenkelige transaksjoner. Dermed blir kontantenes anonymitet en utfordring dersom digitale Euro skal erstatte kontanter. Det kan muligens finnes løsninger ved at sender og mottaker forblir anonyme ved spesielle typer betalinger (Sverige har foreslått for mindre beløp, under 150 Euro). 

Det er et ønske at digital Euro ikke benyttes til sparing. Det kan forhindres ved at det settes et maks beløp som hver enkelt kan ha innestående i digital Euro. Dette kan igjen utfordre behovet for anonymitet og personvern ettersom systemet da nødvendigvis må ha informasjon om innskyter. En annen mekanisme kan være å bruke innskuddsrenten for å begrense ønsket om å spare i digitale Euro. En annen mekanisme kan være å begrense hvem som får tilgang til digitale Euro, for eksempel at enkelte land utenfor Europa ikke får tilgang. Alternativt at renten på digitale Euro er avhengig av hvem som er eier av wallet (om dette i det hele tatt er lovlig). Det vil bli viktig at de ulike sentralbanker i Euroområde synkronisere disse aktivitetene ettersom hver sentralbank utsteder Euro.

Det er også et designspørsmål om det skal finnes en sentral kontobasert løsning eller en desentral løsning hvor tredjeparter identifiserer sender og mottaker. Det er også avgjørende om det skal benyttes en web basert løsning eller en enhet slik som et kort, mobiltelefon eller annen mobil enhet. Dersom man velger en mobil enhet må produsenten gjennomgå en sertifisering slik at de digitale pengene er til å stole på. Ved en desentral modell vil det være utfordrende å stoppe eventuelle ulovlige betalinger eller stjålen penger.     

Dersom man velger et design med off-line enheter, for eksempel debetkort, med opplastet verdi kan en betaler og mottaker overføre digitale penger seg imellom ved nærkontakt uten at en sentral database trenger å bli oppdatert. Dette gjelder også ved fysisk betaling i butikk. På et eller annet tidspunkt må en off-line enhet bli online, slik at saldo kan oppdateres og bruker eventuelt får fylt opp enheten med mer penger.

Det vil være ønskelig at digitale Euro blir et pliktig betalingsmiddel i hele Euroområde, både med off-line enheter og on-line betalinger. Det betyr imidlertid at regulering og lovtekst må harmoniseres innen EU, noe det ikke er i dag. Det vil også medføre store kostnader å innføre en parallell betalingsinfrastruktur uavhengig av bankene slik som tidligere nevnt, og det kan tenkes at andre design bør vurderes.

    

Teknologi og organisering

Kjernen i den nye infrastrukturen må kontrolleres av sentralbanken som også bør være ansvarlig for kjernen. Kundefronten og godkjennelse av nye brukere kan godt det private markedet (bankene) være ansvarlig for og med det ansvarlig for KYC, AML og CTF.

Sentralt system er en av de mulige design, som betyr at sentralbanken er ansvarlig for hele infrastrukturen. Det betyr at sentralbanken må investerer mye, i tillegg til at dagens infrastruktur i sentralbankene ikke er dimensjonert for dette. Sentralbanken blir da også nødt til å ta en mer aktiv rolle i AML/CTF arbeide. I figuren har hver forbruker en konto(wallet) i sentralbanken, i noen grad hjulpet av bankene (den stiplede linjen)

Sentralbanken kan også gjøre den stiplede linjen hel og ta bort den direkte linjen mellom sentralbanken og forbruker, slik at det er bankene som har forbrukerkontakten.

Et annet design er en desentral infrastruktur, der for eksempel hver bank eller grupper av banker har sitt eget nettverk og infrastruktur. I så fall må sentralbanken stille noen formelle krav som for eksempel hvilke krypteringsalgoritmer som skal brukes og hvilke verifiseringsmekanismer. Dette kan gjøres enten med bruk av DLT teknologier og/eller fysiske enheter som betalingskort eller mobiltelefon.   

Det kan også tenkes hybrid løsninger med kombinasjoner av ulike design.

En annen utfordring som må løses er digital identitet.  PSD2 stiller krav til identifisering, noe som må løses også med en ny form for betalingsmidler. Det betyr sannsynligvis at brukeren både må ha en digital enhet (kort, mobiltelefon etc.) og noen form av software installert.  Det må også sørges for teknisk kobling mot eksisterende infrastruktur.

Dersom det velges en desentral løsning er det viktig at sentralbanken har et design som løser eventuelle problemer som kan oppstå ved at pengemengden i den desentrale løsningen avviker fra pengemengden hos sentralbanken, dersom det er systemfeil hos bankene eller tredjeparter. Løsninger kan være å lisensiere software og hardware leverandører, gjøre realtids revisjon eller la sentralbanken verifisere hver transaksjon.

 

Neste skritt

Det behøves mer arbeide og samarbeide med det private næringslivet før en beslutning kan fattes.

Det trengs en fysisk test eller pilot for å bidra til å være sikker på teknologien før en endelig beslutning fattes. En slik pilot bør omfatte det private næringslivet og forbrukere.

Det tas sikte på å ta en beslutning om å utvikle en MVP innen utgangen av første halvår 2021.

Det vil være viktig å delta i europeiske og internasjonale fora og standardisering for å sikre at en digital Euro dekker alle behov. Det inkluderer EU rådet, EU kommisjonen og andre EU organer. Det gjelder også finansmarkedsaktører som European Banking Authority, European Securities and Markets Authority og the European Systemic Risk Board. Også sentralbanker utenfor Europa bør inngå i videre arbeider.

Innføring av en digital Euro er en politisk beslutning og dette dokumentet er ment å være et innspill til en offentlig debatt om digitale Euro. 

ECB ønsker å ta en beslutning innen midten av 2021 om utvikling av en eller flere MVP. Prosjektet vil i så fall starte med en undersøkelses-fase med sikte på å definere en eller flere MVP. Før en endelig beslutning om å innføre digital Euro må det lages et kostnadsestimat hvor også alternativer til en digital Euro vurderes.

 

Du kan snart laste ned dette som et pdf dokument her. 

                                                                      

teknologi, innovasjon, blockchain

Blir valget i USA i høst digitalt og basert på Blockchain?

Det kan se ut til at presidentvalget i USA i høst vil foregå ved at innbyggere sender sine stemmer i posten på grunn av Covid-19 pandemien. Trump har gjentatte ganger i sommer kritisert dette og ment at valget ligger an til juks, noe Trump mener vil bli til Bidens fordel. Trump har til og med sagt at han muligens ikke vil akseptere resultatet dersom det blir et post-valg (tror ikke det er opp til han). USA er på mange måter et pussig land på den ene siden fødested til Microsoft, Facebook, Google og Amazon og samtidig landet som fremdeles er antikvarisk nok til å være storforbruker av papir sjekker for betaling, og nå altså post-valg. Det har riktignok vært digitale valg i enkelte områder i USA de siste 20 årene med blandet hell, noe demokratenes nominasjonsprosess i vår viste. Typisk nok kaller amerikanerne det elektronisk valg dersom det i stemmelokalet finnes en maskin som elektronisk leser hver stemmeseddel som blir puttet inn i maskinen, for så å telle opp resultatet elektronisk.

Bruk av Blockchain

Norge var det første landet i verden til å bruke en Blockchain teknologi ved et politisk valg. Det skjedde i 2011 under kommune og fylkesting valget. Det ble gjort som et forsøk i forbindelse med e-valg hvor anslagsvis 10 kommuner ble plukket ut til test. Utfordringen til de som utviklet teknologien var at bare de som har stemmerett kan stemme og ingen andre, i tillegg kan hver stemmeberettiget bare stemme en gang. På toppen av det hele skal valg være anonymt. Det var en hard nøtt for IT utviklerne og vanskelig å få til. Men Bitcoin og teknologien Blockchain ble løsningen. Løsningen er ikke senere brukt så langt jeg vet.

Nå kan ting tyde på at USA kommer til å bruke en Blockchain løsning ved høstens valg. Det amerikanske postvesen har fått registret et pantet på en løsning for valg som benytter Blockchain. Strategien er at de som har stemmerett får et passord i et brev i posten. Så kan de laste ned enn app eller bruke en nettleser tjeneste. Kombinasjonen av pålogging og passordet vil identifisere hver person og de gis muligheten til å stemme elektronisk. Hva man stemmer og hvem man er legges i to ulike databaser slik at det er umulig å finne ut hvem stemte hva.

Stemmegivning i finans

Finansmarkedet har vært opptatt av elektronisk stemmegivning på generalforsamlinger i mange år. Et problem for mange selskaper er at aksjonærer ikke møter opp og avgir sine stemmer, engasjementet fra investorer er fraværende. EU har tatt dette opp som et problem. Tidligere var det vanlig at store selskaper i Frankrike, Tyskland, BeNeLux og andre land holdt storslagne generalforsamlinger med champagne og kanapeer. Da møtte de fleste aksjonærer opp. Men da champagnen uteble for mange år siden forsvant også aksjonærinteressen. Nå finnes det mange ti-talls leverandører av digitale løsninger for stemmegivning på generalforsamlinger, bl.a. har NASDAQ laget en.

Andre land

Er det noen land som bruker digitale valg? I følge Wikipedia er det faktisk det, og pussig nok er ingen av de nordiske landene på den listen.

· Brazil innførte digital stemmegivning i 1996 både for lokalvalg og nasjonalvalg.

· Estland fra 2005 lokalvalg og nasjonalvalg

· India fra 2004 lokalvalg og nasjonalvalg

· Nederland en stund på 1990 tallet, men ikke nå lenger

Andre land som for eksempel Australia benytter digital stemmegivning i enkelte regioner. Også i USA har det vært digital stemmegivning i flere valg i begrensede områder blant annet med bruk av mobiltelefonen.

Covid-19 har medført utfordringer for en rekke land, som skulle hatt valg i denne perioden. Land som England, Frankrike, Nord Makedonia og Serbia har allerede utsatt noen valg. I Polen har opposisjonen forlangt valgt, som inntil videre er utsatt. I USA har nominasjonsprosessen blitt endret.

Det er nesten ufattelig at vi i 2020 ikke har systemer som dekker alle behov i forbindelse med et politisk valg, men det har vi åpenbart ikke. Utfordringen mange har støtt på er sikker digital identitet. Det er ikke mange land som har BankID og en befolkning der de aller fleste har en bankforbindelse.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Token versus balanse økonomi.

Når Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) etter hvert kommer seilene vår vei med rekordfart blir også en annen type penger mer vanlig. Vi kaller det token. Jeg skriver en annen type fordi den ikke er ny, men faktisk en som var brukt i tusenvis av år frem til ikke alt for lenge siden. Dette er bare en kort innføring. En komplett analyse vil være veldig mye lengre.

 

 

Balanse og konto økonomien.

Når du får 10 000 kroner i lønn får du 10 000 kroner inn i balansen på din lønnskonto i kontosystemet/hovedboken (engelsk ledger) i bankens datasystemer. De 10 000 kronene ble overført fra din arbeidsgivers bankkonto i en betalingstransaksjon. Dersom du først betaler 2 000 kroner til din leverandør av energi og deretter 500 kroner til det lokale idrettslaget og deretter får inn 300 kroner fra enn venn etter en tur på byen, har du 7 800 kroner igjen på kontoen din (10 000 – 2 000 – 500 + 300). For å finne rett saldo på konto må du starte med en inngående balanse og deretter trekke fra og legge til alle utbetalingene og innbetalingene på konto, helst i riktig datorekkefølge, for å komme frem til dagens saldo/balanse. Dersom noen ønsker å sjekke hvem som har betalt inn til idrettslaget må de gå inn på hver transaksjon og finne beløpet og dato for de 500 kronene du har betalt.

I dag er det balanse-økonomien vi benytter for våre digitale penger, såkalte kontopenger.

 

Token økonomien.

En FYSISK token kan være en tikrone mynt fra Norges Bank eller en hundrekroner seddel fra Norges Bank, eller en seddel med fem amerikanske dollar. En sjetong med en verdi på fem hundre kroner i et Casino er en fysisk token. Det samme er en klump med gull på en kilo som er verd ca. 520 000 kroner. Alle disse fysiske token kan brukes til å betale med, dersom mottaker aksepterer dem. Pengesedlene har i tillegg et unikt nummer trykket på seg.

En DIGITAL token kan være en Bitcoin kryptovaluta token som i dag er verd 103 000 kroner, eller USDC stablecoin token fra Coinbase som er verd en amerikansk dollar, ca. 8,93 NOK i dag. Det kan også være en aksje i et børsnotert selskap, eller retten til å bruke en traktor i ett år. En digital token kan ha et unikt nummer, slik at fysisk pengeseddel har.

Dersom du får 10 000 kroner fra din arbeidsgiver, og hver token er verd en kroner får du 10 000 unike token inn på din konto. Vi kaller vanligvis konto for det engelske ordet wallet i blockchain / DLT. Hver krone har sitt eget unike nummer, og transaksjonen blir tidsstemplet slik at hver token blir stemplet inn med tid. Når du betaler 2 000 kroner til energi-leverdør er det 2 000 unike token som går ut av din wallet og inn på wallet til leverandøren, hver med sitt unike nummer. Det samme er de 500 token du betaler til idrettslaget og de 300 du får fra din venn. Dersom du ønsker å vite hvor mange kroner du har i din wallet kan du bare summere de som finnes i din wallet. Nøyaktig som om du teller antall penger i lommeboken din. Ingen startsaldo eller historiske transaksjoner er nødvendig. I tillegg kan du se at 7 500 av dine token kom fra din arbeidsgiver og 300 fra din venn, ettersom alle transaksjoner til hver token lagres i hovedboken (ledger på engelsk) med tidsstempel.

 

Korrupsjon, underslag og anti terrorfinansiering (KYC/ AML/CTF).

La meg ta et tenkt eksempel. Bedriften tar ut seks kroner fra banken, hver krone har et nummer fra en til seks. Så betaler bedrifter to kroner til strømleverandøren, krone nummer en og to. Deretter betaler bedriften lønn til sine to ansatte, en krone til hver, krone nummer tre og fire. Den første ansatt går i butikken og handler bort hele lønnen sin og krone nummer tre sendes til butikken som igjen betaler sin leverandør med den samme kronen. Den andre ansatte drar på byen og hygger seg og bruker opp hele kronen, og krone nummer fire betales til utestedet. Men eier av utestedet har pengene sine plassert i et arrangement i et skatteparadis for å slippe skatt. Dermed sendes hele krone nummer fire til skatteparadiset.

Dersom økokrim nå får tilgang til wallet som eies i skatteparadiset kan de enkelt se hvem som har betalt inn krone nummer fire og de kan følge krone nummer fire hvert skritt, helt tilbake til banken. Det er ikke mulige å holde hemmelig et eneste stoppested på veien mellom banken og skatteparadiset.

Forutsetningen er selvsagt at pengene holdes i den digitale infrastrukturen og ikke veksles inn i kontanter eller en tradisjonell valuta (kontopenger).

Er det en fordel eller ulempe at noen enklere kan følge med på hva vi gjør med pengene våre? Finnes det en balanse mellom samfunnets behov for å bekjempelse av terror finansiering, korrupsjon og skatte unndragning i forhold til privatlivets fred og enkeltindividets behov for anonymitet?

Tokenisering av fast eiendom

En annen forretningsmodell som denne teknologien gir kalles tokenisering. Alt som har en verdi kan i prinsippet «tokeniseres». La meg ta et eksempel med et kontorbygg. Et byggefirma har kjøpt en attraktiv industritomt i Gullhårveien 2. De oppretter et aksjeselskap Gullhårveien 2 as, som eier tomten, sørger for arkitekt og byggetillatelse. Deretter skal kontorbygget settes opp og leies ut til en sikker leietaker. Det hele kommer til å koste 100 millioner kroner. Istedenfor å gå til banken å låne penger utsteder Gullhårveien 2 as en digital token som representerer aksjeeierskap i selskapet og får registrert token på den norske kryptoveksleren Kaupang Krypto. Når token blir skapt opplyser selskapet at den kan fraksjoneres med seks desimaler, som betyr 0.000001 token som igjen betyr at det minste kronebeløp er ett tusen kroner. Det medfører at småinvestorer kan delta i Gullhårsveien 2 as med så lite som ett tusen kroner. Dersom selskapet lykkes med å selge token for 100 millioner kroner på kryptoveksler, trenger de ikke ytterligere finansiering og byggingen kan starte. Dersom en investor kjøper token for 10 000 kroner og kort tid etter har behov for 5 000, kan vedkommende selge token på kryptoveksler dersom det er likviditet til det. Teknologien Blockchain/DLT er både effektiv, billig og rask når omsetning av token skal gjennomføres. Dette eiendomsmarkedet som frem til nå har vært forbeholdt profesjonelle investorer blir dermed tilgjengelig for småinvestorer. Det er imidlertid en rekke formelle krav fra tilsynsmyndighetene som må ivaretas. Dersom selskapet har solid overskudd kan det betales utbytte som reguleres av smartkontrakter. Kursen på denne token på kryptoveksler kan gå opp (og ned). Dersom bygget selges kan fortjenesten deles på token eiere etter en på forhånd avtalt fordeling i form av en smartkontrakt. Dette markedet er i dag på nærmere 50 milliarder kroner, bare i USA.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Snart kan du vær feilprogrammert!

Hverdagen vår blir stadig med programmerbar. Snart får vi også programmerbare penger. Bevegelsen mot en programmerbar hverdag har pågått i mange år. Oftest går det bra, men noen ganger fatalt dårlig. Og for advokatstanden kommer det nok til å generere store inntekter.

Feil i programmene

Alle som har programmert dataprogrammer vet hvor vanskelig, for ikke å si umulig, det er å ha en helt feilfri kode. Feil i programkodens kalles på engelsk bug. Det er ofte tilstrekkelig å sette et punktum på feil sted for at logikken skal bli helt ødelagt og softwaren utføre noe som overhode ikke var tiltenkt. Tommelfinger-reglen i bransjen er at en god programmerer har mellom 0,5 og 50 feil i koden pr. tusen kodelinjer. Ofte er et relativt enkelt dataprogram på mange hundre tusen kodelinjer. For eksempel inneholder de relativt enkle web sidene for statens ordning for Covid-19 støtteordninger noen hundre tusen kodelinjer. Bare display enheten i Tesla 3 bilene har 30 millioner kodelinjer, hvor den Linux baserte nettleseren alene har 140 000 kodelinjer. De fleste nye elektriske bilene har mer enn 100 millioner kodelinjer totalt. Spillenheten Xbox har litt under fem millioner kodelinjer. Et Boeing 787 har 6,5 millioner kodelinjer bare i avionics og online support systemene. Det er nærmeste helt usannsynlig at det ikke er feil noe sted i koden, selv etter omfattende testing.

Fly

For noen år siden var jeg passasjer i et SAS fly som skulle lande i København i tett tåke. Kapteinen ba alle skru av alt av elektronisk utstyr, selv telefoner i flight-mode. De skulle lande utelukkende på autopilot. Landingen gikk bra og tåken var så tett at jeg ikke så bakken ut av vinduet, selv etter at vi hadde landet. Men det går ikke alltid like bra. 29. oktober 2018 tok Lion Air rute 610 av fra Soekarno–Hatta International Airport i Jakarta med 189 passasjerer og betjening om bord. Flyet var av typen Boeing 737 Max.  Etter 13 minutter krasjet flyet i havet og alle omkom. 10. mars 2019 skjedde det samme med Ethiopian Airlines Flight 302 hvor alle 157 om bord omkom. Årsaken var ifølge avisene feil i dataprogrammene som styrer flyet, hvor autopiloten tok kommandoen fra den menneskelige piloten og tok gale avgjørelser. Max flyene fikk flyforbud, og det er uvisst når de igjen får fly.  

USA og andre land har nå et droneprogram hvor droner er utstyrt med skarpe våpen for å drepe en fiende. En gjennomsnittlig drone i det amerikanske forsvaret har 3,5 millioner kodelinjer. Publikasjonen Jane regner med at det finnes 80 000 ulike droner i militært eie, de fleste benyttes til overvåkning, men om lag 2 000 er angrepsdroner. Halvparten av angrep-robotene er fra USA etterfulgt av Kina, Russland og India. Noen av dronene er også autonome, som betyr at de ikke styres av mennesker mens de er i luften.

Den amerikanske generalen Jack Shanahan sa til The Economist september 2019 at «vi ønsker ikke en situasjon der våre motstandere har en fullstendig kunstig intelligens basert styrke, mens vi ikke har det». Resultatet er at ikke bare droner, men hele våpensystemer med rakettutskyting, kjøretøy på bakken og båter blir styrt av software. Ofte analyserer og reagerer slike systemer mange ganger hurtigere enn et menneske, og en handling kan bli gjennomført lenge før en eventuell diplomatisk løsning kommer i gang. I tillegg til feil i programkoden kan software både hackes og bli manipulert med. På 1990 tallet fikk ledelsen i Russland melding fra deres tidlige varsel system om at fem ballistiske raketter var skutt opp fra USA. Ansvarlig Stanislav Petrov synes det var rart at USA bare brukte fem raketter om de hadde til hensikt å angripe, så han gjorde ikke noe. Varselet skyldes en bug i programkoden.

Biler

Tesla er alt nevnt. De er blant de første til å introdusere helt selvkjørende biler og arbeider for å levere helt autonome biler. Hvor mange hundre millioner kodelinjer som skal til for å lage den kunstige intelligensen som får dette til å fungere er usikkert, men det er betydelig. Det er beregnet at antall trafikkulykker vil bli redusert med 90 %, ettsom sensorene og «hjernen» oppdager og analyserer langt og mer enn et menneske. Det dør om lag 1,5 millioner i trafikken i året i verden, som betyr at det blir redusert til «bare» 150 000 dersom alle bilene i hele verden er selvkjørende. Hvem er ansvarlig når en liten gutt bli påkjørt av en selvkjørende bil i Oslo? Den som eier bilen, fabrikanten eller dataprogrammereren som uheldigvis hadde en bug i koden sin, selv etter omfattende testing? Her får nok advokatstanden noe å bite i i fremtiden, om ikke de også erstattes av dataprogrammer (roboter)?

Høsten 2017 kom orkanen Irma inn mot Florida og 5,2 millioner amerikanere ble bedt om å evakuere. I Florida er det mange Tesla eiere. Problemet var at batteriet for mange ikke var tilstrekkelig for den lange bilturen og med lange køer ikke noe ledig ladestasjon på veien. Dermed sendte Tesla ut en oppdatering til softwaren i bilen som økte batterikapasiteten på 1-2-3. Det viste seg at det fysisk var mye mer kapasitet enn eieren hadde betalt for og instrumentene på dashbordet viste. Dette er en trend at software tar over mer og mer fra fysiske leveranser.

John Deere

John Deere er produsent av landbruksmaskiner og har vært en pioner når det gjelder digitalisering i landbruket. Men de har muligens gått for langt for egen vinning? I 2015/2016 la fabrikken inn en programkode i dataprogrammene i traktorene som gjorde at traktoren nektet å starte dersom service ikke ble gjort på fabrikkverksteder. I USA var det flere bønder som hadde service hos små lokale verksteder som ikke var fabrikkgodkjente. Dermed ble det mange som kjøpte et hack program fra Ukraina som koblet ut programmene fra John Deere. John Deere mener selvsagt at ingen har rett til å endre kopi-beskyttet programmer fra fabrikken, mens bøndene mener de eier maskinen og har rett til både å reparere selv og hos et lokalt verksted. Uenigheten er ikke over i 2020 og ender sannsynligvis i retten, og igjen mat for advokatene. John Deere har etter sigende de siste årene tatt det videre og sørget for at om man ikke kjøper oppgraderingen av software i traktoren stoppen den når lisensavtalen går ut, en gang i året.  Dermed kan de i prinsippet benytte Gillettes «razon and blade» forretningsmodell hvor den fysiske traktoren er kunstig billig, men software-oppgraderingen er dyr.  

Programbare penger

Jeg kan ikke skrive en blogg om vår programbare fremtid uten å nevne den nye typen penger vi kommer til å ha om noen år. Sentralbankene, bankene og plattformselskapene arbeider med det som kalles Blockchain eller DLT baserte teknologier for digitale penger. Facebook Libra er en privat aktør, JP Morgan er en bank og i Kina har sentralbanken alt startet å utstede e-RMB, en ny token-basert penge som kan programmeres med smartkontrakter. De fleste som har forsøkt å programmere smartkontrakter i Blockchain/DLT og deretter sendt koden inn i en såkalt «debugger» har fått seg en overraskelse over hvor mange feil i koden som finnes og hvor vanskelig, for ikke å si umulig, det er å få den bug-fri. DAO var en av de første som fikk merke det, da de i 2016 ble kvitt nesten 500 millioner kroner fordi noen hadde en feil i en smartkontrakt som lot uvedkommende forsyne seg av kryptopengene som var lagret.        

Et av de meste omtalte programmeringsfeil i finansbransjen er muligens Knight. Selskapet hadde i 2012 installert automatisk kjøp og salg av aksjer på børsen med kunstig intelligens og avanserte algoritmer. Men problemet var at algoritmene etter hvert kjøpte på topp og solgte på bunn og selskapet tapte litt over 4 milliarder kroner før noen fikk stoppet galskapen. Men vi trenger ikke å gå utenlands for å avdekke utfordringer programmeringsfeil kan gi i finansbransjen. Det går vel nesten ikke en uke uten at en av de norske bankene eller deres felles selskaper BankID, Bankaxept eller VIPPS har tekniske problemer, ofte i forbindelse med en softwareoppdatering.  

 

Det som sannsynligvis vil skje er at vi enten fortsetter å venne oss til at ting ikke virker som det skal en gang iblandet, eller at noen finner opp noe som kan kvalitetssikre programkodene.  Uansett kommer hverdagen vår til å bli mer programmerbar, år for år.

                   

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Sveriges digitale sentralbank penger e-krona

Den svenske riksbanken kom med et 98 siders dokument i juni om deres digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) prosjekt, som de kaller e-krona. Navnet skjemmer ingen og passer godt til den kinesiske betegnelsen e-RMB. Muligens blir den norske digitale sentralbank pengen hetende e-krone, om da ikke danskene tar navnet først. Svenskene har nå også fått BIS, sentralbankenes sentralbank, til å etablere et innovasjonssenter i Stockholm, dermed samles mye betalingskompetanse og finansiell teknologikompetanse i Stockholm. Rapporten er forøvrig nyttig sommer-lesning og inkluderer litt historikk i pengenes historie. Dette er egentlig en samling av ulike rapporter. Anbefalt lesning.

Som grunn for e-krona prosjekt skriver rapporten at 1) befolkningen og bedriftene har behov for et risikofritt alternativ til kontopenger som de private bankene nå utsteder når bruken av kontanter går mot null, det er sentralbankens rolle 2) det er frykt for at private «big tech» skal bli den dominerende utsteder av penger i fremtiden, hvor hovedhensikten er å selge brukerdata og dermed ekskludere mange fra betalingsmidler. Libra prosjektet til Facebook blir nevnt som eksempel. 3) Konkurranse i betalingsmarkedet kan skape bedre og billigere tjenester til forbrukerne. I dagens situasjon har bankene mer elle mindre monopol på betaling og med det har mulighet til å bestemme prisen på tjenestene. Reguleringen forsterker dette. En CBDC kan øke konkurransen i markedet, gjøre inngangsbarrierene lavere for Fintech selskaper og dermed muligens bidra til bedre og billigere tjenester. Dersom flere sentralbanken samarbeider om CBDC kan også grensekryssende betalinger bli raskere og billigere enn i dag. Men bankene jobber godt med nye løsninger både for øyeblikkelig betaling og raskere grensekryssende betalinger, som TIPPS i Europa, som Sverige blir med på fra 2021.

Makroøkonomi

En av rapportene i dokumentet omhandler makroøkonomi. Konklusjonen er at tradisjonelle teorier som læres på universiteter i dag ikke lenger fungerer like bra i den nye økonomien. Et morsomt eksempel som brukes er Wicksell’s trekant. Den omhandler tre produsenter 1) en som dyrket epler 2) en som dyrker hvete og 3) en som produserer bøker. Dersom de har tillitt til hverandre kan epleprodusenten få hvete av hveteprodusenten. Hveteprodusenten har lyst på bøker så han får bøker, mens bok produsenten har lyst på epler så han får epler. Dersom de treffes på et marked fysisk og er enige om at verdiene er like kan de gjøre opp med hverandre, uten at de trenger hverken penger elle banker.  Men de kan også gjør opp med et gjeldsbrev. Hveteprodusenten kan utstede et gjeldsbrev til bokprodusenten som sier «jeg skylder deg en kilo hvete». Bokprodusenten aksepterer det og har tillit til at epleprodusenten aksepterer det som oppgjør for eplene. Epleprodusenten aksepterer det fordi han har tillit til at hveteprodusenten kommer til å akseptere det for hveten. I dette tilfelle har de skapt et lokalt betalingsmiddel og trenger hverken banker eller sentralbanker. Men de kunne ha introdusert en bank og penger for å øke effektiviteten noe som har en kostnad, men ikke nødvendigvis en sentralbank. Det er først når trekanten får flere kanter og tillit mellom de handlene blir borte at både banker og sentralbanker gjør noen nytte. Tillit er nøkkelen.

Regulering

Banker kan i prinsippet gå konkurs selv om det er veldig lite sannsynlig i alle fall i Norden, men både DNB og Nordea har gått konkurs. Det skjedde for 30 år siden og bankene het da DnC, Bergen Bank og Kreditkassen. Under finanskrisen i 2008 gikk nesten 50 banker i USA konkurs, en krise bankene selv var skyld i på grunn av ekstrem utlånsiver. Hele vårt finansielle system er avhengig av tillit til bankene, spesielt nå som de private bankene står som utsteder av nesten alle pengene våre fordi kontanter nesten ikke finnes. Banker er veldig strengt regulert, en regulering som har kommet gradvis de siste hundre årene, med store steg etter hver krise. Hensikten til mange av reguleringene er å hindre bankene i å prioritere egen kortsiktig fortjeneste på bekostning av finansiell stabilitet. For eksempel setter Basel I, II og III krav til hvor mye kapital bankene må ha i reserve i tilfelle kriser. Boliglånforskriften skal forhindre lån til personer som ikke evner å gjøre opp for seg. Hensikten fra tilsyn og myndigheter er å forhindre finansiell ustabilitet og økt pengemengde i form av lån, som igjen vil gi uønsket prisstigning. Rapporten fra Sverige omhandler regulering i flere omganger, også de enorme kostnadene regulering medfører for bankene som igjen betales av kundene. Men rapporten forsvarer reguleringene med historien og behovet for finansiell stabilitet. Det er der Digitale Sentralbank Penger (CBDC) kommer inn, fordi det sannsynligvis kan bety mindre regulering av bankene i fremtiden dersom CBDC blir et mye brukt betalingsmiddel og i noen grad verdioppbevaring - på grunn av økt konkurranse.

La oss anta en krise tilsvarende finanskrisen i USA i 2008, den lokale banken gir Per et lån på 100 kroner, slik at Per får 100 kroner inn på konto. Per skylder Kari 100 kroner og Kari bruker en annen bank. Kari sin bank har hørt rykter om at Per sin bank er i problemer og har ikke tillit til at den kan gjør opp for seg, dermed kan heller ikke Per betale Kari, med mindre bankene finner en måte å gjøre opp på. Kari kan be Per veksle inn i kontanter og levere kontanter til Kari. Eller Kari kan gi beskjed om at hun tar risikoen på en digital betaling, men bare dersom Per betaler en premium på 20 kroner. Dersom det siste, har 100 kroner fra lokalbanken til Per fått 20 % lavere verdi enn 100 kroner fra banken til Kari. Det er her sentralbanken har en rolle å utligne kurs-ulikhetene bankene imellom ved å være sikker uavhengig mellommann slik at betalingene går via sentralbankens oppgjørskonti og Kari sin bank har tillit til sentralbanken. Det er den rollen Norges bank og Riksbanken i Sverige har i dag. Det er også slik likviditet flyttes. En krone er en krone uansett hvilken bank som har skapt den og den kan byttes 1:1 i kontanter fra Norges Bank når som helst, og spesielt under krise. Det skaper tillit til det finansielle systemet. Men den tilliten kan risikere å bli svekket i fremtiden, dersom det ikke finnes kontanter lenger - bare kontopenger, derfor er det viktig at sentralbanken utsteder digitale risikofrie penger.

Dersom en bank står i fare for å gå konkurs kan sentralbanken gi lån til banken slik at tilliten opprettholdes. Sentralbanken kan i prinsippet trykke så mange nye penger den bare ønsker. En annen mekanisme som har betydning for finansiell stabilitet og tillit er innskuddsgaranti ordningen som i Norge er to millioner kroner, i Sverige 950 000 svenske kroner og i Euro land 100 000 Euro. Det som skjedde i USA i 2008 når banker gikk konkurs var at noen banker ble overtatt av andre banker, mens andre banker ble lagt ned og innholdet overtatt av andre banker mens innskuddskundene fikk pengene sine fra statens kasse, det vil si skattebetalere. I EU er det nå kommet regler som gjør det vanskelig å la skattebetalerne ta hele regningen når en bank blir insolvent, noe Italia fikk merke i 2016 når verdens eldste bank Banca Monte dei Paschi di Siena var i store problemer.

Betalingsinfrastrukturen

Rapporten tar frem et annet enkelt men interessant eksempel. Per står i butikken og skal betale med kortet sitt på betalingsterminalen. Dersom kortet er Visa eller MasterCard går transaksjonen via deres systemer, pluss i systemene til den banken Per bruker og har utstedt kortet. Dersom det er BankAxept går det nesten rett inn i bankens systemer. Butikken bruker en annen bank enn Per, så transaksjonen går via oppgjørssystemene til sentralbanken før den kommer til butikkens bank og inn på bankkontoen til butikken. Det er mange systemer, store kostnader, tar tid og mye som kan gå galt. Hadde Per derimot betalt med kontanter ville butikken fått pengene med en gang og ingen av systemene tidligere nevnt behøves. Men kontanter har også en kostnad både for Per og Butikken i form av fysisk behandling av pengene. En CBDC vil oppføre seg som digitale kontanter, rett fra Per’s digitale wallet til butikkens’s digitale wallet, og både bankene, sentralbanken, butikken og Per får en enklere og billigere hverdag.

Et av avsnittene tar også for seg flytting av likviditet og bankenes evne til å yte lån dersom likviditetsvolumet reduseres vesentlig. Når Per’s bank i eksempelet over skal overføre penger til Kari’s bank, må banken sørge for å ha likviditet tilgjengelig. I Sverige har de fleste bankene en faktor som er på 10, utlån er 10 ganger større enn tilgjengelig likviditet. Dersom alle med lån benytter muligheten til å sende beløpet ut av banken, slik Per gjorde, har banken et problem. Men de fleste bankene får også inn penger inn hver dag, slik at netto inn og ut er nær null. Men når likviditet blir flyttet til en CBDC kan balansen forskyves. Rapporten konkluderer med at redusert likviditet ikke behøver å få dramatisk innvirkning på bankenes evne til å yte lån.      

Seigniorage

En vesentlig inntektskilde for sentralbanken i Sverige har vært seigniorage. Det er det samme som de fleste sentralbankene i verden, og det er viktig at sentralbankene har sine egne inntekter og på den måten er uavhengig av politisk styring. Seigniorage inntektene kommer fra utstedelse av kontanter. Kontanter er en fordring på sentralbanken, eller for å si det på en annen måte, de som har kontanter har samtidig lånt sentralbanken penger og det til null renter. Og disse pengene låner sentralbanken ut i form av statsobligasjoner, og det med renter. Rapporten bruker obligasjonsrenter på 3 % som eksempel og med 60 milliarder svenske kroner som er kontanter i omløp i Sverige utgjør det renteinntekter på 1,8 milliarder SEK. (60 x 0,03). Dersom e-krona også blir rentefri slik som kontanter er og kommer i tillegg til kontanter vil sentralbankens inntekter øke. Men dersom e-krona konto har positive renter og at e-krona i tillegg erstatter kontanter vil sentralbankens inntekter bli redusert. Det kan også tenkes at pengemengden av e-krona blir større enn pengemengden i kontanter ved at publikum erstatter kontopenger med e-krona, slik at innskudd i bankene reduseres. I så fall vil sentralbankens balanse øke på bekostning av de private bankenes balanse, noe som igjen kan redusere bankenes evne til å yte lån, eller beholde lånevolumet men med høyere funding kostnader. Rapporten har ingen konklusjon eller anbefaling annet enn at dette er et interessant tema når strategien for e-krona legges på et senere tidspunkt.

Design

Rapporten skisserer fire ulike design for en CBDC, men påpeker at det ikke er tatt noe valg og at andre design kan komme i fremtiden.

Sentral e-krona uten mellommenn (banker)
Dette er et design der sentralbanken er ansvarlig for kontosystemet og publikum har konto i sentralbankens kontosystem. Publikum kan skaffe seg e-krona ved å be banken sin overføre midler til sentralbanken slik at de får e-krona inn på sin wallet. Deretter kan publikum betale, men då må både kunden og butikken har mulighet til å benytte e-krona, noe som sannsynligvis betyr at butikken må gjør noe med betalingsterminalene sine. Dette er i prinsippet det de private bankene gjør i dag og blir et parallelt løp med dagens banktjenester. Dette kalles ofte «full-feldge» eller «direct CBDC» i internasjonal litteratur. Sentralbanken får med det en helt ny og mye mer aktiv rolle enn i dag, og må investere enormt i IT utvikling, mange flere ansatte og datasikkerhet. Når det gjelder teknisk løsningen kan dette gjøres både med tradisjonell teknologi og DLT, og både balanse basert kroner og token basert kroner.

Sentral e-krona med mellommenn (banker, Fintech og Big Tech)
Dette er en løsning hvor sentralbanken utsteder e-krona og hvor bankene distribuerer e-krona til publikum ved å trekke på sentralbank reserver, mye slik kontanter fungerer i dag. Bankene vil være ansvarlig for KYC, AML og CTF. e-krona er fremdeles en fordring på sentralbanken. Men det er sentralbankens kontosystem som brukes (ledger) og sentralbanken har med det full kontroll og et kontraktsforhold til hver brukes av e-krona. Dette alternativet vil også være i henhold til tankene rundt PSD2 idet det enkelt vil gi mulighet for Fintech selskaper som vil øke konkurransen i betalingsmarkedet. Både tradisjonell teknologi og DLT kan benyttes og både balanse og token baserte kroner kan benyttes.

Desentral løsning med mellommenn (Banker og Fintech)
Den store endringen er at her finnes det ikke et sentralt kontosystem, men hver bank har sitt eget kontosystem (ledger), rett og slett en desentral database. For å forhindre muligheten til å bruke den samme kronen to ganger (double spending) er det sentralbanken som verifiserer hver transaksjon (notariats node), men kundene forholder seg til hver banks distribuerte database. Med dette designet er det DLT som vil bli den foretrukne teknologien, selv om tradisjonell teknologi kan brukes, om enn med betydelig høyere kostnader og mindre effektivitet. Token økonomien er her definitivt å foretrekke fremfor en balanse basert design.  Det er dette valget den svenske riksbanken i disse dager tester ut gjennom et pilotprosjekt sammen med konsulenter fra Accenture hvor Corda DLT benyttes. Hver bank drifter sin egen node. Rapporten fremhever også at protokollen er lisensbasert (Corda Enterprise -ikke open source) og er et privat DLT nettverk (ikke public /åpen). Dette stemmer overens med informasjon fra andre sentralbanker som fremhever at noen må være ansvarlige for protokollene (ikke open source) og må kunne rette dersom det er feil i protokollene, i tillegg må sentralbanken ha full kontroll gjennom et private nettverk (ikke public network).

Syntetisk e-krona
Dette er det siste designet i rapporten og noe blant annet IMF har nevnt i noen år. I prinsippet utsteder sentralbanken e-krona og setter i omløp i dagens bankinfrastruktur. Men de gir også andre, for eksempel PayPal og AliPay tilgang til sentralbank reserver slik det skapes en annen konkurransesituasjon. Dette krever minst investering og kan gjennomføres raskest av disse alternative mekanismene.

Som nevnt er det ingen konklusjon på hva som vil bli foretrukket. Rapporten nevner også behovet for privatliv og anonymitet slik kontanter gir, når transaksjonene blir digitale og dermed kan spores. Det er også en utfordring å sørge for at gamle som ikke er digitale og andre som av andre grunner ikke kan bruke digitale løsninger ikke blir holdt utenfor. I tillegg må det tenkes gjennom hva som skjer når alle mister strømmen og internettkoblingen, off-line betalinger.    

Mer om CBDC og nye penger her