Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, sparing, Investeringsguiden,

Bitcoin og bobler

 

DETTE ER IKKE ET RÅD OM HVERKEN Å KJØPE ELLER SELGE BITCOIN.

Få spekulasjonsmarkedet er mer lojal til bobleteorien enn Bitcoin.

Når jeg skrev min første bok om Bitcoin for Hegnar Media senhøsten 2017 tok jeg med et kapittel som het «bobler og slikt». Der viste jeg den klassiske grafen for en finansiell boble. To måneder etter at jeg leverte manuskriptet sprakk Bitcoin boblen vinteren 2018. Neppe på grunn av meg. Når jeg i mars i år kom med bok nummer to om Bitcoin tok jeg med det samme kapittelet. Få ting er så risikofylt som å driste seg til å spå fremtiden til Bitcoin og kryptovaluta. Dette er ikke noe spådom, bare en sammenligning av Bitcoin kursen med klassisk boble teori.

Det kan selvsagt hende at Bitcoin kursen fortsetter å stige, i så fall et brudd på lojaliteten. Men det kan også hende kursen følger den klassiske kurven og får en tur ned. I det etterfølgende er noen grunner til at det siste muligens kan inntreffe.

 ICO

I 2017 ble det investert 4 249 millioner Euro i blokkjede prosjekter på verdensbasis. I 2018 økte det til 11 285 millioner Euro før det i 2019 var nede i 2 854 millioner Euro. Det er antatt at mesteparten av 2018 pengene gikk inn i ICO’er. Det utgjør i størrelsesorden 100 milliarder norske kroner. Videre er det antatt at 2/3 av disse pengene er tapt delvis fordi utstedere av ICO token var kriminelle uten hensikt til å kunne levere noe som helst. Andre igjen hadde nok gode hensikter men evnet ikke å levere. Spørsmålet er hvem var det som tapte alle disse pengene og hvor kom pengene fra? I farten kan jeg ikke finne noen historier om folk som har gått fra gård og grunn som følge av tapet på ICO. I kryptoverden dukker det stadig opp lignende bevegelser og de har ofte 3 eller 4 bokstaver.

Likviditet

La meg ta et eksempel. Elon Musk og Tesla investerte 1,5 milliarder dollar i Bitcoin i januar 2021. Gjennomsnittprisen i januar var rundt 35 000 dollar, noe som ga Tesla anslagsvis 42 900 Bitcoin. Kryptobørsen som Tesla brukte hadde ikke noe problem med å behandle ordren ettersom Tesla betalte inn dollar til børsen før vekslingen gjennomføres. Det gir børsen likviditet. Det var sannsynligvis også mange små ordre over flere uker, og ikke en stor ordre. Hadde Tesla valgt å selge alle sine Bitcoin 14. april 2021 når kursen sto i 64 500 dollar ville dollarbeløpet vært 2,76 milliarder dollar. Så mye penger i likviditet har neppe børsen.  Kursen vil muligens gå ned, men først etter at salgsordren var lagt inn og forpliktende kurs gitt. Det finnes riktignok flere muligheten børsen kan bruke for å unngå kollaps på. Om man ganger opp Tesla kjøpene med alle de millioner privatpersoner og selskaper som har kjøpt kryptovaluta er det sannsynligvis enorme urealiserte verdier liggende i wallets rundt om i verden. Kommer vekslingsbørsene til å ha likviditet til å veksle til fiat penger dersom det oppstår et «run» på krypto?

Den 27. april informerte Elon Musk at Tesla har solgt 10 % av sine Bitcoin for å teste likviditeten i markedet. Det er åpenbart ikke bare jeg som lurer på dette.

For Tesla har dette også gitt en ripe i miljø lakken. Digiconomist har estimert at Bitcoin medfører utslipp av 50 megatonn CO2 i året. Med anslagsvis 19 millioner Bitcoin utvunnet utgjør det anslagsvis 2,6 tonn Co2 for hver Bitcoin lagret eller i sirkulasjon ett år. For Tesla utgjør dette anslagsvis 113 tusen tonn CO2 som en konsekvens av Bitcoin spekulasjonen.

Hver dollar telles flere ganger

Et annet forhold til risiko er de såkalte DeFi produktene. For å ta ett eksempel MakerDAO. Ved å deponere 1 million dollar i ETH får man utbetalt 0,66 millioner dollar i Dai. CoinMarketCap viser MarketCap både i ETH og Dai og de blir summert. Dermed blir hver dollar investert, talt flere ganger, i dette tilfelle 1,66 ganger. I andre DeFi produkter blir hver dollar talt mer enn to ganger. Når dollaren trekkes ut av markedet faller markedsverdien dobbelt, noe som kan dra med seg kursen. Markedsverdien på Dai 26. april var anslagsvis 3,6 milliarder dollar.

Ingenting vokser inn i himmelen

Jeg har flere ganger omtalt Bitcoin som digitalt gull, og gullprisen har steget jevnt og trutt de siste tusen årene. Kryptomarkedet får stadig nye tilvekster slik som ICO rundt 2017, STO året etter og nå DeFi og NFT (Non Fungible Token). Ved hver ny tilvekst blir noen milliarder dollar tapt i elendige prosjekter. Den totale pengemengden inn i krypto øker. Men på et eller annet tidspunkt flater kurven ut for nye penger inn i kryptoverden. Aksjer, eiendom og andre aktiva klasser får også sin del av investering og spekulasjon. Da blir hoved-bevegelsen at verdier flyttes fra en aktiva klasse til neste. For eksempel ser det ut til at verdier de siste ukene har flyttet seg fra Bitcoin til NFT. På veien må verdiene innom ETH på grunn av hvordan DeFi instrumentene er konstruert, som dermed får en utilsiktet oppgang.

Etter mars 2020 da pandemien traff den vestlige verden har de aller fleste aktiva klasser fått tilført enorme mengder likviditet. Aksjer på verdens børser har steget, mange aksjer med flere hundre prosent. Det samme har kryptovaluta. Det kan tenkes at når pandemien er over og mange ønsker å bruke oppsparte midler til reiser, restaurantbesøk og familie, vil de også ønske å trekke midler ut av kryptomarkedet.

Regulering og karbonfottrykk

Regulering er bra for kryptomarkedet fordi det gir markedet tillit, og det igjen kan gi økt investering. Men det kan også bremse den enorme veksten. Kina gjorde Bitcoin og kryptovaluta forbudt å bruke til handel og betaling i 2018. Mer enn 70 % av verdens Bitcoin mining uføres fremdeles i Kina. Ifølge de som kjenner landet er det et resultat av distriktspolitikk. Det skaper inntekter til fjerne områder i Kina som ikke har mange andre inntekter. Men nå skriver kinesisk presse at det skal bli slutt. Bitcoin mining passer ikke inn i Kinas streben enn å redusere karbon fotavtrykket. Tyrkia gjør det samme etter at flere kryptobørser har kollapset de siste ukene. Den siste, Thodex, tok med seg verdier for 2,5 milliarder dollar ut av landet. Mer enn 60 personer i flere kryptobørser er arrestert. Ryktene vil ha det til at India også vil forby handel med kryptovaluta. Janet Yellen som ble finansminister i USA var tidlig ute og fortalte at kryptovaluta må bli strengere regulert. Espen Barth Eide (AP) som sannsynligvis blir minister for et eller annet departement etter valget i høst informerte over en hel side i Finansavisen 27. april at han vi strupe kryptovalutaer. I Europa innføres MiCa reguleringene muligens om kort tid for bedre investorbeskyttelse. Bevegelsen er definitivt i retning av strengere regulering, mindre CO2 utslipp og beskyttelse av investorenes interesser.  Det trenger ikke å strupe Bitcoin eller kryptovaluta, men det fører muligens til en annen utvikling av kursen i fremtiden. Og det kan tenkes at Bitcoins lojalitet til bobleteoriene beholdes.

Dette er ikke råd om hverken kjøpe eller selge kryptovaluta. Man bør aldri spekulere mer enn man har råd til å tape. Man bør heller aldri lånefinansiere en spekulasjon, fordi det øker risiko.

teknologi, innovasjon, blockchain

Nye digitale og smarte penger er god hjelp i kriser som Covid-19

 

Pengene våre er i ferd med å skifte form. Det gir muligheter til mange nye og spennende tjenester. Men det hjelper også gjennom kriser som Covid-19.

 

Bitcoin ble introdusert på halloween (31. oktober) 2008. Man kan mene hva man vil om kryptovaluta, men Bitcoin er en katalysator til de endringene som nå kommer. Teknologien bak Bitcoin som heter blokkjedeteknologi har utløst et skred av nye teknologier bygget over samme lest, som for eksempel DLT (Distributed Ledger Technology). Og disse teknologiene muliggjør at penger skifter form.

 

Kina var det første store landet som innførte det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). De er såkalte token baserte og de kan programmeres med det som kalles smartkontrakter. I tillegg går betalingen P2P (person til person) ingen bank imellom, som både er billig, sikker og raskt. I Kina fungerer også DSP offline, uten at partene er koblet på nettet. De første digital Yuan (e-RMB) fra sentralbanken ble satt i omløp for et år siden. Kina kaller det en pilot selv om mer enn 10 000 butikker akseptere disse nye pengene, 10-talls millioner mennesker bruker dem og de testes ut i 28 byer, ifølge Business Times. Noen land har forsøkt seg med matkuponger i pandemien med vekslende hell. USA opplevde at 85 % av pandemiutbetalingen på 1 200 USD til hver person i 2020 ble satt in på sparekonto. Hensikten var støtte i en vanskelig tid og fart i økonomien. Kina programmerte derimot en utløpsdato på pengene og at de bare fungerer til forbruk. I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. Nå kan også sentralbanken plutselig følge med hvor pengene brukes, i hvilke butikker og i sanntid. Og sikkert også hvem som bruker dem. Ettersom sirkulasjonshastigheten på pengene stiger kan også pengemengden reduseres. Moms kan f.eks. betales umiddelbart. 

USA har snart brukt tilsvarende fire av våre oljefond på hjelp og støtte. I Europa 750 milliarder Euro felles + hva hvert enkelt land har gitt av støtte.  Land som fra før hadde mye gjeld får enda mer. IMF har i løpet av pandemien hjulpet mange fattige land med lån, uten forfallsdato. Tilsammen over 7 000 milliarder kroner, til rente på 0,05 % i form av SDR (Special Drawing Rights) ifølge The Economist.  Dersom pengemengden kan reduseres, reduseres også lånebehovet.

86 % av verdens sentralbanker arbeider med digitale sentralbank penger ifølge BIS (sentralbankenes sentralbank). Det gjør også dyktige ansatte i den norske sentralbanken. Men det kommer til å ta mange år. Lovene må endres, regulering må endres og det er politiske beslutninger som må tas. Teknologien har Kina og et par andre land som har innført DSP bevist at fungerer.

Kryptovaluta har tiltrukket seg anslagsvis 20 000 milliarder kroner på verdensbasis ifølge CoinMarketCap 12. april. Mye av dette er profitt fra kjøp som ikke er solgt enda. Vi har fått det som kalles stablecoin, en form for kryptovaluta med fast kurs til USD; Euro eller annen vanlig valuta. Stadig flere betalinger benytter stablecoin som USDC. Siste skudd på kryptostammen er Non Fungible Token, som på noen få måneder har tiltrukket seg flere hundre milliarder kroner. Om man liker dem eller ikke, disse token er en del av bevegelsen mot en ny form for penger. I tillegg kan DSP altså være til god hjelp i kriser som Covid-19.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Enkelte land får mer gjeld enn de kan betjene. Kan Blockchain og DLT bidra til løsning?

USA har nå så mye gjeld at de neppe noen gang kommer til å klare å betale tilbake. Det har en rekke andre store land også.

USA statsgjeld passerte 28 000 milliarder dollar for en måned siden ifølge usdebtclock.org. Den utgjør 238 000 milliarder norske kroner med en valutakurs på NOK/USD 8,5. Den siste 10 årige statsobligasjonen de la ut 15. februar 2021 i det som kalles verdens viktigste rente hadde en kupongrente på 1,125 % årlig rente. Det betyr at staten betaler hele 350 milliarder dollar i året i renteutgifter dersom alle obligasjonene i de 28 000 milliarder har samme rente. Det utgjør nesten halvparten av det enorme forsvarsbudsjettet i USA. Hvor mye mer lån kan USA leve med?

Det gikk helt over styr for grekerne etter finanskrisen 2008/2010. Det vil si det hadde bygget seg opp over flere ti-år med finansielt vanstyre. I 2011 var det klart for verden at de ikke maktet å betale renter og avdrag på lånene de hadde tatt opp. IMF og EU, som var de største långiverne, ble enige om å slette 50 % av gjelden som lå i statsobligasjonene. Tidligere var statsobligasjoner betegnet risiko fritt innskudd, men det ble det brått slutt på i 2011. Det førte igjen til at eiere av greske statsobligasjoner mistet halvparten av pengene sine, noe som igjen førte til at banker på Kypros med mye greske statsobligasjoner gikk konkurs.

Men det er ikke bare grekerne. Både Argentina og Ecuador evner ikke å betale renter og avdrag på sine lån og har stoppet utbetalingene. De er formelt finansielt konkurs. De er i forhandlinger med IMF om en løsning. I den delen av verden sliter også Brasil, Costa Rica, El Salvador og Uruguay med store løpende rente og avdragsbetalinger. Nærmere oss har Libanon stoppet all utbetaling av renter og avdrag på statsgjelden. Mange trodde jo at alle PIGS (Portugal, Italia, Hellas og Spania) landene ville gjøre det samme for ti år siden. I Asia er det spesielt Sri Lanka, Pakistan og Mongolia som sliter. I Afrika er det også en rekke land som sliter med stor utenlandsgjeld, men mange av dem skylder til Kina og det kan muligens løses på en annen måte?

Spørsmålet er om det er bærekraftig for samfunnet at land ikke evner å gjøre opp for seg. Og hvilken rolle kan nye digitale penger ha i en slik transformasjon? Hvilken rolle vil digitale sentralbank penger ha i slike land? 

 

Obligasjoner

Det som kalles verdens viktigste rente er den amerikanske 10 årlige statsobligasjonen.

Obligasjoner er lån. En obligasjon har en såkalt kupongrente som skal betales periodisk så lenge obligasjonen løper. Den siste obligasjonen i USA har en kupongrente på 1,125 % og løper frem til 15. februar 2031. De som har investert i denne obligasjonen mottar 1,125 % i renter hvert år frem til februar 2031, hverken mer eller mindre. Og USA betaler 1,125 % hvert år hverken mer eller mindre. Kursen (pålydende) for hver obligasjon er 100 på de fleste obligasjonene. 

Men obligasjoner omsettes på børser og i annenhåndsmarkeder. Kursen på den siste obligasjonen til USA er nå rundt 95. Det betyr at de som investerte i denne obligasjonen når den ble utstedt i februar har tapt 5 % (100 – 95), pluss at de får renter, som medfører at tapet blir litt mindre. Kursen på en obligasjon kan sammenlignes med kursen på en aksje. Men de som kjøper denne 10 åring statsobligasjonen fra USA i dag med kurs 95 og sitter på obligasjonen til den forfaller i 2031 med pålydende kurs 100 vil ha en avkastning på rundt 1,7 %. Vi kaller dette effektiv rente i Norge.

Jo mer trøbbel markedet ser for de som utsteder obligasjoner, jo lavere blir kursen, og jo høyere blir derfor den effektive renten.

Et eksempel på det er obligasjonen Color Group AS 18/23 FRN som er notert på Oslo Børs, et selskap i reise-bransjen. Når Covid-19 slo til og verden stengte ned sank kursen fra rundt 100 til 57 på noen få dager. I dag er kursen steget til 81, som betyr at investorene fremdeles mener at det er en risiko for at Color ikke makter å gjøre opp for seg. Kupongrenten er 3,65 % med kvartalsvis rentebetaling, mye bedre enn penger i banken. 

Ettersom renten på den amerikanske ti-åringen stiger kan man anta at mange tror at ting blir vanskeligere i USA fremover. For eksempel kan høy inflasjon etter Covid-19 skape utfordringer. Men dette lånet har også en annen effekt. Det påvirker renten som bankene bruker til sine kunder og det påvirker renten i Norge. Og det -selv om det faktisk ikke har noen egentlig sammenheng. 

Makro økonomien

Mange av de som jobber med økonomi mener at det ikke er noe problem om staten tar opp mye lån dersom det skaper økt volum i økonomien. La oss ta et land skylder 100 % av BNP i lån. Dersom de låner nye 5 % av BNP og det fører til at BNP øker med 5 % skylder de det samme 100 % etter lånopptaket. Men det er ikke sikkert at skatteinntektene øker med 5 % og dermed dekker de økte renteutgiftene. 

For nesten 100 år siden fantes det gull og sølv i bankhvelvene for de pengene som ble trykket. Det begrenset pengemengden. USA var sist ute i 1971. Når pengetrykkingen ble frikoblet verdien av edelt metall vokste også pengemengden voldsomt, ikke minst de siste årene og under Covid-19 pandemien.  Det som skjer i mange land er at staten på den ene siden trekker inn likviditet ved å utstede nye lån og samtidig kjøper lån i markedet i form av kvantitative lettelser. Hvor kommer pengene fra opprinnelig? Ofte fra private og selskaper som har likviditet til overs. Det har løftet både aksjebørsene og kryptovaluta til nye høyder.

Renteutgiftene bidrar nok til at mange land, som USA, ikke ønsker høye renter. Negative renter hadde nok vært å foretrekke. Om renten på amerikanske tiåring var minus 1,125 % og dermed genererte inntekter i størrelsesorden 350 milliarder dollar i året. Det taler nok uansett for lave renter veldig lenge.

Et annet makroøkonomisk forhold er balansen i bankene. På aktivasiden i balansen har de fleste bankene boliglån med en løpetid på 15-20 år. På passiva har bankene innskudd fra kunder, som ofte utgjør 50 % av utlån. Løpetiden på passiva siden er noen få minutter, foruten en liten del som er særinnskudd med 10-12 måneders løpetid. Dersom kundene tar ut alle innskudd i løpet av minutter er banken teknisk konkurs, det som kalles bank-run. Før helgen kjørte hedge fondet Archegos Capital rett i veggen. De hadde lånefinansiert aksjekjøp med sikkerhet i de samme aksjene. Kursen på et par av de aksjene de hadde kjøpt (ViacomCBS, Discovery og Baidu) gikk ned med 40 % til 50 %. Bankene som hadde gitt lån hadde plutselig ikke tilstrekkelig sikkerhet og ba Archegos Capital innbetale et større beløp som sikkerhet for lånet. De hadde en lånefaktor på 90, dvs. 10 % egenkapital og 90 % lån. De kunne ikke betale inn ekstra sikkerhet, så bankene solgte aksjer for Archegos Capital for 20 milliarder dollar (nesten 180 milliarder kroner) for å få likevekt i sikkerheten. Bankene har tapt milliarder og Archegos Capital går muligens konkurs. Tilsvarende var jo årsaken til finanskrisen for 12 år siden og bankkrisen i Norge i 1990. Er det mulig å skru sammen øko-systemet vår bedre med ny teknologi?       

Neste trinn på evolusjonsstigen

Ting har historisk en tendens til transformeres inn i nye former for likevekt med jevne mellomrom. Ingen revolusjon, men en evolusjon. Frislipp av gullstandarden for 100 år siden var en slik evolusjon. Overgangen til digitale kontopenger og enklere långivning for bankene og digital bruk av fractional reserve banking prinsippet for 50 år siden var en annen. Blir den neste token finans (ToFi)? Ny teknologi kan muligens gi opphav til at statene kan rydde opp i gjelds-marerittet sitt, uten at långiverne nødvendigvis taper på det. Verdier kan flyttes raskt og tilnærmet gratis. Andre objekter enn tradisjonelle (slik som eiendom, biler, maskiner, varelager og kunst) blir enklere å verdsette og bytte mot penger. Jeg hadde en blogg for noen uker siden om hva som har verdi. Et eksempel er Non Fungible Token kunst som ser ut til å være den nye euforien. Dette tema er omfattende og jeg kommer nok til å ha nye blogger om dette i fremtiden.

Men mye tyder på at vi har startet en transformasjon mot et nytt likevekts punkt. Digitale sentralbank penger, private stablecoin fra banker som JP Morgan og Diem (Facebook Libra) i tillegg til fremveksten av kryptovaluta kan vise seg å bli enda mer avgjørende enn frakopling fra gullstandarden. Token penger flytter seg på en annen måte enn pengene tidligere. Pengene bli smarte og programmerbare. Verdiene blir globale og enkelt konverterbare. Informasjon går viralt på sekunder. Tillit som er bærebjelken i ethvert øko-system har flyttet seg fra fysiske objekter til også å inkludere digitale software-baserte virtuelle objekter og i stadig større grad fra stater til organisasjoner.     

Jeg tror reisen så vidt har startet og at ny likevekt finnes om 10, 15 eller 20 år. Digitale sentralbank penger kommer sannsynligvis til å bli game changer i form av endringstakt. Da kan også det hende at både kryptovaluta og private stablecoin ikke lenger behøves i fremtiden.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Kryptoverdievolusjonen

Krypto verdi evolusjonen

Hva har verdi? Dette spørsmålet har plaget økonomene i uminnelige tider. Den engelske økonomen David Ricardo (1772 – 1823) og den skotske filosofen og økonomen Adam Smith (?-1723) arbeidet med gåten «Hvorfor er vann, som vi er helt avhengig av tilnærmet gratis, mens diamanter som vi knapt kan bruke til noe som helst fornuftig, svindyre?». (hentet fra rente-boken til Jan. L. Andreassen) Gull har alltid hatt stor verdi, selv om metallet er alt for mykt til å lage økser, sverd og ploger med det. Men faraoene i oldtidens Egypt elsket utseende på metallet og brukte det til utsmykking. Det samme gjorde indianerne i Sør-Amerika helt til Spanjolene stjal det fra dem. På den tiden var pengene i form av gull og sølvmynter som hadde verdi i form av at man kunne smelte mynten og få verdi av selve gullet eller sølvet, som kunne selges.  Noen hundre år senere startet bankene å trykke penger på papir, men ikke mer enn det var gull og sølv i hvelvet. Tillit er nøkkelen til verdi. Da Norges Bank ble opprettet i 1816 med hovedkontor i Trondheim fikk vi en lov om penge og bankvesen hvor sentralbanken kunne trykke en gitt mengde papirpenger, basert på hvor mye edle metaller som fantes i hvelvet. På den tiden var det såkalt gullstandard som ga pengene sin verdi. Gull har en begrenset mengde og jo flere som ønsker seg en bit, og har råd til å betale, jo høyere pris pr. kilo. Nøyaktig som Bitcoin i dag. Men hva om noen hadde funnet en kilde til enorme mengder gull i 1850? Når Spanjolene kom hjem fra Amerika med skipslaster fulle av gull og sølv brukte de store mengder til å lage mynter som ble spredd i Europa, prisen på gull sank og inflasjonen steg for første gang på flere hundre år.

Krypto verdier

Bitcoin kan i likhet med diamanter knapt nok brukes til noe som helst fornuftig. Likevel har prisen på Bitcoin steget mer eller mindre sammenhengende de siste 10 årene, og mest det siste året. Optimistene mener at Bitcoin kan sidestilles med gull og få en tilsvarende total markedsverdi, noe som vil bety at en Bitcoin blir verd ca. 150 000 dollar. Men i motsetning til gull som er en fysisk ting, som rett og slett ikke kan forsvinne, bare smeltes om – kan Bitcoin ganske enkelt forsvinne. Bitcoin er software, og software går på tryne en gang iblant. Og bak Bitcoin er det ingenting eller noen.

Sist uke solgte auksjonshuset Christies i London bildet «The first 5 000 days» av kunsteren Mike Winkelmann for nesten 600 millioner kroner. Kunstverket var i form av en datafil som ble kryptert i en hash-algoritme og lagret i blokkjedeteknologi. Det gjør at kunstverket ikke kan kopieres, det finnes bare en original. Og om eieren glemmer sin private nøkkel til sin wallet, er kunstverket historie. Det kalles en Non-fungible token – en krypto token. (jeg har forklaring på Non-fungible tokens i min siste bok) Hvordan kan et digitalt bilde på en digital file få en slik verdi? Jeg er ingen tilhenger av bildene til Bjarne Melgaard. Jeg synes de er rett og slett forferdelige. Hva er grunnen til at bildene hans får en slik verdi? Den første store bølgen non-Fungible token var digitale katter under navnet CryptoKitties, hvor enkelte digitale kattefigurer ble solgt for opp mot en million kroner.

Det kan tenkes at heller ikke vi kan finne svaret på det Ricardo og Smith lurte på for noen hundre år siden. Ting har den verdien andre er villig til å betale for den, så enkelt er det muligens? 

Tillit

Som nevnt var det gull i hvelvet som ga papirpengene tillit på 1700, 1800 og 1900 tallet. Når Tyskland skulle betale for skadene etter første verdenskrig måtte de sende tonnevis av fysisk gull til USA, papirpenger dugde ikke. I mellomkrigstiden avviklet de fleste land gullstandarden og sentralbankene trykket mer penger enn verdien av gull i hvelvet. Et land har inntekter i form av skatter, derfor har vi tillit til at sentralbanken kan gjør opp for seg for verdien av sentralbankpengene våre (kontanter). Kontopengene våre som er de pengene vi har på en bankkonto i dag støttes ikke av sentralbanken. Vi har likevel tillit til pengene blant annet fordi vi har en innskuddsgaranti-ordning på to millioner kroner. Men det hjelper lite for selskaper med store bankinnskudd. Da kan de muligens like godt kjøpe Bitcoin slik Kjell Inge Røkke, Elon Musk og Jack Dorsey (Twitter og Square) har gjort istedenfor bankinnskudd? I Tyskland gikk banken Greensill konkurs sist uke. Noen titalls kommuner i Tyskland hadde hundrevis av millioner kroner i innskudd, penger som sannsynligvis er tapt. Greensill var regulert av BaFin, finanstilsynet i Tyskland. De samme som regulerte Wirecard som gikk konkurs i fjor med 20 milliarder kroner som manglet i balansen. Tillit til verdiene er klippen i ethvert finansielt øko-system.

Desentral finans

Desentral finans (DeFi) er testet ut en rekke ganger i historien. Det har alltid blir en relativt kort affære, fordi avstanden mellom desentral og anarki er relativ kort når verdier/penger og grådighet påvirker resultatet. En av de mest omfattende testene var i USA før borgerkrigen i 1861. Hver bank fikk lov til å trykke sine egne dollar-sedler og sette dem i omløp, dersom de hadde gull eller sølv i hvelvet for samme verdi (Kina gjorde den samme tabben 500 år tidligere, men det visste nok ikke amerikanerne). Men det var det ikke alle bankene som hadde. Mer enn 8 000 ulike dollarsedler var i omløp i USA fra et hundretall banker. Etter borgerkrigen var det bare en sentral bank som hadde lov til å trykke sedler, og 10 gamle dollar ble 9 nye når de ble vekslet inn. I kryptoverden finnes det i dag ifølge CoinMarketCap 8 799 ulike kryptovalutaer, med en samlet markedsverdi på 1 708 milliarder dollar, eller omtrent 14 518 000 000 000 norske kroner. Det utgjør omtrent 2 % av verdien av alle børsnoterte aksjer i hele verden. Men som i USA før borgerkrigen er hver utgiver en form for lokal sentral, slik som DeFi protokollene MakerDAO, Compound og Harvet Finance som er ansvarlig for sine egne penger i omløp. Og går det som med Greensill i Tyskland kan verdien fort bli null.

Ny teknologi og nye muligheter

Digitaliseringen de sist 30 årene har flyttet noen viktige grenser, som jeg har nevnte tidligere. Google, Facebook, Apple, Amazon, Alibaba og andre samler enorme mengder data om hver av oss og lar oss bruke tjenester som har verdi for oss som søk og sosiale nettverk helt «gratis». Men dataene som vi gir fra oss har verdi for de som samler dem inn. Med Bitcoin kom blokkjedeteknologien / DLT og det ble plutselig enkelt og sikkert å flytte verdiene mellom folk. Det vil nok medføre at nye ting, som for eksempel digitale bildefiler, og nye tjenester blir verdifulle.   

Jeg vet heller ikke svaret som Ricardo og Smith grublet på, men er temmelig sikker på at det har blitt mer komplekst med årene.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, sparing

Bitcoin, blokkjedeteknologi og nye smarte penger

 

Da er min neste bok på vei ut fra trykkeriet. Boken er månedens bok i Hegnar Bokklubb og kan bestilles der. Boken kommer i normal handel i en bokhandel nær deg om en måneds tid, men kan bestilles nå.

Her er link til en 2 minutter video om boken.

Her er link til Hegnar Bokklubb bestilling

Boken kan også bestilles hos en bokhandel nær deg eller på nett.

Boken starter med Bitcoin, hvordan Bitcoin kom til verden, hvordan Bitcoin fungerer og hvorfor Bitcoin forbruker så mye energi. Så har jeg et kapittel om verdsettelse av både kryptovalutaer og andre aktiva som kan brukes til investering. Her har jeg tatt med flere historier fra tidligere tider om banker og betaling. Jeg har selvsagt et langt avsnitt om blokkjedeteknologien med mange eksempler på hva teknologien kan brukes til utover bank, betaling og investering. Deretter går jeg inn på digitale sentralbank penger som er programmerbare og hva et token-design kan innebære.

Som de tidligere bøkene mine er denne også lettlest og innholdsrik.

Jeg har muligheten til å selge et mindre antall om du ønsker den rett fra meg. Jeg kan signere boken om du ønsker det, gi i så fall beskjed ved bestilling. Prisen er 649 kroner som er standard utsalgspris fra Hegnar. Du betaler når du mottar boken med VIPPS eller bankoverføring. Jeg vedlegger en kvittering med betalingsinformasjon. Boken legges i posten på vei til deg kort etter at jeg har fått din email med navn og postadresse. Send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for å bestille en eller flere bøker. Du kan gjerne sende bestillingen nå.

Jeg har også muligheten til å selge noen av de tidligere bøkene mine, se under.