Dubai
Myndighetene i Dubai lanserer en ren digital pengeenhet som kalles emcash, som utstedes av emcredit, myndighetenes kontor for kreditt og penger. Verdien har en fast kurs på 1 i forhold til sentralbankens valuta som heter UAE dirham (AED). Dubai har inngått en avtale med Fintech selskapene Pundi X som har utviklet betalingsterminaler i butikker (POS) og ebooc som har utviklet e-lommebok til mobiltelefoner for fordelskort og digitale valutaenheter (tilsvarende VIPPS i Norge). Til sammen har disse tre enhetene hele verdikjeden, fra utsteder av kryptoaktiva (emcash), via apper til mobiltelefon for betaling og kontohold (ebooc) til å ta imot krypto aktiva i butikker (Pundi X). I disse dager ruller POS terminalene ut i 100 butikker, som vil bli utvidet de nærmeste månedene. I tillegg kan innbyggere i Dubai benytte emcash til å betale for barnehager, skoler, parkeringsbøter og andre offentlige tjenester. Dermed er Dubai den første sentralbanken som utsteder krypto aktiva i et moderne land. Iran og Venezuela har alt gjort det, men motivasjonen gjør dem uinteressante her.

I tillegg til betalinger innførte Dubai i september et nytt elektronisk oppgjørssystem basert på Blockchain for offentlige betalinger som kalles «Payment Reconciliation and Settlement» systemet. Tidligere ble alle inn og utbetalinger til det offentlige behandlet manuelt og penger ble sendt fra innkreving til de riktige departementene manuelt, noe som var tidkrevende og med store kostnader. Nå går alt helt automatisk og nesten uten menneskehender. De første som startet å bruke dette var elektrisitet og vannverket, som frem til nå har gjennomført mer enn 5 millioner betalinger. Men nå kommer Dubai Police; Roads and Transport Authority (RTA); Dubai Health Authority (DHA); Dubai Airports; Dubai Customs; Dubai Municipality; Department of Tourism og Commerce Marketing (DTCM); Dubai Courts; og Dubai Holding i løpet av de neste månedene.

Ripple
Ripple har arbeidet med sin nye tjeneste xRAPID ett års tid, og har nå satt den i produksjon hos et mindre antall betalings tilbydere. xRAPID er en bank til bank betalingsplattform som fjerner behovet for korrespondentbank med nostro-konto helt. Dermed går betalingene på minutter istedenfor dager, kostnadene går ned med mellom 50 og 70 % og kundene blir gladere. Mekanismen er å bruke kryptoveksling, fortrinnsvis i de land man opererer. Prinsippet er som følger: En importør i Norge betaler inn kroner, som blir konvertert til XRP som er en krypto aktiva av den lokale banken i Norge. Så sendes XRP til banken hos mottaker, f.eks. i USA. Banken selger XRP og kjøper Amerikanske dollar på en lokal kryptoveksler, som så gis til leverandøren. Dermed er hele SWIFT/korrespondentbank/nostro mekanismen erstattet.

Nå er det slik at ingen norske banker aksepterer å benytte kryptovekslere grunnet AML utfordringer. Finanstilsynet arbeider med reguleringer og EU har inkludert kryptovekslere i den nye hvitvaskings loven. Men det kan godt tenkes at kryptovekslere blir en del av verdikjeden også for bankene i fremtiden.

De som var først med å ta i bruk xRAPID var Mercuryfx (en valuta vekslings tjeneste i England), Cullix (en tjeneste for betaling av mindre beløp i mellom de som arbeider i USA og familien i Mexico og Hong Kong) og Catalyst Corporate Federal Credit Union (en tjeneste for 1 400 mindre banker i USA, litt lignende Sparebank 1 og Eika samarbeidet i Norge).

IBM og prosjekt World Wire.
IBM har et prosjekt som i prinsippet er svært likt Ripple. Istedenfor XRP bruker IBM Stellar, en såkalt stabel coin. Stellar er mer og mer brukt og har koden XLM på kryptovekslere verden over. XLM hadde en markedsverdi på anslagsvis 40 milliarder kroner i slutten av oktober 2018. Jeg har flere ganger nevnt stellar i innleggene min, blant annet fordi norske Empower bruker Stellar for betaling når folk plukker plast fra havet. (en slags panteordning for plastsøppel). IBM er også avhengig av at en bank eller betalingsagent er involvert på begge sider av verdikjeden.

Uavhengige sentralbanker og «Digitale Sentralbank Penger» (CDBC)
Sentralbankene var i stor grad styrt av politikere frem til rundt 1970 tallet. Nordmannen Finn Rydland, som fikk nobelprisen i økonomi, var blant forkjempere for at sentralbankene skulle bli uavhengig. Deres fokus var rasjonale til sentralbanken og politikernes objektive evne til å se inn i fremtiden. For eksempel kan en statsminister ønske lavere rente, som fører til økt optimisme, flere jobber og bedre oppslutning. En rasjonell investor vil oppdage det og profitere på høy inflasjon. Derfor bør en sentralbank og finansiell stabilitet være helt uavhengig fra politikken. President Trump ha de siste månedene tvitret ønske om å kunne styre sentralbanken i USA, noe han til en viss grad greier ved å få valgt inn riktige personer i de styrende organer.

 Listen med sentralbanker som publiserer rapporter om Blockchain og DLT blir stadig lengre. Jeg har tidligere skrevet om sentralbankene i England, Canada, Singapore, Brasil, den Europeiske sentralbanken og Japan sine prosjekter for Blockchain og digitale sentralbank penger. (les mer her)

Sverige var ute sist uke med sin e krona rapport.  De var tidlig ute i fjor med den første rapporten og kom nå med rapport nummer 2.  Den har mye til felles med rapporten Norges Bank kom med i mai i år. De baserer seg på to prinsipper 1) et kontosystem hvor alle får en konto i sentralbanken som konverters til en digital pengeenhet 2) en verdimodell hvor man kan «fylle opp» et debetkort eller mobilapp med digitale penger, noe lignende digitalt klippekort på bussen eller toget hvor man fyller opp med f.eks. tusen kroner som brukes etter hvert som man reiser. Riksbanken informerer at de mener DLT fremdeles er for umoden teknologi og har skaleringsbegrensninger, men at det kan endre seg i fremtiden. Uansett teknologi informerer Riksbanken at det må finnes integrasjoner med DLT baserte krypto aktiva.

Norges bank sin rapport fra mai har jeg nevnt tidligere. Den er svært lik Riksbanken sin rapport, noe som skyldes at de to sentralbanken har relativt hyppige møter om dette tema. De er begge i samme situasjon ved at bruken av kontanter er lavest i hele verden, og kontanter vil snart være irrelevant som betalingsmiddel. Butikkene vil ikke lenger ha kontanter på grunn av kostnader og at de må ha veksel i kassen. I tillegg tar norske banker høye gebyrer for å sette inn kontanter på bankkonto eller bruke nattsafe. Hvilken rolle skal da sentralbankene ha når befolkningen ikke lenger bruker pengene deres?

Spania har lansert en omfattende rapport.  
Den inneholder både beskrivelse av Blockchain og DLT i tillegg hvordan denne teknologien kan kommer til å endre bank og finansmarkedet, både i Spania og i EU.

Island. 
Island var muligens den første i verden med en krypto aktiva i 2014 som het «Aurora». De som sto bak forsøkte seg med en airdrop ut til hele befolkningen, men det hele feilet og prosjektet ble lagt bort. Airdrop er en betegnelse på at de som lager «mynten» gir den ut gratis til en gruppe, på Island var gruppen alle de 330 000 som var registrert med islandsk ID i folkeregisteret. Tanken var nok at når folk fikk penger gratis ville de ble benyttet dem istedenfor islandske kroner – men gjorde de ikke. Nå har sentralbanken lansert ideen om Rafkróna, en digital Islandsk krone. Mye etter modell av Sverige.

Sentralbanken i Sør Afrika publiserte informasjon om deres prosjekt Khokha for et par måneder siden. Det interessante her er de de benyttet Ethereum med JPMorgan sin Quorum applikasjon. Dette er en teknisk løsning som mange private benytter og utforsker, men det er første gang en sentralbank benytter denne teknologien, så langt jeg kjenner til.

Stablecoin

Stablecoin er på vei inne i verdikjeden for betalinger. Dette er krypto aktiva med en fast kurs mot fiat valuta, for eksempel en fast kurs i forhold til USD eller Euro. Mens Bitcoin kan hoppe opp eller ned mer enn 10 prosent på en dag i forhold til USD, holder stabelcoin en fast kurs mot en valuta. Dette gjør at det plutselig blir enklere å bruke krypto aktiva til å betale med. En annen mulighet er å bruke det til å lagre verdiene i fra kryptoaktiva, for eksempel om man mottar Bitcoin for en handel, men er usikker på om kursen synker. Da kan man konvertere til en stabelcoin hos en kryptoveksler, som er enklere enn om man veksler til USD eller Euro.

Theter er en slik stabelcoin.

Daglig betalingsvolum i Theter er anslagsvis 20 milliarder kroner, og Theter er dermed en vesentlig bidragsyter til internasjonal betalingsformidling. Theter påstår at de er 100 % dekket med dollar plassert på en bankkonto, men de har nektet å oppgi hvilken bank, og dermed har ryktene begynt å svirre. Jeg har tidligere skrevet om Theter, og det ble da påstått i en kommentar at noen visste hvilken bank, men ryktene går fremdeles.

Moneriumer et selskap på Island som markedsfører sin stabelcoin. De benytter Ethereum og ERC20. De har en gruppe erfarende personer med i prosjektet, blant annet en venn av meg, Jon Helgi Egilsson som tidligere jobbet for sentralbanken i forbindelse med finansproblemene Island gjennomgikk for mange år siden.

Her er en liten liste med andre stablecoins: TrueUSD (USD), Eidoo (Gull), Dai, AAAreserve, Haven og Diix.

Betalinger hjem for de som jobber i utlandet (Remittances)

Dette gjelder spesielt mennesker fra Pakistan, Filippinene, Kina, og  andre land som jobber i Europa eller USA og sender penger hjem til familien, ofte fattige familier i vestlig målestokk.

Aite gruppen kom denne uken med en rapport som viser at 50 % i denne gruppen sender penger hjem via en agent som Western Union eller Money Gram. 22 % sender penger via en bank og hele 12 % sender kontanter i posten.

AliPayer en av de som har lansert betaling hjem på Blockchain 

Det bor 180 000 fra Filipinene i Hong Kong, og dette er en tjeneste for de som vil betale hjem på sekunder og nesten gratis. Jack Ma som er grunnlegger av Alibaba har en god venn som er fra Filipinene og lovet for mange år siden at han skulle levere en tjeneste for å hjelpe de som jobber i utlandet til å sende penger hjem til familien. Tjenesten fra AliPay er baseert på Blockchain/DLT.

2021 blir nok et pussig år for sparing og investering. Kryptovalutaen Dogecoin steg 769 % i løpet av 24 timer den 29. januar 2021, til en markedsverdi på litt over 10 milliarder dollar (ca. 86 milliarder kroner med en kurs på 8,60 NOK/USD). Morten Iversen hadde en fin artikkel i DN den 30. januar med forklaring på Dogecoin. Til sammenligning har Telenor en samlet børsverdi på 200 milliarder kroner. Dogecoin falt fort og dagen etter, den 30. januar, var markedsverdien nede i 3 milliarder dollar, et fall på 70 %, eller et papirtap for «investorene» på 60 milliarder kroner på en dag.

Stor volatilitet

I aksjemarkedet har kursen på noen få aksjer opplevd en eventyrlig økning i kursen, på høyde med kryptovalutamarkedet siden årsskifte. Kursen på selskapet Gamestop 1. januar var 17 dollar pr. aksje, mens kursen den 30. januar var 328 dollar med et handelsvolum den siste dagen på 22 millioner dollar. Kursen eksploderte mandag 25. januar etter at nettsamfunnet på Reddit har fått hobbyinvestorer, gamblere og lykkejegere uten finansiell kompetanse til å kjøpe aksjer med begge hender. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert 22 i Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Midt i euforien denne uken stoppet aksjemeglerselskapet Robinhood omsetningen i Gamestop et døgn. Robinhood har 13 millioner brukere, 1 200 ansatte og er en av de største aksjemeglere i USA for småinvestorer, mye fordi kostnadene er lave. De har også spesialisert seg på marginhandel og lån for kjøp av aksjer. Det samme har andre plattformer som Schwab og TD America. I henhold til Financial Times økte marginkontoen til meglerne fra 26 milliarder dollar til 33,5 milliarder dollar noen hektiske dager denne uken. Robinhood alene måtte hente inn 1 milliard dollar i likviditet ved å trekke på kredittfasiliteter de hadde tilgjengelig. Robinhood, Schwab og TD har også oppgjør internt uten bruk av felles motpart som DTCC (det vi Norge bruker verdipapirsentralen til).  De forklarer stoppet med å beskytte både kundene og selskapet. Men nå varsler tilsynsmyndighetene og andre en granskning av stoppet. Med noen uker siden Twitter, Facebook, Google og Amazon kastet ut Donald Trump, er det igjen et spørsmål om hvem som skal bestemme hva i vår digitale verden. Demokratiet virker åpenbart ikke, når avgjørelser skal tas på sekunder.  Også her hjemme i Norge opplever vi noe tilsvarende når tyske hobbyinvestorer kjører kursen i selskaper som NEL, Quantafuel og Kalera mye på grunn av bloggeren Michael Doepke (finansavisen 30. januar). Quantafuel steg riktignok bare 30 % på noen dager i starten av januar. Andre aksjer med store daglige utslag er Norwegian som har mange småinvestorer i Sverige og Danmark, i tillegg til Aker Carbon Capture (mer enn 400 % på det meste siden august 2020) som rir den grønne bølgen.

Den nye normalen?

Spørsmålet jeg stiller er om det som har hendt den første måneden av 2021 spesielt og de siste 12 månedene generelt, er om dette er den nye normalen eller om dette er et blaff og resultat av FOMO (Fear of Missing Out), at folk kjeder seg på hjemmekontor og samtidig har fått uvanlig mye penger mellom hendene samt gratis penger med en rente mot null prosent. Jeg har skrevet to fagbøker om investeringer utgitt på Hegnar Media (Investeringsguiden). Der beskrives noen av de teoretiske faktorer som beskriver prisingen av aksjer. En av dem er P/E, som er pris delt på fortjeneste. Dersom selskapet er priset til 100 kroner pr. aksje og fortjenesten er 10 kroner pr. aksje er forholdet 10. En høy P/E betyr at selskapet prises høyt i forhold til resultatet, og kursen antas å være «dyr». En annen faktor er pris/bok, som er markedsverdi delt på bokført verdi. Ved forholdstall under 1 bør man forvente god avkastning, om forholdstallet er over 2 er det lite sannsynlig for avkastning, heller tap på investeringen. Fundamentet er at selskapet er godt ledet og tjener penger. Beklager til de som kjøpt og lest boken min: verden kan se ut til å bli skrudd sammen på en annen måte nå enn for to år siden. Nå må man muligens henge med i sosiale kanaler og kaste seg på euforien når den setter fart, men vær klar til å hoppe av på sekunder døgnet rundt. Teknisk analyse og finansiell analyse fungerer muligens ikke like bra lenger? Det er ikke bare i småselskaper, det gjelder også selskaper som Tesla, Facebook, Amazon, Google og Microsoft. Dersom man ikke har disse aksjene i sin portefølje er det helt umulig å slå indeksen på børsen. Det siste et stikk til diskusjonen om aktiv eller passiv forvaltning. Det hele virker mer som standard markedsmekanisme for fysiske produkter, det som er populært får stor omsetning og det burde man ha.

Shorting av aksjer

Opprøret i Gamestop blir forklart med at demokratiet virker fordi de fæle hedgefondene har shortet aksjen, og nå har de tapt 20 milliarder dollar på kursoppgangen som Reditt leserne i gruppen r/wallstreetbets har besørget. Shorte vil si at man selger aksjer man ikke har. Det er ulovlig å selge såkalt «nakent», så de som selger må låne aksjer av noen som har og deretter selge de lånte aksjene. Dersom kursen synker, det er jo hele poenget, kan man kjøpe aksjer billigere og levere tilbake de lånte aksjene. Det hele gir profitt på at aksjekursen faller. De som låner ut tjener noen prosenter i renter. Shorting tok fart med fremveksten av hedgefond på 1990 tallet. I forbindelse med finanskriser har myndighetene noen ganger forbudt shorting, fordi det kan føre til større fall i aksjeverdiene enn det naturlig ville ha gjort, fordi flere selger.

Investeringenes natur

Årsaken til at det finnes aksjer er fordi et aksjeselskap har behov for penger til å investere i produkter og tjenester, noe som er godt for samfunnet fordi det skaper arbeidsplasser og økonomisk gode. For at de som har investert risikokapital i arbeidsplasser skal få muligheten til å få tilbake pengene, helst med gevinst, finnes aksjebørsen som kobler kjøper med selger. Aksjemeglere besørger at overføring av aksjene går fra selger til kjøper og at betalingen går fra kjøper til selger.  

Hvilken samfunnsnytt som genereres av at 86 milliarder kroner blir kanalisert til Dogecoin vet jeg ikke. Det kunne fint skapt noen millioner nye arbeidsplasser. Men det er vel ikke bare kryptovaluta som neppe genererer samfunnsnytte, hva med kunst, brukte frimerker, gull og en haug med andre aktiva klasser?

Det er mye fokus på det faktum at EU innfører en ny regulering som tvinger bankene til å dele informasjon fra sine datasystemer med leverandører utenfor banken. Det kan bety at den neste mobilappen din sannsynligvis er utviklet og driftet av et dataselskap og ikke banken. Likevel har du både saldo og betalingshistorikk i appen, og du kan foreta betalingen i samme app. Har du konto i flere banker får du alle bankene inn i samme app. PSD2 blir innført i 2018. Kommunikasjonen skjer via såkalte Åpne API’er. Tink i Sverige er et eksempel på et slikt selskap. I USA finnes flere som for eksempel Moven, Simpleog Square.

Data «språket» mellom disse nye mobil app’ene og bankene skjer med noe som heter API (Application Programming Interface). API er ikke noe nytt, jeg har brukt API ved kommunikasjon mellom ulike leverandører i flere av de selskapene jeg har drevet helt siden 1990. Spørsmålet er nok heller hvorfor bankene ikke har åpnet opp for bruk av mer API’er til eksterne samarbeidsparter tidligere. Sikkerhet er selvsagt en grunn, men ikke en veldig god grunn. Hovedårsaken er nok heller at bankene ønsker å beholde kontakten med kundene selv. Men nå står de altså i fare for å miste kundekontakten, om de vil eller ikke. Og vi lever i en verden der kundene tar viktige avgjørelsen for leverandørene i større og større grad. Dermed er det neppe bankene som avgjør hvilken kontaktflate de får mot kundene sine de neste årene.

Djevelen ligger i detaljene

Etter hvert som detaljene i PSD2 siger ut, ligner dette mer og mer på keiserens nye klær. Hensikten til EU var å skape mer konkurranse i bankmarkedet. Disse nye aktørene blir så detaljrikt regulert, med så omstendelige prosesser og organisering og store kostnader, at veldig mange brilliante utviklingsprosjekter neppe kommer til å bli realisert. Derimot kommer nok bankene til å komme med nye og smarte løsninger, de har jo alt compliance på plass.

• Alle disse selskapene må autoriseres (en form for konsesjon)
• De kan få stedlig tilsyn fra finanstilsynet Det er krav til at de tegner en forsinking
• Det er krav til sikkerhet og autentisering av kunden
• De må rapportere alle hendelser til finanstilsynet
• De må foreta og deretter rapportere risiko
• Det er et lass med forskrifter de må sette seg inn i og etterleve som Forskrift betalings-foretak, Forskrift e-penge-foretak, IKT-forskriften, Hvit-vaskings lov og forskrift, Forskrift systemerbetalingstjenester, Retnings-linjer sikkerhet Internett-beting, Forskrift formidlings gebyrer, ….

Jeg gjetter at det kommer 2-5 nye mobilapper i de nordiske markedene fra selskaper som ikke er bank. De kommer til å ta 50-60 % av markedet for bank applikasjoner for mobile «tingser» som smartphone, smartwatch, internet of things og andre smarte maskiner . Disse blir langt mer avhengig av å ha «markedets beste app» enn bankenes apper slik som VIPPS, MCash og MobilPay, ettersom den eneste inntektskilden er å få flest mulig til å brukes DERES app. Sulten driver innovasjon langt bedre enn fastlønn.

Overskriften er en kopi av et blogg innlegg jeg hadde i 2016, før Nordea startet sitt API prosjekt som nå heter «open banking» prosjekt, og nesten ett år før DNB gjorde det samme. API strategier og horisontal integrering har eskalert de siste 4-5 årene og de fleste PSD2 prosjektene hadde tvunget seg frem uavhengig om myndighetene tvinger bankene til å åpne opp sine datasystemer for betaling og konto informasjon. Se bare på Facebook, Amazon, Google, Alibaba, Tencent og andre store, de har alle en ”open banking – API” strategi, uten at noen myndighet har pålagt dem det. Det er god forretnings-strategi. Microsoft ble dømt i retten til å åpne opp Windows for andre utviklere rundt år 2000, markedskursen til aksjen Microsoft er tredoblet siden det.

Men det ser ut til at de fleste bankene later til å tro at dette bare er et nytt skall på «løken» og at kjernen kan fortsette som før. Når de presenterer sine strategier poengteres det at nye partnerskap skal dyrkes, men det virker å være avstand mellom teori og praksis. De samme finansielle produktene selges til de samme grupper av kundene. Litt av det samme som skjedde når internett kom seilene for 20 år siden, og EDB 20 år før det. Fortsette å selge alt, til alle og alltid. Det nye nå er nok at de nye kundeflatene er smarte, engasjerer kundene på en annen måte (eksempel facebook og Twitter), gir brukerne noen dopamin injeksjoner på veien, analyserer kunden finansielle data, assisterer kunder (som Tink som foreslår å bytte bank til bedre lånebetingelser) og er ikke nødvendigvis kontrollert av bankene. I tillegg er det nå enkelt å ha 10 – 15 finansielle tjenestelevardører, ettersom du etter hvert kan få alle i en og samme app og med bare en Bank ID pålogging. Da kan kundene plutselig velge på øverste hylle for hvert finansielt produkt, tilsvarende som om man står foran kjøtthyllen hos Meny og kan velge mellom Nordfjord, Nortura, Finnstad, Jacobs, Gilde eller lille lokale Røroskjøtt. Og det er ikke sikkert Røroskjøtt er taperen her. Fragmentert. Spesialisert. Nisje fokusert. Kostnads-effektivt. Effektivt. Kundevennlig. Kortreist.

Det er mye læring for bankbransjen i den omstillingen norsk landbruk har vært gjennom fra Gartnerhallen for frukt og grønt, Norske meierier for melkeprodukter og Norsk Kjøtt for kjøttprodukter. De må jobbe seg inn fra bunnen i den nye verdikjeden. I den andre enden er de som benyttet en plattform strategi fra starten som Amazon, Facebook, Alibaba, Tencent og en rekke andre som jobber seg inn i verdikjeden fra toppen. Og de midt imellom som Apple, som har lykkes med både den ene og det andre (lager både «dingser» og har en plattform), og det samtidig.
Og da blir det spennende å se hvordan de ulike bankene lykkes etter hvert som konsekvensene av de horisontale strategiene siger inn i markedet de neste 2-3 årene. Veldig lite har i alle fall skjedd den første uken PSD II er i produksjon. For de av oss som har arbeidet i Fintech bransjen i mange år og registrerer hvor ekstremt mye større lysten og engasjementet til å lykkes er hos de som får lønn avhengig av resultat hver dag i forhold til de som får fast månedslønn og en supertrygg arbeidsplass er, virker det usannsynlig at fremtidens kundeflate eies av en bank. Men jeg har tatt feil før.

Jeg var på Nordic Finance Innovation i dag og hørte Chris Skinner si at Open Banking er Old Banking. Mulige han får rett i det.

Flere har de siste ukene avskrevet Facebook Libra med informasjon om at PayPal ønsker å trekke seg ut av samarbeidet og at myndighetene i flere land vurderer å forby pengeenheten Libra. I tillegg er både Mastercard og Visa nevnt som utbrytere, sammen med Stripe og et par andre. Det er opplyst at det finnes en liste med mer enn 1 500 store globale selskaper som ønsker seg inn, og er villig til å investere de 10 millioner dollar det koster å delta. Jeg vil ikke bli forundret om JP Morgan er en av disse, muligens sammen med Santander. Samtidig er det litt rart at Visa og Mastercard var med i utgangspunktet. Jeg er fremdeles bull og tror at Facebook Libra kommer til å lykkes, muligens litt forsinket. Jeg var midt i stormen da internett kom for alvor på 90 tallet, og husker godt senatshøringen i USA for å vurdere om internett burde forbys. Uansett er Libra prosjektet allerede en suksess. Det har vært flere høringer i Senatet i USA, og med det en massiv oppbygging av kompetanse blant tilårskomne politikere. Det politiske Europa har også hevet seg på bølgen, hvor bl.a. finansministeren i Frankrike mener de skal forby Libra når (ikke om) den kommer, noe som sannsynligvis betyr at noen har lært ministeren hva dette dreier seg om. Det har vært mange diskusjoner i EU. Finanstilsynene i en rekke land har jobbet mye med spørsmålet. Her hjemme skal jeg holde innlegg for Finans Norge (foreningen av norske banker) i november om Libra, digitale sentralbank penger og nye betalingsinfrastrukturer. Dette blir andre gang jeg står på scenen for norske banker med Facebook Libra som diskusjonstema.

Sentralbanker som skifter gir

Den Kinesiske Sentralbanken (PBoC) har informert at de planlegger å lansere en digital pengeenhet om kort tid. Jeg har beskrevet det i min blogg tidligere. Mye av grunnen er at de ønsker å komme Libra i forkjøpet og dermed stenge døren for Libra, ikke med forbud, men ved å levere noe som er bedre, tidligere. De har lenge ønsket å bli kvitt amerikanske dollar som global oppgjørsvaluta, noe en digital sentralbank penge kan bidra til. PBoC sier de har jobbet med en digital sentralbank penge siden 2014, og at det er Libra som gjør at de skynder seg nå. De legger opp til en tre-lagsstruktur 1) sentralbanken «trykker» digitale penger 2) bankene veksler inn fra sentralbankreserver og 3) publikum både private og selskaper får tilgang til digitale sentralbankpenger. Dette er i prinsipper slik kontanter distribueres på i dag. Digitale sentralbank penger er en fordring på sentralbanken, og med det i prinsippet risikofri. Libra blir en fordring på Libra Association i Sveits, og med det en kredittrisiko på Libra Association.

I USA skrev representantene French Hill og Bill Forster i senatet et brev til sentralbanksjef Powell den 30. september med beskjed om å få opp farten i arbeidet med en digital sentralbank penge. De presiserer at sentralbanken har fått rollen for å sørge for finansiell stabilitet. Grunnen til hastverket er ifølge representantene at Libra kommer til våren og at Kina vil endre globalt oppgjør i handel med sin digitale penge. De innleder brevet med å presisere at «the nature of money is changing», og det har de jammen rett i.

Sentralbankenes bank (BIS) har i flere omganger siden i sommer kommet med artikler som indikerer at sentralbankene må sette opp farten, noe IMF har ivret for i flere år. Sist var BIS ute med forslag om en syntetisk digital sentralbank penge (sCBDC). Forslaget går ut på å la e-penge selskaper som PayPal få tilgang til sentralbankreserver, slik bankene har, og med det bli helt integrert i det eksisterende betalingssystemet mellom bankene. 

Hva med Libra?

Libra som betalingsinfrastruktur er stort sett det samme som PayPal. Man oppretter en digital lommebok, fyller den opp med penger fra bankkontoen og så betaler man eller mottar betaling med andre som har en digital lommebok i det samme lukkede systemet. Pengene du overførte fra banken din, finnes forhåpentligvis på PayPal (eller Libra) sin bankkonto, slik at du kan få penger tilbake til banken når du ønsker det. Slikt sett er det pussig at Libra har fått slik oppmerksomhet, men Facebook er ikke PayPal. I tillegg var Facebook ukloke nok til å si at teknologien var basert på Blockchain. De burde utelatt det fra informasjonen, slik sentralbanken i Kina har gjort, så hadde de sluppet mange spørsmål. Hvilken teknologi spiller egentlig ingen rolle, poenget er gratis betaling, også grensekryssende, på sekunder, sikkert, med høy stabilitet, som har tillit og kan stoles på.

Nå får Libra gjengen tid til å endre kurs slik at de kommer ut i vater neste gang, ettersom de var ute så tidlig. I tillegg har de røyket ut mange av konkurrentene og motstandere bare ved sin blotte tilstedeværelse. Jeg tror nok det skjer mer under middagene der ledelsen i Facebook, Libra, Visa, MasterCard, Stripe, PayPal og de andre frekventerer, enn det som kommer ut i media. Og skulle Libra floppe, har de allerede oppnådd enormt mye.

Om du ikke har leste dokumentet mitt om «Private Digitale Penger» bør du gjøre det nå. Den engelske versjonen her.    

Det var lenge vært spekulert i hvilke planer Facebook har for Blockchain og betalinger etter at de ansatte David Marcus i fjor sommeren. David kom fra stillingen som sjef i PayPal og i tillegg satt han i styret til CoinBase, en av de største kryptobørsene i verden. I vinter gikk det meldinger om at teamet til David var blitt nærmere 50 personer og at de satt nærmest innelåst i en bunker i Facebook hovedkvarteret, med egen vaktstyrke rundt seg. Facebook har anslagsvis 2,5 milliarder brukere, derav 90 millioner bedrifter, og de gjør det godt i stort sett hele verden, inkludert tallrike land som India. I følge Ipsos er det nå nesten 3,5 millioner nordmenn som har en profil på Facebook. 84 % av de som har en profil bruker Facebook hver dag.

Libra: blir til

Facebook har lansert Libra (www.libra.org) et nytt betalingsmiddel, «Libra’s mission is to enable a simple global currency and financial infrastructure that empowers billions of people.” For å si det på norsk er formålet å bidra til at milliarder av mennesker og nær hundre millioner bedrifter får en infrastruktur for betaling som er enkel og friksjonsfri å bruke og som styrker det sosiale fellesskapet. Mark Zuckerberg sa i et intervjue for noe tid siden at det bør være like enkelt å sende penger til noen, uansett hvor i verden, som det er å sende et bilde til noe. De som stadig sender penger på kryss av landegrensene, både private og bedrifter vet jo at dette er langt fra tilfelle i dagens bankinfrastruktur. Man kan godt lure på hvorfor Facebook går ut med dette nå, nesten ett år før de er klare til å lansere tjenestene. En grunn kan for eksempel være at de vet noe vi andre ikke vet, at det er andre plattformer på samme størrelse som har samme planer, og Facebook ønsker å være først med nyheten. En annen grunn kan være at ettersom de nå slipper API dokumentasjonen, gjør de det mulig for tredje parter å utvikle tilleggstjenester før infrastrukturen er i produksjon, slik at de får kjempeløft når det settes i produksjon våren 2020. Tilleggstjenester fra tredjeparter kan være nye wallet’s, integrasjon med betalingsløsninger i fysisk butikk eller nettbutikk, tett sammenkobling med ERP/regnskapssystemer eller privatøkonomi og robot rådgivning. Jeg har lest det såkalte «White Paper» og her er min forståelse av prosjektet så langt.

Libra: «white paper»

Dokumentet starter med å beskrive at den internasjonale betalingsinfrastrukturen i dag er på nivå med mobiltjenestene for 20 år siden, da en sms kostet nær 2 kroner å sende og telleskrittene for å ringe var dyre, uansett hvilken operatør man valgte. I tillegg er det 1,7 milliarder mennesker som står utenfor det økonomiske systemet i verden, til tross for at de fleste har en mobiltelefon. I tillegg blir de som trenger det mest flådd av banker og lånehaier i forbindelse med forbrukslån. Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) har en rekke innebygde egenskaper som kan avhjelpe dette. Det er en distribuert arkitektur hvor ingen sentral aktør bestemmer. Det er P2P, person til person. Det er åpen tilgang for alle som har internett aksess. Men utbredelsen av kryptovaluta har så langt ikke kommet ordentlig i gang, bl.a. på grunn av den enorme volatiliteten i for eksempel Bitcoin, mulighet for å forhindre korrupsjon og terrorfinansiering og dårlig skalering (transaksjoner pr. sekund). Derfor må en ny infrastruktur arbeide tett med bankene og reguleringsmyndighetene. Dokumentet oppsummerer mulighetene slik:

• We believe that many more people should have access to financial services and to cheap capital.
• We believe that people have an inherent right to control the fruit of their legal labor.
• We believe that global, open, instant, and low-cost movement of money will create immense economic opportunity and more commerce across the world.
• We believe that people will increasingly trust decentralized forms of governance.
• We believe that a global currency and financial infrastructure should be designed and governed as a public good.
• We believe that we all have a responsibility to help advance financial inclusion, support ethical actors, and continuously uphold the integrity of the ecosystem.

Libra: Ny pengeenhet

Libra er navnet på pengeenheten. Libra Association er en ikke-for-profitt organisasjon med sete i Genève i Sveits som skal administrere utviklingen. Alle som deltar i den tekniske gjennomføringen ved å opprette en valideringsnode (noe tilsvarende «mine» i Bitcoin) blir medlemmer og får en stemme når noe skal avgjøres. Pr. juni 2019 er det 27 medlemmer som kalles «Funding members» som inkluderer Visa, Mastercard, PayPal, PayU, Stripe, Booking Holdings, eBay, Facebook/Calibra, Farfetch, Lyft, Mercado Pago, Spotify AB, Uber Technologies, Inc., Iliad, Vodafone Group, Anchorage, Bison Trails, Coinbase, Inc., Xapo Holdings Limited, Andreessen Horowitz, Breakthrough Initiatives, Ribbit Capital, Thrive Capital, Union Square Ventures, Creative Destruction Lab, Kiva, Mercy Corps, Women’s World Banking. Det er ventet at listen av medlemmer vil øke til over hundre innen lanseringen første halvår 2020. I følge et intervjue med David Marcus forventer de at flere av de store bankene vil være medlemmer før neste sommer, og de har alt hatt samtaler med flere sentralbanker, bl.a. Bank of England.     

Facebook har opprettet et eget selskap under navnet Calibra som har sin egen lisens (muligens banklisens etterhvert?). Calibra vil være medlem i Libra Association på linje med alle andre «funding members» i Libra, men at Calibra vil ta en lederrolle i utviklingen i 2019 for å beholde farten.  Det opplyses også at informasjon fra Facebook ikke skal deles med Libra og omvendt.

Libra: Nå blir det litt teknisk.

Facebook har utviklet en helt ny Blockchain teknologi fra grunnen av, som de kaller Libra Blockchain. Årsaken sier de er at ingen av de teknologiene som finnes i dag (Bitcoin, Corda, Hyperledger, Ethereum,…) kan behandle flere milliarder wallets og mange hundre tusen transaksjoner i sekundet, og samtidig være både stabil og sikker. De ønsker å ha kontroll på hvem som har verifiseringsnodene, i alle fall i starten, derfor starter det som et lukket nettverk (Permissioned) men de har åpenbart et brennende ønske å bevege seg mot et åpent nettverk (Permission less) etterhvert.  For å utvikle smartkontrakter og initiere transaksjoner benytter Libra Blockchain et nytt programmeringsspråk som kalles Move. Move har en rekke fordeler blant annet er det relativt enkelt å skrive og samtidig både sikkert og effektivt, men gode muligheter for å avdekke bug i koden. Move er også effektivt med hensyn på store datamengder, delvis fordi hver ressurs kan bare ha en eier og «dobbelt spending»/kopiering problemet er enklere løst. Libra Blockchain benytter også (BTF) konsensus mekanisme (Byzantine Fault Tolerant), som øker stabiliteten og reduserer latency. BTF medfører også at inntil 1/3 av nodene kan falle ut, uten at nettverket får tekniske problemer (ingen single point of failure). Hver transaksjon blir beskyttet med Merkle trees mekanismen og blir ikke samlet i blokker, men ligger i en distribuert form for database.  Dette siste gjør det enklere for tredje parter å aksessere de data de har rett til å benytte.

Libra: «pengene»

Libra vil bli en kryptovaluta i kategorien stable coin, men en kurs som er lite volatile, i motsetning til Bitcoin. Kursen på Libra vil følge kursen på en valutakurv, uten at dokumentet avslører hvilken. Men jeg kan gjette at USD, Euro og Japanske Yen blir dominerende. Det betyr for oss i Norge at kursen fort kan bevege seg noen prosent i måneden i forhold til norske kroner. For å veksle til seg en Libra må man betale med USD, Euro, JPY, kroner eller annen «fiat» valuta. Disse pengene settes i en bank, og ikke bare en bank, men mange banker (distribuert custody) i flere land. Libra ser også for seg at statsobligasjoner med kort løpetid (sertifikater) danner noe av sikkerhet for verdien i Libra. Både innskudd (i alle fall normalt) og sertifikater er rentebærende, og disse rentene er ment å dekke kostnadene ved å drifte Libra nettverket. Det betyr at det står enten penger i banken eller beholdning av statspapirer som sikkerhet for verdien av hver Libra. Det er bare avtalte noder som får mulighet til å utstede nye Libra, og er ansvarlig for at tilsvarende verdi settes i banken. Når noen ønsker å bytte fra Libra til lokal valuta er det de samme nodene som gjør det, ved å brenne (dette er Blockchain utrykket for å slette) Libra og ta tilsvarende mengde fiat penger ut av banken. Planen er at noen av medlemmene kjøper Libra for et større beløp, slik at det fort blir en betydelig pengemengde i Libra fra første dag.

Libra: Fremover

Dokumentet inneholder litt om planen fremover. Det blir mye testing og mye arbeide med å være sikker på at API’ene er enkle å bruke for tredjepart utviklere. I tillegg gjenstår det mye arbeide rundt organiseringen av det hele.

Min konklusjon: Libra har stor sannsynlighet for å lykkes

I mitt dokument «Når private digitale penger blir en signifikant del av pengemengden» fra februar 2019 lister jeg opp en del forutsetninger for at en pengeenhet som Libra skal bli en suksess. Libra tilfredsstiller de aller fleste. 1) de sørger for at kursen er relativt stabil mot en rekke store valutaer 2) de sørger for at Libra kan brukes til å handle med i et stort antall butikker og netthandler 3) de sørger for sikkerhet, stabilitet og skalering og 4) de bygger inn tillit ved måten det organiseres på. Det er slett ikke umulig at Libra kan bli en suksess, og dermed redusere bruken av fiat penger (kontopenger i kroner). Jeg har ikke noen tro på at Norske kroner blir borte av den grunn, men jo flere som bruker Libra istedenfor kroner, jo mindre kontroll har sentralbanken og myndighetene på pengemengde og finansiell stabilitet og jo lavere blir inntektene som bankene får fra transaksjoner både fra privatkunder og bedriftskunder. Om man ser på andre virtuelle valutaer som har lykkes, for eksempel MPesa i Kenya, bygges det fort nye tjenester på toppen, slik som innskudd med renter, lån med en gunstig rente, sparing og fordelskort. Til og med sentralbanken i Kenya utsteder statsobligasjoner i MPesa, en ren virtuell valuta. Dermed blir mye av det bankene tjener penger på i dag utsatt for en ny type konkurranse. Et annet viktig hinder er KYC, kjenn din kunde. Libra må kunne dokumentere hvem som sender penger og hvem som tar imot penger og pengenes opprinnelse. Dette er mye av grunnen til at bankene til nå har vært avventende til kryptovaluta. Med vissheten at Facebook har enorme mengde data om hver profil, i tillegg har både Visa og MasterCard sine databaser som hjelpe til, i tillegg til de bankene som blir med. KYC og AML kommer sannsynligvis til å bli løst bedre enn i dagens regime, hvor store banker blir tatt i å delta i hvitvasking hvert eneste år til tross for «tonnevis» av regulering.

La oss anta at alle 2,5 milliarder profilene får en wallet i Libra og at hver person eller selskap i gjennomsnitt har 2 000 kroner i Wallet (på konto). I vestverden vil det nok fort bli rundt 10 000 for privatkunder og 100 000 for bedriftskunder, men i mindre utviklede land bli nok beløpet under 100 kroner. Dermed snakker vi om en pengemengde i størrelsesorden 5 000 milliarder kroner. Med en snittrente på 1,5 % vil renteinntektene fra innskuddet utgjøre 75 milliarder kroner i året, noe som Libra mener er mer enn tilstrekkelig til å drifte hele nettverket/infrastrukturen, slik at det blir gratis å bruke.

Vi går et spennende år i møte, og Libra er bare ett av mange Blockchain baserte prosjekter på vei til oss.

Jeg har de siste årene skrevet mye om nye penger, og som så ofte før har jeg vært litt for tidlig ute. Men når bevegelsen først kommer får den som regel mer styrke enn jeg trodde. Og det kan se ut til at nettopp det er i ferd med å skje nå. Muligens greit å summere litt opp nå, før bevegelsen virkelig starter.

Bitcoin

Bitcoin ble lansert oktober 2008 og den første Bitcoin ble laget januar 2019.

Bitcoin har en begrenset pengemengde idet det maksimalt kan lages 1 800 nye coin hver dag, som halveres hvert 4. år, neste gang sommeren 2020, som igjen betyr at det maksimalt kan lages 21 million Coin og den siste i om ca. hundre år. En begrenset mengde taler for høy kurs for hver coin, og Bitcoin er mer egnet som en aktivtaklasse i en spareportefølje, eller ren spekulasjon, enn som en infrastruktur for betaling. Det er nå utvunnet nesten 18 millioner av disse 21 millioner, og et par millioner er mistet og dermed borte. Bitcoin kan håndtere maksimalt 7 transaksjoner i sekundet. Skulle det fungert som et globalt betalingsmiddel burde hastigheten oppe i hundre tusen transaksjoner i sekundet. Markedsverdien i dag er anslagsvis 1 600 milliarder kroner, noe som utgjør ca. 70 % av summen av alle kryptovaluta.

Facebook Libra

Facebook er muligens det eneste av de store selskapene i verden som IKKE burde lansere en ny pengeenhet etter en lang serie brudd på å holde privat informasjon privat. Men nå er det Facebook som lanserer Libra, og selv om de får en lengre reise enn for eksempel Google hadde fått, er det stor sannsynlighet for at de lykkes, om enn muligens noe forsinket. Planen er lansering våren 2020. Libra Foundation blir et nytt selskap med sete i Sveits der finansmyndighetene er mer åpne for krypto enn USA og resten av Europa. David Marcus som leder Libra sier likevel at de har som mål å tilfredsstille alle krav finansmyndighetene har, muligens også i USA og EU? David sa i senatshøringen i sommer at målsetting med Libra er å bidra til at de 1,7 milliarder som i dag er unbanked, får en mulighet til å bli med i det finansielle systemet. Han sa videre at betaling mellom bedrifter på kryss av landegrensene blir det nest viktigste. Facebook har 90 millioner bedriftskunder, og legger man til de som alt er partnere (Mastercard, Visa, PayPal, PayU, Stripe, eBay og flere) dekker gruppen de aller fleste bedrifter i den vestlige verden. Tatt hensyn til at internasjonal betaling mellom bedrifter ved bruk av bank både er langsom og dyr, er det stor sannsynlighet for at Libra vil medføre et skifte i internasjonale betalinger. Deretter kommer betalingen mellom privatpersoner, og kjøp av tjenester som apper og fysiske varer som f.eks. det som selges på Instagram (som eies av Facebook). Dr. Philipp Sander på Frankfurt Business School tror pengemengden i Libra blir 2 500 milliarder kroner innen noen få år, større enn Bitcoin, og det kommer til å bety både utfordringer og muligheten for både banker og reguleringsmyndighetene. Ettersom Libra er basert på at man kjøper en Libra coin med norske kroner eller annen valuta, vil det ikke medfører at den totale pengemengden øker, og dermed liten risiko med hensyn på finansiell stabilitet. Muligens har Libra den motsatte effekt ved at friksjonen i betalingsmidlet blir redusert, og finansdepartementet dermed burde juble for økt handel? Men Libra er dårlig egnet som spekulasjon slik Bitcoin er ettersom kursen er relativt stabil i forhold til norske kroner, kursen fastsettes av en valutakurv, der USD, GBP og Euro sannsynligvis blir de dominerende. Libra Foundation i Sveits bestemmer alt om fremtiden til Libra, etter lansering. Frem til lansering bestemmer Facebook det meste. I Libra Foundation har alle partnere en stemme hver, slik at Mastercard, Visa og de andre bestemmer like mye som Facebook. Når noen veksler til Libra settes kronebeløpet inn på en bankkonto og tas ikke ut før noen veksler fra Libra til kroner eller annen valuta. Noen av disse pengene i banken brukes til å kjøpe statsobligasjoner i «sikre» stater, for å få avkastning. Denne avkastningen går til å betale utgiftene for å drifte betalings infrastrukturen Libra.  Dersom Philipp Sander får rett med 2 500 milliarder kroner og renteinntektene er 1 %, vil Libra tjene 25 milliarder kroner i året i renteinntekter, sannsynligvis nok i massevis til å drifte infrastrukturen. Dermed blir betalinger gratis, sannsynligvis også for bedrifter. 

CashOnLedger

CashOnLedger er et europeisk selskap som gjør stort sett det samme som Libra planlegger. CashOnLedger er allerede i operasjon og samarbeider med en Spansk bank. De benytter en privat Ethereum teknologi og benytter Quorum fra JP Morgan for å sikre compliance. De har e-penge lisens fra reguleringsmyndighet i EU. Når du som kunde veksler fra kroner til en Euro token, settes pengene dine i den spanske banken, dermed støttes hver Euro token av bankinnskudd. Så kan man betale med Euro token til andre som har en wallet fra CashOnLedger. Det er laget API slik at dersom mottaker ikke har en wallet sendes pengene til bankkonto ettersom systemet holder SWIFT/IBAN nummer. Det finnes utstrakt mulighet for å programmere pengene med smartkontrakter.

Det er en rekke slike selskaper som lanserer sine tjenester i disse dagene, og jeg tar med CashOnLedger bare som et eksempel. Sannsynligvis vil noen forsvinne, og andre oppnå suksess og med det utgjøre en reel trussel for bankenes inntekter. Det som har vist seg er at når først en slik grunnmur er på plass kommer nye tjenester som innskudd, lån, sparing og prosjektfinansiering.

USC

En helt annen utvikling står Utility Settlement Coin (USC) for. Mens penger slike som CashOnLedger brukes mellom private og bedrifter, er USC betaling mellom banker og sentralbanker. Penger for private kalles ofte retail penger og penger mellom banker og sentralbanker kalles wholesale penger. USC er wholesale penger. Prosjektet startet for noen år siden med den sveitsiske banken UBS og har siden fått med seg 12 andre banker som Banco Santander, BNY Mellon, Barclays, CIBC, Commerzbank, Credit Suisse, ING, KBC Group, Lloyds Banking Group, MUFG Bank, Nasdaq, Sumitomo Mitsui Banking Corporation og State Street Corporation. Hensikten er å redusere kostnadene forbundet med internasjonale betalinger og øke hastigheten, til det beste for bankenes kunder. Prosjektet hentet inn nær 600 millioner kroner i sommer for å gjennomføre planene og de håper å komme i produksjon kort tid etter nyttår. Når en kunde av en norsk bank betaler til en kunde av en bank i for eksempel USA benyttes en samarbeidende bank i USA, såkalt korrespondentbank. I den banken har den norske banken en innskuddskonto som benyttes til å betale til mottaker i USA. Det hele binder mye likviditet for bankene, noe USC har til hensikt å redusere dramatisk gjennom en ny form for kredittrisiko. USC benytter en Blockchain teknologi med basis i Ethereum, men de har gjort store endringer for blant annet å få opp hastigheten.

Den Kinesiske sentralbanken - People's Bank of China (PBoC)

PBoC har jobbet med en digital valuta i mange år, såkalt digitale sentralbank penger eller CBDC som er den engelske forkortelsen. Nå ser det ut til å komme. Noen mener før nyttår, andre rett etter nyttår, ettersom to av de sentrale personene i banken hver for seg opplyste på et seminar tidlig i august at lanseringen var nær. (Mr. Mu Changchun og sjefsøkonom Mr. Sun Tianqi) En av de to informerte også at Facebook Libra var noe av grunnen til at det skjedde nå, fordi de ønsker å stenge døren for Libra, uten å forby det, men ganske enkelt gi markedet noe bedre før det var for sent. Kina har problemer med korrupsjon og svart økonomi med kontanter, noe sentralbanken opplyser at de nå skal bli kvitt. De ser for seg å fase ut kontanter fullstendig og erstatte det med en digital valuta. Det har skjedd flere ganger tidligere at dagens valuta blir forbudt, og må veksles inn innen en vis dato. De påstår at betalinger skal være anonyme slik kontanter er, men at sentralbanken skal bli kvitt korrupsjon fordi de nå kan spore betalingene. For meg virker det som umulig, men vi får se hvordan teknologien fungerer. De opplyser også at det ikke er sikkert det er en ren Blockchain type teknologi, ettersom de har behov for å kunne håndtere 300 000 transaksjoner i sekundet, noe ingen Blockchain teknologi kan i dag. Men transaksjonene skal være krypterte, det skal være mulig å legge på smartkontrakter og det meste av de tekniske løsningene som er frigjort ligner på en Blockchain/DLT teknologi. Mekanismen fungerer ved at sentralbanken utsteder digitale penger som bankene kjøper gjennom å innløse sentralbankreserver, slik de i dag gjør ved kjøp av kontanter. Så kan bankene distribuere dette til bedrifter og privatpersoner i wallet på mobiltelefon, PC, klokker eller annen smart enhet. Sentralbanken opplyser også at de ønsker at denne nye digitale pengeenheten skal benyttes i internasjonal handel istedenfor USD, som vil redusere friksjonen som kinesiske bedrifter opplever i dagens globale handel. Alt i alt vil dette medføre økt handel, bedre stabilitet, redusert korrupsjon og hvitvasking av penger. Den engelske sentralbanken gjorde en analyse for to år siden og konkluderte at BNP vil stige med 3 % bare på grunn av redusert friksjon ved betaling grunnet en digital sentralbank penge.  

Mange andre sentralbanker arbeider med tilsvarende prosjekter, men det kan se ut til at Kina er først ute. Dersom Kina lanserer sin CBDC rundt juletider, vil nok flere andre land følge relativt raskt, og 2020 kan bli et veldig spennende år.            

 Dette blogg innlegget kan lastes ned som en pdf file, trykk her

Litt egenreklame:

Fremtidens bank og Blockchain, workshop:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Fremtidens_bank_-_informasjon_2.pdf

Penger fra huleboer til robot:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_fra_huleboer_til_robot_-_informasjon.pdf

Penger og vin, en reise i historien:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_og_vin_informasjon.pdf

Jeg var på Frankfurt School of Business and Finance på tirsdag 3. september, de har fått et eget Blockchain senter i høst, ledet av Dr. Philip Sander. Skolen har mange likhetstrekk med BI i Norge, i nye lokaler like utenfor Frankfurt sentrum og med litt over 40 000 studenter. Tema for samlingen på tirsdag var hvilken konsekvens Facebook Libra og nye penger kan ha for bedrifter i Europa. Her skal jeg dele noen av hovedpunktene med dere.

Dr. Sander tar utgangspunkt i at Libra kommer til å skaffe seg 250 millioner brukere i løpet av noen få år, og at hver bruker har 1 000 Euro liggende i sin wallet til enhver tid i gjennomsnitt. Det betyr en «pengemengde» på 250 milliarder Euro, som sannsynligvis betyr at Libra vil ha en større markedsverdi enn Bitcoin. Sander mener også at mye av grunnen til at Facebook valgte å informere om Libra så lenge før planlagt lansering er at de nå har mulighet til å korrigere kursen frem mot lansering til våren. Han mener også at de 28 partnerne som nå er presentert av Libra kan bli mange flere enn 100 før lansering, ettersom det åpenbart er stor interesse for å delta. Han mener videre at dette neppe er noen trussel for europeiske bedrifter ettersom Libra åpenbart har til hensikt å bidra til bedre betalingsinfrastruktur på tvers av landegrensene, også for bedrifter.

Selskapet Tangany presenterte sine tanker om sikker lagring av krypto aktiva og diskuterte flere konkrete løsninger rundt både hot wallet og cold wallet. De trakk for eksempel frem fordeler og ulemper med Ethereum og privat Ethereum, uten å foretrekke den ene fremfor den andre avhengig av behov. Crypto Kitties hadde for eksempel 14 000 transaksjoner hver dag når det var mest hektisk i 2017, mens snittet nå ligger på 89 transaksjoner om dagen. De trakk også fram noen av de markedsplassene som de anså som sikker lagring av krypto aktiva i wallets som Coinbase, Binance, Brave og Bitwalla.

MakerDAO hadde også innlegg om hva de leverer nå og hvilke planer de har for den nærmeste fremtiden. MakerDao er en interessant historie med tanke på hva bankene foretar seg, eller heller burde foretatt seg. De har definert sin plass i verdikjeden ganske detaljert hvor de for eksempel ikke deltar i kundeflaten, men lar det være opp til partnere og Fintech selskapene. De leverer både innskuddstjenester (foreløpig bare krypto), lån med sikret «pant» (også krypto), betalingsinfrastruktur og plain vanilla derivater med margin call. Mye likt det bankene gjør. De arbeider med nye tjenester basert på fiat inn og fiat ut. I tillegg har de en ledelsesmodell som er desentral, basert på smartkontrakter hvor det en gang i uken er et «ledelse» møte hvor alle som har token kan delta i å stemme i det som kalles «weekly open governance call».

D-fine gikk gjennom AML (Anti Money Launding) og CTF (Counter Terror Finance) reguleringene i EU, og minnet om at AMLD5 er vedtatt og at landene må starte og innføre reguleringen senest 10 januar 2020 og de skal være implementer senest juni 2020. KYT (Know Your Transaction) er en viktig brikke i de nye reguleringene. De advarte også mot å benytte vekslingsplattformer som ikke var regulert i av landets reguleringsmyndigheter, minibanker med krypto til fiat tjenester og OTC markedet – og selvsagt anonyme tokens som Monero.

Det var også innlegg som påsto at USD var i ferd med å minste sin posisjon som den foretrukne valuta i globale handler og som valutareserver for sentralbanker, både fordi amerikanerne er i ferd med å rote det til for seg selv og fordi det nå kommer inn digitale penger (tokens) både i privat regi slik som Libra og fra enkelt store sentralbanker. Et annet poeng i den sammenhengen ble det påstått er at pengemengden i USD og Euro nå er nesten det samme, men gjeldsbelastningen og renteutgiftene til FED i USA er i ferd med å forvitre verdien av hver USD. 

BaFin som er finanstilsynet i Tyskland holdt også et innlegg. De er svært godt oppdatert og har klare retningslinjer. De har gjort «ande testen» slik mange andre tilsynsmyndigheter har gjort og konkludert bla. at token er security token (som en aksje) dersom eierskapet er overførbart, det inneholder en rettighet eller at verdien er gjenstand for prismekanisme på markedsplass, pluss et par andre faktorer. Dersom noen trår over grensen vil de først få en advarsel, deretter pålegg om endringer og om det ikke hjelper blir produktet/tjenester forbudt. I enkelte tilfeller kan det tenkes de forfølger en sak for å statuere et eksempel. Men de ønsker seg klare rammeverk for det videre arbeidet. 

Det ble også presenter en tokenbasert Euro i samarbeide mellom et Blockchain selskap i Tyskland og en bank i Spania. Det var mange gode innlegg og nyttig informasjon, men jeg gir meg her. Jeg konkluderer at vi i Norge, i alle fall de jeg ofte er i kontakt med, har minst like god kompetanse rundt nye penger, tokenisering og krypto aktiva som våre venner i Tyskland. 

De siste 12 månedene har mye forandret seg for oss som jobber i finansmarkedet og for de som sparer til egen pensjon eller andre sparemål. Enkeltvis er det ikke så dramatisk, men når man summerer blir det av betydning. Her en noen eksempler.

AksjeSpareKonto blir tilgjengelig fra 1. september, behandlet i en tidligere blogg her. Så kommer IPS som jeg også har omtalt tidligere.

PSD2er et regulativ fra EU som kommer seilende neste år. Det gjør at bankene må åpne sine datasystemer for tredje part som godkjennes av finansmyndighetene (en form for lisens) og for hverandre. I første omgang gjelder det kontotransaksjoner, kontosaldo og betalinger. Det snakkes alt om PSD3 som sannsynligvis inkluderer enda mer informasjon, sikker også rundt pensjon og sparing. Av en eller annen merkelig grunn har ikke EU gitt føring på hvordan data utvekslingen skal skje teknisk, dermed blir nok litt "armer og bein" det første året, men mange banker er sammen om Berlin samarbeide, som skal rydde opp i dette innen utgangen av 2018. Rotet rundt teknologien gjør nok at det vil ta noen år før PSD2 får signifikant effekt i Norge. Grunnen til at PSD2 kommer er at EU ønsker mer konkurranse, bedre tjenester og billigere tjenester til kundene.

Etter sist finanskrisevar det mange banker som fikk tilført penger fra staten, betalt fra skatteinnbetaling. Dette vil ikke EU ha noe mer av og har besluttet at stater i fremtiden ikke skal betale for å holde banker flytende. Først skal aksjonærene få svi ved at aksjeverdien setter til null. Så skal obligasjonseierne få svi ved at obligasjonene settes til null. På Kypros forlangte EU at også de kundene som hadde store innskudd i banken skulle barberes ned til 100 000 Euro (stort sett Russere). Dermed flyttes risikoen fra staten over til aksjonærene, de som låner banken penger og de som setter penger i banken – bort fra innbyggere i landet.

For to uker siden kjøpte Santander bank Popular Bank for en (1) Euro. Popular Bank var ikke konkurs, men ECB (den Europeiske sentralbanken) hadde konkludert at det var sannsynlig at Popular ville gå konkurs i nær fremtid. Dermed ble banken satt under administrasjon, og lagt ut for salg. Det var mange som bød på Popular, men Santander vant fordi de var de eneste som ikke krevde statlig garanti for å overta, og de vil tilføre 7 milliarder Euro til Polular. Popular har 15 000 ansatte, etablert i 1926, hovedkontor i Madrid, men hadde store tap (37 milliarder Euro i råtne lån) i utlånsporteføljen. Ana Botin som er styreformann i Santander sier til Financial Times «Dette er bra for Spania, bra for Europa og null kostnad for skattebetalerne» Reguleringsmyndigheten tar over kontrollen tidlig for å sørge for kundenes beste.

I USA ønsket Trump å oppheve Dodd-Frank Act, reguleringen som kommer etter finanskrisen i 2008. Finansminister Steven Mnuchin har fått i oppdrag av Trump å gjøre noe. Resultatet er så lang et forslag om å la de mindre bankene slippe stress testing og bli unntatt for Basel 3 risikovektet lån regelverket, slik at de lettere kan konkurrere med de store bankene. Det er antydet at banker med mindre enn 50 milliarder dollar i utlån får en lettere hverdag, med mindre behov for stress testing. Store banker har midler til rigide kapitalkrav og stress tester, mens mindre banker ikke har det like mye. Igjen er det økt konkurranse på like vilkår og bedre tjenester til forbruker som er målet.

I Kina og Singaporehar myndighetene regulering som bremser kryptovaluta og Bitcoin, men ser ut til å se gjennom fingrene med det. I stedet ber de for eksempel Bitcoin børser opplyse hvem som står bak krypto wallets når det veksles mellom sentralbank penger og krypto penger. Dermed innføres en form for pengevask rutiner og avdekking av kriminelle aktiviteter. På den måten tiltrekkes de seg smarte hoder fra hele verden, og ser ut til å ta over ledelsen innen kryptopenger og Blockchain fra USA og Canada.

For å oppsummere: vi går åpenbart inn i en tid hvor reguleringsmyndigheten tar aktive grep for å bidra til bedre, billigere og mer effektive finansielle tjenester for forbrukerne. Dette bør bank og finansnæringen ta inn over seg.

Jeg var på Fintech Live denne uken. 150 Fintech selskaper som stilte ut og hadde presentasjoner, foredrag av mange av Europas beste innen bank, forsiring, teknologi og det finansmarked vi kommer til å møte om noen år.

London er og blir Europas finansielle hovedstad både før og etter Brexit og det er her Fintech har de beste rammevilkår for etablering og vekst i Europa. I verden er det en håndfull slike hub’s: London, New York, Silicon Valley, Hong Kong og Singapore. Statlige «Innovate Finance» har fått nesten 5 milliarder kroner i støtte og engasjerer 16 000 personer. FCA (det Engelske finanstilsyn) har åpnet en sandkasse som Fintech selskaper kan teste ut ideer og teknologi sammen med myndighetene, få råd og informasjon som hjelper dem videre. Som Mark Garner, medlem av parlamentet poengterte i sin åpningstale, England går ut av EU men ikke av Europa.

Begrepet Fintech er utvidet med InsureTech (forsikring), Regtech (myndigheter) og PayTech (betalinger).

Fintech mot banker.

Det var et glimrende panel som diskuterte om Fintech i fremtiden vil konkurrere ut bankene eller om de vil samarbeide med bankene. Bankene har vært sene til å ta i bruk ny teknologi, utviklingsprosjekter er kostbare på grunn av organiseringen, ledelsen mangler ofte digital kompetanse og sitter fast i gamle systemer og gammeldags måte å tenke på. Fintech selskapene er mer eller mindre det motsatte, raske til å adoptere ny teknologi, små og billige utviklingsprosjekter og tenker ofte utenfor boksen. Men bankene har noe Fintech selskapene ikke har – kunder. Mange Fintech selskaper sliter med å få nok kunder til å oppnå kritisk masse på tjenestene. Derfor vil mange Fintech selskaper søke samarbeide med bankene for å få økonomien til å henge sammen, mens bankene vil søke samarbeide og oppkjøp for å øke utviklingshastigheten og redusere kostnadene. Fidor Bank ble trukket frem som et eksempel (Sophie Guibaud fra Fidor satt i panelet) på en bank som setter sammen ulike tjenester fra ulike Fintech selskaper til en komplett bank tjeneste. PSD2 ble også trukket frem som en større fordel for bankene enn for Fintech selskapene, ettersom de nå lettere kan få en horisontal kundestrategi. Avslutningsvis ble Internet of Things diskutert med fokus på identitet og sikkerhet når maskiner skal gjennomføre betalinger uten at mennesker er involvert.

Blockchain

Det er neppe noen Bank / Fintech konferanse uten av Blockchain er på agenda? Tradle hadde en fin presentasjon av sin Blockchain baserte KYC, ferdig til bruk. De har alt noen banker på kundelisten uten at de ønsket å oppgi hvem. AppliedBlockchain er et konsulenthus og leverandør av Blockchain tjenester til banker og har en rekke banker på kundeliste, og de tok oss gjennom noen av prosjektene de har Så kom et usedvanlig kompetent panel som diskuterte Blockchain for bankindustrien. Konsensus gikk på at bankene blir tvunget til å endre mye av sin forretningsmodell på grunn av Blockchain. Utviklingen ble også sammenlignet med internett. Mange banker ansetter programmerere og teknologier i Blockchain prosjekter, det blir feil. Skal man lage noe på internett, starter man ikke med å bygge internett, men å utnytte det som alt er der. Noen i panelet mente det fulle potensiale i Blockchain først vil bli utnyttet om 10 til 15 år.

Roboter og kunstig intelligens

Chapppuis Halder (Fransk finanshus) hadde en presentasjon av sitt arbeid de siste årene. Deretter kom et kompetent panel på scenen. Det er investert nesten 5 milliarder kroner i denne teknologien de siste årene, mest i USA som ligger klart foran Europa. Kunstig intelligens gjør det mulig for bankene å tilby spesialtilpassede tjenester til hver enkelt kunde, ved at systemene lærer hver enkelt kunde å kjenne basert på store mengder data både fra bankens databaser og sosiale kanaler. Et problem mange banker har er at datakvaliteten på informasjonen i banken er dårlig, noe som fører til at personaliseringen ofte bommer på personen. Det finnes nå 14 000 selskaper i verden som arbeider med kunstig intelligens. Cyber Attack ble trukket frem som en stor risiko i denne utviklingen.

Nå er en håndfull småputtland i ferd med å lansere digitale sentralbank penger (DSP / CBDC). Sist ute er San Marino som er Europas 3. minste land etter Monaco og Vatikanstaten. San Marino ligger i fjellene øst i Italia mellom Firenze og Rimini, og har 32 000 innbyggere men er likevel det landet i Europa med høyest BNP per innbygger. San Marino er verdens eldste republikk som stammer fra 300 år etter Kristi fødsel, hvor nasjonalforsamlingen velges hvert 4. år. De er medlemmer i EU og benytter i dag Euro som valuta, selv om de formelt ikke er med i Euro samarbeidet. Covid-19 har gitt republikken utfordringer og nye lån på 360 millioner Euro. Dermed lanserer de nå planen om den digitale valutaen Titano (etter fjellet Titano) støttet av sentralbanken, kun gyldig innenfor landets grenser. Ikke nødvendigvis Blockchain/DLT basert og i form av et debetkort som kan brukes i alle butikker, restauranter og ved betaling av offentlige utgifter. Tanken er at offentlige ansatte og pensjonister får utbetalt lønnen sin i Titano. Dette er til forveksling det samme de gjør i Kina nå med e-RMB, og har en mye viktigere effekt for fremtidens øko-system enn den rent teknologiske.

Ved å utbetale offentlige ansatte og pensjonister i en ny digital valuta flytter de generering av penger bort fra de private bankene og over til sentralbanken. For hundre år siden var det sentralbanken som trykket alle pengene våre i form av sedler og mynt. I den digitale verden er det de private bankene som har overtatt pengetrykkingen. Prinsippet kalles «fractional reserve banking». Samtidig tvinger sentralbanken nå handelsstanden til å akseptere de nye pengene rask. Bruken av kredittkort kommer til å bli kraftig redusert, ettersom både San Marino og Kina bygger inn fordelskort, rabatter og andre nyttige tjenester (smartkontrakter) i bruken av de nye pengene. Alternativet for San Marino er å utstede obligasjoner i Euro på det åpne markedet, slik både EU, USA og de fleste andre land gjør. Mens obligasjoner har en rente som skal betales til investorene, kan Titano meget vel være rentefritt og betraktes som et lån fra innbyggerne, slik kontanter i prinsippet er. Selvsagt mye bedre for en stat med Covid-19 utfordringer enn å måtte betale renteutgifter i fremtiden.  

Mens land som Sverige, Canada, England og et par andre land markedsfører sine CBDC prosjekter med stor iver, dukker det stadig oftere opp små land som bare plutselig lanserer digitale sentralbank penger. Jeg hadde en blogg for litt siden om det. Felles for mange av disse landene er at de ikke hadde sin egen valuta, men brukte Euro, USD eller andre valutaer. Mye korrupsjon og dårlig finansiell infrastruktur er ofte også en gjenganger. Marshall øyene ligger i Stillehavet nesten midt mellom Amerika og Asia, og har frem til nå brukt amerikanske dollar som landets valuta. De har nå som mål å lansere sin digitale sentralbank penge om kort tid. De har valgt en privat blokkjedeteknologi som heter Algorand. Et annet øyparadis styres av Eastern Carribean Central Bank som styrer finansene for en gruppe øyer i Karibia med blant annet Barbuda, Antigua, Dominica, St. Lucia, St. Vincent og en håndfull andre sydhavsøyer. De lanserer sin pilot nå i disse dager, med plan om full utrulling innen utgangen av året. Her er kontanter mest brukt, og den fysiske flytting av kontanter mellom øyene er en utfordring. En annen øy som er mer kjent for oss i Norge er Mauritius som nå i mai annonserte at de «snart» vil lansere sin egen CBDC. Mauritius lanserte i mars i år en egen lisens for kryptovaluta handel og oppbevaring av kryptovaluta (custodian). Risikoen for finansiell ustabilitet er mye lavere i små land med dårlig finansielle infrastruktur, enn i land som Norge med en moden infrastruktur. Derfor er det muligens naturlig at slike land tar steget først? Innføringen av CBDC er like mye et politisk spørsmål som et teknologisk, siden hele økonomien i landet blir påvirket, i tillegg til forholdet til andre land.

Det er sagt at en god krise ikke må kastes bort og Covid-19 er en slik krise. Covid-19 har generert mange nye prosjekter rundt fremtidens penger og prosjektet i San Marino er bare ett av dem. Og det er ikke bare sentralbankene som arbeider med nye prosjekter, også private banker og private selskaper arbeider med token i ulike former basert på Blockchain/DLT. Store globale infrastruktur-leverandører som MasterCard, Visa og American Express investerer stort i nye betalingsmidler og teknologileverandører som Facebook, Apple, Spotify, AliPay, Tencent og andre gjør det samme. Året 2020 er snart halvferdig, mye har skjedd, men enda mer vil skje resten av året.

I 2018 kommer PSD2 og åpne API vår vei. EU ønsker mer konkurranse i bank markedet og innfører nye regler fra og med 2018. Det skal litt til å IKKE få med seg de endringene som kommer, så jeg skal ikke gå i detaljer om AISP, PISP og ASPSP . I prinsippet må bankene dele konto og transaksjonsinformasjon med tredje parts leverandører, selskaper som ikke nødvendigvis er bank. Disse selskapene kan også sende betalingsinstruksjoner inn i bankenes datasystemer. Det betyr for eksempel at et dataselskap kan utvikle den beste mobile bank app’en i Norge å koble seg på alle bankene i Norge. Alle banker i EN app. Halvparten av oss nordmenn bruker mer enn en bank og må trøble med inn og utlogging i flere banker for å få oversikt, men fra 2018/2019 kan det altså være slutt på trøbbelet.

I dag har bankene en direkte relasjon til kundene, enten at kunden går i en filial, bruker bankens nettbank eller bankens mobilbank. I fremtiden kommer det sannsynligvis til å være en part mellom banken og kunden i de fleste interaksjoner med banken, nemlig en foretrukken tredjepart. Foretrukken av kunden.

I oktober kom EPSI med en rapport om tilliten bankene har hos sine nordiske kunder, og det er ikke mye å skryte av. De nye bankene som har spesialisert seg på utvalgte segmenter i markedet gjør det OK, mens storbankene som DnB, Danske bank og Nordea har funnet hverandre i bunnen. Hadde det ikke vært for de store endringene som kommer med PSD2, hadde det muligens ikke vært så ille. Men når kundene nå mister den direkte kontakten med banken sin, det blir enklere å sammenligne prisene på tjenestene og at det sikkert kommer en par nye utfordrere i markedet, blir det en spennende reise å se hvilke konsekvenser det vil få for storbankene. Jeg var inne på samme tema 17. desember.

Bankene blir nok tvunget til å se på forretningsmodellene sine. Skal de fortsette å levere alt til alle, alltid – eller skal de velge seg noen segmenter å spesialisere seg på? Skal de utvikle horisontale strategier eller skal de fortsette med vertikalene sine? TBTF (To Big To Fail) var et mantra for noen år siden, og myndighetene definerte enkelte banker som systemkritiske. De store var så store at de simpelthen ikke kunne gå konkurs. Nå er mantra TBTC (To Big To Change) og er et utrykk for risiko, og med fremveksten av en jungel av små smarte banktilbydere er de store mindre systemkritiske enn tidligere. Og, de åpner markedet på fullt gap ved å samle seg i bunnen av tillitsskalaen. En banks viktigste eiendel er den tillit banken har hos sine kunder.

De store bankene har god erfaring i å befinne seg på bunnen av tillitsskalaen, det har de stort sett gjort siden finanskrisen startet for 10 år siden. Men det nye nå er at kundene etter hvert får alternative leverandører, som innskudd og utlån (Bank Norwegian, Ya Bank, Komplett Bank,….), betaling (PayPal, Apple Pay, Google Wallet, AliPay, TransferWise…) og Corporate Finance (Crowdfunding).

Jeg fikk et spørsmål fra Tom Staavi på Futurebank 2020 i Oslo på torsdag på scenen sist uke, som jeg var uforberedt på og som jeg ikke svarte veldig bra på. Spørsmålet var rundt styre og ledelsen i bankene og nye teknologier. Mitt svar var at bankene bør sørge for at det finnes personer i styret og topp ledelsen som har tilstrekkelig digital forståelse, 20-30 % i tallet. Det er for så vidt riktig, men tenger nok utdypning. Digital forståelse er mye mer enn å kunne bruke biltelefonen sin.

Forsidebilde til denne bloggen viser brødrene John og Patrick Collison når de startet Stripe i 2010, 18 og 20 år gamle. Stripe har nå 2 000 ansatte og ble verdsatt til 35 milliarder dollar i emisjonen september 2019, med et kobbel av verdens fremste venture kapitalisert på eiersiden.  Det andre bildet er viser Kjerstin R. Braathen som leder solide DNB. Nå er det ikke alderen som er avgjørende, men den digitale forståelsen og kompetansen samt nysgjerrigheten og pågangsmotet. Mens Collisson brødrene har bakgrunn fra MIT (Massachusetts Institute of Technology) og Harvard University, har Braathen en mastergrad i ledelse fra École supérieure de commerce de Nice Sophia-Antipolis. Styret i Stripe består stort sett av teknologer som Diane Greene som tidligere ledet Google Cloud, Michelle Wilson tidligere leder i Amazon og Jonathan Chadwick, tidligere finansdirektør i VMware, McAfee og Skype. Styret og topp ledelsen i DNB består stort sett av økonomer.

Jeg var ansatt i Nordea noen år og kom relativt tett på Casper Von Kokskull, som da var administrerende direktør for Nordea (hele Norden). De hadde mye av den samme sammensetningen i styret som DNB, bare en i styret med adekvat digital forståelse, men til gjengjeld var hun en av de fremste i Nord Europa på sitt felt. Men det virket som om hun konstant kom til kort mot økonomene. Derfor kan det bli avgjørende at det blir 2-3 teknologer både i konsernledelsen og styret i en bransje hvor stadig flere kaller seg teknologibedrifter med banklisens og ikke banker. Hva kjennetegner forresten en teknologibedrift?

Utfordringen med ny teknologi slik som Blockchain, kunstig intelligens, analyser og nyttig-gjøring av store datamengder og tingenes internett (IoT) er at man først må forstå hvordan teknologien virker før man kan dra nytte av den. Det betyr at bedriften bør sette av en pott penger hvert år som kan brukes til å «leke» med den nye teknologien, og forstå hva den kan brukes til og hvordan den kan skape nye inntekter i fremtiden. JP Morgan setter for eksempel av neste 30 % av IT budsjettet til helt ny teknologi, som Blockchain og kunstig intelligens, mens DNB og Nordea i forhold bare setter av smuler. Å holde liv i gamle systemer tar ofte det meste av budsjettet.

Jeg skal derfor dukke litt ned i JP Morgan. Jamie Dimon ble sjef i 2004 og startet en voldsom digital transformasjon som eskalerte rundt 2013. Banken hadde rundt 2010 et teknologibudsjett på nesten 100 milliarder kroner årlig, hvorav minst 20 % gikk til helt ny teknologi, som kunstig intelligens og Blockchain, noe som har økt frem mot 2020 til nær 30 %. I 2018 hadde JP Morgan flere programmerere enn Facebook og Twitter til sammen. JP Morgan investerte mellom 2016 og 2018 mer alene enn alle bankene i Europa til sammen i Fintech selskaper. JP Morgan startet allerede like etter Ethereum utviklerkonferansen i 2015 arbeidet med en plattform på toppen av Ethereum (en Blockchain teknologi) som de kaller Quorum. Quorum ble presentert på SIBOS i 2016 og var da det andre Blockchain prosjektet JP Morgan presenterte, Juno var det første. I februar 2019 presenterte JP Morgan JPMCoin er kryptovaluta for bedriftskundene for raskere og billigere betalinger mellom kunder av JP Morgan basert på Quorum, på et tidspunkt der JP Morgan hadde registrert hele 67 patenter på ulike Blockchain/DLT teknologier. Prosjektet COIN (COntract INtelligence) basert på kunstig intelligens ble presentert våren 2017 og de som fulgte med burde nok ha oppfattet hva som var i emning. COIN er et system basert på kunstig intelligens som utvikler og skriver kontrakter som advokatene i selskapet tidligere hadde gjort manuelt. COIN er både mye raskere og med mindre feil enn menneskene, og dermed ble nær 1 500 advokater erstattet av en håndfull dataprogrammerere over natten.

I min siste bok som heter «Det som forandret verden» og kom ut for noen uker siden bruker jeg L’Oreal som et av flere eksempler. De har tradisjonelt levert sminke, hårspray og fysiske produkter til kvinner i hele verden. I 2014 ansatte de en «Chief Digital Officer» og de har klart å vri omsetning over på rene digitale tjenester. L’Oreal investerer nå massivt i Blockchain, kunstig intelligens og IoT. Et eksempel er «my little factory» som utvikler personaliserte produkter basert på kunstig intelligens og AI. De lanserte Makeup Genius hvor kundene kan ta en selfie og får hjelp til makeup ved å benytte utvidet virkelighet. De har som mål at 20 % av omsetningen skal være ren digital innen utgangen av dette året. Luksusprodusentene Prada og Gucci hadde for 5 år siden omtrent lik omsetning. Gucci har de siste årene etablert det de kaller et «skyggestyre» med unge ansatte som jevnlig møter i det ordinære styre, og med det investert i helt nye tjenester og produkter. Gucci informerer nylig i Harvard Business Review at dette er en vesentlig årsak til at omsetningen har økt med 136 % de siste 5 årene, mens omsetning til Prada er redusert.

I Europa finnes det nå veldig mange såkalte utfordrerbanker. Også i Norge har vi noen av disse, og Aprila Bank er et godt eksempel. Aprila ledes nå av en teknolog med bakgrunn fra konsulentbransjen, Fintech og DNB IT. De har fokus på SMB (Små og Medium store Bedrifter) som lenge har vært dårlig betjent av de store bankene. De gjør bl.a. det mulig for en bedrift å få penger fra en faktura samme dag som faktura skrives ut, med en egen knapp inne i regnskapssystemet. Banken er blitt usynlig. Teknologien de har utviklet er så bra at andre banker har spurt om å få kjøpe eller leie den, til og med Kinesiske banker ifølge Halvor Lande fra scenen på Futurebank 2020 sist uke. Aprila blir muligens den første banken i Norge som kan kalle seg en teknologibedrift, dersom forutsetningen for å være teknologibedrift er at man har inntekt på salg av ren teknologi.

DNB leverte et ekstraordinært godt 2019, i stor grad som et resultat av en rekordgod rentemargin på utlån. Utlån er hovedtjenesten til DNB, og sto for anslagsvis 73 % av inntektene i 2019, noe den mer eller mindre har gjort i nesten 200 år. Bloomberg har i disse dager en stor sak om den Sveitsiske banken UBS. UBS sin hovedtjeneste er forvaltning av formue for rike personer i hele verden, noe det blir stadig flere av. Mens UBS lenge levde godt tross mye manuelle rutiner, har de i det siste gjort det stadig dårligere og aksjekursen har vært synkende noen år. Nå leter de etter en ny administrerende direktør og spesifiserer at det bør være en med digital kompetanse. Markedet for formuesforvaltning blir stadig mer digitalisert og robotisert, og UBS trenger ifølge Bloomberg nye digitale koster.   

Vi nærmer oss slutten på et begivenhetsrikt år for Bitcoin, kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Bitcoin kursen har skutt i været, godt hjulpet av at profesjonelle investorer tar posisjoner med hundrevis av millioner kroner i slengen. Privatpersoner i mange rike land har aldri noen gang i historien hatt så mye kapital tilgjengelig for sparing og investering som nå. Samtidig er innskuddsrenten nær null, og i noen land negativ, noe den sannsynligvis blir i mange år.  Stablecoin som USDC, Tether, JPMCoin og etter hvert Diem (tidligere Libra) har fått nye venner og nye distribusjonskanaler for å være til nytte for nye kunder. Kina lanserte sine digitale sentralbank penger i april og har nå rullet ut til 5 ulike områder i Kina med mer enn 100 millioner innbyggere. De har gjennomført air drops i form av lotto noen ganger for å få opp bruken. Mer enn 9 000 butikker, online-handels-plattformer og offentlige betalinger aksepterer nå e-RMB. De har også jobbet med kundeflaten og tatt bort mange av friksjonene som bankene har ved å utnytte wallet til AliPay, WeChatPay og bankenes mobilbanker, i tillegg til å sørge for offline betalinger ved at wallet i mobiltelefonen fungerer som et fysisk debetkort i kortterminalen i butikken. Det er nå en håndfull sentralbanker rundt om i verden som har gjort det samme og lansert DSP/CBDC til publikum og bedrifter.

Brexit

Brexit inntreffer 1. januar 2021 med eller uten en avtale. London har i mer enn ett tusen år vært finanshovedstaden i Europa. Og det kommer de til å bli i mange år fremover. Det startet sannsynligvis med en viking ved navn Ganger Rolf og hans etterkommer Vilhelm Erobreren som i 1070 innførte prinsippet om tally sticks, en distribuert ledger arkitetektur (DLT) med fysiske trepinner som etter hvert ble statsobligasjoner omsatt på markedsplassene i London. (mer om det i min neste bok som kommer i april) For noen år siden var konsensus at finansdistriktet i London blir tømt og at Amsterdam, Paris og Frankfurt tar over rollen som finanshovedstad i Europa på grunn av Brexit. Men mens de Europeiske hovedstedene knivet seg imellom vokste London. Storbanken JP Morgan har i dag 2 000 flere ansatte i England enn før 2016. Goldman Sachs er 900 flere og MFUG 400 flere. Selv om mange også har ansatt flere i sentrale Europa, er økningen størst i London. Selv BNP Paribas og UBS har økt staben i London.

En av effektene av konkurransen mellom sentrale Europe og London kan godt gi energi til økt digitalisering, fjernings av friksjon i verdioverføring, bedre klima for anti korrupsjon (AML) og kortere verdikjeder i business. I tillegg til kunstig intelligens (AI) og IoT er DLT (Distributed Ledger Technology) den teknologien som sannsynligvis vil vokse raskest de neste årene og muliggjøre den digitale transformasjonen som blir nødvendig. E24 skriver at det er ventet køer med trailere som er 100 km lange på begge sider av kanalen, hvor bare 5 % har de riktige tollpapirene i orden etter 1. januar. Utfordringen er ikke den fysiske flyttingen av varer, den har fungerer i mange år, men administrasjonen av papirene. Det har passert opp mot 20 000 trailere daglig mellom England og Sentral-Europa uten fysiske problemer.

Kan det tenkes at sentralbanken i England finner ut at de bør sjøsette sine digitale pund raskere enn først planlagt for å sette fart i oppgjør av handel med Europa? Programmerbare digitale penger gir også mange effektivitetsforbedringer på informasjonsflyten utover bare betalinger. Det kan jo tenkes at de landene i Sentral-Europa som blir mest berørt slik som Frankrike, Tyskland, Nederland og Danmark presser ECB også til å sette opp farten? Med stor ubalanse i økonomien er risikoen mindre ved å sette opp farten, enn når alt er i balanse. Det er en av grunnene til at det er enklere å ta avgjørelsen om DSP/CBDC i East Caribeean Central Bank enn i European Central Bank. Dersom ECB setter opp farten kan det medføre store ringvirkninger.

EU

Den Europeiske sentralbanken ECB har informert at de planlegger å starte noen form av teknisk pilot av en digital sentralbankpenge innen sommeren 2021. Det kan tenkes at de gjør som andre, starter flere prosjekter i parallell. Det har både Singapore og Frankrike gjort. Samtidig bobler det under overflaten ved at både Spania, Italia, Frankrike og Sverige gjør sine CBDC piloter uten ECB, men etter å ha kommunisert med ECB. EU har også i flere år ønsket at Euro skal brukes mye mer i internasjonal handel istedenfor amerikanske dollar. De har også gjentatte ganger informert at de ønsker en Europeisk konkurrent til Visa og Mastercard. De har også etablert en Europeisk konkurrent til SWIFT, uten at det har lykkes så bra. SWIFT utfører det meste av internasjonalt oppgjør i New York. Muligens kommer EU til å sette opp farten ytterligere i 2021, og særlig med tanke på både Brexit og Kina?

Jo Biden og USA

Presidentvalget i USA er avgjort i Bidens favør, etter en måned med noen humper i veien. Biden er utdannet advokat og var i nesten 40 år senator for staten Delaware, frem til januar 2009. Ikke bare har Biden en god utdannelse, i motsetning til noen andre presidenter, men han ser ut til å samle den mest kompetente administrasjonen som USA har hatt på mange år når har inntar det hvite hus i januar. Kan det ha en betydning for hastigheten på digital transformasjon i USA og nye digitale penger? Sannsynligvis vil det det. Delaware har under Biden beveget seg til å bli den mest digitale staten i USA når det gjelder offentlig forvaltning og i særdeleshet det som han med selskaper å gjøre. Det å registrere et selskap, oppdatere årlige regnskaper, skatteinformasjon og avslutte selskaper gjøres i stor grad digitalt. Mer eller mindre som i Norge. Det er en av grunnene til at mange selskaper velger å registrere seg der, rett og slett for at det er enkelt. At det er enkelt å skjule hvem som er den rettmessige eier av selskapene, slik skatteparadisene også gjør, er muligens ikke like positivt i våre øyne. Men det gjør også de fleste andre stater i USA. Alt i 1974, mens Biden var senator etablerte staten Delaware “Delaware Broadband Fund” for å sørge for internett og etter hvert bredbånd til alle. I 2009 skapte de DTI (Delaware Technology & Information) et prosjekt for å flytte mest mulig offentlig administrasjon ut i skyen som den første staten i USA. Nå er 80 % skybasert. DTI har også prosjekter for digital identitet, Open Data og API standardiseringer og en rekke andre prosjekter.

Sannsynligvis tar Biden dette med seg inn i det hvite hus og engasjerer seg i en fornying av USA som nødvendigvis må inneholde digital transformasjon. USA har de siste fire årene blitt frakjørt av andre nasjoner, Kina spesielt, innen de fleste felt når det gjelder bruken av ny teknologi. Digital transformasjon er mer en endring i kultur, mennesker, prosesser og forretningsmodeller enn en ren teknologisk endring. Med tanke på den enorme bruken av sjekker og kontanter i USA, bør nye digitale penger bli en viktig brikke for Biden & Co. En av de viktigste argumentene sentralbanken i EU brukte for å begrunne arbeidet med digitale sentralbank penger er at det støtter og muliggjør en digital transformasjon i Europa og med det bedret konkurranseevne.  

Top down eller bottom up.

Kina og USA har to diamentalt ulike innfallsvinkler. Kina har en top down strategi der viktige beslutninger fattes av politisk ledelse og mye av finansieringen kommer fra offentlige midler. President Xi sa for eksempel i desember 2019 at «blokkjedeteknologi kommer til å spille en vital rolle for industrien. Vi må øke bruken og nytten av denne teknologien». Dermed ble det pøst enda mer penger inn i Blockchain og kryptobaserte prosjekter. Samtidig gjorde de det vanskelig for Bitcoin og fremmede prosjekter. Resultatet er mange tusen små selskaper som arbeider med Blockchain/DLT, overlegent fleste patenter i verden og i år digitale sentralbank penger (DSP). USA har alltid vært drevet av private krefter og innovasjon. Det offentlige har mange ganger støttet det private gjennom offentlig-private prosjekter. Det brakte de første amerikanere til månen og det ser ut til å frakte en ny generasjon både til månen og mars gjennom Space-X prosjektet. Digital Dollar prosjektet som har utviklet seg som et samarbeide mellom FED i Boston og MIT er også et slikt prosjekt. De har startet fysisk test av en DLT basert digital sentralbank penge. Libra prosjektet (skiftet navn til Diem 1. desember) har sine røtter i USA, i tillegg til at hele krypto og stablecoin bevegelsen startet der. Men som Shoshana zuboff skriver i sin siste bok «Demokratiets tempo er langsom av natur, fordi det tynges av redundans, kontrollmekanismer, lover og regler». Fremveksten av kryptovaluta og stablecoin har frem til nå vært uten lover og regler. 

Det er bare uker til 2021, et år hvor det meste kommer til å gå fortere enn i 2020. Og spesielt innen digitale sentralbank penger, private stablecoin og kryptovaluta.               

Jeg er i ferd med å lese ferdig Andreas M. Antonopoulos sin bok «The internet of Money». Boken er om Bitcoin og Blockchain, men mer interessant er hans refleksjoner om hvor vi er på vei. Gartner kaller det den nye «programbare» økonomien. Hvordan den nye desentralisering av forretningslogikk og tillit, samt måten de elektroniske nettverkene gjennomgår evolusjon og noen ganger revolusjon på. Jeg er så gammel at jeg husker datanettverkene på 1970 tallet, med en IBM 36 eller stormaskin i midten og dumme terminaler ute hos brukerne. All forretningslogikk var installert på stormaskinen, og skulle vi legge inn nye tjenester ble det gjort på stormaskinen, noen få ganger i året. Smarte nettverk, dumme terminaler. Så kom PC’ene og mye forretningslogikk ble flyttet bort fra stormaskin og til PC’ene. Mange sluttet å bruke stormaskin og nettverkene ble bare brukt til å frakte datatrafikk mellom PC’ene. I telebransjen skjedde det samme. Frem til 2007 (før Iphone) fantes forretningslogikken hos teleoperatørene og både telefon og mobiltelefon var «dumme» dingser som gjorde at vi kunne snakke med hverandre og sende tekst meldinger. Skulle en ny tjeneste som å videresende samtale eller talemelding introduseres, ble det gjort hos teleoperatøren, noen få ganger i året. I tillegg ble enkelte kunder gitt bedre betingelser enn andre, ved at for eksempel store selskaper fikk lavere pris og bedre tjenester enn privatpersoner. Da var nettverket smart og telefonene dumme. Nå er det omvendt - telenettverkene er dumme og telefonene er smarte. Nettverket sender bare en jevn strøm av informasjon mellom telefonene og bryr seg ikke om bedriften er stor eller liten, om beløpene er store eller små, om det er konge eller fant som sender. Nesten all forretningslogikk befinnes seg i telefonene eller hos tjenestetilbyder. Og oppdateringer og nye versjoner med nye tjenester kommer daglig.

Nettverkene vi brukes som bank er av type smarte nettverk, mens det kundene har hjemme og på kontoret er av typen dumme. Søker du på lån er det datasystemene i banken som gjør jobben, mens det du gjør er bare å fylle ut et formular elektronisk og sende det til banken. Det samme med betalinger enten du bruker VIPPS / MobilePay eller internett banken hjemme. Og uansett om du er privatperson eller selskap. Med den teknologiske utviklingen vi er inne i er det mye som tyder på at bank bransjen vil oppleve det samme som tele bransjen. Kan det bli kunden som blir bank og banken blir et dumt nettverk? Hva da med reguleringsmyndighetene? PSD2 er et EU regulativ som etter planen blir innført om 8 måneder. Det tvinger bankene til å åpne opp sine datasystemer for andre såkalt sikre tredjeparter, selskaper som er godkjent av Finanstilsynet og har sikkerhet og kompetanse i orden. Det betyr at det sannsynligvis kommer nye apper til mobiltelefon og internett koblede PC’er som utfører mye smartere finanstjenester enn de som finnes i dag fra bankene. Kommunikasjonen mellom bank og kunde bruker et data-språk som kalles API. Når gode API’er etter hvert blir en hygienefaktor, blir konkurransen flyttet til å utvikle flere og bedre API’er. Dermed blir også forretningslogikken steg for steg flyttet fra banken og til mobiltelefonen eller internett på PC. Og da blir bankene tilbydere av dumme nettverk for finansielle tjenester, og det er mulig vi ikke lenger bruker betegnelsen bank men tilbyder av finansielle tjenester? Og disse tilbyderne er like gjerne Facebook, Google, Amazon, Alibaba, Tencent og Telnor, som DNB, Nordea og Sparebank 1.

Kan det hende Rune Bjerke får rett i at DNB blir et teknologiselskap som tilfeldigvis også leverer finansielle tjenester?

ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 30 milliarder kroner internasjonalt.

I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering» i august.

Jeg har fått mange spørsmål om kryptovaluta og ICO de siste månedene, derfor har jeg laget er 5 minutters video hvor jeg forklarer hva en ICO er. Og ikke minst har jeg med mine 3 investerings råd om ICO (og Kryptovaluta).

Jeg holdt et lite innlegg på NFI i Oslo 15. juni med tittel «What is money?».

Spørsmålet om hva penger er har opptatt meg lenge og jeg skrev faktisk en bok om det i 2016 «Penger fra huleboer til robot».

For 20 år siden var det få som stilte dette spørsmålet, men etter at Bitcoin kom til verden i 2008 er spørsmålet stadig oftere blitt reist. Bitcoin ble presentert som en måte å betale fra en person til neste uten at en bank var involvert, og mange mente at bankene var i ferd med å bli overflødige. Men bitcoin har ikke tatt den posisjonen og kommer heller aldri til å gjøre det. Skaperne under pseudonymet Satoshi Nakamoto kalte heller ikke bitcoin for penger men for digitale kontanter i motsetning til pengene som bankene var ansvarlig for.

Den tradisjonelle definisjonen på penger er 1) et betalingsmiddel 2) en måte å oppbevare penger på og 3) en regnskapsenhet.

Betalingsmiddel

Allment brukt betalingsmiddel som man har tillit til at kan brukes på Rema1000, Meny, COOP, betale for elektrisitet, internett/telefon, skatter og alt annet.  I Norge er norske kroner et pliktig betalingsmiddel i henhold til loven og slik kommer det til å være så lenge du som lese dette lever. Det betyr at de aller fleste får sin lønn i norske kroner, prisene i butikkene blir i norske kroner samt at skatter og offentlige innbetalinger er i norske kroner. Grunnen til at du aksepterer å få lønnen din i norske kroner er at du har TILLLIT til at du kan betale hva du vil med det. BIS (Bank for International Settlement) som kalles sentralbankenes sentralbank kaller det «nettverkeffekten».

Oppbevaring

At man kan legge til side penger til for eksempel pensjon og at man har TILLIT til at pengene fremdeles har verdi etter 20, 30 eller 40 år. Inflasjonen spiser litt hvert år, men penger forsvinner ikke – i alle fall ikke i Norge. Det finnes en rekke eksempler på verdioppbevaring som ikke er penger, som for eksempel aksjer på børsen, eiendom, gull og kunst.

Regnskapsenhet

At Brønnøysundregistrene, investorer, skatteetaten og andre som mottar regnskap aksepterer enheten. 

Bitcoin og andre coin i kryptoverden tilfredsstiller ingen av disse kriteriene og er hverken penger eller noen form for valuta. Volatiliteten er større enn de fleste aksjene på børsen. Bitcoin kan brukes som noen form for betalingsmiddel på linje med aksjer, gamle frimerker, god vin, korn (i Egypt for 5 000 år siden ble korn brukt som betalingsmiddel, side 16 i nevnte bok) og annet som kan benyttes som byttemiddel ved handel. Slike kryptoverdier kalles stadig oftere asset på engelsk, noe som på norsk kalles aktiva. Kryptoaktiva er en riktigere betegnelse på Bitcoin og dets like. Men bitcoin introduserte oss til blokkjedeteknologien og i den finnes muligens deler av teknologien for fremtidens penger.

Hva som har verdi har variert over tid

Malerier av kjente malere var i middelalderen ikke spesielt verdifulle, men ansett som pyntegjenstander, selv om det var status å ha flotte bilder av en kjent kunstner på veggen. Det var amerikanerne som satte fart på kunstmarkedet og de tidligere pyntegjenstandene ble verd millioner for ikke å si milliarder. Det er sagt at indianerne solgt hele Manhattan i New York for en dollar, noe som i dag sikkert er verd tusenvis av milliarder dollar - minst. I mai 2010 hadde Laszlo Hanyecz i overkant av 10 000 helt verdiløse bitcoin. Han kjøpte to pizzaer for 10 000 BTC og beviste at bitcoin faktisk hadde en ørliten verdi. 10 000 BTC sommeren 2022 er verd 2,26 milliarder kroner. Sina Estavi kjøpte den første Twitter melding som en NFT av Jack Dorsey for 2,9 millioner dollar februar 2021, mens NFT boblen var på vei inn i eufori fasen. Året etter forsøkte han å selge den, og fikk høyeste bud på 280 dollar. Digitale verdier har en tendens til å variere veldig i pris, og de fleste blir etter hvert null verd. Mye av grunnen er at tilbudssiden ofte er elastisk, som betyr at markedet flommer over av lignende når kjøperne står i kø. Noe av årsaken er at produksjonskostnadene er lave og ledetiden kort.

Bitcoin og andre coin

Kryptoaktiva er bare software. Ny software har en tendens til å erstatte gammel software. Windows erstattet DOS og har eksistert i snart 30 år, etter stadige forbedringer. Men det meste er flyttet videre til internett nettlesere, IOS og Android. Det som ble laget i DOS i 1980 ble verdiløst alt rundt år 2000. Bitcoin har eksistert i 14 år og kommer muligens til å eksistere i minst 14 år til, men en gang er det nok slutt. PoW var viktig konsensus mekanisme i 2010, men er nå nærmest utdatert, på samme måte som PoS sannsynligvis blir utdatert om noen år. Ethereum har eksistert i 7 år og forsøker desperat å følge Windows sitt eksempel ved å oppgradere til PoS. Som jeg sa til NRK før sommeren, lykkes de ikke med å oppgradere til PoS er det slutt om et par år (jeg ble feilsitert i NRK). Nå finnes det så mange gode alternativer i form av Solana, Algorand, Cardano og andre, såkalte Ethereum killere. Ethereum har alt mistet mellom 30 % og 40 % markedsandel. Bikker de 50 % går det fort nedover.     

Musikkbransjen kan brukes som eksempel. Før 1920 måtte man møte opp fysisk for å høre musikk. Så kom radioen rundt 1930 som gjorde at man kunne høre musikk hjemme, synkront (når de ble spilt). Så kom gramafonplatene som gjorde at man kunne høre musikk hjemme asynkront (når man ønsket). Deretter kom i tur og orden lydbånd, kassetter, CD, mini CD, MP3 filer og nå strømming over internett. Hva er dine CD’er verd i dag? Ny teknologi og nye forretningsmodeller endrer noe grunnleggende hele tiden.  Og forretningsmodellene er noe krypto markedet arbeider mye med om dagen. Men fremdeles finnes det sikkert noen som bruker CD’er og er villig til å betale?

Kryptoaktiva har ikke lykkes med det BIS kaller nettverkseffekt, og sannsynligheten for at de noen gang gjør det er svært nære null. I El Salvador, hvor bitcoin er pliktig betalingsmiddel, har det hele endt opp som en gigantisk fiasko. Et betalingsmiddel som varierer i pris med flere prosent fra du får lønning til du rekker frem til butikken får ikke tillit og uten tillit blir det umulig å få nettverkseffekt. Selv Elon Musk har dumpet de fleste av sine bitcoin.

Stablecoin

Mange mener stablecoin kan kalles penger, i alle fall e-penger. Reguleringsmyndighetene ser ut til å være litt enig og mange finanstilsyn rundt i verden vurderer å regulere stablecoin som e-penger, som betyr at alle aktørene som i dag omsetter stablecoin må skaffe seg lisenser. Det kan tenkes aktiva-basert stablecoin hvor verdien dekkes av innskudd i bank og likvide statsobligasjoner kan ha noe for seg. Algoritme baserte stablecoin har neppe noe for seg, alkymi i pengemarkedet har aldri fungert over tid. Aktiva basert stablecoin som USDC og USDT kan i en viss grad sammenlignes med et rentefond som DNB, Nordea, Sparebank 1 og andre banker leverer, uten at bankene kaller det penger eller ønsker at kundene bruker fondsandelene som betalingsmiddel. Stablecoin som USDC og USDT er likevel i ferd med å komme i en vanskelig situasjon fordi rentene øker. Og når rentene øker reduseres kursen på obligasjonene. I balanseregnskapet til Circle og Tether er sikkerheter beregnet som antall obligasjoner ganger med kursen. Dermed har et par prosent av det som støtter verdien alt forsvunnet. På den annen side er kupongrenten på 10 åringen i USA 2,85%, så det kommer noen renteinntekter. I tillegg blir det mindre attraktivt å ha penger stående i en stablecoin når du får renter på innskudd i banken. MiCa (Market in Crypto Asset) som innføres i EU/EØS fra 2024 forbyr stablecoin å betale renter.

De private bankene

Det er de private bankene som i dag lager de aller fleste penge vi bruker, det som kalles kontopenger. Det gjør de når de gir lån til sine kunder ved å «trykke» penger når de setter lånebeløpet inn på kontoen til låntager. Sentralbanken er ikke deltager i denne pengetrykkingen. Jeg har skrevet om det i flere av mine bøker utgitt på Hegnar Media. Sentralbanken lager «bare» kontanter og i økende grad digitale sentralbankreserver, som bankene kan benytte. Det som støtter verdien av pengene til bankene er at låntaker garanterer for verdien ved å pantsette boligen, varelageret eller maskinene som lånet er ment å finansiere. Noe av denne støtten flyttes inn i sentralbankens balanse og risiko når reservene økes, for eksempel ved kvantitative lettelser.

JPMorgan, Wells fargo, Deutche Bank og et titalls andre store internasjonale banker har laget token-baserte private banker penger. JPMorgan kaller sine JPMCoin og lar sine storkunder betale grensekryssende med det. Token penger flytter seg raskere og billigere enn kontopenger. Den tyske bankforeningen kom med en rapport i fjor sommer som anbefalte bankene å gjøre det samme fordi fremtiden og industri 4.0 trenger token penger som kan programmeres. En stor gruppe japanske banker gjør tilsvarende vurderinger i sin rapport fra i fjor høst.

Konklusjon

Mye kan brukes som betalingsmiddel og mye kan brukes som verdioppbevaring, men det er ikke penger av den grunn.

Her er mine slides fra «what is money».

The Economist hadde en interessant grafikk i mai. På den ene aksen antall Covid-19 smittede pr. 100 000 og på den andre aksen transporteffektivitet (buss, t-bane, trikk, tog og bil) og i tillegg hvor mange daglige bevegelser. New York, Milano og München har god kommunikasjon, mange som reiser og høy smitte, mens Berlin, Houston og Roma har lav smitte og lite bevegelse selv om folketettheten er nesten den samme. Trento i Italia har høy smitte selv om det relativt er lite befolket, men veldig god infrastruktur og mange som beveger seg. Som et resultat av Covid-19 utføres det nå store mengder forskning på helsedata både anonyme og noen som ville vært godt inne i en GDPR gråsone og utenkelig for noen måneder siden. I følge OECD genererer verden 2,5 exabytes med informasjon hver dag, av dette er anslagsvis 30 % helserelaterte data. I 2017 ble det lastet ned 3,7 milliarder helse-relaterte apper til mobiltelefoner i verden. Samtidig bruker OECD landene under 5 % av budsjettet på å utnytte disse data, noe som OECD anslår at landene taper det samme som hele bruttonasjonalbudsjettet til Sverige på. Det er antatt at hver av oss vil generere 64 gigabyte med data hver dag innen 2025. Bare i YouTube lastes det nå opp videoer tilsvarende 2,4 gigabyte hvert eneste sekund, døgnet rundt.

Hvilepulsen øker når kroppen arbeider med en infeksjon, som Covid-19. Det ble solgt 145 000 Fitbit, Polar og smartklokker med pulsmåler i Norge i fjor, og det finnes sikkert mer enn en million brukere i Norge. Her kunne nok helsemyndighetene sporet pandemien, om de hadde tilgang til informasjonen og utnyttet ny teknologi.   For 5-6 år siden gikk det virkelig opp for meg at stordata-analyser og kunstig intelligens kan bidra til at verden blir et bedre sted å leve. I et prosjekt i Japan utført av Fujitsu med bruk av kunstig intelligens festet forskere en sensor på bena til kuer ute hos noen bønder, litt på måfå. Bøndene pleide å ta temperaturen på kuer for å finne ut når de bør insemineres. Ved å kombinere data fra sensorene, når de var klar for insemineringen, hvilket kjønn avkommet fikk og et par andre datapunkter som i utgangspunktet ikke hadde noe med hverandre å gjøre, fant forskerne ut noe uventet. Kuene begynner å bevege seg, ofte med dobbelt så mange skritt hver dag når de nærmer seg perioden for inseminering. I tillegg fant de at dersom inseminering ble gjort tidlig i perioden ble den hankjønn, og i den siste delen hunnkjønn. Tilsynelatende data som ikke hadde noe med hverandre å gjøre medførte ny kunnskap når teknologien gjorde sine analyser. Det som startet det hele var at data ble hentet inn, lagret og gjort tilgjengelig.

Vi lagrer informasjon i siloer. Smittestopp appen fra helsemyndighetene lagrer bevegelsesinformasjon og hvem du er sammen med i en sentral database. Apple og Google lagrer stort sett den samme informasjonen, men den lagres i din mobiltelefon, fordi den er din. Bankene lagrer dine data om hvem du betaler til og får penger fra, saldo på konto og mye mer i sine egne systemer, hver bank for seg. Fastlegen din har intime helsedata om deg, sykehuset har også det, og bare litt utveksles mellom de to. Selv ikke du har tilgang til alle dine egne helsedata. Og blir du involvert i en trafikkulykke i Spania, får ikke sykehuset i Spania tilgang til noe av dette, selv om det kunne reddet livet ditt. Facebook har enorme mengder data om deg, dine venner og hva som interesserer deg, ditt kjønn, politisk tilhørighet og sannsynligvis religion, det samme har Google, men de to samarbeider ikke (så langt jeg vet). Derimot har begge tredjeparts apper som utnytter data slik Cambridge Analytica hadde. Nå har også NAV fått en enda mer omfattende base med informasjon fra 400 000 nye arbeidsledige og permitterte. I Norge er vi på mange måter i forkant både med å digitalisere informasjonen og for å samarbeide horisontalt. DSOP (Offentlig Private samarbeide) er et godt eksempel der det tenkes horisontalt og lages bro mellom ulike siloer. Kompensasjonsordningen for Covid-19 er eksempel der Skatteetaten leverer informasjon om 2018 selvangivelsen (det siste som fantes) og nyere momsoppgaver. Brønnøysundregistrene leverte informasjon om selskaper og hvem som kan signere/søke for selskapene. DNB deltok med å lage web sidene for å søke og Itera hjalp til med lagring i MS Azure.

Spørsmålet er likevel hvem som skal lagre og eie mine data?  Hvem tar kostnadene ved å utvikle tjenestene som lagrer data om meg? Hvem skal få benytte hvilke data og til hvilken pris? Er det en offentlig oppgave?  Om ikke, hvilken privat bedrift har vi tillit til? Det burde vel være en global aktør? Forsikringsselskapene kunne selvsagt tenke seg tilgangen til dine helsedata i tillegg til sporingsdata slik at de kunne si opp forsikringen om du er i en spesiell risikogruppe. Men er du frisk og lever forsiktig kan du være villig til å dele disse data med forsikringsselskapet dersom du fikk mye lavere forsikringspremie OG var sikker på at selskapet ikke delte det videre. Et selskap med en helt ny tjeneste kan muligens betale litt for noen av dine data, selv om de er anonymisert? Det har noe med tillit å gjøre. I de fleste land i verden er det utenkelig at staten skal eie og administrere dine data. Tilliten til staten og offentlig forvaltning i land som USA, England og store deler av sør Europa er tilnærmet fraværende (under 25 % i enkelte land). Bankene har nesten like dårlig tillits-prosent i de samme landene. Sosiale nettverk som Facebook har flere steder bedre tillit, til tross for flere tilfeller av privat informasjon på avveie.

Muligens er det deg som bør oppbevare dine egne data? Da er det bare deg som kan få tilgang til alle dine data, med din egen private nøkkel. Da kan du gi sykehuset tilgang til de data de behøver for å behandle deg, enten det er fra fastlegen, tannlege, hvor du har oppholdt deg den siste tiden, hvem du har vært sammen med, hva du handlet i butikken og hvilke medisiner du kjøpte på Apoteket. Du kan bevise for politimannen som stopper deg i en rutine-kontroll hvor du har vært, hvor fort du kjørte (GPS) og at du har lov til å kjøre bilen du kjører. Politimannen trenger ikke personnummeret ditt eller adresse, han trenger bare å vite et du har gyldig førerkort. Vi gir for mye informasjon til for mange i dag. Bare tenk på hvor mange som har kredittkort nummeret ditt, sammen med utløpsdato, og muligens sikkerhets nummer (3 siffer). Da har de i praksis det de trenger for å trekke på kortet ditt. Men da kan du klage til MasterCard og få pengene tilbake, noe MasterCard og andre tar seg betalt for med høyere transaksjonsavgift. Men det trenges en teknologi som er 100 % innbrudds sikker og virker hvert eneste sekund, hver dag og hele året. Distributed Ledger Technology (DLT) er et første skritt mot en slik teknologi, men dagens DLT teknologier er fremdeles umodne. Umoden er også den politiske ledelsen til disse nye digitale utfordringene. Vi har også fått lagring av informasjon i «skyen» tilgjengelig over alt, ting som er koblet til internett (IoT) og snakker med hverandre, kunstig intelligens og effektive måter å lagre informasjon på. Og likevel fortsetter vi å få nye siloer. Det er å håpe at «noen» som er til å stole på tar ansvaret snart.

Rune Bjerke i DnB sa i januar at banken skulle bli teknologiselskap, noen Eva Grinde i DN 30. januar satt et spørsmålstegn ved. Etter det kom det flere innlegg i flere aviser om dette tema. Telenor sa på et seminar for noen uker siden at de skal bli bank. Kinesiske AliPay fortar nesten hundre tusen betalingstransaksjoner i sekundet på det meste, i sin mobilapp, men de regnes som et teknologiselskap. Hva med ApplePay, SamsungPay, Google Wallet, Facebook og andre «teknologiselskaper» som selger banktjenester, både betaling, innskudd og lån? Noen av de tyske bilfabrikkene begynner etter sigende sågar med robot-basert pensjonssparing, etter at de en årrekke har gitt lån til de som kjøper biler. AliPay har alt i størrelsesorden 4 000 milliarder kroner under forvaltning i pensjonssparing via sin mobil app.

En bank har lenge vært helt avhengig av teknologi. Den dagen datasystemene ikke virker, stopper banken helt opp. Så enkelt er det, jeg har jobbet i bank noen år. Goldmann Sachs informerte for litt siden at de hadde sagt opp 600 tradere i USA og erstattet dem med 200 dataprogrammerere, og det de leverer er robotbasert kunstig intelligens-tjenester innen formuesforvaltning. Men er de en bank eller et teknologiselskap? Rema 1000 startet med forsikring i fjor, Coop og Norgesgrupppen (Meny, Kiwi, etc.) med flere er sammen om Retail Payment, betalinger. Det kan hende det snart er like greit å fjerne de gammeldagse båsene. Facebook leverer både sosiale nettverk, banktjenester og sikkert veldig snart legetjenester. Google gjør det samme + søkemotortjenester, og i tillegg selvkjørende biler. Telenor leverer infrastruktur til fast og mobilnettet, i tillegg til banktjenester i 7 land (de har faktisk alt 21 millioner bankkunder, dobbelt så mange som Nordea og fem ganger så mange som DnB).

Verden er i forandring, men enkelte henger åpenbart ved det gamle. Verden kommer aldri noen gang til å forandres så sakte som nå. Jeg har skrevet boken «Penger fra huleboer til robot» som kommer ut i disse dager. Når man ser på endringstakten de siste par hundre årene, både for penger og banknæringen er det slående hvor fort endringene kommer over oss nå. Både ny teknologi og at samfunnet med Facebook, Twitter, Instagramm etc. endrer «noe» i oss, noe som forsterker endringstakten. Teknologi gjør at nye tilbydere av banktjenester kan etableres raskt og med lite startkapital. Det reguleringsmyndigheten til nå har definert som systemkritiske banker er snart hverken banker eller systemkritiske. Penger skifter form og farge og kan like godt være et soverom som leies ut på Airbnb, likes på facebook, Eurobonus poeng i SAS, Trumf poeng eller annet som har verdi og som kan byttes på en av de utallige byttebørsene som dukker opp. Hva om du kan betale neste Uber tur i Oslo med 500 likes på Facebook, eller 200 Eurobonus poeng i SAS? Hvor er penger og bank da? Hvordan skal moms og skatt beregnes etter det? Hvilken rolle skal finanstilsynet ha?

Vi står antageligvis ved et paradigmeskifte hva gjelder penger og det vi kaller banktjenester. Det er teknologi som gjør det mulig, men det er delingsøkonomien og endringene i samfunnet som får det til å akselerere. Thomas Friedman har nylig kommet med en bok som heter «Thank you for being late» hvor har mener vi går inn i akselerasjonens tidsepoke. Thomas skrev den fantastiske boken «The world is flat» i 2005, og har en egen evne til å fange og forklare den tiden vi er inne i. Teknologiselskaper leverer det vi frem til nå kalte banktjenester og de tradisjonelle bankene leverer regnskap, jus og rådgivning samt snart mange andre tjenester i tillegg det vi frem til nå har kalt banktjenester. Da blir spørsmålet om et selskap er bank eller teknologiselskap irrelevant. Spørmålet er hvilke tjenester de leverer.

Med inntog av finansielle tjenester utført av roboter, chatbots og kunstig intelligens som kommer til å eskalere de nærmeste 3-5 årene blir det nok også et spørsmål om dette er elektroniske tjenester slik skattedirektoratet har en tendens til å definere slikt, og med det bli momsbelagte tjenester? Eller blir det nødvendig å ilegge robotene inntektsskatt slik Bill Gates foreslo for noen uker siden, dersom robotene tar jobben fra mennesker? Samfunnet er jo slikt skrudd sammen at staten må ha inntekter for å betale for veier, politi, skole, sykehus og mye mer. Og får vi ekstrem arbeidsløshet? Neppe. Mange trodde det når internett kom seilene for 20 år, men det ble skapt 2,6 nye jobber for hver som ble borte pga. internett.

Thomas Friedman har rett, vi går inn akselerasjonens tidsepoke og det blir helt fantastisk spennende.

Jeg leser i disse dager en fantastisk bok som heter «De som beveger verden» av Ayn Rand, min favoritt forfatter. Boken fremhever de som setter seg mål, arbeider så svette og blod siler, blir utskjelt, baksnakket og latterliggjort av sine medmennesker fordi de er så besatt på å endre verden til et bedre sted for alle, stiller viktige spørsmål ved måten vi gjør «ting» på i dag, tør gå egne veger, og til slutt ender opp med å lansere nye produkter og tjenester. Boken harselerer også med alle de som er og blir middelmådige, grå mus som lever på andres harde arbeid, det er aldri deres skyld at livet går på tverke, men omstendighetene som har brakt dem dit. Boken er på 1 283 sider, utgitt på Kagges forlag med ISBN 978-82-498-0949-1 og er på det sterkeste anbefalt av meg - herved.

Dette sammenfaller litt med en erkjennelse som har vokst frem i meg de siste månedene. Hvem er det som forandrer verden?

En gang i tiden var Blockbuster den største video distributør i verden. Universal og andre Hollywood film studioer regjerte i film produksjon. Men Netlfix ble skapt av smartingen helt utenfor bransjen og har endret en hel bransje. En gang regjerte Nokia over verdens mobiltelefonmarked. Men et var en Fortranprogrammerer med sans for design med navn Steve Jobs som endret mobiltelefon bransjen. Ikke bare selve telefonapparat, men hele infrastrukturen - som Telenor
En gang var det Kodak som fullstendig dominerte fotografibransjen. Men det var teknologiselskaper som skapte revolusjon og det faktum at de fleste av oss nå tar bilder daglig og deler med hele verden på sosiale medier. En gang var det de mektige pampene i Warner, EMI, Sony og Universal som styrte musikkindustrien, men så kom først Itunes og så teknoselsksaper som Spotify og feide den etablerte elite ned i grøften før de ante hva som traff dem. Hadde Henry Ford kommet fra en hestegal familie, hadde neppe T-Forden og bilens utbredelse fått slikt momentet. Som Ford selv skal ha sagt «Hadde jeg spurt mine kunder hva de ønsket seg, hadde de svart en raskere hest».I følge Dagens Næringsliv i går hadde Øystein Stray Spetalen en tale dagen før hvor han sa «Vinnere er i stand til å skille informasjon fra støy», «forandring sjelden eller aldri kommer fra de store aktørene, men fra nye aktører som utfordrer markedslederne og ser ting annerledes».

Tiden der produktutvikling er kunde-drevet og «fast follower» var en gangbar strategi er bak oss.

Det jeg vil frem til er at det neste alltid er noen uten for den bransjen som gjennomgår en revolusjon som introduserer det nye produktet eller den nye tjenesten. Jeg er redd dette også kommer til å gjelde bank og finansbransjen. Det er neppe de eksisterende bankene som dominerer innskudd, lån, betaling og sparing om 20 år. Size does NOT matter. Som Bill Gates sa i 1994 «banking is essential banks are not”. Jeg kommer til å ta opp igjen dette tema i en ny blogg om kort tid.