Skip to main content

Blockchain for mer enn banker

Jeg var på en full dag med Blockchain workshop sist uke i London. Andre bransjer arbeider minst like mye med Blockchain teknologien som bankene.

Mr. Shuji Komayakawa fra den japanske sentralbanken presenterte prosjekt Stella. De benyttet Hyperledger Fabric til å simulere hvordan en Blockchain basert kryptovaluta teknisk vil fungere i Japan ved at for eksempel bankene sto for jobben med å være «noder».  De utvidet den geografiske avstanden mellom nodene for å se hvordan latency problemet ble løst og de koblet ut noder i perioder for å teste stabiliteten i nettverket. Resultatet var positivt og selv med mange noder og store avstander var betalingshastigheten fra en person til neste person på litt under ett sekund. Han konkluderte med « The joint effort has produced a thorough set o fresults that provide reason to be optimistic with respect to the capabilities of DLT within payment systems. The work has, however, been conducted in a test environment and any assumtions regarding the capacity for DLT to be used in production should not be made from this project.

Trade Finance som inkluderer hele verdikjeden fra eksportør til importør med alle fraktedokumenter, tollpapirer og forsikring inklusive betalinger, ble presentert av flere selskaper på scenen, med ulike Blockchain teknologier. Her kommer det sannsynligvis en rekke mer eller mindre ferdige løsninger på markedet relativt snart. Et eksempel er et prosjekt som ble presentert av Commerzbank og TradeIX. Det ble påstått at bankene kan spare opp mot 60 milliarder dollar i året ettersom hurtigere oppgjør reduserer kapitalbinding i «trade finance». Et annet case for trade finance som ble vist var ABN Amro sitt prosjekt Deliv€R som benytter Hyperledger for en komplett trade finance løsning med utgangspunkt i samarbeide med importører i Nederland og havnevesenet i Rotterdam. Målsettingen var enklere papir-flyt og redusert kapitalbinding.

To banker i Finland er sammen med det sentrale eiendomsregisteret (Brønnøysund) og Tomorrow Labs om et spennende prosjekt. Omsetning av eiendom i Finland. Blockchain nettverket inneholder hele prosessen fra selger legger ut eiendommen, kjøper aksepterer prisen og avtalen. Kjøper signerer elektronisk, selger signerer avtalen elektronisk, kjøpers bank sender penger til selgers bank i bytte (atomic swap transaction) mot skjøtet som bevis på at kjøper nå eier eiendommen. «Brønnøysund» registeret var dermed også oppdatert med rett eier. Som en utilsiktet bonus oppdaget prosjektgruppen at de plutselig også hadde løst utfordringer med heftelser på eiendommen i samme slengen. Målsetting nå var å gå live med denne løsningen i 2019, sammen med Finland’s svar på Brønnøysund registeret.

 

Blockchain i Kina

De siste ukene har det vært mange skriverier om at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Marc Andreessen var en internett pioner og gründer til Netscape og leder et av de største Venture fond i USA sa for noen år siden at «Blockchain blir like viktig for oss om 20 år som internett er det i dag». Noe er kinesere og amerikanere åpenbart enige om.

Det var mye rykter før mandagen denne uken, 11/11, datoen for single dag i Kina og datoen som var sagt at sentralbanken slipper sin «Digitale Sentralbank Penger» (CBDC). Det skjedde ikke så vidt jeg har fått med meg, men de har sagt det skjer «snart».

For dere som er flisespikkere er ikke alle disse teknologiene Blockchain, men DLT (Distributed Ledger Technology) fordi de ikke benytter blokker i kjeden. Men nå finnes det så mange varianter av denne teknologien at jeg i fremtiden kommer til å kalle alle Blockchain, selv om det egentlig er DLT.  Bare i Iran finnes det nå mer enn 100 oppstartselskaper med ulike varianter av teknologier med basis i ideene til Blockchain. I Kina finnes det også en mengde varianter blant annet Vechain som en rekke vestlige selskaper, også store USA baserte selskaper bruker, i konkurranse med Ethereum og Hyperledger.

Kina har i mange år satset mye på Blockchain teknologien. Alibaba har allerede flere tjenester med hundrevis av millioner brukere som er basert på teknologien Blockchain. Eksempler på det er betalingene mellom Hong Kong og Filipinene for de som jobber i Hong Kong og sender penger hjem. En annen er donasjons tjenesten som ble lansert sommeren 2017 for å unngå korrupsjon og være helt gjennomsiktig. Det er også kjent at sentralbanken i Kina har ansatt hundrevis av ingeniører med Blockchain og krypterings kompetanse de siste årene. Yang Qi, partner i TokenInsight sa til avisen «China Daily» siste uke at «Blockchain tilbyr utmerkede muligheter for videre utvikling i Kina, støttet av nye finansieringskilder og offentlig støtte. Reguleringsmyndighetene vil legge forholdende til rette for det».  David He Dayung i BCG legger til at «Blockchain håndterer tillit i den digitale verden fordi alle transaksjonene blir verifisert av hele nettverket uten mellommenn».

Li Wei, ansvarlig for forsking og utvikling i sentralbanken sier til avisen at de har kjørt en pilot på «trade finance» som på norsk er import og eksport finansiering en stund i Shenzhen, noe som kommer til å bli utvidet snart. Sentrale aktører poengterer at teknologien ikke må bli brukt til lyssky aktiviteter og korrupsjon, men å hjelpe Kina å bli kvitt fattigdom, sult, hjelpe småbedrifter frem og bygge bedre kredittsystemer for de mange bedriftene. I følge DN er det over 60 selskaper i Kina som invester i Blokkjeder eller har tilknytning til teknologien. Mitt guestimat er at det er mange hundre selskaper, muligens så mange som tusen.

Jeg følger relativt god med i det som skjer i Europa, og vi blir hengende etter. Spesielt i Norden. Det er det ingen tvil om. Mye av grunnen er lite investeringer, forsiktige toppledere og investorer som også mangler adekvat kompetanse samt at reguleringsmyndighetene i finans-og data markedene bremser så godt de kan. Da er situasjonen langt bedre i USA, der det hele startet. Igjen blir vi i Europa klemt sammen i midten. Facebook kommer muligens med Libra, JP Morgan har lansert sin JPMCoin, Wells Fargo kommer etter, USA har Coinbase, Kraken og mange andre. I tillegg har enkelt stater gitt mulighet for å betale skatt i Bitcoin (sikker mye billigere enn sjekker, for alle). Det første Unicorn selskapet basert på Blockchain teknologien (selskap notert på børs med en milliard dollar i verdi) blir neppe et Europeisk selskap.    

Men vi trenger hverken være først eller størst for å dra nytte av denne teknologien. Vi kan skape mange gode arbeidsplasser og nyttige tjenester for samfunnet likevel. Andre teknologier, som internett, har vist oss det. Hverken Google, Facebook, Amazon, Alibaba eller Tencent er Europeiske, men vi har stor nytte av internett for det. Men det hadde vært sabla gøy om den første Unicorn basert på Blockchain blir et norsk selskap.

  

 

Blockchain og Kryptovaluta i 975 397 788 130

Dersom man summerer verdien av de 50 mest verdifulle kryptovalutaene i dag (søndag 10. september) kommer man til 975 397 788 130 kroner, med en dollarkurs på 7,71 NOK pr USD. Det er nesten like mye som Norske privatpersoner og Norske bedrifter har på innskuddskonti i bankene (ca. 1 154 000 000 000). Bare Bitcoin Classic alene utgjør 504 milliarder kroner, mens Bitcoin Cash utgjør 64 milliarder kroner. Er dette en boble? Noen av de 900 ulike kryptovalutaene der ute er nok bobler, samtidig som de meste verdifulle kryptovalutaene i 2027 (om 10 år) neppe har sett dagens lys enda. Det hender så mye på Blockchain og kryptovaluta fronten hver eneste dag at det er vanskelig å følge med. Når store internasjonale banker som sveitsiske UBS får med seg banker som Credit Suisse, Barclays, UBS Group, Canadian Imperial Bank, HSBC, Mitsubishi UFJ Financial Group og State Street Bank i et prosjekt for å lansere en ny global Blockchain-basert kryptovaluta for internasjonalt oppgjør første halvår 2018, er det alvor. (les mer her) 

Den nye Blockchain-baserte kryptovaluta har som mål å være en valuta for oppgjør av finansielle transaksjoner, olje, gull og andre råvarer, i tillegg til vanlig import og eksport. Billigere, raskere og sikrere enn i dag, noe som vil frigjøre tusenvis av milliarder kroner i bundet kapital verden over. Den første som hadde en slik tanke var John Maynard Keynes under Bretton Woods konferansen i 1944. Riktig nok ikke en kryptovaluta, men en felles valuta med samme mål. Isteden ble det USD som tok den plassen ettersom USD var den eneste valutaen på det tidspunkt som var støttet av gull. Ripple (valutaenheter XRP) er en annen slik internasjonal kryptovaluta som støttes av et hundretall banker verden over, hvor banken Santander eier en større aksjepost i Silicon Valley i selskapet Ripple. Verdien av XRP i dag er 58,5 milliarder kroner. En sjef i Bank of England fortalte i et intervjue i sommer at den raskeste måten å overføre hundre millioner dollar fra en amerikansk bank i New York til en engelsk bank i London er å gå inn i banken i NY, fylle kofferten med penger, ta taxi ut til flyplassen, settet seg på flyet til London, gå inn i banken i London å sette inn pengene. Det går fortere enn bankenes elektroniske overføring via SWIFT i dag, og sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

En annen spennende retning de siste ukene er at stadig flere bygger større og mer komplekse applikasjoner og datasystemer basert på Blockchain teknologien. Det er Ethereum og Hyperledger som ser ut til å være infrastrukturen og teknologien de fleste foretrekker. Det finnes nå flere titalls prosjekter bare i bank sektoren som bygger nye kjernebank systemer som erstatter de gamle (og skrøpelige) systemene de fleste banker bruker i dag. I Norge er det minst et par Fintech selskaper som arbeider med dette. For de som ser konsekvensene av smart kontrakter i Blockchain er det innlysende at om dette fungerer vil det snu opp ned på applikasjonsutvikling i banksektoren. (les mer her) IT utvikling vil bli mye billigere, raskere og prosjektene mindre energikrevende. I tillegg vil «time-to-market» bli en brøkdel av dagens tidsforbruk ettersom forretningslogikken kan legges i skriptet i smartkontrakene istedenfor i applikasjonen. Nye tjenester til kundene krever som oftest ikke endringer i datasystemene, bare nye sett med smartkontrakter. Jeg var invitert til EU kommisjonen i Brussel nå i sommer for å diskutere hvordan forsikringsbransjen kan bli berørt av Blockchain. Mange av de største forsikringsselskapene i Europa som Swiss Re og Generali har for lengst startet prosjekter for å bygge nye Blockchain systemer og ikke minst vurdere nye forretningsmodeller basert på Blockchain teknologien.


En annen Blockchain teknologi i farten er Ripple. Sist uke hadde de besøk i San Francisco fra sentralbanken i Kina. Den kinesiske sentralbanken har etablert en egen «Central Bank Digital Currency Research Institute» som til alt overmål har kontorer i samme bygning som de som trykker gammeldagse sedler og mynt i Kina. Ripple fikk litt mer fart for noen uker siden etter at XRP ble listet på BitcoinIRA.com. Denne driftes i samarbeide med Kingdom Trust og BitGo og med det gjør det mulig å spare til pensjon skattemotivert i kryptovaluta i England og USA, tilsvarende IPS (Individuell Pensjons Sparing) som kommer til Norge i november.

Vi lever i akselerasjonens tidsalder og ny teknologi kommer i eksponentiell fart. Det gjelder definitivt Blockchain teknologien og konsekvensene av denne teknologien. Thomas Fridman har en glimrende analogi i sin siste bok. Elvepadlere har to dødssynder, den ene er å forsøke å padle mot strømmen, det andre er i stikke åren ned i vannet for å bremse farten. Begge kan få et tragisk utfall. Den eneste måte å ha kontroll på er å padle fortere enn vannet rundt deg. Slik er det med teknologi også.

Blockchain og teknologi i Kina de neste årene

Jeg skal i denne bloggen ta en titt på Kina og utvikling av teknologi de neste årene.

Nye penger i Kina

Kina har et stort problem med korrupsjon som myndighetene i flere år har fortalt at de ønsker å gjøre noe med. Det er kontanter som benyttes til det meste av korrupsjon i Kina. Etter finanskrisen i 2007 og 2008 flommet det over med såkalte gråmarkeds långivere, private selskaper og personer som gir lån til selskaper og privatpersoner, ikke godt regulert av tilsyn eller inngår lite i offentlig statistikk. Gråmarkedet antas nå å stå for omtrent halvparten av utlån i Kina.

I 2020 er det to viktige begivenheter som skjer i Kina. For det første kommer sentralbanken (PBoC) til å lansere sine digitale sentralbank penger (CBDC), som det første store landet i verden. De har med seg de fire største bankene i Kina, som også er de fire største bankene i verden i tillegg til Ant Financial (AliPay) og Tencent (WeChatPay). Strategien er at banker og AliPay & WeChatPay kan veksle digitale sentralbank penger ved å trekke på sentralbank reserver og deretter distribuere de digitale pengene til publikum. Dette vil bli de første risikofrie digitale pengene i verden, og vil bli en gamechanger for resten av verden. Man trenger ikke bankkonto for å få tilgang til disse nye pengene, noe som vil passe AliPay og TenCentPay veldig godt. Det passer også personer og selskaper utenfor Kina godt. Sannsynligvis kommer mange handelsavtaler i fremtiden til å bli gjort opp i de nye digitale sentralbank pengene i stede for amerikanske dollar, ettersom det både er raskere, billigere og mer transparent i forhold til korrupsjon, pengevasking og terrorfinansiering. Dernest har Kina bestemt seg for å åpne opp bank og finans markedet for utlendinger fra 1. januar, som kan bety at utenlandske banker i større grad både etablerer seg i Kina og har mulighet til å kjøpe opp kinesiske banker og forsikringsselskaper. JP Morgan er en av flere av de bankene som har informert om at de går tungt inn i Kina fra Januar 2020. JP Morgan lanserte sin egen JPM Coin, en digital token for betalinger mellom bedriftskunder av banken, som også Deutsche Bank nå er med på.  Hva om JP Morgan blir distributør av den kinesiske sentralbank penge på linje med de kinesiske bankene og finner en enkel og friksjonsfri konvertering mellom deres JPM USD coin og den kinesiske digitale mynten? Den bevegelsen kommer til å endre mye de neste årene, og ikke bare i Kina.

USA og Kina.


Huawei har vært favorittskyteskive i USA. Selskapet har 180 000 ansatte og leverer teknologi til telekom bransjen også i Norge og har investert stort i komponenter til 5G nettet og mobiltelefoner. Mange av delene kjøper de fra USA, blant annet prosessorer brikker og operativsystem (Android). USA har påstått at Huawei har plassert spionutstyr i 5G komponenter og derfor er de kommet på en svarteliste. Huawei har dermed blitt jaget inn i et hjørne og har kommet med en ny toppmodell av smart telefonen, helt uten komponenter fra USA. Man reagerer oftest med angrep når man er jaget inn i et hjørne, det er hva Huawei og andre kinesiske produsenter nå gjør. Huawei’s toppmodell har en strippet versjon av Android, uten kart, gmail og andre Google tjenester. Men nå kommer Huawei med kart sammen med TomTom. Men de kommer sannsynligvis med neste versjon mobiltelefon helt på egen kjøl. Kina opplyste for to år siden at de kommer til å etablere et geosystem i konkurranse med GPS (som er amerikansk), muligens kommer både Huawei og andre kinesiske leverandører med et kartsystem som overgår Google Map og tilhørende tjenester om noen år? Det er nå engang slik at om du går i andres fotspor kommer du aldri forbi, men kineserne har til hensikt å komme forbi.

 

Kunstig intelligens og «gammel» teknologi.

MBH ble startet av Charles Liu og har 300 000 ansatte bare til å «lable» data slik at kunstig intelligens (AI) kan lærer på egen hånd (deep learning). For at maskiner skal lære på egen hånd må noen fortelle at «dette bildet er en katt» og «dette er en hund». Dette er et omfattende arbeide i prosessen med AI som lærer på egen hånd og ikke trenger programmerere eller noen som lærer dem opp. Charles betaler noen få tusen kroner i måneden for hver arbeider ettersom de bor på avsidesliggende steder i Kina hvor lønnsnivået er lavere enn i storbyene. Slik infrastruktur er en av mange ting som er med på å gjøre Kina til verdensleder innen AI også, de neste årene. To av verdens mest verdifulle selskaper basert på AI, Megvii (40 milliarder kroner) og SenseTime (70 milliarder kroner), befinner seg i Kina.  

Kina bygger 8 nye atomkraftverk i året, og har planer om å bygge ut atomkraft tilsvarende 200 gigawatt de neste årene. Teknologien stammer i stor grad fra Framaton, et fransk selskap spesialist på å bygge sikre atomkraftverk. Avtalen som ble inngått i 1996 inkluderte at Framaton også skal overføre kunnskap til Kina. Nå har Kina videreutviklet denne kunnskapen og starter å selge den til andre land for å bygge kjernekraftverk i for eksempel Afrika. Det er selskapet DFHM i Kina, et tidligere smelteverk i Kina, som står for utviklingen. Bill Gates og hans selskap TerraPower har utviklet en helt ny teknologi hvor de påstår at atomkraftverk kan bli 100 % sikkert, og bruker atomavfall fra andre kraftverk som brensel, og var i ferd med å bli en viktig kilde for Kina. Men Trumps sanksjoner satte en stopper for Bill Gates planer.

Et annet eksempel er hurtigtog som kan gå opp mot 400 kilometer i timen, noe som vil bety litt over en time Oslo-Bergen. Tyske Siemens, andre europeiske og Japanske leverandører av tog har avtaler med Kina om salg av tog mot at de også overfører kompetanse til Kina. Resultatet er at Kina nå også produserer sine egne tog, men fremdeles er 2/3 av nye lyntog i Kina produsert av Europeiske eller Japanske bedrifter. Kina har nå hele 29 000 kilometer lyntog forbindelse.      

Elektriske biler er et annet eksempel. Kina er uten sammenligning verdens største marked for elektriske biler. Det er litt som med telefon, få hadde biler tidligere, og når nå mellomklassen teller noen hundre millioner mennesker og har råd til å kjøpe bil for første gang er det en elektrisk bil de kjøper. Innen utgangen av 2020 regner man med at det produseres over 2 millioner elektriske biler i året i Kina, de fleste selges i Kina. Tesla og Volkswagen utgjør til sammen omtrent halvparten på deres fabrikker i Kina, resten er Kinesiske selskaper, som også starter eksport til for eksempel Norge.  

Det samme gjelder produksjon av data brikker (Chips). Kineserne har behov for raskere brikker enn Intel og andre amerikanske produsenter kan lage og det er startet et rotterace i Kina for å utvikle nye brikker. Den enorme utviklingen av IoT og overvåkning har skapt et behov for raskere prosessering. Alibaba deltar og det påstås nå at de har utviklet brikker med hastigheter 7 ganger raskere enn de beste Intel brikkene. Et eksempel er Hanguang hvor 800 brikke-ingeniører satt sammen med programmerere av algoritmene i kunstig intelligens i lang tid for å sikre at hardware og software arbeidet optimalt sammen. 

Blockchain

Ikke noe annet land i verden har en tilsvarende offentlig investeringsvilje i Blockchain teknologi som Kina. Det er en grunn til at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Sentralbanken har ansatt hundrevis av Blockchain og krypto eksperter de siste årene. Alibaba har allerede lansert flere tjenester basert på Blockchain teknologi med hundrevis av millioner brukere i Kina. Det samme har Tencent og Baidu. Når kartet ikke helt passer til terrenget, forandrer Kina like godt terrenget for å få fortgang. Et eksempel på det er selvkjørende biler. De bygger om trafikklys for å tilpasse IoT kommunikasjonen mellom autonome biler, fordi bilene klarer å avvikle trafikken seg imellom i kryss bedre enn trafikklysene.  Det er også helt klart at det enorme havet av informasjon som alle videokameraene og tilkoblede sensorer, som etter hvert finnes i alle de store byene, gir Kina et komparativt fortrinn i utviklingen av nye tjenester basert på ekte kunstig intelligens og «deep learning». Det er ikke vanskelig å være uenig i det sosiale scoringssystemet de har utviklet, men for Kina kan det bety ny teknologi og nye muligheter.      

Den 24. desember ble også den først Blockchain baserte ETF (børshandels fond) registrering i Kina. Dette er ikke et fond som investerer i kryptovaluta, men Penghua Fund investerer i aksjer i oppstartselskaper som bygger tjenester med Blockchain som teknologi. To dager senere (26. desember) åpnet Shenzhen Stock Exchange en Blockchain 50 indeks.

Eksempler på private investering finnes det mange av. Baidu kjøpte seg inn i amerikanske Circle, som driver med Blockchain basert global betaling, i 2016. Året etter ble Baidu medlemmer av Hyperledger (Linux foundation).  Det finnes også en rekke allianser innen Blockchain som Z-Park Blockchain Industry Alliance, China Ledger Alliance, Financial Blockchain Shenzhen Consortium, China’s Blockchain Research Alliance og Decentralized Autonomous Coalition Asia.

I desember annonserte Alibaba gruppen «Ant Open Blockchain Alliance» som er en allianse av selskaper som videreutvikler en open source Blockchain-as-a-service plattform. Hovedfokus er å få små og mellomstore selskaper til å utvikle tjenester basert på Blockchain teknologien. Det gjorde de samme uke som U.S. Patent and Trademark Office (USPTO) godkjente to nye patenter Alibaba har utviklet for å gjøre Blockchain nettverk både sikrere og raskere.

Blockchain oppdatering November 2018

Det kommer en stadig større strøm av nyheter om Blockchain og DLT hver eneste dag. Her kommer et lite knipe nyheter fra de siste ukene.

Børsen i Tyskland.

Sentralbanken i Tyskland (Deutsche Bundesbank) og Deutsche Börse har sluttført en Blockchain test, som de startet på i 2016. Det de ønsket å finne ut av var om Blockchain kan effektivisere oppgjør, det vil si betaling i forbindelse med handel av verdipapirer. De konsentrerte seg om oppgjør til obligasjoner som både omfattet første-hånd utstedelse av obligasjoner, annen-hånd omsetning av obligasjoner og betaling at kupongrenter løpende gjennom året. Ifølge Burkhard Balz som er styreformann i sentralbanken var forsøket meget vellykket og la til at han forventet en rask utvikling i tiden som kommer, også mot den delen av verdipapirmarkedet som har høye volumer.

Sentralbanken i Canada

Payment Canada, Bank of Canada og et par andre har deltatt i prosjekt Jasper, laserte for noen uker siden en ny rapport, Jasper III. Jeg har nevnt prosjekt Jasper i tidligere blogger. Nå har de testet oppgjør mellom banker, ende-til-ende, hvor store beløp er involvert. Testen betegnes som vellykket og neste fase planlegges å undersøke hvordan Blockchain kan gagne hele økonomien.

Malta

Malte innførte for noen uker siden «Virtual Financial Asset Act». Dette er regulering av tjenester for virtuelle penger, som også omhandler kryptoaktiva og ICO. Jeg har tidligere skrevet om Malta etter et besøk der første uken i oktober.

Europa

Euro Banking Association (EBA) kom med en rapport CRYPTOTECHNOLOGIES: IMPROVING REGULATORY COMPLIANCE. Rapporten er interessant lesning som omhandler KYC og AML problematikken som bankene er opptatt av å behandle på en tilfredsstillende måte og som reguleringsmyndighetene i alle land er svært fokusert på. Denne rapporten konkluderer med at Blockchain kan hjelpe reguleringsmyndighetene til å utføre kontroll og tilsyn på en bedre og mer effektiv måte, og i tillegg hjelpe banker som er underlagt flere reguleringsmyndigheter til å redusere arbeidsmengden og dermed kostnader. Den distribuerte arkitekturen i Blockchain hjelper alle parter til bedre samhandling og gjennomsiktig rapportering.

Norge

BitSpace er et lite oppstartselskap i Oslo som jobber med Blockchain løsninger. De har nå lansert BitGatemed brask og bram i Norden. De har et samarbeide med Safello i Stockholm som er en kryptoveksler og er så vidt jeg vet regulert av finanstilsynet i Sverige. BitGate er en konto-løsning for Kryptoaktiva som sies å kunne oppbevare Kryptoaktiva sikkert, og gjøre bruk og omsetning enklere enn tidligere. BitGate benytter BankID for pålogging i Norge.   

Frankrike

FATF har lansert en rapport med anbefalinger om hvordan vekslingsbørser, kryptoaktiva og ICO bør behandles av reguleringsmyndighetene. 

Singapore

MAS (Monetary Authority of Singapore) og børsen i Singapore (SGX) annonserte den 11. November at de har utviklet enn ny løsning for oppgjør og betaling i verdipapirmarkedet i Singapore. Dette er en komplett levering-mot-betaling løsning som dermed fjerner behovet for en sentral «mellommann» slik som verdipapirsentralen i Norge. Løsningen er basert på Blockchain og er ventet å resultere i kortere tid for oppgjør (i dag tar det 2 dager i Norge), redusert oppgjørsrisiko og bedre effektivitet. En av de mest interessante ting med denne løsningen er at de baserer seg på tokenisering av aktiva, noe de som har hørt mine foredrag de siste månedene har lagt merke til at jeg har fokusert på. Jeg har flere ganger sagt at tokenisering kommer til å endre verdipapir og finansmarkedet for all fremtid, og Blockchain er en perfekt teknologi for å gjøre nettopp dette. 

Blockchain Revolution’ Is Bigger Than Anything We’ve Seen in History

Overstock er en nettbasert handelsplattform i USA som kan sammenlignes med Komplett i Norge. Man kan kjøpe det aller meste online og få det sendt hjem i posten. Overstock hadde en omsetning i 2017 på omkring 15 milliarder kroner, og er listet på New York børsen. Overstock var en av de første i USA som aksepterte Bitcoin som betaling for mange år siden. Deres administrerende direktør Patrick Byrne sa i et intervjue med Fox news for noen dager siden at han ønsket seg ut av Overstock og inn i Blockchain. Byrne har investert i ikke mindre enn 19 Blockchain baserte oppstartselskaper, blant annet «Minds» en sosial plattform som skal konkurrere med Facebook, Google, Instagram og andre og hvor hver enkelt eier og kontrollerer sine egne data, fullstendig desentralisert. Med tanke på tabbene Facebook har gjort de siste månedene, er det ikke umulig de kan lykkes med tiden. Men Byrnes største fokus er en ny plattform for handel i verdipapirer som tokeniserer aksjer, obligasjoner, derivater og annet og med det effektiviserer hele handelsprosessen.  Han referer til Robert Greifeld, styreformann på Nasdaq, som november 2017 sa at alle verdipapirer KAN bli tokenisert i fremtiden. Byrne sier at alle VIL bli tokenisert innen 5 år.

Ohio – USA

Ohio er den første staten i USA som aksepterer at moms og skatt betales i Bitcoin og annen kryptoaktiva. Bedrifter kan betale inn både løpende moms (sales tax) og forskuddsskatt for ansatte i Bitcoin. Bedrifter kan enkelt registrere seg på nettet og deretter starte innbetalingen. Staten samarbeider med kryptobørsen BitPay som konverterer Bitcoin til dollar. Både Arizona, Georgia og Illinois vurderer det samme.

 

EQIbank

EQIbank er typisk for en rekke nye banker på vei inn i markedet, og benytter kryptoaktiva som redskap. EQIbank har full banklisens og utfører alle vanlige banktjenester som for eksempel innskudd, lån, pensjonsplanlegging, verdipapiromsetning og annet. Banken henvender seg spesielt mot rike privatpersoner med en formue over 50 millioner kroner. I tillegg til vanlige banktjenester med «vanlige» (fiat) penger utfører banken tjenester med kryptoaktiva og veksling mellom kryptoaktiva og fiat penger. I tillegg reklamerer de for at de sikrer kryptoaktiva i sine «hvelv» slik at ingen stjeler dem fra deg.  Euro er bankens hovedvaluta, selv om de holder til på samveldet Dominica en øystat i Karibia, beliggende mellom de to franske oversjøiske departementene Guadeloupe i nord og Martinique i syd.

Seba er en bank svært lik EQIbank, men lokalisert i Sveits. De fikk i siste runde litt trøbbel med banklisensen etter å ha hentet inn nesten en milliard kroner i oppstartfinansiering. Sannsynligvis er banklisensen bare en liten utsettelse av oppstarten.

 

Qiibee

Qiibee har utviklet en plattform for fordelskort og fordelsprogram basert på Blockchain. De har nå inngått en avtale med italienske Confimprese som igjen har 300 selskaper som for eksempel KFC, Lavazza, Mondadori. Disney, Pandora og bensinstasjonene Agip på kundelisten. Agip alene har mer enn 6 000 kassaapparater rundt om i Italia på sine bensin og servicestasjoner. Kundene får fordeler mens de står i kassen og hele konseptet med fordelsprogram blir snudd på hodet. Kundene kan også enkelt bytte fordelspoeng fra en kjede til en annen kjede eller veksle inn i Euro eller en kryptoaktiva. Konseptet rulles nå ut til mange av Confimprese sine 300 brand, 30 000 kassaapparater og 600 000 operatører.

  

   

 

      

Blockchain prosjektene fortsetter din vei!!

Hver uke kommer det masse nyheter om Blockchain prosjekter. Felles for dem er at prosjektene er på vei ut av laboratoriene og startet å teste teknologien i den virkelige verden. Da nærmer vi oss dagen da teknologien blir infrastrukturen hver av oss blir nødt til å ha tillit til. Her er noe veldig få nyheter.

Deutsche Börse Deutsche Börse (DB) presenterte sist uke et prosjekt hvor de tilbyr risikofri betaling mellom banker og større bedrifter basert på en Blockchain teknologi. De har i lengre tid arbeidet med Blockchain og er medlem av Linux Foundation sammen men bl.a. IBM om teknologien som heter Hyperledger. DB har hatt som mål å teste ut en Blockchain basert infrastruktur for oppgjør av verdipapirer, overføring av aksjer fra en VPS konto til en annen og betaling fra en bank konto til en annen (det VPS og Bankene gjør i dag). Norske VPS er med i prosjektet. DB informerer at de er i tett kontakt med finanstilsyn i de aktuelle land. De fleste børser i den vestlige verden har tilsvarende Blockchain prosjekter.

Det interessante nå er at DB informerer at de kan tenkes som en start å bruke bare betalingsdelene av Blockchain infrastrukturen til å la banker og bedrifter betale til hverandre, uten at aksjer eller andre finansielle produkter er involvert. Dermed går de i konkurranse med bankene om betalinger.

Setl Setl er et London basert teknologiselskap som utvikler en Blockchain basert teknologi for handel og oppgjør i verdipapirmarkedet. I prinsippet det samme som børsen, aksjemeglere, VPS og bankene gjør i dag. Jeg hadde et møte med dem i London for en måned siden og ble klar over at de har gjort det DB nå planlegger å gjøre. Setl har en avtale med Metro Bank i London som gjør at betalinger kundene i Metro Bank gjør med sin bankkort i butikkene nå kan gå via en Blockchain infrastruktur. Ikke alle betalinger enda, men en del av dem, der kunden har fått nye bankkort med en QR kode på.

Commonwealth bank of Australia Commonwealth bank of Australia (CBA) har utviklet en prototype for utstedelse av verdens første statsobligasjoner i en Blockchain teknologi. Queensland Treasury Corporation (QTC) hadde muligheten til å legge ut i markedet invitasjon til deltagelse i obligasjonen (vanligvis gjør bankene det), følge med på investorenes bud på rente og beløp online-realtime, og endelig å signere og få overført pengene når budrunden var over. Obligasjonene er definert som en smart kontakt i Blockchain hvor blant annet kupongbetalinger blir automatisk utført. Som Georg Confos i CBA sier «vår proof-of-consept» demonstrerer at Blockchain gjør det mulig å levere bedre effektivitet til investorer og utstedere og i tillegg øke gjennomsiktigheten i markedet. Dette vil redefinere hvordan kapitalmarkedene vil fungere i fremtiden.»

People Bank of China People Bank of China (PBOC) ser ut til å bli den første sentralbanken i verden til å utstede en Blockchain basert kryptovaluta. De har testet teknologien en stund og er nå ferdig med en testperiode. Testen inkluderte betalinger mellom flere kinesiske banker. PBOC har det siste året ansatt en rekke eksperter innen Big-data, Kryptografi og Blockchain. Bitcoin er forbudt i Kina og personer tett på sentralbanken sier at den Kinesiske sentralbanker planlegger å etablere en kryptovaluta i konkurranse med Bitcoin. Kina var det første landet i verden som startet å bruke papirpenger utstedt av sentralbanken (les kapittelet «Mellomspillet i Kina» i boken min som kommer i mars på Hegnar Media), muligens blir Kina det første landet i verden til å bruke digitale kryptopenger utstedt av sentralbanken?

Den Europeiske sentralbanken (ECB) Den Europeiske sentralbanken har løsnet litt på informasjonen de har rundt Blockchain og distribuerte «ledger». Yves Marsh sa for noen uker siden på en tilstelning i Helsinki at ECB vurderer å introdusere Digital Base Money (DBM). Det vurderte de enten som kontobasert løsning, hvor brukere får opprettet en konto eller verdibasert løsning der brukere må opprette en Wallet og pengene er i form a digitale kontanter (lik Bitcoin). Den siste er det mest hensiktsmessige i følge Yves, ettersom det gjør det mulig å være anonym, slik kontanter i dag er. Dette er også det samme som Norges Bank i prinsippet postulerte for noen uker siden. Uansett hvilke av de to modellene som velges vil nok en form for distribuert regnskapssystem (distributed ledger) og Blockchain være infrastrukturen. Men det er et paradoks at de sentrale myndigheter først ikke ønsker Bitcoin fordi man kan betale og være anonym, men når de selv skal utstede digitale penger er anonymitet helt avgjørende. Dersom sentralbanken gjør det det ser ut til at det gjør, gjør det noe det ikke burde ha gjort. Men verdens sentralbanker har jo en del erfaring med det (les mer i boken min som kommer i mars).

US Homeland security US Homeland security har signert en avtale med Factom på 199 999 dollar for å teste ut en blockcahin basert teknologi i forbindelse med kameraer, overvåkning og registrering av skipsanløp, flyplasser, grensekontroller etc. Problemet er at data fra ulike kilder og IoT i noen tilfeller slettes eller tukles med for å lure kontrollene. Blockchain har den brilliante funksjonen at historikken ikke kan tukles med, i tillegg til at hashing i Blockchain gjør identifikasjon mye raskere. US homeland ser enda større bruk av teknologien også i forbindelse med import og eksport av varer, for å forhindre ulovlige varer importerte. Wal-Mart har arbeidet sammen med IBM om en Blockchain basert løsning for transport og logistikk i USA og Kina, av ferskvarer. Dette prosjektet blir en rollemodell for US Homeland.

Syv Europeiske Banker går sammen om DTC. Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natxis, Rabobank, Societe Generale og UniCredit har signert en avtale om å utvikle og teste en Blockchain basert tjeneste for grenseoverskridende handel og betaling, det vi kaller remburs i Norge og logistikk. KBC har utviklet planformen og gjennomført en «proof og concept», og har nå fått med seg en gruppe banker fra ulike land. Hensikten er å forenkle global handel for mindre bedrifter og løsningen inkluderer alle parter – eksportøren, eksportørens bank, importøren, importørens bank og spedisjons selskap. Dermed er hele øko-systemet i internasjonal handel involvert.(muligens har de et sugerør til tollmyndighetene til overs også). Alle parter får aksess via mobile plattformer. Tjenesten er gitt navnet DTC (Digital Trade Chain). Planen er å lansere tjenesten i produksjon sist halvdel av 2017.

Blockchain prosjekter i produksjon - nummer 20 til 30 på listen

Jeg startet for noen måneder siden å lage en liste over Blockchain og DLT prosjekter som er i produksjon. Nå er tiden kommer til de ti mellom nummer 20 og 30. Ønsker du hele listen finnes den her.

20-Dubai bank går live med digitale sjekker

Den største banken i Dubai (Emirates NBD) gikk i produksjon med digitale sjekker basert på Blockchain april 2018 som de kaller «CHEQUE CHAIN», basert på Hyperledger Fabric. Jeg har nevnt Dubai i mine blogger tidligere, de har som mål at 50 % av all offentlig administrasjon skal være basert på Blockchain innen utgangen av 2020, og teknologien er Hyperledger.

CHEQUE CHAIN er en tjeneste hvor hver sjekk får en QR kode som registrere hver gang en kunde bruker en sjekk. Bedrageri med falske sjekker og manglende dekning er et stort problem i land som bruker sjekker, noe for eksempel USA fremdeles gjør. Med CHEQUE CHAIN vil forsøk på bedrageri bli oppdaget med en gang og mye enklere.

Les mer

 

21 – Supply Chain, fakturakjøp og betaling gjort enkelt

Hiveterminal er en tjeneste der selskaper som sender faktura til andre selskaper kan laste opp sine fakturaer. Så kan investorer kjøpe fakturaene og betale det utstedende selskapet. Det betyr at de som sender faktura får inn penger mye raskere enn å vente til faktura blir betalt, noe som kan ta uker eller måneder. De som kjøper faktura får hjelp av Hive til å hente beløpet fra de som skylder penger og kan avtale en avdragsavtale mot rentebetaling. Hive holder til i Slovenia og har nå mer enn tusen selskaper på kundelisten. (muligens ikke så aktuelt for norske bedrifter?)

Les mer

Et annet selskap som har gjort det samme og mer til er amerikanske Tradeshift. De benytter Ethereum som sin basis teknologi. Tradeshift har 1,5 millioner selskaper på kundelisten i 190 land, og har investorer som HSBC, American Express, Santander, Intuit og Goldman Sachs. Selskapet ble etablert i 2005 og har de siste årene benyttet Blockchain i større og større grad, blant annet i Tradeshift Cash, som er en betalings infrastruktur.

Les mer

22 – VMware

VMware er et stort amerikansk selskap som har spesialisert seg på lagring av data i skyen med store datasentre og virtualisering av dataservere. De aller fleste banker og store selskaper bruker programmer fra VMware. November 2018 lanserte de sin Blockchain løsning i produksjon. Det VMware har gjort er å tilby å bruke Blockchain teknologien som er tjeneste (SaaS) slik at kundene kan test ut om teknologien gir dem noen fordeler på en enkel måte. De kan så gå videre å sette nye løsninger i produksjon relativt enkelt. Det VMware er veldig fokusert på i sin tilnærming er tillit til at data som er lagret og som brukes av mange parter i et økosystem er ikke er falske, verdien av distribuerte datasett, hvor alle kan se hva andre gjør og dermed blir forfalskninger umulig å gjennomføre. 

Les mer

 

23 – IBM World Wire og Ripple Xrapid

Infrastrukturen for betalinger har i flere tiår vært moden for utskifting, spesielt for intranasjonale betalinger.  For betalinger i Norge kan grafikken til høyre gi en indikasjon. Dersom Peter skal sende 100 kroner til Anne og Peter at kunde av en Eika bank, som bruker DNB som oppgjørsbank til sentralbanken og Anne er kunde av en liten bank som bruker Nordea som oppgjørsbank i sentralbanken går i prinsippet betalingen gjennom IT systemene til 4 banker i tillegg til at den venter minst 2 timer på nettooppgjøret i Norges bank. Det tar lang tid og koster mange penger å drifte. I internasjonale betalinger er ikke sentralbanken involvert, men en samarbeidende bank (korrespondentbank) til storbanken i mottakerlandet og ofte en clearingbank, en prosess som både tar mye lengre tid og koster mye mer å drifte.

Nå i mars har IBM lansert World Wire en ny infrastruktur som gjør at den lille banken til Peter veksler kroner til en stable coin (kurs 1:1 til USD eller Euro), for eksempel Stellar, USDC (Coinbase) eller JP Morgans (JPMCoin). Så mottar den lille banken til Anne, som nå har flyttet til USA stable coin, og veksler det til USD som de setter inn på kontoen til Anne. Det hele tar noen få minutter og koster en brøkdel av dagens transaksjonsavgift. Ingen av de store bankene eller sentralbanken er nødvendigvis involvert. IBM påstår at de har 44 banker i 47 land som kunder allerede fra første dag.

Ripple har arbeidet med en tilsvarende løsning en god stund som de kaller Xrapid. Ulempen med Xrapid er at de utelukkende benytter Ripple’s kryptoaktiva som heter XRP, og som har en ganske volatil kurs historikk så langt, slik de fleste kryptoaktiva har. 

Les mer

24 – Grønn energi med Blockchain

Det finnes i dag svært mange prosjekter og piloter hvor Blockchain/DLT brukes som teknologi for kjøp og salg av elektrisitet. Særlig der det er snakk om småskala kraftverk, gjerne sol eller vindkraft. I Norge finnes det en rekke småskala kraftverk basert på vannkraft, hvor de fleste leverer energi inn i det offentlige nettverket. Det finnes også et stort antall planlagte småskala kraftverk i Norge som ikke er bygget ut enda. Trenden internasjonalt er kortreist energi innenfor nabolaget eller kommunen.      

Her skal nevnes et antall, selv om flere av disse fremdeles er i pilot.

Brooklyn Microgrid i USA (BMG).
BMG er en av de første til å lage og lansere en komplett tjeneste for kjøp og salg av kortreist energi basert på Blockchain. De ble opprinnelig startet av LO3 Energy i New York.   Selskapet har laget plattformen som kalles Exergy som både måler kilowatt ut og kilowatt inn, foretar avregning mellom partene i sin egen token (som kan veksles til fiat penger) og gir brukerne et kontrollpanel med god oversikt. De har tilknyttet seg en rekke større selskaper som Siemens, Direct Energy, Braemar, Enexa (Australia) og AUW (Tyskland).

Insolar i Canda.
Insolar ble i februar navngitt som er an de 100 viktigste selskapene i verden for fornybar energi av SET, en global aktør med selskaper som Shell, E.ON og EDF som betalende støttespillere. Insolar har utviklet sin egen Blockchain teknologi mye basert på Hyperledger Fabric, som kan være privat og åpent nettverk, alt etter hva som er ønskelig. «Canadian Ministry of Natural Resources and Energy  (NRCAN)» har finansiert et prosjekt i Canada for omsetning av fornybar energi i lokalmiljøet.

Electron i England.
Electron er i produksjon i mindre målestokk flere steder i England. Dette er en interessant historie ettersom Electron fikk finansiering fra Tokyo Electric Power Company, som nå eier en betydelig del av selskapet. I England har de fått hjelp fra Shell, EDF og nylig norske Statkraft i forbindelse med omsetning av fornybar energi, stort sett vind og solenergi. Danske Ørstedt er også involvert ettersom de i flere år har arbeidet med kjøp og salg av fornybar energi i England.

Power Ledger i Australia.
Det australske energiselskapet Vicinity annonserte i september 2018 at de startet omsetning av fornybar energi i liten skala med hjelp av Blockchain basert løsning fra Power Ledger. Power Ledger benytter Ethereum og ERC20 for oppgjør. Vicinity er et stort selskap med anslagvis 400 milliarder kroner i balansen, i overkant av dobbelt så stort som Statkraft. De opplyser at Blockchain kan støtte en P2P infrastruktur bedre enn annen teknologi noe som gjør at det er mulig å tjene penger på mindre marginer og med større effektivitet.

25 – Kommune, fylke og stortingsvalg

Norge var det første landet i verden hvor Blockchain ble brukt i forbindelse med kommune og fylkesvalget, i 2011. De brukte Bitcoin Blockchain utviklet av selskapet Scytel fordi de ikke fant en løsning på problemet med at man i elektroniske valg skal være anonym, samtidig med at man skal være 100 % sikker på at den som stemmer har stemmerett og en kjent identitet. Det ble ikke opplyst at Bitcoin ble brukt som teknologi i valget, og har vært en godt bevart hemmelighet. Det er skrevet to doktoravhandlinger om dette, som begge finnes om man googler på nettet. Etter 2011 valget ble løsningen lagt bort i Norge, men finnes i dag blant annet i Estland og Sveits.

 

26 -Amazon Managed Blockchain

Det å sette opp et Blockchain nettverk bestående av mange noder med tilhørende sertifikater kan ta litt tid og koster penger. Amazon lanserte i slutten av april 2019 en tjeneste som gjør dette med noen få tastetrykk, ikke gratis, men effektivt. De har i første runde fokus på Hyperledger Fabric, men informerer at Ethereum kommer senere i år. Det gjør at de som velger å bruke Amazon Web Service med Amazon Managed Blockchain fra nå av kan konsentrere seg om applikasjonene og tjenestene som skal utvikles, og ikke så mye på driften og oppsett. Det gjør det muligens enklere og billigere å komme i gang. Noen av de som er med fra starten er AT&T som benytter denne muligheten i forbindelse med tjenester til IoT, tingenes internett. En annen er Nestlé som nå investerer i matsikkerhet og at opprinnelsen skal være gjennomsiktig slik at forbrukere kan se hvor maten kommer fra og hvem som har behandlet den. Den siste er børsen i Singapore SGX som i flere år har forsket på Blockchain og har brukt både Corda og Hyperledger i prosjekter, men fokuserer nå på Hyperledger Fabric for en ny tjeneste rundt aksjehandel basert på Delivery-versus-Payment (DvP) hvor aksjene er tokeniserte.

Les mer her

27 – Budweiser reklame med Blockchain

ABInBev verdens største bryggerigruppe med øl som Budweiser, Heineken, Stella, Corona og mange andre kjente brands bruker nå Blockchain teknologi fra Kiip for å spore effekten av mobil markedsføring. Med Kiip kan de følge hvem som ser hvilken reklame online, og betale for faktisk treff, uten å gå veien om et reklamebyrå eller sentral statistikk. Med tjenesten Kiip Ledger kan ABInBev være sikker på at statistikken som presenteres er riktig og at ingen har endret noe på veien eller gjør feil i oppsett av statistikken. «Data som lagres unikt i tusenvis av servere, kan aldri manipuleres. Vi så denne teknologien potensielt til å påvirke flere viktige områder i annonseringsverdenen, inkludert forsyningskjedenes gjennomsiktighet, kampanjedataavstemming og visningsverifisering "sier daglig leder i Kiip Brian Wong.

Les mer her

 

28 – Goldman Sachs og Morgan Stanley er i produksjon med CLSNet

CLS er et selskap som gjennomfører oppgjør for valutatransaksjoner globalt og brukes av de fleste banker i verden. Når banker handler valuta med hverandre både kjøper og selger de valuta, både for seg selv og sine kunder. Med jevne mellomrom (oftest hver kveld) må netto (plusser og minuser) gjøres opp, og da brukes CLS. CLS kan også brukes i forbindelse med nettooppgjør for store globale selskaper, som Telenor. Men noen aktører, valutaer og transaksjoner går ikke rett gjennom og derfor har CLS etablert et nytt oppgjørssystem de kaller CLSNet, som er basert på Blockchain (Hyperledger Fabric fra IBM). I november 2018 gikk altså Goldman Sachs og Morgan Stanley og 6 andre banker live med CLSNet. Barry Lo, daglig leder for Bank of China (Hong Kong) kommenterte tjenesten til CLSNet. Han sa; "CLSNet vil øke driftseffektiviteten i handels- og betalingsnett for ikke-CLS-avregnede valutaer som CNH, og styrke vår risikostyring. Dette understreker vårt sterke engasjement for å drive Fintech-innovasjon og representerer et viktig skritt fremover i anvendelsen av ny teknologi i våre virksomheter. "  

Les mer her

29 – UAE Exchange går live med Ripple

Det skrives my om Ripple, og det er usikkert hvor mye teknologien brukes av de som er meldt å bruke Ripple som betalingsinfrastruktur. Men det er åpenbart at noen bruker Ripple til internasjonale betalinger, selv om mange av de som Ripple påstår bruker teknologien egentlig bare bruker meldingstjenestene i Ripple.  Men Ripple gir seg ikke og de har fått inn blant andre Google Venture på investorlisten. Google har sikkert en god tanke med det. Ripple kommer også med XRapid som snur opp-ned på internasjonale betalinger mellom banker, uten bruk at korrespondentbank og norstro konti. Tidlig i mars 2019 annonserte UAE Exchange at de nå er i produksjon med RippleNet for umiddelbare og sømløse betalinger mellom de forente arabiske emirater og Siam Commercial Bank i Thailand. Tanken er å utvide til andre land i løpet av året. I første omgang er det alle fra Thailand som jobber i de forente arabiske emiratene som nå kan betale raskere og billigere hjem til familien.

Les mer her

  

30 - Secure Health Chain [SHC], Australia

Helse har lenge vært et diskusjonstema for bruk av Blockchain teknologien. Blant annet jobber helseministeriet på Malta med et nettverk for å lagre legejournaler og behandlinger på sykehus i en Hyperledger basert plattform. SHC i Australia er i produksjon med sin løsning med mulighet til å hente ned sin egen journal på en mobiltelefon, på en sikker måte.

Et annet prosjekt foregår i USA der Care.Wallet i oktober lanserte en løsning basert på Blockchain for at hver lege kan følge opp sine pasienter og sørge for at alle som trenger konsultasjon får det innen rett tid. I Arizona har de til og med lansert en betaling basert på Care.Coin som en form for belønningssystem som kan kjøpes og selges for USD. Bare åtte måneder etter oppstart benytter 80 % av legene i dette område tjenesten.

Det er ingen tvil om at helse er en av de bransjene som kommer til å bli veldig påvirket av denne teknologien i nær fremtid.  

 

    

 

Blockchain setter sikkerhet på hodet.

Jeg holdt et keynote foredrag på «Norsk Informasjonssikkerhetsforum» i går på Sundvollen om Blockchain.   https://www.isf.no/hostkonferansen/program/ 
I forbindelse med å forberede meg tenkte jeg gjennom noen av de utfordringene som muligens kommer. Burde sikkert gjort det før, men bedre sent enn aldri. (bildet er fra et foredrag for GABLER som driver med pensjonsplanlegging, i Bergen i sommer)

Forretningslogikk i smartkontraktene.

I dag ligger mye forretningslogikk i datasystemene våre, og de befinner seg bak brannmurer og ofte flere lag med sikkerhet. Det gjør både at konkurrenter ikke kan se hvordan vi opererer og at hackere ikke kan stjele fra oss. Kundene kan ha tillit til at vi tar vare på informasjonen deres trygt. Måten IT systemer utvikles på i fremtiden kan medføre at mye av forretningslogikken legges i smartkontraktene i transaksjonene, godt utenfor brannmurer og sikkerhet. Hver transaksjon er kryptert og skal være «innbruddssikre». Det kan tenkes at de som jobber med sikkerhet må tenke litt nytt i fremtiden?

Fragmentere databaser

I Bitcoin er databasen (transaksjonshistorikken) samlet i en file, som riktignok er distribuert. Det betyr at alle «minere» og noder har nøyaktig den samme transaksjonshistorikken. Dette er en elegant måte å sørge for redundans på og eliminere behovet for back-up av historikken. Om en deltager får databrudd en uke, kan vedkommende «bare» synkronisere databasen fra andre. Samtidig sørger nettverket for at ingen blir skadelidende av ett databrudd.

Men nå dukker det opp teknologier som roter det til, slik som Corda fra R3, IOTA, HashGraph og en rekke andre. De har alle mange andre fordeler, blant annet skalering, som Bitcoin mangler. Men likevel medfører det en annen form for planlegging og arkitektur enn med de første Blockchain teknologiene. Det er alltid en utfordring å forsøke å gjøre noe som fungerer bedre.

 

Krypteringsalgoritmene

Vi får til stadighet informasjon om nye DLT teknologier som skal erobre verden, og særlig fra små oppstartselskaper bestående av superintelligente programmerere. De har utviklet nye konsensusmekanismer og nye krypteringsalgoritmer. Jeg har truffet flere slik det siste året på messer i London, Amsterdam, Dubai og andre steder. Problemet disse innfører er at det er først når teknologien er i produksjon, det er noen milliarder kroner i token plassert der slik at hackere legger ned energi i å bryte seg inn, og teknologien kommer ut på den andre siden etter et par år uten skader, at algoritmene og konsensusmekanismen er til å stole på. Min erfaring med operativsystemer og databaseteknologi fra tidligere er å bruke siste versjon minus en, det er alltid noe tull med siste versjon. Tommelfinger reglen fungerer nok også i Blockchain verden.

 

Cloud

De aller fleste nye Blockchain/DLT teknologier ligger i Cloud. Det gjelder også for Corda og Hyperledger som de fleste bankene fokuserer på. Det kan være greit å sette seg inn i hva nasjonal sikkerhetsmyndighet mener om tjenesteutsetting, og datatilsynet mener om datasikkerhet og personlige data. Det er uansett selskapet selv som er ansvarlig for sikkerheten, det ansvaret kan ikke settes ut til andre.

Det var en historie i sommer om at Alibaba Cloud hostet mer enn 51 % av «minerne» av Bitcoin Cash, slikt kan det potensielt blir et problem av.

 

Identitet

Det er fremdeles en utfordring å sikre identiteten til sender og mottaker, spesielt i et IoT og M2M miljø. Jeg ser bort fra de som ønsker å være anonyme. Dersom kjøleskapet ditt kan bestille melk på egen hånd og betale for det, hvordan kan du være sikker på at du ikke betaler for naboens melk? Det arbeides mye med dette, men teknologien er nok ikke helt i mål enda.

Blockchain tsunamien nærmer seg land – del 2

Jeg får nå nesten daglig oppdateringer om nye Blockchain prosjekter som enten er satt i produksjon eller i pilot. Her skal jeg ramse opp de 10 mest interessante den siste måneden.

1) Et lite tankekors: Det er nå flere brukere av Bitcoin enn det er brukere av Norske Kroner (det samme gjelder Finland, Island og et par andre land i Europa). Verdien av pengemengden er større i Bitcoin enn verdien av pengemengden på Island, de Baltiske landene og en rekke land i Afrika og Asia. Denne grafen er hentet her

2)Kina bygger seg opp til å ta over lederrollen i verden fra USA for Blockchain-teknologien, mye på grunn av nye reguleringer og myndighetsproblemer i USA. Myndighetene i Kina og Singapore velger å se gjennom fingrene når Bitcoin og Blockchain selskaper trår ut over grensene. Blant annet når nye selskaper skal finansiere innovasjon gjennom utstedelse av «private» mynter som kryptopenger (slik Ether i Ethereum i prinsippet virker), det som kalles ICO (Initial Coin Offering.

3) ICO blir nå stadig oftere brukt i stedet for emisjon i aksjekapital når nye selskaper skal hente penger til en spennende fremtid. Under «Oslo Blockchain Day» denne uken fikk jeg vite om et selskap som denne uken hentet over 100 millioner kroner på under 10 minutter i en crowdfunding lignende prosess basert på Hollandsk opsjon til et selskap som ble priset til nesten 3 milliarder kroner, og som ikke hadde noe annet å vise til en noen PowerPoint slides med gode ideer. (nå begynner dette veldig å ligne dot com boblen i 2000). En interessant observasjon for meg som har vært gjennom flere emisjoner og mange investorer er det faktum at de nye organisasjonene drives som «distribuerte organisasjoner» der beslutninger fattes med konsensus og ikke av styret eller ledelsen. Dermed kan man være med å bestemme selv uten aksjer.

4) Ripple: SEB, BBVA, MUFG, Akbank, Axis Bank, YES BANK, SBI Remit, Cambridge Global Payments, Star One Credit Union og eZforex.com – til sammen ti nye banker har knytet seg til Ripple Blockchain basert betalingsnettverk for internasjonale betalinger. Valutaen i Ripple heter XRP og daglig handelsvolum i Q1 2017 var i overkant av 20 millioner kroner, litt opp fra 2016. Ripple vil for mange erstatte SWIFT for internasjonale betalinger fordi det er raskere og billigere for bankene å bruke Ripple enn SWIFT.

5) TaaS representerer en helt ny type fond, i konkurranse med bankenes aksjefond og rentefond. Taas gjennomførte denne uken et salg av fondsandeler på 62 millioner kroner gjennom en ICO, der valutaen også heter TaaS. TaaS investerer bare i kryptovalutaer som Bitcoin, Ether og andre. Kursen på fondet styres av underliggende og «fondsandeler» selges på flere kryptovaluta børser og kan konverteres til Bitcoin og sentralbankpenger som USD, Euro og kroner. Det ekstra spennende er at kursen i større grad representerer hvor flinke fondsforvalterne er enn i «gammeldagse» fond, ettersom kursen settes på en børs.

6) Blockchain of Things, Inc har lansert en ny palett API’er som gjør det enklere å utvikle integrasjon til Bitcoin og andre kryptovalutaer i nye applikasjoner. Som Andre De Castro sier til Blockchain news «With our upcoming release supporting five robust development languages which include C, C++, Java, JavaScript, (for the browser and Node.js) and PHP, facilitating integration with a tool like Paw empowers our development community. When writing smart contracts and intelligent agents on edge-computing nodes Catenis Enterprise and Paw is a natural fit and a time saver. Testing is simplified and integration with their code generators saves developers countless hours of work”

7) På Oslo Blockchain Day denne uken presenterte Brainbot “The Trustline Network”. Dette er en helt ny måte å tenke betaling på. I stedet for å betale bytter man gjeld mellom deltagere i nettverket, nærmest slik byttehandel fungerer, basert på de du har tillit til. Men i motsetning til byttehandel hvor du må huske hvem du skylder og hvem som skylder deg og hva, sørger nettverket for dette på en effektiv måte. Nå tror jeg Finanstilsynet får en stor utfordring, sentralbanken frakjørt og kalkulasjon av bruttonasjonal-produktet blir feilberegnet dersom slike nettverk lykkes. Men spennende er det.

8) Bank of England (BoE) har tatt inn Ripple Blockchain basert betaling i sin Fintech akselerator program. Sammen med MindBridge AI, et kanadisk Fintech selskap som har spesialisert seg på kunstig intelligens, settes nå Ripple i pilot hos Bank of England. Som en ansatt hos BoE sa ved kunngjøringen i mars «I dag tar det faktisk kortere tid å ta med en koffert med kontanter, sette seg på fly i New York og lande i London med et større pengebeløp, enn det tar å gjør samme forsendelse med dagens teknologi».

9) CromaWay er i ferd med å komme i produksjon med ny grunnbok for eiendoms register i Sverige. Dette er tilsvarende eiendomsregisteret hos Brønnøysund i Norge. Planen er å være i produksjon på et senere tidspunkt. Jeg fikk en presentasjon av løsningen for en tid siden og ble imponert. I tillegg til at de holder orden på hvem eier hvilke eiendommer og historiske transaksjoner, inneholder løsningen også informasjon om heftelser på eiendommen. Alt i Blockchain.

10) EVRY har lansert en applikasjon i Blockchain som støtter syndikering av lån på en effektiv måte. «Dette er en prosess som involverer flere banker og som i dag er svært lite automatisert. – Denne prosessen egner seg godt for blockchainteknologi» forklarer prosjektleder Frode Christiansen til Finansfokus.no.

Blockchain-tsunamien nærmer seg land.

Den siste måneden har det kommet en rekke spennende nyheter om bruk av Blockchain teknologien. Og nå er det ikke lenger bare i laboratoriene de spennende aktivitetene utføres.


Bitbond har blitt partner med BitPesa.
Jeg har et kapittel om M-Pesa i boken min. Det jeg ikke fant plass til var BitPesa, en Bitcoin basert tjeneste som ble utviklet basert på at mange fra Kenya arbeidet i England og sendte penger hjem. I prinsippet åpner de en Bitcoin wallet i England og sender penger i form av Bitcoin til et mobiltelefonnummer i Kenya som bruker P-Pesa tjenestene. Som lesere av boken min vet er «pengene» i M-Pesa ringeminutter og ikke Kenyanske Shilling. Dersom noen trenger Kenyanske Shilling kan ringeminutter konverteres til Kenyanske Shilling på nærmeste Safaricom kontor. De siste årene har det kommet flere tilbydere av «mobile penger» i Afrika, både Nigeria, Uganda and Tanzania, og BitPesa kan gjøre betalingen til og fra alle disse mobile pengene i tillegg fra og til bankkonti i hele 60 ulike banker i verden.
Bitbond er en Bitcoin basert tjenesteleverandør av lån og innskudd i Bitcoin. Det er basert på en P2P (Person til Person) lånefasilitet. Det er verd å bruke noen minutter å sjekke dette ved å klikke på linken over. Ved å bruke Bitbond kan små bedrifter søke om lån opp til 10 000 USD, lånet utbetales innen 20 minutter i form av ringeminutter til en P-Pesa bruker eller i penger til en bankkonto i den valutaen kunden ønsker. Tjenesten har Satoshi Nakomoto’s ryggmarg med nær null transaksjonskost og høy effektivitet. Som jeg prøver å få frem i boken min – hva er penger egentlig? – og hvordan blir det i fremtiden?

Factom
I følge Blockchain news har Factom lansert en gruppe nye Blockcain basert løsning for huslån. Det vil redusere arbeide og kostnader i forbindelse med compliance og tilsyn fra myndigheter og i tillegg effektivisere all manuell arbeide. Som et resultat blir kostnadene ved å drive med utlånstjenester redusert, ved at Factom linker det hele opp til sitt digitale hvelv for sikker lagring av dokumenter. Factom arbeider sammen med “Department of Homeland Security” og Bill and Melinda Gates Foundation for å bidra til mer lån til små bedrifter i utviklingsland.

SAP Ariba en del av det enorme SAP konsernet har startet et samarbeid med Japanske Hirjo (med Hovekontor i New York) om en Blockchain basert tjeneste for import og eksport av varer som både inkluderer all papirarbeidet i forbindelse med internasjonal handel og betaling, det vi i Norge kaller remburs. Det er et godt eksempel på at verdikjedene skrus sammen på nytt, basert på en åpen og sikker teknologi som Blockchain.

Fremtidens bok er her nå.
Google har lasert en ny type bøker som både er dynamiske og personlige. Ønsker du å gi en personlig påskekrim bok til en venn, her har du muligheten. Tjenesten er basert på en Blockchain teknologi, se mer på videoer her.

Blockchain, bærekraft, banker og de som er uten banker (unbanked).

Dette har så langt vært en uke med kontraster. På mandag var jeg med på første møte i Oslo Blockchain Cluster.  På tirsdag deltok jeg på Oslo Innovation Week i et telt ved Operaen i Oslo som kalles SALT, rundt Blockchain og bærekraft, der deltagerne kom i jeans, t-shirt, lilla hår og tatoveringer. På onsdag satt jeg i et panel om Blockchain i Stockholm på FIX Nordic konferanse, med aksjemeglere i dress og slips. Blockchain som teknologi skiller ikke og kan være nyttig for alle og enhver.

Oslo Blockchain Cluster

Dette er en nyskapning for å samle selskaper som jobber med Blockchain og DLT, dele informasjon og bidra til et engasjert miljø. Dette skapes som en ikke-for-profitt organisasjon med medlemskap som koster 2 500 kroner i året. På dette arrangementet var det en håndfull oppstartselskaper som presenterte seg med sine ideer, både som konsulenter og med tjenester de har under utvikling. Det kommer mer på nettet. Der viste også Kryptofinans seg frem, en norsk online «avis» om Blockchain.

 Bærekraftig innovasjon.

Wala 
Det startet med Tricia Martinez (som er avbildet under) som snakket om deres kryptovaluta «Dala» som nå medfører at tusenvis av «unbanked» i Uganda, Zibawe og Sør Afrika nå kan betale, få betalt og delta i den økonomiske utviklingen i en del av verden i rivende utvikling. Det gjennomføres nesten 7 000 transaksjoner i Dala daglig.

Flyingcarpets 
presenterte sitt prosjekt om å bruke data fra droner og satellitter sammen med kunstig intelligens til å selge kvalitet og sammensatt data. Et eksempel er droner som flyr over at område med kokospalmer i et fattig land i Asia. Video viser palmene med nøtter og kunstig intelligens analyser hvor langt unna høsten er og hvor stor avlingen blir. Med kunstig intelligens som sammenligner data fra i fjor og hva som er gjort i år, kan bonden øke avlingen. Data distribueres med Blockchain slik at kjøpere kan by på avlingen før den er moden, noe som medfører at bonden får rett pris til riktig tid. De bruker Ethereum teknologien.

BEXT360 
har spesialisert seg på kaffe. De kobler også sammen kunstig intelligens med Blockchain. Fattige bønder i Afrika får en maskin som analyserer kaffebønnene etter at de er plukket. Kaffebønnene deles inn i nesten 100 ulike kvalitetskategorier, og registreres i Blockchain. De bruker STELLA Blockchain og har opprettet en kryptoaktiva for hver kvalitet. Så får bonden STELLA token (kryptovaluta) for kaffebønnene, en token for hver kategori slik at det er 100 ulike tokens. Ettersom Blockchain er gjennomsiktig kan kaffebrennerier i Europa og USA kontakte boden direkte og veksle kaffebønner med token i STELLA. Derfor mister lokale oppkjøpere med rufsete samvittighet muligheten til å lure bøndene ved å si at kvaliteten er lav og dermed dårlig betalt for. BEXT informerte at oppkjøpere fra Russland har skutt etter dem når de kommer til landsbyer i Afrika. Bext360 har lokale agenter i en rekke landsbyer i Afrika hvor bønder kan veksle inn sine STELLAR med lokal valuta, for en svært liten avgift, og det forhindrer i tillegg korrupsjon.

Empowe
er et norsk selskap som bidrar til at det plukkes opp plastikk fra havet. De har laget en form for global panteordning. Om du plukker en kilo plast fra havet og levere til et godkjent returpunkt får du STELLAR token for 1 dollar. Empower har en rekke donorer som ønsker å støtte en god sak og betalt inn i fiat penger som Empower konverterer til STELLAR token (Kryptovaluta). Donorene kan følge hver eneste kroner de donerer frem til den som har plukket opp plast, alt er sporbart og gjennomsiktig, P2P. Dette har skapt en rekke arbeidsplasser i utviklingsland.

 Diwala 
er også et norsk spennende selskap som presenterte og det var grunnlegger Thea Sommerseth Myhren (på det første bildet) som presenterte. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbygere er 16 år !! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. 

 

Fetch.ai er et Engelsk selskap som utforsker muligheten for å etablere Blockchain nettverk i parallell, en spennende tanke jeg ikke har vært ute for før. Om vi startet med Bitcoin som kan håndtere 7 transaksjoner i sekunder, og lager et nytt Bitcoin som går i parallell, så dobler vi antall transaksjoner i sekundet. Om vi så har 100 i parallell kan vi håndterer 700 transaksjoner i sekundet. Vi kan ha tusenvis av parallelle nettverk og de kan håndtere transaksjonene distribuert. Til siste må disse slå resultatet sammen. Dette er i prinsippet mye av det samme som TCPIP protokollen bygger på, som er grunnmuren i Internett., En spennende tanke, så får vi se hvordan DET går.

 

Fix Nordic 
Fra teltet med navnet SALT var overgangen stor til FIX konferansen på fasjonable Berns i Stockholm. Vedlagt er et bilde av en kollega fra DNB som heter Espen Andersen (Jeg fikk, som vanlig, ikke noe bilde av meg selv på scenen.)  Fokus for konferansen var fremtiden til aksjemeglere, aksjebørser og verdipapirsentralen. Jeg har tidligere sagt at få bransjer blir mer påvirket enn bransjer hvor eneste forretningside er å være mellommann. Her kommer det store endringer de nærmeste 5 årene, men både reguleringsmyndighetene og bransjen selv bremser.

Det var selvsagt mye spennende diskusjon om hvordan MIFID II påvirker fremtiden til bransjen. En gjenganger var at det er bra at alle i bransjen har felles regler uansett land, markedet er i stor grad globalt. MIFID II medfører at meglere må skille mellom å ta seg betalt for handel og salg av analyser av selskapene. Det har ført til at de gode tjener mer enn tidligere og de mindre gode tjener mindre enn tidligere. Men det har selvsagt også ført til endringer i administrasjonen og kostander for å gjøre skille mulig. Samtidig var det også noen som mente at det kunne være urettferdig at enkelte meglerforetak brukte store summer på å reise og snakke med selskaper verden over, uten å få betalt riktig for den informasjonen de samlet inn og ga til kundene.

Jeg deltok i et panel om teknologi, Fitech og Blockchain sammen med Veronica Augustsson, Cristoffer De Geer og Fergant Toomey, moderert av Mike O-Hara.

 

På flyplassen på veien hjem leste jeg Finansavisen og så den første helsides reklamen for den siste boken min, Investeringsguiden. Håper det kommer flere slike og håper Hegnar Media selger mange bøker. Den første Investeringsguiden jeg skrev i 2003/2004 ble en bestselger.

 

Boken: Kryptovaluta, Bitcoin, ICO og Blockchain

Utgitt på Hegnar Media mars 2018.

Teknologien som får bitcoin og kryptovaluta til å fungere kalles Blockchain, fordi transaksjonene pakkes inn i blokker som former lange kjeder med blokker. Denne unike boken er den første i Norge som dypdykker i både kryptovaluta, bitcoin og teknologien Blockchain som gjør det hele mulig. Dette er en lettlest bok som ikke krever noen tekniske forkunnskaper. Boken inneholder mange interessante historier og forteller på en underholdende måte hva dette fenomenet er. 

Boken kan enten bestilles i en bokhandel nær deg, eller på nettet for eksempel her

Alternativt send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så får du boken signert av forfatter for 500 kroner inkludert forsendelse i Norge, som regel innen en uke.

Boken: Penger fra huleboer til robot

 

Boken ble utgitt på Hegnar Media mars 2017.

Denne boken er en fascinerende reise i historien vår fra huleboer og frem til i dag. Reisefølge i fortellingen er penger, hvordan vi som samfunn har gått fra byttehandel til først å bruke steintavler, så mynter av ulike metaller, så papirpenger deretter plast og nå mobiltelefonen. Like mye som historien til penger tar boken for seg hvordan penger har forandret historien vår og hvor viktig penger er for oss alle. 

Boken kan enten bestilles i en bokhandel nær deg, eller på nettet for eksempel her

Alternativt send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så får du boken signert av forfatter for 450 kroner inkludert forsendelse i Norge, som regel innen en uke.

Den kan også bestilles på Hegnar media

Bør noen gjøre noe med BigTech nå?

Mye data er bra

Jeg var på EU Blockchain forum Convergence konferanse i Malaga denne uken. En av de som holdt foredrag var vise-borgermester i Malaga. Hun fortalte med innlevelse at den politiske ledelsen hadde oppdaget et nytt gull. Data, veldig mye data. Det skal gi innbyggerne et mye bedre liv. De har de siste årene installert sensorer som er koblet til internett (IoT) mange steder, i tillegg til kameraer, og tatt i bruk avanserte analysesystemer for å nyttiggjøre seg data. Og Blockchain kommer til å bli en av brikkene for å gjøre seg nytte av all informasjonen.  Det gjelder i alt fra å monitorere bevegelsen til drikkevann, avløp og elektrisitet til hvem og hvor som brukte de elektriske sparkesyklene, og trafikale forhold.

Jeg har i flere år påstått at IoT og økosystemene som bygges rundt dette blir en game changer for mange bransjer, ikke minst bank og finans. Fikk ikke mye gehør for det i DNB mens jeg jobbet der, så det vel likt hos andre nordiske banker? Derimot har åpenbart trauste politikere oppdaget mulighetene og Big Tech har definitivt gjort det. Det har de siste ukene vært mye skriverier om at de store dataselskapene som Apple, Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent bygger seg større ved å hekte seg på nye datastrømmer, som bankdata. Vårt samfunn står nå i en situasjon vi aldri har vært i tidligere, det er samlet inn enorme mengder data om hver av oss. I tillegg er enda mer IKKE tatt vare på, oppstår der og da, men blir ikke lagret. Og mange av de selskapene som har tilgang til disse data, spesielt de mindre, har alt fokus på teknologiutvikling og gode brukeropplevelser, og veldig lite på sikkerhet og cyber trusler. Det som også er spesielt nå er at de nye teknologiene forsterker hverandre og ikke kriger med hverandre som ofte tidligere. Internett og IoT samler data, Big Data og Cloud lagrer data, kunstig intelligens og data analytics gjør data brukbare og Blockchain sørger for at data er til å stole på.

Et av de norske selskapene som har posisjonert seg i dette markedet er børsnoterte på Oslo børs, Nordic Semiconductor, som har investert 800 millioner kroner i Cellular IoT som er et produkt hvor sensorene kommuniserer seg imellom over store avstander og kobles til internett. Et annet område Nordic Semiconductor er involvert i er Bluetooth Low Energy. Ofte er ikke hver sensor koblet direkte til internett, men de kommuniserer til en sentral som så er koblet på internett. 

Denne uken ble det kjent at den første rettsaken i Kina om bruk av kameraer med ansiktsgjenkjenning er på trappene. Gou Bing skulle inn i den lokale dyreparken i Hangzhou. Men da det ble opplyst at det samtidig medførte at Gou måtte akseptere ansiktsgjenkjenning, lot han være å kjøpe billett. Gou er advokat og mener dette krenker hans rettigheter og sendte inn de formelle papirene sist måned. Kameraer med ansiktsgjenkjenning er mye brukt i Kina. Blant annet har mange bedrifter kastet ut stemplingsurene for inn og ut på jobben med kamera med ansiktsgjenkjenning. Mer enn 300 turistattraksjoner i Kina benytter ansiktsgjenkjenning i forbindelse med inn til severdighetene og påstår at dette reduserer køene for å komme inn betydelig, og med det er til gjestenes beste. Forbausende nok er flere av de store mediene i Kina positive til rettsaken fordi den kan generere en etterlengtet diskusjon om Kina’s utstrakte bruk av videokamera med ansiktsgjenkjenning og mulige misbruk av informasjonen.         

DN hadde et innlegg skrevet av Marie Heggeland og Thom Erik Borgen hos Simonsen Vogt Wiig 24. oktober. Der beskrev de en rettsak i Cardiff som Mr. Bridges hadde anlagt mot politiet etter at de har benyttet AFR-teknologi siden 2017. AFR har kamera med ansiktsgjenkjenning og sammenligner alle som går forbi med en base med ettersøkte personer, for å forhindre kriminalitet. Hans advokater mente dette var brudd på hans rett til privatliv og personvern. Kameraene fanger opp og analyserer alle som kommer forbi selv om de de ikke har gjort noe galt, og sannsynligvis blir det lagret. Mr. Bridges tapte saken i første instans fordi retten mente teknologien tjente et legitimt formål og ikke var uforholdsmessig eller virkårlig. Mr. Bridge vurderer å anke. Iphone låses nå opp med ansiktsgjenkjenning, vi hadde i sommer bølgen med Face Up appen hvor alle kan ta en selfie og deretter se seg selv som pensjonist, på Facebook ligger nå milliarder av ansiktsbilder med tagg til navnet på personene, det samme på andre sosiale medier. Ansiktet ditt finnes sikkert på tusenvis av servere rundt omring i verden tagget med navnet ditt. 

IDC har estimert at investeringer i kunstig intelligens vil øke fra 350 milliarder kroner i år til omtrent 900 milliarder kroner i 2023. En av grunnene til at det ikke har gått fortere er mangelen på god og tilstrekkelig høy kvalitet på data. Det er her IoT kommer inn. Derfor har mange valgt en halvgod teknologi hvor mennesker lærer opp maskinene (kalles data-labeling), slik for eksempel de norske bankene har gjort med chatbot’ene sine. Er dette kunstig intelligens eller avansert programmering? Dette utføres stort sett fra et stort antall billige ansatte, ofte fra India, Pakistan eller Vietnam. Dermed lærer maskinene de samme feilene som menneskene som lærer dem opp har, for eksempel å velge hvite mannlige kandidater ved ansettelser, noe det er skrevet mye om.  Virkelig nytte av kunstig intelligens får vi først når vi har nok data av god kvalitet til at maskinene kan analysere og lære selv.     

IoT kan derfor være en svært viktig brikke i utviklingen av kunstig intelligens fordi det er store mengder data, som ofte har høy kvalitet dersom sensorene er rett kalibrert. Blockchain teknologien kan bidra ved at dataene ikke kan manipuleres eller slettes – og dermed ha tillit til. På toppen kommer ny teknologi som raskt analyserer data, ser sammenhenger og mønstre vi mennesker ikke evner å se og til sist anbefaler hvilke aktiviteter som bør iverksettes.

Dermed er vi tilbake til spørsmålet rundt de store teknologiselskapene (Big Tech) som stadig utvider sjøene med data med nye kilder og får kritikk for det. Presidentkandidat Elisabeth Warren har som mål å bryte opp Big Tech selskapene i mindre selskaper for å bryte oligopolene. Med det er hun på bølgelengde med ledende politikere i Europa og mange meningsytrere i Norge. USA var gjennom samme runde i 1911, hvor selskaper eid av blant annet Rockefeller ble tvunget til å dele seg opp. Rockefeller ble dermed del-eier i mange mindre selskaper, noe som førte til at formuen hans økte fra 300 millioner dollar i 1911 til 900 millioner dollar i 1913, noe som er nær 2 000 milliarder kroner i dagens verdi. En utfordring nå er likevel at noen må kunne finansiere de milliardene det vil ta å samle data, analysere dem og utvikle teknologiene videre. I dag er det muligens vi innbyggere som indirekte gjør det ved å tillate Facebook, Google, Amazon og de andre å samle store mengder data om oss som de så selger til de som ønsker vår oppmerksomhet. Derfor er det interessant at det offentlige kommer inn i denne verdikjeden med skattepengene våre, slik som politikerne i Malaga gjør, noe de sikkert også gjør i Norge.    

Alt må være i balanse. Det er ikke bra at de store blir større på bekostning av de små og spesielt ikke om de misbruker sin posisjon. Samtidig er det klart at de har gitt de fleste av oss bedre livskvalitet og et enklere liv. Livet i «Farmen» er idyllisk, men få om noen ønsker en verden uten mobiltelefon, Google søk, internett og sosiale medier. 

CASH, ikke Bitcoin, er fremdeles de kriminelles foretrukne valuta.

Det har de siste månedene vært en del oppslag i avisene om at Bitcoin er de kriminelles foretrukne valuta fremfor noe, spesielt etter wanna cry utpressing-viruset i mai. Det gikk så langt som at Espen Sirnes fra UiT hadde et innlegg i Dagens Næringsliv den 6. september med at Bitcoin må forbys. Tepfler og Fridman fra InFuture ryddet litt opp i DN 26. september. Jeg har jevnlig møter mer både Norges Bank og Finanstilsynet, i tillegg til reguleringsmyndighetene i EU, senest denne uken, og det er ikke noen signaler om hverken forbud eller strengere regulering. Derimot har myndigheten et åpenbart behov for ny kompetanse for å ta kloke og rasjonelle beslutninger til det beste for allmenheten. Det er nok mulig at myndigheten burde se på reguleringene med nye øyne ettersom nye tjenester basert på Blockchain popper opp i stort tempo. Jeg har arbeidet mye med spørsmål rundt Bitcoin og den bakenforliggende teknologien Blockchain først i Nordea, og nå i DNB, siden 2015. Det er sannsynligvis ingen enkeltteknologi som vil endre så mye for finansmarkedene som Blockchain, de neste årene. Ikke spesielt innen betaling, mer som en konsekvens av det som kalles smarte kontrakter.

Bank of England (BoE) stilte et interessant spørsmål i 2015. Hva skjer med sedlene vi trykker, spesielt £20 og £50 sedlene? Til tross for stadig mer elektroniske betalinger trykker BoE pussig nok mer sedler nå en noen gang tidligere. Det var en liten nedgang rundt 1995, men etter det har antall nye sedler har en jevn stigning, spesielt rundt finanskrisen i 2008 og representerer nå nærmere 600 milliarder kroner, anslagsvis 3,4 % av BNP. BoE opplyser at anslagsvis 25 % av sedlene benyttes til handel i butikker, kiosker, bensinstasjoner og annen handel. Nye 25 % blir brukt til å spare ved å gjemme dem under madrassen. Dette er en populær engelsk sport som virkelig fikk vind i seilene i forbindelse med den siste finanskrisen, hvor bankenes tillit gikk rett i bøtta. De fleste av oss husker vel TV bildene av lange køer av mennesker utenfor et par av problembankene (Northern Rock for eksempel) for å ta ut penger (som etterhvert fikk de samme menneskenes skattepenger for å kunne fortsette). Vel - den sporten er fremdeles populær i England, spesielt blant de mer enn gjennomsnittlig rike. Men hvor i all verden blir de siste 50 % ene av? En femtedel av sedlene er £50 sedler, og brorparten av disse eksporteres ut av England, men noen kommer tilbake med turistene, man langt fra alt. Professorene Goodhart og Ashworth ved London School of Economics gjorde et dypdykk i 2015 og kom til at nesten 50 % av sedlene brukes i den sorte og grå økonomien. Den grå økonomien er lovlig handel som betaling til håndverkere, og andre produkter og tjenester som ikke registreres. Den sorte økonomien er narkotika, pengevasking og all annen straffbar og ulovlig aktivitet. Det at England økte momsen til 20 % samtidig som stadig flere ble selvstendig næringsdrivende økte sannsynligvis «sort arbeide» vesentlig og er nå estimert til 3 % av BNP. Men dette regnes som en del av den grå økonomien, IKKE den sorte økonomien. Resultatet av dette er at anslagsvis 150 milliarder kroner i cash flyter rundt i kriminelle miljøer, og det bare i Engelske pund. Om tilsvarende gjelder for alle land får vi en verdi mange hundre ganger markedsverdien av alle samlede kryptovalutaer (Bitcoin utgjør anslagsvis 500 milliarder kroner, og de fleste transaksjoner er lovlydig handel). Den samlede markedsverdien av de 100 mest verdifulle kryptovalutaer var 1. september 975 milliarder kroner.

USA står for en femtedel av verdens korttransaksjoner, men halvparten av verdens kortsvindel. Om man legger kortsvindel til beløpet for cash, blir Bitcoin og kryptovaluta enda mindre relevant som kjeltring-valuta.
En morsom anekdote angående kjeltring-valuta er historien om G8 møtene og Italia. Da G8 ble dannet i 1987 var Italias økonomi ikke stor nok til å bli medlem av G8. Italienerne gjorde dermed en estimering av hvor stor den sorte økonomien var i Italia og plusset dette på landets BNP statistikk. Resultatet var at Italia plutselig hadde en økonomi større enn England og dermed ble et selvskrevent medlem av G8. Noen år senere gjorde de andre landene det samme, og England ble igjen en langt større økonomi enn Italia. Det Italia ikke hadde tenkt på var at de plutselig måtte betale inn til EU mer en Engelskmennene.

De av oss som har brukt mer enn gjennomsnittlig med tid på Bitcoin og kryptovaluta, vet at for å være anonym må man både bruke TOR, det skjulte internett og i tillegg være dyktig. Dersom man veksler fra kroner til Bitcoin på en Bitcoin børs er man avslørt. Dersom man kjøper noe på nettet med Bitcoin er man avslørt. Bitcoin transaksjoner kan spores med IP adressen (transaksjonen er kryptert men ikke forsendelsen) tilbake til sender. Det finnes en rekke muligheter til å finne sender og mottaker av Bitcoin transaksjoner om man legger litt arbeide i det.

ECB (den europeiske sentralbanken) fulgte betalingsstrømmene i Europa i 2012 for å avdekke samlede kostnader forbundet med betalinger. Svaret var at hele 450 milliarder kroner, nesten 1% av BNP i de landene som var med i undersøkelsen (Danmark, Estland, Sverige, Finland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Nederland og Portugal). Betaling med cash utgjorde røft regnet halvparten. Muligens på tide å redusere kostnadene, øke effektiviteten og sporbarheten, og kryptovaluta som Bitcoin er muligens svaret? Samtidig kan det muligens også være på tide å slutte å trykke sedler med verdi over 100 kroner, for å gjøre det vanskeligere for de kriminelle. Betalingen over kiosknivå er uansett digitale i de fleste land.

I dagens Finansavisen uttaler Ketil Larsen seg om kontanter som eneste valuta i kriser: Dette er mildt sagt historieløst og jeg kommer tilbake til det i denne bloggen om noen uker.

Central banks using Blockchain - the technology

(Dette er en blogg post jeg la inn på en annen blogg i Augsut, "beklageligvis" på Engelsk)

As posted earlier in my blog many banks around the world are working on the Blockchain technology. But central banks are also investing in this technology both with the idea of issuing a pure digital currency and for improving the transparency and efficiency in the financial market.

As you might know China jumped over one whole step on the ladder of telephone evolution, when they rolled out mobile phone network some 10 years ago to people that did not have wired/cable phone at all. People having a phone went from a few tenfold million to almost a billon in a few years. Today China is ahead of rest of the world when it comes to innovative usage of mobile phone internet, led by companies like Alibaba, Tencent, Baidu and others both when it comes to sharing and collaboration and mobile banking.

Africa

It seems like Africa will do the same when it comes to smart use of mobile phone payment and smart asset transactions. First we got one of the most popular mobile payment platforms in the world in M-Pesa from in 2007 in Kenya making it possible for 20 million Kenyans and another millions in other countries in Africa to pay and receive payment using their mobile phone (an operation run by telecom Safaricom partially own by Vodaphone - no bank involved). Now we got a Blockchain based payment infrastructure in Tunisia, launched earlier this year. It is Tunisia Post Office in cooperation with IT Company Monetas and the local Fintech Company DigitUS. The currency is named eDinar and is a truly crypto currency. eDinar have been around since 2012 with another technology infrastructure, having 600 000 users, but is now converted to Blockchain technology. This will allow millions of non-banked Tunisian to bank by their mobile phone. Monetas have contacted 12 other African countries with some 300 million people to introduce Blockchain based crypto currency in their countries. This might be the largest Blockchain based payment platform in the world in a few years from now, and enable a lot of unbanked people without a bank account to take part in the financial evolution, get out of poverty and be able to pay and receive money safely. (Map from Wikipedia)

Bank of England (BoE)

Bank of England has long been open on their investment in Blockchain and possibility to launch a crypto currency. The RSCoin idea was launched earlier this year, but seems to be more a good idea than actually planned to be rolled out. Bank of England released a significant Blockchain paper this July “Macroeconomics of central bank issues currencies”. Here they also evaluate for private persons to make deposits in the central banks (in competition with banks) risk-free and in a crypto currency. It concludes that UK GDP will raise 3 % due to lower cost of transaction and better efficiency. In addition central bank gets a new tool to better control and stabilizes the economy.

Both Russia and China has release similar documents earlier. What’s interesting is the macroeconomic though their share likes (this is only a few):

They cannot issue new digital money in addition to money already in circulation that will generate high inflation as money supply will be too large. BoE suggest investors to swap government bonds/debt for digital currency = no extra money supply in circulation.

The cost of payment will be reduced to the cost of mining the block, this means substantial cost reduction for all people and business in the country, increase money efficiency, part of increasing GBP by 3 %. BUT (I am employed in a bank), the banking business will lose some 2-4 % of their revenue stream. Private persons will be allowed to deposit money in central bank with interest bearing wallets, risk free.

My question to central banks is “Have you considered the effect of Fractional-reserve banking?”

Rest of the world

IMF and USA FED invited to a meeting in Washington DC this June discussing Blockchain and Fintech, and what impact this will have on the global financial markets. 90 Central banks around the globe participated. Jannet Yellen of US FED said “I encourage central banks to do all they can to learn about financial innovation including Bitcoin, Blockchain and distributed ledger technologies”.

In addition to Bank of England, Canada, Singapore, Australia and Netherland among others have projects to find ways to leverage on the Blockchain technology. The June meeting in Washington also revealed that most central banks are investing in the technology, but do not disclose their investments and projects in public. (Photo by CDC)

Cryptokiller – nye muligheter og nye utfordringer?

I min kommende bok på Hegnar Media (kommer til påsken 2021) har jeg et kapittel om hva som kan forårsake at Bitcoin og kryptovaluta blir null verd.

En av årsakene er ekstremt mye raskere prosessorkapasitet, skjevfordelt mellom forsvar og angrep. En av de viktigste brikkene i kryptovaluta er krypteringsalgoritmene og transaksjonshistorikkens evne til å holde seg innbrudds-sikker. For eksempel PoW og PoS (Proof of Work og Proof of Stake) mekanismene er avhengig av at det er praktisk talt umulig, rent fysisk, å re-kalkulere transaksjonshistorikken.

Muligens kan de neste 10 årene gi oss noen utfordringer?

 

Google

Google testet sin quantum computer i fjor som gjorde unna en lang serie itererende kalkulasjoner som en superrask datamaskin i dag vil bruke 10 000 år på, på bare 3 minutter. Jeg skrev om det i bloggen for ett år siden. Googles maskin har 53 quibits, som dermed kan representere ti millioner milliarder mulige utfall. En vanlig transistor (det heter muligens ikke det lenger) som det finnes milliarder av på en databrikke kan ha én verdi av gangen, null eller en (på eller av). Transistorene i kvantemaskinen kan ha begge verdier samtidig, såkalt qubit. I vanlige datamaskiner kommer bits etter hverandre, sekvensielt, men ikke i kvantemaskiner (qubits) for der er posisjonene viklet inn hverandre i «rommet». Det er mange andre som arbeider med kvantemaskiner slik som IBM, Intel, Microsoft og nye selskaper som Rigetti. Utfordringene er mange, blant annet at maskinene må kjøres på veldig lave temperaturer, og de som nå testes er best egnet til matematiske kalkulasjoner.

Kina

Nå har et laboratoriet i Kina fullstendig parkert Google’s quantum prosessor. Der amerikanerne bruker tradisjonelle byggeklosser basert på chip-teknologi bruker kineserne lys. De har utviklet sensorer som måler hvert eneste foton og skapt databrikker som bruker lys istedenfor elektrisitet. Dermed trenger de heller ikke lave temperaturer og hastigheten på kalkulasjonen blir enorm. I følge en artikkel i «Natur» gjennomførte den kinesiske prosessoren det som en superdata-maskin i dag vil bruke 2,5 MILLIARDER år på, på bare 200 sekunder.  Men i motsetning til Google’s maskin er ikke den kinesiske programmerbar. Den er designet for å løse ett og bare ett unikt problem, en lang itererende utledning kjent som «the boson-sampling problem».  Det er selvsagt ventet at kineserne med tid og stunder gjør prosessorene programmerbare og benytte teknologien i «vanlige» PC’er og dataservere.

Geopolitikk

USA har de siste årene forsøkt å presse Kina inn i et hjørne både økonomisk og teknologisk. På stadig flere felt ser det ut til at resultatet er at Kina har mobilisert for å bite tilbake istedenfor å føye seg. Kina har også utviklet et stort hjemmemarked, økt gruppen middelklasse personer med noen hundre millioner og etablert allianser som gjør dem stadig mindre avhengig av USA. Bare «belt & road» som Kina har etablert dekker land med til sammen 4 milliarder mennesker. Et eksempel er Huawei som mister tilgang til amerikanske databrikker. De har de sist 18 månedene investert betydelig i kinesiske brikkeprodusenter gjennom Hubble technology fund med 413 millioner dollar. Hensikten er å bli selvforsynt med databrikker. Med tanke på at prosessorene muligens blir raskere enn de som produseres i vesten, kan dette gi oss uventede utfordringer.

Ny teknologi

Dersom ny teknologi klarer å låse opp SHA256 krypteringen som Bitcoin og veldig mange andre kryptovalutaer bruker vil hele kryptovaluta markedet få noen enorme utfordringer. Om de i tillegg klarer å re-kalkulere transaksjonshistorikken i blokkene er det game over for kryptovaluta. Da kan de endre historikken. Ettersom transaksjonshistorikken er distribuert er det ikke riktig så enkelt, men med prosessorer noen millioner ganger raskere enn de i vesten vil de fort få 100 % av hash-raten globalt. Hash raten har vært jevnt stigende de siste årene med en dipp første uken i november. Det finnes mer avanserte krypteringsalgoritmer som for eksempel SHA512 og andre. Men det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før de også ryker dersom Quantum blir normen.  DAG (Directed acyclic graph) som blant annet IOTA bruker sies å være Quantum immun, og det kan godt tenkes. Det finnes sikkert andre mekanismer som fungerer når den tiden kommer, men det kommer til å bli hektisk aktivitet de neste årene. Da kan det være avgjørende at de som utvikler protokollene IKKE er basert på open source, men en liten gruppe dedikerte programmerere eller et selskap.

Det er ikke bare kryptovaluta som får en utfordring. Når du logger inn i banken åpner banken en kryptert tunnel i form av HTTPS protokollen (Hypertext Transfer Protocol Secure). Den protokollen bruker også SHA256 kryptering. Det samme gjør sannsynligvis emailen din, pålogging til skatteetaten og det aller meste vi oppfatter som sikkert på internett.  Dersom noen har tilstrekkelig prosessorkapasitet til å låse opp krypteringen kan de lese alle emailene dine og de kan benytte enkle «man in the middle» strategier for å ta penger på vei fra avsender til mottaker ved for eksempel å skifte kontonummer til mottaker.

Men vi kan jo bruke Quantum til å lage kryptert sikkerhet på nytt?

Ettersom det omsider er mulig å skape ikke-deterministiske algoritmer, noe som ikke er mulig med dagens prosessorer, har vi plutselig en mulighet til å lage enda bedre sikkerhet. Verden går ikke under når Quantum blir utbredt om 5 -10 år, det vil nok heller gi oss nye muligheter. Og ikke minst innen kunstig intelligens.

Cyber Security - Methbot

Dagens Næringsliv bragte en interessant sak på side 32 den 22. desember. Nettavisen.no var rammet av en enorm svindel med tråder til russiske kriminelle. Svindelnettverket hadde klart å lure til seg 1,6 milliarder kroner fra selskaper over hele verden som hadde til hensikt å kjøpe reklameplass på nettet, men som har betalt for ingenting. Den meste «vellykkede» svindel av dette slaget i verden så langt. Svindelen har fått navnet «Methbot» etter Meta amfetamin og fordi de brukte tusenvis av Pc’er som var infisert med et botnet. Det var sikkerhets selskap WhiteOPS som oppdaget dette.

I prinsippet er dette nøyaktig det samme som mange bedrifter i Norge har slitt med de siste 4-5 årene, tullefakturer fra selskaper som ikke levere noe, ofte katalogselskaper. Men fakturaer som veldig ofte likevel blir betalt, og som politiet ofte advarer mot. Jeg laget er video for et år siden om reklamebørser fordi jeg regner med at dette fenomenet en dag kommer til finansbransjen. Du kan se den her. Metbot hadde lagt ut mange nettsteder som var kopier av nettstedene til Huftington Post, Economist, Fortune, Vouge og en rekke andre, og da Nettavisen.no. Så annonserte mange selskaper på disse tullewebsidene, men små videoreklamer. Methbot hadde laget en robot som «klikket» på videoene (simulerte mennesker som så på videoene) som var lagt ut, og dermed mottok de kriminelle betaling for hvert kikker, opp mot 400 millioner hverdag. I disse delingsøkonomi tider ser normalt ikke kjøper selger, selv etter at tjenesten er levert og betaling foretatt. Dermed blir det enklere for slike kriminelle som Methbot. Utfordringen nå er at Methbot har så mange integrasjoner i økosystemet til verdens reklamebransje at det er vanskelig å bli kvitt dem. WhiteOps har delt URL adressene til Methbots til alle i reklamebransjen og bedt dem blokkere, men det er lettere sagt enn gjort. Og imens fortsetter Methbot å motta penger.

Når vi vet at det i blant annet Russland er store «selskaper» med tusenvis av smarte kodere som legger sin ære å lure til seg penger og andre verdier, har vi i Norge og andre vestlige land en stor utfordring. Vi må nok innse at det er veldig energikrevende å henge med disse smartingene, og at vi stort sett er dømt til å ligge et lite hakk bak de smarteste av de kriminelle, men foran de mindre smarte kriminelle. Bankene i Norden bruker hundrevis av millioner kroner på Cyber Security hvert år, et beløp som sannsynligvis kommer til å stige i fremtiden.

Alt var muligens bedre i gamle dager, når penger var sedler og mynt. Og de kriminelle sprengte minibanken for noen tusen kroner i fortjeneste, eller robbet et tog med gullbeholdning for noen millioner kroner.

Her er en liten liste med noen av de svindlene som, er oppdaget:

Cyber Security og påvirkning fra uønskede parter

I går ble Donald Trump innsatt som USA’a 45 president. CIA, FBI og NSA har bekreftet at Russland hadde hacket både demokratenes og republikanerens datamaskiner, men de fikk med seg mest og ferskest informasjon fra demokratene og Hillary Clinton’s datamaskiner. Noen av USA’s fremste hacker spesialister Alex Haldeman og Matthew Bernard har dokumentert hvor lett det er å hacke selve valget og endre resultatet av valget, både i de statene valget er helt digital (ca. 30 % av USA) og der valget er manuelt ved avkryssing med kulepenn på papir. De manuelle stemmesedlene blir lest elektronisk med OCR skanning, og dataprogrammene for skanning og opptelling kan manipuleres med, selv om serveren ikke er online. CIA kan hverken bekrefte eller avkrefte at resultatet av avstemmingen er riktig. DDos angrep på valg server er billig og enkelt, kan gjøres av en tenåring fra gutterommet, og kan ødelegge resultatet av en digital avstemming effektivt. Kandidaten Jill Stein fikk med seg Hilary Clinton i et krav om manuell omtelling i tre vippestater, de fikk crowdfunding på 5 millioner USD fra 160 000 amerikanere for å finansierer omtellingen (de som krever omtelling må betale det selv) , men Trump’s advokater klarte å forhindre det. Hvorfor det?

Denne bloggen er ikke om politikk, men om banker, penger og finans. Det faktum at hackere stadig oftere ikke har kortsiktige finansielle mål, som å tømme en konto for penger eller legge inn falske fakturaer og betalinger, slik som i min blogg i romjulen, gjør at bankene må se med nye øyne på Cyber Security. Etterhvert som stadig større del av bankenes administrasjon blir digitalisert og penger etter hvert blir 100 % digitale, blir også hele infrastrukturen sårbar på en ny måte. Effektiv bruk av falsk informasjon(for eksempel phishing) kan gjøre mye skade uten at IT avdelingen i banken kan gjøre noe særlig med det. Hva om Goldmann Sachs ønsker å fjerne Barclays for å få et enda bedre grep om UK og Europa, og de gjør det ved å legge inn virus i renteberegningen for lån i Barclays sine systemer slik at banken taper så mye penger på utlån at de er teknisk konkurs? Eller at et forsikringsselskap får lagt inn virus i et annet forsikringsselskaps beregning eller grunndata av risiko for ulykker. Eller at noen plasserer et virus i for eksempel Skandiabankens eller bank Norwegian’s systemer for å digitalt godkjenne lån, med det resultat at det blir gitt lån til personer som ikke skulle hatt lån. Noen veldig tenkte eksempler, men likevel en helt annen type cyber angrep enn de fleste tenker på.

Finansmarkedet blir mer åpent om et års tid med innføringen av EU’s regulativ PSD2. Med åpenhet kommer også økt risiko for angrep i den digitale verden, Cyber angrep. Med erfaring fra valget i USA kan det være på sin plass for bankene å tenke utenfor boksen når det gjelder hvem som utfører angrepene og hvorfor. Det er ikke sikkert hensikten er å tappe banken eller kundene for penger, men å skaffe seg informasjon eller manipulere beslutningsprosesser (valg). Og det er ikke lenger bare IT avdelingene i bankene som må være involvert, men også forretningsområdene.

Dagens Næringsliv konferanse om Fintech

Penger og teknologi i forandring

Vi står på terskelen til store endringer både når det gjelder hvordan verdier bytter eier (betalinger), hvilken teknologi som benyttes og ikke minst hvem som leverer denne tjenesten til forbrukerne. Frem til nå har det vært betalinger i form av penger, oftest med en internett eller mobilbank og det er banken som står for tjenestene. Men i fremtidens delingsøkonomi er det ikke sikkert det er penger som dominerer, og internett og mobilbanking er i ferd med å nå toppen i popularitet og det er vel også temmelig usikkert om det er bankene som er den dominerende leverandør i fremtiden.

http://www.dn.no/konferanse/fintech

IKT Norge

Konferansen startet med Liv Freihow som fortalte om det IKT Norge har som fokus for å bringe små smarte dataselskaper som lager gode systemer og tjenester for finansmarkedet opp og frem. De ønsker å påvirke våre politikere slik at oppstart selskaper får bedre rammebetingelser, og der er det fremdeles mye ugjort. Hun fortalte at 4 av 10 Fintech selskaper arbeider med det som kalles Insuretech, teknologi til forsikringsbransjen. Hun fortalte også at mye skjer i bankene om dagen, ettersom «digitale hoder» stadig får mer plass i ledelsen i bankene.

Christoffer Hernæs

Deretter kom Christoffer Hernæs på scenen og fortalte om fremtidens bank. Hans overskrift var «hvordan ser fremtidens bank ut» med fokus på Fintech. Christoffer har vært leder for digital utvikling i Sparebank 1 og starter som CDO (Chief Digital Officer) i Skandiabanken 1. januar. Hans summering var at PSD2 og åpne API’er vil åpne markedet for andre enn banker til å levere mobilbank apper og betalingstjenester i fremtiden (fra 2018 innføres EU PSD2 reglene). Selskaper som Uber har utviklet sin egen verdikjede for betaling hvor bankene ikke er involvert, noe som godt kan hende på flere områder. Han oppsummerte at bankene må lage nye digitale strategier nå, være fokusert på kundene på en mye bedre måte, spesialtilpasset tilbud til hver kunde basert på «big data» og kognitive løsninger – og de må starte reisen NÅ.

Paneldiskusjon

Så var det en interessant paneldiskusjon mellom VIPPS, Mcash, MobilPay, Retail Payment (Norgesgruppen, Coop, Rema1000 mf.) og BankAxept om hvilken fremtid mobile betalinger har, hvem som kommer til å vinne. Konklusjonen var at fremtiden tilhører bedre å samarbeide mellom aktørene og felles infrastruktur, gjerne med Bank Axept som infrastruktur. Etter min mening har Bank Axept inntatt en reaktiv holdning, ved å informere at de manglet spesifikasjon fra bankene om hva de vil ha i fremtiden. Den proaktive holdningen ville vært om de hadde utviklet det bankene har behov for nå, for noen år siden. Utviklingen går for fort til at slike prosjekter kan være kunde-drevet.

Det var flere flotte Fintect selskaper som presenterte, jeg skal ikke gå inn på noen av dem her.

Personvern

Catharina Nes fra Datatilsynet fortalt om behovet for å sikre personopplysninger. Etter at safe haven avtalen mellom USA og Europa ble kansellert i fjor er den nå erstattet av en annen avtale hvor USA garanterer at personopplysninger om personer i Europa er sikkert, selv om dataserver står i USA. Microsoft, facebook, Twitter, og de fleste store brukersamfunn har sine dataservere i USA. Hun fortalt også at dersom en tredjepart behandler bank informasjon på vegne av kunden, slik verden vil se ut i 2018 når PSD2 kommer vår vei, må kunden akseptere at informasjon kan hentes ut fra bankenes systemer. Og det må de gjøre for hver tredjepart, ikke bare en gang for alle. Tredjepart kan ikke sende informasjonen videre til andre, og må ha sikkerhetsrutiner slik myndighet krever.

Blockchain

Så hadde jeg et innlegg med tittel «Blockchain ble spådd å være et paradigmeskift for bank-og finanssektoren – har de funnet ut hva det kan brukes til?». Utfordringen ble å få tid til å ramse opp alt det vi som bank bruker og planlegger å bruke Blockchain til. Mange banker har alt startet å bruke teknologien.

Betalinger -dette vil gjøre spesielt internasjonale betalinger mye billiger (mindre enn en krone) og mye raskere (sekunder i stede for dager). Kostnadsbesparelser – bankene er estimert å spare 20 milliarder dollar i året på innføringen av Blockchain teknologi. Noen milliarder kroner kommer sikkert vår vei i Nordea. Verdipapirhandel – kjøp og salg av aksjer og verdipapirer kan få mye kortere verdikjede og gjøres til en brøkdel av prisen i forhold til i dag. Nasdaq er en av børsene som alt har tatt Blockchain teknologien i bruk. KYC – bankene må kjenne sin kunde og har streng regulering fra myndighetene. Blockchain teknologien har i seg mange funksjoner som gjør dette arbeidet mye lettere, ikke minst når vi etterhvert kommer inn på biometrisk ID som fingeravtrykk, øyeskanning, ansiktsgjenkjenning, stemmegjenkjenning etc. Listen av hva denne teknologien kan brukes til tar nesten ingen ende. Vi er nå fremdeles i den tidlige begynnelse, slik Internett var rundt 1990. Men snart har vi en stabil teknologi (TCP/IP og WWW i Internett) og vi har et godt brukergrensesnitt (Internett browsere) og vi har utviklingsverktøya (Java, etc.), da tar dette av for alvor. Da kommer folk med forretningsbakgrunn, markedsførere og finans for alvor inn i dette markedet. Og ingen aner hvor dette vil ende. Men en ting er helt sikkert, dette vil endre mye i mange bransjer, ikke bare bank og finans.

Jeg informerte om at jeg kommer ut med en bok på Hegnar Media mars eller april 2017. Jeg har fått lov til å lage et utdrag av boken, det ene kapittelet som omhandler Blockchain. Om du ønsker utdraget send email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svare jeg med å sende deg en PDF file i løpet av kort tid.