Skip to main content

2017 ser ut til å bli et SPARE år.

Norske politikere har i mange år bidratt til at folk sparer for lite, både for egen pensjon og for et fremtidig godt liv. Andre land, som England, har hatt skattemotiverte pensjons sparing (i ISA regime) i mange år. Men i år kommer flere nyheter. Først kommer AksjeSpareKonto om noen uker, som jeg omtalte i bloggen min for noen uker siden. Så kommer ny IPS hvor beløpet er økt fra 15 000 kroner til 40 000 kroner i årlig sparing. Beløpet kan trekkes fra som kostnad på skatten, som gir nesten 10 000 mindre skatt å betale hvert år. I tillegg endrer myndighetene skatteprosenten når du tar ut pengene til pensjon, slik at den blir lik skatt på kapitalinntekt, i motsetning til skatt på lønnsinntekt som i dag. Dermed blir plutselig IPS et interessant spareprodukt for mange. Dagens IPS ordning er dårlig for de fleste.

Pensjonskonto.
På toppen av det hele snakkes det om pensjonskonto hvor du som ansatt i en bedrift selv velger hvem som skal forvalte innskuddspensjonen din, og ikke som i dag hvor bedriften du er ansatt i velger pensjonsleverandør. Da kan du også sette sammen innskuddspensjon konto med eventuelle pensjonskapital bevis fra tidligere arbeidsgivere på en enkel måte. Det kommer til å føre til en priskrig blant de store bankene og forsikringsselskapene, tjenestene blir bedre, kundene sannsynligvis gladere og fremtiden et bedre liv for flere. Men det kommer neppe i 2017.

Avkastning de siste 10 år.
Da er det interessant å se på hva det har vært best å spare i de siste 10 årene, mellom 2006 og 2016. Klart beste, men også med høyest risiko, er kryptovalutaen Bitcoin som har beveget seg fra null i 2009 til 2 600 dollar pr en Bitcoin i mai (1 100 i 2016). Det er matematisk uendelig. Om man ser fremover kommer neppe den eksplosive kursveksten til Bitcoin til å fortsette, muligens til og med synke etter hvert som andre cryptovalutaer tar markedsandeler. Men cryptovaluta som en aktivtaklasse kommer sannsynligvis til være en god investering i fremtiden, bare hold deg unna de kryptovalutaene som er basert på Ponzi type skjema. Det må finnes en aktiv børs for kryptovalutaen slik at du kan veksle fra kryptovaluta til norske kroner når du selv vil og med det beløpet du selv vil.

Har du greie på kunst og gamle mynter har det også gitt god avkastning de siste ti årene. Slike verdigjenstander er det alltid knapphet på fordi det ikke lages mer av det samme, og dermed stiger prisen når interessen tar seg opp. Boligprisene har jo steget ekstremt de siste årene, men det ser ut til at vi får en liten nedtur nå, før det stiger igjen om noen år. Bolig har vært en god investering i mange generasjoner og senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum tar feil når han i DN denne uken påstår at vi ikke kan bo oss til rikdom.

Bitcoin “all time high”

Valutakursen på Bitcoin sto i 1 285 dollar i går, fredag 3. mars, den høyeste kursen noen gang. Dagens Næringsliv informerte at Bitcoin var mer verdt enn gull (det er jo også en måte å se det på). For nøyaktig ett år siden var kursen 416 dollar. For de som kjøper Bitcoin som en investering har reisen det siste året medført fenomenale tredobling av pengene, eller 200 % avkastning om man vi si det slik. Volatiliteten er imidlertid langt større enn for eksempel USD/NOK. (fortsetter under grafen)

Mellom 4. januar i år og 10. januar i år sank kursen på Bitcoin nesten 30 %. USD kursen sank også mye i slutten av januar, nesten 10 % i løpet av to uker, men det er likevel langt igjen til volatiliteten til Bitcoin. Christoffer Hernæs har en glimrende blogg hvor han for litt siden nevnte nettopp dette, Bitcoin er mer enn bare betaling, det kan være en god investeringsklasse, som ikke korrelerer med noe annet i finansverden. http://hernaes.com/author/hernaes/ Men for de som brukes Bitcoin utelukkende for betaling, kan det være smart å ikke ha for store beløp i wallet’en sin i tilfelle kursen synker.

Årsaken til den ekstreme økningen i Bitcoin kursen er at Kineseriene har fått øynene opp for Bitcoin som en investering. Og når så mange kjøper samtidig går kursen opp. Det gjelder uansett hvilke aktiva som ligger til grunn (les om flere slike eksempler i boken min «Penger fra huleboer til robot»). Bitcoin har også den iboende egenskap at det fort blir knapphet, ettersom det bare kan lages 1 800 nye Bitcoin hver dag. Grunnen til det er et de som «miner» får 12,50 Bitcoin for hver blokk, og det kan «mines» en blokk hvert 10. minutt, døgnet rundt. (dette er også forklart i boken min). Dermed blir det trangt i døren inn og kursen stiger.

Bank of China har tatt kontakt med de som driver Bitcoin børser hvor man kan veksle fra sentralbank penger til Bitcoin penger, med ønske om at sentralbanken kan få identiteten til de som bruker Bitcoin. Mange tror man er anonym om man betaler med Bitcoin, men som jeg forklarer i boken er det som oftest ikke tilfelle. Bitcoin børsene har identiteten til alle som handler Bitcoin mot sentralbank penger, og kan dermed i teorien oppdatere sentralbanken. Sentralbanken kan da i tillegg følge betalingsstrømmen til hver person dersom noen sender penger ut av Kina. For Eva Joly og de som er opptatt av korrupsjon og å avdekke pengevasking er Bitcoin «god som gull».

Dagens Næringsliv skriver 25. januar at den kinesiske sentralbanken er i ferd med å utvikle en ny digital pengeenhet, basert på Blockchain (samme teknologi som Bitcoin). De er ikke den eneste sentralbanken som er i ferd med dette, men de ligger sannsynligvis lengst fremme. Den kinesiske sentralbanken har det siste året ansatt en stor gruppe matematikere, eksperter på kryptografi og ny teknologi, og har dermed sannsynligvis kapasitet til å gjennomføre et slikt prosjekt. Når først en sentralbank har lansert en kryptovaluta, kommer de andre etter. En Blockchain, eller i det minste delt ledger, basert kryptovaluta vil medføre både raskere og billigere betaling, spesielt når betaling går over landegrensene. Men for oss i bank betyr det sannsynligvis færre kunder og mindre inntekter.

Om du ikke alt har kjøpt boken, her en link http://bokhandel.hegnar.no/Penger-fra-huleboer-til-robot

Bitcoin og bobler

 

DETTE ER IKKE ET RÅD OM HVERKEN Å KJØPE ELLER SELGE BITCOIN.

Få spekulasjonsmarkedet er mer lojal til bobleteorien enn Bitcoin.

Når jeg skrev min første bok om Bitcoin for Hegnar Media senhøsten 2017 tok jeg med et kapittel som het «bobler og slikt». Der viste jeg den klassiske grafen for en finansiell boble. To måneder etter at jeg leverte manuskriptet sprakk Bitcoin boblen vinteren 2018. Neppe på grunn av meg. Når jeg i mars i år kom med bok nummer to om Bitcoin tok jeg med det samme kapittelet. Få ting er så risikofylt som å driste seg til å spå fremtiden til Bitcoin og kryptovaluta. Dette er ikke noe spådom, bare en sammenligning av Bitcoin kursen med klassisk boble teori.

Det kan selvsagt hende at Bitcoin kursen fortsetter å stige, i så fall et brudd på lojaliteten. Men det kan også hende kursen følger den klassiske kurven og får en tur ned. I det etterfølgende er noen grunner til at det siste muligens kan inntreffe.

 ICO

I 2017 ble det investert 4 249 millioner Euro i blokkjede prosjekter på verdensbasis. I 2018 økte det til 11 285 millioner Euro før det i 2019 var nede i 2 854 millioner Euro. Det er antatt at mesteparten av 2018 pengene gikk inn i ICO’er. Det utgjør i størrelsesorden 100 milliarder norske kroner. Videre er det antatt at 2/3 av disse pengene er tapt delvis fordi utstedere av ICO token var kriminelle uten hensikt til å kunne levere noe som helst. Andre igjen hadde nok gode hensikter men evnet ikke å levere. Spørsmålet er hvem var det som tapte alle disse pengene og hvor kom pengene fra? I farten kan jeg ikke finne noen historier om folk som har gått fra gård og grunn som følge av tapet på ICO. I kryptoverden dukker det stadig opp lignende bevegelser og de har ofte 3 eller 4 bokstaver.

Likviditet

La meg ta et eksempel. Elon Musk og Tesla investerte 1,5 milliarder dollar i Bitcoin i januar 2021. Gjennomsnittprisen i januar var rundt 35 000 dollar, noe som ga Tesla anslagsvis 42 900 Bitcoin. Kryptobørsen som Tesla brukte hadde ikke noe problem med å behandle ordren ettersom Tesla betalte inn dollar til børsen før vekslingen gjennomføres. Det gir børsen likviditet. Det var sannsynligvis også mange små ordre over flere uker, og ikke en stor ordre. Hadde Tesla valgt å selge alle sine Bitcoin 14. april 2021 når kursen sto i 64 500 dollar ville dollarbeløpet vært 2,76 milliarder dollar. Så mye penger i likviditet har neppe børsen.  Kursen vil muligens gå ned, men først etter at salgsordren var lagt inn og forpliktende kurs gitt. Det finnes riktignok flere muligheten børsen kan bruke for å unngå kollaps på. Om man ganger opp Tesla kjøpene med alle de millioner privatpersoner og selskaper som har kjøpt kryptovaluta er det sannsynligvis enorme urealiserte verdier liggende i wallets rundt om i verden. Kommer vekslingsbørsene til å ha likviditet til å veksle til fiat penger dersom det oppstår et «run» på krypto?

Den 27. april informerte Elon Musk at Tesla har solgt 10 % av sine Bitcoin for å teste likviditeten i markedet. Det er åpenbart ikke bare jeg som lurer på dette.

For Tesla har dette også gitt en ripe i miljø lakken. Digiconomist har estimert at Bitcoin medfører utslipp av 50 megatonn CO2 i året. Med anslagsvis 19 millioner Bitcoin utvunnet utgjør det anslagsvis 2,6 tonn Co2 for hver Bitcoin lagret eller i sirkulasjon ett år. For Tesla utgjør dette anslagsvis 113 tusen tonn CO2 som en konsekvens av Bitcoin spekulasjonen.

Hver dollar telles flere ganger

Et annet forhold til risiko er de såkalte DeFi produktene. For å ta ett eksempel MakerDAO. Ved å deponere 1 million dollar i ETH får man utbetalt 0,66 millioner dollar i Dai. CoinMarketCap viser MarketCap både i ETH og Dai og de blir summert. Dermed blir hver dollar investert, talt flere ganger, i dette tilfelle 1,66 ganger. I andre DeFi produkter blir hver dollar talt mer enn to ganger. Når dollaren trekkes ut av markedet faller markedsverdien dobbelt, noe som kan dra med seg kursen. Markedsverdien på Dai 26. april var anslagsvis 3,6 milliarder dollar.

Ingenting vokser inn i himmelen

Jeg har flere ganger omtalt Bitcoin som digitalt gull, og gullprisen har steget jevnt og trutt de siste tusen årene. Kryptomarkedet får stadig nye tilvekster slik som ICO rundt 2017, STO året etter og nå DeFi og NFT (Non Fungible Token). Ved hver ny tilvekst blir noen milliarder dollar tapt i elendige prosjekter. Den totale pengemengden inn i krypto øker. Men på et eller annet tidspunkt flater kurven ut for nye penger inn i kryptoverden. Aksjer, eiendom og andre aktiva klasser får også sin del av investering og spekulasjon. Da blir hoved-bevegelsen at verdier flyttes fra en aktiva klasse til neste. For eksempel ser det ut til at verdier de siste ukene har flyttet seg fra Bitcoin til NFT. På veien må verdiene innom ETH på grunn av hvordan DeFi instrumentene er konstruert, som dermed får en utilsiktet oppgang.

Etter mars 2020 da pandemien traff den vestlige verden har de aller fleste aktiva klasser fått tilført enorme mengder likviditet. Aksjer på verdens børser har steget, mange aksjer med flere hundre prosent. Det samme har kryptovaluta. Det kan tenkes at når pandemien er over og mange ønsker å bruke oppsparte midler til reiser, restaurantbesøk og familie, vil de også ønske å trekke midler ut av kryptomarkedet.

Regulering og karbonfottrykk

Regulering er bra for kryptomarkedet fordi det gir markedet tillit, og det igjen kan gi økt investering. Men det kan også bremse den enorme veksten. Kina gjorde Bitcoin og kryptovaluta forbudt å bruke til handel og betaling i 2018. Mer enn 70 % av verdens Bitcoin mining uføres fremdeles i Kina. Ifølge de som kjenner landet er det et resultat av distriktspolitikk. Det skaper inntekter til fjerne områder i Kina som ikke har mange andre inntekter. Men nå skriver kinesisk presse at det skal bli slutt. Bitcoin mining passer ikke inn i Kinas streben enn å redusere karbon fotavtrykket. Tyrkia gjør det samme etter at flere kryptobørser har kollapset de siste ukene. Den siste, Thodex, tok med seg verdier for 2,5 milliarder dollar ut av landet. Mer enn 60 personer i flere kryptobørser er arrestert. Ryktene vil ha det til at India også vil forby handel med kryptovaluta. Janet Yellen som ble finansminister i USA var tidlig ute og fortalte at kryptovaluta må bli strengere regulert. Espen Barth Eide (AP) som sannsynligvis blir minister for et eller annet departement etter valget i høst informerte over en hel side i Finansavisen 27. april at han vi strupe kryptovalutaer. I Europa innføres MiCa reguleringene muligens om kort tid for bedre investorbeskyttelse. Bevegelsen er definitivt i retning av strengere regulering, mindre CO2 utslipp og beskyttelse av investorenes interesser.  Det trenger ikke å strupe Bitcoin eller kryptovaluta, men det fører muligens til en annen utvikling av kursen i fremtiden. Og det kan tenkes at Bitcoins lojalitet til bobleteoriene beholdes.

Dette er ikke råd om hverken kjøpe eller selge kryptovaluta. Man bør aldri spekulere mer enn man har råd til å tape. Man bør heller aldri lånefinansiere en spekulasjon, fordi det øker risiko.

Bitcoin, blokkjedeteknologi og nye smarte penger

 

Da er min neste bok på vei ut fra trykkeriet. Boken er månedens bok i Hegnar Bokklubb og kan bestilles der. Boken kommer i normal handel i en bokhandel nær deg om en måneds tid, men kan bestilles nå.

Her er link til en 2 minutter video om boken.

Her er link til Hegnar Bokklubb bestilling

Boken kan også bestilles hos en bokhandel nær deg eller på nett.

Boken starter med Bitcoin, hvordan Bitcoin kom til verden, hvordan Bitcoin fungerer og hvorfor Bitcoin forbruker så mye energi. Så har jeg et kapittel om verdsettelse av både kryptovalutaer og andre aktiva som kan brukes til investering. Her har jeg tatt med flere historier fra tidligere tider om banker og betaling. Jeg har selvsagt et langt avsnitt om blokkjedeteknologien med mange eksempler på hva teknologien kan brukes til utover bank, betaling og investering. Deretter går jeg inn på digitale sentralbank penger som er programmerbare og hva et token-design kan innebære.

Som de tidligere bøkene mine er denne også lettlest og innholdsrik.

Jeg har muligheten til å selge et mindre antall om du ønsker den rett fra meg. Jeg kan signere boken om du ønsker det, gi i så fall beskjed ved bestilling. Prisen er 649 kroner som er standard utsalgspris fra Hegnar. Du betaler når du mottar boken med VIPPS eller bankoverføring. Jeg vedlegger en kvittering med betalingsinformasjon. Boken legges i posten på vei til deg kort etter at jeg har fått din email med navn og postadresse. Send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for å bestille en eller flere bøker. Du kan gjerne sende bestillingen nå.

Jeg har også muligheten til å selge noen av de tidligere bøkene mine, se under.

Boken: Investeringsguiden

Utgitt på Hegnar Media august 2018

Dette er boken for deg som ønsker å vite litt mer om de investerings-valgene du tar før du foretar investeringene. Den gir deg en god innføring i hvert enkelt tema slik at du er bedre rustet til å foreta veloverveide investeringsbeslutninger. 

Denne boken dekker blant annet: 

 • investeringsvalg som aksjer, obligasjoner, eiendom, fond og opsjoner samt kryptovaluta
 • risikostyring 
 • teknisk og fundamental analyse 
 • skatt og pensjon
 

Boken kan enten bestilles i en bokhandel nær deg, eller på nettet for eksempel her

Alternativt send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så får du boken signert av forfatter for 500 kroner inkludert forsendelse i Norge, som regel innen en uke.

Er du aksje eller kryptoinvestor? Er en ny tid i horisonten?

2021 blir nok et pussig år for sparing og investering. Kryptovalutaen Dogecoin steg 769 % i løpet av 24 timer den 29. januar 2021, til en markedsverdi på litt over 10 milliarder dollar (ca. 86 milliarder kroner med en kurs på 8,60 NOK/USD). Morten Iversen hadde en fin artikkel i DN den 30. januar med forklaring på Dogecoin. Til sammenligning har Telenor en samlet børsverdi på 200 milliarder kroner. Dogecoin falt fort og dagen etter, den 30. januar, var markedsverdien nede i 3 milliarder dollar, et fall på 70 %, eller et papirtap for «investorene» på 60 milliarder kroner på en dag.

Stor volatilitet

I aksjemarkedet har kursen på noen få aksjer opplevd en eventyrlig økning i kursen, på høyde med kryptovalutamarkedet siden årsskifte. Kursen på selskapet Gamestop 1. januar var 17 dollar pr. aksje, mens kursen den 30. januar var 328 dollar med et handelsvolum den siste dagen på 22 millioner dollar. Kursen eksploderte mandag 25. januar etter at nettsamfunnet på Reddit har fått hobbyinvestorer, gamblere og lykkejegere uten finansiell kompetanse til å kjøpe aksjer med begge hender. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert 22 i Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Midt i euforien denne uken stoppet aksjemeglerselskapet Robinhood omsetningen i Gamestop et døgn. Robinhood har 13 millioner brukere, 1 200 ansatte og er en av de største aksjemeglere i USA for småinvestorer, mye fordi kostnadene er lave. De har også spesialisert seg på marginhandel og lån for kjøp av aksjer. Det samme har andre plattformer som Schwab og TD America. I henhold til Financial Times økte marginkontoen til meglerne fra 26 milliarder dollar til 33,5 milliarder dollar noen hektiske dager denne uken. Robinhood alene måtte hente inn 1 milliard dollar i likviditet ved å trekke på kredittfasiliteter de hadde tilgjengelig. Robinhood, Schwab og TD har også oppgjør internt uten bruk av felles motpart som DTCC (det vi Norge bruker verdipapirsentralen til).  De forklarer stoppet med å beskytte både kundene og selskapet. Men nå varsler tilsynsmyndighetene og andre en granskning av stoppet. Med noen uker siden Twitter, Facebook, Google og Amazon kastet ut Donald Trump, er det igjen et spørsmål om hvem som skal bestemme hva i vår digitale verden. Demokratiet virker åpenbart ikke, når avgjørelser skal tas på sekunder.  Også her hjemme i Norge opplever vi noe tilsvarende når tyske hobbyinvestorer kjører kursen i selskaper som NEL, Quantafuel og Kalera mye på grunn av bloggeren Michael Doepke (finansavisen 30. januar). Quantafuel steg riktignok bare 30 % på noen dager i starten av januar. Andre aksjer med store daglige utslag er Norwegian som har mange småinvestorer i Sverige og Danmark, i tillegg til Aker Carbon Capture (mer enn 400 % på det meste siden august 2020) som rir den grønne bølgen.

Den nye normalen?

Spørsmålet jeg stiller er om det som har hendt den første måneden av 2021 spesielt og de siste 12 månedene generelt, er om dette er den nye normalen eller om dette er et blaff og resultat av FOMO (Fear of Missing Out), at folk kjeder seg på hjemmekontor og samtidig har fått uvanlig mye penger mellom hendene samt gratis penger med en rente mot null prosent. Jeg har skrevet to fagbøker om investeringer utgitt på Hegnar Media (Investeringsguiden). Der beskrives noen av de teoretiske faktorer som beskriver prisingen av aksjer. En av dem er P/E, som er pris delt på fortjeneste. Dersom selskapet er priset til 100 kroner pr. aksje og fortjenesten er 10 kroner pr. aksje er forholdet 10. En høy P/E betyr at selskapet prises høyt i forhold til resultatet, og kursen antas å være «dyr». En annen faktor er pris/bok, som er markedsverdi delt på bokført verdi. Ved forholdstall under 1 bør man forvente god avkastning, om forholdstallet er over 2 er det lite sannsynlig for avkastning, heller tap på investeringen. Fundamentet er at selskapet er godt ledet og tjener penger. Beklager til de som kjøpt og lest boken min: verden kan se ut til å bli skrudd sammen på en annen måte nå enn for to år siden. Nå må man muligens henge med i sosiale kanaler og kaste seg på euforien når den setter fart, men vær klar til å hoppe av på sekunder døgnet rundt. Teknisk analyse og finansiell analyse fungerer muligens ikke like bra lenger? Det er ikke bare i småselskaper, det gjelder også selskaper som Tesla, Facebook, Amazon, Google og Microsoft. Dersom man ikke har disse aksjene i sin portefølje er det helt umulig å slå indeksen på børsen. Det siste et stikk til diskusjonen om aktiv eller passiv forvaltning. Det hele virker mer som standard markedsmekanisme for fysiske produkter, det som er populært får stor omsetning og det burde man ha.

Shorting av aksjer

Opprøret i Gamestop blir forklart med at demokratiet virker fordi de fæle hedgefondene har shortet aksjen, og nå har de tapt 20 milliarder dollar på kursoppgangen som Reditt leserne i gruppen r/wallstreetbets har besørget. Shorte vil si at man selger aksjer man ikke har. Det er ulovlig å selge såkalt «nakent», så de som selger må låne aksjer av noen som har og deretter selge de lånte aksjene. Dersom kursen synker, det er jo hele poenget, kan man kjøpe aksjer billigere og levere tilbake de lånte aksjene. Det hele gir profitt på at aksjekursen faller. De som låner ut tjener noen prosenter i renter. Shorting tok fart med fremveksten av hedgefond på 1990 tallet. I forbindelse med finanskriser har myndighetene noen ganger forbudt shorting, fordi det kan føre til større fall i aksjeverdiene enn det naturlig ville ha gjort, fordi flere selger.

Investeringenes natur

Årsaken til at det finnes aksjer er fordi et aksjeselskap har behov for penger til å investere i produkter og tjenester, noe som er godt for samfunnet fordi det skaper arbeidsplasser og økonomisk gode. For at de som har investert risikokapital i arbeidsplasser skal få muligheten til å få tilbake pengene, helst med gevinst, finnes aksjebørsen som kobler kjøper med selger. Aksjemeglere besørger at overføring av aksjene går fra selger til kjøper og at betalingen går fra kjøper til selger.  

Hvilken samfunnsnytt som genereres av at 86 milliarder kroner blir kanalisert til Dogecoin vet jeg ikke. Det kunne fint skapt noen millioner nye arbeidsplasser. Men det er vel ikke bare kryptovaluta som neppe genererer samfunnsnytte, hva med kunst, brukte frimerker, gull og en haug med andre aktiva klasser?

Gamestop og Bitcoin

De av oss med noen år i investormarkedet har lært å ta hensyn til forholdstall som P/E, P/B, Sharps Ratio og om selskapet det investeres i er solid, godt ledet og med en flott fremtid. Men med inntreden av sosiale kanaler som Facebook, Twitter og Reddit i kombinasjon med personer som Elon Musk og grupperinger som wallstreetbets har noe veldig viktig endret seg for fryktelig mange.

Avkastning

Avkastning i grafikken vises bare for det siste året, fra juli 2020 til juli 2021. For de fleste investorer og de som sparer til pensjon er dette selvsagt en alt for kort historikk. Men for diskusjonen om dette er den nye normalen kan det siste året være et godt eksempel. Grafikken her viser kursen på 6 ulike aktiva som er mye omsatt på veldig ulike markedsplasser. Grafikken viser prosentvis endring hver måned, akkumulert. Grafen får ikke med seg daglige utslag slik som Gamestop aksjen som steg og sank ekstremt mye i slutten av januar og tidlig i februar. Bitcoin (BTC) er den første kryptovalutaen som ble utviklet. Ethereum (ETH) kalles kryptovaluta versjon 2.0 ettersom den introduserte smartkontrakter. De hadde begge en veldig hyggelig reise for de som spekulerte i dem i fjor sommer og har vært med frem til nå. Men de som spekulerte i dem for tre måneder siden har gått på en ordentlig smell. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden og går dundrende underskudd. AMC er en kjede med fysiske kinoer rundt i verden, mest i USA. Begge disse er hauset opp av tusenvis av småsparere som følger råd på Reddit. Aker Carbon Capture er midt i den grønne bølgen, driver teknologiutvikling for å fange karbon før det slipper ut i luften og er notert på Oslo Børs. Også MPC Container Shipping er et selskap notert på børsen i Oslo og driver med frakt av containere, stort sett fra Asia til Europa.

Som du kan se av grafikken er GameStop og AMC de to beste spekulasjonene mellom juli 2020 og juli 2021. Om man valgte BTC, ETH, Aker CC eller MPC Container i 2020 spiller nesten ingen rolle. MPC og ETH ligger på topp og de to andre på bunn blant disse fire. Jeg ser bort fra kjedelige men solide investeringer som Apple (51%), Google (66 %) og Microsoft (35 %). Felles for de 6 jeg har med er både høy volatilitet og høy avkastning de siste 12 månedene.

Om man ser på grunnlaget for disse aktiva er det store ulikheter. Aksjer på børsen finnes i utgangspunktet for at selskapene skal kunne hente inn penger enklere for å ansette flere arbeidere, utvikle nye produkter og delta i å bygge landet. Kryptovaluta har ingen hensikt annet enn som en spekulasjons-aktiva. Kryptovaluta kan i så måte sammenlignes med spekulasjon i kunst, gull, brukte frimerker og lignende.

Jeg skrev en blogg om dette i januar. 

Risiko

Regnet som gjennomsnitt av månedlige endringer i kursen de sist 12 månedene i absolutte verdier har AMC en månedlig kursrisiko på 74 %, Gamestop 70 %, ETH 37 %, Aker CC 29 %, BTC 26 % og MPC 23 %. De to aksjene som er utsatt for Reddit oppmerksomhet er altså dobbelt så risikofylte som de fire andre. De fire andre er relativt like hva gjaldt kursrisiko det siste året. 

Bitcoin styres av et dataprogram, software. Det samme gjelder Ethereum. Dataprogrammene skaper digitale mynter som spekulanter gir verdi fordi de håper at noen andre senere vil gi en høyere pris. Det er ingenting fysisk av verdi bak hver mynt. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Det er ikke helt usannsynlig at de går konkurs på et eller annet tidspunkt. AMC Theatres er en kjede med fysiske kinoer og lokaler for store arrangementer bestående av 11 000 kinolerret i store deler av verden. Omsetningen har ligger rundt 5 milliarder dollar i året, foruten 2020 hvor omsetningen stupte til 1,2 milliarder på grunn av Covid-19. Resultatet for 2020 ble et tap på 500 millioner USD. Aker CC er et selskap notert på Oslo Børs som har utviklet en teknologi for å rense karbon fra pipe-utslipp før det slippes ut i luften. Slik kan karbon lagres uten å forurense luften. Teknologien er utvikler over mange år i selskapet Aker Solution, og Aker CC ble skilt ut som eget selskap sommeren 2020. Aker CC har frem til nå tilnærmet null omsetning, men blir likevel høyt verdsatt av investorene fordi man håper på store inntekter i fremtiden. Aker CC er også midt i bærekraft og ESG bølgen, som noen mener er en boble. MPC Container er et shipping firma som eier og driver skip som frakter containere. Markedet for containerfrakt har tatt av det siste året med knapphet på skip, og dermed også mangedobling av prisen som må betales for å frakte en container fra Kina til Europa. Muligens er fordelene forbigående?

Felles for de fire aksjene er at de har en ledelse, et styre, fører regnskap som revideres av anerkjente revisorer og de er forpliktet til å kommunisere med sine aksjonærer. Felles for kryptovaluta er at de hverken har ledelse, styre, fører regnskap eller noen krav om kommunikasjon med sine spekulanter. Derimot er de alle registrert på en børs og har høy likviditet.

Hva påvirker kursen?

Det er fortellingene som påvirker kursen mest. Det at Elon Musk på Twitter første uken i februar fortalte at han hadde kjøpt Bitcoin for 1,5 milliarder dollar påvirket aktivt at kursen steg fra rundt 35 000 dollar til 56 000 dollar på et par uker. Det var flere som hengte seg på med sine fortellinger og pressen slo det opp på førstesidene. Elon Musk hadde tidligere gjort det samme med en annen kryptovaluta, Dogecoin. Her hjemme har både Røkke og Spetalen hengt seg på, uten at det har påvirket Bitcoin kursen. Bitcoin er et globalt fenomen og noen titals millioner dollar fra norske ukjente spekulanter har ubetydelig virkning. Derimot har Røkke påvirkning på Aker Carbon Capture kursen på vår hjemlige børs. Men enda mer påvirkning har fortellingen om at verden har behov for å redusere CO2 utslipp og det å fange CO2 før det slippes ut i luften er en god strategi slik at markedet for Aker CC produkter og tjenester kommer muligens til å skaffe dem store inntekter, en gang i fremtiden. Når det gjelder Gamestop var det fortellingen om hedgefondene som hadde såkalt «shortet» aksjene som utløste kursstigningen. Det var ikke ønske om å spekulere i et selskap som går dundrende underskudd som var årsaken, men ønske om å ødelegge for hedgefondene som førte til at hundretusen-vis av småsparere satset pengene sine, og relativt mange til og med lånefinansierte spekulasjonen. Aksjemegler på nett Robinhood måtte tvang selge Gamestop aksjer for nesten hundre tusen kunder og stenge er stort antall kunder ute når kursen falt som en sten etter at effekten av fortellingene forsvant.      

For aktiva som aksjer, eiendom og mange andre investeringer er det tross alt noe fysisk som kan forklare noe av verdien. For aktiva som kryptovaluta er lite annet enn historiene som kan forklare verdiene.   

Fortellinger har i tusenvis av år medført at vi blir påvirket og handler deretter. Men med internett og endringene i hvordan informasjon spres og at hver av oss har direkte tilgang til millioner og milliarder mennesker har endret effekten av historiene. Dermed blir det muligens andre forhold som blir viktigere for investorene i fremtiden enn P/E og P/B og tradisjonell investeringsanalyse.

Spekulasjons-strategi

Når det gjelder aksjer finnes det mange strategier som er brukt. Mange ser også på fundamentale forhold slik som markedet for selskapets produkter og tjenester, ledelsen og fremtid for bransjen. Teknisk analyse er også mye benyttet både for aksjer og i den senere tid for kryptovaluta. En ekstra utfordring med kryptovaluta er at de er stort sett uregulert, som betyr at det ikke finnes noe finanstilsyn som bidrar til investorbeskyttelse og det finnes ingen som vil kompensere dersom spekulanten blir offer for svindel.

En trend de siste månedene er likevel at de store bankene, spesielt i USA, lar rike kunder med stor risiko appetitt ha en liten del av investeringsporteføljen i kryptovaluta og/eller veldig volatile aksjer, mellom 1 % og 5 %. De som evner å tåle et mulig tap.

Uansett er det viktig å ikke spekulere med mer penger enn man har råd til å tape. Og det er smart å IKKE lånefinansiere sine spekulasjoner, det vil øke risikoen betydelig. Det siste fikk noen Gamestop eiere smertelig erfare i månedsskifte januar februar når kursen stupte fra 325 til 50 dollar på noen få dager.

Disclaimer: Jeg har noen få aksjer i Aker CC og helt ubetydelige verdier i BTC og ETH.

Hvem fant opp kollektiv livsforsikring og pensjonssparing?

Jeg har skrevet en bok som heter "Penger fra huleboer til robot" som utkommer på Hegnar Media i mars. Dette er historien til penger og finansmarkedet og hvordan det har påviket hele vår historie. Siste halvdel er om teknologi og hvordan banker og finansmarkedet kan se ut de neste 15 årene. Jeg kommer over morsomme historier som burde ha vært med i boken, men som dukket opp for sent. Disse blir samlet i et tillegg til boken. Her er første historie.

For å søke andre blogg innlegg i denne serien søk på "Penger FHTR".

De fleste av oss har en livsforsikring og pensjonssparing i et forsikringsselskap som kommer til utbetaling til de etterlatte dersom vi skulle bli utsatt for en ulykke og falle fra, eller vi går av med pensjon. Men hvem fant opp denne nyttige tjenesten?

Det var en gang to prester som synes synd på enker etter andre prester og fant ut at de ville gjøre noe med det. Året var 1744 og landet var Skottland. De foreslo for sine prestekollegier at alle betalte inn litt av lønnen hvert åt i et fond, som skulle forvalte pengene etter beste evne med den hensikt å få avkastning hvert år. Dersom en prest døde skulle de etterlatte koner og/eller mindreårige barn få del av avkastningen. Prestene het Alexander Webster og Robert Wallace. (bildet er av Alexander Webster)

Problemet var imidlertid å finne ut hvor mange penger hver prest måtte innbetale, hvor mange prester som normalt døde hvert år, hvor mange etterlatte og hvor lenge etterlatte normalt levde (enker fikk utbetalt så lenge de levde). De kontaktet professor Coiln Maclaurin ved universitet i Edinburgh. Colin var professor i matematikk og hjalp sine prestevenner med å finne ut hvor mange prester som døde hvert år og lage en sannsynlighets beregning for dødsrisikoen basert på de store talls lov etter Jacob Bernoullis. Resultatet var at det til enhver tid fantes 930 prester i Skottland og 27 av dem vill i gjennomsnitt dø hvert år, hvorav 18 av dem vill etterlate seg en enke. 5 av dem som ikke etterlot seg en enke ville etterlate seg et foreldreløst barn.

Dermed kunne Webster og Wallace beregne seg frem til hvor mye hver prest måtte betale inn hvert år, noe som utgjorde to pund, to shilling og to pence. Dette medførte at enken kunne motta 10 pund i året, som var mer en tilstrekkelig for å leve godt på den tiden. Prestene kunne øke beløpet i året, som ville gi enken enda mer enn 10 pund. Deres kalkulasjon estimerte at fondet ville ha 58 348 pund innen 20 år, noe som viste seg å være helt nøyaktig (58 347).

Dette fondet lever fremdeles i våre dager og heter Scottish Widows. Scottish Widows er et av den største livsforsikring og pensjons leverandører i England med 3 500 ansatte og et fond på nesten 1 000 milliarder kroner. I dag kan hvem som helst tegne forsikring der.

Investere/spekulere i Bitcoin?

«Nå til dags vet folk prisen på alt, men ikke verdien av noe» Oscar Wilde (1854-1900)

Dette er ikke et investeringsråd, snarere en fraråding. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

 

Bitcoin

Nå har Bitcoin og med det kryptovaluta eksistert i 11 år og kursen på Bitcoin har gått fra to pizza for 10 000 Bitcoin i 2010 til rundt 7 500 USD for hver Bitcoin i dag.  Det finnes neppe noen spekulasjon de siste 10 årene med bedre avkastning enn Bitcoin, dersom du kjøpte Bitcoin for 10 år siden. Hensikten med Bitcoin var rask og enkelt betaling uten banker, men det meste av hensikten er blitt borte underveis, derimot kan Bitcoin og noen andre kryptovalutaer betraktes som en aktivaklasse for investering/spekulasjon. Noen kaller det digitalt gull. Det finnes mer enn 2000 ulike kryptovalutaer, noen er ren svindel, de fleste bør man holde seg unna, men et par prosent kan godt eksistere om nye 11 år og Bitcoin er muligens en av dem.

Finansmarkedet

Kryptomarkedet fungerer ganske ulikt aksjemarkedet. Dette er en liten privat sammenligning av disse to markedene. Med aksjemarkedet mener jeg både enkeltaksjer notert på Oslo børs og aksjefond fokusert på norske børsnoterte aksjer. Aksjene på Oslo børs er basert på relativt store selskaper, og hvert selskap har et styre, administrerende direktør og ledelse, regnskapene sjekkes av revisorer og all viktig informasjon skal deles med markedet. Det gjør at de som investerer har en mulighet til å ha en formening om fremtiden til bransjen, hvor god ledelsen er og om dette aksjeselskapet har en god eller dårlig fremtid. Mange selskaper blir også omtalt i avisene og av aksjeanalytikere. I tillegg er det mange store investorer med hundrevis av millioner kroner som gjør profesjonelle og dyktige avgjørelsen før investeringen, som igjen påvirker kursen til hvert selskap. Bitcoin har hverken styre, ledelse, noen ansvarlig person eller noen form for revisor. Derimot er innholdet ekstremt enkelt. Litt som gull, og hva er gullprisen i morgen? Alle vet at det skapes omtrent 1 800 nye Bitcoin hver dag fra «minere», noen som halveres anslagsvis hvert 4. år, neste gang om en måneds tid, som igjen betyr at det maksimalt kan skapes 21 millioner Bitcoin. Det er dermed en begrenset mengde Bitcoin. Om investor som kjøper Bitcoin tror noen andre ønsker å kjøpe sine Bitcoin senere for en høyere pris, kan investor håpe at det blir en god investering. Et annet poeng er at de aller fleste investorene i Bitcoin er «ikke profesjonelle» investorer, uten noe særlig finansiell kompetanse og med mye mindre penger enn investorene i aksjemarkedet. Dermed blir det helt andre drivere i kryptomarkedet enn i aksjemarkedet. FOMO (Fear Of Missing Out) er til tider også en medvirkende årsak, der «hvermansen» kjøper Bitcoin fordi andre har gjort det, fortalt om det og tjent på det og mange blir redd for å miste en mulighet til gratis penger.

Sammenligning

Som vist i figur 1 hopper kursen til Bitcoin opp og ned mye mer enn aksjemarkedet. Figuren viser totalindeksen på Oslo børs (OSEBX) de siste 2 årene fra 16 april 2018 til 16 april 2020 i blått. Både aksjeindeksen og Bitcoin starter i null 16. april 2018, og grafikken viser akkumulert prosentvis endring fra dag til dag. Bitcoin vises i Orange. Som du kan se er det lite samvariasjon (korrelasjon) mellom aksjemarkedet og Bitcoin med unntak av noen få perioder med dramatisk nedgang i aksjemarkedet. Det kan bety at det kan være smart å ha en liten porsjon av sin finansielle portefølje i Bitcoin som diversifisering. Men samtidig er risikoen mange ganger så stor som i aksjemarkedet etter at kursen har gått ned med mer enn 20 % på en uke flere ganger disse to årene, og det har ikke aksjemarkedet like ofte. Men Bitcoin har også gått opp med 30-40 % på veldig kort tid flere ganger også. Gjennomsnittlig daglig endring i aksjemarkedet var 0,81 % disse to årene, mens gjennomsnittlig endring i Bitcoin kursen hver dag var omtrent dobbelt så stor. «Timing» er et begrep i finansmarkedet som betyr at man kjøper når kursen er lav og selger når kursen er høy. Dersom du har flaks og treffer toppene og bunnene i Bitcoin kursen er dette en ekstremt lukrativ spekulasjon, men de aller fleste treffer hverken bunn eller topp. I tillegg er det sannsynligvis vanskeligere å gjette kursen på Bitcoin i morgen enn på aksjen til f.eks. Equinor på Oslo Børs. Derfor er det mange som har et langsiktig perspektiv på Bitcoin spekulasjonen og tror at kursen for eksempel skal doble seg de neste to årene. Jeg var med på et virtuelt møte med eksperter og Akademika i Europa for noen uker siden hvor mange gjettet Bitcoin prisen om 12 måneder, og snittet var 15 000 dollar/Bitcoin.

Det er forøvrig et par trender det er verd å merke seg. Stadig flere store bedrifter benytter Bitcoin for grensekryssende betalinger spesielt der mottaker er i land med dårlig finansiell infrastruktur. En annen trend er at også store profesjonelle investorer investerer noe av porteføljen i Bitcoin og et par andre kryptovalutaer. Dette kan stabilisere og profesjonalisere dette markedet på sikt. Men det er fortsatt en utfordring at markedet er lite likvid. Store investorer og fond kjøper gjerne for et par hundre millioner kroner i slengen. I dag er det utfordrende både og kjøp og i større grad selge slike volumer. 12. mars i år inntraff en begivenhet som har satt spor. Den dagen var det mange selgere og nesten ingen kjøpere av Bitcoin. Spreaden økte til over 5 % og de fleste klarte ikke å komme seg ut av sine posisjoner og Bitcoin kursen falt med 37 % på bare en dag. Slike begivenheter setter en støkk i profesjonelle investorer.

 Jeg har mer informasjon om investeringer i boken min 

Det er ingen oppsummering her, bare en ufullstendig diskusjon av forskjellene mellom aksjemarkedet og kryptomarkedet. Dette må ikke tas som en anbefaling av hverken det ene eller det andre.        

Kryptovaluta og ICO

Kryptovaluta som investering

Kryptovaluta kan godt være en god investering i fremtiden. Men risikoen er sannsynligvis også stor. I tillegg er det veldig lav korrelasjon med aksjer og de fleste andre aktiva klassene, slik at kryptovaluta kan godt være nyttig i forbindelse med diversifisering av investeringsporteføljen din.

Enkelte land har våren og sommeren godkjent Bitcoin og andre kryptovalutaer som godkjent betalingsmiddel. Flere sentralbanker startet arbeidet med en digital krypto valuta rundt 2015, som gjør at en slik valuta etter hvert sannsynligvis blir «stuerent». Om det skjer vil kryptovaluta bli et enda mer attraktivt investeringsobjekt. Da er det fordel å velge en valuta hvor pengemengden blir begrenset, slik som Bitcoin, som i 2017 bare kan generere 1800 nye coin i døgnet i 2017, som halveres hver fjerde år, og maksimalt 21 millioner innen 2040. Det er som oftest slik at begrenset tilgang betyr høyere pris over tid.

Figuren er hentet fra www.blockchain.info og viser Bitcoin våren 2017. Fra et nivå rundt 1000 dollar for en Bitcoin steg den til over 3000 to måneder senere, for så å falle til under 2000 måneden etter. Volatiliteten og med det risikoen er veldig stor. Vurderer du å investere bør du nok begrense det til et beløp du har råd til å tape.

Noen kryptovalutaer har som formål å effektivisere for eksempel betalinger. Rippels XRP er en slik valuta. Det er ikke sikkert disse valutaene kommer til å stige veldig mye, ettersom hensikten er billig og rask betaling. Da blir en rask kursstigning uhensiktsmessig. Før du eventuelt investerer, ta rede på hensikten med valutaen.

Her er en liten list pr. sommer 2017 fra https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_cryptocurrencies:
Bitcoin (BTC) 2009 den mest kjente
Auroracoin (AUR) 2014 forsøk på å erstatte kroner, Island
BIT Connect (BCC) 2016 nettverkdreven for investeringer
DigitalNote (XDN) 2014 for banker og kontrakter
Ethereum (ETC) 2015 for smartkontrakter
Litecoin (LTC) 2011 tidlig ute og fortsatt i drift
Ripple (XRP) 2013 internasjonal betaling

Kryptovaluta børser

En forutsetning for at kryptovaluta skal ha en verdi er at det er mulig å veksle fra kryptovaluta til en sentralbank valuta som Norske kroner. XRP er notert på børsene BitGo, Bitso, Coinone, BIT bank, SCAs BuyBitcoin, AlphaPoint, Quoine’s QRYPTOS og SBI Virtual Currencies. Bitcoin er notert på noen titalls børser i verden som Svenske Safello. Ether som er valutaen i Blockchain teknologien Ethereum er også notert på noen titalls børser, ofte de samme som XRP. Det finnes flere hundre ulike coins, som går under fellesbetegnelsen «altcoins», alternative coins til Bitcoins.

ICO

Initial Coin Offering er blitt et populært tilskudd i løpet av 2017. Mange oppstartsselskaper utsteder ICO istedenfor aksjer når de skal hente finansiering. De som investerer kjøper coins/mynter istedenfor valuta. Disse coins er kryptovaluta på linje med Bitcoin. Deretter får de listet sine ICO på en kryptovaluta børs, slik at eierne av disse coins/mynter (kalles ofte token på Engelsk) kan få norske kroner for myntene sine, dersom de ikke ønsker å være investorer lenger. Dersom det ikke finnes noen mulighet for å veksle fra mynter til kroner bør man være skeptisk til investeringen.

Det finnes også noen fond som istedenfor fondsandeler gir investor/sparer coins/mynter. Verdien på myntene stiger (eller synker) med verdien på underliggende i fondet, på samme måte som aksjefond. Men prisen indikerer også hvilken tillit fondsforvalter har. En god forvalter kan oppnå høyere kurs på sine fond enn en dårlig forvalter, selv om verdien av underliggende er den samme. Myntene kan veksles inn hos forvalter og i noen tilfelle hos en kryptovaluta børs, om man ikke lenger ønsker å være investert. TaaS er et slikt fond, der underliggende er Bitcoin, Ether og andre kryptovaluta.

ICO har en eksplosiv utvikling i 2017, og det er ventet at totalvolumet vil passere 5 milliarder kroner innen utgangen av 2017, mot nær null i 2016.

Ponzi skjema

I kjølevannet av kryptovaluta utviklingen kommer det personer som ikke har rent mel i posen. Det gjør det nesten alltid når noe nytt er på gang. En av disse er sannsynligvis «onecoin» som flere aviser skrev om vinteren 2016/2017. De er etterforsket for svindel i mange land blant annet i Bulgaria, Latvia, Østerrike, Tyskland, Sveits, Belgia og Sverige. De selger en coin som en investering til naive «investorer» som ønsker å henge seg på coin bølgen. Om man gjør noen enkle Google søk finner man at bakmenn kommer fra tidligere Russland, kjøper eiendommer over an lav sko for penger de sannsynligvis får inn på coin salget.

Her er mer informasjon

(denne teksten er hentet fra boken min Investeringsguiden som kommer på Hegnar Media desember 2017)

Nå kommer sparebølgen til Norge

Dette blogg innlegget er hentet fra boken min Investeringsguiden som kommer på Hegnar Media årsskifte 2017/2018.

De fleste banker og tilbydere av spareprodukter sliper knivene i disse dager. AksjeSpareKonto slippes om noen uker, og få måneder etter kommer nye IPS. Skal man velge AksjeSpareKonto som kommer 1.september 2017 eller IPS (Individuell Pensjon Sparing) som kommer 1.november 2017? Eller litt av begge? Eller muligens Unit Linked/fondskonto som har eksistert i mange år? Vi nordmenn har 1 150 milliarder kroner på innskuddskonto i bankene, det er i alle fall ikke veldig smart.

AksjeSpareKonto MÅ ha 80 % i aksjer eller aksjefond og hvor lurt er det å kjøpe aksjefond nå, når vi har all-time-high på børsen og står foran noen høstmåneder som historisk er elendig for aksjeinvestorer? IPS på den annen side medfører at man kan diversifisere til renter og obligasjoner når det stormer på børsen.

I figuren er det følgende forutsetninger. Avkastning på aksjefond er 6 % i året. Det benyttes 40 år med sparing. Skatteprosenten er som i 2018. I den åpne aksjefond konto byttes det fond for 10 % av porteføljen hvert år, som betyr at det betales skatt for realisert gevinst hvert år. Det spares 40 000 i året i alle de fem spareformene. Skatten påvirker ikke oppsparingen, men den akkumulerte skatten tas hensyn til ved beregning av utbetalingsbeløpet. I grafen vises det beløp som kan tas ut av sparekonto, tatt hensyn til både realisasjonsskatt, formueskatt hvert år, og skjermingsfradrag. Det er benyttet 0,5 % formueskatt, dvs. noen år med og noen uten formuesskatt. Fribeløpet for formueskatt er i år 1,4 millioner, de aller fleste betaler aldri formueskatt, bare en av tre over 65 år betaler formueskatt i Norge i følge SSB. 2 % rente på bankinnskudd.

40 000 i året har etter 40 år vokst til:

Bank innskudd     2 100 112
Åpne fond           2 794 483
Unit Linked         4 389 412
AksjeSpareKonto 4 558 094
IPS                    4 780 669   (Individuell Pensjon Sparing)
0,5 % årlig           391 256 (årlig forvaltningskostnad fra bank/leverandør)

Disse tallene stemmer neppe med tallene fra din bank. Små endringer i forutsetningen kan gi store endringer i resultatet.

Det er mye som kan variere i dette eksemplet og det er ikke sikker IPS er den beste løsningen for alle. Dersom for eksempel formueskatten er null (noe den er for de fleste), vil AksjeSpareKonto være mer lønnsom enn IPS, selv med skattefradraget hvert år. Unit Link vil også være mer lønnsom enn IPS. Husk at man betaler finansskatt på hele beløpet man tar ut i en IPS, ikke bare avkastningen slik som i AksjeSpareKonto.

Myndighetene vurderer å øke forsikringsdelen i en Unit Link til 150 %, som medfører økte årlige kostnader og sannsynligvis at produktet blir frosset av bankene.

Grunnen til at åpne fond kommer så dårlig ut er at det i dette eksempel er lagt inn at 10 % av porteføljen byttes ut hvert år. Noen fond selges og andre kjøpes. Resultatet er at det må betales skatt hvert år av realisasjonsgevinsten, hvert år.

Dersom banken eller forsikringsselskapet tar 0,5 % av verdien i administrasjonsgebyr i året vil det medføre nesten 400 000 kroner i samlede administrasjonsgebyr for IPS avtalen i løpet av de 40 årene. Dette betyr at det er avgjørende for deg som sparer å velge det selskapet som har lavest årlige gebyrer. Det gjelder også å velge de fond som har de laveste gebyrene, med mindre fondene klarer å levere høy avkastning inklusive gebyrer.

Uansett hvordan man ser på det, kommer bankinnskudd dårligst ut i sammenligningen. Unit Link, AksjeSpareKonto og IPS kommer så tett på hverandre at det stort sett er hipp-som-happ hva man velger.

 

Obligasjoner og Rentefond og Pensjon

Det kan se ut til at vi har truffet rentebunnen, både i Norge og globalt. Boliglånsrentene fra de aller fleste bankene har steget litt de siste månedene, fordi bankene sier at rentene de betaler er for pengene de låner ut er litt høyere enn tidligere. Norges Bank mener også rentebunnen er nådd, mens enkelte andre eksperter ikke er like sikre.

Uansett, en eller annen gang treffer vi rentebunnen og da kan det være smart å følge med for alle som har penger stående å vente på pensjonstiden, og det har jo de fleste av oss. Innskuddspensjonen din er som regel delt inn i lav, medium og høy risiko, hvor lav risiko ofte er rentefond. De sparepengene du har plassert i rentefond er ofte investert i obligasjoner. En obligasjon er et lån, og en statsobligasjon er et lån til staten. En obligasjon har en kurs som en aksje og en rente som et lån. Renten betales ofte en eller to ganger i året. Det morsomme her er kursen.

Når rentene i markedet går ned, går kursen opp. Og når rentene i markedet går opp, går kursen ned. I grafikken fra Netfonds ser vi Nordea Eiendom Obligasjon, med en rentefot på 4,25 %. Når renten i markedet går ned slik som i 2014 er det mange investorer som ønsker å kjøpe denne obligasjonen, fordi det er bedre å få 4,25 % rente på sparepengene enn en mye lavere rente i andre og nye obligasjoner. Dermed sier de som eier denne obligasjonen «dersom dere kjøper denne obligasjonen av meg må dere betale en kurs som er høyere enn pålydende 100». Dermed stiger kursen, fra 106 til 117, som er 10 % på et år. På samme måte synker kursen dersom renten i markedet stiger.

Noen lar banken styre pensjons sparing uten å delta selv. Andre er litt mer aktiv, endrer sammensetningen på pensjonskontoen i internett portalen til banken. Litt aktiv kan være smartere enn helt passiv. For de som er litt aktiv kan det derfor være smart å redusere andelen med obligasjoner i pensjonssparingen sin på et eller annet tidspunkt om ikke alt for lenge. Avkastningen på denne delen av pensjonspengene dine kommer sannsynligvis til å bli veldig liten eller negativ en stund, inntil rentetoppen nås eller flater ut. Spørsmålet er vel mer om det er smart å øke risiko ved å flytte pengene til aksjefond, for hva hender med aksjer de neste årene? Men nå har økonomene i Norges Bank regnet seg frem til at korrelasjonen mellom avkastningen i aksjer og obligasjoner er negativ med 0,3 de siste 10 årene. Om det også er rett de neste årene kommer aksjefond til å gå opp om obligasjon/rentefond går ned. Sånn er det med den saken!

Pensjonssparing - AksjeSpareKonto

I revidert statsbudsjett denne uken bekrefter regjeringen ønsket om at flere bør spare mer for egen pensjon. De aller fleste av oss kommer til å få rundt 60 % (etter skatt) av utgiftene våre dekket fra Folketrygden når vi går av med pensjon, nye 20 % fra pensjon innbetalt fra arbeidsgiver mens de siste 20 % må vi sørge for selv. Dersom vi er nøysomme, luker bort sydenturer fra budsjettet og eier egen gjeldfri bolig, kan vi muligens klare oss uten egen sparing. De som har ytelsespensjon har fordeler i dette regnestykket. Nordmenn har nærmere ett tusen milliarder kroner stående på bankkonto med maksimalt rente på 1,75 %, men de fleste har lavere rente. Dersom disse midlene hadde vært på aksjebørsen de siste 10 årene hadde disse pengene gitt 740 milliarder i avkastning i stedet for maksimalt 175 milliarder i renteinntekter. Hverken rentes rente eller skatt er ikke regnet med. Uansett har mange gått glipp av mye moro, mange børsnoterte selskaper har gått glipp av ny likviditet og mange nye arbeidsplasser ble ikke skapt.

Men nå ser det ut til at har politikerne begynt å forstå alvoret, eller rett og slett evner å gjøre noe med det de alt har forstått. «AksjeSpareKonto» lanseres i år, sannsynligvis i sommer. Jeg har laget en kjapp grafikk for å visualisere effekten. Tre personer sparer 2 000 kroner i måneden i 20 år. A setter pengene i banken med en rente på 1,75 %, han sitter da igjen med 491 000 kroner etter at han har betalt skatt på renter og formueskatt. B kjøper aksjer på en vanlig aksjekonto hos en megler og sitter igjen med 575 000 etter at han har hatt 5 % avkastning på aksjene og betalt både skatt av gevinst (50 % rullering hvert år) og formueskatt. C åpner en AksjeSpareKonto etter de nye reglene og sitter igjen med 653 000 etter at han solgte seg ut etter de 20 årene, betalte skatt og formueskatt. Det er ikke tatt hensyn til utbytte for B og C. Det er tatt med at forvalter av AksjeSpareKonto tar 0,3 % årlig avgift for å administrere kontoen.
For oss som har vært med noe tiår og opplevd innføring av RISK på 1990 tallet (et ganske klønete forsøk på å unngå dobbelt beskatning), pensjonssparingen IPA på tidlig 2000 tallet og deretter IPS i 1998 (som ikke er bra for noen – nesten) kan det se ut til at vi er på vei opp fra grøften hva gjelder privat sparing.

AksjeSpareKonto medfører at man ikke skattlegges hver gang man selger med gevinst, men nå man tar ut penger fra kontoen, i mitt eksempel etter 20 år. Det betyr en skattekreditt. I tillegg har regjeringen foreslått lavere skatt når du tar ut pengene på slutten, enn om du har en vanlig aksjekonto hos en megler. Formueskatten er den samme for alle tre alternativene, foruten at aksjer og aksjefond sannsynligvis gis en rabatt på 10 % grunnet risiko, mens bank ikke har noen rabatt. De bankene som leverer AksjeSpareKonto kommer ganske sikkert til å beregne et årlig forvaltningsgebyr, og jeg har benyttet 0,3 % av verdien på konto. Noen kommer nok til å ta mer, men neppe mange mindre. I mitt eksempel utgjorde det 22 000 kroner som legges til «Skatt samlet» i figuren.
Denne beregningen er bare en enkel visualisering og på ingen måte korrekt. For det første kommer det nesten helt sikker endringer i disse ordningen mange ganger de neste 20 årene. Skattesatsene kommer til å bli endret mange ganger. Gebyrene som beregnes er gjenstand for endringer og ikke minst konkurranse mellom bankene. Men håpet for fremtiden er at Norge går enda noen skritt ut av grøften og bruker skatt aktivt som incentiv for privat sparing. For eksempel kombinere skattefradrag for hver årlig sparing og null formueskatt som i IPS ordningen og med fordelene i AksjeSpareKonto.

Hvordan fungerer AksjeSpareKonto?
• Ta kontakt med banken din for å åpne en AksjeSpareKonto (ASK) (når det åpner i sommer)
• Overfør et beløp fra lønnskonto eller annen konto + spar gjerne litt hver måned
• Så kan du kjøpe og selge aksjer og aksjefond for beløpet
• Vanligvis betaler du skatt hvert år for gevinst ved salg, men det gjør du IKKE i en ASK. Skatt betaler du først når du tar penger ut av kontoen til lønn eller annen konto.
• Når du tar ut penger og må betale skatt trekkes skjermingsfradraget fra. Skjermingsfradrag var noe som kom i 2006 og øker kostprisen med rundt 1 % i året, prosentsatsen varierer hvert år avhengig av renten i Norges Bank, og gjør at du betaler litt mindre skatt.
• Du må betale formueskatt hvert år, rundt 0,85 %, varierer nok litt fra år til år i fremtiden. Det er sannsynlig at du får 10 % rabatt på beløpet i 2017. Det betyr at dersom du har formue på 100, betaler du formueskatt av 90.
• Du må betale skatt av utbytte du mottar hvert år

DNB har en fin video som forklarer godt, se her.

Med fredagens toppnotering på 721 på Oslo børs indeks, har indeksen steget fra 113 i mai 1997 og fra 413 i mai 2007. Det er 7,4 % i året de siste 10 årene og hele 26 % i året de siste 20 årene. Men – det som går kommer ned, så det er vel forventet en korreksjon snart? Som du ser av grafen her over kursutviklingen på Oslo børs mellom 1997 og 2017 har den steget hele tiden. I boken min «Investeringsguiden» som kommer i november eller desember i år, kommer jeg til å forklare hvorfor. Som du ser inneholder denne 20 års perioden flere nedturer, som nedturen på ca. 50 % i 2008/2009, men børsen kommer tilbake i løpet av 3-6 år. Det er bare viktig at du ikke er nødt til å selge på bunn.

Roboter for investering 2017

Jeg deltok på seminaret «Robo-Investing Europe 2017, let’s talk digital» i London denne uken. Nær 500 delegater og et ti-tall utstillere skapte en fin ramme rundt et godt arrangement. Verden blir stadig mer digital, i alle fall bankverden. En av fordelene med London er at hit kommer det god kompetanse fra hele Europa og det blir mange gode diskusjoner.

Hvor er vi og hvor skal vi?

Det er nå 64 robot investerings plattformer i Europa, 25 av dem i Tyskland og 15 i England. Italia figurerer også høyt på listen i Europa. Antall banker som tar i bruk denne teknologien er sterkt økende, og særlig der man ønsker å gi sine kunder mulighet til hjelp med å sette sammen en spareportefølje eller pensjonsportefølje, men beløpet som spares er for lite til at det lønnes seg med en person til person tjenesten. Flere banker har med slik teknologi mulighet til å gi en god investeringsstrategi-tjeneste til kunder selv om de sparer bare noe hundre kroner i måneden.

Noen av disse robotene starter med at kunden svarer på en del spørsmål om tidshorisont, risiko appetitt, hensikten med sparing og når man planlegger å gå av med pensjon. Ut fra dette lages et forslag til spareportefølje i fond, ETF eller andre finansielle spareformer. Så kan kunden logge inn å gjøre endringer i datagrunnlaget ettersom tiden går, og få nye forslag. Alt er online, enten fra PC eller fra mobiltelefonen. Stadig flere satser på bare mobiltelefonen.

Til diskusjonen i Norge i disse dager der Nordea, DnB og Sparebank 1 beskyldes av Dagens Næringsliv for å tjene milliarder på dårlige fondsprodukter. I store deler av Europa er kostnad et viktig kriterium for å investere. Årlig forvalterprovisjon på mer enn 0,5 % er vanskelig å selge. Dermed blir det mye ETF’er i porteføljen, noe som så langt er nesten er fraværende i Norge.

Fintech

Det er noen Fintech selskaper som forsøker å tilby denne tjenesten i konkurranse med bankene. Så langt er det veldig få som har lykkes med å komme opp i kritisk masse, og er enten er lagt ned eller kjøpt opp av banker. Tommelfinger-regelen er at de de må opp i noen milliarder kroner i forvaltning for å gå break-even. De fleste tar mellom 0,2 og 0,3 % pr. år provisjon av den kapitalen kundene setter inn i spareporteføljen sin. Disse robotiserte finansielle rådgivere er underlagt samme regulering fra finanstilsynet som finansielle rådgivere. Men en fordel de har fremfor mennesker er at de er enklere å kontrollere av myndighetene ettersom fremgangsmåten er helt standardisert (alle kunder behandles likt) og enkelt å dokumentere. Det er ikke alltid mennesker.

Det ser ut til at det kommer til å bli flere roboter i dette markedet i fremtiden og særlig innen rådgivning til kunder med porteføljer som er under det vi kaller «private banking». Årsaken er at kostnadene for å gi denne type rådgivning er my lavere enn om det skal gjøres av mennesker. Det er også en bevegelse i retning av å bruke Big Data og kunstig intelligens i større grad enn tidligere, både ved on-boarding av kunder (KYC) og i selve rådgiverfasen.

Økt konkurranse

En annen trend er at selskaper som ikke er banker er på vei inn i dette markedet. De Tyske bilprodusentene ble trukket frem som Volkswagen, Audi og Mercedes. De har drevet med utlån når kunder skal kjøpe bil i mange år, i konkurranse med bankene. Dette også i Norge. De siste årene har noen også starter med innskuddskonti, og dermed blitt mere like en bank. De er nå på vei inn i sparemarkedet ettersom robot investeringsrådgivning er skalerbar og både billig og enkelt å komme i gang med. Og de har et brand som hjelper dem med å skape tillitt.

En ny verden

Det ble også diskutert en del pragmatiske tema som «Roboter og datamaskiner er tusen ganger bedre til å ta rasjonelle investeringsbeslutninger enn mennesker, men hvordan får vi kundene til å følge de rådene robotene gir?». Det er jo en kjensgjerning at for få kunder sparer for lite, selv om banken gir dem råd om det. En annen effekt er at roboter ikke er ikke dataprogrammer i «gammeldags» forstand. Noen trenger å lære roboten hva den skal gjøre, mans andre roboter lærer av seg selv ved å lese enorme mengder data. Det trenges ikke programmerere, IT arkitekter og IT prosjekter slik de fleste tenker om dataprogrammer i dag.

På bildet sees et av panelene som besto av personer fra IBM, Microsoft, Aite Group, Idio, Cognutive Finance og Envest. De diskuterte kunstig intelligens i sparemarkedet og hvordan "big data" og datagrunnlaget har betydning for resultatet.

Så er den ute - SPARE!!

DNB lanserer mobil-appen SPARE i morgen. Finansavisen hadde en artikkel på fredag, og web sidene våre er oppdatert. SPARE er en helt ny app hvor du får oversikt over aksjene du har på børsen og hvor du i tillegg kan handle aksjer. I tillegg kan du handle fond og få oversikt over hvor mye du har spart i fond. Du kan også få oversikt over pensjonsavtalene du har både i DNB og hos andre leverandører som Nordea, Sparebank1 og andre, forutsatt at du aksepterer at DNB henter denne informasjonen fra Norsk Pensjon (du må inn med Bank ID). Dermed kan du få beregnet hvor mye pensjon du muligens kan regne med å få utbetalt når du går av med pensjon.


På toppen av dette kan du opprette sparemål. For eksempel en cruisereise om 2 år, eller leilighet hvor du trenger egenkapital, samt hvilken dato dette planlegges realisert. Så legger du inn om du ønsker å spare litt hver måned og på hvilken dato det skal trekkes fra lønnskonto til sparekonto, eller om du ønsker et lite beløp hver gang du handler, eller rett og slett at overfører et impulsbeløp til sparekonto nå. Så kan du hele tiden følge opp hvor mye spart og hvor mye som gjenstår. Du kan ha mange sparemål.

Regjeringen kommer sannsynligvis til å innføre AksjeSpareKonto (ASK) om noen uker. SPARE er klargjort for ASK og ASK vil finnes i SPARE kort tid etter at regjeringen har annonsert dato og endelig innhold. Dermed får du enda flere muligheter til å spare skatt og bredere utvalg av hva du kan spare i.

SPARE er en såkalt MVP (minimum viable product) som betyr at dette ikke er et ferdig produkt. Det er selvsagt testet og har ingen sikkerhets problemer, men det kan hende det fremdeles finnes noen få feil i appen. I tillegg har vi en lang liste med nye funksjoner som kommer til å bli introdusert i nye oppdateringer litt etter litt. For våre kunder betyr det at de alt nå kan få tilgang på en ny tjeneste fra oss for sparing.

Les mer her

Spar i fond

Dette blogg-innlegget er i tilknytning til boken min «Investeringsguiden» som kommer på Hegnar Media november/desember 2017.

Vi i Norge har tusen milliarder kroner stående i innskuddskonti i norske banker. De ti siste årene har innskuddsrenten gått fra 4,4 % til under 2%. Gjennomsnitts-rente på innskudd de siste 10 årene er 2,54 %. Dersom du hadde plassert 1 000 kroner på en innskuddskonto i 2007, ville du hatt 1 317 kroner i dag (2017) på konto. I følge SSB har konsumprisen økt med 22 % i samme periode, som gir deg bare 97 kroner mer å bruke (1 317 – 1 220) Om du derimot hadde kjøpt et passivt fond som tilsvarer hovedindeksen på børsen hadde du hatt 2 918 kroner i dag. Det er mer enn dobbelt så mye som banksparing. Men du hadde også økt risikoen. 21. Januar 2008 hadde verdien av fondet ditt vært nede i 855 kroner. Denne grafikken har jeg laget selv basert på kurshistorikk fra Netfonds.

Dagens nærings har de siste ukene hatt en serie artikler om fond og sparing i Norge. Det er et par momenter det er viktig å ta med seg fra disse artiklene:

Et fond som har gjort det dårlig de siste årene fortsetter sannsynligvis med det. Noen fondforvaltere er ganske enkelt ikke flinke til å velge aksjer i fondet. Styr unna dårlige fond, selv om banken din anbefaler disse fondene.

Noen fond gjør det bedre enn de fleste over tid. De kan ha et og annet dårlig år, men stort sett gjør de det bedre. Velg et slikt fond. Gambak er trukket frem som et eksempel på et slike fond.

Det er prispress på de fleste områder, også i fondsbransjen. Noen fond koster opp mot 2 % i årlige forvaltnings gebyrer, mens andre koster ned mot 0,3 %. Dersom du velger et fond med 2 % årlige gebyrer og har penger der i 10 år er du «lettet» for litt over 20 % av pengene dine i bare kostnader. Velg et billigere fond, gjerne ned mot 0,5 %. I følge Dagens Næringsliv sliter mange aktive fond (som ofte er dyre) med å slå indeksen. Prisen får du oppgitt av de som selger fond og på http://www.morningstar.no/. Sammenlign avkastning før du velger.

Alle fond oppgir avkastning i forhold til en referanse indeks. Det hjelper lite at et fond gjør det bedre enn referanseindeksen, når referanseindeksen går ned med 40 % i året slik om i 2008. At fondet «bare» gikk ned med 35 % hjelper ikke for lommeboken din. Sjekk avkastningen i fondet i faktiske penger, såkalt «absolutt avkastning». Som jeg skrev i den forrige «Investeringsguiden» fra 2004 kan det være smart å være litt aktiv med pensjonssparingen din. Går børsen ned veldig mye på kort tid og det ser ut til at den skal fortsette med det, bytt til rentefond en stund og bytt tilbake til aksjefond når nedturen er over. Les om «stop loss» i boken min.

Hvordan fungerer aksjefond? (

)