Skip to main content

Hvem kan du stole på?

Hemmeligheter oppfattes som løgn. Anonymitet oppfattes som om noe ulovlig skjer. Men åpenhet er tillit, skrev Dave Edgers i «the Cirkle». Samfunnet vårt er i rask forandring, vi treffer ikke lenger de vi handler med fysisk og vi får «venner» på Facebook, Instagram og LinkedIn vi aldri kommer til å treffe og i tillegg ikke aner om vi egentlig ønsker dem som venner når det kommer til et stykke. Da må tillit bygges på nye måter.

 

 

Kina

Ekstremvarianten er det nye sosial scoring systemer som rulles ut nå. Det ble presentert i 2016 og har frem til nå vært frivillig å delta i, men fra i år blir det obligatorisk. Det har likevel vært upraktisk å ikke være frivillig, hundrevis av millioner kinesere er med helt frivillig. Kina har en tradisjon ettersom Ant Financial (AliPay) har «Sesam Credit» og Tencent har «China Rapid Finance», mer eller mindre en første versjon av det nye sosial scoring systemet. Sesam Credit er bygget opp av fem ulike data kilder. Den første er betalings historikken, som betyr at dersom du betaler regningene dine etter forfall, eller ikke betaler hele beløpet på kredittkortet hver måned, uansett grunn, får du en dårlig poengsum. Den andre er oppfyllelse, som betyr at du gjør det du blir bedt om enten det er dugnad i bofellesskapet, bidrag i barnehagen og på skoler eller hjelpe trengende. Det tredje er personlig karaktrestikk som betyr bruk av mobiltelefon, hvor du bor, hvilke skoler du har gått på og lignende. Oppførsel er den fjerde og muligens vanskeligste, ettersom det inkluderer hva du kjøper på nettet, om du spiller på nettspill, drikker alkohol, hvilke restauranter og barer du oppsøker (og betaler for), foreninger og klubber du er medlemmer av. Den femte og siste er relasjoner og venner, som betyr at om du er «venn» med noen på Facebook og denne «vennen» viser seg å være en pervers seksualforbryter vil din score falle til bunnen. Muligens på tide å sjekke hvem du omgås med på sosiale medier?  Det offentlige poengsystemet som nå blir obligatorisk går enda lengre ved å inkludere offentlige tjenester som helsetjenestene, transport og overvåkningskamera ute i det «frie». Går du på rødt lys og et kamera fanger det opp, får du dårligere karakter. De med dårlig karakter får ikke ta fly eller hurtigtog, de kan ikke søke visse jobb-stillinger, ungene kommer ikke inn på de beste skolene, man må forhåndsbetale hoteller, internett hjemme går saktere og en rekke ulemper. Derimot om man har høy score slipper man å forhåndsbetale hoteller og får en rekke fordeler.  Nå ruller Kina også ut digitale sentralbank penger, som ved hjelp av det som kalles smartkontrakter kan gi enda flere fordeler til de med høy score. Allerede nå er mer enn syv millioner kinesere nektet å bestille fly og hurtigtog fordi de har for lav scoring.

Amazon og reiser

Vi har rundt oss en scoring system vi også, og vi har vennet oss til det uten å reagere. Velger du produkter med nesten 5 i score hos Amazon? Bryr du deg noen gang om poengsummer fra null til ti når du skal bestille et hotell på Hotels.com? De aller fleste gjør det, meg inkludert, og jeg velger heller et hotell med 9 av 10 i score enn et hotell med 5 av 10 i score. Prisen på 9 hotellet skal være veldig mye dyrere enn 5 hotellet om prisen spiller noen rolle. På tripadvisor går poengsummen opp til 5, men der kan man gi score til restauranter og andre aktiviteter i tillegg til hoteller. Men hvem er det som legger inn score? Det er hvem som helst og man trenger ikke engang har vært på hotellet. Undersøkelser har vist at de som er misfornøyde er mindre aktive til å legge inn poengsum enn de som er fornøyde, som betyr at scoren stort sett er bedre enn burde vært for de fleste.  The Times hadde i fjor sommer en artikkel som påsto at så mange som en tredjedel av alle scoringene på TripAdvisor er falske. Det er også vist at noen legger inn veldig dårlig score på konkurrenter både hoteller og restauranter, for å øke egen trafikk og rakke ned på en konkurrent. Også tjenester som Airbnb og Uber har scoring både av kundene og av leverandørene. Hvor ofte tror du en gjest og en Airbnb vert har blitt enig om å gi hverandre en god score? Og resultatet av dette? Vi i vesten har også scoring på det vi gjør og leverer, men det er neppe helt til å ha tillit til.

Presidenter og politikere

I vest har vi en president om snakker veldig mye og noen ganger gir informasjon som ikke er helt riktig. I øst har en president i et mye større land som snakker veldig lite og ikke alltid om det som er viktig. Begge påvirker vår hverdag på hver sin måte. I Norge hadde vi en egen paragraf 105 i straffeloven som forbød politikere å lyve til sine velgere. Men vi har hatt stortingspolitikere som har brukt skattepengene våre på høyst private utgifter slik som Mazyar Keshvari som nå er dømt, og han er ikke den første, både fra blå og rød side. Hvem er den neste?

 

Maskiner

Vi er på full fart inn i et maskinsamfunn, om vi vil eller ikke.  Du har sittet i et fly som er styrt av en autopilot i mange år, jeg har til og med landet i et fly på 100 % autopilot i tett tåke. Vi får selvkjørende biler som har ført til at sjåføren har flyttet fokus over på noe helt annet enn trafikken. Sykehusene får roboter som gjør til dels kompliserte operasjoner. Med 5 G kommer en ny bølge av maskiner som gjør ting helt på egen hånd, tingenes internett (IoT). Hvem skal man stole på her? Programmereren som laget dataprogrammet, selskapet som leverer og tester teknologien og installerer den eller de som laget flyet og bilen? Vi er selvsagt nødt til å stole mere på egenskapene til en selvkjørende bil enn poengene på hotels.com, men spørsmålet om tillit er like aktuelle.

Tillit

Jeg hadde en blogg om identitet for ett år siden, identitet har noe med tillit å gjøre. Noen personer kan man alltid stole på, og andre bør man aldri stole på. Men for å vite forskjellen må man kunne identifisere vedkommende, og det er her den digitale utviklingen gir oss en utfordring. Teknologien Blockchain har mange elementer som kan være viktige som at det ikke går an å manipulere det som alt er gjort, at alle deler samme informasjon samtidig slik at forsøk på juks oppdages, at avtaler (smart kontrakter) gjør det de får beskjed om når tiden er inne, innbrudds sikkert. Men likevel må noen sørge for at det som lagres digitalt er sannhet. Bygge bro mellom det fysiske og det digitale. Og i så fall finnes det bare en sannhet med Blockchain.

Uansett teknologi – vi står overfor en utvikling menneskeheten aldri har vært i tidligere.

 

Til boken «Who can you trust” av Rachel Botsman.

Jeg startet å skrive denne bloggen før jeg fikk boken, men ble enda mer engasjert i løpet av boken. Den er herved anbefalt på det sterkeste. Den inneholder mange gode eksempler og er helt oppdatert tidsmessig. I tillegg er den meget godt skrevet. Jeg bestilte den på nettet av en norsk distributør.

Hvor blir pengene av?

Eivind Gjemdal i Bits, som er bankenes felles selskap for betalinger, hadde et fint innlegg for noen uker siden med overskriften «Er kontantenes tid forbi?». Konklusjonen var at vi lever i en tid i endring. I en tid der digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) ser ut til å nærme seg oss, har kontanter stadig ofte blitt trukket frem som en reserveløsning dersom (eller når) strømmen går og nettet er nede. Da hadde det nok vært kjekt å vite hvor pengene/kontanter befinner seg, og det på forhånd. Samtlige DSP/CBDC prosjekter forteller at digitale sentralbank penger er i tillegg til og ikke en erstatter for kontanter. 

Norge

I Norge gikk tusen kroner seddelen ut av sirkulasjon søndag 14. november 2020. Den ble satt i sirkulasjon 19. juni 2001. I henhold til media var det 4,8 milliarder kroner i gamle tusen kroner sedler som fremdeles er «der ute», men som nå ikke lenger kan brukes til å kjøpe noe for. De kan for en periode veksles inn hos Norges Bank. Noe slikt kan ikke skje med DSP. I alt er det anslagsvis 40 milliarder kroner i kontanter ute i det norske samfunn. I 2010 var tallet 50 milliarder, så volumet er redusert med 20 % på ti år. Tusenkroner-lappen utgjøre 12 milliarder, femhundrelappen 15 milliarder, to hundre lappen 6 milliarder og hundrelappen 2 milliarder. I Sverige er tallet 60 milliarder svenske kroner. Med dobbelt så mange innbyggere skulle man tro tallet var større, eller i Norge mindre.

Detaljhandel og dagligvarehandel i Norge omsatte for 138 milliarder kroner i 3. kvartal, uten moms, noe som utgjør 690 milliarder med moms på årsbasis. Dersom 3 % (Norges bank data) gjøres med kontanter er det 21 milliarder kroner, noe som er 70 millioner daglig med 300 handledager i året. Dersom vi antar at butikkene i snitt bruker to dager på å sette pengene i banken ligger det 150 millioner i kontanter rundt i kassaapparat i Norge. I 2017 var det 2 000 minibanker i Norge, la oss anta 1 500 i dag, hver med et snitt på 50 000 kroner, som er 0,75 milliard kroner. I private hjem, og spesielt hos eldre, er det nok også noen kroner i kontanter, la oss anta 200 000 personer med 5 000 kroner i snitt, noe som utgjør en milliard kroner. Gjetter også at en milliard eller så befinner seg utenfor Norge.  Om vi også antar at 6 milliarder er på avveie, slik som de 4,8 i gamle tusensedler og nye 5 milliarder i omløp i ulovlige og kriminelle nettverk i Norge, gjenstår i overkant av 25 milliarder som enten befinner seg i sentralbanken eller i hvelvet ute i bankene.  DNB hadde 1. januar omtrent 160 millioner kroner i kontanter, som betyr at bankene samlet sannsynligvis har omtrent 400 millioner kroner lagret i kontanter. Det betyr at det burde befinne seg anslagsvis 24 milliarder kroner i kontanter i Norges Bank. Jeg har ikke funnet noe dokumentasjon på det, så dette er ren gjetting. Det utgjør ti dager med normal handel i detalj og varehandel og bare fem dagen om også grossistleddet må betales med kontanter. Men kontanter sirkulerer så det holder nok lenger enn dette.

USA

USA har faktisk en litt sikrere infrastruktur ved kriser ettersom de fremdeles bruker sjekker på papir. Anslagsvis halvparten av all handel, spesielt med større beløp, er i form av papirsjekker. Når myndigheten skulle betale ut 1 205 dollar til alle som betaler skatt i USA som kompensasjon for Corona-19 ble det sendt 120 millioner sjekker i posten. Enkelte fikk pengene først flere måneder etter på bankkontoen eller i kontanter.

FED (sentralbanken i USA) har anslått at anslagsvis to tredjedeler av alle amerikanske sedler befinner seg utenfor USA og kommer aldri tilbake til USA. Det betyr selvsagt store inntekter til FED i form av seigniorage, men elendig i form av løsning i tilfelle kriser i USA. Et eksempel er Zimbabwe som i mange år brukte USD om lokal valuta etter at sin egen valuta krasjet på grunn av hyperinflasjon frem mot 2009. Marshall øyene og en rekke andre land bruker USD som sin lokale valuta, i tillegg til kriminelle nettverk i mange land benytter dollarsedler i oppgjør. De fleste har vel sett filmene om narkokarteller i Mellom-Amerika som hadde så mange dollarsedler at de gravde dem ned i hagen i store kasser. De fleste blir aldri funnet igjen og har råtnet i den fuktige jorden.

De siste ti årene har USD kontanter i sirkulasjon økte med anslagsvis 7 % i året, et par prosent mer enn BNP. Det er anslagsvis 1 500 milliarder dollar i sirkulasjon (13 750 milliarder kroner), hvor 100 dollar seddel utgjør 1 200 milliarder, omtrent halvparten av disse befinner seg utenfor USA. Mange sentralbanker stusser over at kontanter i omløp stiger til tross for at digitale penger også øker. Men for USA medfører det at anslagsvis 500 milliarder dollar befinner seg noe sted i USA i form av kontanter. Det utgjør anslagsvis 1,5 milliarder dollar for hver amerikaner og er sikkert tilstrekkelig i tilfelle strøm og nettbrudd. Det er omtrent hundre ganger mer enn Norge. I tillegg har de jo sjekker, det har ikke Norge.

England

Den engelske sentralbanken stusset også over at de stadig trykket flere pengesedler til tross for stadig mer betaling med kort og mobiltelfon i 2015. De fant for egen regning ut at 25 % av kontantene ble brukt til handel over disk i butikker og bensinstasjoner. Nye 25 % var lagret hjemme hos privatpersoner ettersom mange i England ikke stoler på bankene og foretrekker å legge kontanter i safen hjemme. Men hvor ble den siste halvparten av?

Professorene Goodhart og Ashworth ved London School of Economics gjorde et dypdykk og kom til at nesten 50 % av sedlene brukes i den sorte og grå økonomien. Den grå økonomien er lovlig handel inkludert det vi i Norge kaller sort arbeide, som kontant betaling til håndverkere, andre produkter og tjenester som ikke registreres (ikke moms). Den sorte økonomien er narkotika, pengevasking og all annen straffbar og ulovlig aktivitet. Resultatet av dette er at anslagsvis 150 milliarder norske kroner i cash flyter rundt i kriminelle miljøer, og det bare i Engelske pund. Hva med den Europeiske sentralbanken? To tredjedeler av alle Eurosedler som trykkes er 100, 200 og 500 Euro sedler. Hvem har noen gang sett en 500 Euro seddel? Bare i 2014 økte mengden sedler og mynt i Euro med anslagsvis 600 milliarder norske kroner.

 

Italia og Hellas

En morsom anekdote angående sort økonomi er historien om G8 møtene og Italia. Da G8 ble dannet i 1987 var Italias økonomi ikke stor nok til å bli medlem av G8. Italienerne gjorde dermed en estimering av hvor stor den sorte økonomien var i Italia og plusset dette på landets BNP statistikk. Resultatet var at Italia plutselig hadde en økonomi større enn England og dermed ble et selvskrevent medlem av G8. Noen år senere gjorde de andre landene det samme, og England ble igjen en langt større økonomi enn Italia. Det Italia ikke hadde tenkt på var at de plutselig måtte betale inn til EU mer enn Engelskmennene.

I tillegg til Romania og noen land i den tidligere østblokken er det Italia, Spania og Hellas som har høyest bruk av kontanter i Europa. Frem til Covid-19 var opp mot 90 % av all fysisk handel i kontanter. I forhold til reservevaluta ved DSP i tilfelle kriser gjør det jo disse landene mindre sårbare ettersom det åpenbart finnes tilstrekkelig med kontanter ute i samfunnet. Den italienske regjerningen opplyste i oktober 2020 ifølge Reuters at de antar at 109 milliarder Euro (1 160 milliarder kroner) skulle vært betalt i skatt og moms i året men er ikke innrapportert, noe som utgjøre 21 % av omsetning i fysisk handel. Derfor lanserte statsminister Conte et program til 50 milliarder Euro med skattefordeler for de som går over til betalingsterminal med bank/kredittkort. Data fra den europeiske sentralbanken for 2019 viser at bare 12,3 % av BNP var kortbetalinger i Italia, mot Europa snittet på 16,7 %. Men Covid-19 har også i Italia medført mer kortbetaling. Men fremdeles tar ikke Taxi og andre imot kort. Leger og tannleger har ofte en pris om man betaler med kontanter og en høyere pris om man betaler med kort.

Europa

Den Europeiske sentralbanken leverte en rapport i oktober med tittel «On the edge of a new frontier: European payments in the digital age». Rapportens fokus var transformasjon til en mer digital infrastruktur for bedriftene i Europa. Rapporten informerer at antall betalinger med kontanter gikk ned fra 79 % til 73 % og kortbetalinger opp fra 19 % til 24 % i snitt mellom 2016 og 2019. Rapporten informerer også om det samme som den engelske sentralbanken, at til tross for økt handel med kort økes også trykking og sirkulasjon av kontanter med 10 % i året i Europa. European Data Journalister opplyser at ved utgangen av 2018 var det 1 231 milliarder Euro i sedler i omløp noen som utgjorde 8 % av EU BNP, derav 520 milliarder Euro i 500 Euro sedler. De fant også at mens tyskerne i gjennomsnitt hadde 100 Euro i lommeboken hadde franskmenn bare 32 Euro. I tillegg opplyser de at en million Euro i 500 Euro sedler bare veier to kilo, noe som er veldig praktisk for de som unndrar moms og skatt. I henhold til ECB «Cash 2030» strategi skal både sentralbanker og private banker ha tilstrekkelig med kontanter som en kriseløsning dersom digitale betalinger tar over frem mot 2030. Rapporten har også et avsnitt om «digital Euro» som banken kaller digitale sentralbankpenger. Konklusjonen er at både overgangen til kortbetaling og digitale sentralbankpenger vil hjelpe til med å digitalisere hele den europeiske industrien og øke konkurransekraften til Europa.

 Hvor tar pengene veien?

Mye blir liggende i hvelvet i sentralbanken, spesielt kontanter. Bankene lagrer svært lite kontanter, men står i stede for det aller meste av den totale pengemengden i form av kontopenger som befinner seg på en bankkonto. De befinner seg for det meste enten hos befolkningen eller hos selskaper. Men veldig mye av pengene befinner seg også i sirkulasjon i kriminelle nettverk, og spesielt i form av kontanter. Dersom erfaringen fra Italia og England gjelder resten av Europa, sirkulerer det anslagsvis 2 500 milliarder kroner i kontanter i kriminelle miljøer bare i Europa. I tillegg kommer milliardene de klarer å sirkulere ved bruk av vanlige bankkonti.    

Hvordan blir bankene i år 2030?

Peder Østbye i Norges Bank la ut linken til en ny rapport fra World Economic Forum (WEF) for noen dager siden, samtidig som jeg var midt i avsnittet «the fall of banks» i Chris Skinners nye bok «Digital Human». Jeg har derfor oversatt og oppsummert rapporten på norsk, du kan laste ned dokumentet, se senere i denne bloggen.

WEF mener at det lave rentenivået vi har hatt som en følge av finanskrisen for 10 år siden kommer til å fortsette mange år til. Det fører til at myndighetene får færre verktøy i sin verktøykasse til å sørge for finansiell stabilitet, samtidig som investorer tar større risiko for å få avkastning. Teknologi og spesielt kunstig intelligens og Blockchain/DLT kommer til å tvinge bankene til å endre forretningsmodellene sine frem mot 2030. Om de ikke gjør det kommer Fintech, Techfin og de store plattformene som GAFA og BAT til å gjøre det. På toppen av det hele konsekvensene av PSD2 som kommer seilene litt etter litt.

  • Rapporter er delt inn i tre avsnitt:
  • Regulering og myndigheter
  • Digitalisering med kunstig intelligens, Blockchain og PSD2
  • Makroøkonomi og markedsrisiko

Du kan laste den mitt norske sammendrag her 

Hvorfor bruke Blockchain / DLT

Jeg har laget en liten film om 10 grunner til at Blockchain / DLT teknologien kan være nyttig i utvikling av nye digitale tjenester. Jeg brukte den for Open Innovation Lab på torsdag som en del av min presentasjon, og fikk spørsmål om jeg kunne dele. Dermed la jeg på tale og har lagt den ut på Youtube. 

Den inneholder ikke det viktigste, nemlig betalinger, så det skal jeg lage en ny video på om kort tid.

 

Hvorfor kan det hende vi får Private Digitale Penger (PDP) basert på Blockchain/DLT?

1) Betalingen går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt her har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for P27,. TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter.

2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere.

3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og 5G er driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr dersom/når det skjer.

4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør.

5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere det. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank. 

 

 

 

 

CEPR (Centre for Economic Policy Research) er en internasjonal organisasjon som de siste årene har gjort en rekke studier av konsekvensene av Private Digitale Penger. Professor Sayuri Shirai har skrevet flere artikler om tema og har i en artikkel 6. mars 2019 lansert følgende grafikk:

 

 

Det ble en 27 sider lang rapport som forteller om hvordan betalinger og banker fungerer i dag og i tillegg hvilken rolle sentralbankene har. Deretter hvordan krypto aktiva muligens kan bli fremtidens penger og hvorfor det bør bli det. Det er også brukt plass på å forsøke å forstå det nye øko-systemet som ser ut til å vokse frem, og noe om hvordan det bør reguleres. Det er også noen sider som veldig kortfattet forklarer hva Blockchain og DLT er og hvordan det fungerer.  

Innholdsfortegnelsen i rapporten ser slik ut:

  • Innledning
  • E-penger og digitale penger
  • Hyperinflasjon ødelegger penger og tillit
  • Hva slags penger bruker vi i dag?
  • Hva er Private Digitale penger?
  • Krigen om den globale handelsvaluta
  • Pengene i den nye økonomien
  • Digitale sentralbank penger (DSP/CBDC/CBCC)
  • Kan DSP/CBDC endre bankstrukturen?
  • Elektroniske kommersielle bankers penger
  • Private Digitale ikke-bank penger
  • Pengemengden i den nye økonomien
  • Risiko for finansiell politikk
  • Investering, sparing og renter i den nye økonomien
  • Nasjonaløkonomi i den nye økonomien
  • Finanstilsynet og regulering
  • Sentralbanken og myndighetenes rolle
  • Hva skjer om PDP får stor utbredelse?
  • Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology)
  • Året er 2030
  • Referanser

Du kan laste ned og lese hele rapporten herfra

I dag lanserer verdens første sentralbank kryptovaluta

Sentralbanken i Venezuela lanserte Blockchain baserte digitale penger i februar, som den første sentralbanken i verden. Penge enheten heter Petro, utstedes ifølge planen i dag, og støttes etter sigende av ett fat olje for hver Petro. Venezuela har verdens største forekomst av olje, i tillegg til gull og diamanter. I den grad noen har tillit til at sosialist regime i det skakkjørte landet ofrer noe olje for å støtte verdien av en kryptovaluta er dette muligens ikke så dumt, men med en inflasjon på 1 500 % (produkter dobler i pris hver måned), er det neppe mange som biter på det agnet. Når ideen først ble lansert og «white paper» i januar var det snakk om å benytte Ethereum ETC20, men idet forhåndssalget av 100 millioner Petro til en verdi av 5 milliarder USD, var teknologien endret til NEM. Det fleste husker vel at Coincheck ble frastjålet NEM for noen milliarder for kort tid siden. USA har frosset penger for Venezuela ettersom de anklager presidenten for korrupsjon, og i dag kom en president ordre fra Trumf om at amerikanske statsborgere ikke får kjøpe eller selge Petro. Og i motsetning til andre finansielle tiltak, sies det at den som bryter dette forbudet kommer til å få politiet på døren umiddelbart. Det spekuleres i om dette er startskuddet for at USA omsider regulerer krypto valuta på en effektiv måte.

Venezuela er imidlertid ikke alene. Den 28 februar informerte Marshall øyene at de vil utstede sentralbank-«trykket» kryptovaluta, og både Iran og Russland har informert om de arbeide med det samme. Felles for alle disse er at de opplever sanksjoner fra vesten, og tror kryptovaluta som i prinsippet er global, kan løse opp i problemene.

BIS (Bank for International Settlements) la ut en rapport siste uke om bruk av kontanter i verden. Både Sverige og Danmark ble trukket frem for stor del elektroniske mobile penger og kortbruk. Samtidig gikk rapporten gjennom flere elektroniske betalingsmidler (som MPesa i Kenya). CBDC (Central Bank Digital Currencies) som for de fleste er representert ved kryptovaluta, ble også diskutert. Rapporten kom like før G20 møte og det er ventet at dette er tema på møtet. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1803g.htm BIS publiserte en rapport september 2017 som diskuterte hvordan og når sentralbankene kan og bør utstede kryptovaluta. Ganske interessant lesning for de som er interessert i den slags. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1709f.htm

Private penger

Japans største bank Mitsubishi UFJ Financial Group Inc. Informerte i Januar at de kommer til å utstede en kryptovaluta i mars, og det er bare 10 dager igjen av mars. Banken har 111 000 ansatte (10 ganger større en DNB) og spørsmålet det blir spennende å følge med på er om de lykkes med å få et øko-system på plass og om publikum har tillit til at banken kan støtte verdien av de digitale pengene. Dersom de lykkes med begge disse viktige faktorene blir det er spørsmål om hvilken rolle sentralbanken skal ha i fremtiden.

Identitet - klippen i digital transformasjon

Hvem banker på min dør? Hvem er du som baker mitt brød eller koker min mat? Hvem er du jeg gjør en handel med? Hvem er det jeg kan stole på? Hvem skal jeg passe meg for?

 

Identitet har alltid, så lenge homo sapiens har eksistert, vært avgjørende for liv og helse. I landsbyene frem til middelalderen kjente alle hverandre og deres familier og med det hvem man kan stole på og hvem man bør unngå. Identiteten lå i fysisk nærhet, at man så hverandre, ansikter, ganglaget, øynene og stemmen. Hver og en har sin egen historie. Noen hadde ryktet for vær slu og alltid prøve å lure seg unna, eller endatil stjele når muligheten bød seg. Mens andre hadde et rykte som hederlig og alltid gjør opp for seg, en man kan stole fullt og helt på. Hel ved. Noen ble betraktet som late, mens andre ble betraktet som arbeidsomme flittige maur.

I tidligere tider

Når landsbyene ble byer og antall mennesker ble flere enn de man daglig var i kontakt med, ble identitet en utfordring. Ordningen med etternavn kom på 1700 tallet, før det hadde de fleste bare fornavn. Om vi leser i Bibelen om Jesu disipler finner vi Peter - klippen, Jakob sønn av Sebedeus og tolleren Matteus. På Island gjorde man inntil ganske nylig som vikingene, man fikk et fornavn og deretter «sønn av ??» eller «datter av ??». Identiteten gir tilgang til goder eller ulemper. En morsom anekdote her er historien fra Firenze i 1409. På denne tiden var Firenze nær sitt høydepunkt med kjente kunstnere, forfattere og politikere. En større gruppe kjente personer skulle treffes for å spise middag sammen. Alle inviterte, foruten Grasso treskjæreren, møtte opp. Hvor var han? De andre ble forbannet over at den snobben ikke møtte opp og heller ikke ga beskjed om at han ikke kom, så de fant på en spøk for han. Stjele hans identitet. Da Grasso dagen etter kom hjem og banket på sin egen ytterdør og forventet sin mors stemme, fikk han svar fra en stemme som lignet hans egen. Stemmen kalte seg selv Grasso og kalte Grasso Matteo. I det samme kom Donatello forbi og sa «Hei Matteo, om du ser etter Grasso gikk han nettopp inn.» Forbannet gikk Grasso til Piazza de San Giovanni for å finne noen venner og få slutt på dette tøyset. Men der sto personer fra kommune og ba han, som Matteo, betale gjelden han skylde kommunen. Men det kunne han ikke, så det ble en natt i fengsel. Historien endte godt, men den benyttes ofte i sammenheng med hva identitet er. Tanken med å bruke etternavn oppsto også i Firenze på 1500 tallet, ettersom skattemyndighetene hadde problemer med identitetene og hvem som skulle betale hva. Skikken med etternavn bredte seg sakte gjennom Europa.

I vår tid

I vår stadig mer digitale verden er identitet blitt en utfordring. Mange tjenester benytter pålogging ved hjelp av Facebook eller Google. Men mange overgrepssaker der voksenpersoner gir seg ut for å være tenåringer på Facebook og i sosiale medier og med det får en tillit de ikke er fortjent til, er et tegn på at vi ha store utfordringer som må løses, og det snart. Vi ser hverandre ikke lenger fysisk, det hele skjer foran en PC eller mobiltelefon, tusen av kilometer fra motparten. Jeremyn Bentham, en engelsk filosof, foreslo på 1800 tallet at alle skulle få tatovert navn, fødselssted og fødselsdato på håndleddet. Om det hadde blitt fulgt vil flyktningestrømmen og immigrasjonen blitt langt enklere å håndtere i 2015.                        

India har innført «Adhaar» et ID program for sine 1,3 milliarder innbyggere, og som består av en 12 sifferet kode. De aller fleste i India er registrert, noe de blir når de er født eller møter opp på et offentlig kontor etter at de er født. Koden representerer ti fingeravtrykk, iris skannet og fødselsdato og er muligens verdens mest omfattende identitetsprogram. Adhaar er påkrevd for å få pensjon, søke på skoler, søke om lån i banken, få elektrisitet eller internett og de flest tjenester man trenger. Men Adhaar har også medført lidelser for noen, som i februar 2018 da en kvinne fødte utenfor et sykehus fordi hun ikke slapp inn siden hun ikke hadde Adhaar, eller at 55 år gamle Sainaij ikke fikk registret sin multi-handikappende datter på 29, ettersom hun ikke klarte å få datteren til kommunekontoret. Dermed forsvant den kommunale støtten for datteren.            

Identitet er ikke bare hva du heter og når du er født. Det er like mye hvem du er. Om du er en slu jævel eller en man kan stole på. Om du liker både Kinamat og kjøttekaker eller om du er redd for konsekvensene av global oppvarming og med det kjører El-bil eller tog, alternativt buss om den går på biogass. Det er derfor Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent samler så mye informasjon de bare kan om sine brukere. Da kan de dermed selge «deg» til de som ønsker å kjøpe tilgang til deg ved hjelp av AdWord og andre markedsførings tjenester. Navnet ditt er bare litt av deg. Det er også hvem du omgås med, hvor du jobber, din storfamilie og barn og hva det kan føre til i fremtiden.

Jeg jobbet for mange år siden med finansielle rådgivere i store deler av Europa, i tillegg til USA. Jeg tok en eksamen i England som kreves av finanstilsynet for å være finansiell rådgiver i England. De norske finansielle rådgivere hentet på den tiden inn informasjon om sine kunder ut fra hva tilsynet krever, slik som navn, personnummer, alder, ektefelle, muligens barn, hvilke finansielle produkter de har kompetanse på og noe om risikoprofil og litt til (noe de fremdeles gjør). De engelske og i større grad de amerikanske hentet inn informasjon om venner, foreldre, storfamilien, bakgrunnen til ektefelle/partner, interesser, sport, hvordan kunden ønsket pensjonisttilværelsen å være og mye mer. En norsk «kjenn din kunde» analyse var på 2-3 sider, mens en engelsk fort kunne bli 30 sider. Resultatet av dette var at de engelske rådgivere kunne gi langt bedre tjenester til sine kunder, tilpasse sparingen og investeringene til kundens beste på en langt bedre måte enn de norske. Det faktum at kunden delte mer av sin identitet med sin rådgiver resulterte i betraktelig bedre tjenester. «Fit and proper» som de sa i England som ble «egnet og hensiktsmessig» i Norge.

I fremtiden

De store plattformselskapene som Facebook, Google og Amazon har etter hvert så mye informasjon om deg at de nesten kjenner deg bedre enn du gjør selv. De lagrer informasjon om hva du søker på nettet, hvilke produkter du kjøper på nettet (og ofte også i butikken), hva du skriver på Facebook og Twitter, hvilke «venner» du har på sosiale medier og hva de skriver og driver med. På toppen av all denne informasjon legger plattformene kunstig intelligens som superraskt analyserer, ser sammenhenger vi mennesker ikke evner å se, og etter hvert konkluderer. De kan derfor lage en profil på deg som er nærmere din identitet enn om noen hadde gjort jobben med å intervjue deg. Kina har lansert et system for sosiale karakter (les mer her) hvor hver enkelt blir gitt en karakter mellom 500 og 800. Dersom du får lav karakter får du ikke, lån, kan ikke kjøpe flybillett eller billett på hurtigtog og dine barn kommer ikke på gode skoler. Kina bytter i disse dager ut 30 millioner overvåkningskameraer med nye kameraer med ansikts-gjenkjenner. Resultat er at om du går på rødt lys i trafikken reduseres karakteren din automatisk. Betaler du dine regninger i tide og gjør ellers følger kardemomme by lovene får du god karakter. Basert på denne digitale identiteten disse plattformene etter hvert lager på sine bruke kan de også endre hele sin forretningsmodell. Amazon går for eksempel fra å være «shop and ship» til å bli «ship and shop». Det betyr at de frem til nå har som forretningsmodell at de sørger for at det er enkelt for kundene å bestille på nettet, for så å sende det raskest mulig i posten eller med droner hjem til kundene. Det de nå starter med er at de sender produktene hjem til kundene FØR kundene har bestilt produktet, fordi de kjenner kundene bedre enn kundene kjenner seg selv. Dersom kunden mot formodning ikke ønsker produktet, kan de returnere det gratis. Detter er en banebrytende endring i hele forretningsmodellen.

Nå kommer autonome roboter, enten det er i form av autonome biler, droner eller andre innretningen ingen eier, fordi de eier seg selv. De er selv ansvarlig for sine egne handlinger. Dersom en autonom bil uten eier kjører på et menneske med døden til følge, hvem skal straffes for dødsfallet? Kan en autonom bil få bankkonto? Hvordan skal en bank gjøre KYC (kjenn din kunde) av en autonom bil? Bilens identitet ligger ikke bare i registreringsnummeret, men i de dataprogrammene som utgjør den kunstige intelligensen, i bremsesystemene, og evnen til å manøvrere, i komforten til passasjerene og i effektiviteten til plattformen hvor man kan bestille og betale for transporten. Man kan for eksempel si at Google’s software har større tillit enn GE sin software for selvkjørende biler, og dermed påvirkes identiteten til de bilene som benytter GE sin software.

Identitet er en av de største uløste oppgavene når vi nå fosser videre inn i den digitale verden. Stadig flere systemer og tjenester på nettet benytter pålogging ved hjelp av Facebook og Google. Fordelen er selvsagt at det er en global løsning, ulempen er at det er relativt enkelt å skaffe seg en facebook konto og profil med falsk identitet. I Norge benytter vi Bank ID, som er en lokal variant hvor hver som får en Bank ID en gang måtte møte opp fysisk i en bank og vise passet for å få sin ID. DNB har lansert IDMee som gjør det samme, men digitalt med å benytte chipen i passet i kombinasjon med en selfie fra mobiltelefonen. Det kan avhjelpe med å verifisere at du er deg, men ikke hvem du er. Det vi behøver og det raskt, er en global løsning som sikkert og effektivt kan verifisere at du er deg, og i tillegg hvem du er. Det kan sannsynligvis like godt gjøres av et privat eid selskap som en global aktør som FN, eller Verdensbanken. Dersom forretningsmodellen er god nok, bør det være en attraktiv forretningside for et privat selskap, det er nær 8 milliarder mennesker på jorden, og om noen år enda flere autonome maskiner.     

Det er ikke helt umulig at vi må tilbake til før 1700 tallet, men gjøre det digitalt? Banken Nordea har sammen med OP bank og Tieto i Finland i pilot et system for identifisering basert på Blockchain teknologien. Hver enkelt kan registrere sin profil og bilde (det er ikke helt så enkelt), men så må arbeidsgiver, venner, familie og andre verifisere at det som er registret er riktig. Litt som i landsbyene på 1500 tallet? Men det kan godt hende det også bør være biometri, som fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning, iris, stemme, ganglag, DNA eller annet?

IMF med ny rapport om digitale penger.

Bare to dager etter at jeg lanserte min oppdatering til rapporten om digitale penger, lanserte IMF sin rapport om det samme. Mye likt og noe ulikt.

 

IMF har en glimrende måte å klassifisere penger på, som er litt uvant. De deler penger i to typer, den ene kaller de objekt-penger, det vil si mynter som inkluderer kontanter eller elektroniske mynter i form av kryptovaluta. Den andre typen er fordrings-penger som er en fordring på utsteder for eksempel kontopenger som alle norske banker utsteder når noen tar opp et lån, eller noen utsteder en obligasjon. Deretter benytter de en annen type betegnelse i form av sentralbankpenger, b-penger som er kontopenger utstedt av banker, e-penger som er penger i sirkulasjon i for eksempel PayPay eller AliPay som jeg også beskrev i min rapport. Så introduserer de en ny type penger som jeg ikke har sett tidligere, i-penger. I-penger er en form for fordrings-penger. La oss si at jeg kjøper bilen av deg for 100 000 kroner, men jeg har ikke b-penger til på min bankkonto og ønsker ikke å ta opp lån. Derimot eier jeg pengemarkedsfond for 500 000 kroner. I stede for å selge fond for å få b-penger til å betale til deg, overfører jeg eierskapet til 100 000 kroner i pengemarkedsfondet til deg, noe du aksepterer. Denne betalingen er i form av det IMF kaller i-penger, en betalingsinfrastruktur utenom bankene og bruk av tradisjonelle penger. Jeg beskriver det samme i min rapport, men jeg kaller det tokenisering av eiendeler. IMF tror i-penger kan spille en rolle i fremtiden og Blockchain er en egnet teknologi til det.

IMF er åpenbart ikke noen stor tilhenger av digitale sentralbank penger, slik Norges bank, svenske riksbanken og andre sentralbanker har foreslått. De, i alle fall de to herrene som har skrevet rapporten, heller mer mot at istedenfor at sentralbanken åpner for at publikum skal få konto i sentralbanken bør de heller åpne for at e-pengefortak får holde sentralbank reserver. De kaller det syntetiske digitale sentralbank penger (sCBDC). I dag er det bare banker som får åpne innskudd i sentralbanken og holde sentralbankreserver for å få betalingsinfrastrukturen til å fungere. Dersom e-penge foretak som PayPal, engelske Oyster, Woldpay, Uber, Airbnb, Google Pay, Revolut, JPMCoin, Coinbase, Intuit og 50-60 andre i verden får holde sentralbankreserver reduserer kredittrisiko til publikum og betalingsmekanismen kan yte større konkurranse til bankenes nærmest monopol. Nå informerer rapporten at noen land, f.eks. Kina, Hong Kong, India og Sveits (muligens litt av grunnen til at Libra foundation er registrert der?) alt har åpnet for at e-pengeforetak kan ha sentralbankreserver.  Rapporten gjentar også at dersom e-pengeforetak får bedre rammebetingelser kan de vokste svært raskt på grunn av plattform effekten, og med det yte betydelig utfordringer for eksisterende banker og muligens finansiell stabilitet. Rapporten tar også opp utfordringene med KYC / AML /CFT som må løses, sammen med FN’s sanksjonsliste som hindrer korrupsjon, terrorfinansiering, pengevasking og betaling med regimer og land som har FN sanksjoner mot seg. Slik betaling må stoppes.

Det er en 20 siders rapport med liten skrift og mye godt innhold så jeg skal slutte her. Men rapporten slutter med å konkludere at innovasjon og endring vil sannsynligvis endre landskapet for bank og penger slik vi i dag kjenner det.

Link til IMF rapporten

Link til min rapport om digitale penger

Intervju med "The tokenizer"

 

Tokenisering av verdier har vært på min agenda en stund, ettersom jeg tror det er en av mange brikker i fremtidens penger. De som leste dokumentet jeg publiserte på mandag fikk det nok med seg. Tokenisering av bankinnskudd i norske kroner, verdipapirer som aksjer og obligasjoner, eiendom, prosjektfinansiering og mye annet kan muligens endre strukturen i finans for all fremtid. Da var det interessant at "The tokenizer" ringte sist uke og ba om et intervjue. Litt om bank og krypto også.

https://thetokenizer.io/2019/07/16/do-banks-fit-into-the-equation-of-tokenization/

Kan (Facebook) Libra bli en global finansiell supermakt?

Libra prosjektet ble lansert av Facebook som en ny pengeenhet for betalinger sommeren 2019, planlagt å gå live sommeren 2020. De har støtt på mange hindringer, noen mener de ikke kommer til å lykkes, mens andre tror de vil lykkes. Jeg tilhører nok den siste gruppen, men her vil jeg fokusere på noen helt annet som en mulig konsekvens av dette prosjektet, og muligens tilsvarende prosjekter som kommer etter hvert.

Dersom alle de 2,4 milliarder brukere av Facebook begynner å bruke denne pengeenhet, hvorav 3,4 millioner i Norge, og hver til enhver tid har 250 dollar innestående på Calibra kontoen (det heter Wallet eller e-lommebok) vil det medføre i overkant av 5 500 milliarder kroner (600 milliarder dollar) innestående på konto til enhver tid. Libra er ikke en kryptovaluta, men en «stable coin» og ligner mest en e-penge på linje med PayPay. Og de fleste som bruker PayPal har jo penger på PayPal konto det meste av året. 5 500 milliarder kroner medfører at Libra kunne vært verdens største pengemarkeds fond med god margin dersom om det var et fond, men det er det ikke. Libra sier de ønsker å kjøpe statsobligasjoner fra sikre land for noe av beløpet i tillegg til bank innskudd, som sikkerhet for verdien av den digitale Libra mynten. Om Libra ville kunne de kjøpt alle utestående statsobligasjonene til Danmark, Sverige, Norge og Finland til sammen.

Jeg var på Frankfurt business school i høst og professor Philip Sandner estimerte at hver Libra bruker kommer til å ha 1 000 Euro innestående på Calibra konto til enhver tid, men at antall brukere «bare» blir 250 millioner. Andre har estimert at land med dårlig finansiell infrastruktur eller høy inflasjon slik som India, Mexico, Brasil og Filipinene kommer til å ha stort antall Libra brukere veldig fort. Av grafikken ser du at disse landene alene har hundrevis av millioner brukere av facebook. Det er slett ikke usannsynlig at Libra vil få mer enn en milliard brukere i løpet av 3-4 år etter lansering. Eksempel på hvordan Libra vil fungere: dersom du ønsker tusen Libra coin, må du betale tusen kroner til Calibra og så får du tusen Libra coin i på din e-lommebok som du kan betale med. Dine tusen kroner setter Libra Foundation inn i en bank som sikkerhet for verdien av Libra coin. Når du eller noen du har gitt Libra coin til veksler tilbake til kroner tar Libra Foundation pengene ut fra bank kontoen sin, for der finnes de jo fra innskuddet ditt.

Det kinesiske pengemarkedsfondet Yu’e Bao deleid av Ant Financial (Alibaba) var lenge verdens største fond med 268 milliarder US dollar under forvaltning, men etter at kinesiske myndigheter innførte nye regler har det krympet til 157 milliarder dollar januar i år. Verdens største pengemarkedsfond i dag er «JPMorgan US Government Money Market Fund» med 164 milliarder dollar, tett fulgt av «Fidelity Government Cash Reserves» med 161 milliarder dollar, mens Yu’e Bao altså er nummer tre nå. De to amerikanske er åpent bare for profesjonelle investorer med mye penger, mens Yu’e Bao er åpent for milliarder av småsparere. 

Mens pengemengden i for eksempel Bitcoin «bare» er 157 milliarder dollar (29. feb. 2020) er eierskapet og mulig politisk påvirkning pulverisert av den desentrale organiseringen. Med en pengemengde på 600 milliarder dollar og et styre bestående av flere av verdens største plattformselskaper og en sentral organisering - kan det da tenkes at Libra kan bli en aktiv økonomisk påvirker etter beste Washington DC og «House of card» stil?   

(Grafikken er hentet fra Statista og viser millioner Facebook brukere)

Kan det hende handelsunderskuddet i USA bidrar til å eskalere nye digitale penger?

Handelsunderskuddet i USA blir sannsynligvis 4,6 % av BNP i 2020. Økende til 5,4 % til neste år om de fortsetter slik. Om USA var en bedrift vil det bety at de taper 4 kroner og seksti øre for hver hundrelapp de produserer for. I tillegg låner de penger for å betale utbytte (redusere skatten). Hadde USA vært en bedrift hadde de neppe fått låne i noen bank, muligens hadde de vært nødt til å avvikle.  Amerikanske dollar brukes i de fleste globale transaksjoner ved handel i olje, gass, råvarer, shipping og en mengde andre varer og tjenester. Dermed er amerikanske dollar en svært likvid aktiva klasse.

Store fremadstormende økonomier som Kina, Russland og EU har de siste årene klart gitt utrykk for at de ønsker å redusere avhengigheten til amerikanske dollar. Sanksjonspolitikken til USA de siste årene har også forsterket dette og gjort at mange mener at USA nå bruker valuta mer som et våpen. I juni 2019 ble Russland og Kina enige om å bytte ut USD med deres egne valutaer når de handlet med hverandre. Iran, Malaysia, Tyrkia og Quatar tester ut stable coin, gull eller andre til og med byttehandel for oppgjør. Den russiske sentralbanken har redusert sine USD valutareserver fra 40 % til 24 % mellom 2013 og 2018, fra 100 milliarder dollar til 10 milliarder dollar og de planlegger å redusere enda mer. Tidligere utstedte Russland statsobligasjoner i dollar, nå er det enten Euro eller Rubel. Det samme gjelder private selskaper i Russland.

Også Kina arbeider i samme retning. I 2013 ble internasjonal handel fra Kina stort sett gjort opp i amerikanske dollar, nå blir mindre halvparten oppgjort i dollar. Det samme gjelder fra India. Et problem for flere land er at oppgjør i USD ofte skal klareres i New York via SWIFT eller andre amerikanske tjenester. Dermed blir betalingene veldig forsinket, ofte dager og noen ganger uker, fordi det skal sjekkes for sanksjoner.  Rosneft, som står for 40 % av oljesalg fra Russland har nå startet å selge olje i Euro og ikke i dollar. Gazprom har startet å selge gass til Europa i rubler. Kina lanserte sitt eget oppgjørssystem, CLIPS; i 2015 som skal konkurrere med SWIFT, men er foreløpig en mygg i forhold. Men kineserne gir nok ikke opp og lanseringen av den digital sentralbank penge (CBDC) senere i år, kan vise seg å bli avgjørende. Den kinesiske sentralbanken har også vesentlig redusert sine valutareserver i USD de siste 5-6 årene, fra 4 000 000 milliarder dollar i 2014 til om lag 3 0000 000 milliarder dollar nå, og er med det fremdeles er en av de fremste långiverne til USA.  Nå kommer BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør Afrika) statene sammen for å redusere avhengigheten til USD.

I Europa er det tilsvarende tilstander. Jean-Claud Junker tidligere formann i EU i fjor sa «hvorfor skal vi betale i dollar når bare 2 % av importen er fra USA» noe Ursula vor der Leyen har fulgt opp med «jeg ønsker å styrke Euro som internasjonal oppgjørsvaluta». EU har også satt opp en «konkurrent» til SWIFT som kalles Instex, uten at det har blitt særlig fart der frem til nå. Sjefen i sentralbanken i England Mr Carey har ved flere anledninger de siste årene tatt til ordet for å erstatte USD med en ny global oppgjørsvaluta, ledet av et konsortium av sentralbanker, der USA neppe blir med. Sist ukes informasjon om at 6 sentralbanker, inkludert England, nå arbeider med en felles digital penge er muligens starten på det.

Hvordan kommer nye digitale penger inn?

Dersom, eller muligens når, Kina lanserer sine CBDC vil Kina ha en valuta som enkelt kan brukes til å betale med for internasjonale selskaper. Selv handel der Kina ikke inngår kan benytte denne nye pengeenheten. Oppgjør kan skje på sekunder, og sannsynligvis tilnærmet gratis, i tillegg til at den Kinesiske sentralbanken har informert at pengeenheten skal være kompatibel med smartkontrakter og dermed være programmerbar.  Dette siste kan bli en svært viktig brikke i dagens digitale handel. Ulempen er selvsagt at Kineserne kan følge hver eneste digitale Yuan på sin internasjonale vandring, og det er det ikke sikkert alle setter pris på.

Da er muligens konsortiet som de 6 sentralbanken har satt opp bedre. De ønsker åpenbart en ny global digital pengeenhet for internasjonalt oppgjør. De fleste av disse bankene ønsker også en digital pengeenhet for betalinger fra private i sine hjemland. Ettersom de ligger etter Kina i planleggingen, vil de nok hente det beste fra Kina og gjør sine egne vurderinger. Men ettersom dette er digitale penger blir friksjonen mellom dem sannsynligvis liten.

Facebook Libra og tilsvarende prosjekter blir nok også en brikke i dette spillet. I utgangspunktet er nok Libra mest fokusert på privatpersoner og mindre beløp i størrelsen noen tusen kroner, og ikke hundrevis av millioner i hver betaling. Men det er ikke helt usannsynlig at Libra også kan ta en vesentlig del av internasjonale oppgjør, selv for bedrift til bedrift betaling. I tillegg til Libra finnes USDC, Thether, CashOnLedger, IBM World Wire og en rekke andre digitale penger (stable coin), som sikkert kommer til å ha sin nisje. Så lenge det finnes markedsplasser som Coinbase, Kraken, Bitstamp, Binance og mange andre vil det være mulig å enkelt, om ikke alltid billig, å konvertere fra en digital penge til en annen. Det kan til og med gjøres i kassaterminalen i butikken.

Det virker å være mange faktorer som virker inn i hverandre og forsterker hverandre, og jeg har her nevnt bare noen. Nye digitale penger blir sannsynligvis en av brikkene i fremtidens handel. 2020 blir spennende.

Kan USA gå konkurs?

Det er et spørsmål jeg har fundert på det siste året, ettersom private digitale erstatninger for penger kommer nærmere for hver måned. Jeg tenker selvsagt på Blockchain/DLT baserte enheter for overføring av verdi. Et eksempel er UBS, Barclays, Credit Suisse, Canadian Imperial Bank of Commerce, HSBC, MUFG og State Street som sammen planlegger å lansere en internasjonal pengeenhet i 2019 som erstatter Amerikanske Dollar som oppgjør for olje, gass, jern, gull, finansielle transaksjoner og annet som handles globalt. Lykkes det, marginaliseres USD som verdensvaluta. Mye av grunnlaget for at amerikanerne kan leve over evne slik de gjør nå blir dermed vesentlig forringet og tilliten til USD redusert og renten går opp. Men det er ikke bare denne bankgruppen, det er et titall omfattende prosjekter i verden som har tiltrukket seg flere milliarder kroner i finansiering i håp om å lansere en global verdienhet, basert på algoritmisk sentralbank. Eksempler på det er Basis og andre såkalte «stable coin». Dermed blir valutakursen tilnærmet helt stabil, og politikere kan i liten grad påvirke hverken pengemengde eller valutakurs. Bitcoin var den første, men det kommer nye og bedre alternativer på løpende bånd. Volatiliteten og mangel på skalering i Bitcoin gjør den uegnet som betalingsmiddel. Algoritmiske sentralbanker utsteder nye penger når det er flere kjøpere enn selgere, noe som vanligvis medfører at kursen stiger. Sentralbanken kjøper tilbake penger når det er flere selgere enn kjøpere, noe som vanligvis medfører at kursen synker. Dermed blir kursen temmelig stabil. Selv Norges bank bruker energi på å vurdere om de skal utstede «Digitale Sentralbank Penger» (DSP). I en rapport fra mai i år konkluderer de med at «kryptoaktiva som Bitcoin» neppe er vesentlige betalingsmidler for publikum på kort eller mellomlang sikt.

Et land kan selvsagt ikke gå konkurs. Hellas var i den situasjonen i 2011. IMF, Verdensbanken og EU konkluderte med at landet Hellas hadde så mye lån til utlandet at landet aldri kom til å kunne betale tilbake, i tillegg til at rentene ble en for stor byrde. Dermed sørget de for at långiverne til Hellas (eiere av statsobligasjoner) måtte finne seg i å avskrive 50 % av lånet de hadde gitt til Hellas. De stakkars bankene på Kypros som hadde hele sikkerhetsbeholdningen sin i greske statsobligasjoner ble over natten også teknisk konkurs, stengte i flere uker og Kypros ble det første landet i Europa med Bitcoin minibanker. Tilliten til EU myndighetene og sentralbanken var (og er) på et nullpunkt. Hellas har fremdeles Europas største lånebyrde i forhold til BNP på hele 179 % ved utgangen av 2017. Italia har en lånebyrde på 132 % i forhold til BNP. Begge land har hatt problemer med å få opp produktiviteten og BNP de siste 10 årene, noe som forsterker forholdstallet lån i forhold til BNP.

Dagens Næringsliv hadde 9. juli følgende overskrift «Nettgigantene må passe seg. De kan få like dårlig omdømme som finansfolk». I Norge har bank og finansfolk relativt godt omdømme og er stort sett ansett for å være til å stole på. Slik er det ikke i resten av verden. I Sør-Amerika, Afrika og land i Asia sees bankfolk på nesten som en gruppe småforbrytere som skor seg på vanlig folk med alt for høye gebyrer, ågerrente på lån og deltagelse i korrupsjon. Dermed er det lettere å introdusere alternativer, som etter hvert kommer vår vei.

IMF kom nylig med en rapport som konkluderte med at USA er det eneste industrialiserte landet som kommer til å øke lånebyrden i forhold til BNP de neste 10 årene. De aller fleste land vil redusere lån, mens Trump øker lånebyrden med 46 486 dollar for hvert sekund - døgnet rundt, og utgjør nå 105 % av BNP. Kina er klart den største långiveren til USA og utgjør omtrent 20 % av dette lånevolumet. Innen 2028 (om 10 år) er den ventet at USA er der Italia er i dag om de fortsetter som i dag. Det er også viktig å være klar over at disse tallene for USA bare gjelder Federal reserve, i tillegg kommer gjeld som stater og kommuner har opparbeidet seg. USA er en så stor økonomi at en kopi av Hellas løsningen neppe er gjennomførbart. Dersom eiere av amerikanske statsobligasjoner blir nødt til å akseptere 50 % avskrivning av verdien vil det få enorme globale konsekvenser. Det er ventet at hver femte dollar landet USA får inn i skatt og avgifter, går med til å betale renter innen få år. Da blir det vesentlig mindre til det skatteinntekten var ment å skulle dekke.

Dermed er jeg tilbake på åpningsspørsmålet «Kan USA gå konkurs?» Hva skjer dersom private penger utstedt av Facebook, Google, Amazon eller en gruppe banker blir den foretrukne handelsvaluta i verden? Det er ingen tvil om at mange slike plattformselskaper både evner å gjøre det og i mange land har betydelig større tillit hos forbrukere enn bankene. Det går nå et rykte om at Facebook planlegger å legge inn et bud på Coinbase, en av verdens største kryptobørser med en børsverdi på anslagsvis 13 milliarder kroner. Da er det mulig at fremtidens vennebetaling i Facebook skjer i FBCoin som enkelt kan konverters til norske kroner eller USD, om man av en eller annen grunn trenger koner. På samme vis kan Apple bytte ut Visa infrastrukturen med sin egen kryptovaluta, og plutselig er en vesentlig del av betalingene selv i Norge i kryptovaluta. Amazon søker i disse dager om lisens fra finanstilsynet i Sverige som betalingsformidler, man kan bare spekulere i hva det kan bety både for betalinger, innskudd og lån (som de utfører i USA med stort hell).

Sentralbankene verden over har frem til nå ikke sett på kryptovaluta som noen trussel for finansiell stabilitet. Det har de rett i. Finanskrisen i 2007/2008 kostet USA alene 22 000 milliarder dollar, tatt hensyn til tapte arbeidsplasser, folk som ble kastet ut av husene sine, redningen av de fleste bankene i USA med skattebetalernes penger og andre kostnader. Markedsverdien av samtlige kryptovalutaer i verden vaker rundt 400 milliarder dollar, avhengig av kursen som hoppet opp og ned hver dag. Dersom skeptikerne får rett i at kryptovaluta ingenting er verd og verdien går til null – vil det ikke være mer enn en liten fartsdump i verdensøkonomien. Men dersom digitale private penger som ikke er «trykket» av en bank i samarbeide med en sentralbank blir den foretrukne valutaen i verdenshandelen blir pengemengden i kryptovaluta så stor at de «gammeldagse» valutaene kan bli minimalisert. Og med det miste relevans. I en slik situasjon vil nok sentralbankenes konklusjon bli annerledes enn i dag. Men det er ikke sikkert den finansielle stabiliteten blir dårligere av den grunn. De fleste finansielle kriser er skapt av politikere, kan det tenkes at algoritmene gjør en bedre jobb?


Jeg har ikke noe bra svar på spørsmålet jeg startet med, men kommer nok til å fortsette å fundere i spenning de neste årene.

Kina, digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og Industri 4.0

Ifølge en artikkel i «Global Time» sist uke har Kinas valuta Yuan (CNY) passert Japan og England og blitt verdens tredje største valuta i global handel etter USD og Euro. På statistikk fra IMF ligger CNY bak både JPY og GBP i form av valutareserver som verdens sentralbanker holder, med i overkant av 2 % av verdens valutareserver. Også Norges bank holder 2 % av sine valutareserver i CNY ifølge ny statistikk fra Norges Bank. Men noe har åpenbart skjedd det siste året og strategien for reservene må åpenbart oppdateres. Det eneste landet som så lang ikke har noen videre valutareserver er USA ettersom USD foreløpig er den fremste valuta for internasjonal handel. Derimot kom det meldinger i helgen om at USA har problemer med å betale renter og avdrag på gjelden sin. Dersom veksten i bruken av kinesiske Yuan globalt fortsetter med dette tempo vil Yuan være en større internasjonal valuta enn Euro om 4 år og bruken av USD godt under 50 %. Grafikken her er med tall jeg har hentet fra IMF hvor jeg har lagt inn konsekvensene av artikkelen i Global Times for CNY i 2021 og brukt IMF SDR tall for 1/3 av Euro vekten. De to store endringene de siste 20 årene er at USD er redusert dramatisk og CNY øker enda mer, prosentvis. Ikke minst har store land som Russland og India redusert bruken av USD i global handel. Euro som ble etablert i 2001 erstattet Tyske mark, Franske franc og et par andre og tok raskt en bit av USD balansen. CNY gjorde også et hopp i 2016 da IMF tok inn CNY i kurven for SDR (Special Drawing Rights). Kinesiske Yuan (CNY) har i dag IMF-vekten på 10,92 i kurven, mens Euro har vekten på 30,93 og USD på 41,73. Det betyr at også for IMF er kinesiske Yuan den tredje viktigste valutaen i verden.

(bloggen fortsetter under bildet)

 

Digitale sentralbank penger (DSP / CBDC)

Mange har det siste året regnet med at e-CNY som er en av betegnelsene på digitale sentralbank penger (CBDC) i Kina kommer til å spille en viktigere rolle i verdens handel om kort tid, muligens allerede i 2022. e-CNY ble satt i pilot test april 2020. Testen blir stadig utvidet både til nye geografiske områder i Kina og med nye tjenester inkludert. Det er nå mer enn 20 millioner privatpersoner og 3 millioner butikker/bedrifter som benytter e-CNY. Blant annet blir programmering av pengene med smartkontrakter stadig testet i form av nye finansielle tjenester. Slik programmering er ikke mulig med de pengene vi i Norge og Europa har i dag. Det er tegn som kan tyde på at de omkringliggende IT systemene i Kina også er i ferd med å endre seg. Blant annet ble det informert for noen uker siden at noen statsansatte hadde fått sin lønn i e-CNY «on chain». Dette kan bety at både e-CNY og lønningssystemet er basert på blokkjedeteknologi eller DLT. Dersom kinesisk industri nå utvikler logistikksystemer og handelsplattformer med betaling i e-CNY «on chain» vil det sannsynligvis medføre en eksplosjon i bruken av e-CNY globalt. Bare tenkt på de landene som deltar i «Belt & Road» initiativet, noen som utgjør 2/3 av jordens befolkning. Slik betaling vil være dramatisk billigere, sikrere og raskere enn bruk av USD, SWIFT og bankene.  I tillegg kan det legges inn nye tjenester som «kjøp nå betal senere». For oss i vesten blir det selvsagt en utfordring at sentralbanken i Kina kan følge med på våre betalinger, men enkelhet, redusert kostnad, bedre sikkerhet og nye tjenester har en tendens til å vinne den vurderingen.

 Reuters hadde en interessant artikkel på fredag om sentralbanken i USA (FED) og digitale sentralbank penger (CBDC). Direktør Lael Brainard fortalte at USA må få opp farten og henviste til utviklingen i Kina. Jeg har flere ganger det siste året gjettet at geopolitikk kommer til å spille en viktig rolle i hastigheten på utbredelsen av digitale sentralbank penger. Det kan se ut til jeg får rett. Hun sier ifølge Reuters «Dollaren er veldig dominerende i internasjonale betalinger, og hvis du har de andre store jurisdiksjonene i verden med en digital valuta, et CBDC -tilbud, og USA ikke har en, kan jeg bare ikke forstå det. Det høres bare ikke ut som en bærekraftig fremtid for meg." USD og amerikanske banker blir nå også i stadig større grad angrepet innenfra ved at stablecoin som Tether, USDC og en håndfull andre vokser i volum med rekordfart. Facebook lanserte Libra prosjektet som skulle introdusere Libra Coin, en stabelcoin i USD, Euro og et par andre valuter. Libra skiftet navn til Diem og fokuserer nå utelukkende på USA og en USD stablecoin. Det kan se ut til at finanstilsynet i Sveits ikke er klar for Diem prosjektet enda, men at USA er det. Det er muligens en grunn til at vi kommer på etterskudd i Europa? Nå har også Amazon startet et tilsvarende prosjekt. Betaling med stablecoin i USD går helt utenom bankene, noe som fører til at sentralbanken og bankene ikke lenger kan følge betalingsstrømmene, mister kontroll og potensielt kan skape litt humper for finansiell stabilitet.

Trenger vi stablecoin om vi får DSP / CBDC? Neppe. Rent teknisk vil det nok være enkelt at betalingsterminalen i butikkene og ved netthandel både akseptere stablecoin og CBDC om hverandre. Men enkelthet har en tendens til å vinne i det lange løp, og det betyr nok at stablecoin på sikt blir overflødig dersom/når sentralbankene innfører CBDC. Men det fordrer jo at stablecoin ikke får for stort forsprang. Det kan også gå som i Kina, myndighetene kveler andre betalingsmidler enn de som utstedes av sentralbanken når sentralbanken har alt på plass, langsomt men sikkert.

Neste bølge i industrialiseringen

Noen kaller det industri 4.0. Uansett hva man kaller den digitale transformasjonen både industrien og private nå er inne i må noe radikalt gjøres med den finansielle infrastrukturen vi har. Bedriftene blir koblet sammen i større grad med digitale løsninger og produksjonen blir fragmentert i småbiter for deretter å bli satt sammen i riktig øyeblikk for kundene. «Just in time» ble introdusert for mange år siden. Covid-19 og leveringsforsinkelser har riktignok gjort noen skeptiske. Likevel utvikles det stadig nye digitale tjenester og tradisjonelle produktsalg blir tjenestesalg muliggjort av ny teknologi. Betal for bruk. Et eksempel er kjøp av en traktor til landbruket fra John Deere hvor bonden må kjøpe oppgradering av softwaren i traktoren hvert år, ellers vil ikke traktoren starte. Og oppgraderingen koster penger. Som Marc Andreessen skal ha sagt «Software Is Eating the World”. De siste årene har også tingenes internett (IoT) og maskin til maskin (M2M) kommunikasjon økt i omfang. Mange av de nye tjenestene benytter former for blokkjedeteknologi og DLT med smartkontrakter. Selv for børsens største bedrifter, deriblant Eqinor. Da er det en utfordring med penger som ikke er baserte på token design og heller ikke enkelt kan benyttes i smartkontrakter. Betalingene kan ta dager før de er endelig og sender får ingen bekreftelse på at mottaker har mottatt pengene. Dermed blir det nærmest umulig å inkludere effektive triggere i prosessene. Kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (CBDC) løser slike oppgaver effektivt. Og det har nok myndighetene i Kina har fått med seg. Derfor sa president Xi Jinping i november 2019 at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN sa han «Vi må se på blokkjedeteknologi som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina».

 

Hvorfor har sentralbanker valutareserver?

Det er flere grunner til det. Den første er at landets bedrifter kjøper produkter og tjenester i utlandet i utenlandsk valuta og må betale i utenlandsk valuta. For eksempel at vi i Norge kjøper Tesla fra USA og må betale i amerikanske dollar (USD). Da hjelper sentralbanken bankene med å skaffe dollar til importørene. En annen grunn er for å stabilisere valutakursen. Dersom norske kroner stiger i kurs mer enn ønsket kan Norges Bank selge kroner og kjøpe dollar eller Euro. Alternativt selge dollar og kjøpe kroner om det går den andre veien. En tredje grunn er sikkerhet dersom sentralbanken har overskuddslikviditet. Det kan være smartere å holde en likvid aktiva som dollar enn mange andre valutaer, eller innenlandske plasseringer. Innenlandske plasseringen kan også påvirke nasjonale aksje og obligasjonskurser og/eller etterspørsel og med det inflasjonen. Det er dermed stort sett av hensyn til pengepolitikk og finansiell stabilitet at et land har valutareserver. Men kommer vi til å trenge valutareserver når vi får digitale sentralbank penger?  

Sommeren er normalt en tid med lite nyheter, såkalt agurktid, men ikke i år. Det blir spennende å følge med på bevegelsene resten av året.

Kinas digitale penge-revolusjon

Jeg har lest den siste boken til Richard Turrin som heter «Cashless». En bok jeg anbefaler alle som er interessert i bank, finans og nye digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Denne bloggen er en gjenfortelling av noen av de viktigste delene i boken, etter min private mening, med et påfyll av mine egne meninger og sammenligninger med norske forhold.

Kina har de siste ti årene gjennomlevd en revolusjon i digitale betalinger, stort sett i form av mobilbetalinger. Bølgen av plastkort i form av Visa og MasterCard traff ikke Kina, de brukte kontanter frem til mobiltelefon betalinger. Alibaba og WeChat vokste i rekordfart for ti år siden. Alibaba innen salg og kjøp av fysiske produkter og WeChat (eid av Tencent) som Kinas svar på Facebook. De utviklet begge det som kalles «superapper» hvor brukerne etter hvert kan kjøpe alt fra TV, computere, taxi, mat med hjemlevering, chatte, sosiale nettverk, restaurantbesøk, kino og underholdning, spill og det meste en person og familie har behov for i en og samme app. De utviklet også en nye teknologi for å koble sammen ulike tjenester i appen som kalles miniprogram. Det gjør det mulig for eksterne å tilby sine tjenester inne i appen. Vi i vesten har ikke helt hengt med og bruker ulike API løsninger, slik som for eksempel bankene gjør med «open banking» regulert av EU direktivet PSD2. Vi har heller ikke forstått brukerne godt nok med å utvikle en haug med ulike apper for ulike formål. For eksempel har banken DNB mer enn 10 ulike apper ute i markedet, noe som er for mange og sikkert også for kostbart. Nordea og andre banker gjør det samme.  

Kontantfri betaling versjon 1.0

Både AliPay (Alibaba) og WeChatPay (Tencent) fikk bankkonsesjon i 2014 etter at de vokste raskt i betalingsmarkedet, fordi brukerne også betalte i samme mobilapp som de handlet og chattet. Bankene i Kina forsto raskt at kundeflaten ble tatt av disse to og dermed skiftet strategi til å bli underleverandør, heller enn å forsøke å konkurrere om kundeflaten. Når en bruker betaler i AliPay går pengene ut av en bankkonto (ikke nødvendigvis MyBank og WeBank), mye det samme som om man bruker VIPPS i Norge. Dermed er bankene deltagere men ikke forsiden for kundene. AliPay og WeChatPay utgjør i overkant av 90 % av alle betalingene i Kina. Et annet smart påfunn var å benytte QR kode ved betaling, mens vi i vesten har hatt fokus på kontaktløse betaling med NFC (Near field communication). NFC krever at betalingsterminalene i butikkene må endres, og kan bare brukes der butikkene investerer i slike terminaler. I tillegg rotet Apple det til med at NFC i Iphone bare kan bruke Appels wallet. QR koden derimot er i hovedsakelig to versjoner. Den enkleste er der butikken har fått en unik QR kode som de kan skrive ut på en papirlapp og klistre på kassaapparatet. Dette koster butikken noen få kroner. Den som skal betale skanner QR koden med mobilen, legger inn beløpet selv i mobilen og betaler. Butikken får bekreftelse på betalingen umiddelbart. Dette har ført til at torvhandlere og mindre familieeide butikker kan benytte mobilbetaling enkelt og billig. Det finnes millioner av slike i Kina. I den andre varianten sender butikken en betalingsforespørsel til kundens mobil med beløp og ofte hva som kjøpes (kvittering). Kunden bekrefter og betalingen gjennomføres, noe slik vi gjør med kontaktløs NFC i Norge. Resultatet av alle disse endringene er at Kina har blitt et av de mest kontant-frie landene i verden, spesielt i byene. Vi i Norge er sannsynligvis det aller meste kontantfrie landet i verden med mindre enn 3 % av alle betalinger gjort med sedler og mynt, med Sverige på en god nummer to.

Når jeg nå kommer inn på neste fase i kontantfri betaling i Kina er det viktig for oss i Europa og spesielt små land som Norge å huske på størrelsen i Kina. Kina har anslagsvis 1,4 milliarder innbyggere, noe som utgjør i overkant av 18 % av denne klodens befolkning på 7,7 milliarder. Det finnes fremdeles mange hundre millioner kinesere uten bankkonto, spesielt på landsbygda der folk lever av det de selv dyrket. Single day er en stor begivenhet i Kina hvert år 11. november (11/11) hvor folk kjøper hyggelige ting til hverandre og er ikke bare for single. I 2019 gjennomførte AliPay 544 000 transaksjoner i sekundet på single day. Til sammenligning har Visa og MasterCard en maksimal grense på i underkant av 30 000 transaksjoner per sekund, mens VIPPS i Norge neppe kan håndtere mer enn 544 000 transaksjoner i DØGNET.    

Kontantfri betaling versjon 2.0

Sentralbanken i Kina (People's Bank of China- PBOC) startet arbeidet med digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) alt i 2014. Mange år før noen av sentralbankene i vesten gjorde det samme. Ifølge informasjon på nett har de ansatt hundrevis av matematikere, kryptografer og spesialister på blokkjedeteknologi. Sentralbanken har nå mer enn 50 registrerte patenter på teknologier tilknyttet blokkjeder og digitale betalinger versjon 2.0. Først i april 2020 ble de første digitale sentralbank pengene satt i sirkulasjon i en test litt nord for Beijing. De digitale sentralbank pengene har fått mange navn som e-RMB og digital Yuan, men oftest brukes e-CNY. Testen utvides nesten ukentlig og per juli 2021 inkluderte den mer enn 20 millioner privatpersoner og 3,5 millioner bedrifter i 28 byer. Det er ventet at OL i Beijing 2022 (om mindre enn 6 måneder) blir den siste store testen med millioner av utlendinger som må benytte digitale sentralbank penger. Deretter er det ventet en større utrulling av digitale sentralbank penger i Kina. Mange tror også at Kina vil rulle ut sine DSP/CBDC i utlandet, for eksempel i de 71 landene som er med i Belt & Road initiativet og spesielt i de landene som har fått lån fra Kina i kinesiske Yuan. Mange land i Afrika har slike lån. PBOC er også med i mCBDC prosjektet sammen med sentralbanken i Hong Kong, Thailand, de forente arabiske emirater og BIS innovation hub. Dette prosjektet tester grensekryssende betalinger i en permissioned blokkjede/DLT teknologi. BIS eies av en rekke sentralbanker og kalles sentralbankenes sentralbank. PBOC har også et samarbeide med SWIFT om DSP/CBDC, noe som muligens kan virke rart ettersom SWIFT er den «gamle» teknologien bankene bruker til grensekryssende betalinger i dag. Kina har også utviklet en konkurrent til SWIFT som kalles CIPS. Dersom digitale sentralbank penger i form av en wallet i mobiltelefonen kan brukes grensekryssende, er det neppe noe behov for tjenester som Visa og MasterCard i fremtiden.    

En av fordelene med e-CNY er at brukeren ikke trenger å ha bankkonto, bare en mobiltelefon. Det er verd å merke seg at Kina har utstedt identitetskort til alle i Kina. Dette kan medføre at mange hundre millioner mennesker i Kina som i dag ikke har bankkonto og dermed er helt avhengig av kontanter, plutselig får tilgang til digitale penger. Det blir en viktig brikke i arbeidet med å gjøre «unbanked» til «banked» og dermed enklere å få lån, forsikring og deltagelse i den økonomiske veksten. Kina har også utviklet en teknologi for off-line betalinger. For eksempel et kort på størrelse med et kredittkort, bare litt tykkere, som inneholder digitale penger som kan fylles opp elektronisk (se bildet). Når to slike kort er i fysisk nærhet kan man overføre penger fra den ene direkte til den andre, uten at noen av disse er på nett.

Kina tester også ut muligheten til å programmere pengene. Kina har delt ut gratis helikopterpenger i form av lotteri i mange byer, programmerte med en utløpsdato på pengene på 10 dager og at de bare fungerer til forbruk som mat og nødvendige varer (ikke gamling). I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. I sommer kom det også meldinger om at sentralbanken har delt ut penger som bare kan brukes til transport som buss, tog og leie av sykler. Sannsynligvis som en forberedelse til de pengene turister og deltagere skal bruke under vinter OL. Det er også verd å merke seg at e-CNY er programmert klargjort for renteberegning, både positive og negative renter. Foreløpig er renten satt til null, det samme som renten på kontanter. Boken nevner også et annet tenkt eksempel på programmering av pengene, der omsetning i utkantstrøk automatisk får mindre eller null moms, som et distriktspolitisk virkemiddel.

Teknologi

e-CNY er ikke basert på en ren blokkjedeteknologi/DLT, men har «lånt» veldig mye fra kryptvaluta verden. E-CNY benytter en såkalt to-lag struktur, hvor sentralbanken utsteder, sletter og følger e-CNY mens bankene distribuerer e-CNY til kundene sine. Det gjør at bankene igjen får en større rolle i økonomien og at sentralbanken får bedre kontroll. I starten var det 4 av de største bankene i Kina som deltok, mens det nå i august ble meldt at nye 99 banker er på vei til å delta, inkludert et par utenlandske banker (sannsynligvis er JP Morgan en av dem ettersom de skalerte opp aktiviteten i Kina i fjor). e-CNY er basert på kryptografisk token slik som Bitcoin med privat og offentlig nøkkel, men med et offentlig register i sentralbanken, noe som kalles hybrid token – konto design. Det gjør at transaksjoner kan utføres i parallell (distribuert) ute hos kundene og bankene uten at sentralbanken trenger å henge med, noe som er helt avgjørende for å kunne behandle millioner av transaksjoner i sekundet. Dette er en strategi sentralbanken har «lånt» fra DLT. Seriell lagring av transaksjoner slik som i Biitcoin, Ethereum og andre blokkjedeteknologier fungerer ganske enkelt ikke i et så stort fysisk land (latency) med så stort transaksjonsvolum. Det betyr også at et konto/balanse-design der sentralbanken lagrer alle transaksjoner fortløpende, slik for eksempel den svenske sentralbanken tester, ikke vil fungere i store land som Kina og India.

Det er bankene og Fintech selskaper som AliPay og WeChatPay som er ansvarlig for wallet. Det er også de som er ansvarlig for KYC (kjenn din kunde) til de som får en wallet og AML/CTF (pengevasking og anti terror finansiering). Dermed finnes det tre ulike former for wallet. Den enkleste er for de som ikke har bankkonto, bare mobiltelefon og en fullverdig KYC ikke kan gjennomføres. De får bare ha et begrenset beløp i wallet og begrensinger på transaksjoner både i antall og beløp. I den andre enden er de med bankkonto, god betalingshistorikk og høy sosial score, de kan ha en wallet for store beløp. En person eller selskap kan også ha flere wallet, for eksempel en wallet tilknyttet hver av de bankene vedkommende bruker.  En wallet kan også ha flere «under wallets», for eksempel en for betaling, en for sparing og en for lån, noe slik vi har med ulike konti i samme bank i Norge. KYC/AML/CTF medfører at åpne (permissionless) nettverk slik som Bitcoin og Ethereum ikke kan benyttes for DSP/CBDC, men kun noen form av lukkede/privat (permissioned) nettverk slik som Corda eller Hyperledger. Muligens er delvis norske IOTA teknologien med sin DAG (Directed Acyclic Graph) kryptering og parallelle prosesser nærmere. Det gjør at det ikke finnes noen «minere» som forbruker masse strøm, men en distribuert mekanisme som kontrollerer at transaksjonen er godkjent. 

 PBOC har en strategi de kaller «one coin, two repositories, three centers». e-CNY er den ene mynten. Den finnes i ulike valører, slik som kontanter (en krone, 10 kroner, hundre kroner, femhundre krone etc.) Den har kurs 1:1 i forhold til kontanter Yuan, som også er sentralbank penger. Det er ingen plan om å slutte å utstede kontanter. De to vil fungere i parallell, og begge er pliktige betalingsmidler i Kina nå. For å unngå at folk flytter likviditet fra bankinnskudd til e-CNY er det begrensinger på hvor mye e-CNY publikum kan ha i wallet. De to depotene (repositories) er sentralbanken og bankene/FinTech. Sentralbanken utsteder og sletter, mens bankene/FinTech distribuerer. De tre sentrene er så langt det minst omtalt fra sentralbankens side, men sannsynligvis noe av det viktigste med hele DSP/CBDC programmet. Det første senteret er verifikasjons senteret som verifiserer betaler, mottaker og eier av e-CNY noe som er avgjørende for KYC. Dette senteret kobler også mobiltelefon til identitetskortet og ansiktsgjenkjenning alle har, sannsynligvis i samarbeide med teleselskapene. Dette senteret lagrer også koblingen mellom bankkonto og wallet. Det neste senteres er registrerings senter. Det har tatt sin ide fra kryptovaluta. Det er her e-CNY skapes og slettes og er «maskinen» i hele systemet. Her benyttes avansert kryptografi. Det siste senteres er stordata senter og dermed hele systemets «hjerne». Her lagres enorme mengder data om brukere og deres transaksjoner. Det er her bygget inn algoritmer og avansert kunstig intelligens for å avdekke pengevasking, skatteunndragelser og terror finansiering.    

Anonymitet

Anonymitet er mye diskutert i forbindelse med DSP/CBDC og omhandles selvsagt i boken. e-CNY skapes og slettes av sentralbanken og sentralbanken kan følge alle bevegelser slik at de kan utføre AML/CTF rutiner og oppdatere nødvendig løpende statistikk til hjelp for finansiell stabilitet. Men betaling av småbeløp kan åpenbart være anonyme og informasjon deles ikke med tilbydere av tjenester og produkter slik som Alibaba og Tencent. Richard spør også om dette er verre enn slik vi har det i vesten. Min bank i Norge vet nøyaktig når jeg bruker penger, hvor jeg bruker penger og ofte på hva jeg bruker mine penger på. GAFA (Google, Apple, Facebook, Amazon) følger med på hvert eneste klikk og søk jeg gjør på nettet. For de som leser bloggen min har jeg flere ganger omtalt dette tema, blant annet hvem bør eie dine data og hvem kan du stole på.

 

Avslutning

Jeg innser nå at jeg kunne skrevet en bok om dette svært interessante eksempel på digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) basert på en glimrende skrevet bok. Derfor slutter jeg ganske enkelt her og anbefaler de som har interesse å bestille boken til Richard. (jeg får ingen provisjon)

Til informasjon startet Norges Bank sitt prosjekt for DSP i 2017 og planlegger å starte fysisk test av ulike teknologier andre halvår 2021, om noen måneder. Det er antydet at vi sannsynligvis får DSP i Norge i 2025/2026.

Ønsker du litt informasjon på norsk har jeg skrevet noe om digitale sentralbank penger i min siste bok

Klimaendringer, Blockchain og fremtid

Det var en gang, for nærmere bestemt 450 000 år siden, at åssidene på Grønland var grønne av barskog og frodig gress. Grønland var en frodig øy med skog mye likt det som finnes i Canada i dag. Skogene ved sydpolen inneholdt dyr, insekter og fugler av alle tenkelige slag. Havnivået var 20 meter høyere enn nå. Men under den siste istiden var havnivået 100 meter lavere enn nå og folk kunne gå fra Sibir og over til det amerikanske kontinent og befolke Amerika. Det var mulig å gå fra fastland til de mange øyene utenfor Singapore og Malysia og befolke dem, før vannet igjen steg, når det ble varmere.

Naturen slipper ut 750 gigatonn CO2 i året, helt uten menneskelig hjelp, mens vårt moderne samfunn slippet ut 36 gigatonn CO2 årlig. Utfordringen er selvsagt at naturen absorberer anslagsvis 750 gigatonn CO2 i året helt av seg selv, slik at dette var i balanse helt til vi kom kjørende med bensinbilene våre.  Av disse 36 gigatonnene utgjør kull 14,6, olje 12,6, gass 7,2 og sement 1,5. Kull er den største synderen og ingen synder mer enn Tyskland, som er verdens største forbruker av kull, Kina inkludert. Tre fjerdedeler av drivhusgassene i atmosfæren kommer fra bare 12 land i verden.

Det er en farlig kombinasjon som sendes opp i luften. Det er ikke bare CO2 som gjør jorden varmere, også metangass og Nitro (NX2) sendes av gårde forsterket av vanndamp ettersom jorden er varmerne. Vannet kommer i stor grad ned igjen i form av regn, mer vind og tropiske stormer, slik som Dorian som raserte Bahamas for litt siden. Men skyene som skyldes vanndamp skygger også for solen og reduserer temperaturen. Aerosol kommer av små partikler som stammer fra brenning av fossile energikilder som svever usynlig i luften og bidrar både til å varme atmosfæren og til å skygge for solen, litt lik det skyene gjør. 

Det totale forbruk av elektrisk strøm i 2017 var 21 372 TwH. Av dette var 38 % fra kull, 23 % fra naturgass, 16 % hydrogen, 10 % atomkraft og 4 % olje, andre utgjorde ca. 9 %. Det er påstått at 20 % av all elektrisitet på jorden blir brukt til å strømme Spotify, Netflix, HBO, Disney, spill og andre, noe som tilsvarer anslagsvis 1,8 gigatonn (1 800 000 000 tonn) CO2 i året. 71,3 TwH (0,3%) av verdens strømforbruk er estimert forbruket av Bitcoin «minere» noe som alene slipper ut anslagsvis 0,027 gigatonn CO2. I forhold til de «klima-fæle» Spotify brukerne er åpenbart ikke Bitcoin kundene en klimautfordring. En Bitcoin transaksjon slipper ut like mye CO2 som 725 000 VISA transaksjoner, og det er nok ikke så bra. Er det på tide å bli kvitt proof-of-work arkitekturen i Blockchain nå?

Aldri har vi blitt flere fortere enn på 2000 tallet. Mellom 1900 og 2000 doblet vi antall mennesker på denne kloden to ganger. I samme periode doblet vi BNP (Brutto Nasjonal Produkt) fire ganger. Og alle skal jo ha både hus, bil, mobiltelefon og familie. Selv kunstgjødsel forbruker store mengder energi for å bli fremstilt og slipper ut mengder CO2 og Dinitrogenoksid (N20), men vi skal jo ha mat også, og nå velter en vegetar bølge over oss. Mer og større planter opptar mer CO2 i fotosyntesen, som en midlertidig motpost. 

Det skjeve tårn i Pisa har fått konkurranse i det skjeve tårn i Yakutsk, øst i Sibir. Den ni etasjer bygningen ble bygget på permafrost som nå tiner og bakken under bygget gir etter, litt hvert år. Det er ingen steder på jorden som blir så påvirket som av temperatur som helt i nord og helt i sør. Dersom gjennomsnitt temperaturen på jorden økes med 1,5 grad slik Parisavtalen sier, øker temperaturen på polene med 3 grader. Resultatet i Sibir er allerede tydelig med oversvømmelser hver vår og tørr sommer.  

Vindkraft er i vinden og Equinor har fått en jobb med å bygge havvind for 100 milliarder kroner i England, etter å ha deltatt i tilsvarende i England i flere år. Solenergi er i dag billigere å produsere i Portugal enn vannkraft er i Norge. Alternativene blir etterhvert mange, og det vil sannsynligvis være mulig å produsere all strøm med fornybar energi innen noen tiår. Men mange mener det alt er for sent, uansett hva vi gjør kommer vi ikke til å nå miljømålet i Parisavtalen. Det som alt finnes i atmosfæren blir der og nedbrytes veldig sakte, det nye som kommer hvert år, kommer i tillegg.

Karbonkvoter er en merkelig konstruksjon, men det er vel bedre med noe enn ingenting. Det finnes to av dem. EU kvotesystemet er basert på at noen industrier og bedrifter får en kvote med CO2 de har lov til å slippe ut, og som er mindre enn den de slapp ut når systemet starter. Dersom noen klare å slippe ut mindre enn sin kvote kan de selge kvoten til noen ikke klarer det, og som dermed må kjøpe kvote. Problemet med dagens kvoter er bare at taket var for høyt, det var ikke så vanskelig å nå målet og prisen på kvotene gikk mot null. Nå blir det innstramminger fra 2020, så får vi se hvordan det går. FN har et annet kvotesystem, hvor man tjener på å reversere CO2 utslipp gjennom å for eksempel plante trær. En teknikk noen regner på er å plante hurtigvoksende trær, så brenne dem med CO2 fangst, som man så graven ned i jorden. Her er det rom for innovative løsninger og ny teknologi. I følge Bloomberg er det investert 26 000 milliarder kroner i lav-karbon industri siden 2010. Her finnes elektriske biler, vindkraft, solenergi og mye annet.

Bygningene står for 6 % av klimagass utslippene på verdensbasis, men i Norge for opp mot 40 %. At landbruket kommer så høyt opp skyldes i stor grad bruk av kunstgjødsel. Transport står for 14 %, hvor transport av matvarer og forbruksgoder både i fly, båt og bil sannsynligvis står for en vesentlig del. Med en milliard mer mennesker på denne jorden i løpet av et ti-år, blir behovet for transport sannsynligvis større, og ikke mindre. Pampas biff fra Uruguay eller Kobe biff fra Japan? Kortreist er nok fremtiden. Ettersom strøm og varmeproduksjon står for 25 %, er en overgang til fornybar energi en stor bidragsyter.

Denne bloggen burde vært mye lengre, men jeg stopper her. Dette er en første, og muligens siste gang, jeg skriver med hovedfokus på klimaendring. Jeg er glad for muligheten til å delta i to Blockchain baserte prosjekter som planlegger å bidra til bedre klima. Det ene av disse er Svart prosjektet som Miris driver frem, et plusshotell ved Svartisen som produserer mer strøm enn det bruker fra solpanelene på taket. Byggestart er til våren og mye av administrasjonen og prosjektstyringen er laget ved hjelp av en Blockchain teknologi, som også sparer CO2 utslipp i byggeperioden. https://www.svart.no/en/  Det andre prosjektet kan jeg ikke si så mye om nå. Miris er også involvert i utbredelsen av Edge teknologi som motsvar på Cloud teknologien. Kort fortalt bruker cloud teknologien mye energi for å flytte informasjon rundt i verden, for eksempel når en bank i Norge benytter Amazon (AWS) Cloud servere eller Microsoft Azur fra Irland eller Tyskland (de fleste banker gjør det). Edge medfører at serverparken er plassert nær brukeren, og energisløsingen er vesentlig mindre. Kortreist og smart. Jeg er også kontaktet av et par internasjonale organisasjoner med fokus på hvordan Blockchain teknologien kan bidra til bedre klima.      

Kriser som denne har skapt radikal innovasjon tidligere

I 1955 startet et lite japansk selskap med navn Tokyo Telecommunications Engineering (TTE) å prøve seg frem med transistorer for å lage høreapparater. Transistorene hadde sin opprinnelse i USA i Bell Laboratoriene. Men TTE hadde den vanvittige ideen at transistorene kunne gjøre kommersiell nytte, ikke bare for forskerne i laboratoriene. Muligens var teknologien moden nok til det? De utviklet verdens første transistor radioer og lanserte TR55 det samme året i Japan, noen året etter i USA, samtidig som det som ble hetende Asia-syken kom seilende. Asia-syken var en virussykdom med opprinnelse i Kina som spredte seg raskt og tok liv av 157 000 mennesker i USA og 1,5 millioner global. TTE henter nå Sony og er verdens største produsent av forbrukerelektronikk. TR55 ble starten på en elektronikk revolusjon.

Finanskrisen i 2007-2009

Husker du når Iphone ble lansert? 2007 idet finanskrisen var under oppseiling. Jeg har et relativt langt avsnitt om Apple i min siste bok om innovasjon. Iphone var ikke en ny telefon, men en datamaskin man kan ringe med. Man kunne installere datasystemer på den, som nå kalles APPS og det fantes fort et stort antall Apper som kunne kjøpes eller laste ned gratis fra App Store. Man kunne ta bilder med den og den inneholdt en mulighet for å spille musikk, slik Ipod hadde. I tillegg hadde den et nytt brukergrensesnitt hvor musen var byttet ut med fingrene. Få radikale innovasjoner de siste 15 årene har betydd mer for oss og skapt flere nye arbeidsplasser etter at krisen ble ferdig.    

Noe annet som skjedde som et resultat av finanskrisen i 2007 til 2009 var fødselen til Bitcoin og teknologien som kalles Blockchain. Årsaken til finanskrisen var bankene i USA godt hjulpet av politikere og finanstilsyn. Glass–Steagall act ble opphevet Clinton, finanstilsynet slapp opp reguleringen og bankene lånte ut over en lav sko til personer de burde visst ikke kunne gjøre opp for seg, såkalte sub prime kategori av kunder. Når fadesen kom opp i dagen startet finanskrisen og folk fleste var forbannet på både banker, myndigheter og tilsyn. Som et resultat av dette lanserte Satoshi Nakamoto i oktober 2008 Bitcoin, en mulighet for å betale uten at hverken bankene eller myndighetene deltok. I noen av meddelelse fra Satoshi går det klart frem av finanskrisen var grunnen til lansering av Bitcoin og at arbeidet startet i 2007. 

OECD gjorde en analyse av innovasjonene i forbindelse med finanskrisen. Resultat ser du her i grafikken fra en OECD rapport. Kina, Japan og Sør Korea registrerte rekordmange nye patenter i årene like etter krisen, stort sett teknologi-patenter, mens USA som var arnestedet for krisen fikk redusert aktivitet. OECD konkluderer med at de som har kapasitet og evner å se langsiktig kan benytte krisetider til å ta strategisk viktige og riktige beslutninger. I følge tall fra SSB gikk innovasjonene i Norge ned med 20 % i årene etter finanskrisen, mens inntekter på innovasjonene som ble gjennomført rett før finanskrisen økte.               

Dot com krisen i 2000

Et annet selskap som skjøt fart i en krise var Amazon. Amazon ble startet i 1994 med en strategi om å selge bøker på nettet. De ble børsnotert og ved inngangen til år 2000 var kursen 78 dollar pr. aksje. Så kom dot com krisen og oppstartselskaper som Amazon gikk konkurs i hopetall, selv mange av de som var børsnoterte. De fleste hadde en glimrende «burningrate» og nærmest null inntekter. Det hadde også Amazon, og kursen supte til 12 dollar, men Amazon overlevde takket være investorene og store lån. Amazon hadde omtrent 7 milliarder kroner i underskudd i 1999 av en omsetning på 16 milliarder kroner og med en gjeld på omtrent årets omsetning. Men Amazon skiftet strategi og utvidet sortimentet. Nå er kursen rundt 2 000 dollar og Amazon selger det aller meste til de aller fleste og er et at de meste verdifulle selskaper på verdens børser.   

 

Covid 19 – 2020

Hvilke innovasjoner som tar heisen opp i denne krisen er for tidlig å spå, men det kan se ut til å to sektorer kan gjøre seg gjeldende.  Det ene er digital kommunikasjon ettersom store deler av verden har hjemmekontor, også den delen av verden som har størst kjøpekraft. Videokonferanse selskapet Zoom har økt brukermassen fra 10 millioner til 200 millioner på noen uker. En annen bransje er helse og bekjempelse av konsekvensene av virus pandemien, både for denne krisen og fordi mange ganske sikkert innser at dette neppe er den siste smittekrisen verden kommer til å oppleve. På den annen side, få av de foregående nevnte innovasjonene hadde direkte relevans til krisen, så muligens er det noe helt annet?

 

Det som forandret verden i 2020

Jeg har et lite antall av den siste boken min om innovasjon som heter «Det som forandret verden» hjemme, som jeg får lov til å selge av Hegnar Media. Prisen er 500 kroner inkludert forsendelse med posten. (som normalt koster 100,-). Gi beskjed om du ønsker boken signert av meg. Ved bestilling send email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. jeg legger pakken i posten i løpet av noen få dager og vedlegger hvordan den skal betales for.  Kan også bestilles på https://hegnarbok.no/

 

Krypto og reguleringer, våren 2019

De siste ukene har vært innholdsrike angående krypto og reguleringer.

Finansavisen hadde lørdag 13. april et innlegg om IMF sjefen Christine Lagarde som i et intervjue med CNBC sa «Jeg tror distruptiv teknologi enten man kaller det krypto aktiva, token, kryptovaluta eller noe annet kommer til å ryste det økonomiske systemet. Men vi ønsker ikke så mye rystelser at vi taper den nødvendige stabiliteten.» Hun foreslår flere og bedre reguleringer. Hun har også sagt at sentralbankene bør utstede kryptovaluta. Jeg har tidligere nevnt at flere sentralbanker arbeider med det de kaller digitale sentralbank penger (DSP).

Sist uke ble også forslag til en ny lov kalt Token Taxonomy Act of 2019, H.R. 2144 lagt frem i USA. Loven skal først endelig vedtas i kongressen før den blir gjeldende. Dette blir også førende for de føderale reguleringsmyndighetene i USA. Det var en gruppe kongressrepresentanter ledet av Warren Davidson som fremmet forslaget. Utgangspunktet er at det i USA finnes flere stater som har regulert krypto aktivitet slik som New York som har en egen Bitlisens. Også andre stater har en liberal regulering av kryptovaluta.  Det som er klart er det som kalles Security token sidestilles med aksjer i de fleste land både hva gjelder skatteregler og innehav. Det som skaper utfordringer er utility token som ofte kan være kjøp av en tjeneste en gang i fremtiden, og andre varianter at krypto som ikke kan sees på som aktiva post, slik aksjer er. Dagens lover i USA er i prinsippet lover som ble skrevet i 1933 og har gjennomgått endringer med visse mellomrom. Det Token loven nå gjør er å skrive om alt på nytt, laget for ny teknologi både Blockchain, DLT og andre digitale teknologier.

USA har de siste årene opplevd flukt av smarte Blockchain baserte selskaper til Malta, Gibraltar og Sveist hvor reguleringene er mer oppdaterte på ny teknologi. Det er også flere amerikanske oppstartselskaper som har flyttet til Dubai og Asia, med et stort antall ansatte. Det kongressrepresentantene ønsker er regulering i USA som gjør at selskapene kommer tilbake og i tillegg at USA tiltrekkes seg smarte oppstartselskaper fra resten av verden.  I Kina har for eksempel president Xi Jinping sagt at Blockchain kommer til å bli ti ganger viktigere enn internett var. Til tross for det har Kina nedlagt forbud mot mining av Bitcoin. Men Blockchain er veldig mye mer enn Bitcoin.

For noen uker siden var SEC (reguleringsmyndighetene i USA) ute med en rådgivningsrapport til de som ønsker å utstede og investere i krypto. Rapporten heter «Framework for ‘Investment Contract’ Analysis of Digital Assets». Den poengterer at Howay testen bør brukes, som går ut på «Om det ser ut som en and, svømmer som en and og kvakker som en and er det sannsynligvis en and». Det gjør at ICO for eksempel ansees som aktiva på linje med aksjer. Videre gir rapporten flere eksempler på tokens og hvordan de bør klassifiseres.  

En av utfordringen for reguleringsmyndighetene er aktiva basert på en desentral arkitektur slik som Bitcoin, hvor det ikke er noen sentral organisasjon eller selskap som står ansvarlig og kan kontaktes. Dette er også noe Christine Lagarde var opptatt av i sitt intervjue med CNBC.

The Financial Stability Board (FSB) leverte tidlig i April en rapport som ble behandlet på G20 møte 11 og 12 april. Hensikten var å få en global standard for regulering av Blockchain og kryptomarkedet. Rapporten kan hentes ned som pdf file her

Europa er på dette område svært fragmentert, med enkelte land som Malta og Sveits som lager sine egne reguleringer, mens EU sentralt (Malta er i EU) henger etter. Det gjør at mange land, som Norge, sannsynligvis avventer til EU har innført regulering felles for hele EU. For aktørene i krypto verden, både investorer, oppstartselskaper, banker og selskaper som er potensielle for å benytte krypto til betaling betyr dette utfordringer og oppstartselskaper i kryptobransjen foretar regulerings-arbitrasje, d.v.s. flytter dit rammeverket tillater det. Bankene har krav om å være sikker på hvor midler som betales kommer fra og hvor de blir av, muligens i mer enn ett ledd bakover. I det tradisjonelle betalingssystemet finnes det «svartelister» som sørger for at betaling til enkelte selskaper og privatpersoner stoppes på veien for å unngå hvitvasking, korrupsjon, kriminelle handlinger og terrorfinansiering. Slike mekanismer finnes ikke enda i den distribuerte verden, som gjør at banker og store selskaper er skeptiske. Det er også et krav at transaksjonene er sporbare, noe Bitcoin og et par andre kryptovalutaer er, slik at det kan dokumenteres hvem som betaler og hvem som mottar verdier. 

Om du ikke alt har leste min rapport om private digitale penger, anbefaler jeg det herved.        

Kryptovaluta og CO2 utslipp

 

 

Når vi nå står like før klimatoppmøtet i Glasgow 31. oktober til 12. november, kan det vær på sin plass å se litt på klimaregnskapet til kryptovaluta.

Ifølge en artikkel i Bloomberg mars 2021 spyr Bitcoin ut 22 millioner tonn Co2 i året, på linje med land som Sri Lanka og Jordan. CNBC skrev et par uker tidligere at Bitcoin spyr ut 36,9 millioner tonn Co2 i året, forurensing på nivå med hele New Zeeland. Det finnes et par andre undersøkelser med ulikt resultat, men la meg benytte 30 millioner tonn som et snitt i fortsettelsen. Med 300 000 transaksjoner hver dag i Bitcoin i 365 dager betyr det 235 kilo Co2 for hver eneste transaksjon i Bitcoin. Om du er Bitcoin eier og sitter stille med dine Bitcoin og dermed føler at du ikke deltar i Co2 utslippene tar du feil. Dersom transaksjonene slutter å komme inn og «minerne» ikke verifiserer transaksjoner stopper det hele opp og dine Bitcoin blir verdiløse. Game over. Når vi nå ser ut til å gå inn i en vinter med vedvarende høye elektrisitetspriser er det et tankekors at Bitcoin forbruker 73 terrawatt timer i året, ifølge Politico, noe som utgjør energiforbruket tilsvarende 4,2 millioner norske husholdninger ifølge SSB. 

De siste månedene har USA tatt over for Kina som den største «miner» av Bitcoin, etter at ledelsen i Kina effektivt har stengt ned aktiviteten. Dette er sannsynligvis en katastrofe for miljøet. Ifølge EIA er bare 12 % av energiforbruket i USA fra fornybare ressurser, hvor vannkraft utgjør 22 %. Nær 80 % av energien kommer fra kull, olje og gass. Betydelig mer forurensende enn i snittet Kina.  Nå påstås det riktignok at mange av Bitcoin «minere» befinner seg nær sol og vind produsentene og bruker overskuddsstrøm.

For å skrive denne bloggen har jeg lest mange rapporter. Oppsummeringen er at de aller fleste rapportene er uenig med hverandre og benytter ulike tall for energiforbruk og karbon fotavtrykk. Jeg har brukt tall i den nedre delen av skalaen i det videre.

 

Krypto volum, teknologi og miljø

Det blir selvsagt feil å sammenligne klimautfordringene med en stor kryptovaluta som Bitcoin med en liten og ubetydelig kryptovaluta nesten uten aktivitet blant de 12 500 kryptovaluta som finnes på CoinMarketCap. Den ubetydelige kryptovalutaen brukes selvsagt mye mindre strøm og med det mindre forurensing enn Bitcoin som «alle» er opptatt av. For de store kryptovalutaene som Bitcoin finnes det noen hundre store serverparker med tusenvis av servere som konkurrer om å «mine» neste blokk, i tillegg til noen tusen «noder», mens det for en liten kryptovaluta finnes noen få mindre «rigger» og en håndfull noder. Proof of Work (PoW) slik som Bitcoin og Ethereum bruker som konsensus mekanisme er veldig energikrevende. Proof og Stake (PoS) krever betraktelig mindre energi, noe nær 99 % mindre energi. Ethereum er på vei over fra PoW til PoS, mens EOS og Cardano er på PoS allerede, sammen med noen hundre andre mindre kryptovalutaer. Men det er viktig å huske på at selv om Ethereum omsider skulle klare å komme seg over på PoS (de har jobbet med det i mange år men ikke fått det til enda) vil de likevel forbruke store mengder energi ettersom det finnes tusenvis «noder» rundt om i verden for å drifte nettverket. En siste betraktning her er at jo høyere kursen på PoW kryptovalutaer som Bitcoin er, jo mer Co2 slippes ut fordi strømprisene blir mindre viktig ettersom «minerne» likevel tjener god penger, flere kommer til og konkurransen dermed blir hardere. Selv med dagens strømpriser og Bitcoin kurser over 60 000 USD kan «minere» fint betale 3-4 ganger så mye for strømmen og likevel tjene gode penger.     

Et annet problem som ble dokumentert i en rapport av den nederlandske sentralbanken og MIT i sommer var at hver Bitcoin transaksjon tilsvarer at to IPhone kastes på søpla. Ettersom de som miner Bitcoin hele tiden ønsker de beste og raskeste ASIC prosessorene medfører det at gjennomsnittlig levealder for en maskin som «miner» Bitcoin er 1,29 år. Det medfører at det årlig kastes datautstyr tilsvarende 30,7 tonn. Problemet med ASIC prosessorer er at de ikke kan brukes til annet enn Bitcoin «mining».  

Jeg skal derfor ta for meg litt teknologi.

Private nettverk (permissioned only).

En videreutvikling fra blokkjedeteknologi er det som kalles DLT (Distributed Ledger Technology). Blockchain/blokkjedeteknologi er en av teknologiene i fellesbetegnelsen DLT, men DLT rommer mye mer. Teknologier som Hyperledger Fabric og Corda som de fleste bankene arbeider med forbruker nesten ikke strøm i forhold til PoW og PoS blokkjedeteknologien. Grunnen til det er at det finnes bare et lite antall noder for å få nettverket til å fungere og verifikasjonen av at transaksjonene er riktige er mye enklere men likevel sikker. De som får muligheten til å delta blir i prinsippet også invitert inn, slik at de som er ansvarlig for nettverket kan verifisere identitet, det som bankene kaller KYC (Kjenn Din Kunde). I Bitcoin kan alle i prinsippet være med (offentlig nettverk/permission less), bare å installere en app. Når stadig flere sentralbanker nå tester det som kalles digitale sentralbank penger, vil nok teknologien i stor grad være basert på private nettverk og DLT. Det kan faktisk bety mindre energiforbruk enn bankene i dag forbruker.

 

IOTA og Hedra Hashgraph

Hedre Hashgraph har fått positiv omtale de siste månedene i et par rapporter. Problemet er bare at Hedra har vært med å finansiere rapportene, og jeg er litt usikker på om resultatet er til å stole på. Uansett er nok Hedra Hashgrap en av de mest miljøvennlige kryptovalutaene sammen med delvis norske IOTA. De bruker begge en helt annen konsensusmekanisme enn Bitcoin og Ethereum, noe som kalles DAG (Directed Acyclic Graph). Det gjør at verifisering av transaksjoner kan foregå parallelt, noen som betyr at antall transaksjoner per sekund teoretisk er tilnærmet uendelig. Doktorgrad studenten Amir Abbaszadeh Sori målte energiforbruket i IOTA i mai 2021 til 0,11 Watt timer (WT) for hver transaksjon. Det er mindre enn VISA transaksjoner. Han gjorde testen ved å bruke tre mobiltelefoner som sendte transaksjoner til hverandre. IOTA sier at Chrystallis oppgraderingen i sommer har ytterligere redusert energiforbruket og i tillegg inkludert atomic type transaksjoner.

Ethereum

Ettersom Bitcoin alt er nevnt bruker jeg litt plass på den nest største kryptovalutaen i markedsverdi, Ethereum. Ethereum er på mange måter kjernen i mye av det som skjer i kryptomarkedet om dagen. En ting er de som spekulerer i kursen på Ether (ETH) og håper på gevinst, slik Bitcoin-spekulanter håper på gevinst. Men Ethereum er også kjernen i DeFi (Desentral Finans) og NFT (Non Fungible Token) som har eksplodert i markedsverdi det siste året. Kunstnere av ulike slag, både billedkunstner Kjetil Golid og musiker Kygo har kastet seg på denne trenden. Alle de som investerer eller bruker noen av disse tjeneste bidrar også til energiforbruket og CO2 forurensingene som Ethereum forårsaker på linje med de som spekulerer i ETH kursen.

Fortune kom med en artikkel juli 2021 som dykket litt ned i Ethereum.  Det opplyses at hver ETH transaksjon forbruker 211 KWt (det samme som en husholdning i USA en uke) og har et karbon fotavtrykk på størrelse med 141 tusen Visa transaksjoner. Ifølge nevnte Politico artikkelen over forbruker Visa 0,0004 kilo Co2 for hver transaksjon (IOTA 0,000011), noen som gir at Ethereum forbruker 56,4 kilo Co2 for hver transaksjon. ETH har et transaksjonsvolum rundt 1,2 millioner hver dag, som betyr at ETH bidrar til å spy ut 68 tonn CO2 daglig. Politico benytter tall fra en glimrende men litt vanskelig tilgjengelig rapport fra PWC analytiker Alex Di Vries.

 

 

Cryptocurrency Bitcoin Ethererum CO2 Carbon Karbon utslipp emission bank payment NFT DeFi

Kryptovaluta og Blockchain verden rundt

Nå kan man nesten ikke lese en avis eller magasin som ikke skriver om kryptovaluta eller Blockchain. Som de fleste vel fikk med seg ble Bitcoin splittet 1. august. Den originale Bitcoin kalles også Bitcoin clasic og nådde i dag all time High kurs på 3 453 USD pr. en Bitcoin. Det kom en ny Bitcoin med betegnelsen Bitcoin cash (en ny coin) etablert som en fork til Bitcoin som har blokkstørrelse på åtte MB i stedet for en MB for den originale. Det betyr at Bitcoin Cash kan håndtere 50 transaksjoner i sekundet mot den originale 7 transaksjoner i sekundet. Ettersom transaksjonskostnaden de siste månedene har ligget mellom 4 og 5 dollar pr. transaksjon, og køen med transaksjoner som skulle verifiseres var over 24 timer, var det nok på tid at noe skjedde. Men jeg er ikke enig med Jihan Wu i Bitman og gruppen av Kinesiske minere (som i dag representerer nesten 60 % av verdens mine kapasitet) som presset frem denne løsningen. Engelske Adam Back i Blockstream mente det var smartere å øke hastigheten med side-chain. Og slike finnes det 10-15 av allerede. Dermed finnes det nå noen kryptovaluta børser som ikke støtter den nye coinen, slik som Bitmex, Bitstamp og Coinbase. Når dette kunne skje vil det nok skje igjen. Blokkstørrelse på 8 MB er bare som å pisse i buksa for å holde varmen en liten stund til. Hyperledger har informert at de har nettverk som drar rundt 50 000 transaksjoner i sekundet. Bitcoin clasic blir for de som ønsker å investere og de andre blir for de som skal betale raskt og effektivt.  (bildet hentet fra Browaha)


Da kan det muligens være greit å ha med seg hva som skjer på den offentlige og regulativ fronten i noen land.

I Australia annonserte i januar ASX (Australian Security Exchange) at de har inngått en avtale med Digital Asset Holding om å utvikle et Blockchain basert system for oppgjør av børshandler som skal erstatte dagens system (CHESS). Løsningen er nå i prototype og forventes å gå i produksjon i desember i år.
Sentralbanken i Canada har startet en test sammen med de fem største bankene i Canada med en Blockchain basert digital dollar. Dette gjøres blant annet for å hjelpe Fintech selskapene som ønsker å fokusere på betalinger.

Estland er vel kjent for de fleste som en digital innovatør, også når det kommer til Blockchain. Man kan bli E-innbygger i Estland. Blockchain prosjekter finnes både innen bank, helse og offentlig administrasjon.


Den Franske sentralbanken ga ut en rapport i sommer som promoterte den desentrale børs/handel funksjonen i Blockchain, men hadde en del kommentarer når det gjaldt sikkerhet.


I Tyskland har flere av de store bankene som Deutsche Bank prosjekter med Blockchain på flere nivåer. Fidor Bank var en av de første til å benytte Ripple for internasjonale betalinger. Men også flere forsikringsselskaper (se min tidligere blogg om EU), kredittkort og aksjebørser har prosjekter som inkluderer Blockchain.


Isle of Man har myndighetene engasjert seg i en hybrid Blockchain basert prosjekt for KYC og Internet of Things. Hybrid fordi deler av nettverket er distribuert og andre deler lokalt.


Japan har godkjent kryptovaluta som offentlig godkjent betalingsmiddel. Etter kollapsen av Mt.Gox i 2014 har det japanske finanstilsyn innført at kryptovalutabørser må ha konsesjon.


Den nederlandske sentralbanken har forsket på en kryptovaluta med navnet DNB Coin i over to år. Nederland har flere prosjekter både for Blockchain og ulike kryptovaluta.


Singapore har stor fokus på å bli en finansiell hub for Asia, med mye Fintech på programmet. Blockchain er en av de teknologiene det satses på og de har en rekke kryptovaluta selskaper etablert på de 719 kvadratkilometer dette lander består av som BitX, CoinPip, Coin Supermarket og Tembusu Systems. E24 skrev i dag om 17 årige Gabriel som har et debet kort fra TenX i Singapore med Ethereum som han brukte til å kjøpe pizza og cola i Kristiansand. http://e24.no/privat/bitcoin/gabriel-17-betaler-pizzaen-med-ethereum/24110315


Jeg slutter her og lar være å nevne USA og Kina, som har en enorm fokus på Blockchain og kryptovaluta, både fra statlige organer og private selskaper.
Det finnes nå mer enn 900 ulike kryptovalutaer. Mer informasjon om kurser her https://coinmarketcap.com/currencies/

 

Kryptovaluta og ICO

Kryptovaluta som investering

Kryptovaluta kan godt være en god investering i fremtiden. Men risikoen er sannsynligvis også stor. I tillegg er det veldig lav korrelasjon med aksjer og de fleste andre aktiva klassene, slik at kryptovaluta kan godt være nyttig i forbindelse med diversifisering av investeringsporteføljen din.

Enkelte land har våren og sommeren godkjent Bitcoin og andre kryptovalutaer som godkjent betalingsmiddel. Flere sentralbanker startet arbeidet med en digital krypto valuta rundt 2015, som gjør at en slik valuta etter hvert sannsynligvis blir «stuerent». Om det skjer vil kryptovaluta bli et enda mer attraktivt investeringsobjekt. Da er det fordel å velge en valuta hvor pengemengden blir begrenset, slik som Bitcoin, som i 2017 bare kan generere 1800 nye coin i døgnet i 2017, som halveres hver fjerde år, og maksimalt 21 millioner innen 2040. Det er som oftest slik at begrenset tilgang betyr høyere pris over tid.

Figuren er hentet fra www.blockchain.info og viser Bitcoin våren 2017. Fra et nivå rundt 1000 dollar for en Bitcoin steg den til over 3000 to måneder senere, for så å falle til under 2000 måneden etter. Volatiliteten og med det risikoen er veldig stor. Vurderer du å investere bør du nok begrense det til et beløp du har råd til å tape.

Noen kryptovalutaer har som formål å effektivisere for eksempel betalinger. Rippels XRP er en slik valuta. Det er ikke sikkert disse valutaene kommer til å stige veldig mye, ettersom hensikten er billig og rask betaling. Da blir en rask kursstigning uhensiktsmessig. Før du eventuelt investerer, ta rede på hensikten med valutaen.

Her er en liten list pr. sommer 2017 fra https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_cryptocurrencies:
Bitcoin (BTC) 2009 den mest kjente
Auroracoin (AUR) 2014 forsøk på å erstatte kroner, Island
BIT Connect (BCC) 2016 nettverkdreven for investeringer
DigitalNote (XDN) 2014 for banker og kontrakter
Ethereum (ETC) 2015 for smartkontrakter
Litecoin (LTC) 2011 tidlig ute og fortsatt i drift
Ripple (XRP) 2013 internasjonal betaling

Kryptovaluta børser

En forutsetning for at kryptovaluta skal ha en verdi er at det er mulig å veksle fra kryptovaluta til en sentralbank valuta som Norske kroner. XRP er notert på børsene BitGo, Bitso, Coinone, BIT bank, SCAs BuyBitcoin, AlphaPoint, Quoine’s QRYPTOS og SBI Virtual Currencies. Bitcoin er notert på noen titalls børser i verden som Svenske Safello. Ether som er valutaen i Blockchain teknologien Ethereum er også notert på noen titalls børser, ofte de samme som XRP. Det finnes flere hundre ulike coins, som går under fellesbetegnelsen «altcoins», alternative coins til Bitcoins.

ICO

Initial Coin Offering er blitt et populært tilskudd i løpet av 2017. Mange oppstartsselskaper utsteder ICO istedenfor aksjer når de skal hente finansiering. De som investerer kjøper coins/mynter istedenfor valuta. Disse coins er kryptovaluta på linje med Bitcoin. Deretter får de listet sine ICO på en kryptovaluta børs, slik at eierne av disse coins/mynter (kalles ofte token på Engelsk) kan få norske kroner for myntene sine, dersom de ikke ønsker å være investorer lenger. Dersom det ikke finnes noen mulighet for å veksle fra mynter til kroner bør man være skeptisk til investeringen.

Det finnes også noen fond som istedenfor fondsandeler gir investor/sparer coins/mynter. Verdien på myntene stiger (eller synker) med verdien på underliggende i fondet, på samme måte som aksjefond. Men prisen indikerer også hvilken tillit fondsforvalter har. En god forvalter kan oppnå høyere kurs på sine fond enn en dårlig forvalter, selv om verdien av underliggende er den samme. Myntene kan veksles inn hos forvalter og i noen tilfelle hos en kryptovaluta børs, om man ikke lenger ønsker å være investert. TaaS er et slikt fond, der underliggende er Bitcoin, Ether og andre kryptovaluta.

ICO har en eksplosiv utvikling i 2017, og det er ventet at totalvolumet vil passere 5 milliarder kroner innen utgangen av 2017, mot nær null i 2016.

Ponzi skjema

I kjølevannet av kryptovaluta utviklingen kommer det personer som ikke har rent mel i posen. Det gjør det nesten alltid når noe nytt er på gang. En av disse er sannsynligvis «onecoin» som flere aviser skrev om vinteren 2016/2017. De er etterforsket for svindel i mange land blant annet i Bulgaria, Latvia, Østerrike, Tyskland, Sveits, Belgia og Sverige. De selger en coin som en investering til naive «investorer» som ønsker å henge seg på coin bølgen. Om man gjør noen enkle Google søk finner man at bakmenn kommer fra tidligere Russland, kjøper eiendommer over an lav sko for penger de sannsynligvis får inn på coin salget.

Her er mer informasjon

(denne teksten er hentet fra boken min Investeringsguiden som kommer på Hegnar Media desember 2017)