Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

De nye private pengene får stadig mer utbredelse.

Brave

Brave er et godt eksempel på en helt ny forretningsmodell. Brave er en ny internet-browser for PC/Mac og mobiltelefon. Den jobber 2 til 8 ganger raskere enn Chrome, Safari og de andre browserne de fleste av oss bruker. Mye av grunnen er at all reklame er helt fjernet, ikke bare blokkert. Til gjengjeld oppfordres du til å betale for det innholdet du synes har verdi for deg, med en digital kryptografisk valuta (token) med betegnelsen BAT. BAT kan kjøpes for Bitcoin, Ether og et par andre kryptovalutaer på hjemmesiden til Brave. Resultat blir dermed at de som bidrar til god kvalitet og informasjon som har nytte, blir belønnet for det. Og det gjelder ikke bare aviser og mediebedrifter, men like mye bloggere og andre som bidrar. Resultat blir at «gammeldags» annonser og klikk-basert-reklame som Google Adword blir irrelevant. Det er du som avgjør verdien av informasjonen og med det «kursen» på BAT. Brave er bygget basert på Ethereum Blockchain og benytter MetaMask utvidelse for å gjøre det lettere å bygge DApps (Distribuerte Applikasjoner) tilknyttet browseren.  Det betyr at de som bruker Brave gis direkte tilgang til det etter hvert omfattende øko-systemet som bygges rundt Blockchain/DLT i fremtiden. DApps er dataprogrammer som kjøres distribuert i et nettverk av datamaskiner og ikke nødvendigvis din egen PC. MetaMask gjør det mulig å kjøre Ethereum kode og smartkontrakter uten nødvendigvis å ha en Ethereum node.

 

Jeg har tidligere skrevet om Diwala som er et norsk spennende selskap. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbyggere er 16 år!! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. Verdien kan etter hvert benyttes til å kjøpe ting for.

 

Et annet eksempel er Zero Carbo Token. Dette er en leverandør av elektrisitet i England og Australia som påstår at strømmen de selger er basert på fornybar energi. I England er det 32 leverandører av elektrisitet som deltar. Dersom man bytter over til ZeroCarbon fra en «vanlig» strømleverandør får man noen token i oppstart-belønning. Dersom man verver andre til å bytte til ZeroCarbon får både den nye kunden og den som vervet noen få token. I tillegg får man 1 token for hver 100 KWT som forbrukes av fornybar strøm. Nå man så har samlet opp en liten «formue» i tokens, kan man bruke det til å betale for strømmen, eller bytte det inn i «vanlige» penger med kurs 0,5 USD for hver token. Planen er at kursen skal være basert på tilbud/etterspørsel på en markedsplass med tiden.

 

Noe helt annet er når store selskaper kaster seg inn i innovasjonene rundt nye private penger. Binance, en av de største kryptovekslere i verden, og som nå har flyttet til Malta med Malta’s nye regulering for krypto-aktivitet, og har hentet inn ca. 300 millioner kroner for å etablere en ny «stable coin». Jeg har tidligere nevnt Stable-coin i mine blogger. Det er kryptovaluta med en fast kurs i forhold til en fiat valuta som norske kroner, USD eller Euro. Dermed blir det enklere å benytte pengene til å betale med når man slipper å lure på hva kursen er i morgen. 

På den andre siden har en gruppe store banker gått sammen om Utility Settlement Coin (USC). Prosjektet er basert på en DLT teknologi og utvikles av et selskap med kontor i London. Ønsket er å utstede en stable-coin basert på verdier, ikke nødvendigvis fiat penger (fiat penger er betegnelsen på «vanlige» penger som norske kroner), som sikkerhet.  Dersom disse lykkes vil det for det første medføre at internasjonale betalinger tar mye kortere tid og koster mye mindre, både for bankene og kundene. I tillegg blir amerikanske dollar marginalisert som internasjonal oppgjørsvaluta. Dersom det skjer vil USA neppe få nye lån i amerikanske dollar, noe som muligens gjør at de blir utsatt for valutakurs risiko slik alle andre er og med det en høyere rente enn ellers. Dermed kan jeg på nytt stille spørsmålet fra bloggen min fra Juli i år, «kan USA gå konkurs?». 

Det er «noe» på gang nå. Prosjektene med å etablere penger utenfor dagens systemer både for kontopenger (fordring på banken din) og sentralbankpenger (mynt og sedler) treffer stadig nærmere blink. En dag treffer ett eller annet av disse prosjekt blink, det kan være om noen måneder eller år. Dersom sentralbankene blir delaktige, blir det fort en «game changer».

IMF og global handel 

Dagen etter at lederen for IMF sist uke, Christine Lagarde, fortalte på en Fintech konferanse i Singapore at sentralbankene snart må få fart på arbeidet med å «trykke» digitale sentralbank penger, var en gruppe sentralbanker ut i nyhetene med at de jobber sammen om dette. Denne gangen er det Canada, Singapore og England som jobber med en Blockchain basert teknologi for betaling på tvers av landegrensene. Det interessante er at de ser for seg ulike tokens i samme infrastruktur, en for hvert land (landets valuta). I tillegg har de forslag til en løsning for at betalingene skal foregår fra person til person, ikke bare bank til bank.  Dermed får vi helt nye penger og helt nye valutaer. Og pussig nok mener de å ha løst utfordringen med anonyme betalinger, slik kontanter muliggjør.

I dag foregår internasjonal betaling basert på en metode og teknologi som burde vært erstattet for mange år siden. Ofte tar internasjonal betaling både 3 og 4 dager fra avsender til mottaker, i tillegg til at det er dyrt. Det er til enhver tid i størrelsesorden 80 000 milliarder kroner (usikkert beløp) på vei fra sender til mottaker i internasjonal handel. Tenk hvor mange nye arbeidsplasser det kunne skapt om betalingene tok noen sekunder, ende til ende. Ikke rart IMF ber sentralbanken få opp farten, og det snart.  

Fra en svunnen fortid

Lørdag for noen uker siden fikk jeg gleden av å delta på «samlerdagen» til Trøndelag Numismatiske Forening (TNF) (www.tnf.no). Dette er en aktiv forening for personer som samler på gamle mynter og sedler. De hadde invitert meg for å fortelle historien om penger fra huleboer til robot, basert på boken min som ble utgitt i fjor. Det ble en lang dag helt utenom det vanlige for meg, som inkluderte auksjon av norske mynter og frimerker. Det var Bjørn Rune Sørås Rogne og formann Stig Westerhus som tok vare på meg, og som vises på bildet til høyre. Jeg fikk se en såkalt "platemynt", en stor metallbit på nesten en halv kilo. Øverst i høyre hjørne var en sirkel på noen centimeter, som representerer den størrelsen mynten ville hatt om den var av sølv. Vekten av metallet tilsvarer verdien av mynten. Det ble laget noen slike i Sverige på 1700 tallet, ettersom det ikke fantes gull eller sølv å lage mynter av, etter krigene. Bildet av papirlappen under her er veldig interessant. Det er den første pengeseddel i Norge utgitt av handelsmann Jørgen Thor Møhlen fra Bergen, også kjent som Jørgen Thormøhlen, den 10. august 1695. Han virket som skipsreder, slavehandler, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn. I 1695 fikk han kongens tillatelse til å utstede pengesedler støttet av et lån fra kongen selv. Jørgen Thormøhlen ble dermed den som introduserte de første papirpengene i Norge. Det ble laget 500 slike sedler, men bare 100 ble satt i sirkulasjon. Oppe i høyre hjørne er det revet av et hjørne, en talong som ble oppbevart i banken i København. Fra Wikipedia «Sedlene besto av to deler, selve seddelen og en talong. Når sedlene ble utstedt, ble talongen revet av og oppbevart av Rentekammeret i København. Banken tok vare på talongen, og når folk skulle fått innløst seddelen i mynter eller metall, kunne den betales inn. Sedlene var autorisert av Jacob Sørensen og Lauritz Mouritzen, begge ansatt ved Rentekammeret. I tillegg hadde sedlene kong Christian Vs monogram på midten av seddelen, og hver side hadde et kontrollnummer. Slik måtte en seddel passe med talongen både på kontrollnummeret, monogrammet og i selve rivemønsteret. Sedlene hadde pålydende verdi 10, 20, 25, 50 og 100 riksdaler.»   

 

 

Til en spennende fremtid.

Som jeg har nevnt flere ganger i bøkene mine: Nok et eksempel på at vi er på vei tilbake til fortiden, bare med noe annen teknologi. Private penger (token), distribuert regnskap (distributed ledger) og en form for kryptering ved at avrivningen måtte passe. Ikke noe nytt under himmelen, bare ny teknologi.