Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Er det nå det skjer? (betalinger og sentralbanker)

Dubai
Myndighetene i Dubai lanserer en ren digital pengeenhet som kalles emcash, som utstedes av emcredit, myndighetenes kontor for kreditt og penger. Verdien har en fast kurs på 1 i forhold til sentralbankens valuta som heter UAE dirham (AED). Dubai har inngått en avtale med Fintech selskapene Pundi X som har utviklet betalingsterminaler i butikker (POS) og ebooc som har utviklet e-lommebok til mobiltelefoner for fordelskort og digitale valutaenheter (tilsvarende VIPPS i Norge). Til sammen har disse tre enhetene hele verdikjeden, fra utsteder av kryptoaktiva (emcash), via apper til mobiltelefon for betaling og kontohold (ebooc) til å ta imot krypto aktiva i butikker (Pundi X). I disse dager ruller POS terminalene ut i 100 butikker, som vil bli utvidet de nærmeste månedene. I tillegg kan innbyggere i Dubai benytte emcash til å betale for barnehager, skoler, parkeringsbøter og andre offentlige tjenester. Dermed er Dubai den første sentralbanken som utsteder krypto aktiva i et moderne land. Iran og Venezuela har alt gjort det, men motivasjonen gjør dem uinteressante her.

I tillegg til betalinger innførte Dubai i september et nytt elektronisk oppgjørssystem basert på Blockchain for offentlige betalinger som kalles «Payment Reconciliation and Settlement» systemet. Tidligere ble alle inn og utbetalinger til det offentlige behandlet manuelt og penger ble sendt fra innkreving til de riktige departementene manuelt, noe som var tidkrevende og med store kostnader. Nå går alt helt automatisk og nesten uten menneskehender. De første som startet å bruke dette var elektrisitet og vannverket, som frem til nå har gjennomført mer enn 5 millioner betalinger. Men nå kommer Dubai Police; Roads and Transport Authority (RTA); Dubai Health Authority (DHA); Dubai Airports; Dubai Customs; Dubai Municipality; Department of Tourism og Commerce Marketing (DTCM); Dubai Courts; og Dubai Holding i løpet av de neste månedene.

 

Ripple
Ripple har arbeidet med sin nye tjeneste xRAPID ett års tid, og har nå satt den i produksjon hos et mindre antall betalings tilbydere. xRAPID er en bank til bank betalingsplattform som fjerner behovet for korrespondentbank med nostro-konto helt. Dermed går betalingene på minutter istedenfor dager, kostnadene går ned med mellom 50 og 70 % og kundene blir gladere. Mekanismen er å bruke kryptoveksling, fortrinnsvis i de land man opererer. Prinsippet er som følger: En importør i Norge betaler inn kroner, som blir konvertert til XRP som er en krypto aktiva av den lokale banken i Norge. Så sendes XRP til banken hos mottaker, f.eks. i USA. Banken selger XRP og kjøper Amerikanske dollar på en lokal kryptoveksler, som så gis til leverandøren. Dermed er hele SWIFT/korrespondentbank/nostro mekanismen erstattet.

Nå er det slik at ingen norske banker aksepterer å benytte kryptovekslere grunnet AML utfordringer. Finanstilsynet arbeider med reguleringer og EU har inkludert kryptovekslere i den nye hvitvaskings loven. Men det kan godt tenkes at kryptovekslere blir en del av verdikjeden også for bankene i fremtiden.

De som var først med å ta i bruk xRAPID var Mercuryfx (en valuta vekslings tjeneste i England), Cullix (en tjeneste for betaling av mindre beløp i mellom de som arbeider i USA og familien i Mexico og Hong Kong) og Catalyst Corporate Federal Credit Union (en tjeneste for 1 400 mindre banker i USA, litt lignende Sparebank 1 og Eika samarbeidet i Norge).

IBM og prosjekt World Wire.
IBM har et prosjekt som i prinsippet er svært likt Ripple. Istedenfor XRP bruker IBM Stellar, en såkalt stabel coin. Stellar er mer og mer brukt og har koden XLM på kryptovekslere verden over. XLM hadde en markedsverdi på anslagsvis 40 milliarder kroner i slutten av oktober 2018. Jeg har flere ganger nevnt stellar i innleggene min, blant annet fordi norske Empower bruker Stellar for betaling når folk plukker plast fra havet. (en slags panteordning for plastsøppel). IBM er også avhengig av at en bank eller betalingsagent er involvert på begge sider av verdikjeden.

  

Uavhengige sentralbanker og «Digitale Sentralbank Penger» (CDBC)
Sentralbankene var i stor grad styrt av politikere frem til rundt 1970 tallet. Nordmannen Finn Rydland, som fikk nobelprisen i økonomi, var blant forkjempere for at sentralbankene skulle bli uavhengig. Deres fokus var rasjonale til sentralbanken og politikernes objektive evne til å se inn i fremtiden. For eksempel kan en statsminister ønske lavere rente, som fører til økt optimisme, flere jobber og bedre oppslutning. En rasjonell investor vil oppdage det og profitere på høy inflasjon. Derfor bør en sentralbank og finansiell stabilitet være helt uavhengig fra politikken. President Trump ha de siste månedene tvitret ønske om å kunne styre sentralbanken i USA, noe han til en viss grad greier ved å få valgt inn riktige personer i de styrende organer.

 Listen med sentralbanker som publiserer rapporter om Blockchain og DLT blir stadig lengre. Jeg har tidligere skrevet om sentralbankene i England, Canada, Singapore, Brasil, den Europeiske sentralbanken og Japan sine prosjekter for Blockchain og digitale sentralbank penger. (les mer her)

Sverige var ute sist uke med sin e krona rapport.  De var tidlig ute i fjor med den første rapporten og kom nå med rapport nummer 2.  Den har mye til felles med rapporten Norges Bank kom med i mai i år. De baserer seg på to prinsipper 1) et kontosystem hvor alle får en konto i sentralbanken som konverters til en digital pengeenhet 2) en verdimodell hvor man kan «fylle opp» et debetkort eller mobilapp med digitale penger, noe lignende digitalt klippekort på bussen eller toget hvor man fyller opp med f.eks. tusen kroner som brukes etter hvert som man reiser. Riksbanken informerer at de mener DLT fremdeles er for umoden teknologi og har skaleringsbegrensninger, men at det kan endre seg i fremtiden. Uansett teknologi informerer Riksbanken at det må finnes integrasjoner med DLT baserte krypto aktiva.

Norges bank sin rapport fra mai har jeg nevnt tidligere. Den er svært lik Riksbanken sin rapport, noe som skyldes at de to sentralbanken har relativt hyppige møter om dette tema. De er begge i samme situasjon ved at bruken av kontanter er lavest i hele verden, og kontanter vil snart være irrelevant som betalingsmiddel. Butikkene vil ikke lenger ha kontanter på grunn av kostnader og at de må ha veksel i kassen. I tillegg tar norske banker høye gebyrer for å sette inn kontanter på bankkonto eller bruke nattsafe. Hvilken rolle skal da sentralbankene ha når befolkningen ikke lenger bruker pengene deres?

Spania har lansert en omfattende rapport.  
Den inneholder både beskrivelse av Blockchain og DLT i tillegg hvordan denne teknologien kan kommer til å endre bank og finansmarkedet, både i Spania og i EU.

Island
Island var muligens den første i verden med en krypto aktiva i 2014 som het «Aurora». De som sto bak forsøkte seg med en airdrop ut til hele befolkningen, men det hele feilet og prosjektet ble lagt bort. Airdrop er en betegnelse på at de som lager «mynten» gir den ut gratis til en gruppe, på Island var gruppen alle de 330 000 som var registrert med islandsk ID i folkeregisteret. Tanken var nok at når folk fikk penger gratis ville de ble benyttet dem istedenfor islandske kroner – men gjorde de ikke. Nå har sentralbanken lansert ideen om Rafkróna, en digital Islandsk krone. Mye etter modell av Sverige.

Sentralbanken i Sør Afrika publiserte informasjon om deres prosjekt Khokha for et par måneder siden. Det interessante her er de de benyttet Ethereum med JPMorgan sin Quorum applikasjon. Dette er en teknisk løsning som mange private benytter og utforsker, men det er første gang en sentralbank benytter denne teknologien, så langt jeg kjenner til.

Stablecoin

Stablecoin er på vei inne i verdikjeden for betalinger. Dette er krypto aktiva med en fast kurs mot fiat valuta, for eksempel en fast kurs i forhold til USD eller Euro. Mens Bitcoin kan hoppe opp eller ned mer enn 10 prosent på en dag i forhold til USD, holder stabelcoin en fast kurs mot en valuta. Dette gjør at det plutselig blir enklere å bruke krypto aktiva til å betale med. En annen mulighet er å bruke det til å lagre verdiene i fra kryptoaktiva, for eksempel om man mottar Bitcoin for en handel, men er usikker på om kursen synker. Da kan man konvertere til en stabelcoin hos en kryptoveksler, som er enklere enn om man veksler til USD eller Euro.

Theter er en slik stabelcoin.

Daglig betalingsvolum i Theter er anslagsvis 20 milliarder kroner, og Theter er dermed en vesentlig bidragsyter til internasjonal betalingsformidling. Theter påstår at de er 100 % dekket med dollar plassert på en bankkonto, men de har nektet å oppgi hvilken bank, og dermed har ryktene begynt å svirre. Jeg har tidligere skrevet om Theter, og det ble da påstått i en kommentar at noen visste hvilken bank, men ryktene går fremdeles.

Monerium er et selskap på Island som markedsfører sin stabelcoin. De benytter Ethereum og ERC20. De har en gruppe erfarende personer med i prosjektet, blant annet en venn av meg, Jon Helgi Egilsson som tidligere jobbet for sentralbanken i forbindelse med finansproblemene Island gjennomgikk for mange år siden.

Her er en liten liste med andre stablecoins: TrueUSD (USD), Eidoo (Gull), Dai, AAAreserve, Haven og Diix.

 

Betalinger hjem for de som jobber i utlandet (Remittances)

Dette gjelder spesielt mennesker fra Pakistan, Filippinene, Kina, og  andre land som jobber i Europa eller USA og sender penger hjem til familien, ofte fattige familier i vestlig målestokk.

Aite gruppen kom denne uken med en rapport som viser at 50 % i denne gruppen sender penger hjem via en agent som Western Union eller Money Gram. 22 % sender penger via en bank og hele 12 % sender kontanter i posten.

AliPay er en av de som har lansert betaling hjem på Blockchain 

Det bor 180 000 fra Filipinene i Hong Kong, og dette er en tjeneste for de som vil betale hjem på sekunder og nesten gratis. Jack Ma som er grunnlegger av Alibaba har en god venn som er fra Filipinene og lovet for mange år siden at han skulle levere en tjeneste for å hjelpe de som jobber i utlandet til å sende penger hjem til familien. Tjenesten fra AliPay er baseert på Blockchain/DLT.