Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Tradisjonelle penger, inflasjon og kryptovaluta med stabil pris

Når muligheten for at digitale private penger blir fremtidens penger kan det være greit å sammenligne med hva som skjer i dag. Jeg har i flere blogginnlegg vært innom hvordan og hvem som «trykker» penger så jeg skal ikke gjenta det. Det som står igjen er mekanismen rundt inflasjon, som indirekte påvirker pengetrykking.

Hvorfor er inflasjon viktig?

Norges Bank har et inflasjonsmål på 2 % i året ned fra 2,5 % for noen måneder siden, ettersom Siv Jensen og finansdepartementet ønsket et lavere inflasjonsmål. Inflasjon er navnet som brukes på at prisene stiger fra ett å til neste. Statistisk Sentralbyrå har laget en kurv av mange varer og tjenester og holder øye med hva kurven koster. Dersom prisen på kurver øker fra ett år til neste har vi inflasjon. Dersom prisen synker har vi deflasjon. Deflasjon er dårlig nytt for bedriftene, da må de sette ned prisene sine for å få solgt unna varelageret. Men for forbrukere er det bra, for da blir alt billigere, om det ikke ender med at lønningene og arbeidsplassene også reduseres.

Inflasjon er egentlig ikke viktig for samfunnet. Det hadde vært fint om en kronesis fremdeles kostet en krone, femti år etter at den kostet en krone. For de som sparer er inflasjon skadelig, for det som koster 100 kroner i dag, vil kost 102 kroner om ett år dersom inflasjonen er 2 %. Penger i banken uten rente betyr at kjøpekraften til sparepengene dine fordunster, og 2 % i året er 20 % på 10 år og 40 % på 20 år (ikke tatt hensyn til rentes rente), på 50 år er pengene dine borte. Derfor er det viktig at man sparer slik at årlig avkastning er mer enn inflasjonen. Lønnsmottakere har heller ikke behov for inflasjon. Inflasjon medfører at de krever mer i lønn for å kompensere for inflasjonen, og bruker masse energi på forhandlinger og streiker for å få det til. Klarer de å presse ut litt mer lønnsøkning enn prisstigningen vil nok bedriften svare med å legge på prisene litt ekstra, så har spiralen mot neste års lønnskamp startet. Bedriftene trenger heller ikke inflasjon. Alle varer kan koste det samme år etter år, dersom varer som kjøpes inn for å selges også koster det samme og lønnen til ansatte er den samme år etter år. Butikkene kan likevel tjene mer om de blir flinkere til å balansere kostnadene sine. Men det er likevel oftest bedriftene som starter spiralen som leder til inflasjon ved at noen prøver seg med litt høyere pris, og dermed følger de andre etter. I tillegg er det slik at de aller fleste produkter er laget av råvarer som olje, gass, fisk, korn, kjøtt, ris, soya og annet, som omsettes på globale handelsplasser og dermed er utsatt for både oppgang og nedgang i prisene. Om man ser en kurve til prisen på soyabønner er den jamt stigende fra 2,4 USD i 1970 til rundt 8 USD nå.

Det er likevel noen som har fordeler av inflasjon, de som låner penger. Dersom du leste blogginnlegget mitt sist uke om USA som øker sine lån med 46 486 dollar hvert sekund døgnet rundt, så kan inflasjon være noe av grunnen til at det går bra, enn så lenge. Ikke bare slipper de valutakursrisiko, så lenge de slipper å betale tilbake noe kan de jo bare sitte å vente til lånet blir nærmest null verd, etter 50 år. Ulempen er selvsagt renteutgiftene. Det samme gjelder du og jeg som låner penger til bolig, hytte og annet og spesielt dersom lånerenten er lavere enn inflasjonen. Da er det gratis penger.

Derfor er det bra at Norges Bank forsøker å holde en stabil og forutsigbar inflasjon, selv om inflasjon slett ikke er nyttig for samfunnet. Og det er bra at Norges bank som er såpass lite treffsikre sikter på 2 % istedenfor 0 %, det kunne gått riktig ille. for Det meste effektive virkemiddel til sentralbanken er renten bankene må betale for å sette penger i sentralbanken, den såkalte styringsrenten. Ettersom det aller meste av det bankene låner ut er innskudd fra kundene, er neppe styringsrenten helt avgjørende for renten bankene tar fra publikum.

Hvordan passer så kryptopenger inn i dette bildet?

Det er ikke helt umulig at digitale alternativer til norske kroner blir mye brukt i fremtiden, selv om de neppe vil erstatte dagens norske kroner, muligens noen gang. Men måten digitale penger skapes på en veldig ulikt måten dagens penges skapes på, så det kan være interessant å grave litt i mekanismen. Jeg har derfor valgt it noen få såkalt «stable coin».

Basis
Basis er et prosjekt i startfasen. De har laget en glimrende wite paper som er verd å lese, men har ikke lansert sin teknologi enda. De slår på stortrommen og sier de etablerer en «krypto algoritmebasert sentralbank». Deres token (coin) heter Basis, tidligere brukte de betegnelsen Base Coin. De ser for seg at kursen kan være en-til-en mot amerikanske dollar. Men de kan også gjøre den 1:1 mot inflasjonen (prisstigningen) slik at en kronesis koster en kroner for all tid.
For å kunne bruke Basis til å handle med må man kjøpe Basis av noen som har det, slik man gjør med Bitcoin. I motsetning til Bitcoin er det ingen fortjeneste ved å gjøre «mine» jobben. Det er viktig å huske at Basis er desentral tvers igjennom, slik at det er ingen som passer på pengemengden, det er algoritmer som styrer det hele. I tillegg til Basis er det to andre mynter, den ene heter «bond token» - obligasjoner på norsk, og den andre heter «share token» aksjer på norsk. Når nettverket starter utstedes et fast antall aksjer som kjøpes av investorer, disse aksjene har variabel pris.
Dersom prisen på Basis går opp, noe som betyr flere kjøpere enn selgere vil algoritme-sentralbanken utstede nye Basis til de som har aksjer, pro-rata. Dersom du har 2 % av alle aksjene vil du få 2 % av de nye Basis som lages, ut av tynne luften. Dermed øker pengemengden og prisen stabiliseres seg på nytt rund likevektspunktet som er 1:1 i forhold til USD. Det gjør at det ikke er hensiktsmessig å investere i Basis, slik som i annen kryptovaluta, ettersom prisen ikke kommer til å stige.

Dersom prisen på Basis synker, som betyr flere selgere enn kjøpere, trekker algoritmesentralbanken inn Basis fra markedet ved å konvertere Basis til obligasjoner  etter FIFO (først inn først ut) prinsippet. Dersom du har Basis og kursen bli 0,9 (skulle vært 1) kjøper sentralbanken Basis av deg og gir deg en obligasjon, et lån. Lånet har en løpetid på 5 år, og er de ikke konverter inne den tid settes de til null. En avgjørende funksjon er at dersom prisen stiger over 1, vil sentralbanken først konvertere obligasjonene til nye Basis før aksjeeierne får sine Basis. På den måten holdes antall obligasjoner nede, og FIFO sørger for at ingen penger går tapt (med mindre det hele går i dass). Om du gir fra deg Basis til kurs 0,9 og får obligasjoner og litt senere får nye Basis med kurs 1, har du tjent ca. 10 %.
Her er det ingen rentebane eller vurdering av handelskrig mellom USA og resten av verden, bare en helt ufølsom algoritme som befinner seg i at antall datamaskiner desentralt og distribuert. Og kursen kan lenkes mot en valuta som norske kroner, eller amerikanske dollar, eller den kan knytes mot inflasjonen eller en annen enhet.

Tether
Tether har hovedkontor I Hong Kong og avdelingskontor i Sveits. De er på mange måter i den andre enden av kryptovaluta verden, og har eksistert siden 2014. De har nå to valutaer i Tether både USD og Euro, og kommer med JPY ganske snart.
Når du ønsker å kjøpe USD Tether gjør du det ved å bruke en av børsene, for eksempel Coinbase og setter inn USD på en konto, så får du Thether i din wallet. Disse USD blir stående på en konto som sikkerhet for kryptovalutaen du har fått. Så kan du bruke Tether kryptovaluta til å betale med på nettet. Det er ikke mange butikker som aksepterer Tether men en rekke kryptobørser aksepterer det.
Det er imidlertid en del spørsmål rundt Tether som at de ikke ønsker å opplyse hvilke banker de bruker, de utnytter ikke den distribuerte modellen til DLT og personene bak Tether har full kontroll, noe som betyr «single point of failure». Det er også er spørsmål om forretningsmodellen ettersom all innbetaling i prinsippet er kundenes penger. Tether tar 0,1% gebyr for innskuddet i USD og Euro.

Det finnes et antall andre varianter av kryptovalutaer som påstår at de holder en fast kurs i forhold til en valuta. Ingen har fått noe særlig fart på bruken, men det er muligens bare et tidsspørsmål før noen lykkes, og spesielt om det er en av de store plattformene som står bak slik som GAFA eller BAT (Google, Apple, Facebook, Amazon) eller (Baidu, Alibaba, Tencent).