Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, Penger FHTR, blockchain

Privat og offentlig tilgjengelig informasjon i Blockchain & DLT

Det er mange utfordringer i Blockchain/DLT som fremdeles er dårlig løst, men mange arbeider nesten døgnet rundt for å tette hullene. Det er estimert at det vil bli investert ikke mindre enn 48 millioner kroner hver eneste dag i 2018 i ulike Blockchain prosjekter verden over (2,2 milliarder dollar, mot 975 millioner dollar i 2017). Deutsche Bank sin VC avdeling hadde registrert ikke mindre enn 65 000 Blockchain prosjekter i 2017. I London sist uke fortalte de at anslagsvis halvparten ble avsluttet uten at det ble noen suksess.

Satoshi Nakomoto som introduserte Bitcoin løste en rekke omfattende utfordringer som mange banker brukte hundrevis av millioner på å løse flere tiår tidligere, men helt i mål kom ingen før Satoshi gjorde det oktober i 2008. Flere banker var med på Didicash prosjektet mens Citibank la ned noen hundre millioner i e-cash prosjektet, noe det står mer om i min bok «Penger fra huleboer til robot»  (som du kan se om du klikker på linken finnes den siste boken min nå som eBOK)

 

Digitale sedler

De sedlene du og jeg stadig sjeldnere bruker har mange gode egenskaper. For det første gjør de at jeg kan betale det jeg skylder deg, slik at vårt mellomværende er oppgjort, så jeg skylder deg ikke noe lenger. Oppgjøret tar nøyaktig det sekundet det tar meg å rekke frem seddelen og for deg å ta imot den. I tillegg er det ingen som får vite at jeg har gitt deg pengene, betalingen er hel anonym, selv om du og jeg kjenner hverandre og kan se hverandre (selv om vi ikke kjenner hverandre). I tillegg er sedlene en fordring på Norges Bank, slik at selv om den banken du vanligvis bruker går konkurs i morgen, kan du ta med deg sedlene dine til en annen bank og benytte dem der. Ettersom norske kroner er et pliktig betalingsmiddel i Norge må alle butikker ta imot sedlene dine som betaling for varer de selger, og de eier pengene idet du gir dem fra dem. Dermed får sedlene en verdi, selv om det ikke støttes av gull eller sølv.

I så måte er digitale kontopenger som vi alle bruker og får inn på lønnskonto hver måned som lønn, en nokså klønete konstruksjon. Penger fra min konto til din konto tar ofte nesten et helt døgn, og butikkene må vente en hel uke på oppgjør fra Visa og Mastercard. Men bankene slipper å løpe rundt med sedler, det er digitale penger.

Digitale betalinger er sporbare, banken din og myndighetene kan se hver eneste betaling du foretar deg i bankenes systemer. Skattemyndighetene kan også få den informasjonen. Hvem du betaler til og hvor mye. Det er ingen måte å gjemme bort en transaksjon.

Det Satoshi gjorde var å lage digitale sedler med Bitcoin. Ettersom digitale transaksjoner kan spores gjorde Satoshi i stedet det slik at sender og mottaker var anonyme. Bankene og myndighetene kan se hver eneste transaksjon, men de vet ikke hvem som sender eller mottar penger. Dette er enkelt og genialt og faktisk den eneste måten man kan erstatte sedler med en digital betalingsenhet. Nå er dette med anonymitet i Bitcoin en illusjon, og myndighetene vet eiere av de aller fleste wallets i Bitcoin. Dermed er privatlivets fred ikke lenger intakt. Spørsmålet er heller hvorfor noen ønsker å unngå at skattemyndighetene får informasjon om sine betalinger?

Private Blockchain nettverk


Private Blockchain nettverk er lukkede nettverk der man må identifisere seg før man kan få opprettet et wallet og delta i nettverket. Bankene liker det beste slik. Da kan de gjøre en «Kjenn din kunde» (KYC) med kopi av pass og en rekke spørsmål før kunden får opprettet et wallet og kan delta i nettverket. Da har bankene alt på den sikre siden og følger tilsynets instrukser. Ettersom alle er kjente kan man også sanksjonere overfor de som eventuelt prøver å være litt for smarte. Noen private nettverk har ikke «mining» i det hele tatt, slik som Corda, men transaksjonene henger sammen med algoritmer og må bli godkjent ved konsensus.

Ulempen, eller problemet, med de fleste private (permissioned) nettverkene i dag er at alle vet alt om alle. Privat Ethereum er i prinsippet slikt. Jeg ønsker ikke at min nabo vet hvor mye jeg har på konto eller kan se alle mine betalingstransaksjoner. Og jeg ønske i alle fall ikke at selgere av alle mulige produkter skal se det. Samtidig bryr jeg meg ikke noe om banken får vite hvor mye jeg har på konto, eller skattemyndighetene for den sakens skyld.

Det investeres millioner av kroner hver uke i mange prosjekter for å løse dette, utdele roller. Formålet er at du og jeg får tilgang til vår konto (wallet) og kan følge med i de transaksjonene som berører oss, men ikke hva naboen driver med. Banken har tilgang til den informasjonen de trenger for å gjøre jobben sin, og myndighetene har tilgang til hva de har behov for. Corda har løst det med å lage et hierarki i transaksjonsstrømmen, slik at bare du og den du sender penger til har informasjon om transaksjonen, mens finanstilsynet kan få opprettet en «observer node» som vet alt om alle.

Hyperledger Fabric er en Blockchain teknologi som mange store selskaper i verden bruker. De kom for kort tid siden med en ny versjon (1.0) som har løst dette med privat informasjon. I Fabric kan man utdele roller slik at bare de som skal se informasjonen får tilgang til det. Hyperledger Fabric kommer nå med versjon 1.1 hvor man kan opprette «kanaler» som gjør det er mulig å opprette grupper som deler informasjonen. Noe tilsvarende som om noen startet et TV kanal og man abonnerer på å få tilgang til kanalen. En annen måte å se det på er at man oppretter en digital landsby der landsbybeboere kan se hva de andre gjør, men ingen utenfor landsbyen. Deres neste steg er å inkludere «sub ledger» hvor privat informasjon tas enda et skritt videre i versjon 1.2 senere i år.

Den klart mest brukte Blockchain teknologien i verden er Ethereum, men over 200 000 programmerere som lager løsninger. JP Morgan har tatt patent på en løsning de kaller Quorum som er «et lag» utenpå Ethereum som også løser utfordringen med privat informasjon. I Quorum utdeler man roller tilsvarende i Hyperledger Fabric. Det kommer ganske sikker andre og enda bedre løsninger bare i løpet av de neste 3-4 månedene. Quorum er open source slik at det de siste månedene har kommet Fintech selskaper slik som BLK.IO i London kan levere ekstratjenester rund privat informasjon i en Ethereum teknologi.

En utfordring som må løses ganske snart er når eieren av konto/wallet er en maskin, noe som ganske sikkert blir tilfelle om noen år med «tingenes internett» kommer seilende for fullt.

Offentlige Blockchain nettverk


Bitcoin er et offentlig nettverk. Hvem som helst kan laste ned en wallet på mobiltelefonen eller PC’en og i utgangspunktet være anonym. Det er ingen sjekk av hvem du er når du åpner en wallet (konto). Men du kan ikke betale før du har noen Bitcoin å betale med, og da må du enten til en kryptobørs hvor du i de fleste tilfeller må identifisere deg (og dermed er du ikke anonym lenger) eller du kan få noen til å sende deg noen Bitcoin, og du er anonym i alle fall en liten stund tid. De fleste kryptobørsene i verden er regulert av sine finanstilsyn og plikter å lagre identiteten til eiere av wallets de handler med. Slike lister kan sendes myndighetene på forespørsel.

Dermed er offentlige nettverk i utgangspunktet det beste for å beholde privat informasjon privat, og med det løsningen på utfordringen jeg startet med her. Ingen, ikke heller myndighetene, får innsyn i hva du driver med. Nå er det engang slik at mange åpne sporbare nettverk, for eksempel Bitcoin, er det slik at myndighetene har identiteten bak hvem som eier de aller feste ulike wallets.

Men også i private nettverk er det mulig å tilfredsstille samfunnets behov for kontotroll og sørge for at ingen lurer unna penger som skulle gå til å bidra til å holde samfunnet i gang (betale skatt og avgifter). IOTA er inne på en slik tankegang. Dersom din identitet lagres krypter og kobles sammen med din offentlige nøkker på en sikker server eller distribuert i et nettverk, der bare du og de du gir tilgang til har adgang er problemet løst. Du kan gi din bank og skattemyndighetene tilgang til din wallet. Med det mye strengere personvernet i GDPR regime fra EU som inntrer fra mai i år, gir denne løsningen deg den tilnærmet perfekte løsningen på utfordringen. Du kan ganske enkelt selv bestemme hvem som har tilgang til dine date og hvor lenge. Alle andre kan ikke se hva du holder på med.

Fremtid

Jeg kommer rett fra Blockchain Expo i London. Expo samlet mange hundre utstillere, de fleste små Fintechselskaper, og veldig mange tusen deltagere. En av sporene i foredragene var hvordan bank, finans og forsikring kommer til å få en ny hverdag basert på Blockchain / DLT om noen år. Men når jeg satt meg ned med flere av de mange hundre oppstartselskapene som går «all in» i Blockchain / DLT overraskes jeg av hvordan de designer nye algoritmer og hvordan de endrer arkitekturen i konsensus mekanismene. Jeg er mer sikker enn tidligere på at den teknologien de fleste av oss kommer til å bruke om noen år, ikke finnes enda. Noen, til og med store banker, utvikler nå hybrid Blockchain som tar med seg fordelene med private nettverk inn i åpne nettverk. Dermed vil dette privat og offentlig informasjon bli løst på en glimrende måte om ikke så lenge.

Dersom Bitcoin med betalinger representerer Blockchain versjon 1 og Ethereum, Hyperledger og Corda med sine smartkontrakter representerer Blockchain versjon 2, kommer nå en bølge av versjon 3 inn over oss. Transaksjoner organiseres i parallelle arkitekturer (i motsetning til sekvensielle som i versjon 1 og 2), konsensus krever liten prosessorkapasitet og tilnærmer ikke noe strømforbruk. IOTA og HasGraph er representanter for en tidlig fase av versjon 3.


Som en form for oppsummering

Dersom det finnes et nettverk hvor du har full kontroll på din egen informasjon, hva du har på konto, alle transaksjonene dine, dine lån, din pasientjournal fra legen, tannlegen, forsikringene dine, hvordan du kjører bilen din, ulykker du har hatt med bilen, når du setter deg på bussen til jobben om morgenen eller kommer hjem, hvor mye strøm du bruker, hvem du har ringt til etc. har vi kommet et langt stykke på veien. Om du i tillegg kan styre hvem som har tilgang til hvilken informasjon er vi i mål. Legen og sykehuset har tilgang til pasientjournalen din, men ingen andre. Banken og Skattemyndighetene får tilgang til finansiell informasjon. Bilverkstedet får tilgang til bilinformasjonen din. Blockchain / DLT er muligens den eneste teknologien som har i seg mange komponenter som har mulighet til å løse dette. IOTA har prosjektet MyData som er en av flere som håper å løse dette.