Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, blockchain

Landbruk, sjømat og primærnæringer ved en skillevei med Blockchain teknologien.

I min serie med hvordan jeg tror fremtidens verdikjeder og forretningsmodeller endrer seg med Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology), tar jeg for meg primærnæringene denne uken. Teknologien er i ferd med å bli et viktig verktøy både for forbrukere, grossister og produsenter også innen sjømat, landbruk og andre primærnæringer.


Ernst and Young (EY) har laget et interessant «system» i Blockchain for vinprodusenter.

.  De startet med en vinprodusent i det kjente Puglia-distriktet i Italia. Vinen heter Falanghina og produseres av Cantina Volpone. De er kjent for å være leverandør av vin av god kvalitet og har av alle ting, en egen digital direktør.

Dette «systemet» ble presentert på Hegnar Medias Blockchain-seminar av Magnus Jones, november 2017. Vingården er plottet inn på Google Maps, med detaljer ned til hver eneste vinranke. Når druene plukkes, legges de i store kurver for å bli fraktet til vingården. I hver kurv finnes en sensor som er koblet til internett, tingenes internett. Sensoren registrerer hvor den har vært med geolokasjon som kan kobles med Google Map. Den har registrert hvem som bærer kurven og lufttemperaturen den dagen.

Så er det sensorer på hvert steg i prosessen der druene blir knust til druesaft, hvordan gjæringen til vin foregår, vinene blir lagret på eikefat for å modnes, tappes på flasker og transporten til butikken.
Når man kjøper en slik flaske vin, finnes det en QR-kode bak på flasken. Dersom man leser av QR-koden med mobiltelefonen, kan man se på kartet hvor druen kommer fra og følge hele prosessen frem til ferdig vin som transporteres til butikken. Dette er et godt eksempel på at dersom man starter fra starten i en prosess som registreres i Blockchain, er det ekstremt mye interessant og riktig informasjon som kan kobles mellom den fysiske og den digitale verden. Og Blockchain som teknologi er utmerket for lagring av historiske hendelser som ikke kan endres og er til å stole på. Det som har skjedd, har skjedd – ingen forfalskninger.
EY jobber nå med en ny løsning uten bruk av QR kode, ettersom utskriften av koden faktisk kan forfalskes. Ideen er å legge inn en chip i korken, eller på annen måte forhindre forfalskninger.

Når vi først er inne på vin, arbeider Everledger med en løsning mot svindel av dyre viner, ofte grand cru Bordeaux viner, som auksjoneres bort for hundretusener av kroner pr. flaske. Tanken er at hver flaske skal bli registrert i en Blockchain applikasjon og hver gang flasken skifter hender registreres bevegelsen i eierskapet. Dermed kan den nye eieren være sikker på at innholdet er det det gir seg ut for å være og at flasken er lagret på en forsvarlig måte. Everledger startet i 2015 med å lagre DNA’et til diamanter (hver diamant har en helt unik krystallstruktur) for å gjøre det vanskelig for «blod diamanter» og diamanter fremstilt med kjemi (som de gjør i Kina) å nå markedet. De har nå over to millioner diamanter registrert. Kjøper du en av dem i Oslo kan du finne ut hvem som gravde den opp, hvem som slipte den og når og hvem som satt den inn i ringen du kjøpte.

Kryptomagasinet hadde en fin artikkel om flere prosjektet med Blockchain om sporing av opprinnelsen av fisk for å forhindre at fisk som var fisket ulovlig eller datoer ble tilbakedatert kom til forbrukere. Det festes en tag med QR kode på fisken på fiskebåten og QR koden skannes når det kommer på land, når den behandles og når den kjøres ut i butikken via grossisten. Når du kjøper en slik fisk i butikken kan du skanne QR koden med mobilen og få informasjon om hele verdikjeden og hvilke datoer som er involvert. Bare registrerte fiskebåter kan legge på en slik QR tag, og tagen «dør» dersom noen fjerner den fra fisken.

I Norge er det minst ett prosjekt i regi av SAP for en Blockchain basert tjeneste til Sjømatindustrien. SAP har et ferdig hva de kaller digitalt innovasjonssystem med navnet Leonardo som inkluderer en Blockchain-as-a-service. Tanken er at alle hendelser med for eksempel oppdrettslaks registreres i en Blockchain løsning. Når eggene klekkes, hvor smolten vokser opp og temperatur i vannet, når de settes ut i merdene og hvor, hva laksen spiser (ned til hver foring) og hvor mye medisiner som gis, deretter når den slaktes, sendes til grossist, så til butikken og hvilke temperaturer og andre forhold underveis. Så kan du som kunde skanne QR koden i butikken, få hele historien og være sikker på kvaliteten.

Tine meierier har inngått en avtale med IOTA, den delvis norske DLT teknologien med en eksplosiv utbredelse det siste halvåret, i følge Tine aktuelt.  «TINE ønsker å bidra til å forenkle bondens hverdag ved bruk av nye digitale verktøy. Vi arbeider derfor med flere konsepter innen IoT (Internet of things) og digitalisering av fjøset», sier Harald Volden, Fag- og systemsjef i TINE Rådgivning og fortsetter «Vi behandler store datamengder, og det blir dermed naturlig å utforske hvordan man på en enkel og sikker måte kan dele data med utvalgte parter. Via dette IOTA Tangle-prosjektet kan det bli mulig for oss å forenkle samarbeidet med små bedrifter og utløse entreprenørskap.» IOTA teknologien er Blockchain uten blokker så vi kaller det Distributed Ledger Technology (DLT), hvor hver som legger ut en transaksjon deltar i å skape konsensus på de to foregående transaksjonene. Resultatet er noe som kalles Tangle hvor små sensorer som nesten ikke bruker strøm har nok datakraft til å skape konsensus. Dermed blir transaksjonsavgiften null kroner og antall transaksjoner i sekundet tilnærmet ubegrenset.

Blockchain teknologien har i seg flere elementer som er viktige her. Databasen er distribuert som betyr at både fiskeren, mottaker på land, grossisten og butikken kan delta ved å «mine» og skape konsensus på hver transaksjon. Det finnes med det ingen sentral aktør som skaper en risiko for «single point of failure». Det er heller ingen sentral aktør som kan ta kontroll, ettersom hele infrastrukturen er distribuert og ledet av aktørene i verdikjeden.

Det er ikke bare vi forbrukere som med dette får bedre tjenester og blir sikker på opprinnelsen og kvaliteten til de produktene vi spiser. Like viktig er det at grossistene og butikkene blir sikre på at de produktene de selger har den kvaliteten de skal ha. Samtidig får også produsentene, som fiskere og bønder informasjon om hva andre driver med og kan hente kunnskap og kompetanse for å levere bedre kvalitet i sine egne produkter, redusere kostnader og øke effektivitet. Hele verdikjeden blir berørt, og nye forretningsmodeller og bedre tjenester kan bygges og skape nye arbeidsplasser i vårt langstrakte land.