Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, bank, blockchain

Det er få bransjer som kommer til å bli mer berørt av Blockchain teknologien enn regnskap og revisjonsbransjen, men det virker som om de ikke helt vet det enda.

Det er få bransjer som sannsynligvis kommer til å bli mer berørt av Blockchain teknologien enn regnskap og revisjonsbransjen, men det virker som om de ikke helt vet det enda. I min blogg serie om hvilke konsekvenser jeg tror Blockchain/ DLT vil ha på ulike bransjer, fokuserer jeg denne uken på regnskap og revisjon. Sist uke var det global handel. I min siste bok «Kryptovaluta, Bitcoin, ICO og Blockchain»  referer jeg til denne bloggen som ekstra informasjon, dette blogginnlegget tilhører egentlig boken.

La oss starte med å «drømme» litt. Se for deg at vi har en leverandør og en kunde, begge store bedrifter. I tillegg finnes det i drømmen et skattekontor som skal kreve inn moms. De benytter alle tre regnskapssystemet «drømmeregnskap» og de spleiser på en lisens alle sammen. Leverandøren har 4 konti i regnskapssystemet 100=varelager, 101=bankkonto leverandør, 102=kundereskontro og 103=salg, i tillegg 104= skyldig moms (utgående). Kunden har også 4 konti, 200=varelager, 201=bankkonto kunde, 202=leverandørreskontro og 203=innkjøpskost, 204=moms til fratrekk (inngående). Skattekontoret har bare en konto, 300=innbetalt moms. Jeg må legge til at jeg forenkler bokføringen endel, og noe er uteblitt med hensikt. Leverandøren sender varene som kunden har bestilt, men vi holder selve den fysiske leveringen utenfor drømmen vår, foreløpig.

Så starter vi å bokføre i drømmeregnskapet.

Bilag 1:
Vi fører et enkelt bilag som medfører minus konto 100 og pluss konto 200. Effekten av dette er ut av varelageret til leverandøren og inn på varelageret til kunden. Begge deler i samme bilag og samme millisekund. Dersom bilaget feiler blir ingen av kontoene oppdatert. I den virkelige verden vil det være noe tidsforskjell her, ettersom varene fysisk tar litt tid, men det ser vi bort fra her.

Bilag 2:
Vi lager et nytt bilag som medfører pluss på konto 102 og minus på konto 202. Effekten av det er at kunden skylder leverandøren penger. Samtidig to nye posteringer minus 103 og pluss 203, og dermed er resultat kontoene oppdatert – inntekt for leverandøren og kostnad for kunden.

Dette bilaget gjør det samme som faktura normalt gjør, og igjen er det normalt en tidsforskjell mellom når leverandøren lager og sender faktura, til kunden mottar og fører inn fakturaen i sitt regnskap. Men i drømmen bruken begge det samme regnskapssystemet slik at bilaget oppdaterer begge kontiene samtidig, i samme mikrosekund. Om vi i dagens verden fryser tiden når leverandøren har sendt sin faktura og kunden ikke enda har mottatt den, vil leverandøren mene at kunden skylder han penger, mens kunden mener at han IKKE skylder leverandøren penger ettersom han ikke har mottatt faktura enda. Begge har rett og noe som medfører at vi har to ulike versjoner av den samme sannhet.

I tillegg til leverandør og kunde skal moms beregnes på dette tidspunkt, så momsbeløpet føres til konto 104, motposten er redusert salg dvs. 103. Inntekten i figuren er 1 000 og ikke 1 250 som er beløpet inklusive moms.

Bilag 3:
Vi lager et nytt bilag. Denne gangen er det fire posteringer - pluss 101 og minus 201, dette vil medføre at pengene flyttes fra kunden til leverandøren.

Deretter minus 102 og pluss 202, noe som medfører at kunde og leverandør reskontroene nullstilles, og gjeld og fordring blir borte.

Neste steg er at leverandøren må betale momsen til skattekontoret, og det gjøres med minus 101 og pluss 300.

Så gjøres opp gjeld fordring moms og kontiene 104 og 204 er dermed i null igjen.


Med Blockchain og DLT blir drømmen sannsynligvis virkelighet, og bilag 2 og 3 gjøres med samme smartkontrakt. Etter at varen er levert kan det godt legges opp til at kunden bekrefter mottak, før bilag 2 og 3 gjøres. Alle som er med deler det samme regnskapssystemet, det som på engelsk kalles Distributed Ledger. Hver wallet i et Blockchain nettverk er som en konto i et regnskaps system. Bilagene i eksempelet her er det samme som transaksjoner i et blockchainsystem. I eksempelet har jeg tatt utgangspunkt i hvordan bokføringen skjer på i dag, men det er definitivt rom for enda mer forenklinger og redusering av antall konti i regnskapet – om vi i det hele tatt trenger konti?

En effekt av dette er at skattemyndigheten får inn moms forløpende, hvert sekund, hver dag fra de som selger varer (utgående moms) og må betale ut fortløpende hvert sekund til de som kjøper varer (inngående moms). Ettersom salg er større enn kjøp de fleste dagene blir det netto inn for skattemyndigheten hver dag.

En effekt for hvert av selskapene er at det finnes bare en versjon av sannheten, ikke som nevnt i bilag 2, at det finner to versjoner av samme sannhet. I det samme sekundet leverandøren har en fordring på kunden, har kunden en gjeld til leverandøren. Leverandøren kan også skape en smart faktura ved å lage en smart kontrakt som tvinger kunden til å betale på forfallstidspunktet, men mindre kunden har registrert en klage i systemet. Dermed reduserer også leverandøren sin kredit risiko. Hva med avstemminger, blir det behov for å avstemme kundereskontro med bankkonto? Neppe. Banken deler jo også det samme regnskapssystemet, og det er normalt ikke behov for å avstemme to konti mot hverandre i samme regnskapssystem. Eller trenger vi konto i det hele tatt? Kan vi ikke bare lage noen algoritmer i kombinasjon med kunstig intelligens som klassifiserer hensikten med transaksjonene og lager et resultatregnskap og balanse ut fra det?

Hva da med revisjonsbransjen? Dersom det ikke er nødvendig lenger å avstemme de ulike konti og med det påse at regnskapet er riktig ført og årsoppgjøret rett satt opp ifølge norsk standard, IFRS9 og andre standarder blir vel revisjonen i tradisjonell forstand overflødig? Muligens mer rettet mot at smart kontraktene er riktig skrevet, at moms og skatt beregnes riktig, at avskrivningsreglene følges, søke etter underslag, hvitvasking, terrorfinansiering, smøring,… Revisjonsbransjen, som i dag er en vernet bransje, får sikkert nok å gjøre, bare ganske ulikt hva de driver med i dag, og som de lærer på BI og Handelshøyskolen i dag.

Det er en rekke andre funksjoner med Blockchain / DLT i forbindelse med regnskap og revisjon, men jeg stopper med dette. Hensikten her er bare å antyde at regnskap og revisjon sannsynligvis kommer til å bli vesentlig endret i fremtiden med denne teknologien til glede for både leverandøren, kunden og skattemyndighetene. Tusen kroner spørsmålet er vel mer om det tar 3, 5 eller 10 år før dette treffer.