Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

BIS (Bank for International Settlements) «Central Bank Crypto Currencies” September 2017.

I forbindelse med G20 denne uken kom den franske finansministeren med informasjon om at Frankrike både er positive til kryptovaluta og ICO'er. Så positiv at de vurderer egne visa for utenlandske selskaper som ønsker å benytte Frankrike som land for utstedelse av nye ICO, forutsatt at ICO'ene holder et minimum av kvalitet og at reguleringen er på plass.

Da kan det være av interesse å oversette den artiklen jeg nevnte sist uke, BIS (Bank for International Settlements) «Central Bank Crypto Currencies” September 2017. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1709f.htm

Det kommer nesten daglig nye kryptovalutaer og det kan være interessant å se på hvordan sentralbankene kan posisjonere seg for CBCC (Central Bank Crypto Currencies). Det er i prinsippet to typer CBCC, en for detaljleddet og en for grossistleddet, som kommer i tillegg til sentralbankens kontanter og kontopenger (M1 pengemengden).


I løpet av mindre enn ti år har Bitcoin gått fra å være en obskur kuriositet til å bli et mye brukt begrep. Venture kapitaliser investerer tungt, sentralbanken og bloggere skriver om det og mantra er at den underliggende teknologien Blockchain og DLT kommer til å forandre verden. Mange av de store sentralbankene i verden har gjennomført prosjekter med kryptovaluta, hva har kommet ut av det så langt?
Det er fire parameter i en slik prosess 1-utsteder (sentralbank eller annen) 2-form (elektronisk eller fysisk) 3-tilgjengelighet (global eller begrenset) 4-overføringsmekanisme (sentral eller desentral). En CBCC er i elektronisk form for sentralbank penger som overføres desentralt, dvs. person til person (P2P) uten mellomledd. Dette skiller CBCC fra andre sentralbank penger slik som kontopenger som distribueres på en sentral måte via bankenes innskudd i sentralbanken.
CBCC for detalj leddet (privatpersoner og bedrifter): For å kunne erstatte kontanter må anonymitet beholdes. Dersom anonymitet ikke er viktig kan sentralbanken tillate private innskudd i sentralbanken mot utstedelse av CBCC, noe som teknisk har vært mulig i lang tid, men som sentralbankene har holdt seg unna.
Grossist leddet (banker): Banker har ikke noe behov for anonymitet og alle transaksjoner er alt elektroniske og sporbare. Flere sentralbanker har annonsert forsøk med grossist ledd CBCC (Singapore, Canada, Den Europeiske sentralbanken, Japan med flere) men ingen har helt lykkes enda.

En ny form for sentralbank penger

CPMI (Committee on Payments and Market Infrastructure) laserte i 2015 en rapport som definerte en ny klasse valutaer som Bitcoin og altcoin (alternativ til Bitcoin). Denne klassen med valuta inneholder tre elementer 1) elektronisk 2) er ikke fordring på noen 3) person til person (P2P). Slike valutaer basert på DLT representer at ingen har tillit til noen, i motsetning til sentralbank penger hvor det finnes en mellommann med tillit. Kontanter er P2P men ikke elektronisk og det er en fordring på sentralbanken. Man kan muligens se CBCC som elektroniske kontanter som er en fordring på sentralbanken. Bedriftenes innskudd i kommersielle banker er en fordring på banken og ikke sentralbanken, er digitale og transporteres fra en kunde til neste via bankens regnskap, eventuelt til kunder i andre banker via sentralbanken. Det er i prinsippet bare banker som har fordring på sentralbanken i form av innskudd digitalt. Den største delen av dette er innskudd bankene har gjort for å sikre betaling, såkalt foliokonto i sentralbanken.


CBCC inkluderes i de fleste delene for hva som kan kalles tilgjengelige penger. Det finnes også penger med begrenset tilgjengelighet slik som mobile penger (M-Pesa og Dinero), virtuelle penger i spill (PokemonGo(Pokecoin), og lokale fysiske penger (Berkshare og Bristol Pound).
CBCC for detalj leddet.

Så langt er det ingen som har gjort forsøk på en CBCC for detalj leddet. Det er diskutert hyppig og Konigs forslag og Fedcoin er muligens det mest kjente. Fedcoin er en kopi av Bitcoin, men det er sentralbanken som «miner» og destruerer og kursen er en til en mot dollar. En enhet Fedcoin skapes ved at en enhet dollar elimineres, og omvendt når en enhet Fedcoin elimineres skapes en enhet dollar. Fedcoin vil bli desentral ved transaksjon (betaling) men sentral ved utstedelse. Fedcoin vil eliminere volatiliteten i valutaen og bedre den finansielle stabiliteten. I tillegg er det teknisk mulig å beregne renter i CBCC, også negative renter, noe som vil være uunngåelig dersom CBCC skal erstatte kontanter. Det er en risiko for at privat kapital vil søke å plassere sine innskudd i risikofri rentebærende innskudd i sentralbanken i form av CBCC, og dermed søke seg bort fra tradisjonelle former for penger. Dette vil igjen sette bankenes forretningsmodeller under press. Fordeler må veies opp mot ulemper.

Anonymitet

Bitcoin er designet for å erstatte kontanter og ettersom elektroniske penger kan spores var løsningen at sender og mottaker er anonyme for andre enn de to involvert i transaksjonen. Senderen kan også holde seg anonym for mottakeren om han ønsker det. McAndrews (2017) hevdet at noe av grunnen for anonymisering er å forhindre ID tyveri, fysiske innbrudd og uønsket oppmerksomhet (spam). Motparts anonymitet er mindre viktig enn tredje parts anonymitet. Med bruk av Facebook og sosiale medier er det også usikkert hvor viktig anonymitet er. Det ble gjort en studie på universitet i Santa Barbara med 699 studenter om betalings tjenesten Venmo. 44 % synes det var helt greit at alle andre kunne se deres betalinger og 21 % tillot alle sine Facebook venner å se sine transaksjoner.

Andre forhold

Det kan virke underlig at en sentralbank ønsker å utstede penger som gjør det mulig å betale anonymt, men det er nettopp det sentralbanken gjør med sine mynter og sedler.

Det er ingen tvil om at den tekniske livssyklusen til dagens digitale kontopenger er i ferd med å nå sin slutt. Mange av de datasystemene som får infrastrukturen til å fungere er programmert i koder som ikke lenger kan vedlikeholdes, er kostbare og ikke tilpasset dagens behov.
Det faktum at DLT representerer umiddelbart oppgjør vil også bidra til redusert kapitalbinding i for eksempel handel av verdipapirer. Deutsche Bundesbank og Deutsche Börse har utviklet et system for levering-mot-betaling handel og oppgjør med bruk av «smart assets» og CBCC.