Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, blockchain

Privat eller anonym med Blockchain

Når Satoshi Nakomoto lanserte Bitcoin oktober 2008 var det viktig for han/hun/dem at den som sendte og den som mottok betaling skal være anonym. Det har jo ført til at banker har holdt seg unna, fordi myndigheten krever at alle som deltar i en betaling skal vise sin identitet for å forhindre terrorfinansiering og korrupsjon, eller heller at det skal være mulig å oppdage at slikt har skjedd. Men det er en forskjell på å være anonym og å være privat. Dersom du går til legen ønsker du at legen kjenner intime detaljer om deg slik at du får rett behandling, du ønsker ikke å være anonym slik at legen ikke vet noen ting om deg. Men du ønsker ikke at andre utenfor legekontoret skal få vite det. Da er dette privat informasjon. Det er greit at sykehuset får tilgang til denne informasjonen, dersom du er utsatt for en ulykke.

Slik er det også med betalinger. Det er OK at banken vet hvem du er og hvem du betaler til, og det er OK at Finanstilsynet får tilgang til denne informasjonen, for de har taushetsplikt. Men det er IKKE OK at naboen eller de på kontoret får all informasjon om betalingene dine og hvor mye du har på konto.
Monero Blockchain basert teknologi har slått seg opp etter sommeren 2017 med påstanden om at alle som betaler eller mottar betaling er helt anonyme. Monero har i følge DN fått med seg artister som Mariah Carey, Weezer, Kaskade, Motorhead og Toby Keith fordi de mener at anonymitet er viktig. Utfordringen med Bitcoin er at de aller fleste som bruker Bitcoin ikke er anonyme.

De siste årene har digitaliseringen utviklet flere kommersielle aktører som Google, Facebook, Amazon, WeChat, Alibaba og en rekke andre som snart vet mer om hver av oss enn vi vet selv. Så kommer bankene som ned til hver minste øre vet hvordan finansene våre er. I 2018 innføres PSD2, som gjør at alle bankene snart vet alt, uansett hvilken bank du bruker, om du som kunde aksepterer det.

Samtidig som EU myndighetene åpner opp for deling av informasjon med PDS2, begrenser de deling av informasjon med GDPR. GDPR er et EU direktiv som skal begrense muligheten for at privat informasjon kommer på avveie og at de store innsamlere av digital informasjon må ta mer hensyn til forbrukerne og ikke misbruke den informasjon de har samlet inn. PSD2 og GDPR går hver sin vei.

Dersom de som utvikler nye Blockchain eller DLT teknologier hadde lært seg forskjellen på privat og anonym hadde teknologien fått langt mer innpass i større grupper, og bankene hadde neppe vært like restriktive. Dersom myndighetene kunne søke etter mulig terrorfinansiering, korrupsjon og skatteunndragelse på en enkel måte, hadde nok også finanstilsynet og sentralbanken bidratt mer positivt til utbredelsen av DLT. Og hadde du og jeg hatt bedre styring over bruken av de digitale dataene Facebook og Google har samlet på oss, hadde vi nok hjulpet dem enda mer. Hvorfor betaler for eksempel ikke Google meg noe når de tar betalt av en butikk som ønsker informasjon om hva jeg søker på, på internett, selv om de ikke opplyser til butikken om hvem jeg er.