Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank

VIPPS + BankAxept + bankID = betaling i et knøtteskall

Sist uke informerte VIPPS, BankAxept og BankID (VBB) at de slår seg sammen i et felles selskap. Uken før var professor Tor W. Andreassen fra NHH ute i Finansavisen og forklarte at plattformselskaper som GAFA (Google, Amazon, Facebook og Apple) prises mer enn dobbelt så høyt som tjenestetilbydere. Utfordringen til VBB er at selskapet får nær monopol på mobiltelefonbetalinger og underliggende infrastruktur i et knøttlite land som Norge. Den underliggende infrastrukturen er så treg og kostbar at Norges bank gjentatte ganger, senest på betalingskonferansen for noen uker siden, anmodet om at noe bør gjøres og det snart. En utfordring med monopoler slik som VBB i den digitale verden er at de normalt konstant blir utfordret av nye og mer innovative aktører. Og skal noen lykkes i Norge må de rykke opp verdikjeden med roten. Jeg hadde er blogg-innlegg den 1. november hvor jeg var mer detaljert om de amerikanske plattform selskapene.


Jeg hadde gleden av å ha en lang samtale med AliPay sine representanter i Norge for noen dager siden. AliPay har over en milliard brukene av mobilappen sin. AliPay er ikke en tjeneste slik som VIPPS, men en plattform og et økosystem. Anslagsvis 530 millioner i Kina, 200 millioner i India (Paytm), Thailand (sammen med Kasikorn Bank), Malasia (sammen med Public Bank Bhd) og andre land. Oppstarten i India var spesielt imponerende og falt sammen med statsminister Modi’s “Demonetization”av India i fjor ved å inndra de største sedlene fra sirkulasjon for å redusere korrupsjon. Paytm er så langt den klare vinneren og klarte imponerende 5 millioner nye brukere de to første ukene i november (400 000 nye kunder pr. dag), de gjennomfører over 7 millioner betalinger pr. dag (dobbelt av hva Nets gjør). De aller fleste betalinger i India kommer fra Android telefoner. I Norden har AliPay et godt samarbeide med Epassi i Finland, og Finland har nå en rekke butikker som aksepterer AliPay for kinesiske turister. Også i Norge er det stadig flere butikker som aksepterer AliPay. AliPay sin strategi er å gå inn i nye land i samarbeide med en lokal bank, slik de har gjort i Malysia og Thailand. AliPay er et typisk plattformselskap hvor betalinger er bare en liten del av tilbudet. Man kan kjøp reiser, bestille taxi, forsikring, filmer og underholdning og mye mer i en og samme mobilapp. De har en god palett med API som inviterer andre til å bygge tjenester på toppen av AliPay. Den andre store leverandøren fra Kina er WeChatPay fra Tencent som har tjenester veldig lik hva AliPay har og er omtrent like store. WeChatPay inngikk et samarbeide med spanske BBVA for en stund siden og har et mål om å vokse i Europa.


Bain & Company’s (har også kontor i Oslo) har nylig gjennomført en undersøkelse med 133,171 bankkunder i 22 land. I land med tidkrevende bank prosesser slik som i India og Mexico vil opp mot 90 % av bankkundene like godt ha tillit til et teknologiselskap som en bank for å passe på innskuddet og betalingene. En grunn til at for eksempel M-PESA har lykkes så godt i Kenya er at teleselskaper har langt større tillitt i befolkningen enn hva bankene har. Hele 27 % av kundene i USA bruker Siri, Alexa eller Google Assistant tjenester og forventer å kunne bruke tilsvarende til banktjenester. Santander har lansert stemmestyrte banktjenester i England og Capital One i USA. Ved å lansere nye digitale tjenester viser undersøkelsen at bankenes tillit øker hos sine kunder. De fleste svarte i undersøkelsen at de like gjerne vil ha tillit til de teknologiselskapene de alt benytter slik som Facebook, Google, Twitter, Alibaba og Tencent, som sin daglige bank. Dette stemmer med andre undersøkelse flere av de store internasjonale konsulent selskapene har gjort de siste årene. Når kundeflaten blir digital og pris blir enkel å sammenligne er enkelhet den dominerende kjøpsdriveren ved siden av pris.


Banktjenester er strengt regulert, men det kan tenkes at bankene ikke bør gjemme seg bak denne inngangsbarrieren for lenge? Den teknologiske utviklingen går nå så fort at reguleringsmyndigheten ikke klarer å følge med. De siste måneders eksplosive volum i ICO er et eksempel på det. Det er derfor ikke helt utenkelig at det kommer en ny form for finansielle tjenester som unngår å være regulert, men at de blir selvregulert. Med selvregulert mener jeg at de får volum fordi kundene har tilstrekkelig tillit til selskapene. Har de ikke tillit mister de kundene sine, dermed har de et økonomisk insentiv til å sørge for sikkerhet og tillit. Og da er en konsesjon fra Finanstilsynet irrelevant for kunden.