Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank

Når blir vi mennesker overflødige her på jorden?

Tar datamaskiner og autonome algoritmer over innen 2050? Jeg har nettopp blitt ferdig med boken «Homo Deus» av Yuval Noah Harari, som for noen år skrev den glimrende boken «Homo Sapiens». Denne siste er ikke på langt nær så bra som den første, men med endel skarpe analyser om det samfunn vi muligens er på vei inn i. I mitt forsøk på å gjette om fremtiden i min bok «Penger fra huleboer til robot», var det ikke til å unngå at korrelasjonen mellom hvordan vi endrer oss som samfunn og hvordan bank og finansverden endrer seg er høy.

Yuval mener vi som art er inne i den fjerde fasen. Den første fasen startet for 70 000 år siden med den kognitive revolusjon, da Homo Sapiens dro fra sine sjimpanser foreldre med evne til å lære og tilpasse seg raskt, som førte oss mot toppen av mat-verdikjeden. Vi utviklet et språk som gjorde at vi kan kommunisere bedre. Den neste fasen startet med jordbruksrevolusjonen hvor stammer ble til landsbyer og landsbyer ble til store byer, i for eksempel Egypt. Årsaken til at det var mulig at tusenvis av mennesker bodde sammen var kommunikasjonsevnen og en effektiv arbeidsdeling som ble muliggjort av byttehandel og vår evne til å organisere oss. Før det var menneskene jegere og sankere som streifet rundt etter mat. For anslagsvis 5 000 år, startet den tredje fasen. Prinsippet om penger ble funnet opp og skriftspråk oppsto. Dermed ble det fart på handel ved at man byttet varer, informasjon og kunnskap mellom landsbyer og byer i større områder. Den siste fasen, som vi fremdeles er inne i handler om global informasjonsflyt og startet rundt år 1500. Columbus oppdager Amerika, Asia blir «oppdaget», global handel oppstår, informasjon blir friere og friere og «alle vet alt» i form av Facebook og Twitter. Data blir samlet i gigantiske databaser i Google, Facebook, WeChat, Alibaba og andre, og algoritmene vet snart mer om hver enket av oss enn vi vet om oss selv. Yuval spør i boken om neste fase er der algoritmene tar over styringen med en kommunikasjonsform vår menneskelige hjerne ikke er bygget for å forstå. Til tross for utviklingen de siste 70 000 årene, har ikke hjernens funksjon utviklet seg nevneverdig. Vi risikerer å få noen over oss i verdikjeden fordi vi ikke evner å analysere store informasjonsmengder effektivt nok.

Yuval poengterer også det faktum at utvikling av medisin for hundre år siden hadde til hensikt å kurere sykdommer, samt fjerne smerte og lidelse. Mye av den medisinske utviklingen i dag har til hensikt å gjøre det som er bra bedre, forbedre og oppgradere arten homo sapiens. Med manipulering av DNA i kombinasjon med nye medisiner og kunstig intelligens kan det hende neste fase i menneskenes utvikling har startet. Han hevder at forskningslaboratoriet til Google innen helse, som nå har fått navnet Verily faktisk investerer milliarder i å modifisere DNA med mål om at Homo Sapiens kan få et evig liv. De mener faktisk at innen år 2100 er det menneske født som aldri dør, men mindre vedkommende er utsatt for en ulykke. Og det kommer til å være de rike som har råd til å leve evig liv, mens de fattige fortsetter som i dag.

Hva har nå dette med bank og teknologi å gjøre? Mye. Tingenes internett kommer til å bli en viktig brikke i fremtidens informasjonssamfunn, uansett, og spesielt om Yuval får rett. Det betyr at kundene til bankene i fremtiden er maskiner og ikke mennesker, noe som gjør at apper som VIPPS blir irrelevante. Kommunikasjonen med brukerne av banktjenester foregår på helt andre måter. Med mennesker som lever evig blir dagens diskusjoner om pensjonssparing, AksjeSpareKonto, IPS og etter hvert pensjonssparekonto irrelevant, mens ulykke og dødsfall forsikring blir en «slager». Teknologier for sikker identitet blir avgjørende for tillit til det økonomiske systemet og effektiv flytting av verdi, som i Blockchain, fra en maskin til neste maskin (betaling) gjør evolusjonen (eller revolusjonen) mulig. Får Yuval rett kommer FANG og BAT til å dominere det meste de neste 10-20 årene. (FANG = Facebook, Amazon, Netflix og Google. BAT = Baidu, Alibaba og Tencent.) Og de er på vei til oss i Norge med banktjenester i disse dager.

Avslutningsvis i denne pessimistiske bloggen tar jeg med noen linjer fra boken «Da bilene erstattet hest og vogn oppgraderte vi ikke hestene, vi pensjonerte dem. Nå er det muligens på tide å gjøre det samme med homo sapiens.»


Jeg er personlig naiv nok til å tro at singularitet ikke kommer til å inntreffe, at det aldri kommer noen over oss i verdikjeden uten at vi ønsker det, eller klarer å kontrollere det. Vi kommer nok til å overlate mye styring til tingene og algoritmene rundt oss, men jeg har ikke tro på at konsensus i avgjørende valg blir tatt av andre enn mennesker. Det får meg til å tenke på en historie jeg hørte i en workshop for finansielle rådgivere i USA for mange år siden. Det kom en fiskebåt inn i kaien en dag, midt på dagen. På kaien stor en finansiell rådgiver. Han spurte fiskeren hvorfor han ikke ble værende ute på havet til det ble mørkt. Hva skal det være godt for, spurte fiskeren, nå kan jeg komme meg hjem og være sammen med familien min. Men du tjener og mye mer penger på å være ute hele dagen, svarte rådgiveren. Hva skal jeg med mer penger, spurte fiskeren. Da har du råd til å gjøre det du ønsker mest, svarte rådgiveren.