Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Trenger vi virkelig cash/kontanter lenger?

Jeg viser til den siste tidens innlegg i flere aviser og kommentarer om Bitcoin som bør forbys, digitale penger og polemikken mellom Christoffer Hærnes i Skandiabanken og Leif Veggum i Norges bank om kontanter i DN.


97 % av den samlede mengden betalingsmidler som disponeres av publikum i Norge skjer med digitale norske kroner. Men i antall transaksjoner «over disk» er kontanter oftere brukt. Finansdepartementet skrev «Høring - Beredskap for kontantdistribusjon» tidligere i år basert på informasjon fra Finanstilsynet og Norges Bank. Konklusjonen var at bankene bør ha en større beholdning av kontakter i tilfelle krisetider. (les mer her)  I motsetning til Sverige og andre land plikter butikkene i Norge å ta imot cash som betaling, mens i Sverige kan de nekte å ta imot kontanter. Mulig burde vi gjøre som svenskene?


La oss ta en kikk på historien til penger.

Jeg var på Kypros i forbindelse med jobben i 2011, da alle bankene gikk konkurs etter at IMF og EU i fellesskap hadde akseptert at Greske statsobligasjoner skulle nedskrives med 50 %. Alle de Kypriotiske bankene hadde store beholdninger Greske statsobligasjoner i sine bøker. Bankene ble stengt i flere uker, og innbyggerne fikk lov til å ta ut noen hundre kroner av gangen fra minibankene. Butikker og restauranter sluttet å akseptere kredittkort, de hadde løpende utgifter som skulle betales. Da fungerte kontanter som reserve en stund før Kypriotene gikk over til sjekker, person-til-person gjeld og Bitcoin. Kypros var en av de første som fikk Bitcoin minibanker.


Det mest markante i senere tid var de tre bankstreikene i Irland mellom 1966 til 1976. I 1970 streiket bankene i hele seks måneder sammenhengende. I løpet av noen uker var det så god som tomt for cash i omløp. Det som så skjedde var at folk benyttet sjekker så lenge det varte. Når sjekkheftet var tomt laget folk sine egne private sjekker skrevet både på servietter og toalettpapir. Noen satt på et frimerke, både som en form for skattebetaling og fordi det så mer troverdig ut. Når bankene kom i gang igjen og folk skulle veksle inn alle disse private sjekkene viste det seg at så godt som alle sjekkene ble gjort opp, uten tap. I denne perioden spilte pubene en viktig rolle. Har man i noen år jevnlig vært innom puben, kjenner de som jobber i puben deg godt, og kan gå god for deg. Pubene ble etter hvert nesten som en fungerende børs, hvor tillit og ens gode navn og rykte ble omsatt til nødvendige varer og tjenester. Selv bedrifter overlevde fint denne perioden og mangelen på cash skapte svært lite negative konsekvenser, annet enn høy inflasjon når bankene kom i gang igjen. Det største problemet var i forbindelse med kjøp og salg av eiendom, ettersom heftelsesdokumentene befant seg i bankene som var stengt.


De som har leste boken min «Penger fra huleboer til robot» er godt kjent med M-Pesa. Dette er et komplett betalingssystem i Kenya hvor penger er telleskritt/ringetid i mobiltelefonen. Basert på SMS kan man betale hvem som helst som har mobiltelefon bare med å ha mobiltelefon nummeret til mottaker, og betalingen er ikke Kenyanske shilling utstedt av sentralbanken, men som nevnt tellerskritt. M-Pesa utgjorde i 2015 nesten 60 % av Kenyas BNP, og det er ingen bank eller sentralbank involvert i verdikjeden. Jeg vil anta Telenor og Telia på kort varsel kan sette opp tilsvarende i Norge om nødvendig. For noen uker siden utstedte den Kenyanske sentralbanken statsobligasjoner i M-Pesa, med minste tegning ca. 250 kroner for å få folk til å spare til pensjon. Et annet alternativt betalingssystem er Hawala som har eksistert siden 1200 tallet, spesielt blant muslimske handlende. Det er antatt at to tredjedeler av betaling til familiene i Pakistan fra de som arbeider i USA og Europa i dag benytter Hawala. Vi snakker flere titalls milliarder norske kroner hvert år bare til Pakistan.


Etter at Ludvig den 14., solkongen, i Frankrike døde i 1715 var Frankrike nærmest konkurs. De fikk hjelp av skotten John Law som foreslo å utstede papirpenger fra staten støttet av verdien av eiendom i USA, ikke støttet av gull eller sølv som i andre land. Tilliten til pengeverdien ble rasert når befolkningen fant ut at landeiendommene var ubrukelig sump rundt Mississippi. Dermed sluttet man å bruke penger og det meste av handel skjedde i form av byttehandel i flere tiår, noe som medvirket til den franske revolusjonen. Tillit og ens gode navn og rykte ble dermed ens største formue, slik det ble i Irland i 1970.

. (jeg har et par andre eksempler i boken min). TEM ble utviklet i havnebyen Volos i 2011, når den Greske finanskrisen var på sitt høyeste. Dette er en lokal valuta hvor man kan bytte til seg TEM i en elektronisk lommebok ved å tilby produkter og tjenester. Så kan man kjøpe det man trenger for de TEM man har på konto. En TEM er det samme som en Euro. Ganske enkelt byttehandel satt i system.
Det jeg vil frem til er at vi kommer til å eksistere og drive handel selv i en krisesituasjon, og selv om bankene ikke har paller fulle av pengesedler stående på lager i tilfelle krise eller at Norges bank står klar med sedler og mynt som en back up valuta. Lærdommen fra historien er tydelig.